Å bygge en basis. utfordringer i orgelimprovisasjonsundervisning. Masteroppgave i musikkpedagogikk Norges Musikkhøgskole våren 2010 Imke Schüren

Transkript

1 Å bygge en basis utfordringer i orgelimprovisasjonsundervisning Masteroppgave i musikkpedagogikk Norges Musikkhøgskole våren 2010 Imke Schüren

2 Forord Friidrettvarikkefriidetheletatt!Altblebestemtavdevoksne Sønnenminkomopprørtog rystettilbakefraskolen.ommorgenenvarhangåttgladogforventningsfullttilskolen.detvarikke lengesidenathanhaddebegynti1.klasseogungenehaddenåenukehvordeselvkunnevelge mellomforskjelligeaktiviteter.hanhaddevalgtfriidrett.nåstohander,etterførstedagenav aktivitetsuken,rystetogfrustrert.hanhaddetroddatfriidrettbetyddeatungenekunnevelgefritt hvaslagssportdevillegjøre.hanhaddeikkevisstatfriidrettvaretbegrepforbestemte idrettstyper,medganskefastlagteaktiviteter. Noelignendeopplevdejegsomungkirkemusikkstudent.Jeggikktilminførstetimei orgelimprovisasjonmedstoreforventningerogensterkmotivasjon.jegtroddejegskullelæreå improvisere,åkunnelagenoeavdenmusikkenjeghørteinnimeg.detbleannerledes,ifagetskulle detlæresnoeannetennjeghaddetrodd,ienstil,somjegikkeliktemegi.motivasjonenforsvant dengangen,menjegblenysgjerrigpåsammenhengenmellomlæringsprosesserogkreativitet. Nysgjerrighetengjordeatjegvågdeånærmemegfagetflereårsenerepånytt,noesombleen positivopplevelse,ogvalgteorgelimprovisasjonsundervisningsomtemaimasteroppgaven. Hjerteligtakktilallesomharhjulpetmegiarbeidetmedoppgaven.Tusentakktildefem improvisasjonslæreresomvarvilligådeltaiintervjuene.jegforstodiløpetavskriveprosessenatdet varstørreforskjellmellomåsnakkenorskogåskrivenorskennjeghaddetroddpåforhånd.tusen takktilgeirjohansensomvarminveilederoghaddedentungejobbenåhjelpemegåryddei setningene.tusentakktilsiwgraabræknielsensomvarveilederistartfasenavprosjektetogtil Inger LiseUlsrudforinspirasjonunderveis.Ikkeminstmangetakktilfamilienminforkorrekturlesing ogdatahjelp. 2

3 Temaogproblemstilling Temaforoppgaven Problemstilling Tidligereforskning Avgrensningogdisposisjonavoppgaven Teori Improvisasjon Sosiokulturellfunksjon Ekspertteori Kognitiveutfordringer Åkommebakkunnskapsbasen Improvisasjonogspråk Perspektiverpålæring Verktøy Verktøykompetanse Kollektivhukommelse Dennærmesteutviklingssonen Perspektiverpåmusikalskfantasiogkreativitet KreativitetmedstorKellermedlitenk Kreativitet,nyhetogverdi Kreativprosessogkreativprodukt Kreativitetogfantasi Fantasiensmekanismer Kreativitet,emosjonogmotivasjon Personligmusikalskspråk Personligspråk Musikalskspråk

4 Metode Overordnetforskningstilnærming Valgavmetodeforinformasjonsinnsamling Kvalitativtforskningsintervju Planlegging Gjennomføring Informasjontildeltakerne Prøveintervju Intervjuguide Intervju Analyseogtolkning Transkripsjon Hermeneutisktilnærming Forforståelseogforståelse Analyseavintervjuene Reliabilitetogvaliditet Etikk Klassiskeformtyper Klassiskeformtyper Kjennskaptilklassiskeformtyper:Ålæreethåndverk Improvisasjonogkomposisjon Kriterierforvalgavformtyper Deklassiskeformtypenesfunksjoniorgelimprovisasjonsundervisningen Tradisjon Form,stilogidentitet Formogintuisjon Klassiskeformtypersomnoesomerallmenngyldig

5 4.3.5Klassiskeformtypersomkommunikasjonsmiddel Klassiskeformtypersomintellektuelleverktøyogkollektivhukommelse Sammenfatning Diskusjon Oppsummering Musikalskfantasiogkreativitet Musikalskfantasiogkreativitet Musikalskfantasi Kreativitet Lærerrolle Rammebetingelser Åvågeåværekreativ Tydeligeoppgaver Lek ågjøreorgelimprovisasjon ufarlig Tilbakemeldinger Åkunneværekreativ Åflyte ognoesomdukkeropp UlikeImprovisasjonsmåter Åøve begrensningenskunst Åvilleværekreativ Åbyggestillastilutviklingavmusikalskfantasiogkreativitet Sammenfatning Diskusjon Oppsummering Personligmusikalskspråk Improvisasjonsommusikalskkommunikasjon Improvisasjonogsamtale

6 6.3Improvisasjonogspråk Åherme ogfrihetentilåforandre Improvisasjonoginterpretasjon Åbyggeegenstillas Sammenfatning Diskusjon Oppsummering Konklusjon Oppsummering Konklusjonogsvarpåhovedproblemstillingen Tankeromvidereforskning Vedlegg Vedlegg2 Intervjuguide Litteratur

7 Kapittel 1 Tema og problemstilling Kapitteletharfireavsnitt.Førsteavsnittpresenterertemaetforstudienoglittavbakgrunnenhvorfor jegvalgteakkuratdettetemaet.andreavsnitthandleromproblemstillingen.dettredjeavsnittviser tiltidligereforskningomorgelimprovisasjonogimprovisasjon.isisteavsnittavslutterjegkapittelet medågienoversiktoveroppgavenvidereogådefineretosentralebegrepioppgaven. 1.1 Tema for oppgaven Jegerselvorganistogimprovisereriforbindelsemedgudstjenester.Jegoppleveridenne sammenhengdetålæreåimproviseresomenuavsluttetprosess;enkontinuerligutviklingsom ideeltsettfortsettergjennomheleyrkeslivet,medorganistensomsinegenlærer. Jegerogsåmusikkpedagogogutfradetteperspektiverjeginteressertispørsmålomkring tilretteleggingavundervisningiimprovisasjonslikatdettestøtterbådelæringog kreativitetsutvikling.vedåforskepåundervisningiorgelimprovisasjonikirkemusikkutdanningen ønskerjegåknyttesammenbeggeinteresseroghåperåkunnedranytteaverfaringenemineibegge fagfelt. Forskningstemaetmitterundervisningiorgelimprovisasjon,medenspesiellinteresseforlæreres erfaringermedenundervisningsomprøveråivaretabådelæringavkonvensjonenesomtilhører improvisasjonsstilenogromtilutviklingavkreativitet. Detervanligilitteraturomorgelimprovisasjonogvedendelgenerellforskningomimprovisasjonå behandleimprovisasjonogundervisningidensomsammenhengendeproblemstillingerutentydelig skillemellomimprovisasjonsomutøvendefag,basisfag,ogimprovisasjonsomundervisningsfag (Hanken&Johansen2003).Tandberg(2008)meneratmanlærermyeometfagvedåsepå undervisningenifaget. 1.2 Problemstilling Lærerensoppfattningeravfagetogutfordringeneifaget,lærernesfagsyn(Hanken&Johansen2003), påvirkervalgavinnholdogmetodeneforundervisningen.iorgelimprovisasjonsundervisningenvil lærernesoppfatningerpåvirkehvilkeoppgaverblirgittavlærerneoghvalærerneleggervektpåi sinetilbakemeldinger.vedlæringogkreativitetsutviklingeroppgavestillingenogtilbakemeldinger viktigefaktorer(hallam2006).jegmenerderforatdeterinteressantåspørrelærerneifagethvade oppleversomutfordringerifagetoghvilkeerfaringerdehargjortmeddisseutfordringeri undervisningen. Jegharvalgtderforsomhovedproblemstilling: Hvaoppfatterlæreresomsentraleutfordringeriundervisningeniorgelimprovisasjon?Hva sierlærerneomtilretteleggingenavundervisningeniforholdtildisseutfordringer? 7

