Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 27/16 Innhold Fiskerihavninvesteringer - flytebrygger / liggekaier Fuglenes og Forsøl PS 28/16 Kontrollutvalgets årsmelding 2015 PS 29/16 PS 30/16 Selskapskontroll - Rapport Interkommunalt arkiv Finnmark Kommunereformen - intensjonsavtaler PS 31/16 Høring - forslag til Nasjonal transportplan PS 32/16 PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 PS 36/16 PS 37/16 PS 38/16 PS 39/16 Høringsuttalelse - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi - og lensmannsetaten Høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Ombygging av skjermet enhet Rypefjord sykehjem Søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO Diverse referatsaker Godkjenning av protokoll Interpellasjon - MOT - konsept som et redskap mot mobbing Interpellasjon - Rekruttering og stabilisering Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum!

2 Alf E. Jakobsen Ordfører Av hensyn til allergikere ber vi om at det ikke benyttes parfyme eller andre produkter med sterk lukt under politiske møter. På forhånd tusen takk. Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 27/16 Fiskerihavninvesteringer - flytebrygger / liggekaier Fuglenes og Forsøl PS 28/16 Kontrollutvalgets årsmelding 2015 PS 29/16 PS 30/16 Selskapskontroll - Rapport Interkommunalt arkiv Finnmark Kommunereformen - intensjonsavtaler PS 31/16 Høring - forslag til Nasjonal transportplan PS 32/16 PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 PS 36/16 Høringsuttalelse - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi - og lensmannsetaten Høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Ombygging av skjermet enhet Rypefjord sykehjem Søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO Diverse referatsaker RS 16/2 Kontrollutvalget - møteutskrift - møte nr 1/2016 PS 37/16 PS 38/16 PS 39/16 Godkjenning av protokoll Interpellasjon - MOT - konsept som et redskap mot mobbing Interpellasjon - Rekruttering og stabilisering

3 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2016/ Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/16 Kommunestyret Saksfremlegg Vedlegg 1 Vedlegg 1a til H-sak fiskerihavn hammerfest 2 Vedlegg 1b til H-sak Fuglenes-Liggekai Ortofoto A Vedlegg 1c til H-sak Fuglenes-Liggekai Situasjonsplan A Vedlegg 2a til H-sak fiskerihavn forsøl 5 Vedlegg 2b til H-sak Forsøl-Liggekai Ortofoto A Vedlegg 2c til H-sak Forsøl-Liggekai Situasjonsplan A Saksdokumenter ikke vedlagt: Fiskerihavninvesteringer - flytebrygger / liggekaier Fuglenes og Forsøl Saken gjelder Hammerfest havnevesen KF behandlet saken som sak 14/ Saksfremlegget fra Hammerfest Havn KF legges frem i sin helhet: I. Saksdokumenter (vedlagt) Forprosjekt flytebrygger/liggekaier i Fuglenes og Forsøl havn. II. III. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksutredning (bakgrunn/fakta/vurdering/konklusjon) Det vises til H-sak Fiskerihavneinvesteringer- NTP-prosjekt Fuglenes og Forsøl. For å støtte opp under overnevnte NTP-prosjekt og sikre samordnet og helhetlige fiskerihavneinvesteringer søkes det Kystverket om tilskudd inntil 50% til fiskerihavnetiltak for etablering av ligge-/flytekaier for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot. Det vises til forprosjekt fiskerihavneinvesteringer flytebrygger/liggekaier for fiskerihavnene Fuglenes og Forsøl. Den samlede kostnadsrammen er kr. 6,6 mill med hhv. kr. 3,3 mill i hver av havnene Fuglenes og Forsøl. Det søkes om finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd på inntil 50% - kr. 3,3 mill. Søknadsfristen er for tilsagn om midler for Tidligere års søknad om flytebrygger i fiskerihavna i Rypefjord fremmes ikke for 2017.

4 IV. Havnedirektørens innstilling. Hammerfest havnestyre vedtar å søke om finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd til fiskerihavnetiltak på inntil 50% for etablering av flytebrygger/liggekaier i fiskerihavna på Fuglenes og i Forsøl, for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot, med tilsagn om midler for Utskrift fra Hammerfest havnestyrets protokoll den sak 14/16: Hammerfest havnestyre vedtar å søke om finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd til fiskerihavnetiltak på inntil 50 % for etablering av flytebrygger/liggekaier i fiskerihavna på Fuglenes og i Forsøl, for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot, med tilsagn om midler for Vedtak: Innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre gir sin tilslutning til Hammerfest havnestyre sitt vedtak i sak 14/2016 om å søke finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd til fiskerihavnetiltak på inntil 50% for etablering av flytebrygger/liggekaier i fiskerihavna på Fuglenes og i Forsøl, for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot, med tilsagn om midler for Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Ordning med moderasjon i avgift for familier med barn både i barnehage og sfo vurderes av rådmannen i forbindelse handlingsplan /budsjett 2017.

5 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2015/ Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/16 Kommunestyret Saksfremlegg Vedlegg 1 Særutskrift sak 6-16 kontrollutvalgets årsmelding Sak 6-16 kontrollutvalgets årsmelding vedlegg sak 6-16 kontrollutvalgets årsmelding 2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Saken gjelder Kontrollutvalgets møte den , sak Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2015 til orientering.

6 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2015/ Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/16 Kommunestyret Saksfremlegg Vedlegg 1 Særutskrift sak 5-16 Selskapskontroll IKA 2 Sak 5-16 Selskapskontroll IKS 3 Vedlegg sak 5-16 Rapport fra selskapskontroll Interkommunalt arkiv Finnmark IKS Saksdokumenter ikke vedlagt: Selskapskontroll - Rapport Interkommunalt arkiv Finnmark Saken gjelder Kontrollutvalgets behandling den 5. april 2016 sak 5/16 Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar rapporten Selskapskontroll ved Interkommunalt arkiv Finnmark IKS til etterretning. 2. Kommunesstyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens Kap. 7: o Eierskapsmelding (Hammerfest kommune har eierskapsmeldingen men den er ikke revidert) o Eierstrategier for kommunes oppfølging av selskapet. o Samhandling mellom kommunestyret og kommunes eierrepresentanter. o Gjennomføre, som en del av folkevalgtopplæringen obligatorisk kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. o Evaluering av selskapsavtalen, også med tanke på om det er samsvar mellom avtalen og ordninger som praktiseres i selskapet og mellom selskap og eier. o Øvrig forhold som fremkommer i anbefalingene fra KS Eierforum.

