Vurdering av vilkår for å ivareta hensynet til sjøfugl på åpent hav ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet

Transkript

1 RAPPORT M Vurdering av vilkår for å ivareta hensynet til sjøfugl på åpent hav ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet

2 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Klima- og miljødepartementet Kontaktperson i Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green, Cecilie Østby, Magnus Irgens M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Petroleumsseksjonen Tittel norsk og engelsk Vurdering av vilkår for å ivareta hensynet til sjøfugl på åpent hav ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet Sammendrag summary Barentshavet innehar store forekomster av sjøfugl av stor nasjonal og internasjonal betydning, med mange bestander som er i nedgang og som er ført opp på den norske rødlisten. Særlig viktige arter er lomvi, polarlomvi, lunde, krykkje, alkekonge og havhest. Petroleumsvirksomheten medfører en risiko for skade på sjøfugl som følge av akutte og operasjonelle oljeutslipp. Miljødirektoratet har vurdert mulige virkemidler og vilkår for å redusere miljørisiko så langt som mulig for å ivareta hensynet til sjøfugl på åpent hav. 4 emneord 4 subject words Sjøfugl, oljeutslipp, vilkår, virkemidler Seabirds, oil spills, measures and regulations Forsidefoto Lomvi, foto: Bård Øyvind Bredesen, Naturarkivet.no. 1

3 Innhold 1. Oppsummering og anbefalinger Oppdraget Petroleumsaktivitet som kan påvirke sjøfugl på åpent hav Oljeforurensning Andre mulige påvirkninger Støy fra seismikk Lys Sjøfugl i Barentshavet Forekomster og utbredelse av sjøfugl på åpent hav Vår/sommerperioden Høst/vinterperioden Ny kunnskap om lomvi sin arealbruk på åpent hav Nye åpent hav data for sjøfugl Sårbarhet for olje Sårbare bestander Sårbare områder ut i fra eksisterende og ny kunnskap Dagens regulering av sjøfugl på åpent hav i Barentshavet Rammer i forvaltningsplanene Konsesjonsrunder Enkeltvedtak boringer i Barentshavet Eksempler på spesifikke vilkår knyttet til sjøfugl Erfaringer fra sjøfuglobservasjoner Mulige vilkår for å ivareta sjøfugl Egnede risikoreduserende tiltak Rammeverk i forvaltningsplaner Innspill til rammevilkår som følge av ny kunnskap Konsesjonsrunder Enkeltvedtak Risiko for uhellsutslipp av olje Driftsutslipp av olje Referanser

4 1. Oppsummering og anbefalinger Barentshavet har store forekomster av sjøfugl på åpent hav, med mange bestander av stor nasjonal og internasjonal betydning. Mange bestander er i nedgang, og flere arter er ført opp på den norske rødlisten. Særlig viktige arter i Barentshavet er lomvi, polarlomvi, lunde, krykkje, alkekonge og havhest. Petroleumsvirksomheten kan medføre påvirkning på sjøfuglbestandene, primært gjennom oljeforurensning. Risikoen for hendelser som kan medføre skadevirkninger på sjøfugl knyttet til operasjonelle og akutte oljeutslipp er generelt vurdert å være lav på norsk sokkel, men et oljeutslipp vil kunne ha store konsekvenser for sjøfugl, avhengig av tid og sted, værforhold og tilstedeværelse av sårbare bestander. God kunnskap om forekomst og utbredelse av de ulike sjøfuglbestandene er viktig for vurdering av miljørisiko. Mye ny kunnskap er fremskaffet gjennom sjøfuglprogrammene SEAPOP og SEATRACK. Aktivitet i områder og perioder med mye sjøfugl vil innebære miljørisiko, men ulike typer tiltak vil kunne bidra til å redusere denne miljørisikoen i varierende grad. Klima- og miljødepartementet har derfor gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere miljørisikoen for sjøfugl fra oljeutslipp i åpent hav. Vi har ikke klart å identifisere nye typer tiltak utover de som allerede benyttes for å beskytte sjøfugl i Barentshavet, enten i forvaltningsplanene, konsesjonsrundene eller i enkeltvedtak. Når og hvor det er behov for de ulike tiltakene, og på hvilket nivå i forvaltningen, må vurderes ut fra tilgjengelig kunnskap om sjøfugl. Miljødirektoratets vurdering er at boretidsbegrensninger i definerte geografiske områder for å styre risikofylt aktivitet unna de mest sårbare periodene, er det mest effektive tiltaket for å redusere miljørisiko for sjøfugl fra store akutte oljeutslipp. Boretidsbegrensninger er best egnet og gir størst forutsigbarhet for operatørene, når de gis som rammevilkår i forvaltningsplanene. Men Miljødirektoratet må uansett vurdere behovet for å stille slike vilkår i enkeltsaker med høy miljørisiko. Dette gjelder også for aktiviteter i områder som ikke er omfattet av rammevilkår. Behov for justering av rammevilkårene for petroleum basert på ny kunnskap om sjøfugl, skal vurderes ved oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Miljødirektoratet anbefaler boretidsbegrensing i sårbare områder for lomvi, knyttet til svømmetrekket og områder sørøst i Barentshavet hvor store deler av den totale norske lomvibestanden befinner seg i høstperioden. Vi anbefaler også utvidelse av eksisterende boretidsbegrensinger rundt hekkekoloniene til sjøfugl, til også å omfatte funksjonsområdene ut til 100 km fra koloniene. Det er også viktig å vurdere tiltak som kan redusere sannsynligheten for uhellshendelser, slik som type brønndesign ved boring og operasjonelle prosedyrer for å øke sikkerheten. Tiltak på dette området er innenfor Petroleumstilsynet sitt ansvarsområde. Det er derfor viktig med et nært samarbeid mellom Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet for å bidra til at operatørene har en helhetlig tilnærming til å redusere miljørisiko. Beredskap mot akutt oljeforurensning er et viktig tiltak som kan bidra til å redusere mengden olje på sjøoverflaten og dermed mulige skadevirkninger for sjøfugl. Ved aktivitet i områder 3

5 med mye sjøfugl må det forventes tap av sjøfugl ved et oljeutslipp, selv med omfattende beredskap. Dagens beredskapsressurser har begrensninger i forhold til kapasitet og effektivitet med de miljøforhold som er i Barentshavet, men vil allikevel være et viktig tiltak for å redusere miljørisikoen for sjøfugl. Krav til styrket beredskap kan være et viktig virkemiddel for aktiviteter som er forbundet med en høy miljørisiko. Det er vurdert om sanntids overvåking av sjøfugl før og under en petroleumsaktivitet kan være formålstjenlig, basert på erfaringer fra aktiviteter der slik overvåking er gjennomført. Konklusjonen er at det er vanskelig å bruke resultater fra sanntidsovervåking til å iverksette risikoreduserende tiltak under en boreoperasjon. Slik overvåking er mest aktuelt i forbindelse med planlagte avgrensede aktiviteter som brønntesting, hvor det er større mulighet for å forskyve aktiviteten ved mye sjøfugl. Operasjonelle utslipp av produsert vann vil også kunne representere en risiko for skade på sjøfugl, avhengig av oljeinnholdet i vannet og mulighet for oljefilmdannelse. I uoverskuelig fremtid vil det ikke være planlagte utslipp av produsert vann i Barentshavet. For eventuell fremtidig planlagte utslipp av produsert vann er det viktig å iverksette tiltak i planleggingsfasen rettet mot blant annet reinjeksjon, renseteknologi, utslippspunkt, driftsregularitet og overvåking. 4

