Kommunestyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tid: 09:00 14:15

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tid: 09:00 14:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Alf Einar Jakobsen Ordfører AP Marianne Sivertsen Næss Varaordfører AP Tarjei Jensen Bech Medlem AP Tom-Kristian Tommen Hermo Medlem AP Håvard Hargaut-Jensen Medlem AP Kurt Methi Medlem AP Berit Hågensen Medlem AP Anne-Mette Bæivi Medlem AP Andreas Gamst Medlem AP Maria Reite Nilsen Medlem AP Eva Gebhardt Sjøtun Medlem AP Haldis Olsen Medlem AP Karl-Tore Andersen Medlem AP Wendy Hansen Medlem AP Heidi Mauno Sletten Medlem AP Turid Lien Medlem KRF Jan Reidar Ekeland Medlem MDG Reidar Johansen Medlem SV Vigdis Guleng Medlem SV Arne Reidar Myrseth Medlem FRP Harald Knudsen Medlem H Ole Martin Rønning Medlem H Luis Alejandro Vargas Moleres Medlem AP Faste medlemmer som har meldt forfall: Navn Jonas Valle Paulsen Medlem AP Elin Mølmann Holmgren Medlem AP Grethe E. Johansen Medlem SV Monique Jørgensen Medlem H Tone Jæger Karlstad Medlem AP Nina Onsaker Skjelbred Medlem AP Varamedlemmer som møtte: Navn Møteprotokoll

2 Chris Jørgensen Jonas Valle Paulsen AP Christian Bergeton Klaussen Tone Jæger Karlstad AP Faez Johanna Maroki Grethe E. Johansen SV Vetle Langedahl Monique Jørgensen H 27 representanter (av 29) til stede. Haldis Olsen og Tarjeg Jensen Beck fikk innvilget permisjon fra kl. 13: representanter (av 29) til stede. Karl Tore Andersen fikk innvilget permisjon fra kl. 14:10. Fra administrasjonen møtte: Navn Rådmann Leif Vidar Olsen, ass rådmann Elisabeth Paulsen, kommunalsjef Geir Nesse, kommunalsjef Grethe Nissen, kommuneadvokat Cathrine Leistad, kommuneadvokat Rune Karlsen, Plan- og utviklingssjef Odd Edvardsen og leder for prosjektavdelingen Håkon Rønbeck. Leder av Kontrollutvalget Gunnar Milch møtte til behandling av sak 28/16 og sak 29/16. Alf E. Jakobsen Ordfører Svanhild Moen formannskapssekretær Innkalling godkjent Saksliste / dagsorden: Ordfører ønsket i tillegg den ordinære dagsorden å gi en orientering om henvendelser angående etablering av asylmottak i Hammerfest kommune. Kommunalsjef Geir Nesse orienterte til slutt i møtet. Sakslista og dagsorden - godkjent. Saksliste Saksnr PS 27/16 Innhold Fiskerihavninvesteringer - flytebrygger / liggekaier Fuglenes og Forsøl PS 28/16 Kontrollutvalgets årsmelding 2015 PS 29/16 PS 30/16 Selskapskontroll - Rapport Interkommunalt arkiv Finnmark Kommunereformen - intensjonsavtaler PS 31/16 Høring - forslag til Nasjonal transportplan PS 32/16 PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 PS 36/16 Høringsuttalelse - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi - og lensmannsetaten Høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Ombygging av skjermet enhet Rypefjord sykehjem Søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO Diverse referatsaker RS 16/2 Kontrollutvalget - møteutskrift - møte nr 1/2016

3 PS 37/16 PS 38/16 PS 39/16 Godkjenning av protokoll Interpellasjon - MOT - konsept som et redskap mot mobbing Interpellasjon - Rekruttering og stabilisering PS 27/16 Fiskerihavninvesteringer - flytebrygger / liggekaier Fuglenes og Forsøl Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre gir sin tilslutning til Hammerfest havnestyre sitt vedtak i sak 14/2016 om å søke finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd til fiskerihavnetiltak på inntil 50% for etablering av flytebrygger/liggekaier i fiskerihavna på Fuglenes og i Forsøl, for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot, med tilsagn om midler for Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstilligen enstemmig vedtatt. Hammerfest kommunestyre gir sin tilslutning til Hammerfest havnestyre sitt vedtak i sak 14/2016 om å søke finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd til fiskerihavnetiltak på inntil 50% for etablering av flytebrygger/liggekaier i fiskerihavna på Fuglenes og i Forsøl, for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot, med tilsagn om midler for PS 28/16 Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2015 til orientering. Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2015 til orientering.

4 PS 29/16 Selskapskontroll - Rapport Interkommunalt arkiv Finnmark Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar rapporten Selskapskontroll ved Interkommunalt arkiv Finnmark IKS til etterretning. 2. Kommunesstyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens Kap. 7: o Eierskapsmelding (Hammerfest kommune har eierskapsmeldingen men den er ikke revidert) o Eierstrategier for kommunes oppfølging av selskapet. o Samhandling mellom kommunestyret og kommunes eierrepresentanter. o Gjennomføre, som en del av folkevalgtopplæringen obligatorisk kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. o Evaluering av selskapsavtalen, også med tanke på om det er samsvar mellom avtalen og ordninger som praktiseres i selskapet og mellom selskap og eier. o Øvrig forhold som fremkommer i anbefalingene fra KS Eierforum. Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Kommunestyret tar rapporten Selskapskontroll ved Interkommunalt arkiv Finnmark IKS til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens Kap. 7: o Eierskapsmelding (Hammerfest kommune har eierskapsmeldingen men den er ikke revidert) o Eierstrategier for kommunes oppfølging av selskapet. o Samhandling mellom kommunestyret og kommunes eierrepresentanter. o Gjennomføre, som en del av folkevalgtopplæringen obligatorisk kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. o Evaluering av selskapsavtalen, også med tanke på om det er samsvar mellom avtalen og ordninger som praktiseres i selskapet og mellom selskap og eier. o Øvrig forhold som fremkommer i anbefalingene fra KS Eierforum. PS 30/16 Kommunereformen - intensjonsavtaler Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune» og «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner». Ordføreren gis fullmakt til å godkjenne kurante endringer i avtalene før underskriving. Det etter tilrådning fra nedsatt arbeidsgruppe i kommunereformarbeidet.

