Innhold Forord... 9 Innledning... Kapittel 1 Målet for oppdragelse og dannelse... 18

Transkript

1 Innhold Forord... 9 Innledning Dannelse og utdannelse Paideia Dannelse til humanitet Dannelse som reise Demokratisk dannelse Til refleksjon Kapittel 1 Målet for oppdragelse og dannelse Oppdragelsesmål i oldtid og middelalder Oppdragelsesmål i primitive samfunn Kollektivets behov er skolens oppdragelsesmål. Sparta En harmonisk dannelse av hele mennesket er målet. Aten Mennesket er alle tings målestokk et relativt syn på målet Å vite det gode og å gjøre det gode er det samme Ideene som oppdragelsesmål Tre kunnskapsformer: techne, fronesis og episteme Det evige liv er målet Dannelsesmål på og 1600-tallet Kunnskap som mål Pietismens syn på oppdragelsens mål Opplysningstidens syn på oppdragelsens mål Gentlemansidealet Naturen som oppdrager Å forberede for et lykkelig allmenn-nyttig liv Humanitet som dannelsesmål Utvikling av hodets, håndens og hjertets krefter Bevissthet om tilværelsens enhet er målet Å skape interesser er målet Det nyttige som mål Dannelsesmål på 1900-tallet Progressivismens oppdragelsesmål Samfunnsmålsetting Antiprogressivistenes syn på målsettingen Skolen i krise. Ny debatt om skolens mål i 1950-årene Undervisningsteknologien og skolens mål «Møtet» som mål Oppdragelsesmål i norsk grunnskole En kristendomsskole En folkelig-nasjonal og borgerlig skole tar form, Kulturarven som mål,

2 6 Innhold Nye læreplaner på 1990-tallet Fortelling 1: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. 55 Drøftingsoppgaver Kapittel 2 Dannelse utenfra og innenfra Selvvirksomhetens første pedagog Kultursentrerte tanker på og 1600-tallet Til menneske dannes man Alle skal lære alt En planmessig kristen og «nyttig» påvirkning må til Opplysningstro og rasjonalisme Teorien om den ubeskrevne tavle Naturen som oppdrager negativ oppdragelse Sofie Humanitetstanken som dannelseselement En positiv oppdragelse gjennom institusjoner, seder og lover er nødvendig Leken som pedagogisk virkemiddel Det feministiske perspektivet Læreren som kulturens representant Fortelling 2: De forsømte forår Reformpedagogikken og barnesentrert undervisning Frihet og selvutfoldelse Å tilrettelegge miljøet En pedagogikk på antroposofisk grunnlag Progressive skoler i USA Syntese mellom det barnesentrerte og det kultursentrerte? Et vitenskapssentrert syn på undervisningen Fortelling 3: Perspektiv dessert med bakrus Drøftingsoppgave Kapittel 3 Dannelse i standsskole, enhetsskole, fellesskole Noen trekk fra utviklingen i Europa Platons sorteringsskole Skolen i middelalderen Martin Luther og skolen Comenius enhetsskoletanke: «Alle skal lære alt» August Hermann Francke. Også fattige barn må få et skoletilbud Folkeskolens grunnlegger, Johann Heinrich Pestalozzi Mot enhetsskole i Norge Enhetsskoletanker mot slutten av 1800-tallet Fortelling 4: Jeg fikk ikke gå middelskolen Enhetsskoletanker før annen verdenskrig

3 Innhold 7 Den niårige skolen og enhetsskolen De funksjonshemmede og enhetsskoletanken Reform Læreplanverket for den tiårige grunnskolen (L97) Den videregående skolen og enhetsskoletanken Reform Kunnskapsløftet Fellesskolen Sosiologisk og pedagogisk kritikk av norsk enhetsskoletenkning Begrepet likhet Skolen og delkulturene Fortelling 5: Det er verkeleg mæ fæle greier, altså! Enhetsskoletanken i komparativt lys Sverige Det svenske skolesystemet etter tusenårsskiftet Danmark Det danske utdanningssystemet etter tusenårsskiftet Finland Det finske utdanningsssystemet etter tusenårsskiftet Enhetsskoletanken i Norge og våre naboland, en sammenligning Utdanningsindikatorer som redskap i sammenligning av utdanningssystemer Obligatorisk skoletid Studieforberedende opplæring Yrkesopplæring Drøftingsoppgaver Kapittel 4 Skolens faginnhold Stoffvalgproblemet Røttene til vår «fagtenkning» Økende interesse for realia på og 1700-tallet Dannelse til humanitet humaniora og realia Striden mellom humaniora og realia i Norge Fortelling 6: Lille Marius Nyttesynspunktet og skolens fagkrets Utviklingen av fysisk oppdragelse Kunstfagene i skolen Fortelling 7: Ann og tøydokka Arbeidsmåter, studieteknikk og skjult læreplan, den nye formaldanningen Stoffordningsproblemet Fagsentrert eller barnesentrert aktivitetsplan Kulturstadieteorien og rekapitulasjonsteorien Sammenhengen i lærestoffet

4 8 Innhold Konsentriske sirkler og spiraltenkning Dannelsestanken ved tusenårsskiftet Drøftingsoppgaver Kapittel 5 Valg av undervisningsmetode Hvem/hva styrer læringsaktiviteten? Imitering og memorering Vekselundervisning Selvaktivisering som metode Problemmetoden Prosjektmetoden Individualisert undervisning Programmert undervisning Undervisningsteknologisk systemtenkning Dialogpedagogisk metode Fortelling 8: Den sokratiske metode Fortelling 9: Chatekisation over Guds Allviisdom Induktiv-deduktive metoder Platon og den deduktive metoden Naturvitenskapenes frammarsj og den induktive metoden Reformpedagogikken og den induktive metoden Analytisk-syntetiske metoder Pestalozzis syntetiske metode Leseopplæringsmetoder Kapittel 6 Læring fra antikken til det postmoderne Læring fra antikken til 1900-tallet Assosiativ læring Behavioristisk perspektiv Klassisk betinging Positivisme og behaviorisme Operant betinging Kognitivt konstruktivistisk perspektiv Konstruktivisme og hermeneutikk Konstruktivisme, Jean Piaget Sosiokulturelt perspektiv på læring Lev Vygotskij Jerome Bruner Fortelling 10: Du forteller meg litt, og da klarer jeg så mye Læring som praksisfellesskap Oppsummeringsoppgave Litteratur Register

5 Forord I 1994 utkom Pedagogiske grunnproblemer i historisk lys i første utgave. Bakgrunnen var både en tiltakende interesse for pedagogiske grunnlagsproblemer og en mangel på kortfattet innføring beregnet på personer i utdanning og i yrker der dannelse, omsorg og opplæring sto sentralt. Som mennesker lever vi i kulturelle sammenhenger der vi bygger vår identitet både i forhold til fortid, nåtid og framtid. Vi opplever og forstår i forhold til vår samtid, men våre refleksjoner er knyttet til en begrepsverden med røtter bakover i fortiden. Og når vi gjør oss tanker om å skape en framtid for nye generasjoner, bygger vi på refleksjoner og fortellinger fra vår nåtid og fortid. Skal vi forstå hvordan og hvorfor pedagogiske ideer og institusjoner har endret seg, er vår historiske hukommelse viktig. Det sies ofte at vi lever i et kunnskapssamfunn, og at skolen står sentralt som kunnskapsformidler. Noen påtrengende spørsmål blir hva slags kunnskap som skal fokuseres, hvordan den skal formidles og hvorfor den skal formidles. I senere utgaver av boka har derfor kunnskapsbegrepet fått større plass. Sosiokulturelle synspunkter på kunnskapsbygging og narrativ kunnskap er også blitt mer fokusert. Det samme gjelder feministiske perspektiver. Dannelse er et sentralt begrep gjennom hele boka både i forhold til dannelsesmål, dannelsesinstitusjoner, dannelsesmidler og dannelsesmetoder. Dannelsestanken presenteres som et humanistisk prosjekt og som en demokratisk prosess. Vektleggingen av dannelsesbegrepet i denne utgaven har gjort det naturlig å endre bokas tittel til Pedagogiske grunntanker i et dannelsesperspektiv. Boka er disponert tematisk i seks kapitler. Vi vil anbefale lesere med lite historisk bakgrunn fra før å lese innledningskapitlet og kapittel 1 først. Ellers mener vi at kapitlene kan leses i den rekkefølge som måtte passe. For å legge til rette for slik lesing har noe stoff som er behandlet i tidligere kapitler, også blitt kommentert senere i boka.