7 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2014/ Utv.saksnr Utvalg Møtedato 36/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksfremlegg Vedlegg Intensjonsavtale Måsøy, Kvalsund og Hammerfest Intensjonsavtale Kvalsund og Hammerfest Saksdokumenter ikke vedlagt: Kommunereformen - intensjonsavtaler Saken gjelder Vedlagt følger to utkast til intensjonsavtaler om kommunesammenslåing; Kvalsund og Hammerfest Kvalsund, Måsøy og Hammerfest Det er behov å få vedtatt intensjonsavtalene slik at nødvendige prosesser vedrørende informasjon og folkeavstemning kan fortsette og slik at kommunereformsaken kan behandles i kommunestyret i juni. Sakens bakgrunn og fakta Kommunestyret behandlet sak om kommunereformen Følgende vedtatt: Kommunestyret vedtar å endre arbeidsgruppa sammensetning i forbindelse med kommunereformarbeidet i Hammerfest kommune til: Ordfører Gruppeleder Arbeiderpartiet Gruppeleder Høyre Gruppeleder Sosialistisk Venstreparti Representant fra Fagforbundet og en observatør fra de øvrige arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonene og administrasjonen må videre drøfte antall observatører og representasjon i gruppen. Dette slik at hovedavtalenes bestemmelser oppfylles. Rådmann

8 Det skal utarbeides intensjonsavtaler med kommuner som vurderer en sammenslåing med Hammerfest. Intensjonsavtalene må beskrive sentrale forhold som tjenestetilbud, folkestyre, administrasjon, ansatte, økonomi og andre avtalte områder. På bakgrunn av intensjonsavtaler må det utarbeides informasjonsmateriell til alle innbyggerne i de kommunene som vurderer en sammenslåing. Kommunestyret vedtar at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. Avstemningen gjennomføres som elektronisk valg med muligheter for manuell stemmeavgivning. Folkeavstemningen organiseres og gjennomføres administrativt. Saken sluttbehandles juni 2016 i kommunestyret. Utredningen skal inneholde ulike alternativer; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune, eventuelt andre alternativer. Følgende er gjort siden kommunestyrets vedtak i februar: Hovedtillitsvalgtforumet i Hammerfest har utpekt representant fra Utdanningsforbundet som observatør i arbeidsgruppa. Det er gjennomført møter mellom arbeidsgruppene i Måsøy, Kvalsund og Hammerfest Intensjonsavtalene Kvalsund - Hammerfester og Kvalsund Måsøy Hammerfest er justert, men ikke vedtatt av kommunestyrene i Måsøy, Kvalsund og Hammerfest Rådmannen har søkt Fylkesmannen om midler til informasjonsarbeid og til gjennomføring av folkeavstemning i Hammerfest, Kvalsund og Måsøy. Det er ikke gjennomført drøftinger med Nordkapp og Porsanger om intensjonsavtaler. Rådmannen har lagd et utkast til intensjonsavtale mellom Porsanger, Hammerfest, Måsøy og Kvalsund. Informasjonsarbeidet (utarbeidelse av brosjyre) har vært ute på anbud. Anbyder er antatt. Utarbeidelse av innhold skjer fram til Brosjyren sendes ut i uke 18/19 dvs før folkeavstemninga. Folkeavstemning saken har vært ute på anbud og anbyder er antatt. Folkeavstemninga gjennomføres i perioden Kort om innholdet i de to intensjonsavtalene:

9 Kommunene tar sikte på å slå seg sammen etter endte forhandlinger. Dette skal skje senest Vedtak om sammenslåing fattes juni Målsetning: o Etablere en robust, livskraftig og attraktiv bo- og næringskommune. o Arbeide for utbygging av infrastruktur som vei, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen. o Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. o Styrke og sikre politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati. o Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass. o Ivareta og videreutvikle samarbeidet med nåværende og fremtidige partnere Kommunesenteret skal være i Hammerfest. Kommunenavnet er ikke avklart. Det legges opp til et desentralisert tjenestetilbud når det gjelder barnehager, skoler og pleie/omsorgstjenester. Det skal være servicesenter i Kvalsund og i Havøysund Ingen ansatte skal sies opp. Kommunene skal drives økonomisk forsvarlig fram til sammenslåingstidspunktet. Rådmannens vurdering Rådmannen viser til kommunestyresak 2/ vedrørende kommunereformen. I saken var det vedlagt utredninger, rapporter mm vedrørende saken. Disse dokumentene gir nødvendig bakgrunnsinformasjon. I vedtaket fra heter det at saken skal sluttbehandles juni 2016 i kommunestyret og at utredningen skal inneholde ulike alternativer; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune, eventuelt andre alternativer. Mest sannsynlig vil utredningen ta for seg; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune Intensjonsavtalene som ligger vedlagt er av overordnet karakter og kan etter rådmannens vurdering gjøres bindende som intensjon. Dersom kommunestyret vedtar intensjonsavtalene bør ordfører gis fullmakt til å godkjenne kurante endringer i avtalene før underskriving. Det etter tilrådning fra arbeidsgruppa. Dette fordi kommunestyrene i Kvalsund og Måsøy ikke har vedtatt avtalene. Det er etter rådmannens syn helt nødvendig å gi en slik fullmakt for å kunne gjennomføre prosessen mot et endelig vedtak i juni 2016.

