Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode"

Transkript

1 Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal Sentralbord:

2 Sammendrag RO fikk i oktober 2014 i oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag å utarbeide en rapport om omsorgsutfordringene i kommunegruppene innen Samhandlingsreformen i Sør-Trøndelag. I delrapport 1 oppsummerer og systematiserer RO tilbakemeldingene fra de 31 kommunene som deltok på dialogmøtene om omsorgsutfordringene i kommunene i 2014 og gjennomførte kommunevise gruppearbeid om morgendagens omsorgsutfordringer. Gjennom diskusjoner med Fylkesmannen ble det klart at det også var et behov for å evaluere dialogmøtene som arbeidsform, og Fylkesmannen ga dette deloppdraget til RO i desember Denne delrapporten er et resultat av det arbeidet. I delrapport 2 går vi nærmere inn på hva som kjennetegner arbeidsmetoden som er brukt i dette prosjektet dialogmøter og hvilke erfaringer som kan trekkes ut av det initiativet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har tatt med å invitere kommunene til slike dialogmøter om et spesifikt tema innenfor helse- og omsorgstjenestene. Delrapport 2 er organisert slik: Den starter med en kort innledning, der vi bl.a. skriver om dialogmøter som metode. Deretter følger et metodekapittel der vi beskriver metodene vi har brukt for å samle inn data, nemlig spørreskjema som ble sendt ut til alle kommunene som deltok på et av dialogmøtene om dagens og morgendagens omsorgstjenester, og gruppeintervju med et utvalg av de deltakende kommunene, og med arrangørene for dialogmøtene om dagens og morgendagens omsorgsutfordringer. I resultatkapitlet oppsummerer vi svarene på spørreundersøkelsen, og hovedfunnene fra gruppeintervjuene. Til slutt følger et kapittel der vi diskuterer og oppsummerer resultatene av denne evalueringen. Nærmere beskrivelser av arrangørene, bakgrunnen for dialogmøtene og beskrivelse av andre, relevante utviklingstrekk kan den interesserte leser finne i delrapport 1 om omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg et dypdykk i kommunenes omsorgsutfordringer». Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 2

3 Innhold 1. Innledning Hva er dialogmøter? Hva kjennetegner dialogmøter? Begrepsavklaring Metode Resultater fra spørreundersøkelsen Opplevd nytte av å ha deltatt på dialogmøte Opplevd nytte av de ulike presentasjonene fra innlederne/arrangørene Andre kommentarer til presentasjonene Opplevd nytte av gruppearbeidet Endringer i arbeidsform i helse- og omsorgssektoren i kommunen Endringer i det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen Endringer i hvordan kommunen samarbeider med pleie- og omsorgssektoren i andre kommuner Endringer i hvordan kommunene ser på de ulike arrangørene sin rolle Hva mener du er det viktigste kommunen lærte med å delta på møtet om morgendagens omsorgsutfordringer Andelen kommuner som ønsker å delta på liknende dialogmøter med tema fra helse- og omsorgssektoren i framtida Hva ønsker kommunene at de ulike arrangørene skal gjøre mer av framover Fylkesmannen Fylkestannlegen Utviklingssentrene KS Resultater fra gruppeintervjuene Gruppeintervju med representanter fra kommunene Enkeltintervju med representant fra Trondheim kommune Oppsummering av intervjuene med deltakende kommuner Gruppeintervju med representanter fra arrangørsiden Oppsummerende kommentarer fra arrangørene Enkeltintervju med representant fra Livsglede for Eldre Diskusjon og oppsummering av funnene Læringspunkter for videre arbeid for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Konklusjon Litteraturressurser og referanser Vedlegg 1 Program for Fylkesmannens dialogmøter Vedlegg 2 Spørreskjema Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 3

4 1. Innledning RO fikk i oktober 2014 i oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag å utarbeide en rapport om omsorgsutfordringene i kommunegruppene innen Samhandlingsreformen i Sør-Trøndelag. I delrapport 1 oppsummerer og systematiserer RO tilbakemeldingene fra de 31 kommunene som deltok på dialogmøtene om omsorgsutfordringene i kommunene i 2014 og gjennomførte kommunevise gruppearbeid om morgendagens omsorgsutfordringer. Gjennom diskusjoner med Fylkesmannen ble det klart at det også var et behov for å evaluere dialogmøtene som arbeidsform. Fylkesmannen ga dette deloppdraget til RO i desember Denne delrapporten er et resultat av det arbeidet. I denne delrapporten går vi nærmere inn på hva som kjennetegner arbeidsmetoden som er brukt i dette prosjektet dialogmøter og hvilke erfaringer som kan trekkes ut av det initiativet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har tatt med å invitere kommunene til slike dialogmøter om et spesifikt tema innenfor helse- og omsorgstjenestene. Disse dialogmøtene hadde dagens og morgendagens omsorgstjenester som tema. Stortingsmelding nr. 29: «Morgendagens omsorg» dannet bakteppet for dialogmøtene. Programmet for møtene var todelt, der Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, KS og Fylkestannlegen presenterte seg før lunsj, og Fylkesmannen la fram hovedlinjene i Stortingsmelding nr. 29. I tillegg fikk kommunene presentert et analyseverktøy/planveileder (APOprosjektet) og aktuelle tall og statistikk for kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Etter lunsj samlet deltakerne seg kommunevis og gjennomførte et gruppearbeid, der de skulle svare på tre spørsmål som omhandlet hvilke utfordringer de har i pleie- omsorgstjenesten i sin kommune, hva de jobbet godt med, og hva de ønsket seg bistand til fra Fylkesmannen, KS og Utviklingssentrene? Selve dialogmøtene og Stortingsmelding nr. 29 er beskrevet mer i detalj i delrapport 1, og programmet for dialogmøtene ligger som vedlegg 1 til denne rapporten. Dialogmøtene ble arrangert og gjennomført av følgende aktører: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Utviklingssentrene for hjemmetjenester og sykehjem i Sør-Trøndelag, KS (Sør-Trøndelag), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkestannlegen i Sør-Trøndelag. For enkelthets skyld omtales dialogmøtene videre i teksten som «Fylkesmannens dialogmøter». RO fikk i oppdrag å skrive en kort delrapport som spesifikt handler om nytten av slike dialogmøter. Rapporten skulle beskrive hva kommunene og Fylkesmannen har lært gjennom dette arbeidet, og evaluere nytten av dialogmøter som arbeidsmetode generelt, og nytten av gjennomføringen av denne arbeidsmetoden, slik det har vært gjort i Sør-Trøndelag i 2014 spesielt. Det er viktig å kunne dokumentere hvilke effekter slike samlinger kan ha og har, slik at andre aktører kan være tryggere på at det å bruke ressurser på liknende arrangement faktisk vil ha en effekt ut over det som følger av at deltakerne har en personlig nytte av å delta. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag valgte å gjennomføre dialogmøter med kommunene som arbeidsmetode, nettopp for å komme i dialog med kommunene. Hensikten med å arrangere slike dialogmøter for Fylkesmannen var primært å bidra til læring og endring. De ønsket en evaluering som undersøkte hvorvidt dialogmøtene hadde bidratt til læring og endring, og en evaluering av nytten av dialogmøter som arbeidsform. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 4

5 I invitasjonen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kommunene om å delta på dialogmøtene, som ble sendt til kommunene i Sør-Trøndelag i januar 2014 sto det: «Fylkesmannen og KS skal bidra til rådog veiledning overfor kommunene. Utviklingssentrene skal være pådriver i forhold til fag- og kompetanseutvikling overfor definerte satsningsområder i kommunene. For å kunne ha rett fokus i videre arbeid mot kommunene, er det av stor betydning at kommunene deler sine erfaringer, utfordringer og løsninger med oss. Derfor ønsker vi at dialogmøte i størst mulig grad skal handle om kommunenes virkelighetsbeskrivelse. Dialogmøtet vil derfor i stor grad handle om å få tilbakemeldinger fra kommunene som igjen skal danne grunnlaget for Fylkesmannens, Utviklingssentrenes og KS sitt arbeid med framtidens omsorgsutfordringer i kommunal sektor.» (Hentet fra invitasjonsbrevet fra Fylkesmannen til kommunene i Sør-Trøndelag egen utheving) RO har en klar hypotese om at dialogmøtene har vært nyttige for kommunene og at denne nytten har blitt mer tydelig når man vurderer effekten av dem i ettertid. Kommunene har kanskje satt i verk tiltak ut fra det som kom fram i dialogmøtene, de kan ha tatt initiativ til å etablere ulike former for nettverk, eller de har innarbeidet noen av synspunktene fra samlingene i sine kommunedelplaner eller tiltaksplaner. Dialogmøtene kan også ha ført til mer tverrfaglig samarbeid internt i kommunen, eller mer samarbeid på tvers av kommuner. Hvordan kommunene ser på, og forholder seg til en eller flere aktører på fylkesnivå, kan også ha endret seg som følge av disse samlingene. RO har derfor i denne evalueringen valgt å fokusere på to problemstillinger: Den første dreier seg om kommunenes opplevde nytte av selve dialogmøtet. Vi ønsker å finne ut om de deltakende kommunene opplevde at de ulike presentasjonene var nyttige, og om de syntes de hadde nytte av gruppearbeidet som ble gjennomført på dialogmøtet. Dernest ønsker vi å se om deltakelsen på dialogmøtet har ført til noen endringer i kommunenes praksis innenfor pleie og omsorg, og i så fall hvilke. Dersom det ikke har skjedd noen endringer, kan vi også undersøke hvorfor kommunene mener det er tilfelle, og om det er noe som kunne vært gjort annerledes i gjennomføringen av dialogmøtene for å øke læringsutbyttet for de deltakende kommunene. RO forventer at opplevd nytte av møtene naturlig vil variere noe fra kommune til kommune, og ønsker derfor å innhente informasjon fra alle kommunene som har deltatt. I tillegg vil vi undersøke disse problemstillingene noe mer i dybden ved å intervjue et strategisk utvalg av kommuner som har deltatt på møtene. 1.1 Hva er dialogmøter? Hva kjennetegner dialogmøter? Begrepsavklaring Dialogmøter er et begrep som ofte er brukt i tilknytning til sykemelding og sykefravær, og brukes gjerne om de lovpålagte møtene mellom arbeidsgiver og sykemeldt, som skal holdes på bestemte tidspunkt i et sykemeldingsforløp. Dialogkonferanse, derimot, omtales som en metode, eller mer presist som et verktøy, som er nyttig for å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring, blant annet i helsetjenesten. Dialogkonferanser er beskrevet blant annet på nettsiden som har en egen temaside om kvalitetsforbedring. 1 I en artikkel av Konsmo og Vege (2011), som er publisert på nettsidene til Helsebiblioteket er Dialogkonferanse definert som: «en metode for å skape en likeverdig dialog mellom ulike parter 1 Helsebiblioteket er en seksjon i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å være et kompetansemiljø innen praksisnær kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 5

6 som skal samhandle om nåsituasjonen, utfordringer og fremtidige løsninger.» De skriver videre at dialogkonferanser både er en metode for brukermedvirkning og en måte å organisere læringsprosesser på internt i en organisasjon, eller mellom organisasjoner og deres brukere. Metoden brukes for å utvikle betingelsene for et mer likeverdig samarbeid mellom f.eks. brukere og ansatte. Vekten legges da på opplæring og metodetrening, organisasjonsutvikling og lederutvikling. Metoden har som hensikt å bidra til å bryte ned skillet mellom ulike maktposisjoner. Et bærende prinsipp er altså likeverd, og møtet skal være av ikke-hierarkisk karakter. En viktig målsetning er å gi dem som ikke har trening i å ta ordet, og de som ikke har så høy status, mulighet til å ta ordet. Metoden kan brukes i forhold til ulike målgrupper og sammenhenger. Dialogkonferansen blir en anledning til å gi alle berørte parter muligheter til innflytelse i beslutningsprosesser. Metoden kan også brukes for å sette i gang et praktisk utviklingsarbeid sammen med brukerne eller innbyggerne. Metoden kan da brukes i en oppstartskonferanse eller for evaluering av utviklingsarbeidet. I følge Konsmo og Vege har dialogkonferanse som metode røtter i aksjonsforskningen, der utgangspunktet er at forskningen alene ikke kan forvalte den fulle sannhet om et (sosialt) fenomen eller problem, eller oppskriften på hvordan problemet skal løses. For å finne løsningen, må man gå inn i et samspill med dem som har kunnskap om fenomenet/problemet. I Norge er det særlig Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som har utviklet og anvendt dialogkonferanse som metode innen organisasjonsutvikling. Konferanseformen har deretter blitt videreutviklet og anvendt som metode i kvalitetsutvikling, spesielt for å sikre brukermedvirkning og fremme samarbeid på tvers av organisasjoner. Dialogkonferanser er også mye brukt innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Felles for alle dialogkonferanser er at de er sammensatt av sesjoner som er bygd opp rundt samme lest. En sesjon behandler ett tema og består av tre ulike trinn: Konferanseledelsen gir korte instruksjoner i plenum om hvilket tema som skal diskuteres, hvilken gruppesammensetning som benyttes og hvilke spilleregler som skal gjelde for arbeidet i gruppene. Deltakerne arbeider i grupper. Strukturerte arbeidsmetoder brukes som regel i minst ett av gruppearbeidene. Alle gruppene arbeider med det samme temaet i hver sesjon. Resultatet av arbeidet i gruppene skrives ned, og man forbereder presentasjoner. Gruppene rapporterer så i plenum. Rapportørene velges av gruppene selv. Framleggene er meget korte (2-3 minutter) og kan evt. understøttes av lysark eller flippover-ark. Det legges ikke opp til spørsmål eller diskusjon i tilknytning til framleggene, bortsett fra nødvendig tillegg fra egen gruppe om åpenbare feil og mangler. Denne strukturen gjør det mulig for konferansedeltakerne å bruke mesteparten av tida i grupper uten at det går ut over den interne sammenhengen i konferansen. Arbeidet med å arrangere en dialogkonferanse kan i følge Konsmo og Vege beskrives i fem faser: Fase 1. Forankring Fase 2. Planlegging og opplæring Fase 3. Gjennomføring av dialogkonferansen Fase 4. Etterarbeid og tilbakemelding fra dialogkonferansen Fase 5. Evaluering og videreføring Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 6

