Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold"

Transkript

1 Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål og vurdering Formål og perspektiv Hovedområder Kompetansemål i faget Vurdering Retningslinjer for vurdering av årsoppgavene i steinerskolene Formaliteter i vurdering av årsoppgavene: Kvalitetssikring av vurdering i de videregående steinerskolene Krysskontroll av utvalgte fag hvert år Kontroll av vurderingspraksis mellom intern og ekstern sensor til årsoppgaver og fordypningsoppgaver Generelle nivåkriterier for karaktersetting i videregående steinerskoler Kontinuering og forbedring av karakterer, offentlig privatistordning Fag til erstatning og forbedring av eksisterende fag: Nye fag som gir tilleggspoeng:... 7

2 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn. De vurderingsformer som benyttes i steinerskolen er en integrert del av pedagogikken. De bygger på prinsippet om fullt samsvar mellom undervisningens metode, faglige innhold og mange delmål på den ene side, og det resultat som nedfelles i sluttvurderingen. Formålet med vurderingen er å stimulere til læring og bevisstgjøre faglige utfordringer underveis i læringsprosessene, samtidig som eleven anspores til økende innsikt i egen utvikling og understøttes i sin tro på egne evner og muligheter. Underveisvurderingene skal sikre åpenhet og forutsigbarhet og brukes som et redskap til tilpasset opplæring. Den skal også gi uttrykk for det faglige nivå eleven til en hver tid har oppnådd. Utdannelse og oppdragelse til frihet innebærer utvikling av evnen til egenvurdering, både faglig, sosialt og praktisk. Evnen til egenvurdering øves på en bevisst måte gjennom alle skoleårene. Den egne, frie vurderingsevnen som er målet på de høyeste klassetrinnene, blir en evne til å bevisstgjøre begrunnelsene for egne valg. Sluttvurderingen skal gi et bilde som stemmer med elevens selvforståelse. Steinerskolene er eksamensfrie skoler, og sluttvurderingen inneholder kun standpunktvurderinger. Her følger en kortfattet oversikt over vurderingspraksisen på videregående trinn. 1. Uformell, muntlig vurdering Løpende dialog mellom lærer og elev knyttet til elevens aktivitet fra time til time. 2. Vurdering av innleverte arbeider, skriftlige oppgaver og prøver Den enkelte faglærer gir vurdering av elevens faglige resultater i forhold til mål og kriterier, i tillegg til råd til videre arbeid. Dette er også grunnlaget for evt. tilrettelegging av undervisningen. 3. Elevsamtaler og konferansetimer evt. med foresatte Samtalene skal legge vekt på følgende elementer: Faglig utvikling i forhold til læreplanens mål. Sosial utvikling i forhold til orden og adferd. Individuell utvikling i forhold til elevens egne mål. Det skal dokumenteres at samtalene er holdt, og evt. avtaler skal formuleres skriftlig og underskrives av elev og lærer. 4. Halvårsvurderinger Det gis en vurdering med karakter av elevens faglige nivå midt i skoleåret og på slutten av hvert år. I tillegg kan det utstedes et skriftlig vitnesbyrd ved slutten av hvert skoleår. Hovedhensiktene med dette er å gi eleven tilbakemelding på faglig nivå og konkrete råd for hva eleven bør vektlegge i hvert fag videre. 5. Sluttvurdering Ved avsluttet videregående skole utsteder skolen et vitnemål med karakterer i alle fag gitt på høyeste nivå.