5 Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyret vedtar vedlagte «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune» og «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner». Ordføreren gis fullmakt til å godkjenne kurante endringer i avtalene før underskriving. Det etter tilrådning fra nedsatt arbeidsgruppe i kommunereformarbeidet. Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyret vedtar vedlagte «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune» og «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner». Ordføreren gis fullmakt til å godkjenne kurante endringer i avtalene før underskriving. Det etter tilrådning fra nedsatt arbeidsgruppe i kommunereformarbeidet. PS 31/16 Høring - forslag til Nasjonal transportplan Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommune har følgende innspill til Nasjonal transportplan : Etter at Stortinget i 2002 ga tillatelse til Snøhvit LNG har Hammerfest kommune opplevd en kraftig vekst. Befolkningen har økt fra 9020 personer i 2002 til personer i Det forventes sterk vekst også i årene som kommer. Statoils LNG-anlegg på Melkøya og Eni Norges utbygging av Goliatfeltet har gjort at mange store og mindre selskaper har etablert seg og ønsker å etablere seg i Hammerfest. Funnene på Johan Castberg Alta/Gohta og Wisting, samt den økte helårs letevirksomheten, gjør at optimismen fortsatt er stor og det forventes flere etableringer fremover. Også andre oljeselskaper har i lengre tid vist stigende interesse for Barentshavet. Til tross for lave oljepriser vil det bli økende leteaktivitet i Barentshavet. Det forventes mellom 4 og 7 rigger i drift i Barentshavet i årene fremover. I tillegg forventes det at det etter hvert vil bli stor

6 aktivitet i forbindelse med utbygging av Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting, og det er også forventninger om uoppdagede funn. I og med at Hammerfest har den eneste fullverdige forsyningsbasen for petroleumsvirksomhet i Nord-Norge(Polarbase), vil også dette bety svært mye for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Analyseselskapet Rystad Energy forventer at Nord-Norge vil være største olje- og gassregion fra Barents NaturGass AS er en skandinavisk distributør av naturgass(lng), og frakter daglig naturgass i tankbil fra Melkøya og til mottakere i Skandinavia. Det forventes at denne aktiviteten vil øke i tiden fremover. Sjømatindustrien er en voksende industri i regionen. Daglig kjøres det ut mange trailere med laks og det vurderes nå bygging av et mye større lakseslakteri. Det er også under planlegging torskehotell for levendelagring av villfanget torsk til produksjon av høykvalitetsprodukter. Dette kommer i tillegg til den øvrige fiskeindustrien. Viser for øvrig til godstransportrapporten for Finnmark som Transportutvikling AS har utarbeidet. I Stortingets behandling av Nordområdestrategi var det et overordnet mål å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Det inngår i strategien at man skal være ledende i kunnskap om nordområdene, styrke overvåking og beredskap, legge til rette for utnyttelse av petroleumsressursene i nord, satse på reiseliv og mineralressurser samt videreutvikle infrastrukturen. Utfordringer Tilfredsstillende infrastruktur er avgjørende for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Hammerfest kommune vil peke på følgende utfordringer i forhold til dagens infrastruktur: Rv 94 Skaidi Rypefjord Rv 94 ble i forbindelse med forvaltningsreformen opptatt som ny riksvei i Strekningen fra Skadi til Rypefjord er på 55 km. Det er et stort behov for å oppgradere veistrekningen da veien er for smal og har dårlig kurvatur. På flere parseller(delstrekninger) er det problemer med drivsne og dårlig sikt når det er uvær, og det er også problemer med sneras og steinsprang. Veien har av denne grunn vært stengt mange ganger de siste vintrene. Statistikken viser også at det har vært flere alvorlige trafikkulykker på strekningen mellom Skaidi og Hammerfest, også flere ulykker som har medført dødsfall. På grunn av det store behovet for oppgradering har Statens vegvesen startet opp med oppgradering av første parsell fra Skaidi til Arisberget ved bruk av programområdemidler. Denne strekningen er på 8,5 km og vil stå ferdig i Statens vegvesen har sett viktigheten av å få forsert arbeidet med oppgraderingen av hele veistrekningen og har derfor gjennomført reguleringsplanarbeide for 2 nye parseller. Disse reguleringsplanene legges frem til vedtak i løpet av våren/sommeren I forbindelse med den gjennomførte og planlagte petroleumsutbyggingen, samt den store transportvirksomheten i forbindelse med sjømatindustrien er det svært viktig at veien blir oppgradert for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhet og regularitet. I gjeldende NTP er tiltaket tatt med i perioden Det er svært viktig at den blir tatt inn i NTP med oppstart i første periode. Omkjøringsvei Rv 94 Rypefjord Bypakke Hammerfest Dagens riksvei gjennom sentrum av Hammerfest har mange utfordringer og vil være en begrensning for videre utvikling av Hammerfest som Norges nye petroleumssenter i nord. ÅDT i sentrale deler av sentrum legger på ca og vil fremover øke til ca hvis det ikke gjøres tiltak. Sentrumsområdene er sterkt belastet med støy og støv og det er betydelige utfordringer med hensyn til fremkommelighet, trafikksikkerhet og beredskap. Ny vegtrase er helt nødvendig for å skape et akseptabelt bymiljø, tilfredsstillende trafikksikkerhet og for å unngå begrensinger for videre vekst og utvikling. Det er utarbeidet og vedtatt reguleringsplan for ny vegtrase fra Saragammen til Fuglenes i Hammerfest kommune. Den nye veitraseen er 8 km lang og består av 3 tunneler kombinert med vei i dagen. Den nye veitraseen vil løse dagens utfordringer og gi store muligheter for byutvikling i Hammerfest.