10 Kommunene Kvalsund, Måsøy, Hammerfest, Nordkapp og Porsanger har ikke i fellesskap avgjort om det er interesse for å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Dersom det er slik interesse, må saken behandles ekstraordinært politisk i Hammerfest. Rådmannen mener at en slik sak er vanskelig å få til med hensyn de prosessene som er igangsatt med informasjon og folkeavstemning fram til endelig vedtak i juni. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune» og «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner». Ordføreren gis fullmakt til å godkjenne kurante endringer i avtalene før underskriving. Det etter tilrådning fra nedsatt arbeidsgruppe i kommunereformarbeidet.

11 Saksbehandler: Jørn Berg Saksnr.: 2016/167-5 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksfremlegg Vedlegg 1 Fylkeskommunal høring på fagetatenes forslag til NTP Saksdokumenter ikke vedlagt: Grunnlagsdokument - Nasjonal Transportplan Dokumentet kan lastes ned fra denne linken: Høring - forslag til Nasjonal transportplan Saken gjelder Transportetatene og Avinor la 29. februar frem forslag til Nasjonal transportplan(ntp) for perioden Finnmark fylkeskommune er høringsinstans i forhold til forslaget til transportplan, og har i brev av bedt om innspill fra kommunene. Sakens bakgrunn og fakta Forslaget til Nasjonal transportplan er de statlige transportetatenes anbefalinger til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan revideres hvert 4. år, og dette er 5. gang planen fremmes. Stortingsmeldingen planlegges lagt frem i begynnelsen av 2017 og behandlet av Stortinget vårsesjonen Samtidig med at transportetatene og Avinor leverer dette forslaget starter arbeidet med å forberede gjennomføring av planen. Det utarbeides handlingsprogram, og disse vil ta opp i seg de endringer som følger av stortingsmeldingen. Hver etat legger frem sitt handlingsprogram høsten Avinor utarbeider ikke handlingsprogram. Fylkeskommunene er høringsinstans på forslaget til Nasjonal Transportplan. Finnmark fylkeskommune har i brev av bedt om kommunenes innspill til forslag til tiltak og prioriteringer i forhold til planen. Frist er satt til Når det gjelder prosjekter i Hammerfest/Kvalsund i forslaget til NTP , så er de omtalt på følgende måte: 13.6 Regionale og lokale lufthavner Kapasiteten ved lufthavnene vurderes løpende. Ved behov for kapasitetsøkning innarbeides forslag til tiltak i langsiktige investeringsplaner. Av aktuelle tiltak som vurderes i planperioden kan nevnes terminalutvidelse på Tromsø lufthavn, Langnes, utvidelse av terminalområdet og flyoppstilling på Florø lufthavn og flere kapasitetsøkende tiltak på Hammerfest lufthavn Korridor 8 Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot

12 Sverige, Finland og Russland Ny lufthavn i Hammerfest I planforslaget til NTP ble det lansert to mulige lokaliseringer for eventuell ny lufthavn i Hammerfest, Grøtnes og Fuglenesdalen. Avinor utfører ytterligere studier av vær- og vindforhold samt vinterdrift. Værmålinger ved lokaliteten Fuglenesdalen vil avsluttes våren 2016, og Avinor planlegger å ferdiggjøre de faglige vurderingene av begge alternativer innen utgangen av Om det viser seg at et av alternativene kan være teknisk og operativt mulig bør det gjennomføres en samfunns-økonomisk analyse av dette. Vegprosjekter I høy ramme er det lagt til grunn statlige midler til prosjektet E8 Sørbotn Laukslett i Troms, noe som vil gi ny veg inn mot Tromsø. Prosjektet er viktig både ut fra samfunnssikkerhet og trafikksikkerhet. Utbyggingen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Videre er det lagt til grunn bygging av ny rv 94 i tunnel utenom Hammerfest sentrum i Finnmark. Dette vil lede gjennomgangstrafikken utenom sentrum. Prosjektet inngår i planene for en bypakke for Hammerfest. Utbyggingen er derfor betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompenge-finansiering av denne pakken. Rv 94 Hammerfest sentrum Prosjektet omfatter omlegging av vegen i tunnel utenom Hammerfest sentrum i Finnmark. Prosjektet inngår i planene for Bypakke Hammerfest. Vegprosjekter Følgende vegprosjekter i NTP inngår ikke i noen av rammenivåene: - E6 Ulvsvågskaret - E8 Riksgrensen Skibotn del 2 - Rv 94 Skaidi Hammerfest - E6 Nordkjosbotn Hatteng Rådmannens vurdering Administrasjonen har gått gjennom forslaget til Nasjonal transportplan for perioden I eksisterende plan var utredning av ny flyplass, rv 94 Skaidi - Hammerfest og Farledstiltak Polarbase med. Sistnevnte tiltak ble gjennomført i Når det gjelder utredning av ny flyplass så hadde vi håpet at denne skulle vært kommet lenger enn den er til nå, og at det skulle være en klar anbefaling av gjennomføring i utkastet til NTP. Hammerfest kommune hadde møte med Avinor i begynnelsen av januar i forhold til prosjektet. På dette møtet ble det lovet at faglig anbefaling og samfunnsøkonomisk analyse i forhold til Grøtnes skal ferdigstilles i løpet av året. Det samme skal væranalysene for alternativet i Fuglenesdalen. Begge alternativene skal så sammenstilles i en rapport. Det vil da være mulig å få tiltaket med i forbindelse med stortingsmeldingen som går til behandling i Stortinget vårsesjonen Rv 94 Skaidi Hammerfest er ikke med i forslaget til ny NTP. I de 2 foregående NTPdokumentene har tiltaket vært med i 2. periode. Det er derfor svært skuffende og uakseptabelt at det ikke lenger er med. En del av strekningen, dvs. fra Skaidi til Arisberget er under oppgradering, men midlene til dette er hentet fra programområdene og ikke fra «store prosjekt». I denne høringen er det derfor viktig å få frem nødvendigheten av at prosjektet blir tatt inn og gjennomført tidlig i NTP-perioden. Omkjøringsveien fra Marinor til Elvetun er tatt inn i perioden forutsatt høy ramme, dvs. at det må bevilges langt høyere beløp til samferdselstiltak enn basisrammen man opererer med i dag. Omkjøringsveien er en bypakke og forutsetter delvis bompenge-finansiering. Beløpet som er satt inn er på kr. 1,05 milliard, og det er forutsatt kr. 0,5 milliard i statlig finansiering og kr. 0,55 milliard i bompenger. Dette er for lavt da man i arbeidet med bypakken har kommet frem til en kostnad på kr. 1,22 milliard. I arbeidet med bypakken har i samråd med

