EXAMEN PHILOSOPHICUM- TROMSØVARIANTEN STUDIEOPPLEGG OG PENSUM. Haust 2013
|
|
- Hildegunn Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EXAMEN PHILOSOPHICUM- TROMSØVARIANTEN STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Haust 2013 EXAMEN PHILOSOPHICUM s. 2 TROMSØVARIANTEN s. 2 Hovudområda s. 2 Førelesingane s. 2 Seminarundervisninga s. 2 Arbeidskrav s. 2 Eksamen s. 3 Eksamensoppgåva s. 3 Munnleg eksamen s. 5 Innlevering av eksamensoppgåva s. 5 Påmelding til seminargruppene praktiske opplysningar s. 5 Kva seminargrupper finst? s. 5 Fronter s. 6 Lesesalar - bruk av universitetsbiblioteket s. 6 Pensum s. 6 TILLEGG: Om skriving av eksamensoppgåve s. 6 Sjå eiga lenke på instituttet si heimeside, Tromsøvarianten tid og stad for tidsrom for seminarpåmelding, tidsplan for semesteret, oversikt over seminargruppene med undervisningstider, førelesingane samt læraroversikt
2 Gratulerer med studievalet. Du har nå gjennom Tromsøvarianten ein unikt sjanse til å få ein solid start på studia dine. Lærarane ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudium står klar til å hjelpe til og ønskjer deg velkommen til studiet. EXAMEN PHILOSOPHICUM (EX. PHIL.) er ein obligatorisk del av bachelorgraden og er, med einskilde unnatak, obligatorisk for alle som vil oppnå ein grad ved Universitetet i Tromsø. Studentane tar normalt emnet i første semester saman med Examen facultatum (ex.fac.) og/eller fagemne frå studieprogrammet dei er tekne opp i. TROMSØVARIANTEN Emnet er organisert rundt fem tema: Menneske, natursyn, kunnskap, etikk, og politikk og samfunn. Studiets målsetting er å gjere studentane kjende med vesentlege spørsmål ein kan stille til menneskeleg erkjenning og til moralsk og politisk praksis, slik dei er blitt stilte i løpet av filosofiens historie og i dag. Studiet skal gi ei elementær innføring i vitskapleg tenking. Gjennom seminardiskusjonar og ved val av eksamensoppgåve skal studiet også gi rom for studentane sine interesser. Undervisningsmengda pr. veke for kvar student er til saman 5 timar. Studiet er ordna som ein kombinasjon av felles førelesingar (2t pr. veke) og seminargrupper med inntil 20 deltakarar (3t pr. veke). Eksamen består av eit skriftleg arbeid i form av ei heimeoppgåve og til slutt ein munnleg prøve. Førelesingane har som mål å gi oversiktskunnskap. Dei skal framstille dei store linene i lærestoffet og slik hjelpe studentane med pensumlesinga og medverke til at dei er førebudde på arbeidet i gruppene. Ein skal likevel merke seg at utbytte av førelesingane føreset at ein på førehand har sett seg inn i stoffet som skal takast opp i førelesinga. Førelesingane skal gi ei dels historisk og dels systematisk oversikt over alle dei fem tema i pensumet. Seminarundervisninga går føre seg i seminargrupper der det gis ei fordjuping i tre av dei fem pensumtema. I seminara vil ein òg ta opp dagsaktuelle diskusjonar og problemstillingar knytte til pensum. I dei forskjellige seminargruppene skil pensa seg litt frå kvarandre alt etter kva gruppe ein går på. Kvar student må melde seg på ei seminargruppe, som best mogleg er tilpassa dei fagemna studenten har plan om å studere, og følgje vekeprogrammet til denne gruppa. Kvar seminargruppe skal møte til ein 3-timars undervisningsbolk kvar veke. Det er obligatorisk oppmøte i seminartimane. Ei oversikt over dei ulike seminargruppene, fins lengre nede i teksten. Seminarforma skal gi studentane høve til å diskutere pensum. Eit seminar er ikkje førelesing, men seminarleiaren kan gi ei kort innføring i det aktuelle emnet før gruppearbeidet tar til. Ordninga med seminargrupper der studentane gjennom aktiv deltaking skal øve opp si eiga evne til refleksjon, konsentrasjon og sjølvstende i forhold til fagleg arbeid, er det mest sentrale og særprega ved Tromsøvarianten sitt opplegg. At seminarforma er spesielt viktig, heng saman med at stoffet ein skal prøve å få grep om