7 Hammerfest kommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering av vegstrekningen, og har i sammen med Statens vegvesen utarbeidet et ferdig bypakkeopplegg. Hammerfest kommune er klar til å fatte endelig forpliktende vedtak om bompenger. Det er i første omgang snakk om å bygge delstrekningen fra Rypefjord til Elvetun inkludert flere bymiljøtiltak. Flyplass Hammerfest lufthavn er landets største lokale lufthavn, og spiller en sentral rolle i flyrutemønsteret og for den regionale utviklingen i Vest-Finnmark. Lufthavna har også helikopterbase for utbyggingen og letevirksomheten i Barentshavet. Det er en sterk økning i trafikken og flyplassen er en flaskehals for videre utvikling på grunn av vanskelige operative forhold og ingen mulighet for rullebaneforlengelse. Det forventes at trafikkøkningen vil bli enda sterkere i årene som kommer på grunn av økende leteaktivitet og boring av produksjonsbrønner. Det er derfor svært viktig at bygging ny flyplass snarlig kommer til utførelse. Reguleringsplan for ny flyplass på Grøtnes er utarbeidet, og Avinor har gjennomført værmålinger i Fuglenesdalen(Forsølhøgda) for å ha et ekstra alternativ. Disse vil bli sammenlignet i en rapport høsten Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 38 - «Verksemda til Avinor» varslet at Avinor vil bli tilført midler til investeringen når lokalisering er avklart. Havner og farleder På Fuglenes er det bygd opp et fiskerirelatert service- og tjenestetilbud i tilknytning til fiskerihavna. Det er økende trafikkpress på kaiene i sentrum av Hammerfest, noe som forskyver fiskeflåten og øker presset ytterligere på kaiene i fiskerihavna på Fuglenes. Dette gjør at det er et stort behov for utvidelse av kaikapasiteten. Båtene blir større og stikker dypere, noe som gjør at det også er behov for utdyping av havna. Dersom ikke tiltaket snart kommer til utførelse vil utviklingen innen fiskerinæringen stagnere og på sikt svekkes. Dette vil ha negativ innvirkning på øvrig lokalt næringsliv, fiskeri og øvrig maritimt relatert næringsutvikling i Hammerfest og omegn. Tiltaket er planlagt samkjørt med prosjektet «Ren havn» som er en del av et nasjonalt prosjekt for opprydding i forurensede sedimenter i havneområder, hvor Hammerfest er prioritert. Dette prosjektet vil få tilskudd fra Miljødirektoratet og en samkjøring vil føre til store besparelser. Det er også viktig at utdyping og merking av innseilingen til Forsøl blir iverksatt tidlig i planperioden. Dette er viktig både med hensyn til adkomst til fiskeindustribedriften til Norway Seafood samt til private liggekaier langs veien til Kirkegårdsbukt. Området er under regulering og det vil være aktuelt å tillate bygging av flere kaier/bygg langs denne veien. Tiltakene vil sannsynligvis ikke fremkomme som egne tiltak i NTP da de hver for seg er mindre enn 50 mill. kr., men må innarbeides i Kystverkets handlingsplan under post 30. Konkrete tiltak som forventes gjennomført: Veier: 1. Rv 94 Skaidi Rypefjord. Oppstart i perioden Omkjøringsvei rv 94 - Bypakke Hammerfest. Gjennomføring i perioden Flyplass: 1. Ny lufthavn. Oppstart i perioden Fiskerihavn/farled: 1. Fiskerihavn Fuglenes. Gjennomføring i perioden Farled Forsøl. Oppstart i perioden Den fremtidige utviklingen i Hammerfest er av stor nasjonal betydning, og infrastrukturtiltakene vil være avgjørende for å kunne ivareta disse nasjonale interessene.

8 I all vår kontakt med Avinor, Statens vegvesen og Kystverket mener vi at vi har hatt en felles forståelse av at dette er nasjonalt viktige prosjekt som bør innarbeides i NTP. Det er derfor uforståelig at disse prosjektene ikke har kommet med i forslaget fra transportetatene. Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Hammerfest kommune har følgende innspill til Nasjonal transportplan : Etter at Stortinget i 2002 ga tillatelse til Snøhvit LNG har Hammerfest kommune opplevd en kraftig vekst. Befolkningen har økt fra 9020 personer i 2002 til personer i Det forventes sterk vekst også i årene som kommer. Statoils LNG-anlegg på Melkøya og Eni Norges utbygging av Goliatfeltet har gjort at mange store og mindre selskaper har etablert seg og ønsker å etablere seg i Hammerfest. Funnene på Johan Castberg Alta/Gohta og Wisting, samt den økte helårs letevirksomheten, gjør at optimismen fortsatt er stor og det forventes flere etableringer fremover. Også andre oljeselskaper har i lengre tid vist stigende interesse for Barentshavet. Til tross for lave oljepriser vil det bli økende leteaktivitet i Barentshavet. Det forventes mellom 4 og 7 rigger i drift i Barentshavet i årene fremover. I tillegg forventes det at det etter hvert vil bli stor aktivitet i forbindelse med utbygging av Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting, og det er også forventninger om uoppdagede funn. I og med at Hammerfest har den eneste fullverdige forsyningsbasen for petroleumsvirksomhet i Nord-Norge(Polarbase), vil også dette bety svært mye for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Analyseselskapet Rystad Energy forventer at Nord-Norge vil være største olje- og gassregion fra Barents NaturGass AS er en skandinavisk distributør av naturgass(lng), og frakter daglig naturgass i tankbil fra Melkøya og til mottakere i Skandinavia. Det forventes at denne aktiviteten vil øke i tiden fremover. Sjømatindustrien er en voksende industri i regionen. Daglig kjøres det ut mange trailere med laks og det vurderes nå bygging av et mye større lakseslakteri. Det er også under planlegging torskehotell for levendelagring av villfanget torsk til produksjon av høykvalitetsprodukter. Dette kommer i tillegg til den øvrige fiskeindustrien. Viser for øvrig til godstransportrapporten for Finnmark som Transportutvikling AS har utarbeidet. I Stortingets behandling av Nordområdestrategi var det et overordnet mål å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Det inngår i strategien at man skal være ledende i kunnskap om nordområdene, styrke overvåking og beredskap, legge til rette for utnyttelse av petroleumsressursene i nord, satse på reiseliv og mineralressurser samt videreutvikle infrastrukturen. Utfordringer Tilfredsstillende infrastruktur er avgjørende for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Hammerfest kommune vil peke på følgende utfordringer i forhold til dagens infrastruktur: Rv 94 Skaidi Rypefjord