13 Statens vegvesen vært lagt opp til oppstart i Det må jobbes for at prosjektet blir fremskyndet i forhold til det som i dag står i forslaget til NTP. Kystverket Region nord har i sine innspill til NTP tatt med utdyping av fiskerihavna på Fuglenes og utdyping og merking av innseilinga til Forsøl. I forslaget til NTP står ikke disse prosjektene nevnt, men det er foreslått et nytt programområde for prosjekter under 50 mill. kr. Utdyping av Fuglenes havn har et kostnadsestimat på 27 mill. kr., og utdyping og merking av innseilinga til Forsøl har et estimat på 37,4 mill. kr. Det er ikke klarlagt om disse prosjektene er med i potten som er foreslått satt av til dette nye programområdet. Hammerfest havnestyre har vedtatt at begge prosjektene skal søkes finansiert i første planperiode av ny NTP. Det er viktig å få frem den store utviklingen i Hammerfestområdet i forbindelse med petroleumsetableringene og leteaktiviteten, og viktigheten av å bygge ut infrastrukturen som følge av dette. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommune har følgende innspill til Nasjonal transportplan : Etter at Stortinget i 2002 ga tillatelse til Snøhvit LNG har Hammerfest kommune opplevd en kraftig vekst. Befolkningen har økt fra 9020 personer i 2002 til personer i Det forventes sterk vekst også i årene som kommer. Statoils LNG-anlegg på Melkøya og Eni Norges utbygging av Goliatfeltet har gjort at mange store og mindre selskaper har etablert seg og ønsker å etablere seg i Hammerfest. Funnene på Johan Castberg Alta/Gohta og Wisting, samt den økte helårs letevirksomheten, gjør at optimismen fortsatt er stor og det forventes flere etableringer fremover. Også andre oljeselskaper har i lengre tid vist stigende interesse for Barentshavet. Til tross for lave oljepriser vil det bli økende leteaktivitet i Barentshavet. Det forventes mellom 4 og 7 rigger i drift i Barentshavet i årene fremover. I tillegg forventes det at det etter hvert vil bli stor aktivitet i forbindelse med utbygging av Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting, og det er også forventninger om uoppdagede funn. I og med at Hammerfest har den eneste fullverdige forsyningsbasen for petroleumsvirksomhet i Nord-Norge(Polarbase), vil også dette bety svært mye for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Analyseselskapet Rystad Energy forventer at Nord-Norge vil være største olje- og gassregion fra Barents NaturGass AS er en skandinavisk distributør av naturgass(lng), og frakter daglig naturgass i tankbil fra Melkøya og til mottakere i Skandinavia. Det forventes at denne aktiviteten vil øke i tiden fremover. Sjømatindustrien er en voksende industri i regionen. Daglig kjøres det ut mange trailere med laks og det vurderes nå bygging av et mye større lakseslakteri. Det er også under planlegging torskehotell for levendelagring av villfanget torsk til produksjon av høykvalitetsprodukter. Dette kommer i tillegg til den øvrige fiskeindustrien. Viser for øvrig til godstransportrapporten for Finnmark som Transportutvikling AS har utarbeidet. I Stortingets behandling av Nordområdestrategi var det et overordnet mål å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Det inngår i strategien at man skal være ledende i kunnskap om nordområdene, styrke overvåking og beredskap, legge til rette for utnyttelse av petroleumsressursene i nord, satse på reiseliv og mineralressurser samt videreutvikle infrastrukturen. Utfordringer Tilfredsstillende infrastruktur er avgjørende for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Hammerfest kommune vil peke på følgende utfordringer i forhold til dagens infrastruktur: Rv 94 Skaidi Rypefjord Rv 94 ble i forbindelse med forvaltningsreformen opptatt som ny riksvei i Strekningen fra Skadi til Rypefjord er på 55 km. Det er et stort behov for å oppgradere veistrekningen da veien