gjennom ex.phil., er av ein særeigen karakter. Det er stoff det er vanskeleg å tileigne seg skikkeleg berre ved å høyre ein førelesar dosere og sjølv lese pensum. For å få godt tak på stoffet, dvs. trenge inn i det og verkeleg skjøne det ein møter, er det i tillegg nødvendig at ein får diskutert det med andre. Seminara skal gi rom for slik diskusjon. For at seminara skal fungere og studentane ha best mogleg utbytte av seminargruppearbeidet, er førebuingane før timane og deltaking i seminardiskusjonen nødvendig. Derfor krev Tromsøvarianten at studentane tar del i seminarundervisninga. Den munnlege arbeidsforma i seminargruppene vil førebu studentane til munnleg eksamen, der det blir stilt spørsmål frå pensum. Arbeidskrav: For å få høve til å gå opp til eksamen etter Tromsøvarianten må studentane ha minst 75% frammøte på seminargruppene. Studentane pliktar sjølve å passe på at dei har nok frammøte. 2
3 Eksamen består av ein skriftleg og ein munnleg del. Den som har fått godkjent arbeidskravet, dvs. minst 75% frammøte på seminarundervisninga, kan framstille seg til eksamen. Grunnlaget for endeleg karakter er eksmensoppgåva og ein munnleg eksamen etter innlevering av oppgåva. Begge delar må være godkjende, dvs. vere over stryknivå, for at ein samla skal oppnå stå- karakter. Oppgåva og munnleg blir vurdert under eitt, og det blir gitt ein samla karakter. Blir eksamensoppgåva ikkje godkjend, får ein ikkje framstille seg til den munnlege delen. Om så, grunngir eksamenskommisjonen sensurvedtaket om kandidaten ønskjer det. Studentar som har levert inn gruppeoppgåve, kan velje felles eller individuell munnleg eksamen. Også ved gruppeeksamen blir den munnlege prestasjonen vurdert individuelt. Det blir brukt ein karakterskala frå A til F, der A er beste karakter og F er ikkje stått. Ved karakteren F kan godkjende arbeidskrav takast med til ny eksamen. Dersom den skriftlege delen ikkje blir godkjend, får kandidaten ikkje høve til å framstille seg til munnleg del av eksamen, men må ta emnet om igjen neste semester. Om den skriftlege delen blir godkjend, men ikkje den munnlege, kan eksamensoppgåva inngå i mappa ved framstilling til ny eksamen i påfølgjande semester. Ved ny eksamen må ein eksamensmelde seg påfølgjande semester og levere den beståtte el. nye oppgåva, innan gjeldande fristar. Undervisning og eksamen blir arrangerte både i haust- og vårsemesteret. Det blir ikkje arrangert kontinuasjonseksamen for kandidatar som har stroke ved ordinær eksamen. Men studentar som har gyldig grunn for ikkje å møte til munnleg eksamen, og som kan legitimere at fråveret har gyldig grunn (t.d. legeattest ved sjukdom), kan framstille seg til utsett prøve straks nytt semester har tatt til. Ein må da melde seg opp til utsett prøve innan fastsett frist. Vi viser elles til "Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø" på universitetet sine heimesider. Studentane har plikt til å kjenne desse. Eksamensoppgåva den skriftlege eksamensdelen. Omtrent midt i semesteret vel studentane ei eksamensoppgåve ut frå ein oppgåvemeny som vil bli presentert av seminarlæraren. Eksamensoppgåva kan ein skrive aleine eller i gruppe på inntil tre personar. Ein kan berre skrive oppgåve saman med personar på same seminargruppe. Det blir gitt felles rettleiing i samband med skrivinga av eksamensoppgåva. Her kan ein få høve til å diskutere oppgåveval og skrivemåte, i tillegg til å få hjelp til litteraturval. Formelle krav til eksamensoppgåva. Ei individuell eksamensoppgåve bør vere på 5 normalsider (ca ord). Ved gruppearbeid med to studentar bør oppgåva vere på 8-10 sider, med tre personar sider. Oppgåva skal ha ein dekkande tittel. Du må lage kapitteloverskrifter som viser arbeidets struktur og ei innhaldsliste der sidetala for dei ulike kapitla er oppgitte. Ein bør bruke vanleg Windows-oppsett med linefråstand 1 1/2 og skriftstorleik 12, normal marg og avstand