9 Rv 94 ble i forbindelse med forvaltningsreformen opptatt som ny riksvei i Strekningen fra Skadi til Rypefjord er på 55 km. Det er et stort behov for å oppgradere veistrekningen da veien er for smal og har dårlig kurvatur. På flere parseller(delstrekninger) er det problemer med drivsne og dårlig sikt når det er uvær, og det er også problemer med sneras og steinsprang. Veien har av denne grunn vært stengt mange ganger de siste vintrene. Statistikken viser også at det har vært flere alvorlige trafikkulykker på strekningen mellom Skaidi og Hammerfest, også flere ulykker som har medført dødsfall. På grunn av det store behovet for oppgradering har Statens vegvesen startet opp med oppgradering av første parsell fra Skaidi til Arisberget ved bruk av programområdemidler. Denne strekningen er på 8,5 km og vil stå ferdig i Statens vegvesen har sett viktigheten av å få forsert arbeidet med oppgraderingen av hele veistrekningen og har derfor gjennomført reguleringsplanarbeide for 2 nye parseller. Disse reguleringsplanene legges frem til vedtak i løpet av våren/sommeren I forbindelse med den gjennomførte og planlagte petroleumsutbyggingen, samt den store transportvirksomheten i forbindelse med sjømatindustrien er det svært viktig at veien blir oppgradert for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhet og regularitet. I gjeldende NTP er tiltaket tatt med i perioden Det er svært viktig at den blir tatt inn i NTP med oppstart i første periode. Omkjøringsvei Rv 94 Rypefjord Bypakke Hammerfest Dagens riksvei gjennom sentrum av Hammerfest har mange utfordringer og vil være en begrensning for videre utvikling av Hammerfest som Norges nye petroleumssenter i nord. ÅDT i sentrale deler av sentrum legger på ca og vil fremover øke til ca hvis det ikke gjøres tiltak. Sentrumsområdene er sterkt belastet med støy og støv og det er betydelige utfordringer med hensyn til fremkommelighet, trafikksikkerhet og beredskap. Ny vegtrase er helt nødvendig for å skape et akseptabelt bymiljø, tilfredsstillende trafikksikkerhet og for å unngå begrensinger for videre vekst og utvikling. Det er utarbeidet og vedtatt reguleringsplan for ny vegtrase fra Saragammen til Fuglenes i Hammerfest kommune. Den nye veitraseen er 8 km lang og består av 3 tunneler kombinert med vei i dagen. Den nye veitraseen vil løse dagens utfordringer og gi store muligheter for byutvikling i Hammerfest. Hammerfest kommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering av vegstrekningen, og har i sammen med Statens vegvesen utarbeidet et ferdig bypakkeopplegg. Hammerfest kommune er klar til å fatte endelig forpliktende vedtak om bompenger. Det er i første omgang snakk om å bygge delstrekningen fra Rypefjord til Elvetun inkludert flere bymiljøtiltak. Flyplass Hammerfest lufthavn er landets største lokale lufthavn, og spiller en sentral rolle i flyrutemønsteret og for den regionale utviklingen i Vest-Finnmark. Lufthavna har også helikopterbase for utbyggingen og letevirksomheten i Barentshavet. Det er en sterk økning i trafikken og flyplassen er en flaskehals for videre utvikling på grunn av vanskelige operative forhold og ingen mulighet for rullebaneforlengelse. Det forventes at trafikkøkningen vil bli enda sterkere i årene som kommer på grunn av økende leteaktivitet og boring av produksjonsbrønner. Det er derfor svært viktig at bygging ny flyplass snarlig kommer til utførelse. Reguleringsplan for ny flyplass på Grøtnes er utarbeidet, og Avinor har gjennomført værmålinger i Fuglenesdalen(Forsølhøgda) for å ha et ekstra alternativ. Disse vil bli sammenlignet i en rapport høsten Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 38 - «Verksemda til Avinor» varslet at Avinor vil bli tilført midler til investeringen når lokalisering er avklart. Havner og farleder

10 På Fuglenes er det bygd opp et fiskerirelatert service- og tjenestetilbud i tilknytning til fiskerihavna. Det er økende trafikkpress på kaiene i sentrum av Hammerfest, noe som forskyver fiskeflåten og øker presset ytterligere på kaiene i fiskerihavna på Fuglenes. Dette gjør at det er et stort behov for utvidelse av kaikapasiteten. Båtene blir større og stikker dypere, noe som gjør at det også er behov for utdyping av havna. Dersom ikke tiltaket snart kommer til utførelse vil utviklingen innen fiskerinæringen stagnere og på sikt svekkes. Dette vil ha negativ innvirkning på øvrig lokalt næringsliv, fiskeri og øvrig maritimt relatert næringsutvikling i Hammerfest og omegn. Tiltaket er planlagt samkjørt med prosjektet «Ren havn» som er en del av et nasjonalt prosjekt for opprydding i forurensede sedimenter i havneområder, hvor Hammerfest er prioritert. Dette prosjektet vil få tilskudd fra Miljødirektoratet og en samkjøring vil føre til store besparelser. Det er også viktig at utdyping og merking av innseilingen til Forsøl blir iverksatt tidlig i planperioden. Dette er viktig både med hensyn til adkomst til fiskeindustribedriften til Norway Seafood samt til private liggekaier langs veien til Kirkegårdsbukt. Området er under regulering og det vil være aktuelt å tillate bygging av flere kaier/bygg langs denne veien. Tiltakene vil sannsynligvis ikke fremkomme som egne tiltak i NTP da de hver for seg er mindre enn 50 mill. kr., men må innarbeides i Kystverkets handlingsplan under post 30. Konkrete tiltak som forventes gjennomført: Veier: 3. Rv 94 Skaidi Rypefjord. Oppstart i perioden Omkjøringsvei rv 94 - Bypakke Hammerfest. Gjennomføring i perioden Flyplass: 2. Ny lufthavn. Oppstart i perioden Fiskerihavn/farled: 3. Fiskerihavn Fuglenes. Gjennomføring i perioden Farled Forsøl. Oppstart i perioden Den fremtidige utviklingen i Hammerfest er av stor nasjonal betydning, og infrastrukturtiltakene vil være avgjørende for å kunne ivareta disse nasjonale interessene. I all vår kontakt med Avinor, Statens vegvesen og Kystverket mener vi at vi har hatt en felles forståelse av at dette er nasjonalt viktige prosjekt som bør innarbeides i NTP. Det er derfor uforståelig at disse prosjektene ikke har kommet med i forslaget fra transportetatene. Saksprotokoll i Kommunestyret Harald Knudsen fremmet på vegne av H / KrF / FrP følgende forslag (endringen er uthevet): Riksvei 94 og Bypakke Hammerfest Siste avsnitt ønskes endret til: Hammerfest kommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansieringen av vedtrekningen, og har i sammen med Statens vegvesen utarbeidet et ferdig bypakkeopplegg.