14 er for smal og har dårlig kurvatur. På flere parseller(delstrekninger) er det problemer med drivsne og dårlig sikt når det er uvær, og det er også problemer med sneras og steinsprang. Veien har av denne grunn vært stengt mange ganger de siste vintrene. Statistikken viser også at det har vært flere alvorlige trafikkulykker på strekningen mellom Skaidi og Hammerfest, også flere ulykker som har medført dødsfall. På grunn av det store behovet for oppgradering har Statens vegvesen startet opp med oppgradering av første parsell fra Skaidi til Arisberget ved bruk av programområdemidler. Denne strekningen er på 8,5 km og vil stå ferdig i Statens vegvesen har sett viktigheten av å få forsert arbeidet med oppgraderingen av hele veistrekningen og har derfor gjennomført reguleringsplanarbeide for 2 nye parseller. Disse reguleringsplanene legges frem til vedtak i løpet av våren/sommeren I forbindelse med den gjennomførte og planlagte petroleumsutbyggingen, samt den store transportvirksomheten i forbindelse med sjømatindustrien er det svært viktig at veien blir oppgradert for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhet og regularitet. I gjeldende NTP er tiltaket tatt med i perioden Det er svært viktig at den blir tatt inn i NTP med oppstart i første periode. Omkjøringsvei Rv 94 Rypefjord Bypakke Hammerfest Dagens riksvei gjennom sentrum av Hammerfest har mange utfordringer og vil være en begrensning for videre utvikling av Hammerfest som Norges nye petroleumssenter i nord. ÅDT i sentrale deler av sentrum legger på ca og vil fremover øke til ca hvis det ikke gjøres tiltak. Sentrumsområdene er sterkt belastet med støy og støv og det er betydelige utfordringer med hensyn til fremkommelighet, trafikksikkerhet og beredskap. Ny vegtrase er helt nødvendig for å skape et akseptabelt bymiljø, tilfredsstillende trafikksikkerhet og for å unngå begrensinger for videre vekst og utvikling. Det er utarbeidet og vedtatt reguleringsplan for ny vegtrase fra Saragammen til Fuglenes i Hammerfest kommune. Den nye veitraseen er 8 km lang og består av 3 tunneler kombinert med vei i dagen. Den nye veitraseen vil løse dagens utfordringer og gi store muligheter for byutvikling i Hammerfest. Hammerfest kommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering av vegstrekningen, og har i sammen med Statens vegvesen utarbeidet et ferdig bypakkeopplegg. Hammerfest kommune er klar til å fatte endelig forpliktende vedtak om bompenger. Det er i første omgang snakk om å bygge delstrekningen fra Rypefjord til Elvetun inkludert flere bymiljøtiltak. Flyplass Hammerfest lufthavn er landets største lokale lufthavn, og spiller en sentral rolle i flyrutemønsteret og for den regionale utviklingen i Vest-Finnmark. Lufthavna har også helikopterbase for utbyggingen og letevirksomheten i Barentshavet. Det er en sterk økning i trafikken og flyplassen er en flaskehals for videre utvikling på grunn av vanskelige operative forhold og ingen mulighet for rullebaneforlengelse. Det forventes at trafikkøkningen vil bli enda sterkere i årene som kommer på grunn av økende leteaktivitet og boring av produksjonsbrønner. Det er derfor svært viktig at bygging ny flyplass snarlig kommer til utførelse. Reguleringsplan for ny flyplass på Grøtnes er utarbeidet, og Avinor har gjennomført værmålinger i Fuglenesdalen(Forsølhøgda) for å ha et ekstra alternativ. Disse vil bli sammenlignet i en rapport høsten Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 38 - «Verksemda til Avinor» varslet at Avinor vil bli tilført midler til investeringen når lokalisering er avklart. Havner og farleder På Fuglenes er det bygd opp et fiskerirelatert service- og tjenestetilbud i tilknytning til fiskerihavna. Det er økende trafikkpress på kaiene i sentrum av Hammerfest, noe som forskyver fiskeflåten og øker presset ytterligere på kaiene i fiskerihavna på Fuglenes. Dette gjør at det er et

15 stort behov for utvidelse av kaikapasiteten. Båtene blir større og stikker dypere, noe som gjør at det også er behov for utdyping av havna. Dersom ikke tiltaket snart kommer til utførelse vil utviklingen innen fiskerinæringen stagnere og på sikt svekkes. Dette vil ha negativ innvirkning på øvrig lokalt næringsliv, fiskeri og øvrig maritimt relatert næringsutvikling i Hammerfest og omegn. Tiltaket er planlagt samkjørt med prosjektet «Ren havn» som er en del av et nasjonalt prosjekt for opprydding i forurensede sedimenter i havneområder, hvor Hammerfest er prioritert. Dette prosjektet vil få tilskudd fra Miljødirektoratet og en samkjøring vil føre til store besparelser. Det er også viktig at utdyping og merking av innseilingen til Forsøl blir iverksatt tidlig i planperioden. Dette er viktig både med hensyn til adkomst til fiskeindustribedriften til Norway Seafood samt til private liggekaier langs veien til Kirkegårdsbukt. Området er under regulering og det vil være aktuelt å tillate bygging av flere kaier/bygg langs denne veien. Tiltakene vil sannsynligvis ikke fremkomme som egne tiltak i NTP da de hver for seg er mindre enn 50 mill. kr., men må innarbeides i Kystverkets handlingsplan under post 30. Konkrete tiltak som forventes gjennomført: Veier: 1. Rv 94 Skaidi Rypefjord. Oppstart i perioden Omkjøringsvei rv 94 - Bypakke Hammerfest. Gjennomføring i perioden Flyplass: 1. Ny lufthavn. Oppstart i perioden Fiskerihavn/farled: 1. Fiskerihavn Fuglenes. Gjennomføring i perioden Farled Forsøl. Oppstart i perioden Den fremtidige utviklingen i Hammerfest er av stor nasjonal betydning, og infrastrukturtiltakene vil være avgjørende for å kunne ivareta disse nasjonale interessene. I all vår kontakt med Avinor, Statens vegvesen og Kystverket mener vi at vi har hatt en felles forståelse av at dette er nasjonalt viktige prosjekt som bør innarbeides i NTP. Det er derfor uforståelig at disse prosjektene ikke har kommet med i forslaget fra transportetatene.

16 Saksbehandler: Cathrine Leistad Saksnr.: 2016/ Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksfremlegg Vedlegg 1 Høring - klageordning for berørte kommuner - notat Saksdokumenter ikke vedlagt: Forarbeidene til politireformen finnes på Høringsuttalelse - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi - og lensmannsetaten Saken gjelder Justis og beredskapsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om å opprette en klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi og lensmannsetaten. Sakens bakgrunn og fakta Regjeringen fremmet våren 2015 et forslag om reform av politiet (nærpolitireformen). Målet med politireformen er i følge regjeringen å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Reformen ble vedtatt av Stortinget i juni En vesentlig side av reformen har vært å redusere antall politidistrikter, fra opprinnelig 27 til dagens 12. Det enkelte politidistrikt skal nå organiseres på to nivåer politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå. Driftsenhetene kan omfatte flere tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer). Administrative arbeidsoppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved driftsenhetene, mens tjenestestedene i hovedsak skal sørge for publikumsrettet arbeid. Det er videre besluttet at det er Politidirektoratet som vedtar endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Dette skal skje etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Forslaget som nå er på høring gjelder fastsettelse av en klageordning for den enkelte kommune som berøres av slike endringer. Når det gjelder klageordningen fremgår det av høringsnotatet at kommuner som er direkte berørt av endringen kan klage. En klage må fremmes av bemyndiget instans innen seks uker fra det tidspunkt kommunen mottok underretning om beslutning om endringen. Klagen fremmes for