8 StudieplanenfororgelimprovisasjonsfagetikandidatstudietkirkemusikkvedNorgesMusikkhøgskole harfiremålforundervisningen: Gjennomarbeidetmedemnetskalstudentenutvikle improvisatoriskekunnskaperogferdigheter,utvikleevnentilmusikalskfantasiogkreativitet,tilegne seginnsiktiklassiskeformtyperogutvikleetpersonligmusikalskspråk (NorgesMusikkhøgskole 2008). Åarbeideforånåmålenesomersattoppistudieplanen,oppfatterjegsomensentralutfordringi undervisningen.måleneerslikatutfordringengjelderlæringsprosesser:åtilegneseginnsikti klassiskeformtyper;ogkreativitetsutvikling:åutvikleevnentilmusikalskfantasiogkreativitetogå utvikleetpersonligmusikalskspråk.jegtokderforstudieplanensomutgangspunkttilformuleringen avtredelproblemstillinger: HvaoppfatterlæreresomdeviktigsteutfordringeneIforbindelsemedatstudenteneskal tilegneseginnsiktiklassiskeformtyper? HvaoppfatterlæreresomdeviktigsteutfordringeneIforbindelsemedatstudenteneskal utvikleevnetilmusikalskfantasiogkreativitet? HvaoppfatterlæreresomdeviktigsteutfordringeneIforbindelsemedatstudenteneskal utvikleetpersonligmusikalskspråk? Hvorforerdetviktigåforskepåhovedproblemstillingenogdelproblemstillingene?Endelav forskningenomimprovisasjongenereltogomorgelimprovisasjonhardialektikkenmellomlæringog mulighetertilspontanitetogutviklingavenpersonligstilsomtema.dialektikkenliggeriutfordringen åkunnestrukturereogplanleggeimprovisasjonensinogsamtidigåkunnereagerespontantog intuitivt. TordGustavsen(1998)kallerdissegenerelleutfordringerihovedoppgavensinforimprovisasjonens dialektiskeutfordringerogmeneratdissetoutfordringeneergrunnleggendeforallimprovisasjon. Foråmøtedisseutfordringenekrevesdetikkebaremusikkteoretiskekunnskaperog spilleferdighetermenogsåselvtillitogtrygghetnoktilåkastesegut,åvågeåbegynneåframføre noeutenåvitepåforhåndnøyaktighvasomskalskjeiløpeavframføringen. KarinJohanssonsitererenstudieomskapendeprosesserhosarkitekter: detstoralyftetidet skapandeskissandetförefallerframföraltkommaavförmåganattkombineraintuitionoch rationalitet (Johansson2003:8).Istudienminerjeginteressertihvordanorgelimprovisasjonslærere serpådisseutfordringeroghvadesieromtilretteleggingenavundervisningeniforholdtildem.jeg håperatresultatenekanværemedåginoennyeeksempleroginnfallsvinkleromsamspilletmellom detålæreforhåndsbestemtestrukturerogkonvensjonerogåkunnereagerespontantogvære kreativiimprovisasjonsprosessen. 1.3 Tidligere forskning Detfinnsikkemyenyereforskningsomerrettetspesieltmotorgelimprovisasjon.Men2008bleto avhandlingerpublisert:organimprovisation activity,actionandrhetoricalpracticeavkarin JohanssonogImagination,Form,MovementandSound StudiesinMusicalImprovisationavSvein ErikTandberg.Temaene,problemstillingeneogkonklusjoneneIavhandlingenebelyserviktige utfordringervedorgelimprovisasjonogharpåvirketmegvedvalgavproblemstillingeneiminstudie. 8

9 Avhandlingenebelyserogsåviktigetemavedorgelimprovisasjonog orgelimprovisasjonsundervisning. IavsnittetviderereferererjegførstJohanssonsogTandbergsavhandlinger.Beggeavhandlingene sammengirenkortoverblikkoveraspekterifagfeltetsomerinteressantiforholdtilstudienmin.i sluttenavavsnittetviserjegkorttilannenforskningomimprovisasjonellerorgelimprovisasjonsom berørermitttemaietlittbredereperspektiv. Johansson sstudieforskerpåorgelimprovisasjonsomdenpraktiseresidagsomdelavdenklassiske vestligemusikkulturen.måleteråundersøkeorganistenesegnebeskrivelserogdefinisjonerav improvisasjonmedfokuspåkreativitetogselvinitiertelæreprosesser.johanssonbrukteactivity theorysomteorirammeforåkunnestudereorgelimprovisasjonsomdelavetdynamiskkulturellhistoriskvirksomhets system. Johanssonvalgteenkvalitativmetodemedvideo opptakavframføringeroghalvstrukturerte intervjumedtiprofesjonelleorganisterfrafireland. Resultatenevisteatorganistenehaddeenekspansivtilnærmingtilnotasjonogmusisering.Denne tilnærmingendekonstruertemotsetningenmellominterpretasjonogimprovisasjon. Resultateneiavhandlingenvistevidereatkarakterenavimprovisasjonenevaravhengigav kontekstenrundtframføringen.studienvistetodiskurserommusikk:musikksommiddelogmusikk sommålisegselvsomtilsvartetodiskurserimusikk:kontekstuellkommunikasjonogindividuelt uttrykk.dissediskurseneregulerterammenefordemusikalskeuttrykksmulighetenei improvisasjonene.diskursenevarogsåforbundetmedulikelæringsstrategierogulike vurderingskriterieriforholdtilimprovisasjoneneskvalitetogkreativitet.enavdiskurseneblebrukti sammenhengmedorgelimprovisasjonvedgudstjenesterogdenandrevedkonsertframføringer. Interessantiforbindelsenmedoppgavenminvarorganistenesbevissthetomdetoulikediskurserog sammenhengenmellomdiskurseneogdereskreativitetsforståelse,læringsstrategierog kvalitetsvurderingenavimprovisasjonene.organistenesåsegsommusikalsketalereog orgelimprovisasjonsomenmusikalskkommunikasjonirammenavbestemtesosiokulturelle praksiserogkonvensjonerogbehersketdengjeldenderetorikkenogkonvensjonene.interessantvar detogsåatinformantenelamervektpåegeninitiertlæring,uformelllæring,somgrunnlagforsine improvisasjonskunnskaperenndenformelleundervisningdehaddefåttifaget. Læringogkreativeprosesserlotsegikkeskillefrahverandrevedorganistenesøvingogvedderes framføringeristudien.johanssonkonkludertemedatlæringalltiderkreativtogkreativehandlinger alltidinkludererelementeravlæring. Forskningsinteressenidenandreavhandlingen(Tandberg2008)eråbidratilmerkunnskapomkring improvisasjonsprosessen.forskningsspørsmåleneiavhandlingener: Hvordanimprovisererman? Og: Hvordankanmanlæreåimprovisere? Improvisertmusikkblirskaptieninteraksjonmellom mangeinternalisertekonsepteravmusikalskeklangermedenkorresponderendesamlingavpresise fysiskebevegelser,denimproviserendemusikerskapergjennomsinebevegelserdenklingende musikken.hypoteseniavhandlingeneratdetermusikerensforestillingeravformogklangsom setterprosesseniganggjennombevegelsene,somrealisererfysiskmusikerensforestillinger. Persepsjonenavdenskaptemusikken,feedback,berikerigjenmusikerensmusikalskefantasi.I 9