11 Neste setning ønskes endret til: Hammerfest kommune ønsker fortrinnsvis ikke bompenger. Det er i første omgang snakk om å bygge delstrekningen fra Rypefjord til Elvetun inkludert flere bymiljøtiltak. Konkrete tiltak som forventes gjennomført. Punkt 2 endret til: Omkjøringsvei Riksvei 94 Bypakke Hammerfest ønskes fortrinnsvis ikke finansiert av bompenger, da det er Statens ansvar å bygge og vedlikeholde riksveier. Gjennomføring i perioden Ole Martin Rønning fremmet på vegne av H/FrP/KrF/SV/AP følgende fellesforslag: Sørøy s kommunikasjonsproblem synes kun å være mulig å løse med å tilknytte Nordre Sørøy til veinettet. Det kan i første omgang vurderes å utnytte fergekapasiteten til Seilandsferga eventuelt Årøyferga. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra H / KrF / FrP fikk 5 stemmer for og 22 stemmer mot. Som innstillingen enstemmig vedtatt. Hammerfest kommune har følgende innspill til Nasjonal transportplan : Etter at Stortinget i 2002 ga tillatelse til Snøhvit LNG har Hammerfest kommune opplevd en kraftig vekst. Befolkningen har økt fra 9020 personer i 2002 til personer i Det forventes sterk vekst også i årene som kommer. Statoils LNG-anlegg på Melkøya og Eni Norges utbygging av Goliatfeltet har gjort at mange store og mindre selskaper har etablert seg og ønsker å etablere seg i Hammerfest. Funnene på Johan Castberg Alta/Gohta og Wisting, samt den økte helårs letevirksomheten, gjør at optimismen fortsatt er stor og det forventes flere etableringer fremover. Også andre oljeselskaper har i lengre tid vist stigende interesse for Barentshavet. Til tross for lave oljepriser vil det bli økende leteaktivitet i Barentshavet. Det forventes mellom 4 og 7 rigger i drift i Barentshavet i årene fremover. I tillegg forventes det at det etter hvert vil bli stor aktivitet i forbindelse med utbygging av Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting, og det er også forventninger om uoppdagede funn. I og med at Hammerfest har den eneste fullverdige forsyningsbasen for petroleumsvirksomhet i Nord-Norge(Polarbase), vil også dette bety svært mye for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Analyseselskapet Rystad Energy forventer at Nord-Norge vil være største olje- og gassregion fra Barents NaturGass AS er en skandinavisk distributør av naturgass(lng), og frakter daglig naturgass i tankbil fra Melkøya og til mottakere i Skandinavia. Det forventes at denne aktiviteten vil øke i tiden fremover. Sjømatindustrien er en voksende industri i regionen. Daglig kjøres det ut mange trailere med laks og det vurderes nå bygging av et mye større lakseslakteri. Det er også under planlegging torskehotell for

12 levendelagring av villfanget torsk til produksjon av høykvalitetsprodukter. Dette kommer i tillegg til den øvrige fiskeindustrien. Viser for øvrig til godstransportrapporten for Finnmark som Transportutvikling AS har utarbeidet. I Stortingets behandling av Nordområdestrategi var det et overordnet mål å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Det inngår i strategien at man skal være ledende i kunnskap om nordområdene, styrke overvåking og beredskap, legge til rette for utnyttelse av petroleumsressursene i nord, satse på reiseliv og mineralressurser samt videreutvikle infrastrukturen. Utfordringer Tilfredsstillende infrastruktur er avgjørende for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Hammerfest kommune vil peke på følgende utfordringer i forhold til dagens infrastruktur: Rv 94 Skaidi Rypefjord Rv 94 ble i forbindelse med forvaltningsreformen opptatt som ny riksvei i Strekningen fra Skadi til Rypefjord er på 55 km. Det er et stort behov for å oppgradere veistrekningen da veien er for smal og har dårlig kurvatur. På flere parseller(delstrekninger) er det problemer med drivsne og dårlig sikt når det er uvær, og det er også problemer med sneras og steinsprang. Veien har av denne grunn vært stengt mange ganger de siste vintrene. Statistikken viser også at det har vært flere alvorlige trafikkulykker på strekningen mellom Skaidi og Hammerfest, også flere ulykker som har medført dødsfall. På grunn av det store behovet for oppgradering har Statens vegvesen startet opp med oppgradering av første parsell fra Skaidi til Arisberget ved bruk av programområdemidler. Denne strekningen er på 8,5 km og vil stå ferdig i Statens vegvesen har sett viktigheten av å få forsert arbeidet med oppgraderingen av hele veistrekningen og har derfor gjennomført reguleringsplanarbeide for 2 nye parseller. Disse reguleringsplanene legges frem til vedtak i løpet av våren/sommeren I forbindelse med den gjennomførte og planlagte petroleumsutbyggingen, samt den store transportvirksomheten i forbindelse med sjømatindustrien er det svært viktig at veien blir oppgradert for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhet og regularitet. I gjeldende NTP er tiltaket tatt med i perioden Det er svært viktig at den blir tatt inn i NTP med oppstart i første periode. Omkjøringsvei Rv 94 Rypefjord Bypakke Hammerfest Dagens riksvei gjennom sentrum av Hammerfest har mange utfordringer og vil være en begrensning for videre utvikling av Hammerfest som Norges nye petroleumssenter i nord. ÅDT i sentrale deler av sentrum legger på ca og vil fremover øke til ca hvis det ikke gjøres tiltak. Sentrumsområdene er sterkt belastet med støy og støv og det er betydelige utfordringer med hensyn til fremkommelighet, trafikksikkerhet og beredskap. Ny vegtrase er helt nødvendig for å skape et akseptabelt bymiljø, tilfredsstillende trafikksikkerhet og for å unngå begrensinger for videre vekst og utvikling. Det er utarbeidet og vedtatt reguleringsplan for ny vegtrase fra Saragammen til Fuglenes i Hammerfest kommune. Den nye veitraseen er 8 km lang og består av 3 tunneler kombinert med vei i dagen. Den nye veitraseen vil løse dagens utfordringer og gi store muligheter for byutvikling i Hammerfest. Hammerfest kommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering av vegstrekningen, og har i sammen med Statens vegvesen utarbeidet et ferdig bypakkeopplegg. Hammerfest kommune er klar til å fatte endelig forpliktende vedtak om bompenger. Det er i første omgang snakk om å bygge delstrekningen fra Rypefjord til Elvetun inkludert flere bymiljøtiltak.