mellom dei ulike bolkane i oppgåva. Sidene skal pagineras, dvs. du skal sette på sidetal. Liste over litteratur som det er sitert frå, vist til eller som oppgåva på annan måte bygger på utan at det er sitert direkte, dvs. alt dokumentasjonsmaterialet i eksamensoppgåva, skal plasserast heilt bak. Alle tilvisingane må vere utforma slik at det er lett å finne fram til kjeldene som er nytta. Her dreiar det seg ikkje berre om formalitetar, men om strenge krav til forskingsetikk. Ein skal vise til dei kjeldene ein har brukt i arbeidet sitt. Ordrette sitat skal markerast med hermeteikn, og med tydelege referansar til side, boktittel, forfattarnamn, utgivingsstad og -år, i form av fotnotar eller parentesar i teksten. 3
4 Nå som det er lett tilgang på litteratur og oppgåver på Internett, er det særs viktig at ein er nøye med slikt og ikkje bruker andre sine tekstar utan at det kjem klart fram kva som er henta frå andre og kva ein har skrive sjølv. Bruk av andre sine tekstar og manglande kjeldetilvisingar kan føre til avvising av oppgåva ved eksamen. I verste fall kan ein bli skulda for fusk og miste eksamensretten for lenger tid. Er du i tvil om noe på dette punktet, så spør seminarlæraren om hjelp. Kjelder (tilvising) Sitat skal vere ordrett attgjevne og stå i hermeteikn eller markerast ved innrykk. Om ein tar noe ut av eit sitat, skal det markerast med tre punkt i parentes: (...). Om ein må legge til noe inne i eit sitat for at teksten skal gi meining, skal også det stå i parentes. Ein må ikkje føye til eigne kommentarar inne i sitatet. Også når du gjev att resonnement, synspunkt og poeng som du har lese hos andre forfattarar, skal du vise til litteraturen og forfattaren du har det frå, jamvel om det du skriv ikkje er direkte sitat. I fotnotar kan ein òg vise til munnlege opplysningar ein har fått i samtalar, føredrag som ikkje fins på trykk, etc. Eksempel på tilvising i teksten: «Peter Singer hevda alt for tjue år sida at det var på høg tid å utvide etikken sitt område til også å gjelde måten vi er mot dyra på. (Singer 1985:10)» I litteraturlista skal ein føre heile referansen til kjelda: Singer, Peter (ed.): In Defense of Animals. Harper & Row, New York Legg merke til at boktittelen skal kursiverast (skråstillast). Litteraturlista fører ein i alfabetisk orden på etternamn. Litteraturlista skal innehalde all den litteraturen det er vist til i teksten. Før også opp den litteraturen du faktisk bygger på, men som du ikkje har funne grunn til å vise særskilt til i sjølve heimeoppgåva. Litteraturlista skal innehalde namnet på forfattaren (legg merke til at vi her skriv etternamnet først av di lista skal ordnast alfabetisk etter etternamn, deretter fornamnet) evt. (på same måte) namn på redaktøren, boktittel, tittel på artikkel eller tidsskrift, utgivingsår, forlag og stad. Eksempel på tilvising til bok: Beauvoir, Simone de: Det annet kjønn. Pax, Oslo Eksempel på tilvising til artikkel frå artikkelsamling: Wyller, Egil A.: Platons politisk-religiøse oppgjør med de skjønne kunster, i Truls Winther og Odd Inge Langholm (red.): Estetikk fra Platon til våre dager. Tanum-Nordli, Oslo 1977, s Eksempel på tilvising til artikkel frå tidsskrift: Bostad, Inga: Helhetssyn, skepsis og tiltro, i Norsk Filosofisk Tidsskrift nr.1-2, Universitetsforlaget, Oslo 2002, s (Arne Næss. Festskrift til 90-årsdagen ). Dersom ein bruker materiale ein har fått tilgang til gjennom Internett, og som det ikkje lar seg vise til på måtane som er nemnde ovanfor, skal ein bruke internettadressa der ein fann kjeldene. Eksempel på slik tilvising kan i teksten skrivast www1, www2 osv., og blant kjeldene: www1 = Namn på forfattar og tittel på artikkel, t.d. 4