10 improvisasjonsprosessenforegårengjensidigpåvirkningmellomdefireelementerfantasi,form, bevegelseogklang. Tandbergbelyserintuitiveogkreativeprosesseriimprovisasjonmedteorierompsykomotorisk læring,hukommelseogekspertteori.hangårikkeinnikreativitetsteorier.hansammenliknerdetå læremusikalskeidiomsmedlæringavetspråkligvokabular. Avhandlingenhartodeler.Denførstedelenerenkronologiskgjennomgangavhistoriskekilderom orgelimprovisasjonfra1500/1600 tallettil20.århundret.dissekildeneerihovedsakorgelskoler somvarviktigisintid.itilleggbruktehanoverlevertebeskrivelserfratilhørersombeskrev orgelimprovisasjonspraksisenpåsintid.andredelenavbokenbrukerkildeneogresultatenefra førstedelensomdatagrunnlagforvidererefleksjonermedutgangspunktienfenomenologisk tilnærmingtilorgelimprovisasjon.avhandlingenkonkludereratteorieneompsykomotorisklæring girgodeforklaringerogetbegrepsapparatsomerfruktbartnårmanserpålæremåterog undervisningsmetoderiorgelimprovisasjon. OlavMortenWang(2008)harskrevetetmasterarbeidikirkemusikkiemnetorgelimprovisasjon ProblemstillingioppgaveneråundersøkehvasomutgjørViernesharmoniskestilogågiforslagtil øvelserforåintegrerestileniegenimprovisasjonspraksis. KarinJohanssonharskrevettomindrestudieromorgelimprovisasjon.Denenehandlerom organistersoppfatningeromkoralspillogkoralimprovisasjon(johansson2003).temaeter organisterskoralmodus,enspesielltilnærmingtilspillingavkoralsatseneikoralbokenmedglidende overgangermellominterpretasjonogimprovisasjon.denandrestudieerendiskursanalyseavto lærebøkeromorgelimprovisasjon(johansson2007). LisaDillan(2008)skrevenmasteroppgaveomutfordringervedåøveåimprovisere,åøvepånoe somennåikkeeksisterer.tordgustavsen(1998)harforsketienhovedoppgavepåimprovisasjonens dialektiskeutfordringer.jegharværtkortinnepådettidligereikapittelet.relevansfortemaeti studienminietlittvidereperspektivharogsåavhandlingeneavwigestrand(2004)ogjensenius (2009).Denførsteavhandlingenerrelevantfordidenfokusererpåinstrumentetsbetydningved idegenereringeniimprovisasjonsprosessenogdenandrefordidenhandleromsanseforbindelsenei sammenhengmedmusikalskeforestillinger. 1.4 Avgrensning og disposisjon av oppgaven Forskningsomberørerutfordringeriorgelimprovisasjonsundervisningharværtrettetmoterfaringer fraorganisterirollensinsomutøvendemusikere(johansson2008)ellerforskerneharundersøkt skriftligekildersomlærebøkeriorgelimprovisasjon(johansson2007;tandberg2008).studentenes øvingsmetoderoglærestrategierbleforsketpåiforholdtilinterpretasjonogimprovisasjon (Johansson2003). Studienminutviderforskningskildenevedåfokuserepålærernesoppfatninger.Sommetodeharjeg valgtenkvalitativ,halvstrukturertintervjustudietmedtoorgelimprovisasjonslærereogen friimprovisasjonslærer.kapittel3rapportererplanleggingenoggjennomføringenavundersøkelsen. Ikapittel2referererjegsosiokulturelllæringsteoriogVygotsky skreativitetsteoriomutviklingav kreativitetogfantasiibarndom.dennegavgrunnlagettilutformingenavintervjuguidenoganalysen ogdiskusjonenavresultatene.itilleggharjegdrattinngenerellrelevantforskningomimprovisasjon. 10

11 Kapitlene4,5og6erresultatkapitler.Kapittel4referererresultateneiforholdtildenførste delproblemstilling,kapittel5resultatenetildenandredelproblemstillingogkapittel6svarerpåden tredjedelproblemstilling.kapitlenehartitlene:klassiskeformtyper,musikalskfantasiogkreativitet ogpersonligmusikalskspråk.hvertresultatkapittelsluttermedendiskusjonavresultatenei kapitteletogetsvarpådentilhørendedelproblemstillingen.sistekapittelgirensammenfatningav svarenetildetredelproblemstillinger.konklusjonenavdissetresvareneersamtidigsvarettil hovedproblemstillingen. Tilsluttviljeggjørredeforbrukenavtosentralebegrep.Jegbrukeristudienminetvidt kunnskapsbegrep,sominkludererferdigheterogholdninger(hanken&johansen2003),fordideter umuligåskillekunnskaperogferdigheterfrahverandreienimprovisasjonsprosess.utfrapraktiske hensyndifferensiererjeghellerikkemellomundervisningsinnholdogmetode(ibid).i orgelimprovisasjonsundervisningenbrukermanofteoppgaversomerbådeinnholdogmetodei undervisningen.jegbrukerderforordsomoppgave,oppgavetyperellerundervisningsmaterialsom inkludererbeggedeler. 11

12 Kapittel 2 Teori Problemstillingenminhandleromhvordanlærereiorgelimprovisasjonoppfattersentrale utfordringeriundervisningenmedvektpåinnsiktiklassiskeformtyper,musikalskfantasiog kreativitetogetpersonligmusikalskspråk. Utfordringeneomåtilegneseginnsiktiklassiskeformtyperhandleromlæring,omdetåtilegneseg noesomalleredefinnsutenforstudentene,ogålæreågjenskapedetforåkunneanvendedeti sosialeogkulturellepraksiser.foråkunnetolkelærernesutsagniforholdtildenneutfordringen trengtejegteoriomlæring.innsiktiklassiskeformtyperbetyrålærenoesomharværtoverlevert gjennomenlangtradisjonogervelprøvd.jegtrengtederforteorisomforklartelæringsomen interaksjonmellomdenlærendepersonenogkunnskapsomersamletoppoverlengretidsrom. Utfordringenatstudenteneskalutvikleevnentilmusikalskfantasiogkreativitetirammenav undervisningeniorgelimprovisasjonhandlerpådenenesidenomenutviklingsprosessavmusikalsk fantasiogkreativitetogpådenandresidenhvordandisseevnenekankommetiluttrykknåren personimprovisererpåorgel.foråkunnebelyselærernesoppfattningergjennometteoretisk perspektivtrengtejegderforteoretiskebegrepsomkunnebelysefantasiogkreativitetpåen relevantmåteiforholdtilmusikkogslikkunnebidramedperspektivertilutviklingenavfantasiog kreativitetiimprovisasjonsundervisningen. Åutvikleetpersonligmusikalskspråknårmanimprovisererhandleromåhaervervetsegsåmye fagkunnskap,ekspertise,atmankanbrukedennekompetansenpåenpersonligmåte.ietslikt perspektiverutviklingenavetpersonligspråkknyttettillæringsteori.ietannetperspektivblir musikkoftebetegnetsomenmåteåkommunisere,sometspråk(sloboda1985,sawyer2005,bonde 2009).Improvisasjonsmusikerebrukeroftelingvistiskemetaforersomerbyggetpåkommunikasjon ellerretorikknårdesnakkerommusikkensin(berliner1994,monson1996,ashley2009). Improvisasjonblirdasammenlignetmedensamtalemedsegselvellermedandrepersoner:dekan væreandremusikereellertilhørere.kommunikasjonogsamtaleerkreativeuttrykkihverdagenog medetperspektivsomsammenliknerimprovisasjonmedensamtale(benson2003;sawyer2005; Ashley2009),knyttermanutviklingenavetpersonligmusikalskspråktilmusikalskkreativitetog fantasi. Detretemaeneerhverforsegveldigomfattende.Detvarikkemuligåfinneenteorisomkunne forklareallesammenhengerogfenomener.jegsåderforetterforbindelsenemellomdettre utfordringerogtemaenesomvarknyttettildem.derettersåjegetterteorierellerteoretiske perspektivsomkunnebelyseforbindelsenemellomdetreutfordringenepåulikemåterogsom kunnefungeresometgrunnlagforåvelgeutmerteoriskulledetværenødvendig.helekapittelet kretserrundtdetretemautfraulikeperspektiver. 12

13 Kapitteloversikt Ikapitteletgirjegenoversiktoverdeforskjelligeteoretiskeperspektiveneogbegrepsomerviktigei sammenhengmedoppgavenmin.jegbegynnermedetavsnittsombeskriverimprovisasjonpåen generellmåte,uavhengigavstilen.iavsnittetpresentererjegkortnoengenerellekjennetegnved improvisasjon. DetnesteavsnitthandleromperspektiverpålæringsomerbeskrevethosSäljö(2001,2002,2006). Jegforstårklassiskeformtypersomendelavdentradisjonellekunnskapsomblirformidletviderei orgelimprovisasjonsundervisningen.iavsnittetpresentererjegbegrepsomforklarerlæringsom interaksjonmellomdenlærende,lærerenogoverlevertkunnskap.idetetterfølgendeavsnittgjørjeg redeforperspektiverpåkreativitetmedgrunnlagivygotsky sideer(vygotsky1930/1995;john Steiner&Moran2003).Sådrøfterjegkorthvordandisseteorierkanbidratilåbelysedengjensidige påvirkningenmellomlæring,utviklingavkreativitetogutviklingenavetpersonligspråkisiste avsnittet. Defireavsnitthartitlene:Improvisasjon Perspektiverpålæring Perspektiverpåmusikalskfantasi ogkreativitetogpersonligmusikalskspråk. Jegerinteressertiimprovisasjonoghvilkenrollekreativitetogkunnskapsformidlinghariforholdtil detåimprovisere.derforrelatererjegfortløpendedegenerelleteorienetil improvisasjonsundervisningen. 2.1 Improvisasjon Nårjeggikkgjennomforskningsomergjortpåimprovisasjon,harjeglestteksteneiforholdtil problemstillingenmin.jegvarinteressertihvaforskningenvisteomlæringiimprovisasjonog utviklingavkreativitetogetpersonligspråk. Tidligereforskningiimprovisasjonbyggerihovedsakpåstudieromjazzimprovisasjon.Derforhar ogsåforskningsomomhandlerimprovisasjongenereltoftebakgrunnijazz(ashley2009),mennoen artiklerutviderbegrepettilklassisksamtidsmusikkogkirkemusikk(hoffmann&lehmann2003). Artikleneomimprovisasjonsomjegbrukeristudienhandleromgenerelleproblemstillingerved improvisasjon.jegmenerderforatdereskonklusjonererogsårelevanteiforholdtil orgelimprovisasjon, ITheImprovisationofMusicalDialoguebeskriverBenson(2003)etmusikkverksometromsomgir musikerenmulighettilåmusisere,åimprovisereovermusikkverket.komponister,musikereog tilhørerneboridetterommetmensdekomponerer,musisererellerlyttertilmusikken.detrerinni enmusikalskdialogmedhverandreogmusikkstykketdetbori.idialogentilførerdenoeegettil musikkenienkreativogkommunikativprosessentenimusikerensoglytterensbevissthet,ellerien nedskrevetformsomhoskomponisten. ImprovisasjoninkludereriBenson sframstillingaltfrainterpretasjonavenkomposisjonslikdener notertoverutsmykkinger,kadenser,ornamenteringtilmerutvideteimprovisasjoneroverelementer avmusikkstykket.interpretasjonogimprovisasjonerglidendeovergangerpåenskalamed interpretasjonpådeneneendenogimprovisasjonpådenandre,komposisjonerframstårsom noterteimprovisasjoner. 13

14 Bensontarutgangspunktidefinisjonenavordetimprovisasjonforåbegrunneteoriensin. Improvisasjonstammerfraimprovisus(latinsk)sombetyruforutsett.Påengelskharimprovisusblitt basistiltoord:toimprovemedbetydningentilåforedleogutbyggenoe,ogtiltoimprovisemeden tidligmeningsom: tofabricateoutofwhatisconvenientlyonhand (ibid:32). ImprovisasjonerderforforBensonenprosessdermantilpasserogvidereutviklerdetsommanhar bekvemogbeleiligforhånden,denerengrunnleggendeognaturligdelavmusikkutøvingen. Improvisasjonsprosessenerensituertprosessfordipersoneneskompetanseogderesmuligheterå kunnebrukekompetansensinidenaktuellesituasjonenavgjørhvordandenenkelteimprovisasjonen blir. Komponister,interpreterogimprovisatorerskaperaldrimusikkisolertalene,selvomdefysisk oppholdersegietromalene.derelaterersegalltidtilenkontekstavtradisjonogmusikkhistorie. Øvingogframføringerikkeisolertehandlingerienkulturellnisje,mendeleravenpågåendesosial ogmusikalskdialog(benson2003). Jegpresentereriavsnittetviderenoenbegrepoggenerellekjennetegnvedimprovisasjonsomhar hattbetydningfortolkningenavintervjuene,foreksempelvedformuleringenavspørsmåleneogved valgavkategorier.avsnittetharfemkortedelersomheter:sosiokulturellfunksjon Ekspertteori Kognitiveutfordringer Åkommebakkunnskapsbasen Improvisasjonogspråk Sosiokulturell funksjon Improvisasjoneringenentydigbegrep,deninkludererenrekkeavforskjelligeaktivitetersom involvererimprovisatoriskeelementiforskjelligomfang.improvisasjonkanværealtpåenskalafra småforandringerirytmikkellerartikulasjonavetinnøvdstykketilåtilføyeforsiringer,åimprovisere etterbestemteregelsystemerogtilsistfriogspontanimprovisertmusikk(hallam2006). Improvisasjonenssosiokulturellefunksjonpåvirkermeningenmedimprovisasjonen,praksisenog atferdenhosmusikerneogtilhørerne(kenny&gellrich2002).hallam(2002)forstårderfor improvisasjonsomenkonstruksjon,ilikhetmedkreativitet,somblirbestemtavdesosiokulturelle praksisersomimprovisasjonenerendelav Ekspertteori Forklassiskutdannetemusikereerimprovisasjonofteforbundetmedangsthvisdeharliteeller ingenerfaringmedimprovisasjonogoppleveretstortogpinliggapmellomegneprofesjonelle ferdighetervedreproduserendeutøvingogdetåværepåetnybegynnernivåvedimprovisasjon (Hoffmann&Lehmann2003). ImprovisasjonbliravHoffmann&Lehmann(2003)bekrevetsomenmusikalskskapelsesprosess,som liggeretstedmellomspontanitetogintenstforberedelse.improvisasjonensfunksjonogtradisjonen bestemmerhvormyeforberedelseernødvendigogihvilketomfangspontanitetermulig. Improvisasjonerderforenkompleksferdighet.Mendenlarsegbeskriveogdetermuligålæreå improviseregjennomundervisningogøving ForPressing(1998)ergenerellekspertteorienfruktbartilnærmingtilåforstålæringsprosesserhos improviserendemusikere.hansammenliknerutviklingenavimprovisatoriskeferdighetermed generelleprinsippervedekspertiseutvikling.hanbyggerpåsloboda(ibid)vedåskilleden kompetansensomenimprovisasjonsmusikertrengerireseptivogproduktivmusikalskkompetanse. 14