13 Flyplass Hammerfest lufthavn er landets største lokale lufthavn, og spiller en sentral rolle i flyrutemønsteret og for den regionale utviklingen i Vest-Finnmark. Lufthavna har også helikopterbase for utbyggingen og letevirksomheten i Barentshavet. Det er en sterk økning i trafikken og flyplassen er en flaskehals for videre utvikling på grunn av vanskelige operative forhold og ingen mulighet for rullebaneforlengelse. Det forventes at trafikkøkningen vil bli enda sterkere i årene som kommer på grunn av økende leteaktivitet og boring av produksjonsbrønner. Det er derfor svært viktig at bygging ny flyplass snarlig kommer til utførelse. Reguleringsplan for ny flyplass på Grøtnes er utarbeidet, og Avinor har gjennomført værmålinger i Fuglenesdalen(Forsølhøgda) for å ha et ekstra alternativ. Disse vil bli sammenlignet i en rapport høsten Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 38 - «Verksemda til Avinor» varslet at Avinor vil bli tilført midler til investeringen når lokalisering er avklart. Havner og farleder På Fuglenes er det bygd opp et fiskerirelatert service- og tjenestetilbud i tilknytning til fiskerihavna. Det er økende trafikkpress på kaiene i sentrum av Hammerfest, noe som forskyver fiskeflåten og øker presset ytterligere på kaiene i fiskerihavna på Fuglenes. Dette gjør at det er et stort behov for utvidelse av kaikapasiteten. Båtene blir større og stikker dypere, noe som gjør at det også er behov for utdyping av havna. Dersom ikke tiltaket snart kommer til utførelse vil utviklingen innen fiskerinæringen stagnere og på sikt svekkes. Dette vil ha negativ innvirkning på øvrig lokalt næringsliv, fiskeri og øvrig maritimt relatert næringsutvikling i Hammerfest og omegn. Tiltaket er planlagt samkjørt med prosjektet «Ren havn» som er en del av et nasjonalt prosjekt for opprydding i forurensede sedimenter i havneområder, hvor Hammerfest er prioritert. Dette prosjektet vil få tilskudd fra Miljødirektoratet og en samkjøring vil føre til store besparelser. Det er også viktig at utdyping og merking av innseilingen til Forsøl blir iverksatt tidlig i planperioden. Dette er viktig både med hensyn til adkomst til fiskeindustribedriften til Norway Seafood samt til private liggekaier langs veien til Kirkegårdsbukt. Området er under regulering og det vil være aktuelt å tillate bygging av flere kaier/bygg langs denne veien. Tiltakene vil sannsynligvis ikke fremkomme som egne tiltak i NTP da de hver for seg er mindre enn 50 mill. kr., men må innarbeides i Kystverkets handlingsplan under post 30. Konkrete tiltak som forventes gjennomført: Veier: 5. Rv 94 Skaidi Rypefjord. Oppstart i perioden Omkjøringsvei rv 94 - Bypakke Hammerfest. Gjennomføring i perioden Flyplass: 3. Ny lufthavn. Oppstart i perioden Fiskerihavn/farled: 5. Fiskerihavn Fuglenes. Gjennomføring i perioden Farled Forsøl. Oppstart i perioden Den fremtidige utviklingen i Hammerfest er av stor nasjonal betydning, og infrastrukturtiltakene vil være avgjørende for å kunne ivareta disse nasjonale interessene.

14 I all vår kontakt med Avinor, Statens vegvesen og Kystverket mener vi at vi har hatt en felles forståelse av at dette er nasjonalt viktige prosjekt som bør innarbeides i NTP. Det er derfor uforståelig at disse prosjektene ikke har kommet med i forslaget fra transportetatene. Sørøy s kommunikasjonsproblem synes kun å være mulig å løse med å tilknytte Nordre Sørøy til veinettet. Det kan i første omgang vurderes å utnytte fergekapasiteten til Seilandsferga eventuelt Årøyferga. PS 32/16 Høringsuttalelse - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi - og lensmannsetaten Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunes høringsuttalelse til forslag om å opprette en klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi og lensmannsetaten: Hammerfest kommune vurderer at det er viktig at det etableres en klageordning for de kommuner som blir berørt av endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter eller ved sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Kommunene har en klar legitim interesse i forbindelse med endringer i politiets tjenestestruktur som både må ivaretas før slike beslutninger tas og gjennom en hensiktsmessig og reell klageordning. Det fremgår av høringsnotatet at beslutning om endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner skal finnes sted etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Hammerfest kommune ønsker å presisere at involveringen av berørte lokale interesser må sikres gjennom klare retningslinjer til Politidirektoratet slik at kommunene opplever en reell medvirkning og involvering. Dette forutsetter blant annet at kommunene gis tilstrekkelig og presis informasjon om planlagte endringer, alternativer og konsekvenser, og at dette gis i en tidlig fase, slik at kommunene ikke sitter igjen med en opplevelse av at beslutningene er tatt før de ble involvert. Når det gjelder selve klageordningen vurderer Hammerfest kommune at den foreslåtte ordningen i stor grad ivaretar kommunens behov slik denne er presentert i høringsnotatet. Vi har likevel følgende bemerkninger: Klageordningen bør også omfatte strukturelle endringer knyttet til tjenestefunksjoner som hører til de ulike politistasjonsdistrikter, lensmannskontor eller politistasjoner, og ikke bare beslutninger om endringer i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av disse. Endringer eller flytting av en tjenestefunksjon fra et tjenestested til et annet, eller til et annet nivå, kan i realiteten ha like stor betydning for en kommune som en endring i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av et lensmannskontor eller politistasjon. Det fremgår av forslaget til forskrift 1 at klageretten omfatter den eller de kommuner som er direkte berørt av endringen. Etter Hammerfest kommunes oppfatning må det ikke gjøres en for snever avgrensning av hvilke kommuner som er klageberettiget, slik at det bør vurderes i det enkelte tilfelle hvilke kommuner som kan sies å være direkte berørt av en endring.