6 2. Oppdraget I tildelingsbrevet for 2018 fikk Miljødirektoratet i oppdrag å "utrede mulige nye vilkår i rammeverk og tillatelser for å ivareta hensynet til sjøfugl på åpent hav ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet". Barentshavet har store forekomster av sjøfugl på åpent hav, spesielt i høst- og vinterperioden, samt rundt hekkekoloniene i vår- og sommerperioden. Ny kunnskap har gitt oss økt forståelse for sårbarheten i enkelte områder. Oppdraget er gitt med utgangspunkt i at det i behandlingen av flere søknader om leteboring i Barentshavet har vært vanskelig å stille hensiktsmessige vilkår for å beskytte sjøfugl i sårbare områder på åpent hav tilstrekkelig. Enkelte vedtak med vilkår knyttet til sjøfugl har også blitt påklaget, og medført vilkår som har vist seg å være vanskelig å håndheve. Oppdraget er avgrenset til å vurdere vilkår for sjøfugl på åpent hav i Barentshavet. Samtidig vil flere av vurderingene som gjøres også være relevante for våre andre havområder. Foreliggende rapport gir en kort gjennomgang av status for kunnskap om sjøfugl på åpent hav i Barentshavet. Hvilke arter som peker seg ut som spesielt sårbare, viktige områder og perioder, samt når og hvor det kan være hensiktsmessig med særlig beskyttelse i form av vilkår eller rammer. Videre gjør vi opp status for dagens praksis for regulering, og eksisterende rammer i forvaltningsplanene, vilkår i konsesjonsrundene og vilkår i enkeltvedtak. Tilslutt følger en vurdering av mulige vilkår som kan iverksettes for å ivareta hensynet til sjøfugl på åpent hav i Barentshavet ved petroleumsaktivitet framover. Som underlag for denne rapporten har NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en gjennomgang av sårbare arter, bestander, områder og perioder for sjøfugl i Barentshavet basert på nyeste kunnskap fra SEAPOP og SEATRACK (Fauchald m.fl. 2019). NINA har i den samme rapporten også kommet med innspill til bruken av åpent hav data på sjøfugl i kravstilling, samt vurderinger av hensiktsmessigheten av sanntidsovervåkning under boreoperasjoner. 5

7 3. Petroleumsaktivitet som kan påvirke sjøfugl på åpent hav Sjøfugl vil kunne påvirkes av petroleumsaktivitet på ulike måter. Petroleumsaktivitet innledes med seismiske undersøkelser, som innebærer støypåvirkning fra luftkanoner. Videre vil leteog produksjonsboring medføre risiko for akutte utslipp av olje og kjemikalier. Brønntesting og brønnopprenskning kan medføre nedfall av olje på sjøen. I driftsfasen vil utslipp av produsert vann kunne medføre tynne oljefilmer på sjøen, som kan påvirke sjøfugl. I tillegg kan det forekomme akutte utslipp av olje og kjemikalier fra prosessanlegg, rørledninger og fartøy, særlig i forbindelse med lossing og lasting mellom installasjon og fartøy. Skipstransport til og fra innretningene medfører også en risiko for akutte oljeutslipp, men denne aktiviteten er ikke omfattet av regelverk knyttet til petroleumsvirksomheten. Miljødirektoratet stiller ikke krav til skipsfart og mulige vilkår knyttet til den aktiviteten omtales derfor ikke i denne rapporten. 3.1 Oljeforurensning Risiko for uhellsutslipp av olje er knyttet til leteboring, produksjonsboring, enkeltaktiviteter på felt i drift samt skipsfart knyttet til installasjonene og aktivitetene. Det er høyere sannsynlighet for utblåsning av olje ved leteboring enn ved produksjonsboring, på grunn av større usikkerhet om reservoarets egenskaper. Videre er det høyere ulykkesrisiko i borefasen enn i produksjonsfasen fordi boring er en mer risikofylt aktivitet enn produksjon. Den høyeste sannsynligheten for uhellsutslipp er imidlertid knyttet til mindre utslipp av olje eller kjemikalier, først og fremst i forbindelse med lasting og lossing. Oljeutslipp kan ha svært alvorlige konsekvenser for sjøfugl. Selv relativt små mengder olje og tynne oljefilmer på sjøen kan medføre tilgrising av sjøfugl og gjøre at fjærdrakten mister sin varmeisolerende egenskap og fuglene risikerer å fryse ihjel. Mange sjøfugl-arter tilbringer store deler av tiden på sjøen, og er sårbare for oljeutslipp hele året. Det er ikke påvist at de har evne til å oppdage og unnvike olje som driver på sjøen. Det er ikke bare akutte utslipp av olje som kan gi oljefilm på havoverflaten. Flere innretninger på norsk sokkel har betydelige utslipp av produsertvann. Selv om konsentrasjonene av olje er lave og innenfor tillatte maksimalverdier, kan utslippene av produsertvann medføre oljefilm på sjø under rolige værforhold. Noen felt har kontinuerlige utslipp av produsertvann, mens andre felt kan ha større utslipp i perioder som følge av nedetid på reinjeksjonsanlegget. Andre planlagte aktiviteter som kan gi olje på havoverflaten er brønntesting. Brønntesting, formasjonstesting eller produksjonstest, er en undersøkelse av hvor mye olje og gass som kan strømme fra reservoaret gjennom en brønn. Da sjekkes både trykk og strømningsrate over en lengre periode. Boreinnretningene har normalt ikke prosessutstyr som muliggjør separasjon av olje, gass og vann, og hele brønnstrømmen føres derfor til fakkel og brennes. Avhengig av fakkelteknologi og sammensetning av væsken som brennes, kan avbrenning gi nedfall av olje på havoverflaten. Hvor mye som brennes i en brønntest varierer med strømningsrate og varighet av testen. For 7 brønntester gjennomført i Barentshavet mellom varierte mengden olje som ble brent fra tonn. Ved bruk av standardfaktor (0,05 % forbrent 6