7 RO har i denne rapporten valgt å ha hovedfokus på fase 3 i dette arbeidet selve gjennomføringen av dialogkonferansen. Delrapport 1 fra dialogmøtene, som oppsummerer og systematiserer resultatene fra gruppearbeidene som ble gjennomført under Fylkesmannens dialogmøter, er en del av arbeidet i fase 4. Spørreundersøkelsen RO gjennomførte i januar 2015 der alle deltakerkommunene ble kontakten kan også ses som en del av etterarbeidet etter dialogmøtene, mens denne rapporten er en del av fase 5 evaluering og videreføring av arbeidet som ble gjort under dialogmøtene om morgendagens omsorgsutfordringer i Metode RO fikk i desember 2014 i oppdrag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag å gjennomføre en evaluering av dialogmøte som arbeidsmetode, med utgangspunkt i dialogmøtene Fylkesmannen arrangerte og gjennomførte, i samarbeid med flere aktører. En evaluering kan i følge Direktoratet for økonomistyring (DFØ) defineres som: «en systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av en planlagt, pågående eller avsluttet aktivitet, virksomhet, et virkemiddel eller en sektor». 2 DFØ skriver videre at evalueringer kan gjennomføres før et tiltak iverksettes, underveis i gjennomføringen, eller etter at tiltaket er avsluttet, og at de kan utføres av interne eller eksterne fagmiljøer. Hensikten med å gjennomføre en evaluering er å innhente informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater. En evaluering er således et verktøy som skal sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag. Som nevnt i innledningskapitlet ønsket Fylkesmannen en evaluering som undersøkte hvorvidt dialogmøtene hadde bidratt til læring og endring, og en evaluering av nytten av dialogmøter som arbeidsform. RO har imidlertid ikke blitt bedt om å undersøke kost-nytte perspektivet i dette oppdraget. Vi har heller ikke gjennomført en analyse og vurdering av ressursbruken i denne satsningen i forhold til effekten av dialogmøtene. For å undersøke problemstillingen og delmålene som er skissert ovenfor, har RO valgt en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metodikk. I januar 2015 gjennomførte vi en spørreundersøkelse som gikk til alle kommunene som hadde deltatt på Fylkesmannens dialogmøter i I februar 2015 gjennomførte vi semi-strukturerte gruppeintervju med et utvalg av deltakerkommunene, og med et utvalg av personene fra arrangørene av dialogmøtene. Deltakerkommunene ble informert om spørreundersøkelsen av Fylkesmannen via e-post 9. januar januar 2015 sendte RO ut et spørreskjema via e-post til de 31 kommunene som hadde deltatt på Fylkesmannens dialogmøter i Skjemaet ligger som vedlegg 2 til denne rapporten. Skjemaet inneholdt en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål, og kunne besvares elektronisk på om lag 10 minutter via en lenke som lå i e-posten kommunene mottok. Svarfrist for kommunene var 20. januar januar sendte vi ut en påminnelse om spørreskjemaet til de kommunene som ikke hadde svart, med utsatt svarfrist til 30. januar Ved denne fristens utløp hadde vi fått svar fra til sammen 21 kommuner, som gir en deltakerprosent på 68. Spørreskjemaet ble sendt til den som kommunen tidligere hadde oppgitt som kontaktperson til Fylkesmannen i arbeidet med referatene fra gruppearbeidene som ble gjennomført på dialogmøtene. Kommunene ble informert om at de sto fritt til selv å velge hvem av deltakerne som 2 Definisjonen er hentet fra nettsidene til Direktoratet for økonomistyring, (lesedato: ). Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 7

8 skulle svare på skjemaet på vegne av kommunen. For noen kommuner hadde ikke RO fått oppgitt navn på kontaktperson, og e-post med spørreskjemaet ble da sendt til rådmannen/rådmannens kontor. Vi informerte også i e-posten at vi kun ønsket ett svar fra hver kommune, og oppfordret den som skulle svare på skjemaet til å ta kontakt med de andre deltakerne fra sin kommune for å kunne gi et omforent svar. Spørreskjemaet var delt i to hoveddeler; en del der vi spurte kommunene om nytten av deltakelsen på selve dialogmøtet, og en del der vi undersøkte mulige endringer i kommunens praksis i etterkant av dialogmøtene. Vi spurte blant annet om det var nyttig for deltakeren å delta på dialogmøtet om dagens og morgendagens omsorgstjenester, om det var nyttig for vedkommende kommune å delta på dialogmøtet, og hvilken nytte kommunen hadde av de ulike presentasjonene som ble gitt på dialogmøtene. Programmet for dialogmøtene, som var det samme for alle sju dialogmøter som ble arrangert for de ulike kommunene gjennom 2014, ligger som vedlegg 1 til denne rapporten. Vi spurte også kommunene om hvilken nytte de hadde av å delta på gruppearbeidet sammen med andre ansatte/ledere i den enkelte kommunen. For å undersøke hvorvidt det var endringer i kommunenes praksis som følge av deltakelsen på dialogmøtene, spurte vi om det hadde skjedd endringer i det tverrfaglige arbeidet innad i kommunen etter at kommunen hadde deltatt på dialogmøtet. Vi spurte også om kommunen jobber annerledes innen helse- og omsorgssektoren enn den gjorde før den deltok på et av disse dialogmøtene, og om det hadde skjedd endringer i hvordan kommunen samarbeider med andre kommuner. Kommunene ble også spurt om de hadde endret syn på de ulike arrangørene sin rolle som følge av deltakelse på møtet, og om de ønsket å delta på liknende dialogmøter med tema fra helse- og omsorgssektoren framover. Resultatene fra denne spørreundersøkelsen er presentert i sin helhet i resultatkapittelet i denne rapporten. Til gruppeintervjuene utarbeidet vi en intervjuguide, som tok for seg de samme to hovedtemaene som i spørreskjemaene. I første del av gruppeintervjuet hadde vi fokus på selve dialogmøtene og hva kommunene opplevde som nyttig der. Som et hjelpemiddel for å hjelpe kommunene å huske møtene hadde vi med programmet for dialogmøtene. I del to av intervjuet hadde vi fokus på det som eventuelt har skjedd i etterkant av dialogmøtene for kommunen sin del, det vil si om det har skjedd endringer i hvordan kommunen jobber internt, i samarbeid med andre kommuner, opp mot Fylkesmannen, KS, Utviklingssentrene, Fylkestannlegen, Livsglede for Eldre eller andre aktører. Vi stilte også kommunene spørsmål om hva som kunne vært gjort annerledes undervegs i dialogmøtene for eventuelt å øke nytten av møtene. I forlengelsen av dette spurte vi også om Fylkesmannen burde gjøre noe annerledes dersom de skulle arrangere liknende dialogmøter ved en seinere anledning. Vi spurte kommunene om de hadde ønske om å delta på flere slike dialogmøter, hva som i så fall kunne være tema, og om kommunen mente det var andre måter de kunne møte Fylkesmannen på, som ville være bedre, mer nyttig, eller mer effektivt. For gruppeintervjuet med arrangørene hadde vi fokus på nytten av å delta på planlegging og gjennomføring av dialogmøtene for dem. Vi forsøkte å dele dette i tre faser, nemlig hva som var nyttig i forkant av møtene (i planleggingsfasen), hvorvidt arrangørene eventuelt opplevde at det var nyttig å delta under selve dialogmøtene og en eventuell nytte av dialogmøtene i etterkant av at selve møteserien var gjennomført. Vi spurte også om nytten av å være med på dialogmøtene overfor kommunene, og nytten overfor de andre arrangørene. Vi spurte i tillegg om dialogmøtene hadde skapt noen endringer enten i måten arrangørene forholdt seg til kommunene på, eller om de opplevde at deltakelsen hadde skapt noen forskjeller i hvordan kommunene forholder seg til dem. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 8

9 Gruppeintervjuene ble holdt i Trondheim 25. februar Kommunene som deltok, ble valgt ut i samråd med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Vi valgte én kommune fra hvert dialogmøte til å delta på gruppeintervjuet, slik at alle regioner i området skulle bli representert. I tillegg valgte vi å inkludere Trondheim i utvalget vårt. Som den eneste «store» kommunen som hadde deltatt på dialogmøtene, ønsket vi å undersøke om det kunne være spesielle problemstillinger, utfordringer eller dilemmaer som kjennetegnet Trondheims deltakelse i dialogmøtet. For hver kommune vi inviterte, hadde vi på forhånd valgt ut en av de andre deltakerkommunene på samme dialogmøte som reserve. Dersom den første kommunen takket nei til invitasjonen, inviterte vi reservekommunen. Som for spørreskjemaet, ble det sendt e-post med invitasjon om å delta på gruppeintervjuet, til kontaktpersonen i kommunene. En representant fra hver kommune i åtte kommuner ble invitert, og 6 kommuner 3 takket til slutt ja til å delta på gruppeintervjuet den 25. februar. Imidlertid var det to deltakere som ikke møtte på selve intervju-dagen, slik at vi hadde fire deltakere på gruppeintervjuet med kommunene. Vi brukte om lag en og en halv time på dette intervjuet, med en 10 minutters pause midtvegs i intervjuet. Intervjuet ble tatt opp på bånd, som et verktøy for å hjelpe RO i arbeidet med evalueringsrapporten. Deltakerne var informert om dette i forkant av intervjuet via e-post, og fikk også mulighet til å reservere seg mot opptak før selve gruppeintervjuet startet. Alle deltakere på gruppeintervjuene ble invitert til lunsj, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag dekket eventuelle reiseutgifter for deltakerne fra kommunene for én deltaker fra hver av de åtte inviterte kommune. (Trondheim kommune sin representant hadde ikke mulighet til å delta på gruppeintervjuet 25. februar. Vedkommende ble i stedet intervjuet per telefon dagen før. Som for gruppeintervjuet, ble dette telefonintervjuet gjennomført av seniorrådgivere Camilla Sandvik Børve og Einar Holand fra RO. Av praktiske hensyn ble dette intervjuet ikke tatt opp på bånd, men det ble tatt notater av intervjuerne undervegs.) Samme dag ble også representanter for arrangørene intervjuet. Det var Fylkesmannen som inviterte til dette gruppeintervjuet. Invitasjonen ble sendt ut via e-post til Livsglede for Eldre, en representant fra Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag og en representant for Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag. I tillegg ble Fylkestannlegen i Sør-Trøndelag invitert, KS mottok invitasjon og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble invitert. Representanten fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag hadde dessverre ikke anledning til å delta på gruppeintervjuet for arrangørene. I tillegg meldte representanten fra Livsglede for Eldre forfall samme dag av personlige årsaker. Hun ble i stedet intervjuet separat per telefon av seniorrådgiver Camilla Sandvik Børve mandag 9. mars. Dette intervjuet tok ca. 1 time og fulgte samme intervjuguide som de andre intervjuene. Av praktiske hensyn ble dette intervjuet ikke tatt opp på bånd, men intervjueren tok notater undervegs i intervjuet. I resultatkapitlet har vi valgt å gjengi de mest relevante delene av gruppeintervjuene i en muntlig form, og lagt denne gjengivelsen så tett opp til de reelle utsagnene som mulig. Der vi har lagt til tekst for å lette forståelsen, er denne satt i parentes. Enkelte steder er imidlertid deler av utsagnene anonymisert, slik at vi ikke nevner enkeltkommuner eller personer, der dette ikke er nødvendig for innholdet i teksten. 3 For to av de sju regionene/dialogmøtene, klarte vi ikke å rekruttere noen deltakerkommune, på tross av gjentatt kontakt og påminning både til deltakerkommunene vi hadde valgt og reservekommunene. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 9

10 En slik tilnærming innebærer at vi har forsøkt å legge minst mulig av ROs fortolking inn i presentasjonen av resultater fra intervjuene, og heller legge fram vår forståelse i diskusjonskapitlet. Vi mener at dette er den beste måten å imøtekomme intensjonen med dette oppdraget. 3. Resultater fra spørreundersøkelsen Det første respondentene ble spurt om, var hvorvidt det var nyttig for vedkommende å delta på dialogmøtet om dagens og morgendagens omsorgstjenester som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hadde invitert til i 2014, dernest spurte vi om det var nyttig for vedkommende sin kommune å delta på dialogmøtet. 3.1 Opplevd nytte av å ha deltatt på dialogmøte 12 Var det nyttig for deg/din kommune å delta på dialogmøtet om dagens og morgendagens omsorgstjenester som Fylkesmannen inviterte til i 2014? For den enkelte For kommunen 2 0 Ja, i høy grad Ja, i noen grad Verken nyttig eller unyttig I liten grad Nei Figur 3.1 Opplevd nytte av å ha deltatt på dialogmøtet På spørsmålet «Var det nyttig for deg å delta på dialogmøtet om dagens og morgendagens omsorgstjenester som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag inviterte til i 2014», svarte 9 av respondentene ja, i høy grad, mens 11 svarte ja, i noen grad, og 1 svarte verken nyttig eller unyttig. Ingen svarte i liten grad, og ingen svarte nei. Dette betyr at av alle som besvarte spørreskjemaet, mente 95 % at det var nyttig, enten i noen grad eller i høy grad. På spørsmålet «Var det nyttig for din kommune å delta på dialogmøtet om dagens og morgendagens omsorgstjenester som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag inviterte til i 2014», svarte 11 personer ja, i høy grad, mens 10 svarte ja, i noen grad. Ingen svarte verken nyttig eller unyttig, ingen svarte i liten grad og ingen svarte nei. Det innebærer at alle kommunene som deltok på dialogmøtene og besvarte spørreundersøkelsen, mente at det var nyttig for kommunen å delta på dialogmøtet. Selv om vi forutsetter at alle som ikke har svart, er negative (hvilket ikke er så sannsynlig), svarer likevel nesten 70 % at det enten var nyttig i noen grad eller i høy grad å delta på Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt dialogmøte om Morgendagens omsorgstjenester. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 10

11 Vi ser også av figur 3.1 at flere av respondentene mente at dialogmøtet var mer nyttig for kommunen som sådan, enn for dem selv. På det åpne spørsmålet «Hvis ja, hva var nyttig med møtet,» hadde nesten alle respondentene skrevet inn hva de syntes var nyttig. Flere av kommunene skrev her at de satt pris på å treffe andre kommuner, at det var nyttig å utveksle kunnskap, utfordringer og erfaringer, og at det var nyttig at flere fra kommunen og samarbeidspartnere fikk den samme informasjonen. Det var nyttig som arena, skrev en, mens en annen utdypet slik: All kommunikasjon mot Fylkesmannen er nyttig. De fikk informasjon om våre utfordringer, og vi fikk innsikt i statistikk de presenterte. En respondent skrev at det var fint med fokus på samarbeid mellom politikere, frivillige og tjenesteutøvere. En annen kommune skrev at det var positivt at Fylkesmannen inviterte til dialog og gikk gjennom felles utfordringer i de sentrale styringsdokumentene, mens en kommune kun skrev «Tannhelse». En av respondentene skrev at det var nyttig med synliggjøring av egne utfordringer, mens en annen skrev at det var nyttig med innspill fra andre kommuner med samme utfordringer, og at informasjonen de fikk var relevant. En tredje respondent skrev at informasjonen de fikk om ressursportalen var nyttig, og at refleksjonsgruppa (dvs. gruppearbeidet) bidro til perspektiv på egen prioritering. En fjerde kommune la vekt på at det var nyttig å se at utfordringene ble løst ulikt av de ulike kommunene. En femte kommune skrev følgende: «Morgendagens omsorg og føringer for utvikling av tjenestene kommuniseres til medarbeiderne gjennom ulike interne fora (internt i kommunen), men det er nyttig at de deltar eksternt og får bekreftet dette fra eksterne som KS og Fylkesmannen.» En sjette skrev at deres kommune sto foran en gjennomgang av sine omsorgstjenester. Derfor var det nyttig å få noen innspill på de utfordringer man sto overfor. Den sjuende kommunen skrev at det var nyttig å få en tydeliggjøring av forventninger og krav, og å se utfordringene i et sammensatt bilde. Denne respondenten skrev også at det var nyttig at kunnskap og erfaringer ble delt. Den siste kommunen skrev at informasjonen om livsgledesykehjem var nyttig. Den samme kommunen skrev også at sammenlikning av omsorgstjenesten i de ulike kommunene ved KS, og gruppearbeidet var nyttig. På spørsmålet om hva som kunne vært gjort annerledes, var det bare to kommuner som hadde skrevet svar. Den ene ønsket seg mer relevante innledere, uten å spesifisere nærmere, mens den andre skrev at innholdet ellers var greit, men kjent fra før. 3.2 Opplevd nytte av de ulike presentasjonene fra innlederne/arrangørene Vi spurte kommunene hvilken nytte de hadde av presentasjonen fra KS (om APO-prosjektet, som er et analyseverktøy og en planveileder), fra Fylkestannlegen, fra Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, fra Fylkesmannen om hovedlinjene i St.meld. nr. 29 Morgendagens omsorg, fra Livsglede for Eldre, og fra innovasjonsprosjektet Menn i Helse. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 11