15 Klageordningen må være reell i den forstand at departementet som klageinstans må kunne prøve alle sider av saken også Politidirektoratets politifaglige vurderinger dersom det er grunnlag for dette. Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Hammerfest kommunes høringsuttalelse til forslag om å opprette en klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi og lensmannsetaten: Hammerfest kommune vurderer at det er viktig at det etableres en klageordning for de kommuner som blir berørt av endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter eller ved sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Kommunene har en klar legitim interesse i forbindelse med endringer i politiets tjenestestruktur som både må ivaretas før slike beslutninger tas og gjennom en hensiktsmessig og reell klageordning. Det fremgår av høringsnotatet at beslutning om endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner skal finnes sted etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Hammerfest kommune ønsker å presisere at involveringen av berørte lokale interesser må sikres gjennom klare retningslinjer til Politidirektoratet slik at kommunene opplever en reell medvirkning og involvering. Dette forutsetter blant annet at kommunene gis tilstrekkelig og presis informasjon om planlagte endringer, alternativer og konsekvenser, og at dette gis i en tidlig fase, slik at kommunene ikke sitter igjen med en opplevelse av at beslutningene er tatt før de ble involvert. Når det gjelder selve klageordningen vurderer Hammerfest kommune at den foreslåtte ordningen i stor grad ivaretar kommunens behov slik denne er presentert i høringsnotatet. Vi har likevel følgende bemerkninger: Klageordningen bør også omfatte strukturelle endringer knyttet til tjenestefunksjoner som hører til de ulike politistasjonsdistrikter, lensmannskontor eller politistasjoner, og ikke bare beslutninger om endringer i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av disse. Endringer eller flytting av en tjenestefunksjon fra et tjenestested til et annet, eller til et annet nivå, kan i realiteten ha like stor betydning for en kommune som en endring i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av et lensmannskontor eller politistasjon. Det fremgår av forslaget til forskrift 1 at klageretten omfatter den eller de kommuner som er direkte berørt av endringen. Etter Hammerfest kommunes oppfatning må det ikke gjøres en for snever avgrensning av hvilke kommuner som er klageberettiget, slik at det bør vurderes i det enkelte tilfelle hvilke kommuner som kan sies å være direkte berørt av en endring. Klageordningen må være reell i den forstand at departementet som klageinstans må kunne prøve alle sider av saken også Politidirektoratets politifaglige vurderinger dersom det er grunnlag for dette.

16 Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Hammerfest kommunes høringsuttalelse til forslag om å opprette en klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi og lensmannsetaten: Hammerfest kommune vurderer at det er viktig at det etableres en klageordning for de kommuner som blir berørt av endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter eller ved sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Kommunene har en klar legitim interesse i forbindelse med endringer i politiets tjenestestruktur som både må ivaretas før slike beslutninger tas og gjennom en hensiktsmessig og reell klageordning. Det fremgår av høringsnotatet at beslutning om endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner skal finnes sted etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Hammerfest kommune ønsker å presisere at involveringen av berørte lokale interesser må sikres gjennom klare retningslinjer til Politidirektoratet slik at kommunene opplever en reell medvirkning og involvering. Dette forutsetter blant annet at kommunene gis tilstrekkelig og presis informasjon om planlagte endringer, alternativer og konsekvenser, og at dette gis i en tidlig fase, slik at kommunene ikke sitter igjen med en opplevelse av at beslutningene er tatt før de ble involvert. Når det gjelder selve klageordningen vurderer Hammerfest kommune at den foreslåtte ordningen i stor grad ivaretar kommunens behov slik denne er presentert i høringsnotatet. Vi har likevel følgende bemerkninger: Klageordningen bør også omfatte strukturelle endringer knyttet til tjenestefunksjoner som hører til de ulike politistasjonsdistrikter, lensmannskontor eller politistasjoner, og ikke bare beslutninger om endringer i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av disse. Endringer eller flytting av en tjenestefunksjon fra et tjenestested til et annet, eller til et annet nivå, kan i realiteten ha like stor betydning for en kommune som en endring i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av et lensmannskontor eller politistasjon. Det fremgår av forslaget til forskrift 1 at klageretten omfatter den eller de kommuner som er direkte berørt av endringen. Etter Hammerfest kommunes oppfatning må det ikke gjøres en for snever avgrensning av hvilke kommuner som er klageberettiget, slik at det bør vurderes i det enkelte tilfelle hvilke kommuner som kan sies å være direkte berørt av en endring. Klageordningen må være reell i den forstand at departementet som klageinstans må kunne prøve alle sider av saken også Politidirektoratets politifaglige vurderinger dersom det er grunnlag for dette.

17 PS 33/16 Høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommune anbefaler at adgangen til å kreve erstatning gjelder for alle sakstyper 2. Hammerfest kommune anbefaler lovfesting av skjerpet begrunnelsesplikt i plbl. 5-4 femte ledd 3. Hammerfest kommune anbefaler at de alminnelige domstolene også håndterer tvister mellom kommune og stat. 4. Hammerfest kommune ber om at ordningen evalueres innen to til fire år for eventuelt tilføring av ekstra skjønnsmidler. Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommune anbefaler at adgangen til å kreve erstatning gjelder for alle sakstyper 2. Hammerfest kommune anbefaler lovfesting av skjerpet begrunnelsesplikt i plbl. 5-4 femte ledd 3. Hammerfest kommune anbefaler at de alminnelige domstolene også håndterer tvister mellom kommune og stat. 4. Hammerfest kommune ber om at ordningen evalueres innen to til fire år for eventuelt tilføring av ekstra skjønnsmidler. Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommune anbefaler at adgangen til å kreve erstatning gjelder for alle sakstyper 2. Hammerfest kommune anbefaler lovfesting av skjerpet begrunnelsesplikt i plbl. 5-4 femte ledd

18 3. Hammerfest kommune anbefaler at de alminnelige domstolene også håndterer tvister mellom kommune og stat. 4. Hammerfest kommune ber om at ordningen evalueres innen to til fire år for eventuelt tilføring av ekstra skjønnsmidler. PS 34/16 Ombygging av skjermet enhet Rypefjord sykehjem Rådmannens forslag til vedtak: Budsjettrammen for ombygning av skjermet enhet Rypefjord Sykehjem endres fra kr 1,2 mill til kr 2,59 mill. Økningen på kr 1,39 mill dekkes slik: Ombygning Allmed Legesenter reduseres fra kr 2 mill til kr ,- Riving veterinærbolig reduseres fra kr 1 mill til kr ,-. Resterende beløp på kr ,- dekkes ved neste budsjettregulering. Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innkallingen enstemmig vedtatt. Budsjettrammen for ombygning av skjermet enhet Rypefjord Sykehjem endres fra kr 1,2 mill til kr 2,59 mill. Økningen på kr 1,39 mill dekkes slik: Ombygning Allmed Legesenter reduseres fra kr 2 mill til kr ,- Riving veterinærbolig reduseres fra kr 1 mill til kr ,-. Resterende beløp på kr ,- dekkes ved neste budsjettregulering. Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Innstillingen ble vedtatt mot en stemme. Budsjettrammen for ombygning av skjermet enhet Rypefjord Sykehjem endres fra kr 1,2 mill til kr 2,59 mill. Økningen på kr 1,39 mill dekkes slik: Ombygning Allmed Legesenter reduseres fra kr 2 mill til kr ,-

19 Riving veterinærbolig reduseres fra kr 1 mill til kr ,-. Resterende beløp på kr ,- dekkes ved neste budsjettregulering. PS 35/16 Søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Ordningen med moderasjon i avgift for familier med barn både i barnehage og sfo vurderes av rådmannen i forbindelse med handlingsplan /budsjett PS 36/16 Diverse referatsaker RS 16/2 Kontrollutvalget - møteutskrift - møte nr 1/2016 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsaken tas til orientering. Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Referatsaken tas til orientering. PS 37/16 Godkjenning av protokoll Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte den godkjennes. Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt.

20 Protokoll fra møte den godkjennes. PS 38/16 Interpellasjon - MOT - konsept som et redskap mot mobbing Interpellasjon fra Hammerfest KrF v/ kommunestyrerepresentant Turid Lien: Det anbefales at skolene i Hammerfest ser nærmere på MOT - konseptet som et redskap mot mobbing. Bakgrunn: Hammerfest kommunestyre vedtok nulltoleranse mot mobbing. Som en reaksjon, kom Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) ved Breilia skole med en uttalelse: FAU mener at dersom skoler anklages for å ikke opptre ansvarsfullt i mobbesaker, så må skoleeier (kommunen) heller tilby bistand og veiledning til disse skolene. Dersom det forekommer unnlatelser fra ansatte i mobbesaker, mener FAU at det er naturlig og formålstjenlig at skoleeier heller følger opp dette som personalsak, framfor å straffe skolen. FAU ønsker heller bistand og veiledning enn straff av skoler der mobbing foregår. Hammerfest KrF ønsker å imøtekomme ønsket til Breilia skole om bistand og veiledning til arbeidet mot mobbing. Det anbefales derfor at skolene ser nærmere på MOT- konseptet som et redskap mot mobbing, fordi MOT forebygger og tar tak i mobbing, ensomhet, mistrivsel på skolen, narkotikamissbruk og alkoholbruk i ung alder. Med innføring av MOT-konseptet blir ungdom bedre til å bry seg, si nei og stå i mot gruppepress. Utdanningsdirektoratets Elevundersøkelse sammenlignet tall fra MOT skoler og ikke-mot skoler perioden , og kom frem til følgende angående mobbing: Landsgjennomsnitt i tiende klasse opplever 57 % flere elever på ikke-mot skoler å bli mobbet en gang i uken eller mer, og det er en økning i antall elever som mobbes flere ganger i uken, sammenlignet med MOT-skoler. På MOT-skolene var det en reduksjon i antall elever som mobbes flere ganger i uken i løpet av ungdomsskoletiden. PROBA samfunnsanalyse sammenlignet tall fra MOT skoler og ikke-mot skoler i perioden , og kom frem til følgende: Ungdoms selvtillit, optimisme, mot, opplæringskvalitet og læringsorientering styrkes ved bruk av MOT. Innføring av MOT- konseptet har en positiv betydning for ungdommenes selvtillit, optimisme og mot. Venner: Da elevene startet på ungdomsskolen var det like mange både på kontrollskolene og MOT-skolene som ikke hadde en eneste venn. På slutten av ungdomskolen var det ved kontrollskolene tre ganger flere som ikke hadde en eneste venn. Alkohol: Sammenlignet med MOT skolene var det 80 % flere av de som var under 13 år som rapporterte om de hadde vært fulle. På sammenligningsskolene i 10. klasse var der 40 % flere som drakk alkohol så mye som en gang i uka eller mer. Oppsummeringen fra PROBA samfunnsanalyse viser at innføring av MOT- konseptet beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. Jevnt over er ungdommer på MOT-skoler bedre til å bry seg, si nei og stå imot gruppepress. MOT konseptet ble startet av norske toppidrettsutøvere i Initiativtakere var skøyteløperne Atle Vårvik og Johann Olav Koss. MOT har en helhetlig modell for hvordan