3 Noen skoler gir en skriftlig oppsummering av de tre skoleårene i et skriftlig avgangsvitnesbyrd. Dette har ingen formell status, men er ment som en utdypning av karakterene som er oppnådd. De videregående steinerskolene følger kap. 3 i forskrift til privatskoleloven: Individuell vurdering i grunnskoler og i videregående opplæring med unntak av som gjelder eksamen. 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål og vurdering. 2.1 Formål og perspektiv Årsoppgaven inngår som en del av læreplanen for steinerskolens videregående trinn ved de skoler som følger allment programområde. Fra primo mars i 2. klasse til primo mars i 3. klasse utarbeider eleven en individuelt, fritt valgt årsoppgave som et avsluttende fordypningsarbeid. Ved begynnelsen av arbeidet leverer eleven en oversikt med foreløpig tittel samt en kort disposisjon og inngår en skriftlig avtale med skolen. Eleven får tildelt en veileder ved skolen. Arbeidet med oppgaven utføres i stor utstrekning utenfor den ordinære timeplanen og må derfor i hovedsak betraktes som et selvstudium. I valg av tema står elevene fritt, men skolen skal godkjenne valget. Oppgaven skal ha både en teoretisk og en praktisk-kunstnerisk del, og det stilles minstekrav til delenes innhold og utforming, men eleven avgjør selv hvordan den innbyrdes vektleggingen av disse delene skal være. Hensikten er at eleven kommer inn i en prosess der arbeidet med de to delene gjensidig utdyper hverandre. Når oppgavene blir levert inn i begynnelsen av mars i 3. klasse, blir oppgavene stilt ut, og hver elev gir en muntlig presentasjon av sitt arbeid ved et offentlig arrangement på skolen. Årsoppgaven er ikke først og fremst en faglig prøve, men representerer i stor utstrekning en lærings- og modningsprosess. Mange elever gir seg i kast med ukjente utfordringer både av praktisk og teoretisk art. De skal gjøre seg kjent med et tema, lære teknikker og finne strukturer, noe som igjen benyttes som grunnlag både for en praktisk-kunstnerisk og en teoretisk bearbeidelse med alt hva det innebærer av studieteknikk, tidsplanlegging, kildebruk, problemformulering, begrepsdefinering og materialvalg og praktisk utførelse. Siden elevene ennå ikke kan regnes som studenter, må besvarelsen ha rom for personlig engasjement, samtidig som det skal stilles klare krav til objektivitet. 2.2 Hovedområder Bearbeidelse av oppgavens teoretiske del Bearbeidelse av oppgavens praktisk-kunstneriske del

4 2.3 Kompetansemål i faget Teoretisk del: Gjennom arbeidet med oppgaven skal elevene kunne skaffe seg oversikt og velge ut relevant stoff og kildemateriale formulere en relevant problemstilling i forhold til det aktuelle stoffet og forholde seg konsekvent til den i det videre arbeid finne frem til de vesentlige elementene i stoffet sette opp en klar og gjennomtenkt oppgavedisposisjon foreta nødvendige begrepsdefinisjoner og forholde seg til dem i arbeidet med stoffet fremstille stoffet med en klar og korrekt språkbruk drøfte ulike spørsmål på en balansert måte opparbeide selvstendighet i forhold til bearbeidelsen av stoffet behandle kildene og dokumentere kildebruken på en klar og konsekvent måte presentere oppgavens innhold muntlig etablere et fruktbart forhold mellom den teoretiske og praktisk-kunstneriske bearbeidelsen av stoffet planlegge gjennomføringen av oppgaven og disponere tiden på en fornuftig måte nyttiggjøre seg veiledning under hele arbeidsprosessen på en fruktbar måte vurdere i hvilken grad oppgavens to deler utfyller hverandre Praktisk-kunstnerisk del Gjennom arbeidet med oppgaven skal elevene kunne tilegne seg nødvendige teknikker og faglige arbeidsmåter tilegne seg grunnleggende struktur- og materialforståelse tilegne seg en forståelse av sammenhengen mellom de ulike elementene i arbeidsprosessen sette opp et forsvarlig overslag over kostnader og behovet for nødvendige materialer fullføre det planlagte prosjektet på en forsvarlig måte beskrive den gjennomgåtte arbeidsprosessen på en presis måte utforme og presentere den teoretiske delen på en kunstnerisk relevant og hensiktsmessig måte 2.4 Vurdering Årsoppgaven vurderes av både intern og ekstern sensorer. Vurderingen gjøres på grunnlag av kompetansemålene som er beskrevet over, og følger retningslinjene for vurdering av årsoppgaver i steinerskolene.