17 Politidirektoratet som skal foreta en fornyet vurdering av saken, og dersom Politidirektoratet opprettholder sin beslutning, skal saken oversendes til Justis og beredskapsdepartementet for endelig avgjørelse. Departementet skal foreta en vurdering av både saksbehandlingen og de materielle sidene som klagen reiser, og ta hensyn til eventuelle nye omstendigheter. Det fremkommer at departementet normalt likevel ikke vil overprøve rene politifaglige vurderinger som Politidirektoratet har gjort. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan ikke den endringen som klagen gjelder gjennomføres før klagesaken er ferdig behandlet. Forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling og habilitet samt ulovfestede regler om god forvaltningsskikk gjelder for klageordningen. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at det er det er viktig at det etableres en klageordning for de kommuner som blir berørt av endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter eller ved sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Kommunene har en klar legitim interesse i forbindelse med endringer i politiets tjenestestruktur som både må ivaretas før slike beslutninger tas og gjennom en hensiktsmessig og reell klageordning. Det fremgår av høringsnotatet at beslutninger om endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner skal finnes sted etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Rådmannen ønsker å presisere at involveringen av berørte lokale interesser må sikres gjennom klare retningslinjer til Politidirektoratet slik at berørte kommuner opplever en reell medvirkning og involvering. Dette forutsetter blant annet at kommunene gis tilstrekkelig og presis informasjon om planlagte endringer, alternativer og konsekvenser, samt at dette gis i en tidlig fase, slik at kommunene ikke sitter igjen med en opplevelse av at beslutningene er tatt før de ble involvert. Når det gjelder selve klageordningen vurderer rådmannen at den foreslåtte ordningen i stor grad ivaretar kommunens behov slik denne er presentert i høringsnotatet. På noen punkter har rådmannen likevel innvendinger: Klageordningen bør også omfatte strukturelle endringer knyttet til tjenestefunksjoner som hører til de ulike politistasjonsdistrikter, lensmannskontor eller politistasjoner, og ikke bare beslutninger om endringer i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av disse. Endringer eller flytting av en tjenestefunksjon fra et tjenestested til et annet, eller til et annet nivå, kan i realiteten ha like stor betydning for en kommune som en endring i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av et lensmannskontor eller politistasjon. Det fremgår av forslaget til forskrift 1 at klageretten omfatter den eller de kommuner som er direkte berørt av endringen. Etter rådmannens oppfatning må det ikke gjøres en for snever avgrensning av hvilke kommuner som er klageberettiget, slik at det bør vurderes i det enkelte tilfelle hvilke kommuner som kan sies å være direkte berørt av en endring. Klageordningen må være reell i den forstand at departementet som klageinstans må kunne prøve alle sider av saken også Politidirektoratets politifaglige vurderinger dersom det er grunnlag for dette.

18 Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunes høringsuttalelse til forslag om å opprette en klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi og lensmannsetaten: Hammerfest kommune vurderer at det er viktig at det etableres en klageordning for de kommuner som blir berørt av endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter eller ved sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Kommunene har en klar legitim interesse i forbindelse med endringer i politiets tjenestestruktur som både må ivaretas før slike beslutninger tas og gjennom en hensiktsmessig og reell klageordning. Det fremgår av høringsnotatet at beslutning om endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner skal finnes sted etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Hammerfest kommune ønsker å presisere at involveringen av berørte lokale interesser må sikres gjennom klare retningslinjer til Politidirektoratet slik at kommunene opplever en reell medvirkning og involvering. Dette forutsetter blant annet at kommunene gis tilstrekkelig og presis informasjon om planlagte endringer, alternativer og konsekvenser, og at dette gis i en tidlig fase, slik at kommunene ikke sitter igjen med en opplevelse av at beslutningene er tatt før de ble involvert. Når det gjelder selve klageordningen vurderer Hammerfest kommune at den foreslåtte ordningen i stor grad ivaretar kommunens behov slik denne er presentert i høringsnotatet. Vi har likevel følgende bemerkninger: Klageordningen bør også omfatte strukturelle endringer knyttet til tjenestefunksjoner som hører til de ulike politistasjonsdistrikter, lensmannskontor eller politistasjoner, og ikke bare beslutninger om endringer i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av disse. Endringer eller flytting av en tjenestefunksjon fra et tjenestested til et annet, eller til et annet nivå, kan i realiteten ha like stor betydning for en kommune som en endring i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av et lensmannskontor eller politistasjon. Det fremgår av forslaget til forskrift 1 at klageretten omfatter den eller de kommuner som er direkte berørt av endringen. Etter Hammerfest kommunes oppfatning må det ikke gjøres en for snever avgrensning av hvilke kommuner som er klageberettiget, slik at det bør vurderes i det enkelte tilfelle hvilke kommuner som kan sies å være direkte berørt av en endring. Klageordningen må være reell i den forstand at departementet som klageinstans må kunne prøve alle sider av saken også Politidirektoratets politifaglige vurderinger dersom det er grunnlag for dette.

19 Saksbehandler: Rune Karlsen Saksnr.: 2016/ Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksfremlegg Vedlegg 1 Vedlegg høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Saken gjelder Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 27. januar 2016 på høring forslag til endringer i tvisteloven, forvaltningsloven og enkelte andre lover. Høringsfrist satt til 27. april Sakens bakgrunn og fakta Kommuner har pr i dag adgang til å anlegge søksmål mot staten i privatrettslige tvister. Det er her i hovedsak tale om tvister som knytter seg til kommunal eiendom. Det åpnes nå for at kommunene skal kunne saksøke staten for de alminnelige domstoler når kommunen opptrer som offentlig myndighet, og det i denne forbindelse oppstår tvist med statsforvaltningen om lovforståelse, mv. Søksmålsadgangen foreslås konkret til å omfatte saker som er avgjort ved statlige klagebehandling, statlig omgjøring av kommunens vedtak utenom klage (forvaltningsloven 35 mv) og pålegg ved tilsyn. Ordningen skal gjelde ved statlig lovlighetskontroll, avgjørelser om saksomkostninger etter forvaltningsloven 36, samt avgjørelser om fordeling av kostnader/plikter mellom det offentlige blant annet etter barnevernloven 8-3, mfl. Det foreslås videre at kommuner skal kunne reise søksmål om gyldigheten av innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4, og om en avgjørelse etter 5-6 om innsigelsen skal tas til følge. Hva gjelder prøving av gyldighet av fremme av innsigelse, foreslås to ulike alternativer, hvorav det ene alternativet innebærer en begrenset prøvingsrett. Sentralt i høringsnotatet er at statlige klageorganer skal legge «stor vekt» på det kommunale skjønn, og at det stilles nærmere krav til begrunnelse for å sette det kommunale skjønn til side.