12 Hvilken nytte hadde du/din kommune av presentasjonen fra: Svært nyttig Noe nytte Liten nytte Ingen nytte Verken nyttig eller unyttig Figur 3.2 Opplevd nytte av de ulike presentasjonene under dialogmøtet Som en kan se av figur 3.2, var det flest respondenter som svarte at presentasjonen fra Fylkesmannen om hovedlinjene i Stortingsmelding nr. 29 var svært nyttig, mens mange også svarte at presentasjonen fra KS, Utviklingssentrene og Livsglede for Eldre var svært nyttige. Det var også mange som svarte at presentasjonen fra Menn i Helse, Fylkestannlegen, KS, Utviklingssentrene, Livsglede for Eldre og Fylkesmannen hadde noe nytte. Det var ingen som svarte at presentasjonen fra Fylkesmannen hadde liten eller ingen nytte, mens det var noen få som svarte at presentasjonen fra KS, Livsglede for Eldre, Fylkestannlegen, Utviklingssentrene og Menn i Helse hadde liten nytte for dem/deres kommune. Det var kun én som sa at presentasjonen fra Livsglede for Eldre hadde ingen nytte. Dersom vi ser på hvor mange som svarte at presentasjonen fra de ulike innlederne/arrangørene enten var svært nyttig, eller hadde noe nytte for dem, ser vi at over 75 % av respondentene svarer at presentasjonene fra alle enten var svært nyttige eller hadde noe nytte Andre kommentarer til presentasjonene Det var i alt åtte kommuner som kom med tilleggskommentarer til presentasjonene. En kommune skrev at de hadde valgt å svare «noe nytte» for en del av presentasjonene ettersom de hadde fått opplysningene tidligere via andre kanaler, og at flere av problemstillingene allerede var grundig utredet. En kommune skrev at det var fine og aktuelle tema, en annen at de syntes det var veldig bra. To kommuner skrev at det var bra/nyttig at det var tid til felles refleksjon, mens en kommune erkjente at rådmannen burde deltatt i gruppearbeidet/på dialogmøtet. En fjerde kommune skrev også at det var kjent stoff fra før. Det er mange utfordringer på samme tid, skrev en femte; fint å få reflektert om hva vi prioriterer og hva som burde vært. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 12

13 3.3 Opplevd nytte av gruppearbeidet Vi spurte også kommunene om hvilken nytte de hadde av gruppearbeidet sammen med andre ansatte/ledere i kommunen. Hvilken nytte hadde du/din kommune av gruppearbeidet sammen med andre ansatte/ledere i din kommune? Svært nyttig Noe nytte Liten nytte Ingen nytte Verken nyttig eller unyttig Figur 3.3 Opplevd nytte av gruppearbeidet på dialogmøtet Langt de fleste kommunene som besvarte spørreskjemaet (15 av 21, eller 71 %) svarte at de opplevde gruppearbeidet der kommunene jobbet med oppgavene (som er beskrevet mer i detalj i delrapport 1), som svært nyttig, mens ytterligere 5 kommuner svarte at de opplevde at gruppearbeidet hadde noe nytte. Kun én av kommunene svarte at de hadde liten nytte av gruppearbeidet. Kommunene hadde anledning til å gi andre kommentarer til presentasjonene og til gruppearbeidet i fritekst etter disse spørsmålene, og denne kommunen begrunnet dette svaret med å skrive at de opplevde at gruppearbeidet der bare deres kommune deltok, bar preg av å være et innsalgsmøte for Livsglede for Eldre. 3.4 Endringer i arbeidsform i helse- og omsorgssektoren i kommunen I del to av spørreskjemaet spurte vi om kommunene jobber annerledes innen helse- og omsorgssektoren enn de gjorde før de deltok på dialogmøtet Jobber kommunen din annerledes innen helse- og omsorgssektoren enn den gjorde før den deltok på dialogmøtet? 0 Ja, i stor grad Ja, i noen grad Ja, i liten grad Nei Vet ikke Figur 3.4 Endringer i arbeidsform i helse- og omsorgssektoren i kommunen Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 13

14 Som vi kan se av figur 3.4, var det ingen av kommunene som svarte at de i stor grad jobbet annerledes nå enn de gjorde før deltakelsen på dialogmøtet. Imidlertid svarte 8 av kommunene at de i noen grad jobbet annerledes, mens 6 kommuner svarte ja, i liten grad. Det er 7 kommuner som svarte nei på dette spørsmålet; de jobber altså ikke annerledes innen helse- og omsorgssektoren nå enn det de gjorde før de deltok på dialogmøtet. Selv om det har skjedd endringer i hvordan kommunene jobber innenfor helse- og omsorgssektoren, kan vi ikke uten videre gå ut i fra at det er deltakelsen på dialogmøtet som er årsaken til denne endringen. Det kan skyldes tilfeldigheter, prosesser som allerede var igangsatt i kommunene før deltakelsen på møtet osv. Det var imidlertid 12 kommuner som hadde skrevet kommentarer i fritekstfeltet der de kunne beskrive hva som var annerledes, og disse kommentarene kan gi en pekepinn på årsaken til endringene: En av kommunene skrev at de jobbet annerledes, men at det ikke ble initiert etter dialogmøtet. En annen kommune skrev at de satser mer på det tverrfaglige samarbeidet. En tredje kommune skrev at de har sammensatt grupper med frivillige, politikere og tjenesteyter/administrasjon som har fokus på hvordan kommunen møter kommende utfordringer i helse- og omsorgssektoren, mens en skriver at de jobber med Livsglede for Eldre og hverdagsrehabilitering. En respondent skriver at de har et tettere samarbeid med tannhelsetjenesten. Ellers skrev den samme kommunen at de er i omstilling og har fokus på mye av det Fylkesmannen hadde som tema. En kommune skriver at de har innarbeidet noen nye ideer, uten å være mer spesifikk på hva det innebærer, mens en annen skriver at de har mer fokus på nødvendig endring. En tredje kommune skriver at de nå har større fokus på kontinuitet, på sammensetningen av de ulike fora, og på dokumentasjon. En av de andre kommunene skriver at de har tatt med seg innspill fra dialogmøtet i planlegging og utforming av framtidige tjenester i kommunen, mens en femte kommune skriver at endringer går sakte, og at de har hatt mest fokus på hvordan de kan bedre tilbudet sitt innen rehabilitering. En av kommunene som svarer at de jobber annerledes i noen grad, nevner et prosjekt de kaller «Framtidens omsorg», som skal initiere en endringsprosess. En av kommunene skriver at de de i større grad har valgt samarbeidsretning, for å klargjøre hva som er annerledes nå enn før de deltok på dialogmøtet. (Dette er en relativt liten kommune, som hadde behov for politiske avklaringer når det gjaldt i hvilken geografisk retning det interkommunale samarbeidet skulle gå). Kommunene kunne også beskrive hvorfor den ikke jobbet annerledes hvis de hadde valgt det svaret. Det var sju kommuner som hadde gitt kommentarer i dette feltet. Noen kommuner hadde valgt å skrive både for dette alternativet, og for alternativet over. Nedenfor gjengir vi noen av kommentarene som ble gitt, noen i lett omskrevet form for å sikre kommunene anonymitet. En av kommunene skriver at de var i sluttfasen av sin sektorplan på det tidspunktet dialogmøtet ble avholdt, så de valgte å følge den som planlagt. En annen kommune skrev at de hadde startet et opplegg uavhengig av dialogmøtet, mens en tredje kommune skrev at de opplevde at de jobbet helhetlig og godt sammen i helse og omsorg, og altså ikke hadde behov for å endre måten de arbeidet på. En av de andre kommunene skrev også at de allerede hadde gode utredninger, strategier og planer for arbeidet sitt, som de fulgte, mens en femte kommune skrev at de hadde drevet med utviklingsarbeid og fulgt en overordnet strategi over flere år, som ikke var i strid med de sentrale styringssignalene. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 14

15 Vi var allerede i gang med utviklingsarbeid/tjenestegjennomgang i pleie og omsorg før møtet, skrev en sjette kommune, mens den siste kommunen hadde satt nye tiltak litt «på vent» ettersom de var i gang med et prosjekt om «Framtidas omsorg», som kommunen hadde engasjert ekstern bistand til å få på plass. 3.5 Endringer i det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen Det neste spørsmålet omhandlet endringer i det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen som følge av deltakelse på dialogmøtet Har det skjedd endringer i det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen som følge av deltakelse på dialogmøtet? Ja, i stor grad Ja, i noen grad Ja, i liten grad Nei Vet ikke Figur 3.5 Endringer i det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen Også for dette spørsmålet ser vi at ingen av kommunene rapporterer om store endringer, og også her er det 8 kommuner som sier at det i noen grad har skjedd endringer i det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen som følge av deltakelse på dialogmøtet. Her spør vi altså mer direkte om endringer som er forårsaket av deltakelsen på møtet. Vi ser videre at 3 kommuner svarer at det har skjedd endringer, men i liten grad, at 8 kommuner svarer nei, det har ikke skjedd endringer, og 1 kommune svarer vet ikke. Dette spørsmålet er det én kommune som ikke har besvart, kanskje fordi det kan synes for likt det foregående spørsmålet. Det er 10 kommuner som har valgt samme svarkategori for spørsmål 3.4 og 3.5 det betyr 11 kommuner som ikke har svart det samme, noe som imidlertid kan være en indikator på at kommunene har oppfattet og fortolket disse spørsmålene som forskjellige. Det er 10 kommuner som har skrevet inn tekst i feltet «hvis ja, kan du beskrive hvordan». De fleste kommentarene er i stikkordsform, og vi har valgt å gjengi de viktigste her: Det er lettere å ta kontakt med fylkestannlege, vi har faste møtepunkter med tverrfaglige avdelinger; det er økt fokus på at sammen får vi til mer enn alene; vi har mer fokus på hverdagsrehabilitering; et mer tverrfaglig fokus; fokus på felles utfordringer, vite hva de er/vite om hverandres utfordringer. Ut fra disse kommentarene er det ikke så lett å analysere eller fortolke hvorvidt praksis faktisk har endret seg eller ikke. Det er imidlertid også noen kommuner som har skrevet mer utfyllende kommentarer. En av dem skriver: Tror det er for ambisiøst å tenke at dette ene møtet skulle ha ført til endret praksis i kommunen. Når det er sagt, så har vi styrket det tverrfaglige samarbeidet, men det skyldes nok at vi selv erfarer behovet for å gjøre det. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 15

16 En annen kommune skriver at de har økt samarbeid på tvers av avdelinger i kommunen med frivillige og eldreråd, og mennesker med nedsatt funksjonsevne. En tredje skriver at de har et tettere samarbeid med fastleger om et konsept for helhet i oppfølging av pasienter med hjemmetjenester, mens en fjerde skriver at endringene i hovedsak vil skje når prosjektrapport leveres i februar/mars 2015 dette gjelder den kommunen som tidligere har beskrevet et prosjekt som de kaller «Framtidens omsorg». Også her kunne kommunene beskrive hvorfor ikke, dersom de har valgt å svare nei, det har ikke skjedd endringer i det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen. Det var 6 kommuner av de 8 som hadde svart «nei» som ga ytterligere informasjon i fritekstfeltet. De fleste skrev at de allerede hadde etablert et tverrfaglig samarbeid; at de hadde stort fokus på tverrfaglighet også før dialogmøtet, eller at det tverrfaglige samarbeidet allerede fungerer greit. En kommune hadde også her svart at kommunen allerede har gode utredninger, strategier og planer for sitt arbeid, som den følger. 3.6 Endringer i hvordan kommunen samarbeider med pleie- og omsorgssektoren i andre kommuner Vi spurte også kommunene om det hadde skjedd endringer i hvordan de samarbeidet med pleie- og omsorgssektoren i andre kommuner som følge av deltakelsen på dialogmøtet Har det skjedd endringer i hvordan kommunen samarbeider med pleie- og omsorgssektoren i andre kommuner som følge av kommunens deltakelse på dialogmøtet? Ja, i stor grad Ja, i noen grad Ja, i liten grad Nei Vet ikke Figur 3.6 Endringer i samarbeidet med pleie- og omsorgssektoren i andre kommuner Som vi kan se av figur 3.6, var det én kommune som sa at det i stor grad hadde skjedd endringer i hvordan kommunen samarbeider med pleie- og omsorgssektoren i andre kommuner som følge av deltakelsen på dialogmøtet. 2 kommuner svarte at det i noen grad hadde skjedd endringer, mens 4 kommuner sa det hadde skjedd endringer, men i liten grad. Her var det hele 13 kommuner som svarte nei, mens én kommune svarte «vet ikke». Også her hadde kommunene mulighet til å beskrive hvordan samarbeidet hadde endret seg dersom de hadde svart ja. Det var fem kommuner som hadde skrevet inn kommentarer her: En kommune svarte at det hadde tettere samarbeid med avdeling helse, altså muligens med helseavdelingen i egen kommune. En av kommunene som svarte at det kun hadde skjedd endringer i liten grad, skrev at de hadde allerede et godt samarbeid på dette området. En kommune skrev at de har hatt kontakt med noen av deltakerkommunene i etterkant, mens en annen skrev at de hadde et vertskommuneprosjekt i pleie- og omsorgstjenesten nordover. Den siste kommunen som hadde kommentert, skrev at de har god kontakt med hverandre på Fosen. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 16

17 Av de kommunene som hadde svart nei, det hadde ikke skjedd endringer i hvordan kommunen samarbeider med pleie- og omsorgssektoren i andre kommuner, var det 10 kommuner som hadde lagt til kommentarer og beskrevet hvorfor ikke. Det handlet i stor grad om at de allerede hadde etablert samarbeid, at de har regelmessig kontakt på ledernivå, at det er fast struktur på samarbeidsfora, og som en skriver, at de har et tett interkommunalt og regionalt samarbeid fra før. En av kommunene skrev f.eks. at den allerede har etablert godt interkommunalt samarbeid innenfor pleie og omsorg på Fosen, blant annet med felles helse- og omsorgsplan. Den siste kommunen som kommenterte her, skrev at de hadde nok med egen endringsprosess for tida. 3.7 Endringer i hvordan kommunene ser på de ulike arrangørene sin rolle Vi spurte også kommunene om det hadde skjedd endringer i hvordan de så på de Fylkesmannen, Fylkestannlegen, Utviklingssentrene og KS sin rolle som følge av deltakelsen på dialogmøtet Har det skjedd endringer i hvordan kommunen ser på Fylkesmannen / Fylkestannlegen / Utviklingssentrene / KS sin rolle som følge av kommunens deltakelse på møtet? Fylkesmannen Fylkestannlegen Utviklingssentrene KS Ja, i stor grad Ja, i noen grad Ja, i liten grad Nei Vet ikke Figur 3.7 Endringer i hvordan kommunene ser på de arrangørene sin rolle som følge av deltakelse på dialogmøtet For Fylkesmannen, ser vi at det ikke er noen kommuner som sier at det har skjedd en stor grad av endring i hvordan de ser på Fylkesmannen sin rolle som følge av at kommunen deltok på dialogmøtet. Det er 4 kommuner som sier at det er en endring i noen grad, mens 3 kommuner sier at ja, de ser annerledes på Fylkesmannen sin rolle etter dialogmøtet, men bare i liten grad. 12 kommuner svarer nei på dette spørsmålet, mens to kommuner ikke har besvart spørsmålet. For Fylkestannlegen ser bildet noe annerledes ut: Der er det 2 kommuner som svarer at det i stor grad har skjedd en endring i hvordan de ser på Fylkestannlegen sin rolle etter dialogmøtet, mens 7 kommuner svarer at det i noen grad har skjedd en endring og 7 kommuner svarer at det i liten grad har skjedd en endring. 5 kommuner svarer nei. For Utviklingssentrene er det heller ingen kommuner som sier at det har skjedd en stor grad av endring i hvordan de ser på Utviklingssentrene sin rolle som følge av at kommunen deltok på dialogmøtet. 2 kommuner sier at deres syn i noen grad har endret seg som følge av deltakelsen på dialogmøtet, 6 kommuner sier at det har endret seg i liten grad, mens 12 kommuner også her svarer nei på dette spørsmålet. 1 kommune har svart «vet ikke». Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 17