8 oljevolum) gir dette konservativt antatt utslipp av uforbrent olje fra kg. For flere av de gjennomførte testene ble det imidlertid ikke observert olje på sjø. Erfaringen fra de senere år er at det er forholdsvis få letebrønner som testes. Andelen leteboringer med planlagte brønntester har imidlertid vært ca. 30% i Nordsjøen og Norskehavet og ca. 60% i Barentshavet, av totalt nesten 300 letebrønner de siste 10 år. 3.2 Andre mulige påvirkninger Støy fra seismikk For sjøfugl foreligger det svært liten informasjon om hvordan sjøfugl påvirkes av undersjøisk støy. Med økt fokus på støy i havet og viktige forekomster av sjøfugl kan det imidlertid være behov for en nærmere vurdering av hvordan seismikk kan påvirke sjøfugl. Så langt har dette ikke vært en prioritert problemstilling og er ikke nærmere vurdert i denne rapporten Lys Lyspåvirkning har vært et tema i OSPAR, som følge av studier av mulige effekter av lys på migrerende fugl i sentrale deler av Nordsjøen. Utgangspunktet for bekymringen og gjennomførte studier har vært knyttet til om og i hvor stort omfang fugl kan tiltrekkes av lys på installasjonene slik at migrasjonen forstyrres, og om dette kan gi dødelighet av betydning for populasjoner. Studier sør i Nordsjøen har vist dødelighet, men det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å vise effekter på populasjonsnivå. OSPAR har utarbeidet et veiledningsdokument som beskriver mulige tiltak for å redusere lysbelastningen fra installasjoner (OSPAR agreement ). Barentshavet er helt eller delvis mørkt halve året, og eventuell påvirkning av sjøfugl kan være en relevant problemstilling. Det er imidlertid ikke gjort noen grundig faglig vurdering av dette for norske havområder, men det er per i dag er liten grunn til å anta negative effekter som tilsier behov for konkrete tiltak. 7

9 4. Sjøfugl i Barentshavet I norske havområder, og særlig Barentshavet, er det store bestander av sjøfugl som er sårbare for uhellsutslipp av olje. I 2014 ble det estimert at det er mer enn 3 millioner par hekkende sjøfugl på Svalbard (inkludert Bjørnøya) og Jan Mayen, og omlag 2 millioner par langs kysten av fastlands-norge. Inkludert bestander av ungfugl og fugl som ikke hekker, antas minst 20 millioner sjøfugler å ha tilhold i Barentshavet sommerstid. Disse fordeler seg på 40 ulike arter og 1600 hekkekolonier. I tillegg kan det være store mengder sjøfugl fra våre naboland som oppholder seg i norske farvann i perioder av året, særlig vinterstid. Barentshavet har således en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er derfor en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Norges ansvar gjelder særlig bestandene av havhest, storskarv, toppskarv, praktærfugl, fiskemåke, sildemåke, polarmåke, svartbak, ismåke, polarlomvi, alkekonge, teist og lunde. For alle disse artene hekker mer enn 25 % av den europeiske bestanden innenfor våre landegrenser, når de arktiske områdene inkluderes (Anker-Nilssen m.fl. 2015). Av 54 definerte sjøfuglarter i Norge er 30 arter rødlistet, hvorav 19 arter har status som truet. 12 av artene som opptrer i dette området er også oppført på den globale rødlista til IUCN. Dette skyldes at mange av bestandene har vært og fortsatt er i nedgang. Norge har derfor et betydelig forvaltningsansvar for sjøfugl, herunder håndtering av miljørisiko ved akutt oljeforurensning. 4.1 Forekomster og utbredelse av sjøfugl på åpent hav Forekomstene av sjøfugl langs kysten og i åpent hav varierer gjennom året og fra år til år, og det er store usikkerheter knyttet til å fastslå hvor og når det vil være store forekomster av fugl, med unntak av ved de kjente hekkelokalitetene. Kunnskapen er imidlertid betydelig bedret de senere årene gjennom SEAPOP og SEATRACK. Kunnskapen om fordeling og forekomst av sjøfugl ved kysten og på åpent hav er viktig for vurdering av miljørisiko ved akutt oljeforurensning i forbindelse med petroleumsaktivitet. Informasjonen brukes i miljørisikoanalyser og legges til grunn for vurdering av risikoreduserende tiltak, herunder oljevernberedskap Vår/sommerperioden De fem mest tallrike sjøfuglartene i Barentshavet er polarlomvi, alkekonge, lunde, havhest og krykkje (Figur 1). De fleste sjøfuglene hekker fra april til august. I hekkeperioden er de fleste fuglene samlet rundt hekkekoloniene og i områder utenfor på matsøk. Aksjonsradiusen for fuglene i denne perioden er rundt 15 km (kystbundne dykkende arter), 60 km (kystbundne overflatebeitende arter) og 100 km (pelagisk beitende arter). 8

10 Figur 1. Fordeling, størrelse og sammensetning av sjøfuglkolonier i Barentshavet. Data er hentet fra SEAPOP ( Fauchald m.fl. 2015, Anker Nilssen m.fl og "The Seabird Colony Registry of the Barents and White Seas". Data på havhest mangler fra de russiske koloniene, og denne arten er derfor ikke tatt med her. Kilde: Fauchald m.fl Høst/vinterperioden Etter hekkeperioden sprer sjøfuglene seg over store områder og bestandene blandes. Det er høye tettheter av fugl i den nordlige delen av Barentshavet, det vil si i områdene nord for polarfronten (Figur 2). Spesielt finner man høye tettheter av polarlomvi og krykkje i disse områdene. Fordelingen av sjøfuglartene følger den karakteristiske klimagradienten i Barentshavet, med lomvi, lunde, svartbak og gråmåke i de atlantiske områdene i sørvest og alkekonge, polarlomvi og krykkje i de arktiske områdene i nordøst. Det er ganske store år til år fluktuasjoner i antallet fugl som observeres. Denne variasjonen skyldes sannsynligvis årlige endringer i migrasjonsmønsteret til de ulike artene. 9

11 Figur 2. Fordelingen av de dominerende pelagiske sjøfuglartene i Barentshavet på økosystemtoktene i september 2016 og Data fra SEAPOP og HI/PINRO. Kilde: Fauchald m.fl Det er også relativt høye tettheter av sjøfugl i perioden februar og mars (Figur 3). I denne perioden er imidlertid den nordlige delen av Barentshavet dekket av is. Den totale mengden sjøfugl i Barentshavet er derfor sannsynligvis lavere enn i september. Sjøfuglene begynner å vende tilbake til koloniene i februar og mars, og vi finner høye konsentrasjoner av fugl rundt Bjørnøya og kysten av Finnmark. På grunn av isforholdene lenger nord venter alkekonge og polarlomvi noe lenger ut i sesongen før de vender tilbake til koloniene. I denne perioden er også lodda på gytevandring mot kysten av Finnmark og Kolahalvøya og store mengder lomvi, polarlomvi og krykkje følger denne vandringa inn mot kysten (Fauchald & Erikstad 2002). 10