5 Munnleg eksamen. Den munnlege delen av eksamen er ei prøving i pensum. Ein kan også bli spurt om eksamensoppgåva. Munnleg eksamen er stipulert til 20 minutt for kvar kandidat. Kandidaten blir straks etter munnleg eksamen informerte om karakteren, som er oppnådd på eksamensoppgåva og munnleg prestasjon samla. Det blir ikkje gjeve separate karakterar for skriftleg og munnleg prestasjon. Eksamensoppgåva skal leverast innan fastsett frist. Ved innlevering skal ein bruke ei ferdig framside for eksamensoppgåva. Ein får denne av seminarlærar, i ekspedisjonen i Breivika, eller du finn ho på nettet. Oppgåva skal leverast i tre eksemplar, som skal vere ferdig stifta. Kandidatane må i tillegg ha eit eksemplar av oppgåva med seg til den munnlege eksamenen. Dersom ein p.g.a. sjukdom eller annan tungtvegande grunn ikkje kan levere eksamensoppgåva innan fristen, må dette attesterast for å få godkjent forseinka innlevering. Denne leverast administrasjonen før innleveringsfristen. Normalt kan ein i så fall få eit par dagars utsetting på innleveringa. Problem med kopiering/tekstbehandling er ikkje utan vidare gyldig grunn for forseinka innlevering. Institutt for filosofi og førstesemesterstudie skal kontaktast så snart som mogleg dersom det oppstår problem i samband med innleveringa. Sjølv om det er mogleg å levere eksamensoppgåva utan at arbeidskrava er oppfylte, så vil innleveringa likevel bare vere gyldig om arbeidskrava er godkjende. Påmelding til seminargrupper praktiske opplysningar. Påmelding til seminargruppene gjer ein via Internett. Når ein har betalt semesteravgifta og fått ein pin-kode, kan slik påmelding gjerast. (Hugs at det kan ta frå ein til tre dagar frå du har betalt semesteravgifta til ho er registrert). Dette bør du har gjort før orienteringsmøtet til ex.phil. Merk: Seminarundervisninga er obligatorisk. Derfor er det viktig å passe fristen for seminarpåmeldinga, og møte opp frå første dag. Ved for sein påmelding og for stort fråvær får du ikkje ta eksamen. Merk at fristen for seminarpåmeldinga til ex.phil. er langt tidlegare enn siste frist for semester- og eksamensregistrering. Kvar student vel, melder seg på og følgjer undervisninga i éi og same seminargruppe gjennom heile semesteret. Seminargruppene er retta mot ulike fagområde og tilpassa andre emne innan dei ulike studieprogramma slik at ein skal unngå kollisjonar i undervisninga og ved eksamen. Men tilknyting til ei bestemt gruppe skaper inga binding for det vidare studiet. Det er for eksempel mogleg å studere naturvitskaplege fag sjølv om ein har tatt ex.phil. retta mot humanistiske fag, eller omvendt. Kva for seminargrupper finst? Her er ei oversikt over dei ulike gruppene og kva slags studentar dei er tiltenkte: HS-gruppene, for studentar ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning, samt samfunnsøkonomistudentane ved Handelshøgskolen. PS-gruppene, for psykologistudentar. E-gruppa er for dei som ønskjer engelskspråkleg ex.phil. J-gruppene, kun for jusstudentar. F-gruppene, kun for studentar ved Noregs fiskerihøgskole som er oppmelde til bachelorstudiet i Fiskeri- og havbruksvitskap. NT-gruppene, for studentar ved Fakultet for naturvitskap og teknologi, samt studentar på akvakultur, fiskehelse og marin bioteknologi ved Institutt for arktisk og marin bioteknologi. Fly-gruppa, kun for flygerutdanninga ved NT-fak. M-gruppene, kun for medisin- og odontologistudentar. 5
6 Dersom gruppene blir fullteikna, kan det bli oppretta ekstragrupper. Blir det for få studentar, kan grupper bli slått saman. Det er vanskeleg å bytte gruppe etter at ein har meldt seg på. Dette må i så fall avklarast med administrasjonen på Institutt for filosofi og førstesemesterstudie - ikkje med seminarlærarane. Lesesalar bruk av universitetsbiblioteket (UB). Det er leseplassar i Teorifagbygget og på UB. Ein bør alt i starten av semesteret finne fram til og gjere seg kjend med bruken av UB. Ved UB fins ei omfattande bok- og tidsskriftsamling som særleg vil vere nyttig når heimeoppgåva skal skrivast, og om ein treng meir kunnskap i forhold til dei tema som blir tekne opp i pensum. Her