18 For KS er det ingen kommuner som sier at synet på KS sin rolle i stor grad har endret seg som følge av kommunens deltakelse på dialogmøtet, og heller ingen kommuner som sier at synet på KS sin rolle har endret seg i noen grad. 3 kommuner svarer at synet på KS sin rolle har endret seg, men bare i liten grad, og hele 16 kommuner svarer nei på dette spørsmålet. Det er en kommune som svarer «vet ikke» her, og en kommune som ikke har besvart dette spørsmålet. Hvis vi sammenlikner svarene for de fire arrangørene, ser vi at det er synet på Fylkestannlegen sin rolle som har endret seg mest som følge av at kommunene har deltatt på dialogmøtet, og hørt presentasjonene til de ulike aktørene. Hva som kan være årsaken til dette, vil vi gå nærmere inn på i diskusjonskapitlet i denne rapporten. Imidlertid hadde kommunene også her mulighet til å komme med utfyllende kommentarer: Det var fire av kommunene som hadde kommentert på hvordan kommunens syn på Fylkesmannens rolle hadde endret seg. En av dem skrev at vi har lenge vært klar over at Fylkesmannen i Sør- Trøndelag gir mer kunnskap enn Fylkesmannen i vårt fylke. En annen skrev at Fylkesmannen med dialogmøtet hadde gitt mer signal om å være rådgivende enn tidligere. Bra! Svært positivt at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag samarbeider tydelig. Vi ønsker enda mer samkjøring, skrev denne kommunen. Fylkesmannen inviterte til mer dialog med kommunene i hverdagen, skrev den tredje. Økt innsikt om samarbeid på tvers av to fylker, skrev den fjerde. 12 kommuner hadde valgt å gi utdypende kommentarer på hvordan kommunens syn på Fylkestannlegen sin rolle hadde endret seg. Flere av disse var opptatt av at det var viktig å samarbeide med Fylkestannlegen, eller skrev at de var blitt mer bevisste på samarbeid med fylkestannlegen etter møtet. Økt bevissthet om mulighet for samarbeid, skriver en av kommunene. Vi fikk noen påminnelser, skriver en; er mer obs på fylkestannlegen sin helhetlige rolle, skriver en annen. Veldig bra at også dette feltet kommer i fokus, skriver en tredje. Vi ser mer sammenhengen mellom tjenester, skriver en fjerde, og har større forståelse for at det er nødvendig med et tettere samarbeid. Dette har vi også fått til, fortsetter den samme kommunen (merk at ettersom det kan ha gått flere måneder mellom kommunen deltok på dialogmøtet til de svarte på spørreskjemaet, har de hatt tid til å gjøre en del endringer allerede). Vår kommune har etter møtet fått revidert samarbeidsavtalen mellom fylkestannlegen og kommunen, skriver en av de andre respondentene. Vi ser betydningen av å innarbeide tannhelse bedre med hensyn til kompetanse og rutiner, skriver en. Vi har fått større bevissthet rundt tannlegetjenestens rolle i forhold til eldres tannhelse, skriver enn annen, mens en tredje kommune skriver at de ser behovet for samarbeid enda tydeligere. Vi fikk relevant informasjon som kan brukes i planlegging av det totale tjenestetilbudet, skriver en fjerde. Den siste kommentaren er bare «Prisverdig initiativ fra fylkesmannen». Hvorvidt det er ment som en kommentar til Fylkesmannen og det faktum at de tok initiativ til dialogmøtene, eller om det var prisverdig at Fylkesmannen inkluderte Fylkestannlegen i arrangementet, er imidlertid uklart. For Utviklingssentrene var det fem kommuner som hadde gitt utfyllende kommentarer til hvorledes de mente at de hadde endret syn på sentrenes rolle som følge av deltakelsen på dialogmøtet: En av kommunene som hadde svart at de bare i liten grad hadde endret syn på Utviklingssentrenes rolle, skrev at de allerede hadde god kontakt (det er en av Hedmarks-kommunene som skriver dette). En av de andre kommunene skrev at de «ønsker å være med på dette, men ikke riktig tidspunkt». (Det er en av kommunene som har dårlig økonomi som gir dette svaret.) Dette har stor overføringsverdi i forhold til lokale løsninger, skrev en av de andre kommunene som kommenterte her. En av dem som hadde svart nei, det har ikke skjedd noen endring i hvordan vi ser på Utviklingssentrene etter dialogmøtet, skrev at de var godt kjent med Utviklingssentrene fra før. (Denne kommunen er også Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 18

19 vertskommune for et Utviklingssenter). «Kan brukes mer», skrev den siste kommunen som hadde valgt å kommentere rundt endringer i Utviklingssentrene sin rolle. For KS er det bare en kommune som har valgt å kommentere på endringer i synet på KS sin rolle som følge av kommunens deltakelse på dialogmøtet: Blitt mer opptatt av KS sine utspill, skriver denne kommunen. 3.8 Hva mener du er det viktigste kommunen lærte med å delta på møtet om morgendagens omsorgsutfordringer Som et av de siste spørsmålene, spurte vi kommunene hva de selv mente er det viktigste kommunen lærte med å delta på dialogmøtet om morgendagens omsorgsutfordringer. Det var 17 kommuner som hadde svart på dette spørsmålet. Mange av svarene gikk på viktigheten av samarbeid eller nettverk, og at det var svært nyttig at både administrasjonen i kommunene, fagpersoner, politikere og brukerrepresentanter deltok på dialogmøtet og var til stede på samme arena bred deltakelse er viktig. Vi fikk forankret, skrev en kommune enkelt og greit. Godt å få bekreftelse på at det man gjør i egen kommune er i samsvar med det andre kommuner gjør, skrev en av kommunene; erfaringsutveksling er viktig. Denne kommunen skrev også at det var godt å bli kjent med representanter fra Fylkesmannen, KS og Utviklingssentre for sykehjem. Se at kommunene har svært ulik profil på hvordan omsorgstjenestene er organisert, skrev en annen kommune. Morgendagens utfordringer er et samfunnsansvar, skrev en tredje kommune, ikke bare tjenesteutøvende parts ansvar. Derfor er det nødvendig med involvering på mange plan i kommunen. Flere kommuner la også vekt på nytten av presentasjonen til Fylkesmannen: Utfordringene blir svært tydelige når Fylkesmannen lister dem opp på denne måten, skrev en kommune. Det viktigste vi lærte, er at «ny» kunnskap er overmoden og må implementeres, skrev en annen. Det var nyttig å få høre hva som er i fokus nå, og hva som er i tiden nå, skrev en tredje kommune. Bredden i de tjenester som skal løse fremtidige utfordringer er det viktigste vi lærte, skriver en fjerde kommune. En kommune skrev at det viktigste de hadde lært var at nettverk må til for å komme videre og få til utvikling. Samarbeidsmuligheter, skrev en annen. Det var også flere kommuner som nevnte de andre arrangørene av dialogmøte i svarene sine: Veldig bra at Fylkestannlegen deltok, skriver en respondent. Tips om styringsdata som blir sett på som viktige fra Fylkesmannen (og KS) sin side, skrev en annen kommune at var det viktigste de lærte på dialogmøtet. Den siste kommunen listet opp flere ting som viktige læringspunkter: Bevisstgjøring, se utfordringene i det totale bildet, og dreining i tjenestemønstret, var det viktigste for dem. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 19

20 3.9 Andelen kommuner som ønsker å delta på liknende dialogmøter med tema fra helse- og omsorgssektoren i framtida Det siste spørsmålet vi stilte i spørreskjemaet, var hvorvidt kommunen ønsker å delta på liknende dialogmøter med tema fra helse- og omsorgssektoren i framtida. Ønsker kommunen din å delta på liknende dialogmøter med tema fra helse- og omsorgssektoren framover? Ja Nei Kanskje Figur 3.9 Andel som ønsker å delta på liknende dialogmøter i framtida Figur 3.9 viser at av de 21 kommunene som har svart på spørreskjemaet vi sendte ut, er det 19 kommuner som sier ja, de ønsker å delta på liknende dialogmøter i framtida, 2 kommuner som sier kanskje, og ingen kommuner som sier nei. Det betyr at det er stor interesse fra kommunene i Sør- Trøndelag i at det arrangeres flere slike dialogmøter for kommunene Hva ønsker kommunene at de ulike arrangørene skal gjøre mer av framover Helt til slutt i spørreskjemaet hadde vi fire åpne spørsmål der kommunene kunne komme med innspill om hva de ønsket at henholdsvis Fylkesmannen, Fylkestannlegen, Utviklingssentrene og KS skal gjøre mer av framover Fylkesmannen Det var 18 kommuner som hadde kommet med ønsker til hva Fylkesmannen skal gjøre mer av framover. Flere av disse handlet om dialog med kommunene, dialogmøter ute i kommunene, dialog både med enkeltkommuner og regionvis, og dialog og samarbeid om utviklingsarbeid. En kommune foreslo å koble på innovasjonsmiljø når Fylkesmannen hadde dialog med kommunene. Flere kommuner nevnte også at de ønsket bidrag til analyse av situasjonen i kommunen, bidrag fra Fylkesmannen med statistikk og dokumentasjon om hva som er god omsorgsforsking, og dialog knyttet til analyse av tall fra KOSTRA og IPLOS. To kommuner nevnte også at Fylkesmannen kunne bidra til å skape en arena for utvikling av samhandling mellom helse og skole, eller at Fylkesmannen kunne arrangere felles samlinger med f.eks. helse og omsorg, kultur og oppvekst. To kommuner skrev også at de ønsket at Fylkesmannen kunne bidra til mer samarbeid over fylkesgrensene. En kommune nevnte at Fylkesmannen kunne støtte lokalt utviklingsarbeid, en annen nevnte at de kunne være formidler av de gode løsningene, og utfordre kommunene, mens en tredje nevnte at Fylkesmannen kunne skape gode møtepunkter for å utveksle erfaring og dele gode løsninger, bidra i forhold til nettverk, og være en kunnskapskilde for nasjonale føringer og retningslinjer. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 20

21 En kommune ønsket at Fylkesmannen skulle gjøre mer veiledning og tilsyn, en annen fokuserte på tilgjengelighet, kurs og informasjon. En tredje kommune ønsket at Fylkesmannen kunne fortsette å ha fokus på faglige utfordringer i helse- og omsorgssektoren, blant annet med å understøtte videre utvikling, mens en fjerde skrev at de ønsket at Fylkesmannen er mer ute i kommunene og at de fokuserte mer på kommunesamarbeid. Den siste kommunen ønsket at Fylkesmannen skulle bidra mer med midler til utprøvinger/prosjekter i endringer av tjenestene i kommunen Fylkestannlegen Det var 12 kommuner som hadde skrevet hva de ønsket at Fylkestannlegen skulle gjøre mer av framover. Tre av dem skriver at de ønsker seg informasjon fra Fylkestannlegen, en skriver at de ønsker at Fylkestannlegen videreutvikler dagens samarbeid. En kommune skriver «som nå» i kommentarfeltet; det er mulig de viser til presentasjonen på dialogmøtet og ønsker at Fylkestannlegen skal gjøre mer av det. En kommune ønsker at Fylkestannlegen gjør lokal statistikk på tannhelse tilgjengelig. Så er det også gode nyheter i kommentarfeltet: Vårt ønske om samarbeidsavtale (med fylkestannlegen) er oppfylt, skriver en kommune. Det finnes egne avtaler med Fylkestannlegen og i vår kommune opplever vi godt og nært samarbeid med tannlegene (samlokalisert med legesenter mv.), skriver en annen kommune. En tredje kommune ønsker at Fylkestannlegen driver oppsøkende virksomhet, gjerne i samarbeid med fagsykepleierne for å sette tannhelse på dagsorden innenfor allerede eksisterende strukturer. Delta aktivt på samhandlingsarenaer på systemnivå, skriver en kommune; være pådriver for samarbeid med omsorgstjenestene, skriver en annen. Den siste kommunen ønsker at Fylkestannlegen i større grad framover skal være med i dialog rundt eldres tannhelse, og delta på temadager, f.eks. på samlinger på Eldresentra eller liknende? Utviklingssentrene 15 kommuner har skrevet hva de ønsket at Utviklingssentrene skulle gjøre mer av i framtida: En kommune (som ikke ligger i Sør-Trøndelag) skriver at den ønsker at Utviklingssentrene fortsetter som nå. De andre kommunene skriver at de ønsker at Utviklingssentrene samordner utviklingsprosjekter, at de deler erfaringer med oss, f.eks. via kurs, eller fagdag, at de deler mer aktivt av sine erfaringer, eller at de sprer kunnskap slik at utvikling skjer i alle kommuner. Vertskommunen for et av utviklingssentrene er delaktig i utarbeidelse av tiltaksplanen for senteret, og ser ut til å være fornøyd med det. En kommune skriver at den ønsker at Utviklingssentrene skal velge ut aktuelle tema som de skal fokusere på og levere ny kunnskap ut til oss andre på disse temaene, mens en annen kommune ønsker seg mer informasjon om gode løsninger og erfaringer med stor overføringsverdi. En kommune skriver at den ønsker seg dialog med Utviklingssentrene om utvalg av prosjekter for nødvendig utviklingsarbeid, mens en annen skriver at den ønsker at Utviklingssentrene bidrar til fagutvikling eller at de tilbyr undervisning; f eks. ved å komme ut til de enkelte institusjonene lokalt slik at flest mulig ansatte får ta del i informasjon og ny kunnskap. En kommune ønsker at Utviklingssentrene kommuniserer bedre ut om hva som gjøres, forskningsfunn etc. Den foreslår en ordning med e-post varsler når det er nyheter, som kommunene kunne abonnere på. En annen kommune ønsker at utviklingssentrene kunne besøke deres kommune og deres sykehjem, mens en tredje skriver at den ønsker at sentrene kunne bidra med kompetansebygging, felles rutiner/prosedyrer, og hospitering. De foreslår en «Utviklingsavis», og et infotorg. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 21