15 2.1.3 Kognitive utfordringer Detsomerfellesforalleimprovisasjonspraksiserogforståelseravimprovisasjoneratutøverentar kreativevalgunderframføringen,inuet.detteskaperbetingelserforimprovisasjonsombestemmer atdenkreativehandlingen,detåskapenoenytt,skalskjemensimprovisasjonenforegår,under framføringen.meddettemåvalgenetasiløpetavveldigkorttid.sliketidsmessigebegrensninger gjørvirksommemekanismernødvendigsomgjørdetformusikerenmuligåoppfatteogreagere raskt.musikerentrengerenkunnskapsbasesomdenhartilegnetseggjennomøvingogerfaring,den eroftestidiomatisktilbestemtesjanger.underframføringenblirnyevalggenerertutfradenne basen(hallam2006). Pressing(1998)brukerbegrepetkunnskapsbasefordensamledeproduktiveogreseptivemusikalske kompetansensommusikerenharopparbeidetsegogsamletoppgjennomhelelivetsitt. Somproduktivmusikalskekspertisetrengerenimprovisatorkompetansetilåmøtekognitive utfordringer.improvisasjonbetyråmåtteløseproblemeriøyeblikket.detgjelderåoppfatterask informasjoneneogåkunneomsettedisseinformasjonerihandlingpåsammetid.musikerenmå kunneoppfatteogbearbeidesanseinntrykkene,kunnekonsentreresegpådethan/hungjør,kunne tolkesituasjonen,treffevalg,kunneforutsedevidereforløpet,kunnelagreinntrykkenei hukommelsenoghentedeigjenetterbehov(ibid). Denreseptiveekspertisenbliruformellervervetgjennomdefelleskulturelleerfaringerietsamfunn. Dennekompetansenerenfelleskompetanseformusikereogikke musikere.dengjørmusikalsk kommunikasjonmuligfordidengirtilhørernemulighettilåkunneoppfatteogresponderepå musikken,åkunnegjenkjennenoe.. Bladlesningogimprovisasjoninnbefatterbeggeåkunneframførenoe,utenåhaøvddetinnpå forhånd(thompson&lehmann2004).dermedharbeggeferdigheterliknendepsykologiske betingelser.beggeferdighetereråpnepsykomotoriskeferdigheter.detbetyratutøverenmåkunne tolkeogtilpassemusiseringentilsituasjonen.vedimprovisasjonogbladspillerdetnødvendigå kunnetilføyeraskrelevanteelementogslikkomplettereinformasjonsbitersomspillerenhar oppfattet.eteksempelforenåpenferdigheterdetåkunnespillefotballietlagimotsetningtil lukkedeferdighetersomforeksempelensvømmerhar Å komme bak kunnskapsbasen Selvomforskningomimprovisasjonfokuserermyepådeelementenevedimprovisasjonsomkan læresogøves,erforfatterneenigiatmåletforenimprovisatoreråblienunikoggjenkjenneligartist medenegenstemme(thompson&lehmann2004).kenny&gellrich(2002)skillermellomprosessen medåbyggeoppenkunnskapsbase, noesommankanlæregjennomundervisning,ogdetå kommebakkunnskapsbasen,åkunnemusiserepåenintuitiv,personligoguttrykksfullmåte. Forfatternebrukerfordennetilstandenbegrepettranscendenceogforbinderdenmedflowopplevelsen(Csikszentmihalyi&Rich1997). Transcendencecanbeunderstoodasaheightened stateofconsciousnessthatmovesbeyondtheconfinesof(therebyoftenjettisoning)the accumulatedknowledgebaseitself (Kenny&Gellrich2002:125).Undervisningiimprovisasjonkan brukeforskjelligemetoderogframgangsmåtertilåkunneformidledennødvendigekunnskapenogå utvikleevnentilåkommebakdennekunnskapen.forfatternemeneratkombinasjonerav læringsstrategiersomimitasjonogautomatiseringiforbindelsemedutforskende,prosessorienterte læringsprosesserkanhjelpemusikernetilåkommebakkunnskapsbasen,itranscendencetilstanden. 15

16 Foråkunneimprovisere,måmusikerenhartilegnetsegenkunnskapsbasegjennomøvingovertid someridiomatisktildenaktuellesjangerogfradennekunnskapsbasengenererermusikerennye ideeriframføringen(hallam2006).flow tilstandenerenforutsetningtilåkunneværekreativ (Kenny&Gellrich2003).Dengirogsåmotivasjontilåtilegnesegdenkompleksekunnskapsbasen (Ashley2009) Improvisasjon og språk Kunnskaperiimprovisasjoninnebæreråtilegnesegogbeherskeetmusikalskvokabularavmønster ogstrukturersomformerbasisenavdetmusikalskeuttrykket,slikmanbrukerordellerfraserved spontanbrukiensamtale.isliktperspektivpåimprovisasjonkanmanseparallellertilspråklig kommunikasjon(ashley2009).blaking(1976)begrunnernaturlighetenavåimproviseremed kjensgjerningenatingensynsdeteruvanligatnoenfinnerspontantpånyeytringerisittmorsmål. Tvertimotvillemanbetraktedetsomuvanlig,hvisnoenikkekunnegjøredet. 2.2 Perspektiver på læring Ietsosiokultureltperspektiverålæredetåtilgodegjøresegdeleravsamfunnetssamlede kunnskaperforeksempelålese,skrive,regneo.s.v.(säljö2006).perspektiveterrettetmot interaksjonenmellomaktøreneienlæresituasjon.interaksjonenkanskjemellomdeinvolverte personeneogdenkanskjemellompersonensomlærernoenyttogredskapeneellerverktøysom brukesidenneprosessen.jegbrukerhovedsakeligbegrepetverktøyioppgaven,menskillerdenikke fraredskapbegrepetogbrukeravogtilderforbeggebegrepeneomhverandre. Dennærmesteutviklingssoneellerdenproksimalesoneeretbegrepsomkanbelysehvilkenrolleden sosialeinteraksjonenogmedierendeverktøyspilleriundervisningen(säljö2001,john Steiner &Moran2003).Ioppgavenbrukerjegihovedsakbegrepetdennærmesteutviklingssone.Begrepene bleutvikletavvygotskyforåforklarelæringsomeninteraktivogsosialprosess(säljö2001). Fagkompetanseerikkenoesomerstatisk,mensomeristadigforandring.Iløpetavtusenvisavår harmenneskeneutvikletsegtilsamfunnogindividermedsværtforskjelligekunnskaperog ferdigheter.forskjelleneikunnskapmellomdeulikekulturerogindividererderforimindregrad biologiskbetinget,avhengigavdenenkeltepersonen.menforskjelleneerihovedsaketproduktav læringogsosiokulturelleerfaringeroverfleregenerasjoner(säljö2002)ietbestemtsamfunntilen bestemttid.utfraetsosiokultureltperspektiverdetinteressanthvordankunnskapenesom menneskeneharskaffetsegblirvidereutvikletovertid,hvordanmenneskergjørsegnytteaven kollektivhukommelsegjennomlæringogutvikling.læringinnbefatteråtilegnesegdennødvendige verktøykompetansenifaget. Jegviliavsnittetgjøreredeforbegrepeneverktøy,kollektivhukommelseogdennærmeste utviklingssone.begrepenekannyanserenoenaspektervedutfordringenatstudenteneskalblikjent medklassiskeformtyperiimprovisasjonsundervisningen.avsnittetharfiredelersomhartitlene: Verktøy Verktøykompetanse Kollektivhukommelse Dennærmesteutviklingssone Verktøy Viktigeaspektervedverktøy begrepeteratverktøyermedierende,detpåvirkerhvaoghvordanman lærer.degjørdetmuligåkommunisereerfaringer,vygotsky(1930/1995)betegnerslikeannenhands erfaringersomlånteerfaringer.verktøykanstrukturereogsammenfattekunnskapoggjørdet dermedmuligåformidlekunnskapvidere.verktøykreverofteatmanlærersegferdighetentilå 16

17 kunnebrukedem.deterforskjellighvormyekompetansemantrengertilåkunnebrukedetenkelte verktøy,mennoenkreverenbetydeligekspertise.hvismanharoppnåddnokferdighetblir verktøyenegjennomsiktige.detblirnaturligogselvfølgeligåbrukedemogoppmerksomhetenkan konsentreresegomdethvamanvilbrukeverktøyettil,istedenforhvordanmanskalbrukedet. Verktøykanværefysiskeellerintellektuelleverktøy.Språkfungerersomverktøytillæringfordi språketerenforutsetningforkommunikasjonogdermedformidlingenavkunnskap.fysiskeverktøy forandrerfysiskeobjekter,mensintellektuelleverktøypåvirkermentaleprosesser. Intellektuelleverktøyhareninterpsykologiskogenintrapsykologiskfunksjon.Verktøygjør kommunikasjonmedandremenneskermulig.deterdeninterpsykologiskefunksjonen.denandre funksjonenerdenintrapsykologiskefunksjonen,somgirmulighetentilåkommuniseremedseg selv(säljö,2002). Utviklingengårfradenytresamtalen,deninterpsykologikesamtalentildenindresamtalen.I forbindelsemedimprovisasjonbetyrdetatmusikerenmåhaspiltoghørtmusikalskemønstereller formeroglagretdesombegrepihukommelsenførdenkanforestillesegdissei improvisasjonsøyeblikket,førdeskalklinge. Somjegharskrevettidligere,harverktøyenmedierendeeffekt.Hvilketverktøyblirbruktien lærings ellerutviklingsprosesspåvirkerhvordanmanlæreroghvasomblirlærtellerikkelært. Redskapenevirkersomenslagsrasterellerbriller,somhjelpertilåforståfenomenerogåsanse omverdenutfrabestemtekriterier(säljö2001:102).redskapenekanikkebyttesutellerforandres utenatdettepåvirkerresultatetavlæringenellerutviklingen. Åbrukeogålæreåbrukeredskapererikkebareenmekaniskgjentakelsesprosess.Nyebehoveneog praksiserførertilandremåteråbrukeredskapene.ogforandringervedetredskapkanforandreden praksis,hvordetteverktøyharværtbrukt. Musikkinstrumentererslikefysiskeredskaperellerartefakter.Ibarokktidenvarorglenebygdpåen annenmåteenibegynnelsenavforrigeårhundre:derforbrukteorganisteneforskjelligpedalteknikk ogartikulasjoni1700 talletog1900 talletogregistrerteannerledes.pådenandresidenførte forandringeriklangidealogisamtidigemusikkpraksisertildisseforandringeriorgelbygging. Iforskjelltilkomposisjon,sommankangjøresomenkognitivprosess,erimprovisasjondyptknyttet tilkroppenfordimanspilleretinstrumentellersyngeritilleggtilkomposisjonsprosessen.dette kreverpsykomotoriskeferdigheterhvormanserpåklangsekvensenesomertypiskeikkebaresom avstraktestrukturersombliroverlevertvideremensomnoesomerknyttettilbestemtebevegelser, tildenteknikkensommantrengertilåspillepåinstrumentet(ashley2009,wigestrand2006). Kunnskapomverktøyoghvordanmankanbrukedetharensosialogkommunikativopprinnelse.De haroppståttifellespraksiserogeksistererførindividetogdetstenkning.pådennemåtener redskapenemedogformervårutviklingogvårmåteåtenke.forklassiskemusikerehar musikkteoretiskebegrepenslikfunksjonsomintellektuelleredskap.deeretfagspråksommanmå læresegforåkunnekommuniseremedandremusikereogforåkunnekategorisereoghuske musikken. 17