20 I forhold til etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune så foreslår regjeringen at domstolene både skal kunne prøve statsforvaltningens rettsanvendelse, saksbehandling og det faktum som statsforvaltningen legger til grunn for sin avgjørelse. Innbyggere kan gjennom vedtak ha fått tilsagn om visse velferdsytelser. Som beskyttelse mot å bli inndratt i tvister mellom stat og kommune foreslår regjeringen et forbud mot å omgjøre vedtak på grunnlag av resultatet av en domstolsbehandling. Dette gjelder selv om en eventuell domstolsavgjørelse går til ugunst for innbyggeren. Rådmannens vurdering Hammerfest kommune er i det vesentligste enig med departementet i dets begrunnelse for å utvide kommunenes rett til å få rettslige tvister prøvd for de alminnelige domstoler. Særlig bemerkes følgende: Uniform tvisteløsning Departementets forslag synes å omhandle de praktisk viktigste tilfeller hvor kommuner kan ha behov for søksmålskompetanse. Hammerfest kommune er enig med departementet i at både lovanvendelse, saksbehandling og faktum må kunne prøves. I høringsnotatet fremkommer at departementet ikke ønsker at hensynet til det kommunale selvstyret skal gjelde i klagesaker etter barnevernloven. Her bemerkes at dette ikke er helt uproblematisk siden både hensynet til barnet og barnets rettsikkerhet kan tilsi at kommunene i enkelte tilfeller må kunne bringe en sak for retten dersom det er uenighet mellom det statlige klageorgans og kommunen om forståelsen av hva som er til det beste for barnet jf. barnevernloven 4-1. På samme måte som departementet ser ikke Hammerfest kommune at det vil være tale om det store antall saker som bringes for retten. Mulig saksomfang tatt i betraktning gjør at det ikke synes å være et særlig behov for å etablere et eget tvisteløsningsorgan ved siden av de alminnelige domstoler. Staten har ikke en alminnelig instruksrett over kommuner, men må styre med hjemmel i lov. Både staten og kommunene er dermed bundet av loven. Innholdet i loven fastsettes på sin side i siste instans av domstolene. Hammerfest kommune legger til grunn at det er tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innenfor eksisterende tvisteløsningssystem, herunder at denne godt fungerende ordning for tvisteløsning da også bør gjelde for kommunenes utøvelse av lovpålagte oppgaver overfor innbyggerne. Beskyttelse mot omgjøring ved visse grunnleggende velferdstjenester Det vil kunne fremstå som særlig uforutsigbart for en privat part dersom en kommune kan gå til sak mot staten for å få et overordnet statlig organs avgjørelse kjent ugyldig. Dette vil særlig gjelde hvor det statlige organet omgjør eller opphever et kommunalt vedtak med den følge at en privat part får en tjeneste eller tillatelse som kommunen mener at den private part ikke har krav på.

21 I tråd med høringsnotatet legges imidlertid til grunn at det allerede i dag er en viss adgang til å omgjøre ugyldige vedtak (ved dom og gjennom vedtaksorganets egen (fornyede) vurdering av saken). En privat part kan dermed pr i dag ikke være 100 % sikker på at en tjeneste eller tillatelse som er blitt tildelt ikke blir endret eller opphevet som følge av at forvaltningen selv omgjør vedtaket. I den grad en kommune gis medhold i at den statlige klageinstans sitt vedtak er ugyldig er det også naturlig at kommunen har adgang til å omgjøre vedtaket for fremtiden der vedtakets innhold legger til rette for dette. I denne konteksten er det ikke naturlig med et altomfattende forbud mot omgjøring. Kommunen kan selvfølgelig velge en mildere tilnærming (dvs. «gjøre det mindre»), f.eks. ved å velge å avvente omgjøring fordi det ligger en tidsbegrensning i vedtaket. Denne vurderingen må imidlertid overlates til kommunen og ellers bero på kommunens frie skjønn. Hammerfest kommune er enig med departementet i dets forslag om å unnta fra omgjørelsesadgangen enkelte grunnleggende velferdstjenester som kommunen gir innbyggerne sine og som dermed ikke bør bli påvirket av en eventuell rettssak mellom staten og kommunene. Erstatning Privatpersoner som reiser sak mot staten eller en kommune med påstand om at et vedtak er ugyldig har adgang til å kreve erstatning. Hammerfest kommune er enig i at dersom kommunene først gis adgang til å reise sak mot staten med påstand om at et statlig vedtak er ugyldig så bør dette også ledsages av en adgang til å kreve erstatning. Hammerfest kommune kan imidlertid ikke se at forutsigbarheten til den private part berøres selv om kommunene gis rett på erstatning i de tilfeller det påføres utgifter som følge av statens feilaktige avgjørelser. Tvert i mot synes erstatningsinstituttet å ha positiv innvirkning fordi ansvarsgrunnlaget da kan bidra til grundigere vurderinger og færre feilaktige avgjørelser. Dette må gjelde uavhengig av om det er tale om enkelte grunnleggende velferdstjenester som er omfattes av et eventuelt omgjøringsforbud. Innsigelsessaker Reglene om innsigelser til kommunale arealplaner fremgår av plan- og bygningsloven (pbl) 5-4 til 5-6. Innsigelser etter plbl. kan fremmes til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. I planene skal ulike interesser avveies og samordnes. Dette er ofte interesser som kan være motstridende. Kommunen har ansvaret for at nasjonale, viktige regionale interesser og andre interesser blir ivaretatt og må i denne sammenheng samarbeide med andre myndigheter for å ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser. Om nødvendig kan andre myndigheter fremme innsigelse til kommunens planforslag. Innsigelse er dermed et virkemiddel for å sikre at viktige interesser blir tatt tilstrekkelig hensyn til. En rekke organer har rett til å fremme innsigelse etter pbl Hvis kommunen ikke tar hensyn til innsigelsen, skal det etter 5-6 normalt foretas mekling mellom partene. Ved fortsatt uenighet sendes saken til departementet for endelig avgjørelse. En innsigelse innebærer dermed at myndigheten til å treffe vedtaket i plansaken flyttes fra kommunen til departementet. Pr i dag har ikke kommunene søksmålskompetanse i innsigelsessaker. I høringsnotatet foreslås at kommunene gis søksmålskompetanse i slike saker.