22 En av kommunene skriver at den avventer evalueringen av utviklingssentrene, mens den siste kommunen muligens noe lakonisk skriver: Holde kontakten. Det som kommer klart fram fra denne gjennomgangen, er at alle kommunene som har kommentert, med unntak av den ene vertskommunen, ønsker at Utviklingssentrene framover skal ha en mer proaktiv rolle når det gjelder å spre kunnskap og dele erfaringer og drive og samordne utviklingsprosjekter KS Det var 14 kommuner som hadde beskrevet hva de ønsket at KS skulle gjøre mer av framover. En kommune skrev: Snakke kommunene sin sak; en annen ønsket at KS skal engasjere seg mer i endringene vi står foran i omsorgstjenestene. Bidra med midler til å prøve ut ordninger. En tredje kommune ønsker at KS i større grad skulle gjennomføre analyse av tall fra KOSTRA og IPLOS. Bidra til analyse, sammenlikning mellom kommuner og felles møteplasser, skriver en fjerde. De ønsker også at KS arrangerer flere tilbud lokalt de får mange tilbud om interessante kurs i Oslo, men skriver at det er langt å reise. Det er vel også et økonomisk aspekt i det å reise på kurs til Oslo mot at de arrangeres lokalt. En kommune skriver bare «Infoflyt» i kommentarfeltet. Det er flere kommune som ønsker at KS i større grad skal informere framover, og legge til rette for felles møtearenaer, men de skriver ikke nærmere hva de ønsker seg informasjon om. Noen er imidlertid mer konkrete: Fokusere på kunnskapsbasert praksis og hvordan vi kan skape kultur for evaluering og læring, skriver en kommune. Arrangere samlinger om aktuelle tema, skriver en annen. Bra med tverrfaglighet. F. eks helse, oppvekst og kultur. Fasilitere nettverksmøter, skriver en tredje; utfordre, bidra til å løfte og markedsføre det gode arbeidet som pågår i regionen. Vi ønsker at KS gir tidlig informasjon om statlige føringer slik at kommunene så fort som mulig kan innrette seg slik at de kan ivareta nye utfordringer, skriver en kommune. Løfte problemstillingen om rehabiliteringsfeltet, som synes å være i et vakuum mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner, skriver en annen. Mer samarbeid og samordning over fylkesgrensa, er det også en kommune som ønsker at KS skal jobbe mer med framover. De ønsker seg felles samlinger, mest sannsynlig på tvers av fylkesgrensene det er ikke spesifisert i kommentaren. Så er det også en av kommunene som kommenterer, som ser ut til å være fornøyd med tingenes tilstand: Fortsette som før, skriver den i kommentarfeltet. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 22

23 4. Resultater fra gruppeintervjuene 4.1 Gruppeintervju med representanter fra kommunene Gruppeintervjuet startet med at intervjuerne fra RO presenterte seg og introduserte temaet for gruppeintervjuet. Det var seniorrådgiver Camilla Sandvik Børve som ledet intervjuet. I tillegg deltok seniorrådgiver Einar Holand. Vi informerte deretter om vårt ønske om å ta opp intervjuet på bånd og ba om samtykke til dette. Deretter fikk alle deltakerne presentere seg. Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Siri Ramberg Stav, deltok som observatør under hele gruppeintervjuet. Vi spurte først om nytten av å delta på selve dialogmøtet. Det var en kjærkommen anledning til å kunne se seg selv litt utenfra, sa en av informantene. Det var bra at to fylkesmenn deltok samtidig (både Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltok på dialogmøtene). Gjennom slike dialogmøter åpner man seg litt, vi blir sett utenifra. Det var spennende å få kontakt med Fylkesmannen på denne måten. Utviklingssentrene ble imidlertid litt på siden. Det er viktig å ha slike møtepunkter for å diskutere utfordringene som er felles, sa en annen. Hun kommenterte også på at det var et fornuftig valg av indikatorer (sikter til statistikkpresentasjonen fra KS og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag). Morgendagens omsorg er et tema som det er viktig å tenke høyt om sammen, fortsatte hun. Men, vi står midt oppe i dette, så det er ikke bare morgendagens omsorg vi snakker om, det er dagens. Noen av spørsmålene våre handler om hvilke tema skal vi bringe til torgs? Og hvordan skal vi tenke (rundt dette)? Jeg drøftet dette litt med de andre før jeg dro hit i dag, sa en av de andre. Vi hadde en diskusjon om hvem som blir med og hvem som ikke deltar; det ble mye tradisjonell pleie og omsorg. Så vi spurte oss selv, hva er avgrensinga her, hvem gikk invitasjonen til. Var det til «pleie og omsorg»? Vi møtte med en bredere sammensatt gruppe, sa en av de andre, med både leder for boveiledningstjenesten, hjemmesykepleie, representanter fra Koordinerende enhet og folkehelsekoordinator. Vi tenker at det er viktig å vise at det i morgen vil være andre som skal jobbe med helse og omsorg enn det er i dag. Vi hadde med oss tillitsvalgt, enhetsleder, rådmann og politiker, sa en annen informant, det var spesielt nyttig å ha med politikeren (han ble veldig engasjert). Jeg tror det var politikeren som lærte mest denne dagen. Det mest interessante for oss var APO, sa en fordi vi har jobbet mye med styringsdata som et praktisk hjelpemiddel. «Menn i Helse» er vi allerede inne i, så det var ikke noe nytt i det. Alle presentasjonene vi hørte på dialogmøtet var gode, men det er ikke så lett å få til dialog når det blir så store forsamlinger. I forbindelse med innlegget om APO var det mye refleksjon og spørsmål. Og presentasjonen fra fylkestannlegen var en nyttig og bra påminnelse. Når det gjelder Livsglede for Eldre, går det jo an å kjøre opplegget uten å kjøpe det. Vi har ikke råd. Vi arbeider etter en filosofi som vi kaller «Glød, glede og galskap», sa en. Det handler om å gi et kulturtilbud til de eldre på helsesenteret som skal gi trivsel og verdighet for de eldre, men som også øker trivselen for de ansatte. Innspillene var bra, vi står midt opp i dette og trenger å se nye måter å gjøre ting på, sa en annen. Det var fint å få innspillene først, og så ha gruppearbeidet. I framtida må vi jobbe mer sammen for å kunne klare oss uten offentlige tjenester (paradigmeskift), eller for å kunne utsette behovet for tjenester. Vi må legge opp til å leve og bo slik at vi kan greie oss sjøl. Det blir viktig å satse på folkehelsearbeidet for å kunne utsette behovet for tjenester. Vi snakker mye om det vi skal gjøre. Det er et krav fra befolkningen at kommunen skal ordne opp. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 23

24 Innlegget fra fylkestannlegen var en betimelig påminning, men det skapte også dårlig samvittighet, sa en av de andre. Det er krevende å innarbeide rutinene. Og vi må spørre oss selv om vi har det samarbeidet vi burde hatt med Fylkestannlegen. Innholdet ellers var nyttig, spesielt styringsdata, vi jobber videre med det. Faglig diskusjon om hva vi skal innhente data om, verdifullt å tenke sammen. Det var en fin arbeidsmåte, sa en av de andre informantene. Det var nyttig å være samlet på flere nivå. Vi spurte om budskapet på dialogmøtet kunne vært tydeligere, og fikk til svar at det var tydelig nok. Alle kommunene er i stand til å tenke selv, svarte denne informanten. Vi har hatt møter internt på «morgendagens omsorg» med ekstern bistand, så sånn sett passet tidspunktet for dialogmøtet godt inn hos oss, og det stemte bra med det vi hadde gjort så langt, sa en. Vi ser at vi må jobbe med helsefremming, og få inn en friskhetstankegang. Det er lett å si, men ikke så lett når vi ser på atferden vi selv og våre kollegaer har. Det er behov for et paradigmeskift. Mange har sine egne, faglige kjepphester, og noen ganger blir det faglig tverrhet istedenfor tverrfaglighet. Det er viktig med erfaringsdeling, å få vite hvem som har erfaringer innenfor det vi selv har behov for. Vi spurte om dialogmøtet var nyttig i forhold til denne prosessen. Dette med erfaringsdeling, hvilke kommuner har jobbet godt med dette? Det foregår en del nettverksbygging, både formelt og uformelt, fikk vi som svar. Vi har brukt dette lenge, og er vant med å jobbe i nettverk, også nasjonale nettverk. Gruppearbeidet var greit, og spørsmålene gjorde at det ble mye diskusjon, sa en av informantene. Vi har en hierarkisk, tradisjonelt oppbygd tjeneste, men her hadde vi med folk fra alle nivåene, og det var nyttig, sa en annen. Det blir ellers lett slik at det er etatsjefen som snakker, men på dialogmøtet fikk vi muligheten til å diskutere på like fot. Det er bra å få tøyd litt på de hierarkiske strukturene. Men vi var en stor gruppe, og det begrenser litt diskusjonen. Det ble lett litt slik at de som er kjent, snakker. Vi var allerede veldig samstemte da vi kom til dialogmøtet, sa en tredje informant, vi har jobbet mye med kultur fra før. Temaene passet veldig godt med der vi var kommet på det tidspunktet. Man kan jo spørre om dette var dialogmøte. Innledningen til gruppearbeidet var grei, men vi svarte likevel ut fra hvordan verden ser ut og ikke ut fra selve foredragene, sa en fjerde. Foredragene (presentasjonene fra de ulike arrangørene) ble stående litt for seg selv, mente han. Det kan lett bli slik at gruppene diskuterer ut fra det de allerede vet og mener, kanskje kunne innledningen vært mer nye fakta slik at man må gå ut fra det som presenteres, spurte deltakerne. Men da må vi også være mer forberedt. Kanskje vi kunne få noe informasjon tilsendt på forhånd? De ønsket seg større mulighet til refleksjon og analyse av styringsdataene, og til å kunne holde det opp mot egen erfaring i kommunene. Slik sett hadde det vært fint å få tilsendt materialet på forhånd. Kommunene mente imidlertid at de måtte ha slikt materiale tilsendt om lag to måneder i forveien for å ha nok tid til å gå gjennom det på en skikkelig måte og forberede seg før et liknende møte. Dette ble vel en light-versjon av Fylkesmannens «kommunebilde». Slik sett hadde det kanskje vært mer nyttig med dialogmøte som er etatsspesifikk, undret en. Det var et gunstig tidspunkt for oss med dialogmøtet som ble holdt tidlig på høsten når vi skal starte en «ny sesong», mente en. (Dette var en av deltakerne på dialogmøtet for Værnesregionen, som fant sted 2. september 2014). Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 24

25 Vi spurte alle deltakerne på gruppeintervjuet om de syntes at dialogmøtet ga inspirasjon? Svaret var litt blandet; dels ga det energi, og bidro til inspirasjon, men noen følte også en viss oppgitthet, fordi det er så mange krav og utfordringer. En av informantene sa at det var nyttig og energigivende fordi vi fikk treffes på tvers. I ettertid har det likevel ikke blitt en ny dynamikk mellom rådhuset og enhetslederne. Det er vanskelig å vise til at noe spesielt har skjedd i ettertid som følge av dialogmøet, sa en annen, det må i så fall være at vi pushes framover. Så gikk praten litt videre rundt dette med nettverk. Nå er det for mange nettverk, vi klarer ikke å delta i alle, vi må prioritere, sa en. Kanskje kunne antallet nettverk reduseres og flere være knyttet til helhetlige pasientforløp, som egentlig alt handler om. Men vi har etablert gode nettverk mellom store og små kommuner etter at samhandlingsreformen kom på plass. Det har altså ikke skjedd så store endringer på dette feltet etter dialogmøtene ble gjennomført, fordi samarbeidet kommunene imellom allerede var godt. Imidlertid var det en av kommunene som nevnte at det er mange som har tatt kontakt med dem i etterkant av dialogmøtet, og som særlig har spørsmål rundt dette med demensteam og hverdagsrehabilitering. Utviklingssentrene burde få mer ansvar for å definere sitt arbeid, sa en annen, nå blir det mye som kommer fordi det er så uklare styringssignaler i tilskuddsordningen. Vi lurer litt på hva Fylkesmannen mener og ønsker, sa en annen. Vi vil gjerne ha tydeligere tilbakemelding på det vi gjør. Etter dialogmøtet har vi jobbet med å skolere folk som prosessveiledere, sa en tredje. Vi har hatt til sammen sju dager med ekstern rådgiver, som ble veldig nyttig for oss, fortalte en av informantene. Men uansett hvor mye prosess og nettverk vi deltar i, nytter det jo ikke dersom vi ikke er i stand til å kjøre gode prosesser selv internt. Så fulgte litt mer diskusjon om hvilket nivå slike dialogmøter bør være på, bør det være utøver-/ utførernivå, eller ledernivå? Deltakerne mente at de trenger å ha slike konferanser på ledernivå slik at de er forberedt på de store utfordringene som kommer. Dialogmøter kan senere være mer forberedt i forhold til å presentere styringsdata, og Fylkesmannen kan være tydeligere på tilbakemelding på det vi gjør, sa en i oppsummeringsfasen av intervjuet. Og dialogmøtet kunne vært mer spesifikt på tema slik at vi kunne melde oss på enkelttema som vi mener er interessant, la en av de andre til. Enkeltintervju med representant fra Trondheim kommune Vi snakket med rådgiver i rådmannens fagstab. Det meste som kom fram på dialogmøtet var kjent for kommunen fra før, sa hun. En stor kommune har kanskje andre forutsetninger tematikken for dialogmøtet var kjent fra før. Det som var en påminner, var dette med tannhelsetjenesten, som vi ikke har integrert godt nok. Dialogmøtet ga også kommunen anledning til å reflektere sammen noe som var nyttig. Kommunen har allerede et Utviklingssenter, så det kjenner vi til fra før. Det å lytte til de andre diskusjonen undervegs mellom de andre kommunene var også nyttig for kommunen. Det er egentlig et paradimeskifte vi står foran innenfor helse og omsorg ganske dramatisk vi må gjøre noe hvis vi skal klare å møte de nye utfordringene, fortsatte hun. Implementeringen av dette er en kjempeutfordring i en stor kommune. Det er ikke gitt at det politiske nivået er enig med fagmiljøet. Informanten snakket mye om hvordan media, og enkeltsaker i media, har fått styre oppmerksomheten mot sykehjemsdekning, mens situasjonen med økende antall eldre i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen krever nye løsninger og at en tenker nytt. I den sammenhengen har kommunen behov for å utveksle erfaringer med andre kommuner for å finne Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 25