18 Intellektuelleverktøyfungerersomstrukturerenderessurser,fordidegjørdetmuligåkategorisere, sammenlikneo.s.v.ienimprovisasjonkanenreferent(pressing1998)fungeresometstrukturerende verktøyfordidenerknyttettilreglersombegrenservalgmulighetene.gjennomenslikbegrensning erdetlettereåvelgerask. Fysiskeverktøy,somforeksempeletinstrument,leggerpremisserpåklangmuligheter,hvasomer tekniskmuligåspille.dermedbegrenserinstrumenteneogsådemusikalskevalgmuligheteroghar slikenstrukturerendefunksjon Verktøykompetanse Verktøykreverferdighetforåkunnebrukes.Ibegynnelsenbrukermanoppmerksomhetentilålære åbrukeverktøyet.etterhvertblirprosessenemerogmerautomatisertogselvfølgelige,brukeren kankonsentreresegmeromdethvahanellerhenneviloppnåmedåbrukeverktøyet.vednok ferdighetblirverktøyenegjennomsiktige(säljö2001).detblirnaturligogselvfølgeligåbrukedette verktøy,somomdeterendelavegenkropp.dermedbliroppmerksomhetenfritilmerkomplekse oppgaverforeksempelfordelittoverordnetestruktureneienimprovisasjonellertilåkunne oppfatterespons. Forennybegynnerbetyralledetaljeneienimprovisasjonenstorbevisst,kognitivtanstrengelse. Gjennomøvingblirprosessenlangsommerautomatisert,veiengårfradetbevisstetildetubevisste (Thompson&Lehmann2004). Referentererkognitive,perseptuelleelleremosjonellestrukturersomledermusikerengjennom improvisasjonen,defungerersomverktøy.enreferentkanværeenlåtellerenblues skjema. Vesentligeratutøverenforbinderbestemteframføringsmåtermedreferenten,foreksempelen kjentinnspillingavlåten.deterforskjellighvormyeinformasjonoghvilkeninformasjonreferenten transporterer,hvorkompleksdener.musikerenmåkunnegjøresegnytteavdenneinformasjonen, måkjenneden.hvorgodtreferentenfungerersomverktøyeravhengigavhvorgodtmusikerenkan utvikledenvidere(pressing1988) Kollektiv hukommelse Verktøygjørdetmuligåsamleoppstoremengdermedkunnskapogåformidledennekunnskapen videreoverlangetidsrom.pådennemåtenhardetværtmuligåbyggeoppnykunnskappågrunnlag avtradisjonellkunnskapogåspesialisereogforfinekunnskapenevidere.dettegjelderfysiske artefakter,somtydeligogåpenbartlagrerkunnskap,foreksempelbøker,datamaskiner,filmog lydopptaksutstyr.mendettegjelderogsåspråkligebegrepsomgjørdetmuligågivitenvideretilnye generasjoner.säljö(2006)betegnerdettesomkollektivhukommelse.denkollektivehukommelsener størreogrommermerkunnskapennetenkeltmenneskeellerengenerasjonkantilegneseguten disseredskapene. Iforholdtilmusikkundervisningenkannotasjonværeeteksempelforetsliktverktøy.I orgelimprovisasjonsundervisningarbeidermannoengangermednoter,foreksempelen salmemelodiellerenkoralsatssombasisforenimprovisasjon.menstørstepartenav undervisningenforegårutennoter,gjennomdemonstrasjonogforklaringer.ienslik undervisningsformspillerdemonstrasjonogimitasjonenstorrolle.menogsåbegrepererviktige,for åkunnestrukturereoghuskedetsomblirdemonstrert.enfugatobetyrvanligvisikkebareen3eller 4stemmigforimitasjonavetmelodiavsnittelleretmotiv.Ordeterogsåknyttettilenbestemtstil, 18

19 herbarokkstil,ogeventuellesenereutviklingeravformen.begrepetfugatosamlermangeforskjellige kunnskaperogerfaringerietbegrepsomomfatterenbestemtklang,tempo,regleristemmeføring o.s.v,kortsagtenbestemtmåteålageetmusikkstykke.pådennemåtenkanbegrepetfugato fungerersometverktøytilågikunnskapenesomerknyttettildetteordet,videre. Forutsetningfordennekunnskapsoverføringeratstudentenharlærthvabegrepetfugatobetyr,og kanomsettedissekunnskapenesomersamletibegrepetfugatoilyd.studentenmåhahørtogerfart hvilkekunnskapererkodetibegrepetoghanellerhunmåhadenødvendigeferdigheteriorgelspill foråkunnebenyttesegavkunnskapeneienimprovisasjonsomliggeribegrepetfugato Den nærmeste utviklingssonen Improvisasjonsferdigheteneutviklesienpraksisfelleskap(Ashley2009).EtavVygotsky smestkjente konseptererdennærmesteutviklingssonen.etområdehvorenpersonutviklersinkunnskapmed hjelpavenmererfarenperson(säljö2001,john Steiner&Moran2003). Dennærmeste utviklingssonenangårrelasjonenmellompersonensnåværendekunnskaperinnenforetfeltogdet nivåetenmånåforåbeherskeennyferdighet. (Säljö2002:54). Viktigeaspekterveddennærmesteutviklingssoneneratlæringenskjersomsosialinteraksjonmed enmererfarenperson.interaksjonenkanogsåværemellomforeksempelstudenteneimellomeller gjennombrukavverktøy.detsomersentraleratpersoneneellerverktøyetgirmulighetertil konstruktivetilbakemeldinger.dermedkanbegge,personellerverktøy,fungerersomstillas. Dennærmesteutviklingssoneneravhengigavdenlærendesforkunnskaper,denerikkeknyttettil bestemtalderellerutviklingstrinn.utviklingssoneninnebærerpotentiellekunnskaper,sompersonen trengerhjelptilforåkunnetaibruk.utviklingssonenerogsådetområdehvordensomlærerer mottakeligogmotivertforstøtteogforklaringerfraenmerkompetentperson(säljö2001:126). Utviklingssonenerikkeetstadiumiindividetsintellektuelleutvikling,menbeskriverenstadig forgåendeprosess.sonenbeståriavstandenmellomdetsomenpersonharsomforkunnskaperog klarerpåegenhandogdetsompersonenklarermedhjelpavveiledningavenannenpersoneller annenstøtte(vygotsky1978).sonenforflyttersegheletidenitaktmedkunnskapensomden aktuellepersonentilegnerseg.denerrelaterttilulikekunnskapsområderogferdigheterogkanda liggepåheltforskjelligenivåer.enpersonkanværeenfremragendeekspertpåetområde,ogen usikkernybegynnernårdetgjelderandrekunnskaper.læringsmekanismenesomliggerunderforstått ibegrepeterderforuavhengigavdenlærendesalder.begrepetkanbrukesisammenhengmed læringsprosesserhosbådebarnogvoksne. Veilederensomfungerersomstillasidennærmesteutviklingssonenmediererogfårenlignende funksjonsometverktøy.säljö(2001)illustrertedenmedierendefunksjonmedeteksempelhvor mødrenelærtebarnasineåknyteenknute.noenmødrebrukteenillustrasjonavknutenog forklartebildet,mensandrevistebarnahvordandeskullelageknutenogoppfordretbarnaåimitere dette.allebarnlærteålageknuten,mendelærtedettepåforskjelligemåteroggjennomåtaibruk forskjelligeferdigheter. Dennærmesteutviklingssonekanforklareprosesserientilenundervisningisomforeksempeli mesterlæretradisjonenellergruppesamarbeid.veiledningharlangtradisjonimusikkundervisningfor eksempelundervisningiorgelimprovisasjon,somdelavmesterlæretradisjonen(nielsen&kvale 2000).Veiledningenfungerersomenstøtte,etstillas(Säljö2001:126).Etstillaskanværeenperson somveileder,menintellektuelleellerfysiskeredskaperkanogsåfungeresomstillas.i 19

20 improvisasjonsundervisningerdetforeksempelvanliglærenoenyttgjennomåimitere.detkan værenoesomlærerendemonstrerer,mendetkanogsåværenoesommanharhørtpåetopptak ellerharsettietpartitur.forebildetfungererdasometstillas,entensompersonellersomfysisk redskap. Vedgruppeimprovisasjonkanmedlemmeneigruppenfungeresomstillasforhverandre,medå fangeoppogvidereutvikleframsatteideer,åkunnevekslemedrollensomsolistogåakkompagnere. Denneformenforstillaskanmotvirkeprestasjonsangst(Hallam2006)ogkangiinspirasjontilnye ideer. 2.3 Perspektiver på musikalsk fantasi og kreativitet Itistheinteractionbetweentheindividualandtheenvironmentthatultimatelyshapes creativity(hallam2006:84). Kreativitetogutviklingenavkreativeevnerhengertettsammenogervanskeligåskille.Deterikke muligådefinereentydighvakreativiteterogdermederdetogsåvanskeligåsihvadekreative evneneer,somskalutviklesiundervisningen.manvurdererenpersonskreativeevnervanligvis gjennomåsepåproduktenedennepersonenharskapt,detteerigjenvanskeligfordiintetmenneske skapernoeheltaleneogupåvirketavomgivelsene.mantrengerderforkunnskapomprosessene somskjerinnenfordenindividuellepersonensomskapernoenyttogvitensombelyseromgivelsenes påvirkninger.dissepåvirkningerskjergjennomdeforskjelligesosiokulturellepraksisersompersonen møterogblirkjentmedgjennomlivet.etsosiokultureltsynpåkreativiteterettverrfagligperspektiv somprøveråforklarekreativitetutifraaspektervedindividuelle,psykologiskeprosesserog perspektiversominkludererinteraksjonenmedomgivelsen(sawyer2006).idenseneretids kreativitetsforskningharvisettensterktstigendeforståelseforatsosialeomgivelserbådei oppvekst,iskoleoguniversitetogpåarbeidsplassenharstorbetydningforkreativitet,inoentilfeller heltkritisk(kaufmann2006:22). Detvillesprengerammenavoppgavenågånærmereinnpådeforskjelligekreativitetsteorier.Jeg harderforvalgtutperspektiversomjegtrorerbestegnettilåforklarenoenavprosessenesomer viktignårstudentenskalutviklekreativeevnerogmusikalskfantasii orgelimprovisasjonsundervisningen.jegharikkesommålågienfullstendigoversiktoverde forskjelligeteorierogperspektivene.menjegønskeråforklareviktigebegreperogvinklingerisynet påkreativitetsomjegharfunnettjenligeforåutviklekunnskapomstudienstematikk. Avsnittetharseksdelermedtitlene:KreativitetmedstorKellerlitenk Kreativitet,nyhetogverdi Kreativprosessogkreativprodukt kreativitetogfantasi Fantasiensmekanismer Kreativitet, emosjonogmotivasjon Kreativitet med stor K eller med liten k Nårmanundersøkerkreativiteterdetviktigåavklareommaneropptattmeddestoreoppfinnelser somharforandretverden,kreativitetmedk,ellerominteressengjelderhverdagskreativiteten, kreativitetmedk.eksemplerpåkreativitetmedkforeksempelkreativemåteråundervisehos lærere,forskningellerskuespillereiimprovisasjonsteater.ioppgavenviljegsepåkreativiteteni orgelimprovisasjonsomhverdagsligkreativitet.iorgelimprovisasjonerdetkreativeprodukten praksis,enmåteåhandleprofesjoneltihverdagensomkirkemusiker.denlignerderformestpå hverdagskreativitet. 20

21 MangeviktigeoppdagelserIvitenskapenergjort,fordiforskerneharsettoppmerksompå rutinemessige,hverdagsligeprosesser.noenvarmeroppmerksompåsituasjonenenn situasjonenegentligvarberettigettilogtransformertedermedenhverdagsligbegivenhettil enstoroppdagelse (Csikszentmihalyi1997:104) Vygotsky(1930/1995)meneratbeggekreativitetsformerbyggerpådesammeprosessene Kreativitet, nyhet og verdi Utifraetsosiokultureltperspektivbestemmerverdiognyhet/originalitetometprodukterkreativt ellerikke(kaufmann2006,sawyer2006).deterikkebaredenkreativepersonensomkanbestemme ometprodukterkreativt.samfunnetogkulturenisamfunnetpåvirkerhvasombliroppfattetsom kreativoghvasomikkebliroppfattetsomkreativ.ivårkulturblirordetkreativoppfattetsomnoe positiv,noesommanetterstreber.deterikkeetnøytraltord,menersterktverdiladet.detligger meddetteogsåetmaktaspektidethvemsomkanbestemmehvasomvurderessomkreativeller ikke. Hvamanforstårsomnynoktilåblivurdertsomkreativ,eravhengigavhvemsomvurderernyheten avproduktet.detavhengeravdenskapendepersonen,densbakgrunnogkontekstenrundden kreativeprosessen.deteravhengigomdeteretbarnelleromdeterenvoksen.omproduktet stillerkravtilmusikkfagligekspertise,foreksempelorgelimprovisasjoniengudstjenesteogkonsert, elleromimprovisasjonenerendelavmusikkundervisningenibarneskolen.spørsmåleterogsåom detskapteskalværenyognyttigfordenpersonensomharskaptdetelleromproduktetskalvære nyttogverdifulltformange.grunneneratdeterikkenokatnoeernytt,detskalogsåværeverdifull fornoenellernoe.vurderingenavnyhetogverdi,ogdermedomnoeerkreativellerikke,ersituert ogkulturavhengig. Kulturenbestemmeromnyhet/originalitetellerimitasjonharhøgestverdi.Enkulturkanvære sammensattavforskjelligedelkulturer(varkøy,2003:200).dissekandeleverdienesine,mendekan ogsåhamotstridendeverdier.motstridendeverdiermellomdelkulturerførertilspenningerien kultursomkanværespesieltvanskelighvisdeertauseverdier,noesommanbaretarforgitt. Såsomenkulturkanværesammensattavfleredelkulturer,kanenpersonharsinidentitetfraflere kulturersomkanhasamme,menogsåforskjelligeoppfattningerogverdier.pådennemåtenkan medlemmeneienkulturharsineindividuelleblandingeravulikeidentiteteridelkulturer.detkan foreksempelføretilulikeoppfatningeravkreativitet. Ivårvestligekulturharnyhetenhøyereverdienimitasjonogtradisjon.Orgelimprovisasjonharsom målåværeeretkunstuttrykkogerendelavvårvestligekulturmedstorkravtilnyhetogen forestillingomkunstsomnoenyttogprovoserende,noesombrytermedkonvensjonene.samtidig erorgelimprovisasjonendelavrituellepraksisersomgudstjenester,vigslerogbegravelsersom krevermyekjennskapogvidereføringavtradisjoner.dissetodelkulturervurdererkreativitetpå ulikemåter.eventuelleforskjellerogspenningermellomdissetokreativitetssynkanfåbetydningfor lærernesoppfatningeravutfordringeriundervisningen. Improvisertmusikkbaserersegvanligvispåforhåndsbestemtestrukturerellerformer:foreksempel akkordskjemaijazz,melodienikeltiskmusikk,maqamiislamskmusikkogragaiindisk.ihverav dissestilerernoenaspekterimusikkenikkeblittfastlagtpåforhåndogdetblirforventetatutøveren 21

22 finnerenakseptabelløsning.akseptabilitetenavimprovisasjonenliggeridestilistiske konvensjonene.dermederengodimprovisasjonihverstilogsjangeravhengigavatmusikerenkan stilen,harkunnskapogforståelseforstilen.improvisasjonenervellykketidengraddenforholder segtilstilen(thompson&lehmann2004). Ietsosiologiskperspektivblirkreativitetvurdertavfeltet.Eksperteneellerandreinnflytelsesrike menneskerifeltetgatekeepersellerintermediariesbestemmergjennomåblienigdeverdienesom skalgjeldeifeltetogometnyttproduktkanblivurdertsomkreativ(sawyer2006). Iorgelimprovisasjonsundervisningerlærerneifagetogutdanningsinstitusjoneneekspertenesom vurdererkreativitetenistudentenesimprovisasjoner.forundervisningenbetyretsliktperspektivat kreativiteterdomeneavhengig.undervisningenmåderforsiktepåatstudentenelærerseg konvensjoneneogkunnskapenifagetforåkunnetadelipraksisfelleskapogbliendelavfeltet. Detkritiskepunktetienundervisningsomskalutviklekreativeevnererfraetsliktperspektiv,hvor strengregleneerforhvaoghvordanmankansinoeoghvordankomfortabelstudentenefølerseg innenfordissekonvensjonene(säljö2002) Kreativ prosess og kreativ produkt Ienimprovisasjonerdenkreativeprosessendetferdigeproduktet.Deterikkesåmyeforsketpå kreativitetunderframføringavmusikk(sawyer2006).improvisasjonerenmåteåmusisere,å handle.iforskningpåmusikalskkreativitetharmanihovedsakforsketpåkomposisjon,hvoren kreativprosessenderoppietferdigprodukt.(sawyer2006).enimprovisasjonerbådeprosessog produktetsamtidig.produktetersituert,deterflyktig,lydenforsvinner,sålengemanikketarden opp.deenkeltefasenesomforeksempelåfåenide,vurderedenogåutføreden,smeltersammen. Menåsepåkreativitetsomulikefasersomforberedelse,inkubasjon,ideogvurderingkanværeen hjelpiundervisningenavimprovisasjonforåforklareforskjellenemellomåøveimprovisasjonogå improvisereienspesifikksituasjon(pressing1988;kenny&gellrich2002).modellenekanfor eksempelforklareøvingoglæringsomforberedelseoginkubasjon.forberedelseerenviktigaspekti improvisasjonforåautomatisereferdighetertilåkunnetaraskevalgiimprovisasjonsøyeblikk. Øvingsmåleteråutforskehelebreddenavmuligemotoriskehandlingerogmusikalskeeffekter. (Pressing1988) Kreativitet og fantasi Vygotsky(1930/1995)beskriverhvordanmenneskertolkersinomgivelseogdermedformersine forestillinger.denneprosessenskjerienuavbruttpendelbevegelsemellomreproduksjonog nyskapning.ivygotsky ssynerkreativitetenevnesomallemenneskenehartilåtolkeogtilpasse segtilomgivelsen.kreativiteterenallmennkombinasjonsevne,deterhjernensmåteåbearbeide persepsjoneneogtilpasseogkombineredissetildenaktuellesituasjonen.dermederdet karakteristiskevedkreativitethosvygotskyatdeterenprosessogatdeterenhverdagsaktivitet. DenneprosessenergrunnleggendeforbådeK ogk kreativiteten.storeogsmåoppdagelserog nyskapningerbyggerpådesammeprosessene.deteringenmotsetninger,menbyggerpå hverandre(ibid:37). Fantasierdetindreforestillingenesomhjernenlagrerogkonstruererutfratidligereerfaringer.Dette erenkontinuerligprosesssomforegårgjennomhelelivet.fantasiogvirkelighetertosiderav 22

23 sammesak,ikkenoenmotsetninger.fantasienerenkreativtolkningsprosessavdenindreogytre verden.dermedpåvirkerbetingelseridenytreverdenpersonensindrekreativitsprosess. Varjeuppfinnare,tillochmedgeniet,äralltidettbarnavsintidochsinmiljö.Hansskapande utgårfråndebehovsomskapatsförehonom,ochstödjersigpådemöjlighetersom, återigen,existerarutanförhonomsjälv.[ ]Skapandetutgörenhistoriskkontinuerlig process,därsenareformerbestämsavdeföregående. (ibid:37) Fantasiensvirksomhetgrunnersegpåerfaringerogbehovogdeinteressenesomblirutløstav behovene.denbeståravenkombinatoriskevneogikunnskapenåkunnematerieltkroppsligjøre fantasibilde,gidenetytreuttrykk. Ijazzimprovisasjonspillerklangforestillingenellerfeedforwardenstorrolle.Denerverkenbare reproduktiv(hukommelsesbasert)ellerproduktiv(kreativ).improvisatorenspillerietperseptivtfelt somdanneretrammeverkfordeforestillingenesomoppstår.dettefeltetinkludererpersepsjonen avytreinntrykk,indreforestillingerogbevissthetstilstandersomblirvekketavdisseindreogytre persepsjoner.forestillingeneifeltetblirbearbeidetogorganisertgjennomforeksempel kombinasjoner,assosiasjonerogkontraster(pressing1988) Fantasiens mekanismer Allemenneskeligehandlingerbyggerpåtohandlingstyper,reproduserendeognyskapende aktiviteter(vygotsky1930/1995).reproduserendeaktiviteterbyggeristorgradpåhukommelsen. Deinnbefatteråkunnegjøreomigjenellerhermeetternoesomfantesfrafør.Denneevneharstor betydningfordenhelemenneskeligeutviklingogtilpasningtilomverden.denevnengjørlæring mulig.denandrehandlingstypenbeståravnyskapendeaktiviteter.hjernenerikkebareetorgan sombevarerogreproduserertidligereerfaringeroginntrykk.denkombinerer,bearbeiderkreativt ogskapernyeforestillingeroghandlingsmåterutfratidligereerfaringer.vygotskybrukerbegrepene dissosiasjonogassosiasjon.inyereteorierbrukesdetogsåbisosiasjonforforbindelsermellom tankerogforestillingersomliggeriutgangspunktfjernfrahverandre(kaufmann2006).hjernengjør meddisseoppdelinger,forenklingerognystruktureringernyeskapendeaktivitetermulig. Pressing(1998:56)beskriverimprovisasjonsomen interrubtibleassosiativeprocessbasedonthe ongoingevaluationofpreviousmusicalevents. Kreativforestillingoppstårnårfantasienblirberiketmedåkunnetenkeibegreper.ForVygotsky liggernøkkelentilbegrepsdannelsenibetydningsmessigmediering.åkunnetenkeibegreper oppstårikkefullstendigutformetmedengang,ferdighetenutviklerseggjennomprøvingogfeiling, gjennombrukavsubjektivekriterier,brukavsanseneogtilsluttlogiskeforbindelser.denne utviklingforegårgjennomhelelivet(john Steiner&Moran2003). Foråøveoppassosiasjonsevneniimprovisasjonkanmanbrukeandreinspirasjonskildersomdans, bevegelse,poesi,film,bildero.s.v.andreøvelsereråtarisikoogåbruketidligerefeilsomenkilde fornyeideerogmuligheter(kenny&gellrich2002). Enimprovisatortrengerkompetansetilåmøteutfordringersomgjeldermenneskelig informasjonsbearbeidelseogåkunneomsettedisseinformasjonerihandlingpåsammetid.det betyratmusikerenmåkunnekodeogbearbeidesanseinntrykkene,måkunnekonsentreresegpådet hanellerhennegjør,måkunnetolkesituasjonen,treffevalg,kunneforutsedevidereforløpet,kunne 23