fins det datamaskinar for litteratursøking. Personalet på UB gir hjelp. Dei arrangerer også kurs i bruken av UB. Sjå også UB si heimeside Fronter Studentane vil i løpet av semesteret få viktig informasjon på Fronter både i hovudrommet og grupperommet. Ein ventar at studentane held seg orientert. Derfor må du snarast mogleg aktivisere fronterromma. Rettleiing får du i e-post når du blir tatt opp på studiet. PENSUM Pensum består av lærebok og kopisamlingar, som ein får kjøpt på universitetets bokhandel, Akademisk kvarter. Anfinsen, R. og Christensen E. (red.): Menneske, natur og samfunn, Universitetsforslaget I tillegg kjem kopisamlingar spesifikk for kva ein jobbar med i seminargruppa. Jussgruppene har eige pensum: Anfinsen, R. og Christensen E. (red.): Menneske, natur og samfunn, Universitetsforslaget 2013: Kap. 1: Hva er mennesket? Kap. 2: Kunnskap Kap. 3: Etikk Kolflaath, Eivind: Språk og argumentasjonsteori med eksempler fra juss. Bergen Kopisamling FIL-0700, Examen philosophicum, Juss-grupper. Engelskspråkleg gruppe har eige pensum: Frederick Copleston: A History of Philosophy, vols. 1,4,5,6. London/New York: Continuum Int. pub. Group, Simone Blackburn: Being Good - A short Introduction to Ethics. Oxford University Press,
7 TILLEGG OM SKRIVING AV EKSAMENSOPPGÅVA: Eksamensoppgåva til ex. phil. er ein kort, argumenterande fagtekst om eit bestemt tema. Forma gir fridom til personleg engasjement og refleksjon. Oppgåva vel studenten frå ein gitt oppgåvemeny. Det er eit krav at oppgåva skal behandle det valde oppgåveemnet på ein filosofisk måte Oppgåva skal være eit forsøk på ei filosofisk drøfting og vise at du har tileigna deg kunnskap og utvikla evne til argumentasjon og kritisk refleksjon. God vurderingsevne og evne til sjølvstende er kriterium ein tillegg vekt ved eksamen. Arbeidet med oppgåva har ein sentral plass i undervisingsopp- legget. Det skal fremje evna til å skilje vesentleg frå uvesentleg, til å stille seg kritisk til enkle løysingar og forklaringar, utvikle evna til å trenge ned i problema og sjå kjernen i saka. Ofte kan det vere viktigare å kunne sjå kva som er problema enn å finne løysingar. Det er ein del av oppgåvearbeidet å kunne nytte andre sine tekstar på ein slik måte at ein viser at ein har eit reflektert og sjølvstendig forhold til desse. Oppgåva skal vere et sjølvstendig arbeid, så ein må tenke seg nøye om når ein brukar ting andre har skrive. Ein må vere nøyaktig med sitat og litteraturtilvisingar. Sjølve arbeidet med å formulere ei problemstilling, står heilt sentralt i alt akademisk arbeid. Eit generelt råd er at du bør velje eit tema som i utgangspunktet interesserer deg, eller som du trur det vil være spanande å utforske nærmare. Personleg engasjement er eit godt utgangspunkt for ei god heimeoppgåve. Du bør du vere merksam på at det å ha eit tema ikkje inneber at du dermed har ei problemstilling. Du må også avgrense temaet. Ved slike problemsentrerte oppgåver, er det lurt å tenke og reflektere sjølv, lese kva andre skriv og diskutere problemet med andre. Ein kan «fri-skrive» eller «idé-myldre» eller lage «tanke-kart» for å få i gang tankeprosessen før ein går til kjeldene. Noen skriv disposisjonen først, andre byrjar berre å skrive og ordnar stoffet etter kvart. Her er metodane ulike og kan vere like gode. Det hender ofte at problemstillinga endrar seg undervegs, og at ein difor må revurdere og omformulere spørsmåla sine. Det skal vere god samanheng mellom problemstilling og presentasjon. Oppgåva skal «henge i hop». For å unngå misforståingar bør sentrale ord definerast. Poenget er å kunne framstille eit argument klart og overtydande for lesaren. Det skal vere tilstrekkeleg med éi gjennomlesing for å få med seg hovudpoenga. Dette krev at ein arbeider med og evt. omarbeider teksten om ein ser at det er nødvendig for å få fram poenga, gjere argumentasjonen klarare og meir oversynleg og skape tydelegare samanheng i teksten. Den endelege teksten blir til gjennom ei rekke utkast og omskrivingar. At alt som står i teksten, skal vere relevant, inneber at innhaldet må henge saman med oppgåva si problemstilling. Du skal ikkje fylle ut med diverse informasjon, dersom denne ikkje vert knytt til problemstillinga. Dette gjeld også opplysningar du syns er veldig interessante, men som strengt tatt ikkje har noe med saka å gjere. Skrivar og lesar «deler ein midlertidig røyndom», og det vanlege oppbyggingsmønsteret som tar omsyn til lesaren, byrjar med å framstille saka tilstrekkeleg til at (i) lesaren skjønar kva ein er ute etter og (ii) skrivaren får tilstrekkeleg grunnlag for meiningsfull argumentasjon. Sakleg argumentasjon føreset at ulike standpunkt kjem tydeleg fram. Det er eit hovudkrav til eksamensoppgåva å vise at ein har evna til å kaste lys over djupare sider ved eit emne. Dette krev innsikt i motførestillingar, også i forhold til eigne yndlingsoppfatningar. Like stor plikt som vi har til å undersøke om våre eigne argument er gyldige og har tilstrekkeleg overtydingskraft, har vi til også å granske om motførestillingane er eller kan vere gyldige, og kva overtydingsstyrke dei har. Vi skal prøve å vere saklege. Og teksten skal i prinsipp vere forståeleg ved første gangs gjennomlesing. Eit krav om klarleik inneber at ein definerer begrep der det er nødvendig, at ein er konsistent i begrepsbruken, dvs. at ein bruker begrep på ein mest mogleg eintydig måte, og at ein gjer lesaren merksam på det dersom ein på ulike stader i teksten bruker eitt og same begrep i ulike tydingar. Det kan også skape unødvendige forståingsproblem for lesaren dersom ein bruker ulike ord i same tyding. Bruker eg f.eks. "menneskelege skikkar" og "sosiale praksisar" om kvarandre, kan lesaren lure på om eg meiner det same eller om det her er nyanseskilnader. I noen tilfelle kan vi sjølvsagt bruke ord om kvarandre, noe som ofte blir gjort av stilistiske grunnar. Men der det kan skape uklarleik, bør ein anten gjere lesaren merksam på variasjonar i ordbruken eller bruke same ord på måtar som gjer at dei heile tida har same tyding. INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIUM HSL-FAKULTETET Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø 7
EXAMEN PHILOSOPHICUM TROMSØVARIANTEN
EXAMEN PHILOSOPHICUM TROMSØVARIANTEN STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Vår 2016 Innhald TROMSØVARIANTEN... 2 Eksamen/vurdering... 3 Semesteroppgåva den skriftlege eksamensdelen.... 3 Kjelder (tilvising)... 4 Munnleg
DetaljerEXAMEN PHILOSOPHICUM TROMSØVARIANTEN
EXAMEN PHILOSOPHICUM TROMSØVARIANTEN STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Haust 2017 Innhald TROMSØVARIANTEN... 2 Eksamen/vurdering... 3 Semesteroppgåva den skriftlege eksamensdelen.... 3 Om kjeldebruk... 4 Munnleg
DetaljerHøgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:
Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS
DetaljerINFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon
DetaljerKjeldebruk og referanseteknikk
Kjeldebruk og referanseteknikk Presentasjon på kurs i akademisk skriving 20. november 2013 Kirsti Langstøyl Biblioteket, Høgskulen i Volda Formulere søk/søkeprofil Kva er oppgåveteksten (dersom oppgåva
DetaljerEXAMEN PHILOSOPHICUM- TROMSØVARIANTEN STUDIEOPPLEGG OG PENSUM. Hausten 2010
EXAMEN PHILOSOPHICUM- TROMSØVARIANTEN STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Hausten 2010 EXAMEN PHILOSOPHICUM s. 2 TROMSØVARIANTEN s. 2 Hovudområda s. 2 Førelesingane s. 2 Seminarundervisninga s. 2 Eksamen s. 3 Eksamensoppgåva
DetaljerEmnet er ope for alle med studierett ved UiB.
Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk
DetaljerEasyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!
Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik
DetaljerBachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.
Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk
DetaljerEXAMEN PHILOSOPHICUM- TROMSØVARIANTEN STUDIEOPPLEGG OG PENSUM. Våren 2011
EXAMEN PHILOSOPHICUM- TROMSØVARIANTEN STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Våren 2011 EXAMEN PHILOSOPHICUM s. 2 TROMSØVARIANTEN s. 2 Hovudområda s. 2 Førelesingane s. 2 Seminarundervisninga s. 2 Arbeidskrav s. 2 Eksamen
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerNORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje
NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal
DetaljerSpråkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015.
Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave
DetaljerEXAMEN FACULTATUM (EXFAC)
EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum
DetaljerGrunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester
TYS100H Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Engelsk emnenamn Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Tysk og norsk Emnet er ope for lærarstudentar
DetaljerSTUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng
STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som
DetaljerFORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)
RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA
DetaljerDitt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerKommunestyre- og fylkestingsvalet 2015
INFORMASJON Kommunestyre- og fylkestingsvalet 0 Viktig informasjon til deg som skal stemme Valdagen er. september. Hugs legitimasjon! Kommunestyre- og fylkestingsvalet 0 Ved valet vel vi representantar
DetaljerVESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES
Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett
DetaljerFIL-0704 EXAMEN PHILOSOPHICUM NETTBASERT CAMPUS ALTA/Narvik. STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Vår 2019
FIL-0704 EXAMEN PHILOSOPHICUM NETTBASERT CAMPUS ALTA/Narvik STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Vår 2019 191218 EXAMEN PHILOSOPHICUM s. 2 Kontaktopplysningar s. 3 UNDERVISING s. 3 Føremål s. 3 Undervisingsplan s.
DetaljerEndringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane
DetaljerBarnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng
Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og
DetaljerIntroduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester
Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon
DetaljerFIL-0704 EXAMEN PHILOSOPHICUM NETTBASERT CAMPUS ALTA/Narvik. STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Vår 2018
FIL-0704 EXAMEN PHILOSOPHICUM NETTBASERT CAMPUS ALTA/Narvik STUDIEOPPLEGG OG PENSUM Vår 2018 24.10.17 EXAMEN PHILOSOPHICUM s. 2 Kontaktopplysningar s. 3 UNDERVISING s. 3 Føremål s. 3 Undervisingsplan s.
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller innen 12.01.10.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Temabasert hjemmeeksamen i Naturfag 2, NA230 230-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller
DetaljerNorsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte
Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:
DetaljerStudieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar
Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik
DetaljerSOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN
SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST 2012 10 STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN Oppgåva blir delt ut måndag 3. desember kl. 09.00. Oppgåva leverast både elektronisk i Fronter og i papir før kl. 14.00 måndag
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerSøknadsskjema Munnleg formidling, 15sp Søknadsfrist 01.05 2014
Mottatt dato Reg.nr. Søknadsskjema Munnleg formidling, 15sp Søknadsfrist 01.05 2014 1. Personalia Etternamn - alle fornamn og mellomnamn Personnr. 11 siffer Heimstadadresse (i folkeregisteret) Postnr.
DetaljerNorsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302)
Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsleiar Dato: 01.08.2005 Endra av Eystein Arntzen, avdelingsleiar Dato: våren 2006 Innhald
DetaljerSTORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009
Revisjon. 2009 LAGSNAMN Laget sitt fulle namn er Stord Idrettslag (Forkorta til S.I.L) 1 FØREMÅL LOVHEFTE FOR Laget er sjølveigande og firttståande med berre personlege medlemmer. Laget sitt føremål er
DetaljerVegvisar til vilbli.no
Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerSensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7
Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist
DetaljerMelding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.
Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast
DetaljerEksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009
Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte:
DetaljerFORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1
1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2007
Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerLOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN
LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02
DetaljerTekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerKvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar arrangert av StiV 6. september 2016 Kirsti Langstøyl, Biblioteket
Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar arrangert av StiV 6. september 2016 Kirsti Langstøyl, Biblioteket 1 Oversikt Biblioteket si nettside Planlegge søk Biblioteket sin søkeportal:
DetaljerSOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN
SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST 2010 10 STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN Oppgåva blir delt ut fredag 26. november kl. 09.00. Oppgåva leverast inn fredag 3. desember mellom kl. 11.00 og 14.00 til instituttet
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerRettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag utan organisasjonsnummer
SSB. Partifinansiering 2014, lag utan org.nr., 06.05.2015, s 1 Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag utan organisasjonsnummer For å få tak i skjemaet «Partifinansiering
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i filosofi
1 Studieplan Mastergradsprogram i filosofi UiT Noregs arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning Gjeld frå og med hausten 2012 V-6. Sist justert 22.03.2017 2 Tittel
DetaljerUTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.
UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige
DetaljerVegvisar til vilbli.no for rådgivarar
Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra
DetaljerREGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET
REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 21.11.2014 SAM3038 Psykologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar Førebuingstida varer
DetaljerKl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.
RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014
DetaljerVEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG
VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerRettleiar til Partiportalen for Fylkesparti
Rettleiar til Partiportalen for Fylkesparti Versjon 1.4 1 Oppdatert mai 2014 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane INNHALD Innhald... 2 Innlogging første gong... 2 MinId... 2 Registrere ny brukar og søkje om
DetaljerTENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09
TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg
DetaljerSKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER
SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER LES DETTE NØYE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET Alle postane i skademeldinga må fyllast ut fullstendig og så nøyaktig som mogleg, og om du beskriv legemiddelskaden og følgjene av
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette
DetaljerJØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT
Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale
DetaljerSTUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK
STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK Nynrsk i pplæringa, nettstudium, Kmpetanse fr kvalitet 8-13 STUDIEPROGRAMNAVN (BM) Nynrsk i pplæringa, nettstudium, Kmpetanse fr kvalitet 8-13 PROGRAMKODE NYNO813KFK TITLE
DetaljerLæringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse
Vedlegg 18, UUI 090915 Emnekode RUS111 Emnenamn Russisk grammatikk (1) og Skriftleg russisk (1) Engelsk emnenamn Russian Grammar (1) and Written Russian (1) RUS111 er sett saman av Russisk grammatikk (1)
DetaljerEmne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)
Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innleiing 1.1 Nasjonale retningslinjer 1.2 Norskfaget i lærarutdanninga Norsk er eit
DetaljerEmneregistrering i Studentweb, Historiestudiet ved Høgskulen i Volda
Emneregistrering i Studentweb, Historiestudiet ved Høgskulen i Volda Av Arnfinn Kjelland Versjon 17.1.2003 Innhald Innhald...1 Pålogging...1 Framsida på Studentweb...2 Semesterregistrering epostadresse...3
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN
Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING
DetaljerEksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult
Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk
DetaljerINFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR.
INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. Kva er ein støttekontakt/avlastar? Støttekontakten er ein person som gjev andre støtte og oppfølging på fritida. Tenesta skal vere tilpassa den enkelte, og målsettinga
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga
DetaljerKildekritikk & Kildevern
Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.11.2011 MAT1017 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerEmne: Norsk 1 (5-10) Kode: NO1 5-10E1
Emne: Norsk 1 (5-10) Kode: NO1 5-10E1 Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10). Revidert av dekan 17. juni 2012, gjelder fra og med studieåret 2012/2013
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder
NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Radiografutdanning : R09 Emnekode/navn : BRE 103 Eksamensform : Mappeeksamen arbeid 2 Eksamensdato :
DetaljerNamning av vegar i Fræna Kommune
Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
Detaljer3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon
Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga
DetaljerStemnehandboka for NKSF
Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt
Detaljer1) Samanlikne bok og film Vel ei bok som er filmatisert og les/sjå begge delar. Skriv om likskapar og ulikskapar i bok og film.
Fordjupingsoppgåve i norsk 9. klasse Litterært emne Namn: Mål Du skal kunna presentera resultatet av fordjuping i tre sjølvvalte emne: (8. klasse: Eit forfattarskap, 9. klasse: Eit litterært emne og 10.
DetaljerEksamen 21.11.2013. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 21.11.2013 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Elektronisk vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om
DetaljerNOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312.
UUI-sak 11/12 Vedlegg NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet Emneplanar for NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312. Saksomtale: NOLI211 har felles undervisning og vurdering
DetaljerGSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk
GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerEXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet
EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet NETTBASERT 240615 pbj/bb Høst 2015 VELKOMMEN TIL STUDIET! Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø- Norges
DetaljerSpråkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk
Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 15 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med 5 stp språk Inkluderer
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.11.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
Detaljer