5 3. Retningslinjer for vurdering av årsoppgavene i steinerskolene. Årsoppgavene vurderes av eksterne sensorer. Skolene har en gruppe sensorer som brukes flere år, og har bygget seg opp en kompetanse i å vurdere årsoppgavene. Hvis emnet en elev har valgt krever en spesiell kompetanse for å få en rettferdig vurdering, kan det hentes inn en egen sensor eksternt for dette. Hver sensor skal, så langt det lar seg gjøre, vurdere minst to oppgaver. Det velges også interne sensorer som skal være lærere ved skolen i den aktuelle avgangsklassen. Det blir hvert år holdt et sensormøte før oppgavene leveres ut til sensor. Her går skolen gjennom læreplanen for årsoppgaven, eksempler på tidligere vurderinger og ser på tidligere leverte oppgaver, og besvarer eventuelle spørsmål. På møtet deles det ut eksempler på tidligere vurderinger av oppgaver på ulikt faglig nivå, det deles ut kopi av læreplanen med kompetansemål og kopi av de generelle nivåkriteriene. Det avholdes også et sensormøte for de interne sensorene. Dette kan det for noen skoler være hensiktsmessig å gjøre felles for interne og eksterne sensorer Ekstern sensor skriver en skriftlig vurdering av oppgaven, og setter en karakter. Intern sensor setter karakter og begrunner denne skriftlig. Hvis det er sprik i vurderingene mellom intern og ekstern sensor skal de to sensorene snakke sammen. Hvis de ikke kommer til enighet, vil oppgaven sendes til ny sensur. Det vil da oppnevnes ny ekstern og intern sensor. Skolene rapporterer resultatene fra sensurene til Steinerskoleforbundet, slik at forbundet får en oversikt over resultatene. Det skal rapporteres hvilke karakterer som er gitt, og om det var sprik i noen av vurderingene og hvilke tiltak som er gjort i forhold til spriket. Det nevnes også at elevene får utdelt den samme informasjonen som sensorene får når de velger oppgaven. 3.1 Formaliteter i vurdering av årsoppgavene: Vurderingen av årsoppgaven skal inneholde: Oppgavens tittel Elevens navn Dato og årstall for levering Hvor eleven har lagt hovedvekten, og evt. avgrensinger i emnet Antall tekstsider Innbinding og layout Bilder og illustrasjoner Om det er benyttet korrekte kildehenvisninger Beskrivelse av den praktisk/kunstneriske delen Omfanget på loggboken, hvis den foreligger Den muntlige fremførelsen

6 Den teoretiske oppgaven bør minimum ha et omfang som tilsvarer tjue maskinskrevne sider i tillegg til formalia som innholdsfortegnelse og kildehenvisninger etc. Det bør også være et kapittel om prosessen av det praktisk/kunstneriske arbeidet der det er relevant. Er hovedvekten lagt på den praktisk/kunstneriske delen må det foreligge en logg som beskriver prosessen fra idé til ferdig resultat. Det må dessuten foreligge en teoretisk del om temaet, men denne kan være kortere enn for oppgaver der hovedvekten er på den teoretiske delen. Sensor gir en skriftlig vurdering av oppgaven på om lag en halv side og gir en tallkarakter. Den skriftlige vurderingen skal samsvare med karakteren som er gitt. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av alle kompetansemålene, den totale måloppnåelsen legges til grunn for vurderingen. 4. Kvalitetssikring av vurdering i de videregående steinerskolene. Kvalitetssikring av vurdering i de videregående steinerskolene består av følgende: 4.1 Krysskontroll av utvalgte fag hvert år. Det utnevnes en gruppe bestående av faglærere på noen skoler innenfor det aktuelle faget som får ansvaret for å finne en metode for å kontrollere vurderingspraksisene i sitt fag. Hensikten med kontrollene er ikke å se elevenes faglige nivå, men å se om lærerne på tvers av skolene vurderer på samme måte. Gruppen vil også vurdere faginnhold og nivå sett i forhold til læreplanens krav. Resultatene av krysskontrollen skal sendes Steinerskoleforbundet. Hvis det viser seg at det er sprik i vurderingene som kan tilskrives ulik vurderingspraksis i skolene vil Steinerskoleforbundet sørge for at skolene gir opplæring til sine faglærere. 4.2 Kontroll av vurderingspraksis mellom intern og ekstern sensor til årsoppgaver og fordypningsoppgaver. Skolene skal ha interne sensorer som skal vurdere årsoppgavene/fordypningsoppgavene i tillegg til de eksterne sensorene. Hver ekstern sensor skal vurdere minst to oppgaver, det samme gjelder de interne sensorene. De interne sensorene skal være lærere ved skolen i den aktuelle avgangsklassen. På denne måten får skolens lærere sammenlignet sine vurderinger med de eksterne vurderingene, og får dermed også kontrollert om det er noen forskjeller i vurderingskulturen eksternt og internt. Resultatene av den årlige sensureringen skal rapporteres til Steinerskoleforbundet. Hvis det viser seg at det er sprik i vurderingene, som kan tilskrives ulik vurderingspraksis i skolen, vil Steinerskoleforbundet sørge for at skolen gir opplæring til sine faglærere.