22 Samme hensyn som ligger til grunn for forslaget om alminnelig søksmålskompetanse kan gjøres gjeldende for innsigelser etter plbl.. Kommunene synes dermed å ha en berettiget interesse i å få innsigelser prøvd rettslig. Rettslig prøving vil i alle tilfelle kunne avklare rettslige uklarheter knyttet til innsigelser i tillegg til å virke skjerpende for både stat og kommuner at kommunene gis denne adgangen. Hammerfest kommune er enig med departementet i dets forslag om at et endelig vedtak fra departementet i forhold til om en innsigelse skal tas til følge etter plan og bygningsloven 5-6 skal kunne prøves for domstolene, og at domstolene også kan prøve om de formelle og materielle vilkårene for å fremme innsigelser er til stede. I forlengelsen av dette påpekes viktigheten av at tvisteløsningsmekanismen viser tilbakeholdenhet med å overprøve en kommunes skjønnsmessige avveininger av ulike planfaglige og/eller politiske hensyn. Tilbørlig iaktakelse herom synes ellers å være i tråd med den alminnelige begrensningen som domstolene allerede i dag viser hva gjelder å overprøve forvaltningens faglige vurderinger. Siden nevnte skjønnsmessige avveininger i en slik prosess jf. plbl. 5-6 fortsatt vil tilligge forvaltningen /departementet i siste instans fremstår det som mindre betenkelig å åpne for at alle sider av en eventuell innsigelse prøves. Hovedregelen i norsk rett er at adgangen til å få prøvd spørsmål rettslig begrenses til rettssubjekter med aktuell interesse, jf. tvisteloven 1-3. Dette prinsippet bør ikke fravikes. Hva gjelder lovfesting av skjerpet begrunnelsesplikt så ser Hammerfest kommune det slik at dette vil kunne bidra til økt bevissthet om bruken av innsigelser og i stor grad sikre at eventuelle innsigelser god faglig og rettslig forankring. Økonomi Utgangspunktet i høringsnotatet er at kommuner som reiser sak selv må dekke kostnadene ved dette over kommunens frie inntekter. Hammerfest kommune anmoder om at ordningen evalueres innen to til fire år for eventuelt tilføring av ekstra skjønnsmidler. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommune anbefaler at adgangen til å kreve erstatning gjelder for alle sakstyper 2. Hammerfest kommune anbefaler lovfesting av skjerpet begrunnelsesplikt i plbl. 5-4 femte ledd 3. Hammerfest kommune anbefaler at de alminnelige domstolene også håndterer tvister mellom kommune og stat. 4. Hammerfest kommune ber om at ordningen evalueres innen to til fire år for eventuelt tilføring av ekstra skjønnsmidler.

23 Saksbehandler: Ingve Are Mortensen Saksnr.: 2016/ Utv.saksnr Utvalg Møtedato 15/16 Styret for kultur, omsorg og undervisning /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksfremlegg Vedlegg 1 Plantegning 2.etg Saksdokumenter ikke vedlagt: Ombygging av skjermet enhet Rypefjord sykehjem Saken gjelder Ombygging av tidligere avdeling, skjermet enhet ved Rypefjord sykehjem. Avdelingen med fire pasientrom står i dag tom etter omorganisering i sektoren i forbindelse med at Kirkeparken Omsorgssenter er tatt i bruk. Før avdelingen med tilhørende fellesareal kan gjenåpnes må den renoveres og ombygges, da avdelingen er svært utslitt og har uhensiktsmessig romfordeling i forhold til ønsket drift. I forbindelse med arbeidene er det også et ønske om samtidig å gjennomføre en oppgradering av kablingen i bygget for å oppnå bedre TV-signal samt gi muligheter for innføring av velferdsteknologi. Sakens bakgrunn og fakta Avdelingen har hatt behov for renovering en god stund, men i samråd med de ansatte og hoved verneombud, vinter 2014 ble man enig om å drifte den uten opp-pussing til flytting til Kirkeparken var en realitet. Det ble da bestemt at avdelingen ikke kunne tas i bruk til pasienter før renovering var gjennomført, da det ville lette prosessen å pusse opp uten pasienter i avdelingen. Årsaken til ombygging/utbedring er at avdelingen er tydelig preget av fuktskader på grunn av vann og urin søl og betydelige skader og feil etter flere år med hård bruk av pasienter med særskilte behov. Det er betydelig lukt og fuktproblematikk og flere ganger har det vært lekkasjer til etasjen under, lekkasjene er rettet på, men takplatene bærer fortsatt merker etter dette. Med ombygging slik tegning viser vil de ansatte få bedre oversikt over alle pasientrommene og avstandene blir betydelig mindre. Kortere avstander vil bedre arbeidssituasjonen og arbeidsfordelingen for alle ansatte, spesielt for nattevaktene. Etter ombyggingen vil avdelingen få fire nyoppussete pasientrom med større areal tilpasset dagens krav. Nytt medisinrom, større vaskerom og et nytt oppusset fellesareal med stue/kjøkken.