26 gode løsninger. Når de kritiske artiklene og enkelthistoriene i media kommer, blir svaret på problemet ofte mer sykehjem, og sammenhengen mellom sykehjemsdekning og dekningen på andre områder innen helse og omsorg forsvinner. Politikerne i Trondheim har heldigvis også bevilget ekstra midler til tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og til frisklivssentral. Fagpersonene i kommunene er klare for å tenke nytt, men det kan lett oppstå et spenningsfelt mellom hva fagfolkene i kommunen mener er riktig og nødvendig, og hva politikerne satser på, og tør å satse på. I en slik sammenheng er det fint med dialogmøter som også gir faglig påfyll om hva som er viktig og sentralt i et slikt strategivalg. Vi stilte spørsmål ved ressursbruken for kommunen ved å sende seks personer (ledere og ansatte i rådmannens fagstab) til dialogmøtet Fylkesmannen arrangerte, og la dem bruke en hel dag hver på det, var det verdt det for Trondheim? Fylkesmannen ønsker å sjekke ut om denne måten å tenke på og jobbe på er riktig, eller om det er «helt på jordet», sa vi. Fikk dere noen nye ideer, eller ny inspirasjon, lærte dere noe nytt, hva tok dere med dere hjem? Det var bare tannhelse og den tematikken som var ny for oss, var svaret vi fikk. Men det var for eksempel nyttig å høre på noen av småkommunene som deltok, og hvordan de hadde tatt grep så enkelt kan det gjøres. Dessuten, én person på konferanse er nytteløst, sa vår informant. For småting og tips kan det kanskje fungere. Men for å implementere en endringsprosess må en være flere. Dessuten, en stor kommune kan lett bli ensrettet, fortsatte hun. Det er vanskelig å omsette ny kunnskap til praksis, det er mange ting som skjer, og mange prosjekter, kanskje for mange? Hverdagsrehabilitering, for eksempel, er nytt, også for oss. Vi ser (behovet for) endring også i hjemmetjenestene. Basisen i organisasjonen har ikke vært god nok. Og det har vært krevende å implementere tankegangen i hele hjemmetjenesten. Forebygging, mestring og tidlig innsats. Det skal litt til for å flytte penger fra sykehjem til forebygging og det er ikke så mye forskning som er gjennomført på hverdagsrehabilitering men risikoen er mye større ved å la være. Så, fordelen for Trondheim med å delta på dialogmøtet var nok både det at vi kunne sette oss ned sjøl og reflektere, samt dette med erfaringsdeling med andre kommuner. Imidlertid kan vi ikke se at vi ser noen endring i praksis i kommunen etter konferansen, sa vår informant. Dette med (behovet for) aktivitet, for eksempel er gammelt nytt, men Livsglede for Eldre setter det inn i et litt nytt perspektiv. Og det er viktig at vi nå endelig ser betydningen av å inkludere aktivitet i et ordinært tilbud. Så, timingen er god, og tida og utviklingen er rett. Informanten vår tror også det er av betydning at det er sykepleiere som fronter Livsglede for Eldre. Ergoterapeuter og aktivitører (som har hatt fokus på dette lenge gjennom utdanning og yrkesutøvelse) har ikke nådd fram på samme vis. Livsglede for Eldre samler også de ulike elementene og setter det i et system. Vi forsøkte å sondere litt videre på temaet opplevd nytte, og spurte om dette var en god måte å bruke ressursene på gitt at du var Fylkesmann? En kunne kanskje spisset problemstillingene litt mer, var svaret vi fikk. Vi spurte også om dialogmøtet var et dialogmøte i ordets rette forstand. Det var mye presentasjoner, svarte hun. Informanten vår var også usikker på om Fylkesmannen får tak i det som kommunene egentlig sliter med. Et annet perspektiv hun trakk inn, som flere av informantene også nevnte undervegs i gruppeintervjuet, var at hun fremdeles synes det var uklart hva Fylkesmannen mener. Hva tenker Fylkesmannen om det som diskuteres, hva mener de om det som ligger i Stortingsmeldingen, og hvordan tolker de det de ser og hører, spurte hun. Fylkesmannen som rådgiver og Fylkesmannen som tilsyn, jeg synes de blir utydelige, la hun til. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 26

27 Hun lurte også på hvordan Fylkesmannen tenker i forhold til klager. Hun ser jo hvordan media forholder seg til avvik 4. Har Fylkesmannen også en nullvisjon, spurte hun. Dersom en skal la avvik og medienes fokus styre pleie- og omsorgssektoren, blir den styrt av andre ting enn av hva brukerne mener. Avvik utløser tilsyn og revisjoner og fører til masse tidsbruk, la hun til. Det er bedre å bruke avviksmeldingene som et forbedringssystem, mente hun. Hun sa videre at kommuner som har gode systemer på å avdekke avvik, også får mange avvik, og at hun syntes Fylkesmannen var utydelig på dette området. Vi ser jo at det ikke er noen direkte sammenheng mellom befolkningens fornøydhet med systemet og sykehjemsdekningen, men media trykker på for å få flere sykehjem. Samtidig er det et generasjonsskifte også hos de som blir eldre, og spørsmålet (i forhold til morgendagens omsorg) er jo om den befolkningen vil kreve andre ting framover? Oppsummering av intervjuene med deltakende kommuner Kommunene er overveiende positive og mener det har vært nyttig med dialogmøtene. Det de særlig trekker fram som nyttig er: Å kunne møtes, og dermed få drøftet felles problemstillinger Å være mange fra samme kommune som drar på et slikt dialogmøte og dermed få muligheten til å bli kjent og å drøfte på tvers av hierarkier og tjenesteområder Å bli påminnet om fylkestannlegen Å bli presentert for analyseverktøyet (APO/statistikk) Å bli «sett» av andre kommuner og å høre om deres erfaringer Å treffe Fylkesmannen på en annen arena enn tilsynsarenaen Å få bekreftet at man er «på rett vei» Det finnes noen ønsker for framtida; dette er mer enkeltutsagn ettersom de fleste sier de vil delta på liknende samlinger senere: Kanskje kunne det vært et tydeligere «budskap» fra fylkesmannen Man står midt oppe i et «paradigmeskift» hva mener egentlig Fylkesmannen (om det)? Gruppediskusjonene kunne vært mer styrt gjennom at man presenterte et konkret tema som innledning til diskusjonen og som man måtte svare på eller ta stilling til Kommunene kunne forberedt seg mer slik at de kunne få tilbakemeldinger fra Fylkesmannen, for eksempel kunne de stille med egne data som så kunne brukes, sammenliknes og kommenteres på dialogmøtet. 4 For den som ikke er lokalkjent, kan RO informere at Adresseavisen, som er den største avisen i Trondheim, driver aktiv og undersøkende journalistikk med hyppige saker fra pleie- og omsorgssektoren i Trondheim kommune. De omhandler i stor grad kritiske forhold, mangler, avvik, lav bemanning og for få sykehjemsplasser i kommunen. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 27

28 4.2 Gruppeintervju med representanter fra arrangørsiden Også dette gruppeintervjuet startet med at intervjuerne fra RO presenterte seg og introduserte temaet for gruppeintervjuet. Det var seniorrådgiver Camilla Sandvik Børve som ledet intervjuet. Vi informerte deretter om vårt ønske om å ta opp intervjuet på bånd og ba om samtykke til dette. Deretter fikk alle deltakerne presentere seg. Tilstede på dette intervjuet var én representant fra Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør- Trøndelag og én representant for Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag. I tillegg deltok en representant for KS Midt-Norge, Fylkestannlegen i Sør-Trøndelag og hele fem representanter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen. En av representantene for Fylkesmannen startet med å fortelle om bakgrunnen for dialogmøtene. Hun sa at ideen kom i 2013, med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 29. Her ligger det i kortene at det må skje et paradigmeskift fordi denne meldingen fordrer nye måter å tenke på og jobbe på for kommunene. Fylkesmannen hadde allerede erfaringer fra 2008, da reiste de rundt og møtte kommunene i forbindelse med tverrfaglig psykisk helsearbeid overfor barn og unge. Så da ble det vedtatt i embetet at vi skulle planlegge en slik dialogrunde, fortsatte hun. Det ble naturlig å ta tak i kommunegruppene som hadde blitt etablert som følge av samhandlingsreformen, men valgte å dele SIO-gruppen opp i tre møter fordi det ble alt for stort å ha bare ett møte (SIOgruppen består av 12 kommuner). Hun fortsatte med å fortelle om valget av samarbeidspartnere: Fylkesmannen tok utgangspunkt i hvilke tema som er viktige i Stortingsmelding nr. 29 og så på hvem det er viktig å ha med seg. Vi hadde hatt samarbeidsmøter med Fylkestannlegen i flere år, uten å ha jobbet med noe konkret prosjekt sammen. Og gjennom kunnskapen til Fylkestannlegen, var vi klar over at det var ikke en selvfølge at tannpleie og tannhelse var en naturlig del av omsorgstjenesten. Så det ble viktig for oss å få dem med på laget. Og det samme med Utviklingssentrene, det var viktig å løfte fram Utviklingssentrene, ettersom Fylkesmannens erfaring var at mange av kommunene i fylket ikke hadde nok kunnskap om dem. I tillegg valgte de å inkludere to prosjekter som jobbet godt i forhold til innovasjon i planleggingen av dialogmøtene, nemlig «Menn i Helse», og Livsglede for Eldre. Utviklingssenter for hjemmetjenester fortsatte med å fortelle om sin bakgrunn for å delta. De ble etablert i 2009, men ettersom de ligger i en utkant av fylket geografisk, strever de delvis med å nå ut. Fram til 2013 var det fokus for senteret. For dem var det sentralt å få lov til å presentere seg og det de står for, på dialogmøtene i De skal jo være en pådriver i forhold til kunnskap, kvalitet og faglig utvikling, og opplevde gjennom dialogmøtene at de fikk god kontakt med kommunene, at de fikk kontakter i kommunene og at de fikk høre om gode prosjekter fra kommunene. Utviklingssenter for sykehjem, som ligger i Trondheim, sa det var viktig for dem både å få presentere på dialogmøtene, men også å bli kjent med kommunene (og vice versa). Utviklingssentrene har deretter holdt en workshop nå i januar (2015) sammen med kontaktpersonene fra kommunene, der de sammen bestemte seg for fire satsningsområder videre. En av fordelene med deltakelsen for Utviklingssentrene, var også at de opplevde at det ble en tettere nærhet dem imellom. KS fortalte at de hadde hatt en intern diskusjon om hvorvidt de skulle delta. Temaet ble også luftet for Rådmannsutvalget i Sør-Trøndelag. KS som en interesseorganisasjon må selvsagt understøtte dialog mellom fylkesmannen og primærkommunene. KS sentralt kjørte også kurs i forhold til styringsdata i omtrent samme perioden i Dette kunne blant annet bli brukt til å se på hvordan landskapet ser ut opp mot utfordringene som skisseres i Stortingsmelding nr. 29. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 28

29 Fylkestannlegen har deltatt på alle dialogmøtene. For Fylkestannlegen har det vært veldig verdifullt å få være med på dialogmøtene. Og for tannklinikkenes personell 5 har det vært fint å få høre hva kommunene opplever som utfordringer når det gjelder tannhelse. Fylkestannlegen har vært opptatt av syke som får hjemmesykepleie. Den såkalte C2-gruppen, som har rett til gratis tannpleie (etter tannhelsetjenestelovens paragraf 1 3 og 2 2), har blitt forsømt, og Fylkestannlegen får ikke informasjon om disse pga. taushetsplikten. Det har vært viktig å få hevet tilsynet i forhold til disse. I tillegg mener fylkestannlegen det er viktig at hun kan bidra med styringsdata. Dette har tradisjonelt vært tannhelse-data på 5-, 12- og 18-åringene. For syke eldre, kan en god indikator være hvor mange egne tenner de har. Pasienter på sykehjem med egne tenner kan miste tennene sine i løpet av 3-6 måneder hvis kommunen ikke følger opp med daglig munnstell hos hver enkelt pasient. Det hjelper ikke med behandlingen tannhelsetjenesten gir, hvis det ikke følges opp med daglig renhold av munnen og riktig kosthold, sa Fylkestannlegen. Fylkesmannen supplerte med å si at disse dialogmøtene er en helt annen arena enn vanlig tilsyn. Her var det nettverk som satt sammen i kommunene. Det var svært nyttig for Fylkesmannen å se utfordringene i kommunene. (Istedenfor å komme på tilsyn), var Fylkesmannen denne gangen på tilbudssiden. En av de andre representantene fra Fylkesmannen var opptatt av samhandlingsreformen i denne sammenhengen. I samhandlingsreformen er det jo forebygging og tidlig tiltak som er viktig. Hva er problemstillingene og hvordan tar vi tak i det, i denne sammenhengen. Det finnes jo nasjonale nettverk for samhandlingsreformen; de er også interessert i dette arbeidet fordi det representerer en ny måte å tenke på. Hvordan man i kommunene prioriterer og tenker rundt ulike problemstillinger. Utviklingssenteret sa at selve prosjektet var veldig godt planlagt og gjennomført, og ga ros til Fylkesmannen for det. I tillegg, jeg lyttet litt til kommunene, sa hun; det var viktig at alle ble hørt og fikk komme med sitt, både store og små kommuner, og alle fikk legge fram de problemene, eller de suksessene de har, for det er stor forskjell på organiseringen i de ulike kommunene. Så det var viktig å få komme med både det de har lyktes med, og det som de kanskje kunne rette litt på, og få tilbakemeldinger på det. Fylkesmannen: Intensjonen med dialogmøtene Fylkesmannen er tilsynsmyndighet, men skal også utvikle, veilede og gi råd. Vi er opptatt av hvilket fokus Fylkesmannen skal ha. Det er ikke nødvendigvis tilsyn som gjør at en blir god. Gjennom dette prosjektet har vi fått lov til å benytte en arbeidsmetodikk som gjør at Fylkesmannen som tilsynsmyndighet ser effekten av arbeidet som Fylkesmannen som rådgiver/veileder har gjort. Det var også viktig for oss ikke bare å trekke inn kommunenes lovpålagte tjenester, men også inkludere andre satsninger (f.eks. Livsglede for Eldre), fortsatte hun. Vi fikk også veldig god støtte fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i forhold til APOprosjektet, som kan føre til en dreining av tjenesten. Vi er opptatt av at kommunene i større utstrekning skal bruke egne tall når de planlegger (virksomheten sin). Kommunen vil også gjøre det i større grad. Representanten fra KS tok opp tråden i forhold til APO-prosjektet, og presentasjonen av aktuelle tall og statistikk for kommunene: Det som kanskje overrasket meg mest, sa han, var responsen på disse presentasjonene på selve dialogmøtet, og hvordan det hjalp til å løfte diskusjonen av utfordringene kommunene sto overfor. I hver av kommunegruppene ble denne presentasjonen brukt som 5 I Sør-Trøndelag er det 32 offentlige tannklinikker som Fylkestannlegen i Sør-Trøndelag har det overordnede ansvaret for. Flere av personellet ved disse har deltatt på et eller flere dialogmøter. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 29