7 5. Generelle nivåkriterier for karaktersetting i videregående steinerskoler Steinerskolene følger forskriftenes 3-4 og de beskrivelsene som fremgår der. 6. Kontinuering og forbedring av karakterer, offentlig privatistordning. Steinerskoleforbundet har satt opp følgendeliste over fag som kan anses som likeverdige i steinerskolens læreplan og kunnskapsløftet, dvs. hvilke fag en elev må ta for å erstatte eller forbedre fag fra steinerskolen. Listen omfatter fag fra Kunnskapsløftet og steinerskolenes læreplan. 6.1 Fag til erstatning og forbedring av eksisterende fag: Når elever tar likeverdige fag etter ovenstående liste til erstatning for eller forbedring av fag i Steinerskolen, skal faget føres med karakter på vitnemål fra steinerskolen, med kunnskapsløftets fagkode og karakteren inngår i beregningen av karakterpoeng. Hvis disse fagene er tatt innenfor ordinær tid vil elevene kunne få førstegangsvitnemål. 6.2 Nye fag som gir tilleggspoeng: Elever som tar fag som utløser språk- og realfagspoeng, vil få karakterene i disse fagene regnet med i beregningen av skolepoengene, i tråd med reglene for søkere fra offentlig videregående skole. Hvis disse fagene er tatt innenfor ordinær tid vil elevene kunne få førstegangsvitnemål. Elevene kan ikke ta fag i andre sammenhenger enn dette, og få dem regnet inn i karaktergjennomsnittet. Se vedlagte liste over fag som er likeverdige.

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. for grunnskolene. i RSK Vest Finnmark. (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp)

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. for grunnskolene. i RSK Vest Finnmark. (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp) Retningslinjer for lokalt gitt eksamen for grunnskolene i RSK Vest Finnmark (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp) Disse retningslinjene vedtas av den enkelte kommune 1 Ansvar 2 Begrepsavklaringer

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen.

Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Frode Nilsen 1. desember 1. desember 2010 2010 Arbeidet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN KRISTIANSLYST SKOLE RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN 1.ANSVAR Rektor ved Kristianslyst skole har ansvar for organiseringen av Lokalt Gitt Eksamen (LGE)-tidligere muntlig eksamen. Rektor kan delegere

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD3004 Programområde: Musikk Valgfritt programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 48 timer (2

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

FOSEN REGIONRÅD REGLEMENT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN PÅ FOSEN

FOSEN REGIONRÅD REGLEMENT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN PÅ FOSEN FOSEN REGIONRÅD REGLEMENT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN PÅ FOSEN Gjeldende fra 10. februar 2014 1. MÅLET MED LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN Målet med lokalt gitt muntlig eksamen er at elevene skal få vise

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK TREARBEID 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER i videregående skole GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder for å klage på karakterer i videregående

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Hva kan du klage på? Hvem kan klage på karakter? Når er klagefristen? Før du klager. Hvordan klager du?

Hva kan du klage på? Hvem kan klage på karakter? Når er klagefristen? Før du klager. Hvordan klager du? Skoleåret 2015/2016 INNHOLD Hva kan du klage på?... 1 Hvem kan klage på karakter?... 1 Når er klagefristen?... 1 Før du klager... 1 Hvordan klager du?... 1 Hva skjer med klagen din... 2 Behandlingen av

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Fremmedspråk nivå I og II Nynorsk/Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Plan for individuell vurdering

Plan for individuell vurdering Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012 Innhold 1. Innledning... 2 2. Nasjonale krav for individuell vurdering... 2 3. Individuell vurdering i Skedsmoskolen...

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Instruks for muntlig eksamen i bergensskolen

Instruks for muntlig eksamen i bergensskolen Instruks for muntlig eksamen i bergensskolen Gjeldende fra og med våren 2007 Oppdatert 08.12.2016 1. Ansvar Ansvar for gjennomføring av muntlige eksamen er lagt på skoleeier, for grunnskolen er dette kommunen,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene

Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201419666-10 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015

Detaljer

EMNEBESKRIVELSE. LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål. Målene er knyttet til fire hovedområder:

EMNEBESKRIVELSE. LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål. Målene er knyttet til fire hovedområder: EMNEBESKRIVELSE LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål!" #$% &! ( ) *! +,!! $ - Målene er knyttet til fire hovedområder I. den matematikkfaglige kompetansen II. den didaktiske kompetansen III. den pedagogiske

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 Eksamensmøte Molde 10.02.2015 v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 2 Om sluttvurdering i forskriften III. Sluttvurdering V: Eksamen 3-3/4-11 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter Fagdager om standpunkt høsten 2016 - bakgrunn, rammer og muligheter Bakgrunn Møte om klager på standpunkt i Udir des 2015 Årets budsjett gir rom for tiltak på standpunktvurdering E-post til FM med forespørsel

Detaljer

Oversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype.

Oversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype. Oppvekst og utdanningsavdelingen INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ 1. STANDPUNKTKARAKTER I FAG 2. STANDPUNKTKARAKTER I ORDEN OG OPPFØRSEL 3. SKRIFTLIG EKSAMENSKARAKTER 4. MUNTLIG

Detaljer

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014)

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) EKSAMEN 2015 Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) Hvilke fag? Skriftlig eksamen Matematikk Norsk Engelsk Muntlig

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. i grunnskolen. i Ofoten

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. i grunnskolen. i Ofoten Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolen i Ofoten Evenes, Hamarøy, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Tjeldsund Retningslinjene gjøres gjeldende for alle skolene i region Ofoten fra og med skoleåret

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG0012 Engelsk 10. trinn Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i 2012 Denne vurderingsveiledningen

Detaljer

Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø kommune

Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø kommune Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø kommune Grunnlaget for retningslinjene er utarbeidet av Grunnskolekontoret i Bodø sammen med representanter fra skolelederne i Bodø kommune

Detaljer

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet?

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Vurdering for læring Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Bilfagene: Bjørkelangen, Bleiker, Rud, Strømmen og Ås videregående skoler. Opplæringskontoret

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Fagdag engelsk Hamar 29. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, for Matilda Burman, Vurdering 2

Fagdag engelsk Hamar 29. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, for Matilda Burman, Vurdering 2 Fagdag engelsk Hamar 29. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, for Matilda Burman, Vurdering 2 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse er en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Klage på karakterer. Klageskjema med veiledning for faglærer. Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter

Klage på karakterer. Klageskjema med veiledning for faglærer. Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter Klage på karakterer Klageskjema med veiledning for faglærer Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter PROSEDYRE VED KLAGE PÅ KARAKTER Faglærers dokumentasjon (skjema 3) for

Detaljer

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for engelsk fellesfag Eksamensveiledning til

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Privatskoleorganisasjonene Universitet og høyskoler Vox Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer