.." Forvaltningsplan Badeparken Frogn kommune "" Hovedplan - Anbefalte tiltak Revidert Oktober Vedlegg 4. \It - \"" 'v\-\' ri- :..-,.

Transkript

1 .." ' \"" < < \ \ Forvaltningsplan Badeparken Frogn kommune "" --- ri- \ 'v\-\' V-, \It - Vedlegg 4 :..-,. Hovedplan - Revidert Oktober 2018

2 FORORD Til «Forvaltningsplan for Badeparken» er denne «Hovedplanen» utarbeidet som vedlegg nr.4 med forslag til anbefalte tiltak og investeringer som er gjennomgripende for hele parken, og viser som kartfigur hele parkområdet. I Badeparken framtrer imidlertid flere områder med ulik karakter, og disse er definert som Delområdene 1-6 der områdenes særtrekk er skilt ut med anbefalte tiltak og investeringer omhandlet i vedlegg nr ihht figur: INNHOLD - ANBEFALTE TILTAK 1. BELYSNING EL TILFØRSEL OG STRØMUTTAK BELYSNING 1 2. KONSTRUKSJONER 3 3. HOVEDGANGVEI 6 4. INVENTAR OG UTSTYR («DESIGNPROGRAM») 8 5. GRØNNSTRUKTUR Gjennomgangen av behovet for investeringer i parken har vært utført med tanke på å vurdere og reise spørsmål omkring kvalitet, utforming og funksjon. Altså brukbarheten av områdene. Kartleggingen har munnet ut i anbefalinger for de enkelte tiltak. Det er foretatt en prioritering etter følgende kriterier: Tiltak som er nødvendige av hensyn til ivaretakelse av sikkerhet i bruk Tiltak som kan tilføre økt brukbarhet Tiltak som kan tilføre attraksjoner Ved forslag til anbefalte tiltak er det en gjennomgående målsetting å rehabilitere Badeparken med i størst mulig grad av tilrettelegging for alle brukergrupper ( tilgjengelighet for alle ) der hvor terrengforholdene gir slike muligheter. En gjennomgang av ulike elementer i parken i forbindelse med planarbeidet har avdekket at det er behov for flere sikringstiltak. Ved gjennomføring av planen er det høyt prioritert å sikre disse punktene. Hovedplanen omfatter anbefalte tiltak på gjennomgående elementer med formål om å oppnå en enhetlig funksjonell og estetisk utforming tilpasset parkens historiske verdier. Følgende tema er omhandlet: Belysning og El-forsyning Konstruksjoner Hovedgangvei Inventar og utstyr (Designprogram) Grønnstruktur STUPEBRETT MURER OG KANTER I BETONG TRAPPER I BETONG TRAPPER I TREVERK BELYSNING PARKBENKER AVFALLSBEHOLDERE GRILL REKKVERK OG GJERDER PORTER OG GANGSLUSER DUSJER SKILT OG INFORMASJONSTAVLER SYKKELSTATIV MIDLERTIDIGE TREBESKYTTERE PLANTEBEHOLDERE FLAGGSTENGER GRESSAREAL UTPLANINGSPLANTER UTPLANTINGSPLANTER ANTALL PLANTINGER I BEHOLDERE OG KASSER STAUDER LØKVEKSTER BUSKER ROSER TRÆR

3 ANBEFALTE TILTAK PLANBESKRIVELSE 1. Belysning 1.1. El tilførsel og strømuttak. El-forskyning legges ned i grunnen. Parkens sentrale områder skjemmes av luftstrekk som anbefales å legges om til jordkabel (graves ned i grunnen og legges i grøfter / trekkerør). Rundt El-skapet tilrådes å etablere en visuell avskjerming mot innsyn fra Kirkeparken og Minnelunden. Det er lagt trekkerør langs gangveien ved etablering av ny belysning i parken, men usikkert i hvilken grad dette kan benyttes. Inspeksjon anbefales undersøkt om tilfredsstillende. Alternativt anlegges nye kablegrøfter. Det oppgis å være underdimensjonert strømtilførsel til frilufts-scenen, og anlegget anbefales oppgradert samtidig med omleggingen til jordkabel. Prosjektering av tiltaket forutsettes. I områder innenfor vernesoner som beskrevet i vedlegg 2 Naturverdier skal arborist konsulteres. El skap gis en visuell avskjerming. 1

4 Luftstrekk 1.2. Belysning Belysning Ved gangveier og plassdannelser i parken er det benyttet en retningsbestemt belysning (buet arm på stolpens toppstykke), hvilket er spesielt designet for urbane miljøer med gater og fortau i by-geometrien. På grunn av parkveienes organiske linjeføring og plassenes mangekantede former peker armaturene «i alle retninger» og gir et uryddig visuelt inntrykk. Det anbefales å beholde belysningsstolper og plassering, men skifte ut stolpe-armer med et topp-montert armaturfeste, samt innsats / reflektorer i armaturene slik at belysningen kastes jevnt i 360 grader (rundt-lysende) omkring stolpepunktet. På denne måten tilføres en jevnere og bedre belysning også innover i parken. Stolper og armaturer med toppfester innordnes i designprogrammet. 2

5 2. Konstruksjoner 2.1. Stupebrett Stupebrett Det er fastmontert 4 stupebrett i parken, alle sentralt plassert i anlegget vest for friluftscenen og park-cafeen. Det ble foretatt utbedring og fornying i 2014/2015. Egen rapport med tilstandsbeskrivelse og anbefalte tiltak for rehabilitering ble utarbeidet samtidig. Vurdering av sikkerhet, og ytterligere forbedringstiltak anbefales Murer og kanter i betong Ved Sjøbadet Murer og kanter er generelt i forfall i hele parken. Forbygning og dekker mot sjøen har stedvis store setningsskader. Armerte konstruksjoner har flere steder blottlagt armering som viser store korrosjonsangrep. Gjennomgående har alle konstruksjoner mot sjøen trolig svært svekket armering. Utkragede partier virker usikre. Forbygningen av natursteinsblokker fra Sjøbadet til Parrstranda er utsatt for utvasking og løsning av blokker. Det er på oppdrag fra kommunen nylig foretatt en kontroll med tilstandsvurdering av eksternt konsulentfirma med utredning og anbefalt teknisk løsning for rehabilitering. De anbefalte tiltakene er under vurdering for grad av realisering og gjennomføring. Umiddelbar sikring er påkrevet. 3

6 2.3. Trapper i betong Trapper ved Sjøbadet Trapper er generelt i forfall i hele parken. Trapper mot sjøen har stedvis store setningsskader. Armerte trappekonstruksjoner har spesielt mot sjøen trolig svekket armering. Inngår i overnevnte rapport og tiltak er under vurdering. Reparasjonsarbeider av ulik karakter må utføres på alle trapper. Trapper har ingen varsel- eller oppmerksomhetsfelt, eller kontrastmerking av trinn. Må etableres. Forblending med skifer anbefales på trappeanleggene utenom i sjø/sjøbadet for å løfte estetisk opplevelse, kvalitet og trivsel. Trapper ved Friluftsscenen Trapper har ingen, eller mangelfulle rekkverk som ikke ivaretar gjeldende krav ihht teknisk forskrift. Samtlige rekkverk - «Drøbaksgjerdet» - er i 2016 fornyet i hele parken. Dette er et vakkert rekkverk, men tilfredsstiller ikke kravene til sikring mot fall i bygningsteknisk forskrift TEK10. Det kan gjøres unntak for utforming som kan begrunnes med bevaringshensyn, men dette må vurderes opp mot hensynet til sikkerhet i det enkelte tilfelle. Eventuelle unntak fra TEK må vurderes i samarbeid med avdeling for byggesak og byantikvar. 4

7 Trapp ved Varmbadet 2.4. Trapper i treverk Tretrapp fra Niels Carlsens gate Trapp av glatt rundstokk er ikke egnet i offentlige anlegg. Ingen deler av trappen ivaretar krav til universell utforming. Ny trapp etableres ihht teknisk forskrift. Alternativt forslag er beskrevet i Delområde 6, Parrstranda. 5

8 3. Hovedgangvei Hoved-gangvei «Lege Jens Moe`s Promenade» - Parkens adkomst fra syd har god gangveibredde. Ved forslag til anbefalte tiltak er det en gjennomgående målsetting å rehabilitere Badeparken med i størst mulig grad av tilrettelegging for alle brukergrupper ("tilgjengelighet for alle"), samt økt brukbarhet. Det anbefales som målsetting at hoved-gangveien gjennom parken utbedres til en enhetlig god standard med i størst mulig grad jevn funksjonell bredde, slik store deler av hoved-gangveien allerede er etablert se kart neste side der gangveibredde på ca 2,5m er vist med grønn linje (utgjør ca 500m). Rød linje (utgjør ca 200m) er de deler av gangveien som har bredde 80cm(!) 1,5m, og som anbefales utvidet til 2,5m der dette enkelt lar seg gjøre uten å sprenge i fjell. Hovedgangveien gjennom Gamleparken er av skiftende standard. Her et smalt problemområde. Hoved-gangveien er i bakken ved Varmbadet og i deler av Gamleparken for smal til to personer i bredden, og møtene personer må tråkke ut av veien. Dette er spesielt merkbart med barnevogn og rullestol. En breddeutvidelse anbefales på de nevnte smale partiene, og muligheter for å tilpasse lengdeprofilet til å ivareta krav til universell utforming bør utføres samtidig, eventuelt med pauselommer for rullestolbrukere og andre. Kantsoner er gjennomgående nedslitt og kantforsterkning anbefales utført med rader av gatestein montert i betong, lagt i samme nivå som asfalt og sidearealer (ingen vishøyde på steinen). Total veibredde inklusive kantforsterkning anbefales til 2,5m slik veibredden i parken allerede er opparbeidet ved Parrstranda, Kirkeparken og syd i Gamleparken. Et nytt lag asfalt legges på alle veier etter utbedringer og kantforsterkninger. Det anbefales høyt tilslag av knust fjell / grus av lys / hvit - alternativ rødlig farge. 6

9 Akseptabel veibredde ca.2,5m utgjør i samlet lengde ca.500m Ikke akseptabel veibredde ca.1-1,5m utgjør i samlet lengde ca.200m 7

10 4. Inventar og utstyr («Designprogram») Løs møblering fører ofte til vilkårlig plassering og en uryddig situasjon. Utforming av inventar «Designprogram» Parken har en lang og mangfoldig historie. Bygninger og inventar har hatt ulikt utrykk opp gjennom tidene. De siste årene er det tatt en del designvalg ved investering av nytt inventar til parken. Føringer fra forrige skjøtselsplan er lagt til grunn for disse valgene; «Parkmøbler som belysning, informasjonstavler, sitteplasser mm. skal gis en beslektende utforming gjennom hele parken, som en videreføring av stil- og formuttrykket i miljøgaten i Drøbak». I tillegg til estetikk, er sikkerhet og driftshensyn også lagt til grunn. Videre utvikling av møbleringen i parken skal bygge på disse valgene. Møbler og utstyr skal fast-monteres for å unngå hærverk og tilfeldig flytting som skaper uryddige situasjoner. Alt synlig metall i komponentene skal være lakkert i sort farge, matt eller halvblank. Det anbefales ved fornyelse å utarbeide en møbleringsplan i Delområdene der alle elementer utplasseres etter en bevisst og kritisk vurdering av funksjon og estetisk virkning. Som aktuelle elementer henvises til denne sammenfatningen: Belysning Parkbenker Avfallsbeholdere Griller Rekkverk og Gjerder Porter og gangsluser Dusjer Skilt- og informasjonstavler Sykkelstativ Midlertidige trebeskyttere Plantebeholdere Flaggstenger Det er valgt følgende typer møblering som grunnlag: 8

11 Vedlegg 4 - HOVEDPLAN 4.1. Belysning Dagens belysning har form av de tidlige armaturene for elektrisk belysning som etterfulgte gassbelysning. En tilsvarende armatur anbefales med typisk kjennetegn i fasong av «kirke-klokke» med dråpeformet glasskuppel. Parken har en utpreget organisk design med slyngende gangveier og en retningsbestemt belysning bør av den grunn unngås. En topp-montert armatur henvender seg til alle sider og bidrar til å skape et visuelt rolig miljø. Det anbefales å skifte ut stolpe-armene («svanehalser») og toppmontere armaturene. Reflektorer bør samtidig skiftes til rundt-strålende, slik at det oppnås et jevnt lys til alle sider Parkbenker Parkbenker utvelges i samme tidsuttrykk som belysningsarmaturen. Dette bidrar i stor grad til en fellesnevner for utforming og stiluttrykk i parken. Sittegrupper med bord mangler, og anbefales på egnede steder. Møblene skal av hensyn til vedlikehold etableres på fast gulv av naturskifer eller betong som gir en renslig situasjon, og enklere vedlikehold (unngår gressklipping som egen operasjon). Treverk skal ha hvit farge, halvblank. Eksisterende hutplasserte hvit- og sortlakkerte parkbenker ivaretar kriteriene til utforming, og lokalisering og fastmontering gjenstår. 9

12 4.3. Avfallsbeholdere Beholderne skal utvelges i samme tidsuttrykk som belysningsarmaturen, eller ha et nøytralt underordnet design. Møblene skal av hensyn til vedlikehold etableres på fast gulv/plate av naturskifer (unngå gressklipping som egen operasjon). Bildet viser kommunens foretatte valg i parken. En mer tidstypisk variant i samsvar med kriteriene i designprogrammet anbefales Grill Det skal etableres permanente grill-plasser på utvalgte steder i parken. Grillene skal ivareta universell utforming. Grillplassene skal av hensyn til vedlikehold etableres på fast gulv av naturskifer eller betong for å sørge for renslighet, hindre brannfare, samt sørge for et enklere vedlikehold (unngå gressklipping som egen operasjon). 10

13 4.5. Rekkverk og Gjerder Sortlakkerte rekkverk av rundt-jern, «Drøbaksgjerde», ble introdusert i parken i årene. Eksisterende rekkverk skal bevares eller erstattes med nye i tilsvarende utførelse. «Drøbaksgjerdet» tilfredsstiller ikke kravene til sikring mot fall i bygningsteknisk forskrift TEK10. Det kan imidlertid gjøres unntak for utforming som kan begrunnes ut ifra bevaringshensyn, men dette må vurderes opp mot hensynet til sikkerhet i det enkelte tilfelle. Eventuelle unntak fra TEK må vurderes i samarbeid med avdeling for byggesak. På fem steder i parken er det etablert gjerder der man har vurdert behovet for bedre sikring enn det «Drøbaksgjerdet» gir. Dette er moderne flettverksgjerder (oppgradert 2015) som bør følges opp med bedre tilpasning. Sikringsgjerder skal etableres uten jern som overligger for å gi et mest mulig åpent og visuelt rolig inntrykk. Det skal benyttes stolper av rundt-jern for å unngå det industrielle preget som de tradisjonelle T-jernene gir, og som i større grad vil harmonere med «Drøbakgjerdet» og øvrige park-elementer. Linjeføring og stolpeavstander skal tilpasses slik at gjerdet følger terrengets former på en visuelt god måte. Liten maskevidde skal benyttes for å ivareta kravene i TEK10 (ikke «klatrevennlig»). 11

14 4.6. Porter og gangsluser Hovedporten til parken fra plassen ved kirken har smijernsutførelse som passer godt med det historiske tidsbildet og anbefales som mal for øvrige porter i parken. Plassen er i 2017 lagt om etter egen detaljplan. Ny port eller gangsluse til Parrstranda etableres med utforming etter mal fra «kirkeporten». 12

15 Ny gangsluse til Kirkeparken fra Niels Carlsens gate etableres med utforming etter mal fra «kirkeporten» Dusjer Nye dusjer skal ivareta kravene til universell utforming, og gis en avskjerming av hensyn til diskresjon for brukerne. 13

16 4.8. Skilt og informasjonstavler Det anbefales som utgangspunkt å følge eller tilnærme forsvarsbygg sin mal for historiske festninger som vil føye seg inn i parkens designprogram på en god måte. Utforming av informasjonsskilt og retningsskilting er ikke avklart, men vil løses gjennom et igangsatt skiltplanarbeid, og vedtatt løsning for Badeparken skal innarbeides i planen Sykkelstativ Sykkelstativ mangler Det utplasseres sykkelstativ på egnede områder i parken: Kirken 20 stk. Parrstranda 50 stk. Varmbadet 20 stk. "Tento-bygget" 20 stk. Park-cafeen 20 stk. Det skal utvelges en type stativ underordnet designprogrammet. Vedlagte illustrasjon viser funksjonell løsning med mulighet for låsing av syklenes ramme og hjul, men design bør alternativt revurderes. 14

17 4.10. Midlertidige trebeskyttere Ved innplanting av nye trær i parken skal det benyttes en oppstøtting og type trebeskyttere med utforming som harmonerer med øvrige elementer i designprogrammet Plantebeholdere Ved utplassering av plantebeholdere i parken skal det benyttes en type med utforming som harmonerer med øvrige elementer i designprogrammet. 15

18 4.12. Flaggstenger Det er plassert en flaggstang i parken høyt og fritt på Kirkeberget, som er en god plassering. Flaggstenger skal holdes i hvit farge. 5. Grønnstruktur 5.1. Gressareal Parkplen Ved Bayfontenen Gressplener er gjennomgående i parken svært nedslitt med store flater preget av åpen, hardpakket jord som utover sommersesongen vokser til og blir grønn i overveiende grad med ugress (Bl.a Groblad og Tungras). vis er terrenget vått pga mulige vannlommer i grunnen som vurderes drenert etter graveprøver. Plenområdene er i 2016 i noe bedre stand etter bl.a tettere gjødsling enn ved registrering i 2012, men for å oppnå en varig slitesterk gressmatte anbefales vurdering av behovet for utskifting av de nedslitte arealene med ferdiggress med slitesterk artsblanding (høy andel Engrapp og Rødsvingel) som utvelges / komponeres etter lokal jordtype / analyse. Ved Varmbadet 16

19 Ved Parrstranda Flekkvis er plenflater nedslitt, skadet og preget av delvis hardpakket jord som utover sommersesongen vokser til og blir grønn i overveiende grad med høyt innslag av ugress. Etablering av ny gressmatte på store deler av arealet inntil gangveier anbefales. Det benyttes gress med slitesterk artsblanding (høy andel Engrapp og Rødsvingel). 17

20 Brede kantsoner i parken Større gresslommer i fjella I vedlegg 2 Naturverdier er det anvist hensynssoner med verdifull vegetasjon i bl.a "gresslommene" i fjella-områdene. Områdene skal behandles i henhold til anbefalingene i rapporten Naturverdier som også er hensyntatt i vedlegg 2 Skjøtselsplan. 18

21 5.2. Utplaningsplanter Utplantingsplanter - areal Tidligere fantes det utplantingsplanter i parken, bl.a omkring fontenen. Av mangel på driftsmidler er bedene fjernet og erstattet med plen. Parken mangler blomsterpryd, og det anbefales ved utarbeidelse av tiltaksplaner å anvise lokalisering av blomsterinnslag med friske farger i sommermånedene. For å begrense vedlikeholdsbehov og unngå "svarte bed" utenom plantesesongen kan det vurderes utplassering av "Blomstertårn" og store plante-urner på strategiske plasser som erstatning eller supplement til bed Utplantingsplanter antall Plantinger i beholdere og kasser Plantebeholdere ved kirken Blomsterurnene ved kirken blir små i forhold til scalaen i omgivelsene. Det anbefales utskifting av urner til større typer, eller utplassering av større plantebeholdere på strategiske plasser (jfr. eksempel i «Designprogrammet» side 15). 19

22 5.4. Stauder Det er foreløpig ikke kjent om parken har hatt staudebed, men disse var generelt tidstypiske i parkanlegg fram til 1980-tallet, og var svært sannsynlig også i tidligere epoker etablert i Badeparken. Opplever nå en "renessanse", og en bypark har i dag ofte rikholdige innslag av stauder. Det anbefales ved utarbeidelse av nye tiltaksplaner å anvise lokalisering av staudebed Løkvekster Parken har hatt løkblomster i plenen nord for Fontenen, samt tulipaner i rosebed, men dette er utgått ved plenomlegging i «Løkblomster i plen» opplever nå en "renessanse". Badeparken har i likhet med mange andre byparker innslag av løkvekster, og det anbefales ved utarbeidelse av nye tiltaksplaner å anvise lokalisering av løkplantinger, spesielt ved eventuell omlegging av gressarealer. 20

23 5.6. Busker Buskplantinger og hekker Fjella nord - Tidligere hage til "Villa Parr" Parken har i hatt en opprydding i enkelte plantefelt med forvilling og sterk gjengroing av ulike busker med høyt innslag av Syrinplantinger. Innslag av prydbusker kan stedvis vurderes, men anbefales eventuelt ikke som større volum da parkens fortrinn og kvaliteter først og fremst er orientert omkring åpenhet og lange siktlinjer mot fjorden. Det er ikke ønskelig å etablere "skjulesteder" i parken. Generelt: Ny beplanting i gjerde / eiendomsgrenser bør vurderes for å dempe følelsen av «privatisering» - eventuelt etablert i dialog med naboer. I den steile veiskråningen mellom Parrstranda og Niels Carlsens gate er det over tid etablert en sammenblanding av tidligere plantede prydbusker (vesentlig syrin) og oppslag av forvillede trær og busker, som danner inntrykk av et uordna kratt. Vegetasjonen kuttes ned ca. hvert 3.år. Røtter fungerer imidlertid som nødvendig jordarmering og hindrer til en viss grad utrasing / jorderosjon. Veiskråning mot Niels Carlsens gate Vesentlig innslag av svartelistede Rosa rugosa (Rynkerose) som heller ikke bør forekomme på en sandstrand der bare barneføtter løper (Rynkerose avgir mye tørt greinverk med torner som kan gi sterk smerte og alvorlige infeksjoner). Skråningen og stranda bør oppgraderes og gis et innhold som området fortjener. Det henvises til tiltaksplan for delområde 6 - Parrstranda. De store lindetrærne langs Niels Carlsensgate ble plantet av Parrfamilien tidlig på 1800-tallet. 21

24 5.7. Roser Parken har hatt rosebed ved Fontenen, men ble tatt ut ved plenomlegging i Opplever nå en "renessanse".foreløpig ukjent om dette fantes andre steder i parken, men var/er generelt typisk innslag i byparker. Det anbefales ved utarbeidelse av nye tiltaksplaner å anvise lokalisering av rosebed Trær Enkelttrær; Frikrona Det har de senere år ikke vært plantet trær i parken. For å sikre at en ny generasjon tar over når de gamle kjempene faller er det i vedlegg 2 Naturverdier anbefalt innplanting av nye enkelttrær på utvalgte plasser. 22

25 REHABILITERINGSKOSTNAD FOR ULIKE ANLEGGSELEMENTER OVERSIKT TIL VEDLEGG 4 - HOVEDPLAN Prioritet A Prioritet B Prioritet C Nødvendige tiltak. Sikkerhet i bruk Tiltak for utbedring til et funksjonsdyktig anlegg. Fremkommelighet for alle. Tiltak for oppgradering av funksjonell og estetisk kvalitet. Øket trivsel. Kapittel Tema Budsjett 1 BELYSNING 1.1 El-tilførsel og strømuttak ,- 1.2 Belysning ,- 2 KONSTRUKSJONER 2.1 Stupebrett ,- 2.2 Murer og kanter i betong (Jfr. eget prosjekt) 2.3 Trapper i betong ,- 2.4 Trapper i treverk ,- 3 HOVEDGANGVEI 3.1 Utbedring av hovedgangveien ,- 4 INVENTAR OG UTSTYR «Designprogram» 4.1 Belysning (Jfr.pkt 1) 4.2 Parkbenker ,- 23

26 4.3 Avfallsbeholdere ,- 4.4 Griller ,- 4.5 Rekkverk og gjerder ,- 4.6 Porter og gangsluser ,- 4.7 Utedusjer ,- 4.8 Informasjonsskilt og tavler ,- 4.9 Sykkelstativ , Midlertidige trebeskyttere , Plantebeholdere , Flaggstang ,- 5 GRØNNSTRUKTUR 5.1 Gressareal Parkplen ,- 5.2 Gressbakke Kantsoner ,- 5.3 Utplantingsplanter areal ,- 5.4 Stauder ,- 5.5 Løkvekster ,- 5.6 Buskplantinger og hekker ,- 5.7 Roser ,- 5.8 Trær (innplanting) ,- SUM INVESTERINGER EKS MVA ,- MVA ,- SUM ANBEFALTE TILTAK INKL. MVA: ,- 24