30 inngangen til en prosess. Så det som var viktig med dialogmøtene etter mitt syn, var at det var viktig å få presentert Fylkesmannens syn på Stortingsmelding nr. 29, og presentasjonen av tallene fra APOprosjektet. KS har fått flere henvendelser etterpå både med forespørsel om å få APO grundigere presentert, og om å få midler fra Fylkesmannen til å kjøre egne, liknende prosesser (når det gjelder statistikk og styringsdata). Samtlige kommuner som deltok ønsket å få tilsendt presentasjonen fra APO for sin egen kommune. Jeg mener det var viktig med presentasjon av disse tallene både til fagfolkene som deltok, og til politikerne, avsluttet han. Utviklingssenteret for hjemmetjenester fortsatte, og sa: Alle sentrene strever med å bli synlige nok i forhold til kommunene, og vi fikk et løft med å delta på dialogmøtene. Vi ser i etterkant at vi får flere henvendelser fra kommunene, men også at forventningene til oss er større. Fylkesmannen snakket også om selve dialogmøtet: Oppmøtet fra kommunene var veldig godt hvorfor? Hva har embetsledelsen gjort for å klare å samle enhetsledere, politikere etc.? Enkelte kommuner stilte med personer, og på det ene dialogmøtet hadde vi 80 deltakere til sammen! (Fordelt på seks kommuner ROs bemerkning). En av de andre representantene fra Fylkesmannen tok ordet, og svaret: Tema og strukturen for dialogmøtet traff godt. De er opptatt av utviklingene av dette tjenestefeltet i kommunene. Det kan en også se på hvordan kommunene svarte på spørsmålene i gruppearbeidet. Jeg gikk fra gruppe til gruppe under dialogmøtet, fortsatte en annen fra Fylkesmannen; og det var flytende diskusjon i alle kommunene. Det var litt forskjell i noen grupper fløt diskusjonen lett for alle, mens for andre var det nok litt autoritetsangst. Vi så det i Trondheimsmøtet for eksempel 6 - det de gjorde var viktig. Jeg tror det var vissheten om at det de gjorde skulle føre til noe referatene og rapporten, som skapte denne stemningen. Når det gjaldt selve spørsmålene var det mest diskusjon for spørsmål 1 og 2 hva var utfordringene og hva jobbet de bra med, mens for spørsmål 3 hva hadde kommunene behov for bistand til var det mindre diskusjon. For oss som var ordstyrere 7, var det greit å styre diskusjonen og enkelt å få fram synspunkter også fra brukerne. En viktig grunn til at diskusjonen gikk så bra som den gikk, var plenum, sa en av representantene fra Fylkesmannen. De som presenterer er fagpersoner, som kjenner stoffet, slik at en møtes på samme nivå, faglig sett. Disse minuttene der hver gruppe la fram arbeidet sitt på slutten av dagen, var veldig nyttige. Representanten fra KS sa at deltakelsen deres representerte et unntak KS har ikke ressurser til å delta på slike arrangement til vanlig. Utviklingssentrene sa at dette var en god mulighet (for oss) til å nå mange kommuner. Hvis vi skulle reist rundt til alle kommunene og gjort samme presentasjonen, ville det tatt veldig mye ressurser. Vi har blitt kontaktet i ettertid i forhold til ulike prosjekter vi har, og har fått spørsmål om bistand i forhold til kompetanseheving, innen hverdagsrehabilitering, innen pasientsikkerhet og medikamenthåndtering. Det er vel 7-8 kommuner som har tatt kontakt i ettertid. Vi opplever at kommunene er mer bevisst, og ønsker seg hjelp, råd og veiledning. Som nevnt, holdt vi en workshop i januar i år, som var planlagt at vi skulle ha i etterkant av dialogmøtene. Men, gjennom dialogmøtene fikk vi en dedikert person i hver kommune som kontaktperson for oss, og vi skal ha et 6 Dialogmøte for Trondheimsområdet i oktober 2014, der Malvik, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal og Trondheim deltok. 7 Gruppearbeidene ble styrt av en ekstern ordstyrer, og det er skrevet referat fra alle gruppearbeidene av en ekstern referent. Alle arrangørene deltok i dette arbeidet, og skiftet på å være ordstyrer/referent. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 30

31 årlig møte med kommunene der vi sammen velger hvilke områder vi skal fokusere på framover. (For 2015 har kommunene og Utviklingssentrene sammen valgt å fokusere på sikker legemiddelhåndtering, demensomsorgens ABC, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering.) Hvis du spør kommunene om KS sin rolle opp i dette her, så er det ikke sikkert at de ser KS sin rolle som naturlig i denne sammenhengen, sa KS sin representant. Men vi har jo lagt litt vekt på i samhandlingsreformens tid og ånd, at det er viktig at vi jobber i lag, både vi som representerer kommunene, Fylkesmannen, helseforetak og fylkeskommune. Så i den sammenhengen tror jeg kommunene begynner å se at KS har en rolle, som en av flere aktører med aksjer opp mot endring og omstilling i helse- og omsorgssektoren. Men i forhold til akkurat dialogmøtene, så vet jeg ikke de vil se på KS sin rolle som naturlig, for de er ikke vant til det. En av representantene fra Fylkesmannen sa også at de har fått tilbakemelding om at det skjer prosesser i etterkant i kommunene. Vi har fått tilbakemelding om at kommunene synes det er spennende at Fylkesmannen jobber mer som en utviklingsaktør. Kommunene har tatt med seg temaene inn i sine planprosesser. En av kommunene brukte for eksempel dialogmøtet som start på en planprosess i helse og omsorg. Vi har fått mye positiv respons på denne måten vi valgte å møte kommunene på. Vi har også fått spørsmål om det vil komme noe i andre sammenhenger siden. Embetsledelsen hos oss har også fått positive tilbakemeldinger fra ordførere og rådmenn. En av de andre fra Fylkesmannen, som ikke har pleie- og omsorgstjenestene som sitt vanlige arbeidsfelt, sa at han ikke hadde hatt så mye kontakt med kommunene i etterkant. Det var heller ikke å forvente, sa han vi er lagdelt (og oppdelt etter fag og ansvarsområde) både i kommunene og hos Fylkesmannen. Oppsummerende kommentarer fra arrangørene Fylkestannlegen sier at de i større grad (enn før dialogmøtene ble avholdt) blir informert og invitert. Det var nyttig for de der ute å delta, sier hun (de som jobber på de offentlige tannklinikkene i kommunene). Det var også interessant for min del å bli kjent med og oppmerksom på hva Utviklingssentrene gjør. I tillegg er jeg imponert over hva som rører seg i kommunene. Det var givende og motiverende å få delta på dialogmøtene, så jeg er veldig takknemlig for at vi ble invitert og inkludert. Vi står på et annet nivå i forhold til samarbeid med kommunene nå, enn hva vi gjorde før dialogmøtene. Det var jo et håp fra vår side at det skulle bli lettere for kommunene å inkludere munnstell og tannstell som en del av pleieplan/internkontroll osv. ved å delta på dette initiativet. En av de andre representantene fra Fylkesmannen tok igjen ordet: Et av spørsmålene vi hadde før vi dro ut, var hvorvidt kommunene tar i bruk hele omsorgstrappa, altså at de planlegger tjenestene sine ut fra behovet. Men jeg synes at tallene fra APO-presentasjonen viste at tilbudet var mye mer avhengig av kommuneprofil enn av behov. Representanten fra KS sa at han fikk i alle fall bekreftet at det var et stort engasjement fra kommunene. Ja, kommunene er forskjellige og har tatt veldig forskjellige valg i forhold til profil. Det har vært viktig å understreke lov-kravene om individuelle behov, sa han. Men jeg synes også at helseog omsorgstjenestene i kommunene er bedre enn ryktet skulle tilsi, avsluttet han. En av representantene fra Fylkesmannen sa at noen kommuner opplever et økt press fra pårørende, særlig hvis de ikke er flinke til å informere pårørende om hvilke(t) tilbud som fantes i kommunene. Vi ser at det er viktig at kommunene kommuniserer de tjenestene de har, på en god måte til innbyggerne sine. Videre ser vi at samarbeidet (vårt) med Fylkestannlegen i forbindelse med denne satsningen har hatt effekt; det generelle samarbeidet mellom Fylkesmannen og Fylkestannlegen har blitt bedre og nærere i etterkant. Utviklingssentrene og Fylkesmannen har også tidligere hatt et samarbeid, blant annet om de årlige omsorgskonferansene. Men vi er tettere sammenkoblet nå, sa Fylkesmannen. Det Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 31

32 er også et tett samarbeid mellom Fylkesmennene i Midt-Norge, dels som et resultat av denne satsningen. RO spurte om arrangørsiden trodde at dialogmøtene hadde bidratt til at regionsamarbeidene hadde blitt bedre. Kommunereformen bygger ikke akkurat opp under det regionsvise samarbeidet, var svaret vi fikk, kanskje snarere tvert imot. Det sentrale KS-prosjektet om styringsdata er imidlertid også organisert etter kommunegruppene i Midt-Norge. Kommunegruppene ble etablert i forbindelse med samhandlingsreformen. De har dermed bestått en stund, og det regionsvise samarbeidet er veletablert. Dialogmøtene har dermed ikke påvirket styrken på dette i særlig grad. Enkeltintervju med representant fra Livsglede for Eldre Seniorrådgiver Camilla Sandvik Børve intervjuet representanten fra Livsglede for Eldre på telefon 9. mars. Hun fikk samme informasjon som arrangørene fikk ved gruppeintervjuet. Dette intervjuet tok om lag en time. I forkant av dialogmøtene hadde Livsglede for Eldre (LFE) etterspurt samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Bakgrunnen for dette var at Fylkesmannen var representert i Nasjonalt styringsråd for implementering av Livsgledesykehjem, og at LFE hadde fått ressurser fra Fylkesmannen i utviklingen av sertifiseringsordningen «Livsgledesykehjem». Det er viktig å se ordningen (sertifisering av sykehjem) som et verktøy, sa hun. I og med at Fylkesmannen har deltatt i denne utviklingen, kan de også være med å spre det som skjer. Det neste som skjedde, var at Fylkesmannen, som arrangør av dialogmøtene, ønsket at Livsglede for Eldre deltok på dialogmøtene, og presenterte LFE som et av verktøyene for hvordan en kan møte noen av morgendagens omsorgsutfordringer. LFE blir en god tilnærming til å få på plass system og struktur i forhold til pleie- og omsorgssektoren, sa informanten. Hva betaler seg for meg LFE blir en motivasjon. I følge informanten har ordningen gode bieffekter som økt arbeidsglede, stolthet, bedre tjenester (mindre tvang), og lavere sykefravær. Den krever også at en rydder og holder orden i eget hus (dvs. kommunen). Før vi går i gang med en kommune, så har vi noen krav til dem, sa hun, blant annet når det gjelder forsvarlighetsgrensa, og at primærkontaktordningen skal være på plass etc. Krav om Internkontroll, verdighetsgarantien, pluss innholdet i kvalitetsforskriften (forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene fra 2003 egen kommentar) er alle viktige forhold som må være på plass før en kan starte arbeidet med sertifiseringsordningen. Når LFE går inn i nye kommuner, ser vi at det ofte mangler systemer for godt kvalitetsarbeid, fortsatte hun. Vi ser ofte at det ikke er god nok systemforståelse på alle nivå rundt om i kommunene. LFE og sertifiseringen er et verktøy. Vi tar tak i de psykososiale utfordringene i omsorgstjenesten, sa hun. Hun snakket videre om hva som var nytten for stiftelsen Livsglede for Eldre i å få delta på dialogmøtene. Det var svært viktig for oss at Fylkesmannen introduserte og presenterte oss, sa hun, slik at vi fikk legitimitet fra staten. Det var helt avgjørende at vi ikke bare var med som en foredragsholder undervegs. Det har ingen hensikt bare å få et «innsalgssted», fortsatte hun, dersom ikke kommunene skjønner hvorfor det er viktig. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gjort dette på en glimrende måte, mente hun, i å se på hva som er utfordringen i forhold til Stortingsmeldingen (Stortingsmelding nr. 29: Morgendagens omsorg), og hvordan Livsglede for Eldre kan hjelpe til her. På de to første samlingene var LFE bare til stede og ble presentert. Men etter hvert fikk de komme med innspill på gruppearbeidet, særlig i forhold til spørsmål 1 hvilke utfordringer opplever kommunene at de har, og hvordan tenker de å løse dem? Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 32

33 På det tredje møtet fikk vi holde innlegg, fortsatte informanten; først 10 min. og så 20 min. Det har vært en enorm interesse for LFE på selve dagen (for dialogmøtet). Vi var sekretær i gruppearbeidet, men også interessant å være ordstyrer, for vi har god kompetanse vi er ute i så mange kommuner der vi går inn og tar tak i mye av det Fylkesmannen gjør, og bruker sertifiseringsordningen som verktøy. Vi (LFE) har noen krav, en del ting som skal være på plass, samme krav som Fylkesmannen bruker, før sertifiseringsarbeidet kan starte opp. LFE som ideell organisasjon, ser den store sammenhengen. Vi spiller på eksisterende ordninger, etterspør dem og styrker dem. Vi ønsker også at kommunene bruker sin kunnskap fra demensomsorgens ABC i tilnærmingen når pasienten skal få oppleve livsglede. Hva har deltakelsen på dialogmøtene resultert i for LFE sin del? Jo, LFE har inngått avtaler med kommunene (rådmannsnivå); vi følger kommunens årshjul, sier vår informant. De som ble rekruttert i 2014, har starta arbeidet i Det er Melhus, Hitra, Frøya, Orkdal og Hemne. Har starta på VGS samtidig for Hemne. Det har også vært mye interesse i Nord-Trøndelag, bl.a. fra Steinkjer og Stjørdal, og i alle fall halvparten av kommunene i Sør-Trøndelag har vist interesse for å bli med i ordningen. Etter det vi vet, har Klæbu fatta politisk vedtak på dette. Men prosessen med å ansette livsgledekonsulent, kursing etc. tar tid. I etterkant av dialogmøtene har Fylkesmannen også snakket om møtene på Helsedirektoratet sin samling, for alle fylkesmennenes rådgivere. Så det har fått veldig store ringvirkninger. Og sykehjemmene begynner etter hvert å skjønne hvordan de kan jobbe, og det tar litt av. Det er kaos i positiv forstand, sa informanten vår videre, som en beskrivelse av hva som har skjedd i etterkant av dialogmøtene. RO spurte hva som var nyttig for henne/for Livsglede for Eldre med å delta på dialogmøtene? Det var interessant å høre om forskjellig kommunestruktur, og alltid nyttig å høre argumentasjonen i forhold til problemstillingen og utfordringene. Det jeg beit meg merke i, som gikk igjen i mange av gruppearbeidene, var det med ikke å være så institusjonstung, og å skape trygghet. Hvordan kan kommunene lage et system for å ivareta de psykososiale behovene også i denne organisasjonsstrukturen? Hva skjer i mellomfasen jeg mener kommunene fraskriver seg noe av ansvaret for brukernes liv (de som ikke er på institusjon, men bor i bolig med heldøgnsomsorg). Det er etter mitt syn en ubevisst bruk av definisjoner på institusjoner og avdelinger, og hva som slipper unna og ikke. Det er ganske mange eldre som ikke får den verdigheten de trenger, sier hun. De på korttidsplasser trenger å få dekket psykososiale behov i minst like stor grad som andre. Ellers, for oss, er det mest hensiktsmessige å bli legitimert av tunge institusjoner, som Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Som oppsummering om dialogmøtene generelt sier hun: Det passa veldig bra, og Fylkesmannen tok rollen helt genialt. Det var veldig god timing. Og det er bra at 4-6 kommuner møtes, og får høre om ulike perspektiv. Dette er en veldig heldig modell som må spres til alle Fylkesmenn. Sammensetninga er smart, både når det gjelder arrangørsida og selve dagen, og det er viktig at det ikke er for store grupper. Gjerne 10 stykker (fra hver kommune). Det er også viktig at det må være noen krav om hvem man sender, det er ikke en dag fri det er snakk om strategi flere nivå, men rådmann og politisk nivå, pluss lederne rett over sykehjem enhetsledere, kanskje noen fra avdelingsnivå, noen som er faglig ledernivå må delta. En må være nødt til å kunne problematisere, og til å få fram argumenter på forskjellig nivå, ikke bare på avdelingsnivå. Det er viktig å ha fokus på system og holdningsendring, mente hun. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 33