12 Figur 3. Fordelingen av de dominerende pelagiske sjøfuglartene i Barentshavet på bunnfisktoktene i februar-mars 2009 og Data fra SEAPOP. Kilde: Fauchald m.fl Ny kunnskap om lomvi sin arealbruk på åpent hav Kunnskap om sjøfuglenes arealbruk utenfor hekkesesongen har lenge vært definert som et viktig kunnskapshull. Sjøfuglenes vandringer har inntil nylig vært vanskelig å studere, men store fremskritt i loggerteknologi har gjort det mulig å studere dette i større detalj. SEATRACK har som hovedhensikt å kartlegge arealbruk utenfor hekkesesongen for norske sjøfuglbestander og bestander fra våre naboland som kommer inn i våre havområder. SEATRACK har hittil omfattet norske, russiske, islandske, færøyske og britiske kolonier, men går nå over i en ny fase ( ) der også Grønland og Canada inkluderes. Basert på dataene fra SEATRACK har vi nå relativt god kunnskap om hvilke bestander som oppholder seg i Barentshavet gjennom året. Fauchald m.fl. (2019) oppsummerer ny kunnskap om vandringer kartlagt med lysloggere. Gjennom den nye kunnskapen er det blant annet identifisert at lomvibestandene fra Bjørnøya, Finnmark og Kola forblir i et velavgrenset område i den sørøstlige delen av Barentshavet gjennom hele vinteren (Figur 4). En del lomvi fra kysten av Nordland og Troms migrerer også inn i dette området på høsten. Det samme gjelder deler av bestanden fra Jan Mayen. Senere på vinteren vil lomvi spre seg over noe større områder, men lomvi fra norskekysten og Bjørnøya vil i hovedsak oppholde seg i Barentshavet. 11

13 + Figur 4. Utbredelsen av lomvi om høsten, vinteren og våren fra følgende hekkebestander: Venstre panel: Bjørnøya, Barentshavet syd (Hjelmsøya, Hornøya, Cape Gorodetskiy). Høyre panel: Jan Mayen, Helgeland (Sklinna). Kartene viser 25%, 50%, 75% og 90% kernel beregnet fra posisjonsdata. Data fra ulike år er slått sammen. Data er hentet fra SEATRACK ( Kilde: Fauchald m.fl Svømmetrekk og høst/vinterområder for lomvi Lomvi har som polarlomvi og alke en spesiell hekkestrategi. Ungene forlater reirplassen etter ca 21 dager før de er flyvedyktige. De følger hannen på et svømmetrekk fra kolonien og til havs, hvor siste del av unge-oppfostringen foregår. En regner med at ungen blir uavhengig først etter uker. Data fra lysloggere (GLS) (SEATRACK) viser at både lomvihanner (sammen med ungen) og lomvihunner befinner seg i et relativt begrenset område sørøst i Barentshavet allerede i siste halvdel av august. De drar trolig direkte til dette området med en gang de forlater kolonien. Dette gjelder fugl både fra Bjørnøya, men også lomvi fra andre kolonier som Hornøya, Hjelmsøya, Sklinna og Jan Mayen, og trolig også koloniene fra russisk side. Foreldrene gjennomgår også fjærfelling (myting) i dette området og er flyve-udyktige en periode på ca døgn. Dette er derfor en svært sårbar periode i forhold til inngrep og aktiviteter i områdene fuglene bruker. 12

14 Den nye kunnskapen om svømmetrekket til lomvi er dokumentert i NINA rapport 1546 (Erikstad m.fl. 2018). Når forlater lomvien Bjørnøya? Lomvihannene fra Bjørnøya forlater kolonien tidlig i august. Median verdier for startdato på svømmetrekket de tre årene som ble modellert var på hhv. 4. og 6. august ( Figur 5). For de samme årene var det imidlertid stor variasjon i når enkeltindivider forlater kolonien (hhv 25, 24 og 13 dager). Hovedtyngden for når de forlater kolonien begrenser seg imidlertid til ca. 10 dager (fra 1. til 10. august). Totalt var det en tendens til at hanner med unger forlot kolonien noe tidligere enn hunnen, men kun i gjennomsnitt 3 dager tidligere. Figur 5 viser resultater fra simuleringer som NINA har gjennomført av svømmetrekket for hvert av de tre årene (A=2011, B=2012, C= 2015) og for alle tre årene samlet (D). Etter at hannene med unge forlater Bjørnøya, svømmer de i en sørøstlig retning. Retningen går først sørover mot norskekysten før de dreier østover mot oppvekstområdet. Sannsynligvis er dette en tilpasning for å nå den østgående kyst- og Atlanterhavsstrømmen raskere. Området i sørøst er et produktivt område med aggregering av fiskeyngel (særlig torsk og sild) som drifter med strømmen nordover fra gyteområdene lengre sør langs norskekysten. Svømmetrekket går veldig fort og tar bare ca 20 dager fra de forlater Bjørnøya til de ankommer oppvekstområdet sørøst i Barentshavet. Avstanden er i snitt for 3-årsperioden 524 km og hastigheten er beregnet til å være så mye som 37 km per dag. Svømmehastigheten er beregnet med data fra to unger merket med satellittsendere i hekkesesongen 2017 på Bjørnøya (Strøm, H. upubliserte data). Hannene ankommer oppvekstområdet seinere enn hunner uten unger. Dette skyldes at hunnene flyr mer enn hannene. Et akuttutslipp (inkludert oljerester fra brønntesting) vil derfor særlig kunne treffe hannene og årsungene, men i mindre grad hunnene langs svømmetrekkruta. Et oljeutslipp langs trekkruta vil derfor kunne skape skeiv kjønnsfordeling i bestanden. Lomvi er sosialt monogame og en slik skjevhet i kjønnsfordelingen i en bestand vil dermed få indirekte konsekvenser for hele bestanden og ikke bare for den delen som rammes direkte av oljeutslippet. 13

15 Figur 5. Resultatet fra simuleringene av svømmetrekket for hvert av de tre årene (A,B,C) og for alle tre årene samlet (D). De fargede trekkene viser 50% kernelområder av trekket som er det mest sannsynlige. 50% kernel området for oppvekst området er vist i blått og tyngdepunktet for hvert av årene er gitt som en farget sirkel innenfor denne kernelen. Her har man data fra også 2013 og 2014 for dette er fra en periode man har posisjoner fra GLS-loggerne (i september). Kilde: Fauchald m.fl Lomvi fra andre kolonier har også et svømmetrekk mot sørøstlige områder i Barentshavet, og mulige trekkruter er anslått basert på lysloggerdata, som vist i Figur 6. A) B) Figur 6. A) Utbredelse av lomvi (50% Kernel område) sent i august og i september hvor de passer unger og hvor også de voksne myter sine vingefjær og er flyveudyktig for en periode. Alle koloniene Bjørnøya, Hjelmsøya, Hornøya og Sklinna bruker dette området med relativt høy grad av overlapp mellom kolonier. B) Mulige trekkruter fra ulike lomvikolonier som bruker dette samme området. Kilde: Fauchald m.fl

16 4.2 Nye åpent hav data for sjøfugl Kunnskapen om utbredelse og forekomst av sjøfugl i norske havområder er fremkommet gjennom programmene SEAPOP og SEATRACK, hvor det er benyttet ulike teknikker for observasjon og registrering av sjøfugl. I SEAPOP er data om sjøfuglene kombinert med oseanografiske data til å modellere gjennomsnittlige tettheter av sjøfugl. I den senere tid har det pågått et arbeid med å kombinere kunnskapen om sjøfuglenes utbredelse fra SEAPOP og SEATRACK til å estimere fordelingen av sjøfugl fra hver enkelt koloni og måned. Dette vil resultere i nye datasett og kartprodukter, som vil publiseres i De nye datasettene vil gi et bedre grunnlag for gjennomføring av miljørisikoanalyser og for å angi særlig sårbare områder og perioder av året. Siden nye datasett vil komme, er det lite relevant å gjøre vurderinger av hvordan dagens data for sjøfugl på åpent hav skal benyttes som beslutningsgrunnlag ved fremtidig kravstilling for sjøfugl. Slike vurderinger må gjøres når nye datasett foreligger. 4.3 Sårbarhet for olje Av sjøfugl med høy forekomst på åpent hav i Barentshavet er alkefugl (pelagisk dykkende) fremdeles den sjøfuglgruppen som vurderes å ha høyest sårbarhet for olje. Måkeartene og havhest (pelagisk overflatebeitende) har en mer spredt fordeling til havs, de tilbringer mindre tid på vannet, og bevegeligheten gjør dem bedre i stand til å unngå områder med oljeforurensning. Disse artene har blitt vurdert som mindre sårbare for olje, og data fra tidligere hendelser antyder også at disse artene er mindre utsatt for skade sammenlignet med alkefuglene. Alle våre seks alkefuglarter hekker i Barentshavet. Dette er teist, polarlomvi, lomvi, alke, lunde og alkekonge. Hekkeperioden, svømmetrekk, og fjærfelling er perioder hvor spesielt alkefuglene er sårbare. I hekkeperioden (april-august) er sjøfuglene spesielt sårbare i områdene i umiddelbar nærhet til koloniene. Rett etter hekking gjennomfører lomvi, polarlomvi og alke et svømmetrekk til havområdene hvor fjærfelling foregår. Fuglene regnes for å være spesielt sårbare i denne perioden fordi de ikke kan fly, og dermed ikke så lett kan unnslippe forurensede områder. Se for øvrig omtale av sårbarhet i Fauchald m.fl. (2019) og Risikorapporten (Faglig Forum 2019) Sårbare bestander I norske områder har hekkesuksessen til de tre mest tallrike pelagiske artene; lunde, polarlomvi og krykkje, vært gjennomgående moderat eller dårlig de siste 10 årene. Bestandsutviklingen har vært tilsvarende svak. Situasjonene er spesielt alarmerende for krykkje og polarlomvi hvor bestandene er halvert de siste 30 årene. Økt dødelighet som følge av en ytre påvirkning i slike nedadgående bestander, vil kunne øke risikoen for at disse bestandene når et kritisk lavt nivå. NINA har modellert hvor sårbare enkelte bestander i nedgang vil være for en ekstra skade, som for eksempel bestandstap som følge av akutte utslipp av olje (Fauchald m.fl og Reiertsen m.fl. 2019). Av de bestandene som ble modellert viste resultatene at lunde på Røst 15

17 og polarlomvi på Bjørnøya var særlig sårbare for ekstra bestandstap. Andre bestander som viste seg å være særlig sårbare for ekstra skade var lunde på Hjelmsøya og krykkje fra Hjelmsøya og Hornøya. Siden konsekvensene av selv relativt små bestandstap kan redusere disse bestandenes sjanser til framtidig overlevelse, er det viktig å ha særlig oppmerksomhet på slike bestander når miljørisiko og behov for risikoreduserende tiltak knyttet til petroleumsaktiviteter skal vurderes. Det nasjonale målet 1.2 sier: "Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres". Med ny kunnskap fra SEATRAC om ulike arters fordeling i Barentshavet i høst- og vinterperioden, vil man i større grad ha mulighet til å identifisere og beskytte viktige bestander også utenfor hekkeperidoen Sårbare områder ut i fra eksisterende og ny kunnskap Livshistoriske områder, slik som næringssøksområdene rundt koloniene, myte- svømmetrekkog overvintringsområder der sjøfugl opptrer i store konsentrasjoner, vil være særlig sårbare for påvirkning. Disse områdene varierer mellom arter og mellom år, men med ny kunnskap har vi nå bedre oversikt over flere slike områder. Områder som er viktige å ivareta i regulering av petroleumsaktivitet er listet under. Funksjonsområder rundt koloniene I hekkeperioden er de fleste fuglene samlet rundt hekkekoloniene og i områder utenfor på matsøk. Aksjonsradiusen fra kolonien varierer for de ulike sjøfuglgruppene: 100 km (pelagisk beitende arter herunder alkefugl). 60 km km (kystbundne overflatebeitende arter). 15 km (kystbundne dykkende arter). Svømmetrekk Svømmetrekket til lomvi fra koloniene. Vi har spesielt fått økt kunnskap om svømmetrekket fra Bjørnøya. Svømmetrekket foregår i perioden 1.august- 1.september. Lomviungen er avhengig av hannen i ca 60 dager. Dvs at fram til ca 15.oktober er lomvi særlig sårbare i oppvekst- og overvintringsområdet i det sørøstre Barentshavet. I slutten av august til midten av oktober skifter også de voksne fjær i dette området og er ute av stand til å fly i en periode på døgn. Svømmetrekket til polarlomvi og alke har vi fremdeles lite kunnskap om. Polarlomvi fra Bjørnøya ser ut til først å trekke østover før de så trekker videre vestover og ut av Barentshavet. Høst-/vinterområder Et forholdsvis begrenset område sør for sentralbanken i Barentshavet, hvor så å si hele den norske lomvibestanden (90 %), trekker til etter hekking, feller fjærdrakten og tilbringer vinteren, jf Figur 5. Områder i nordlige deler av Barentshavet sør hvor det fra september er store tettheter av spesielt polarlomvi og krykkje. Sentrale deler av Barentshavet sør som er viktig for store forekomster av sjøfugl fra august til oktober hvor tallrike bestander av alkekonge, polarlomvi, lunde, krykkje og lomvi beiter på fiskeyngel, dyreplankton og pelagisk fisk, som lodde og polartorsk. 16

18 5. Dagens regulering av sjøfugl på åpent hav i Barentshavet 5.1 Rammer i forvaltningsplanene Følgende rammer i forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten (Meld. St. 10 ( )) bidrar til å beskytte sjøfugl på åpent hav nær sjøfuglkoloniene: Kystsonen langs Troms og Finnmark I et belte på 35 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland, vil det ikke bli igangsatt petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. I området mellom 35 km og 65 km fra grunnlinjen, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars 31. august. Tromsøflaket Begrensninger for kystsonen som følger kystsonen forøvrig. Utenfor 65 km vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars 31. august. Bjørnøya Ikke igangsette petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 65 km rundt Bjørnøya i denne stortingsperioden. Gjeldende rammer er satt med basis i definerte Særlig Verdifulle Områder (SVO). Disse rammene bidrar til å redusere miljørisiko for sjøfuglkoloniene og fugl i deler av funksjonsområdene rundt koloniene, fra aktivitet i områdene rammene er satt, altså kystnære områder på åpent hav. Rammene vil imidlertid ikke beskytte mot aktiviteter som ligger utenfor områdene rammene er gyldige for. Aktivitet utenfor områder med rammevilkår kan også innebære høy miljørisiko for sjøfugl både i og utenfor SVOer. For slike aktiviteter må behovet for særskilte vilkår vurderes i behandlingen av enkeltsakene, se kapittel Det er per nå ikke gitt spesifikke rammer for beskyttelse av sjøfugl på åpent hav i forvaltningsplanen, bortsett fra avgrensete områder tilknyttet kystsonen utenfor hekkekoloniene. 5.2 Konsesjonsrunder Ved tildeling av utvinningstillatelser i nummererte konsesjonsrunder og TFO-runder følger det miljøvilkår med lisensene. I konsesjonsrundene gis det normalt miljøvilkår i tråd med rammevilkårene i forvaltningsplanene. Spesifikke vilkår for sjøfugl er identiske med rammene i forvaltningsplanene (se kapittel 5.1). Utover disse rammene er miljøvilkårene i hovedsak overordnede, og inneholder ikke ytterligere vilkår for spesiell beskyttelse av sjøfugl på åpent hav. Dersom det har kommet ny kunnskap om områder som foreslås lyst ut siden forvaltningsplanen ble vedtatt, skal dette kunne legges til grunn for nødvendige nye vilkår i lisenser som lyses ut. Praksis har imidlertid vist at det er ulik oppfatning av behov for vilkår mellom miljømyndighetene og ressursmyndighetene. Miljødirektoratet har vurdert behov for 17

19 miljøvilkår knyttet til sjøfugl i høringsrunder i flere konsesjonsrunder basert på ny kunnskap, men foreslåtte vilkår har i liten grad blitt tatt inn i lisensene. I forbindelse med tildeling av lisenser i 24. konsesjonsrunde i juni 2018 ble imidlertid deler av Miljødirektoratets innspill ivaretatt. Det ble stilt vilkår utover det som lå til grunn for utlysningen for de to utvinningstillatelsene som ble tilbudt nærmest Bjørnøya, og innenfor 100 km sonen fra sjøfuglkoloniene. Vilkåret var boretidsbegrensning for leteboring i oljeførende lag fra 1. april til 15. august. Dette bidrar til beskyttelse av sjøfugl på Bjørnøya og i funksjonsområdene rundt, mot akutt forurensning fra leteboring i de to lisensene i hekkeperioden. Miljødirektoratet frarådet aktivitet i en sone på 100 km rundt Bjørnøya. Vilkårene som ble gitt bidrar ikke til beskyttelse av sjøfugl i høst- og vinterperioden, når det er fugl på trekk til beite- og overvintringsområdene. 5.3 Enkeltvedtak boringer i Barentshavet De fleste boreoperasjoner i Barentshavet har utfordringer med miljørisiko knyttet til sjøfugl (Faglig Forum 2019 Risikorapporten). Miljørisikoen knyttet til akutte oljeutslipp varierer gjennom året og geografisk, men er for flere operasjoner til dels høy som følge av store forekomstene av sjøfugl. Miljødirektoratet har derfor vurdert det som nødvendig å sette særskilte vilkår i vedtak knyttet til flere saker der operatøren selv ikke har tatt høyde for dette. Dette har vært begrensninger i tillatelsens gyldighet (tidsrom), skjerpede beredskapskrav og krav om sjøfuglobservasjoner (Tabell 1). Tabell 1. Boreoperasjoner i Barentshavet i perioden hvor miljørisiko knyttet til sjøfugl har vært særskilt vurdert. Brønn Navn År Vilkår 7319/12-1 Pingvin 2014 Det ble satt vilkår om tidligste oppstartsdato for Pingvin og 7220/2-1 Isfjell /9-1 Mercury 2014 Isfjell med bakgrunn i potensielt store tettheter av polarlomvi og lomvi i området sensommer/høst. For alle de tre boreoperasjonene ble det stilt krav om sjøfuglobservasjoner, før og under boring i oljeførende lag. 7130/4-1 Ørnen 2015 Tillatelsens gyldighet ble begrenset i tid begrunnet ut fra store forekomster av alkefugl, primært lomvi. 7224/2-1 Kvalross 2015 Det ble stilt krav om sjøfuglobservasjoner, samt spesifikke krav 7324/7-3 Wisting Central II til beredskapsplanene Det ble stilt krav om å utarbeide sjøfugl sjekkliste for rigg og beredskapsfartøy, samt spesifikke krav til beredskapsplanene. 7222/1-1 Aurelia 2016 Tillatelsens gyldighet ble begrenset i tid begrunnet ut fra 7324/8-3 Wisting Central III hensynet til lomvi på svømmetrekk i myteperioden, og det ble stilt krav om sjøfuglobservasjoner Det ble stilt krav om kortere responstid for beredskapssystemer på feltet, samt spesifikke krav til beredskapsplanen. 7325/4-1 Gemini Nord 2017 Det ble stilt krav om kortere responstid for beredskapssystemer på feltet i perioden med svømmetrekk fra Bjørnøya. I tillegg ble det stilt krav om sjøfuglobservasjoner. 18

20 7317/9-1 Koigen Central 2017 Det ble satt vilkår om tidligste dato for boring i oljeførende lag ut fra hensynet til hekkeperioden for alkefugl på Bjørnøya og påfølgende svømmetrekk. I tillegg ble det gitt spesifikke krav til beredskapsplanen. Operatøren planla selv for gjennomføring av sjøfuglobservasjoner. 7435/12-1 Korpfjell 2017 Det ble stilt krav om kortere responstid for beredskapssystemer på feltet, samt spesifikke krav til beredskapsplanen. I tillegg ble det gitt krav om sjøfuglobservasjoner, begrunnet ut fra høye tettheter av polarlomvi og krykkje. 7324/3-1 Intrepid Eagle 2018 Det ble stilt krav om kortere responstid for beredskapssystemer på feltet i perioden med svømmetrekk fra Bjørnøya, samt spesifikke krav til beredskapsplanen. 7322/7-1 Scarecrow 2018 Operatøren planla selv for gjennomføring av sjøfuglobservasjoner. 7132/2-1 Gjøkåsen 2018 Tillatelsens gyldighet ble begrenset i tid begrunnet ut fra store 7132/2-2 Gjøkåsen Deep 2018 forekomster av alkefugl, primært lomvi, og det ble stilt krav om kortere responstid for beredskapssystemer på feltet i perioden med boring i oljeførende lag. Spesifikke krav til beredskap har blant annet omfattet hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres for hendelser som går ut over dimensjonerende scenario, og hvordan utholdenhet i en langvarig aksjon kan sikres. Lokasjonen til boreoperasjonene som er listet i Tabell 1 er vist i Figur 7. Figur 7. Lokalisering av 15 boreoperasjoner i Barentshavet i perioden hvor miljørisiko knyttet til sjøfugl har vært særskilt vurdert. De markert i grønn er valgt ut som eksempler og beskrevet nærmere i teksten under. 19

21 Det ble også stilt krav om å gjennomføre sjøfuglobservasjoner i forbindelse med brønntesting under boreoperasjonene 7219/12-1 Filicudi (2016), 7120/1-5 Gohta 3 (2016), 7220/6-3 Børselv (2017), 7219/12-2 Hufsa (2017), 7220/11-4 Alta 4 (2017) og 7220/11-5 Alta 5 (2018). Dersom det ble observert sjøfugl, som kunne påvirkes av oljenedfall, var operatøren pålagt å sette i gang tiltak for å unngå skade Eksempler på spesifikke vilkår knyttet til sjøfugl Noen utvalgte eksempler (Koigen Central, Korpfjell og Gjøkåsen) illustrerer grunnlaget for Miljødirektoratets kravstilling til boreoperasjoner: Koigen Central (7317/9-1) Miljødirektoratet ga tillatelse til boring av Koigen Central 30. juni 2017, og brønnen ble boret senere samme år ca. 107 km sørvest for Bjørnøya. Miljørisikoanalysen viste at miljørisikoen for lomvi var svært høy i sommersesongen (april til juli), med miljørisikoverdier på 150 % av operatørens egne akseptkriterier. I høstmånedene viste analysene betydelig lavere miljørisiko. Analysen fanget ikke i tilstrekkelig grad opp perioden etter hekking når lomvi og polarlomvi foretar svømmetrekk bort fra hekkekoloniene på Bjørnøya. Analysene ble oppdatert med nye datasett fra SEAPOP, som inkluderte funksjonsområder (buffersoner) rundt hekkekoloniene, og nye resultater viste enda høyere miljørisiko. For å redusere den høyeste risikoen for lomvi og polarlomvi, satte Miljødirektoratet vilkår om at boring i oljeførende lag ikke kunne gjennomføres før etter 1. september. Vi vurderte at sjøfuglene da ville ha spredd seg tilstrekkelig utover havområdet slik at konsekvensene ved et eventuelt oljeutslipp ville bli betydelig mindre. Vi skjerpet også kravet til responstid for beredskapssystem nummer to, samt at operatøren måtte etablere en beredskap som sikret at ytterligere ressurser utover det som var planlagt for dimensjonerende utslippshendelse kunne mobiliseres så raskt som mulig. Dette var begrunnet ut fra at Koigen Central ligger langt fra land og infrastruktur hvor ressurser og fartøy måtte hentes for beredskapsaksjoner. Korpfjell (7435/12-1) Miljødirektoratet ga tillatelse til boring av Korpfjell 22. juni 2017, og brønnen ble boret i august samme år. Korpfjell er lokalisert svært langt fra land, 415 km fra fastlandet og 500 km fra Bjørnøya, og nær grensen til Russland. Det er mye sjøfugl i området gjennom hele året. Sjøfugldataene viste at det kunne være store konsentrasjoner av arter som polarlomvi og krykkje. Miljørisikoanalysen viste imidlertid lav miljørisiko. Selv om mye fugl kunne bli rammet utgjorde dette en mindre del av totalbestandene og ga derfor ikke stort utslag i operatørens miljørisikoanalyse. Det ble fra faglig hold påpekt at det fremdeles er kunnskapsmangler om sjøfugl i dette området. Miljødirektoratet konkluderte ut fra en samlet vurdering at boringen var planlagt gjennomført i den mest gunstige perioden av året. Det ble likevel gitt skjerpede krav til beredskap, blant annet kortere responstider, samt krav om sjøfuglobservasjoner. Kravene ble begrunnet med potensielt store forekomster av fugl i området og de lange avstandene til beredskapsressurser på sokkelen. Det ble også fastsatt at tillatelsen skulle ha begrenset gyldighet for å unngå perioder med større forekomster av sjøfugl på lokasjonen. Boring i oljeførende lag kunne bare gjennomføres i perioden juli til ut september, og dette var i henhold til operatørens planer. Tillatelsen for Korpfjell ble påklaget av Greenpeace, men Klima- og miljødepartementet opprettholdt Miljødirektoratets vedtak. 20

22 Gjøkåsen (7132/2-1) Miljødirektoratet ga tillatelse til boring av Gjøkåsen 2. juli Avstanden fra Gjøkåsen til fastlandet er ca. 155 km, og ca. 170 km til sjøfuglkolonien på Hornøya hvor det hekker mange lomvi. Boringen skulle etter opprinnelige planer starte i slutten av september, men Miljødirektoratet satte vilkår om at boring i oljeførende lag ikke var tillatt før etter 31. oktober. Grunnlaget for dette vilkåret var ny kunnskap gjennom SEATRACK som viser at store deler av den norske lomvibestanden kan befinne seg i et relativt begrenset området sørøst i Barentshavet i høstog vintermånedene. Vilkår om begrensning av tillatelsen gyldighet ble ikke strukket ut til vintermånedene fordi det ble vurdert at mange lomvier da ville ha trukket vest og sørover. Det ble i tillegg stilt krav om kortere responstid for de to første beredskapssystemene på feltet. Tillatelsen for Gjøkåsen ble også påklaget av Greenpeace, men Klima- og miljødepartementet opprettholdt direktoratets vedtak om begrensning i tillatelsen gyldighet. Det viste seg senere at den aktuelle boreriggen ble forsinket slik at boring av Gjøkåsen først startet 1. januar Det inntraff en brønnhendelse under boring på Gjøkåsen 16. januar hvor øvre del av en utblåsningsventil utilsiktet ble frakoblet slik at operasjonen måtte avbrytes. Petroleumstilsynet har gransket hendelsen. Dette viser at hendelser med potensielt store konsekvenser kan inntreffe på norsk sokkel og også i Barentshavet Erfaringer fra sjøfuglobservasjoner Nedenfor følger en oppsummering av erfaringer fra observasjon og registrering av sjøfugl for boreoperasjoner hvor det ble stilt slike vilkår eller hvor operatøren på selvstendig grunnlag har gjennomført dette. Mercury, Pingvin og Isfjell NINA (Follestad m.fl. 2015) gjennomførte sjøfuglkartlegginger i forbindelse med Equinor (den gang Statoil) sine boringer Mercury, Pingvin og Isfjell etter standard metode for taksering langs transekter med visuell observasjon utført av sjøfuglfaglig personell. Forekomstene av sjøfugl rundt borelokasjonene ble undersøkt med jevne mellomrom. I perioder var det så sterk vind og grov sjø at det ikke var mulig å kartlegge sjøfugl, særlig ikke alkefugl som lå på sjøen. De fleste observasjonene ble gjort av alkefuglene lomvi og polarlomvi. Det ble også observert endel havhest og krykkje. Det ble ikke konkludert entydig på forekomst av sjøfugl rundt borelokasjonene, men pekt på de utfordringene og usikkerhetene som er knyttet til denne type kartlegging. Det ble anbefalt at man utredet videre hvordan slike kartlegginger eventuelt skulle gjennomføres i fremtiden. Aurelia og Wisting Central III Under sjøfuglkartleggingen for prosjektene Aurelia (ENI 2016) og Wisting Central III (OMV 2017) ble det benyttet en kombinasjon av visuell observasjon utført av mannskap på rigg og beredskapsfartøy og bruk av infrarødt høyoppløselig kamera (SECurus). Totalt ble det registrert 8525 fugl (Aurelia) og 7264 fugl (Wisting), men uten informasjon om antall fugl som kan ha vært telt flere ganger. For begge lokasjonene var det måkefugl som utgjorde hovedandelen av tellingene. 21

23 Gemini Nord, Koigen Central og Korpfjell Under Equinor (tidl. Statoil) sin borekampanje i 2017 ble det utført sjøfuglregistreringer for Gemini Nord, Koigen Central og Korpfjell (Statoil 2018). Tellinger ble gjennomført ved visuell observasjon av personell ombord på beredskapsfartøyet innen en radius av 500 m fra beredskapsfartøyet. Antall fugl varierte betydelig, fra kun noen få fugl til flere tusen fugler. Det ble telt flest måkefugler og havhest og mindre alkefugl. Det ble heller ikke i disse undersøkelsene vurdert i hvilken grad samme fugl ble telt flere ganger. Konklusjonene fra sjøfugltellingene var at det lot seg gjøre å registrere forekomst av arter i området og hvilke det var flest av, men at det ikke lot seg gjøre å fastslå representative tettheter av fugl. Scarecrow Sjøfuglregistreringene i forbindelse med letebrønn 7322/7-1 Scarecrow ble gjennomført i perioden juli-august i 2018 (Spirit Energy 2018) med samme metode som ble brukt under boringene av Aurelia og Wisting Central III. Det ble gjort flest observasjoner av måkefugl (havhest og krykkje) og noe alkefugl, herunder noen få ungfugl av lomvi. Oppsummering av erfaringer fra sjøfugltellingene Erfaringer fra sjøfuglkartleggingene viser at observasjon av sjøfugl på havet, herunder artsbestemmelse og telling, kan være krevende. Bølger og værforhold har stor betydning for kartleggingen fordi fuglene for en stor del ligger på sjøen og dykker etter mat. Det er etablert mer kostnadseffektive metoder hvor tilgjengelig mannskap på rigg og fartøy utfører observasjonene. Det er mulig å bekrefte både tilstedeværelsen av store og små forekomster av fugl, samt av sårbare arter, men informasjonen om antall telte fugl og hvilke arter som er observert er vanskelig å bruke direkte for å beslutte tiltak under boreoperasjonen for å redusere miljørisiko. Konsekvensene ved å avbryte en pågående operasjon kan være store, både økonomisk og sikkerhetsmessig. Da observasjonene gjøres i et svært begrenset havområde og ikke i henhold til vitenskapelig metode, er det heller ikke hensiktsmessig å inkludere observasjonsdataene i sjøfuglprogrammene SEAPOP/SEATRACK. En overordnet vurdering er at slike sjøfuglobservasjoner har sin største nytteverdi i de tilfeller der tidsbegrensede aktiviteter, slik som brønntesting, kan utsettes eller midlertidig stanses, dersom man observerer et stort antall sårbare fugler på sjøen i nærheten av boreriggen. Sjøfuglobservasjoner kan gi nyttig informasjon om sjøfuglforekomster under operasjonen og i forkant av en eventuell akuttsituasjon. Dette er også tilbakemeldingen fra enkelte operatører. 22

24 6. Mulige vilkår for å ivareta sjøfugl Petroleumsvirksomhet kan medføre ulike miljøpåvirkninger, hvorav konsekvenser for sjøfugl som følge av akutt oljeforurensning er en av de potensielt mest alvorlige på regional og nasjonal/internasjonal skala. De alvorligste konsekvensene er knyttet til store akutte oljeutslipp, men også mindre oljeutslipp vil kunne medføre alvorlige konsekvenser. Mange av sjøfuglbestandene i norske havområder er i dag i dårlig forfatning på grunn av langvarige og vedvarende bestandsnedganger. Dette skyldes press som følge av en rekke miljøpåvirkninger. Skader som følge av oljeforurensning vil ytterligere kunne bidra til belastning på sjøfuglbestandene og for enkelte bestander skal det lite til før de vil kunne nå kritiske lave nivåer (Fauchald m.fl. 2019). Det er derfor behov for å identifisere hva som kan være egnede tiltak for å redusere miljørisikoen for sjøfugl som følge av petroleumsvirksomhet. Dette vil være særlig viktig i områder hvor det kan forekomme store tettheter av særlig sårbare sjøfuglarter og bestander. Skade eller fare for skade på miljø forhindres eller begrenses i tråd med regelverket og interne krav. Og utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig, jf rammeforskriften 11. Det er tre nivå i petroleumsforvaltningen som kan benyttes for å sette rammevilkår og stille miljøkrav til petroleumsvirksomheten; forvaltningsplaner, miljøvilkår knyttet til konsesjonsrunder og utvinningstillatelser, samt enkeltvedtak for konkrete aktiviteter (se kapittel 5.1 og Miljødirektoratet 2016). I de neste tre avsnittene vurderes hva som kan være mulige vilkår på disse tre ulike nivåene, for å ivareta hensynet til sjøfugl på åpent hav. 6.1 Egnede risikoreduserende tiltak Vi har ikke klart å identifisere nye typer tiltak utover de som allerede benyttes for å beskytte sjøfugl i Barentshavet, enten i forvaltningsplanene, konsesjonsrundene eller i enkeltvedtak. Når og hvor det er behov for de ulike tiltakene, og på hvilket nivå i forvaltningen, må vurderes ut fra tilgjengelig kunnskap om sjøfugl. For å sikre forutsigbarhet for operatørene, er det en fordel om rammevilkår settes i forvaltningsplanene. Detaljert informasjon om enkeltbrønner vil imidlertid legges frem ved søknad om tillatelse. Miljødirektoratet må da vurdere om operatøren har tatt hensyn til miljørisiko i sin planlegging, eller om det er behov for å ytterligere krav fra Miljødirektoratet. Krav om risikoreduksjon ved høy miljørisiko er allerede et krav i HMS-regelverket og gjelder all petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Hensiktsmessige tiltak for å beskytte sjøfugl, utover det generelle kravet til risikoreduksjon, kan være: at petroleumsvirksomhet ikke kan igangsettes i et område som følge av høy sårbarhet og potensiale for høy miljørisiko gjennom hele året. Tiltaket fjerner miljørisikoen fra aktivitet innen området. tidsbegrensning for risikofylte operasjoner for å beskytte sjøfugl i spesielt sårbare perioder og områder (f.eks hekking, svømmetrekk for alkefugl, eller områder med spesielt høye konsentrasjoner herunder oppvekstområder, overvintringsområde og 23