34 For å få til de gode gruppearbeidene, er det også viktig at en må være samkjørt på hvordan man styrer ordet, og stille de rette spørsmålene. Veilederkompetansen hos de som styrer ordet er viktig. Det er mange ledd med fortolkning, og for noen av ordstyrerne (denne informanten deltok i flere av gruppearbeidene egen kommentar) var det klart at Stortingsmelding nr. 29 ikke var deres kompetanseområde. Så ordstyreren må være god nok, og kommunikasjonskompetansen er viktig. En viktig lærdom å trekke med seg er dermed at Fylkesmannen kunne hatt en større bevissthet rundt hvordan gruppearbeidene har blitt kjørt, og rundt referatskrivingen. 5. Diskusjon og oppsummering av funnene Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de fleste deltakerne syntes det var nyttig å delta på dialogmøtet, enten i høy grad eller i noen grad. Dette gjaldt både når de vurderte nytten av deltakelsen for egen del, og når de vurderte hvilken nytte de trodde kommunen deres hadde av å delta på dette møtet. Dette er selvsagt et godt resultat, som Fylkesmannen kan ta med seg videre når de skal vurdere hvorvidt de skal gjennomføre liknende dialogmøter i framtida. De fleste respondentene svarte også at de syntes presentasjonene fra arrangørene på dialogmøtet enten var svært nyttig eller noe nyttig, og at gruppearbeidet var svært nyttig. Den ene kommunen som svarte at de syntes gruppearbeidet hadde liten nytte, hadde en negativ opplevelse knyttet til Livsglede for Eldre, og opplevde at innsalgsfokuset fra denne ordstyreren ble for dominant. Men alt i alt kan vi si at kommunene opplevde dialogmøtet som nyttig. RO skulle også vurdere hvorvidt dialogmøtet hadde ført til læring og endring. Vi ser av svarene på spørreundersøkelsen at kommunene svarer at de jobber annerledes i noen grad, mens en del kommuner rapporterer at de ikke har endret praksis. Det kan skyldes flere ting, og kommunene er selv inne på noen av faktorene i sine fritekst-svar: dels har de allerede et godt samarbeid, enten internt i kommunen eller mellom kommuner/innen regionene. Dels er det slik at endringer tar tid, og noen av kommunene var allerede inne i en prosess før de deltok på dialogmøtet. Hvis vi sammenholder resultatene her med oppsummeringen i delrapport 1, konkluderte vi der med at noen av kommunene ser ut til å mangle endringskompetanse eller kompetanse i endringsledelse, og at de har behov for ekstern bistand for å få på plass de nødvendige endringene som trengs for å rigge de kommunale pleie- og omsorgstjenestene slik at de svarer på behovene innen morgendagens omsorg. Når det gjelder kommunenes syn på de ulike arrangørene og deres rolle, ser vi at det er synet på Fylkestannlegen som absolutt hadde endret seg mest som følge av kommunenes deltakelse på dialogmøtene. Kommunene fikk en påminner om ansvaret for det daglige tannstellet gjennom dialogmøtene, og om muligheten for å samarbeide med Fylkestannlegen (og med de offentlige tannklinikkene), noe både kommunene og Fylkestannlegen opplevde som viktig. Det ser imidlertid ut også fra dette materialet 8 til at Utviklingssentrene bare til en viss grad klarer å fylle samfunnsoppdraget sitt. Mange kommuner etterlyser i fritekst-svarene sine mer informasjon, at Utviklingssentrene deler erfaringer, kunnskap og kompetanse, og foreslår til dels enkle løsninger med e-post varsel, nyhetsbrev, utviklingsavis etc. Vi ser videre at hele 19 av 21 respondenter som svarte ja på spørsmålet om kommunen ønsket å delta på liknende dialogmøter i framtida, mens to svarte kanskje, og ingen kommuner svarte nei. Det betyr at det er stor interesse fra kommunene i Sør-Trøndelag i at det arrangeres flere slike dialogmøter for kommunene. 8 Temaet er også behandlet i delrapport 1. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 34

35 Funnene fra gruppeintervjuene bekrefter hovedtrekkene i funnene fra spørreskjema, i det også gruppeintervjuet viste at kommunene var overveiende positive og mener det har vært nyttig med dialogmøtene. Det de særlig trakk fram som nyttig var: Å kunne møtes, og dermed få drøftet felles problemstillinger Å være mange fra samme kommune som drar på et slikt dialogmøte og dermed få muligheten til å bli kjent og å drøfte på tvers av hierarkier og tjenesteområder Å bli påminnet om fylkestannlegen Å bli presentert for analyseverktøyet (APO/statistikk) Å bli «sett» av andre kommuner og å høre om deres erfaringer Å treffe Fylkesmannen på en annen arena enn tilsynsarenaen Å få bekreftet at man er «på rett vei» Kommunene hadde imidlertid noen ønsker for eventuelt framtidige dialogmøter, og oppsummeringen av svarene deres om hva som kunne vært gjort annerledes er som følger: Kanskje kunne det vært et tydeligere «budskap» fra fylkesmannen Man står midt oppe i et «paradigmeskift» hva mener egentlig Fylkesmannen (om det)? Gruppediskusjonene kunne vært mer styrt gjennom at man presenterte et konkret tema som innledning til diskusjonen og som man måtte svare på eller ta stilling til Kommunene kunne forberedt seg mer slik at de kunne få tilbakemeldinger fra Fylkesmannen, for eksempel kunne de stille med egne data som så kunne brukes, sammenliknes og kommenteres på dialogmøtet. Det er verdt å merke seg at i alle slike evalueringer, kan en finne et såkalt «positivt evalueringsbias»: Når en har investert tid og ressurser i å delta på en samling, en konferanse, eller i dette tilfellet, et dialogmøte, vil vi gjerne tenke i etterkant at det var verdt det. Dette henger sammen med menneskers generelle behov for å være konsistente, og er en del av de kognitive bias 9 alle har. Denne effekten vil dermed påvirke alle typer evaluering, og ikke bare denne. En vet også at dagsform og humør kan påvirke svarene en respondent gir på en slik evaluering, men denne effekten blir mindre når det går en viss tid mellom arrangementet som skal evalueres og selve evalueringen. Det er imidlertid også verdt å merke seg at flere av dem vi har intervjuet i denne prosessen, understreker at timingen for når disse dialogmøtene fant sted, var god i forhold til den prosessen kommunene selv var inne i. Det første dialogmøtet ble holdt 8. april 2014, mens det siste ble gjennomført 14. oktober RO samlet inn data via spørreskjema i januar 2015 og gjennomførte gruppeintervjuer i februar For noen av de kommunene som deltok på dialogmøter våren 2014, gikk det i overkant lang tid fra møtene ble arrangert til dataene ble samlet inn. En av kommunene kommenterte også på dette da 9 Kognitiv bias betyr skjevhet eller systematisk feil i oppfatning, vurdering og beslutning. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 35

36 de svarte på spørreundersøkelsen, og skrev at mange av deltakerne på samlingen slet med å huske så langt tilbake i tid. Det er imidlertid fordeler og ulemper med å gjennomføre en evaluering rett etter gjennomførte dialogmøter. Dersom RO hadde hatt mulighet til å gjennomføre spørreundersøkelsen umiddelbart etter gjennomført dialogmøte for hver kommunegruppe, ville deltakerne selvsagt ha husket innholdet på møtet bedre, og kunne lettere vurdert møtene med det som utgangspunkt. På den andre sida ville vi ikke kunne undersøkt hvorvidt det var skjedd endringer i kommunenes praksis som følge av deltakelsen, ettersom slike endringer naturligvis krever at det går noe tid. En kan også argumentere for at de innleggene deltakerne husker best flere måneder i etterkant, er de som har vært mest matnyttige og som har gjort størst inntrykk også undervegs på selve dialogmøtet. I metodekapitlet vårt argumenterer vi for å inkludere Trondheim i utvalget vårt, for å undersøke hvorvidt det er spesielle problemstillinger, utfordringer eller dilemmaer som kjennetegner en stor kommunes deltakelse i dialogmøtet. Kommunestørrelse i forhold til utfordringene i pleie- og omsorgstjenestene er også et tema som diskuteres i delrapport 1. Og respondenten fra Trondheim sier at det kanskje er forskjeller, i det at en stor kommune kan ha mer ressurser til å ha oversikt over signaler fra sentrale myndigheter osv. Men, vi ser også at både de små og de store kommunene bruker kommunestørrelse som argument for hvorfor det er vanskelig å implementere tankegangen som ligger i Stortingsmelding nr. 29. Som vi omtaler i rapport 1, er det ikke alle små-kommuner som bruker kommunestørrelse som argument, men noen skriver at de er små og sårbare, at det er vanskelig å få tak i rett kompetanse etc. Mens her ser vi altså at representanter fra den største kommunen som deltok på dialogmøtene også bruker kommunestørrelse som argument, ut fra tankegangen at det er vanskelig å implementere endringer i en stor enhet det tar tid å endre kursen til et stort skip. Den største kommunen i dette utvalget sa også noe om vanskelighetene med å bygge bro mellom de administrativt ansatte (fag) og politikerne: Politikerne vet, men blir samtidig utsatt for et stort, ytre press, bl.a. fra media, og tør liksom ikke helt å ta spranget. 5.1 Læringspunkter for videre arbeid for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Størrelsen på forsamlingen og antall. Hvis en skal få til dialog, kan det ikke være for mange deltakere på slik type arrangement. Fylkesmannen kunne vært enda klarere når det gjelder hvem som blir invitert fra kommunen. Kanskje kommunene skal forberede seg mer til møtet på forhånd «få hjemmelekse». Selv om kommunene uttrykker klart at de er fornøyde med at Fylkesmannen også går i dialog på denne måten, og ikke bare gjør tilsyn, sa også flere av kommunene at de syntes det var uklart hva Fylkesmannen egentlig mente om innholdet i Stortingsmelding nr. 29, om det som ble diskutert i gruppearbeidene og plenum, og hva de tenker om og tolker ut fra kommunenes presentasjoner. Enhetlig oppfølging fra arrangørsida: Alle kommunene deltok i et gruppearbeid, og hver kommune fikk en prosessveileder og en referent som ikke selv var ansatt i kommunen det var arrangørene av dialogmøtene som også styrte gruppearbeidene. Dette var for å sikre at alle i kommunen får snakke fritt, og at samme metode ble benyttet i alle dialogmøtene, sa Fylkesmannen i forkant av møtene. For å få til de gode gruppearbeidene, er det også viktig at en må være samkjørt på hvordan man styrer ordet, og stille de rette spørsmålene, sa en av informantene våre. Veilederkompetansen hos de som styrer ordet er viktig. Det er mange ledd med fortolkning, og for noen av ordstyrerne var det klart at Stortingsmelding nr. 29 ikke var deres kompetanseområde. Så ordstyreren må være god nok, og språkkompetansen er viktig. Referatskrivingen og tilbakemeldingen både fra enkelte kommuner, og fra enkelte på arrangørsida, tyder også på at denne oppfølgingen ikke var så enhetlig som den kunne ha vært. RO mener at arrangørene burde vært mer bevisst på dette aspektet i planleggingen av dialogmøtene, og hatt en Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 36

37 felles gjennomgang for alle prosessveiledere (ordstyrere) og referenter slik at alle var bevisst hvilken metode som gjaldt, hvordan ordstyrer kunne/skulle styre gruppearbeidet, og hvordan det skulle refereres fra gruppearbeidet 10. En kan også spørre seg hvor tro Fylkesmannen og de andre arrangørene har vært mot dialogkonferanse som metode. Det ble mange presentasjoner, sa en av informantene våre. Innledningen til gruppearbeidet var grei, men vi svarte likevel ut fra hvordan verden ser ut og ikke ut fra selve foredragene, sa en annen informant. Han mente at foredragene (presentasjonene fra de ulike arrangørene) ble stående litt for seg selv. På den andre siden sa en av representantene for Fylkesmannen (og arrangørsida) at en viktig grunn til at diskusjonen gikk så bra som den gikk, var plenum. De som presenterer er fagpersoner, som kjenner stoffet, slik at en møtes på samme nivå, faglig sett, sa han. I gjennomgangen av dialogkonferanser som metode i kapittel 1.1 legges det vekt på at dialogkonferanser skal være preget av likeverd, og at de skal være ikke-hierarkiske. Vi er usikre på om denne målsetningen ble fullstendig oppnådd, med så mange presentasjoner og så mye tid brukt på innlegg, og relativt lite tid satt av til gruppearbeidet og gjennomgangen av dette. Det kan være en idé for et evt. neste dialogmøte å ha kortere og mer fokuserte innledninger fulgt av flere sett med gruppearbeid i løpet av en dag. Et siste punkt som ikke er direkte relatert til gjennomføringen av dialogmøtet, men snarere til arbeidsformen innenfor helse og omsorg i fylket generelt, gjelder dette med nettverk. Vi fikk klare signaler fra mange kommuner om at det er for mange nettverk, at det er krevende å holde oversikten, og at kommunene ikke klarer å delta i alle, men må prioritere. RO spør seg om ikke Fylkesmannen eventuelt i samarbeid med de andre aktørene på fylkesnivå kan innta en mer aktiv rolle på dette området, både med tanke på å redusere antallet nettverk, men også ved å lage en oversikt over hvilke nettverk som eksisterer. En kan i denne sammenhengen vurdere om noen av nettverkene kan slås sammen, og om disse nettverkene kan ha litt ulikt fokus eller ulike prioriteringer over tid, slik at fylkesnivået på dette viset hjelper kommunene med å prioritere bruken av begrensede ressurser til å delta i slike nettverk, på en god måte. 10 RO har gjennom arbeidet med delrapport 1 gått gjennom referatene fra alle gruppearbeidene og har dermed førstehånds erfaring med hvordan disse varierte i stil, lengde og informasjonstetthet. Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode 37

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i Oslo Samling 2 3.- 4. mars 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Norges viktigste ressurs Vår viktigste ressurs Tilbakeblikk 2014 Hva gjør vi i Oppstart Kartlegging,

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

«Et friskere liv med forebygging»

«Et friskere liv med forebygging» «Et friskere liv med forebygging» Et prosjekt i Agder i regi av helsedirektoratet Ved prosjektleder Vest Agder: Trygve Waldeland Forebyggende hjemmebesøk i Agder Midler fra helsedirektoratet til utviklingssentrene

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Dialogprosessen 2015-2019

Dialogprosessen 2015-2019 Dialogprosessen 2015-2019 - brukermedvirkning i Gausdal kommune - en del av styringssystemet I Gausdal kommune ønsker vi å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester. Begrepet

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"?

Samhandlingsreformen = det nye Soria Moria slott? Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"? En analyse av mellomlederens rolle som oversetter av Samhandlingsreformen sett opp mot kunnskaps- og organisasjonsutvikling i Steinkjer kommune. Fra

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune inviterer interesserte leverandører til en dialogprosess i forbindelse

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i sør Samling 2 3.- 4. februar 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Norges viktigste ressurs Vår viktigste ressurs Tilbakeblikk 2014 Hva gjør vi i Oppstart Kartlegging,

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre. Arkivsak. Nr.: 2013/1847-1 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Livsgledesykehjem - sertifisering Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret anbefaler rådmannen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Dette er Fase 2 i prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge (2012-2015) i samarbeid med KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Planprosesser smarte grep og lure triks

Planprosesser smarte grep og lure triks Planprosesser smarte grep og lure triks Tove Hellem, erfaring med overordnet planlegging (KPA, KDP, Planstrategi, div.temaplaner), ulike forvaltningsnivå. Trondheim kommune fra 1. juni med Planstrategi

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport April 2013

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport April 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport April 2013 Kartlegging av status for arbeidet med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE), herunder overordnet ansvar for individuell plan (IP)

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 05.06.2015 Til: Dokument nr.: 15-3527 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 05.06.2015 Til: Dokument nr.: 15-3527 Kopi til: Fra: Tina Skarheim Dato: 05.06.2015 Til: Dokument nr.: 15-3527 Kopi til: ASSS - hva nå? ASSS (Tjenester til utviklingshemmede) ble startet som et prosjektnettverk, og skal etter planen avsluttes 31.12.15.

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Eldrerådet Møtedato: 05.05.2015 Møtested: Formannskapssalen - Heggin 1 Møtetid: 10:00-12:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen torsdag 30.04.2015. Varamedlemmer

Detaljer

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING TORSKEN KOMMUNE HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING Bakgrunn Torsken kommune har over flere år hatt en negativ økonomisk utvikling og har ikke avlagt regnskap siden 2000. Kommunen jobber ut fra

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer