Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 70 72/2008 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 70 72/2008 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/serv icekontoret. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune,

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 70/08 Møteplan PS 71/08 Rullering av kommunedelplan for stier og løyper. PS 72/08 Økonomiplan og budsjettrammer Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2004/1248 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Vidar Torgersen Møteplan MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /08 Kommunestyret Saken gjelder: Møteplan for 2009 for kommunestyre, formannskap, kulturarvstyret og hovedutvalgene. Fakta: I henhold til reglement for Nore og Uvdal kommunestyre 3, jfr. reglement for godtgjøring og arbeidsvilkår for folkevalgte i Nore og Uvdal kommune, skal kommunestyrets ordinære møter avholdes i samsvar med en møteplan som omfatter et helt år. Det samme gjelder for formannskap og hovedutvalgene, jfr. 2 i reglementene for de ulike utvalg. Saksbehandlers vurdering: Møter i formannskap og hovedutvalg vil i stor grad styres av kommunestyremøtene. Det er derfor naturlig at kommunestyret vedtar møteplan for alle utvalgene, jfr. Reglement for folkevalgte i Nore og Uvdal, pkt. 4 under kommunale møter. I henhold til reglement skal gruppemøter / møter starte tidligst kl Tid for gruppemøtene vil variere fra møte til møte / fra utvalg til utvalg. Møtesekretær avtaler starttidspunkt for gruppemøtene med de ulike ledere / gruppeledere for utvalgene.

4 Ordførerens forslag til innstilling: Møteplan for kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg, hovedutvalgene og politisk ledergruppe vedtas i henhold til oppsatte plan. Vedlegg: Forslag til helårs møteplan 2009.

5 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 143 Saksmappe : 2008/330 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Finn Lund Rullering av kommunedelplan for stier og løyper MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /08 Formannskap /08 Kommunestyret Saken gjelder: Rullering av kommunedelplan (tekstdelen) for stier og løyper. Fakta: Siden tidlig på 90-tallet har kommunen hatt en egen sti- og løypeplan, som sammen med et godkjent sti- og løypekart har dannet grunnlaget for kommunens engasjement i arbeidet med stier og løyper. Denne delplanen legger både føringene for de praktiske tiltakene som ønskes gjennomført, og for de økonomiske satsingene som må iverksettes. Med status som en kommunedelplan skal denne planen i prinsippet rulleres en gang pr. kommunestyreperiode. Siste gang tekstdelen ble rullert var våren Sti- og løypekartet revideres i forbindelse med rulleringer av kommunens arealplaner, som politikerne tidligere har vedtatt skal skje områdevis. Det vil derfor ikke kunne gjennomføres noen samlet revidering av hele kommunens sti- og løypenett på en gang, men kun en etappevis gjennomgang av stiene og løypene i de ulike delene av kommunen.

6 Det betyr at det kan gå relativ lang tid mellom hver gang det kan gjennomføres større endringer i sti- og løypenettet i et område. - For Tunhovd-områdets del ble dette foretatt i 2006, Nore og Uvdal vest (dvs. områdene sør og vest for Tøddøl, Uvdalselva og Lågen) er under arbeid og forventes ferdig i 2009, de øvrige delene av kommunen vil så komme etter hvert. Saksbehandlers vurdering: Sti- og løypeplanen danner grunnlaget for kommunens satsing innen arbeidsområdet. Den skal bl.a. si noe om målene for virksomheten, hvordan arbeidet skal organiseres, og trekke opp hovedlinjene for det praktiske arbeidet ute i felten. Dessuten forteller planen om hvilke økonomiske ressurser som vil være nødvendige, og hvordan ressursene bør brukes for at ønskede mål skal kunne oppnås. Samtidig er det viktig at plandokumentet, selv om det er en kommunal delplan, ikke bare trekker opp linjene for hva som skal være kommunens ansvar, men også sier noe om hva man forventer av ulike andre aktører. Både for hvordan kommunens samarbeid med disse bør legges opp, men også hva andre bør kunne bidra med, både av arbeidsinnsats og økonomiske bidrag. Siden mange ulike aktører er engasjerte (og interesserte!) i arbeidet, er det viktig at kommunen er lydhør for ulike meninger og innspill ved utarbeiding av en slik plan. - Og viktig også fordi kommunen fortsatt i stor grad vil være avhengig av lokale krefters dugnadsvilje og innsats, dersom man skal kunne opprettholde og videreutvikle et godt sti- og løypenett innen kommunens grenser. Etter rådmannens syn blir det i den kommende perioden også svært viktig å få den økonomiske biten på plass, for å få til en videreutvikling av sti- og løypenettet i alle deler av kommunen. I en del år har nå området Øvre Uvdal av politikerne vært prioritert som et spesielt satsningsområde for turistutvikling. Dette har klart medført at en forholdsvis stor del av de kommunale tilskuddene til oppkjøring av skiløyper er blitt kanalisert nettopp til dette området, spesielt til Dagalifjellet, og delvis på bekostning av hva andre deler av kommunen er blitt gitt av tilskudd. Med bakgrunn i den gode standarden som man i det området nå klarer å holde løypene i, samt også de relativt store økonomiske bidrag som man der også henter inn fra annet hold, er rådmannen av den mening at driftsavtalen med dette området ved neste revidering bør tilpasses til planens pkt. III.4.3. Kommunens tilskudd kan da i større grad også tilflyte andre områder. Beregninger som administrasjonen har foretatt viser at de foreslåtte økninger av satsene for tilskudd til løypekjøring, samt de foreslåtte endringer av løypekategorier, isolert sett vil innebære en merkostnad på bort imot kr ,- pr. sesong.

7 I denne sammenheng må imidlertid også utgiftssiden i de driftsavtalene som kommunen har med de områdene hvor det er eller blir dannet lokale løypelag vurderes på nytt når disse avtalene forhandles fram. Etter ønske fra bl.a. næringsselskapet om at planen bør inneholde klare, objektive kriterier også for tildeling av tilskudd til løypelag, er dette tatt inn i planens pkt. III.4.3. Følges dette punktet opp vil det innebære at økningen av kommunens samlete utgifter til arbeidet med stier og løyper totalt vil øke med omtrent kr ,- pr år i forhold til nåværende nivå (2008). Men samtidig vil også de økonomiske midlene kommunen bruker bli mer spredd på alle områdene i kommunen. Dette vil etter rådmannens syn nå være en riktig og nødvendig utvikling. Ikke minst for å kunne sikre det økonomisk fundamentet som må være på plass dersom også de andre løypeområdene etter hvert skal få utviklet et basis-løypenett med større sikkerhet for god oppkjøring, og også flere nærmiljø-løyper i tilknytning til steder hvor kommunens egne innbyggere bor. Med en nåværende årlig økonomisk ramme fra kommunen på kr ,- (2008), og med økning av utgifter som antydet over dersom endrede satser, kategorier og løypelengder blir vedtatt, vil kommunens samlete utgifter til sti- og løypearbeidet nærme seg kr ,- i året. Dette er offentlige beløp av en størrelse som etter rådmannens syn helt klart tilsier at en ytterligere økning av midler disponibelt til arbeidet ut over dette, i framtiden i all hovedsak vil måtte hentes inn fra private bidragsytere! Rådmannen er også av den oppfatning at det i framtiden kan være hensiktsmessig å kunne foreta mindre årlig revidering av tekstdelen til løypeplanen. - Dette for å fange opp og bøte på den litt uheldige situasjon som er omtalt i faktadelen over, ved at løypekartet (kommunens arealplan) ikke rulleres samtidig med løypeplanens tekstdel. Da kunne man årlig fått ajourført oversikten over stier og løyper i tekstdokumentet, i tråd med hva som til enhver tid var blitt godkjent ved rulleringer av arealplanen. Dette ville gi en ryddig og god oversikt ved bl.a. tildeling av kommunale tilskudd. En slik praksis med en mindre årlig revidering, ville for øvrig være den samme som blir gjennomført når det gjelder kommunens delplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. I alt mottok kommunen 11 innspill og kommentarer til planutkastet mens det i sommer lå ute til off. høring i 2 måneder. Kort oppsummert sentrerer kommentarene seg om følgende: 1. Satsene for det kommunale tilskudd til oppkjøring av skiløypene må økes.

8 2. En del løyper i noen av områdene bør oppgraderes til høyere kategori, i tråd med når de faktisk holdes preparert. Enkelte mindre justeringer/utvidelse av løypenettet blir også foreslått i noen områder. 3. Det må inn en økt satsing og fokus på stiene til sommerbruk. 4. Økte krav om samarbeid og videreutvikling av samarbeidsformer med andre aktører. Styrking av det økonomiske grunnlaget for arbeidet. Til punktene: Pkt.1. Satser for kommunens tilskudd til løypekjøring. Satsene for tilskudd til løypekjøring har stått uendret siden forrige rullering av planen (vår 2003). Disse ble også ført opp i utkastet som har ligget ute til høring. - Med de vesentlige økninger i drivstoffpriser som siden den gangen har funnet sted, er det innlysende at tilskuddet nå snaut nok dekker de reelle bensin/dieselutgiftene. Dersom det i kommende periode skal være realistisk å satse på at det vesentligste av dette arbeidet fortsatt skal bli utført som dugnadsarbeid, vil det være en forutsetning at de som gjør jobben, i alle fall får dekning av sine faktiske utgifter. Rådmannen vil derfor gå inn for at de økninger av satsene som løypenemnda i sin uttalelse går inn for, blir tatt inn i planen og gjort gjeldende for kommende periode. Pkt.2. Kategorisering av skiløypenettet. Mindre endringer av enkelte løypetrasèer. Rådmannen har vært klar over at noen av løypene som pr. i dag er i kategori C, i enkelte områder også i inneværende periode har vært kjørt opp mer enn hva som gjeldende plan tilsier. Spesielt gjelder dette oppkjøring til helger tidlig i sesongen. Årsakene til dette har nok både vært av praktisk art ( henger sammen med det øvrige løypenettet i området som likevel skal prepareres), men ikke minst at folks bruk av hyttene i områdene har endret seg/økt ganske mye i løpet av få år. Mange bruker hyttene sine nå nesten hver eneste helg gjennom hele vinteren, og det er også relativt vanlig at folk kommer til kommunen allerede på torsdags kvelden. Denne nye type hyttebrukere stiller helt andre krav enn hva som var tilfelle for bare få år siden, og de har forventninger bl.a. også til oppkjørte skiløyper når de er i kommunen. Både de lokale løypeutvalgene og administrasjonen merker stadig oftere at brukerne er raske med å melde tilbake dersom de ikke finner løypene preparerte slik de forventer eller er blitt forespeilet. Dette gjelder både fra lokalbefolkningens side og fra de tilreisende. Løypetilbudet her hos oss blir stadig oftere sammenlignet med hva som finnes i andre kommuner og turiststeder. En viss oppgradering av deler av løypenettet vil det derfor nå være naturlig å legge inn i planen. - For å bedre tilbudet til kommunens egne fastboende i nærområdene blir det derfor nå foreslått at enkelte løyper, først og fremst i forlengelse av eksisterende

9 lysløyper, får en egen kategori B* med en noe økt tilskuddssats. Dette for å sikre at det kan bli utført en skikkelig jobb i disse løypene. - Og for å knytte opp nye hyttefelt til allerede eksisterende løypenett, vil det dessuten bli foreslått enkelte mindre utvidelser av løypenettet i noen områder. En generell oppjustering av hele løypenett fra kategori C til B slik som det settes fram ønsker om i flere høringsuttalelser, vil rådmannen imidlertid ikke gå inn for. Dette gjelder spesielt løyper i de mest værutsatte høyfjellsområdene, som det uansett ikke vil være mulig å holde permanent oppe. Rådmannen kan heller ikke gi sin tilslutning til forslaget om at løypestrekninger skal telle dobbelt i forhold til å få tilskudd, dersom de må kjøres tur/retur, altså ikke som en rundløype. En egen retur-sats for slik kjøring ble praktisert de første årene kommunen ga tilskudd til løypekjøringen. Dette ble imidlertid et nokså komplisert, uoversiktlig og lite rettferdig system, da også andre løypetraseer måtte kjøres opp mange runder for å få et godt nok resultat. Løypenemnda med kommunestyrets tilslutning gikk derfor vekk i fra dette, men økte i stedet den gangen samtidig satsene generelt for å styrke grunnlaget for kjøringen. Å gå tilbake på dette nå, finner rådmannen lite gunstig. Dette vil i så fall gjelde ganske mange traseer, og føre til en relativ stor utgiftsøkning. Pkt. 3. Økt satsing og fokus på stier til sommerbruk. Økt fokus på stier og tilrettelegging for sommeraktiviteter har vært et satsingsområde også i gjeldende plan. Dette har dessverre ikke blitt fulgt godt nok opp, så her har både kommunen og andre aktører fortsatt et viktig arbeid foran seg. I tillegg til økt vedlikehold/rydding/nymerking av de allerede merkete stiene som er listet opp i planens pkt. II 3.2.1, blir flere nye stier etter ønske fra bl.a. løypenemnda og lokale utvalg foreslått ført opp i denne listen. Det vil i kommende periode være svært viktig at turistbedrifter/næringsselskapet/øvrig næringsliv sammen med kommunens løypenemnd og de lokale løypeutvalgene finner fram til praktiske samarbeidsformer for hvordan satsingen på dette feltet best skal kunne løses, både praktisk og økonomisk. For å stimulere til slikt arbeid spesielt foreslås det nå i planen at løypeutvalgene kan gis et særskilt tilskudd til dette. Planens pkt. III Ut over dette vil kommunen fortsatt kunne bidra med både noe praktisk hjelp i arbeidet, og også økonomisk til bl.a. innkjøp av merkemateriell, tilskudd til spesielle prosjekter etc. Men det må nok likevel i årene framover i større grad enn tidligere forventes at også næringslivet og de enkelte turistbedrifter selv tar mer direkte del i organiseringen av både det praktiske arbeidet enn hva som til nå har vært vanlig, og ved også å sørge for at

10 det økonomiske grunnlaget som er nødvendig for å få rustet opp nettet av stier og turveier er tilstrekkelig. Pkt. 4. Økte krav om samarbeid og videreutvikling av samarbeidsformer med andre aktører. Styrking av det økonomiske grunnlaget for arbeidet med stier og løyper. Skal vi komme videre i utviklingen av et enda bedre og mer brukervennlig sti- og løypenett innen kommunens grenser, og derigjennom kunne oppnå målsetningene i planen, vil det være helt avgjørende at samarbeidet mellom de ulike aktørene fungerer på en best mulig måte, og at det er et tilstrekkelig solid økonomisk fundament for arbeidet. Dette gjelder både det offentlige; kommuneadministrasjon, løypenemnd og det enkelte løypeutvalg, og det private; næringsselskapet, de ulike turistbedriftene, det øvrige næringsliv i kommunen, grunneierlag, velforeninger, hytteeiere etc. Både den kommunale løypenemnda og næringsselskapet, hver på sin side, vil begge spille viktige roller i dette arbeidet i årene framover. Løypenemnda skal i følge sin instruks være kommunens utøvende organ og drivkraften i arbeidet, og bør i de kommende år ikke minst ha sitt hovedfokus på å drive utviklingsarbeid innen saksfeltet. Sammen med næringsselskapet, som en bedriftenes paraplyorganisasjon, blir det viktig å finne fram til samarbeidsformer og modeller som både kan utvikles og effektivisere det praktiske arbeidet, og ikke minst sammen det private næringslivet arbeide for å skaffe til veie økte midler som kan disponeres til arbeidet med stier og løyper. Korte aktuelle stikkord for dette samarbeidet/oppgaver bør etter rådmannens syn bl.a. være: Aktiv, utadrettet virksomhet overfor velforeninger, grunneiere, næringsliv, lokalbefolkning, for å få bedret det økonomiske grunnlaget for arbeidet med stier og løyper. Stimulere til og organisere økt samarbeid mellom ulike aktører lokalt. Stimulere til danning av flere lokale løypelag, event. også på tvers av de nåværende grenser for de enkelte løypeområder. Stimulere til økt samarbeid lokalt bl.a. ved anskaffelse og bruk av felles utstyr, og ved utarbeide felles prosjekter i sti- og løypenettet. Arrangere fellesmøter/temamøter for løypeutvalgene, næringslivet og andre. Kommentarer til de enkelte høringsuttalelsene: 1. Fra Løypenemnda Til planens s.6. Økonomi (Vedr. tilskudd til/behov for nytt løypeprepareringsutstyr.)

11 Ønsker endringer i den kommunale tilskuddsordningen, og generelt mer fokus på at flere områder etter hvert bør gå til anskaffelse av tyngre utstyr til preparering. Rådmannens kommentar: Tilskuddsordningen har ingen ting direkte i denne planen å gjøre. Tas opp til vurdering ved en event. framtidig revidering av ordningen. Intensjonen i nemndas uttalelse er for øvrig ivaretatt i planens formulering vedr. behov for nytt prepareringsutstyr. Til planens s.8. (Nye kartløsninger.) Nemnda ønsker nye moderne kartløsninger som bl.a. muliggjør bruk av internett og GPS. Rådmannens kommentar: Kommunen har nylig gitt ut en ny, omarbeidet utgave av sitt eget Tur og Fritidskart (vår 2008). Å arbeide fram nye, avanserte digitale kartløsninger som baserer seg på bruk av bl.a. internett, vil være en både økonomisk og arbeidsmessig nokså krevende oppgave. Etter rådmannens syn har kommunen selv ingen mulighet til å gjøre dette alene. - I planteksten bør imidlertid løypenemndas ønske om slike avanserte kartløsninger kommer med. Tas også med i Hoveddel III, informasjon. Til planens s. 8. (Parkeringsmuligheter.) Ønsker at det innen utgangen av 2009 skal legges ut en egen plan til høring når det gjelder parkering på Dagalifjellet. Rådmannens kommentar: Greit å nevne Dagalifjellet spesielt i teksten, som da blir omformet noe. Men da også andre aktører vil være sterkt inne bildet ved utarbeiding av slike reguleringsplaner, bør det etter rådmannens syn ikke årstallsfestes noe. Til planens s. 13. Vinterløyper (Koding av løypene.) Nemnda ønsker at det innen 2009/2010 skal gjennomføres en koding av alle løypene. Rådmannens kommentar: Omformes noe og tas inn i teksten. Tas også med i Hoveddel III, informasjon. - Her må imidlertid både utvalgene og andre lokale inn i bildet, så hvordan og når dette eventuelt skal gjennomført lokalt, bør kunne avgjøres ute i det enkelte området. Til planens s. 14. (Vedlikehold av lysløyper.) Nemnda mener at eierne av lysløypene (idrettslagene) skal kunne få utført spesielle vedlikeholdsarbeid i lysløypene, og så i ettertid sende regningen til kommunen. Rådmannens kommentar: Tas ikke med i planen. - Å følge løypenemndas tanke om at private skal kunne sette i gang arbeid på anlegg som det offentlige ikke eier, og så i ettertid kunne sende regningen til kommunen, vil være å innføre et helt nytt prinsipp som rådmannen vil advare sterk mot. - Slike arbeidsoppgaver som løypenemnda skisserer i sitt forslag bør idrettslagene sette opp prosjektplaner for, og så eventuelt søke om støtte både via tildeling av spillemidler og spesielle kommunale tilskudd. Til planens s. 17. ( Sommerstier og turveier.) Forslag om at både Kyrkeslepa i Uvdal og stien opp til Eidsfjell i Nore bør omtales spesielt i planen. Rådmannens kommentar: Tas til følge, og føres opp i listen over stier som bør merkes og vedlikeholdes særskilt.

12 Til planens s. 20 & 28 Økonomi (Tilskudd) Nemnda mener at det nå vil være nødvendig med en økning av de økonomiske rammene for virksomheten. Rådmannens kommentar: Løypenemndas syn deles av rådmannen. - Han vil derfor foreslå at det årlige grunntilskuddet til de lokale utvalgene økes til kr ,- (fra kr.3.000,-), og at nemndas forslag om nye tilskuddsatser for løypekjøring tas inn i planen. Til planens s. 28. (Vedr. reguleringsplaner.) Nemnda mener at kan byttes ut med skal i målformuleringen i planteksten. Rådmannens kommentar: Løypenemndas forslag støttes av rådmannen Dette blir for øvrig også foreslått av næringsselskapet i deres uttalelse. 2. Fra løypeutvalget i Tunhovd Til planens s. 16. (Inndeling og beskrivelse av løypene i området.) Utvalget ønsker en opprydding både i inndelingen av løypenettet og kategorier, slik at de kommer mer i overensstemmelse med faktisk forhold. Rådmannens kommentar: Tas delvis til følge, og listen justeres i planen. 3. Fra løypeutvalget i Øygardsgrend Til planens s. 16. (Inndeling og beskrivelse av løypene i området.) Utvalget ønsker en opprydding i både inndelingen av løypenettet og i kategorier, slik at de kommer mer i overensstemmelse med faktisk forhold og behov. Rådmannens kommentarer: Tas delvis til følge, og listen i planteksten justeres. 4. Fra løypeutvalget i Borgegrend Til planens s. 13 & 16. (Inndeling og beskrivelse av løypene i området.) Utvalget ønsker ny beskrivelsen av løyper i kategori C, og foreslår at weekender fra 01. februar føyes til i teksten. Utvalget ønsker justeringer i kategoriindelingen på noen av løypene, slik at de blir mer i overensstemmelse med hvordan de faktisk prepareres. Det blir også foreslått enkelte mindre utvidelser/ omlegginger av løypenettet i området, for bl.a. å fange opp nye hyttefelt. Rådmannens kommentarer: Rådmannen mener at forslagene er fornuftige, og dessuten også i overensstemmelse med hvordan behovet for løyper etter hvert har utviklet seg, og med hvordan mange av disse løypene i de siste årene er blitt holdt oppe. For de minst værutsatte løypene bør forslagene om endringer i kategorier tas til følge. De foreslåtte endringene av løypene opp mot nye hyttefelt er klarert med berørte grunneiere, og disse bør etter rådmannens syn også kunne legges inn i planen. Løypelisten i planteksten justeres. 5. Fra Åsbøseterdalen velforening

13 Til planens s. 13, 16, 18 & 19 (Beregning av lengden på oppkjøring av skiløyper. Inndeling av løypene i kategorier, beskrivelse av løypene og stiene i området. Lik merking av stiene i kommunen. Hvit - grønn mann.) Velforeningen ønsker nytt prinsipp for beregning av løypenes lengde ved tildeling tilskudd: Ønsker at det nå skal være det totale antall km. som en prep.maskin kjører som skal være grunnlaget for tilskudd. Videre ønskes en opprydding i kategoriinndelingen av løypenettet, og at det settes mer fokus på å få til en sammenhengende preparert løype mot Imingfjell. Flere stier ønskes også tatt inn i planteksten, og også at eventuelle midler til en hvit-grønn stilling kan disponeres lokalt. Rådmannens kommentarer: Når det gjelder velforeningens forslag om at tilskudd til løypekjøring ikke lenger skal tildeles etter faktisk km-lengde på den enkelte løype, men i stedet det antall km. som maskinen kjører, kan ikke rådmannen slutte seg til dette. - Helt siden midten på 1990-tallet har løypenemnda og politikerne vært klare på at det skal være løypas faktiske lengde som skal danne grunnlag for tildeling av oppkjøringstilskuddet. Et system med ½ retur-tilskudd for preparering av fram-og-tilbakeløyper ble dessuten i sin tid forlatt, da dette også viste seg å være lite oversiktlig og slå urettferdig ut. At en del av de minst værutsatte løypene i området nå bør bli oppjustert til kategori B, vil imidlertid rådmannen slutte seg til. Dette vil være i tråd med hvordan prepareringen av løypene faktisk har foregått i de senere årene, og den kvalitetshevingen som det nå er blitt på løypenettet her. Løypetrasè Holmevatn Ålykkjen Haugåsen Imingfjell (løype 8.5) ble godkjent ved forrige rullering av løypekartet, men har til nå bare vært kjørt fram til Ålykkjen, (av og til til Haugåsen), og vært klassifisert i kat. D. Bl.a. i forbindelse med den pågående rullering av kommunedelplanen (arealdelen) Uvdal Vest, har det på ny vært fremmet ideer om å få til en mer organisert oppkjøring/vedlikehold av hele denne strekningen. Dette er tanker som rådmannen finner svært positive. Å få til en sammenhengende preparert løype fra Uvdal Alpinsenter til Ytre Nore vil for eksempel i vinterferie og påske være et flott tilbud. Hvordan dette kan realiseres/ organiseres i et såpass værhardt område, bør løypenemnda sammen med de lokale utvalgene avklare. Å klassifisere denne strekningen høyere enn i kat. C vil imidlertid være helt urealistisk. Når det gjelder løypa Breiset Lufsjøhytta (løype 8.6) skal dette fortsatt være en løype i kat. D. Dvs. kun kvistet, altså ikke kjørt opp annet enn ved oppmerking og nødvendig ettersyn/vedlikehold. Dette ble i sin tid etter forhandlinger med fylkesmannen avklart i forhold til villreinsproblematikken på Vestfjellet og står fortsatt ved lag. Velforeningens opplysninger om nye stier/ feil i gammel liste, tas til etterretning, og lista korrigeres i den nye planteksten. Vedr. lik merking av stinettet i hele kommunen, og hvordan dette eventuelt skal gjennomføres, vil være et viktig tema som bl.a. løypenemnda og næringsselskapet må ta stilling til i arbeidet med opprusting av sommerstiene i kommende periode. Dette er ivaretatt i planteksten. Velforeningens synspunkter om hvordan man event. disponerer midler til en hvit grønn -stilling i kommunen, tas til orientering. Dette må selvsagt avklares nærmere dersom det blir aktuelt.

14 6. Fra løypeutvalget på Imingfjell Til planens s. 16. (Inndeling og beskrivelse av løypene i området.) Utvalget ønsker en generell heving av hele løypenettet fra kategori C til B. Rådmannens kommentarer: Å gå inn for at hele løypenettet i et så værhardt område gis en generell heving til kat. B slik som utvalget foreslår, kan ikke rådmannen gi sin tilslutning til. Det er lite realistisk å tenke at dette vil kunne bli holdt permanent oppkjørt uansett. - For øvrig blir løypenettet i dette området i forbindelse med den pågående rullering arealplanen (Uvdal Vest) foreslått utvidet noe. Etter at dette er avklart bør man komme tilbake til spørsmålet, og da ta stilling til om deler av løypene eventuelt kan kjøres oftere og heves opp i kategori. 7. Fra Gro Sevle/Tore Vrenne (Tilrettelegging av stier og merking/skilting av disse.) Ønsker økt fokus på stier til sommerbruk, stier til kulturminner i Vassbotten, med mer. Rådmannens kommentarer: Rådmannen slutter seg til synspunktene om at det nå er viktig å legge økt trykk på sommerarbeidet, og ikke minst på en opprusting av stinettet, i samarbeid med bl.a næringsselskapet. Dette vil for øvrig gjelde i alle områdene i kommunen, slik som planen legger opp til. Ellers er uttalelsen svært omfattende, og tar opp mange forhold som ikke er direkte relatert til en sti- og løypeplan (Utvikling av området Vassbotn som turistmagnet ). Dette arbeidet er det først og fremst turistbedriftene selv i samarbeid med det øvrige næringsliv som må ta ansvaret for å drive fram. Det offentlige er allerede tungt inne med økonomiske tilskudd til arbeidet, og vil selvsagt fortsatt være en viktig samarbeidspartner. - I forhold til merking, skilting etc. av stier har kommunen faktisk allerede gjort en del i området. Det vil derfor etter rådmannens syn nå først og fremst være et spørsmål for turistnæringen å få bakt dette inn i de utviklingsprosjektene som pågår i området, og så videreutvikle dette. 8.Fra Tore Vrenne (Egne løyper til fritidskjøring med snøscooter.) Ønsker at planen også skal omfatte egne snøscooterløyper til fritidskjøring. Rådmannens kommentar: Etablering av egne traseer/løyper til ren rekreasjonskjøring med scooter er i følge gjeldende overordnet regelverk ikke tillatt, og følgelig et tema som det ikke er aktuelt å ta med i planen. 9. Fra Fylkesmannen i Buskerud (Miljøvernavdelingen, NVE og Statens vegvesen ) (Avveiing mellom tekniske inngrep og uberørt natur. Spes. hensyn ved tilrettelegging i sti- og løypenettet i nærheten av vassdrag. Tilrettelegging for parkering.) Alle instanser uttaler seg positivt til planutkastet, og at kommunen nå utarbeider en helhetlig plan for sitt arbeid med stier og løyper. Rådmannens kommentarer: Alle temaer og synspunkter som blir berørt i fellesuttalelsen fra fylkesmannen er etter rådmannens syn godt ivaretatt i planteksten. 10. Fra Buskerud fylkeskommune (Forholdet kommunedelplan kulturminneloven)

15 Presiserer at kommunedelplanen ikke vil ha direkte rettsvirkning i forhold til automatisk fredete kulturminner. Rådmannens kommentar: Fylkeskommunens kommentar tas til orientering. - Etter rådmannens syn vil imidlertid påpekingen først og fremst gjelde ved en rullering av stiog løypekartet, som en del av kommunens arealplanarbeid, og vil på vanlig måte bli ivaretatt i det arbeidet. 11. Fra Nore og Uvdal Næringsselskap (Inndeling av skiløypene. Tilskudd til løypelag. Tilskudd til løypekjøring. Parkeringsmuligheter. Midler til drift/investering.) NUS foreslår at løyper i kat. C også skal omfatte oppkjøring til helgene. Ønsker mer konkrete kriterier for tildeling av tilskudd til løypelagene. Økte tilskuddsatser for oppkjøring av skiløypene. Bedre parkeringsmuligheter ved de viktigste utfartsstedene. Ønske om at kommunen i nye reguleringsplaner skal pålegge utbyggere å sette av midler til framtidige investeringer og drift av reiselivsmessig infrastruktur. Rådmannens kommentarer: Det er gledelig med de positive, generelle signalene som næringsselskapet nå gir, i forhold til å kunne bidra med sette å økt trøkk på arbeidet med stier og løyper fra næringslivets side. Etter rådmannens syn vil det utvilsomt være i et samarbeid mellom det private og det offentlige at vi nå kan få løftet sti- og løypearbeidet et skritt videre. Til planens s. 13. (Inndeling og beskrivelse av løypene.) Rådmannen slutter seg til forslaget om at løyper i kat. C også skal omfatte oppkjøring til helgene, slik NUS går inn for. Til planens s. 29. (Tilskudd til løypelag.) Rådmannen slutter seg til ønsket om mer konkrete kriterier for tildeling av tilskudd til løypelagene, og fremmer derfor nytt innhold i planens pkt. III.4.3. Til planens s. 28. (Tilskudd til løypekjøring.) Rådmannen imøtekommer ønsket fra NUS, og foreslår økte tilskuddsatser i planforslaget, pkt. III.4.2. Til planens s. 31. (Bedrede parkeringsmuligheter.) Rådmannen anser NUS` henstilling ivaretatt under Mål for parkering i pkt. III.7. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i PBL 20-5 godkjennes Kommunedelplan for stier og løyper, datert november Økonomiske konsekvenser innarbeides i økonomiplan og årsbudsjett. Rådmannen delegeres myndighet til å justere sti- og løypenettet i tråd med eventuelle endringer av sti- og løypenettet i vedtatte arealdeler av kommuneplanen.

16 Behandling i Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek : Tor Olav Røisgaard fratrådte som inhabil. Det ble fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens forslag: Tilskudd til Dagalifjell løypelag videreføres vintersesongen 2008/2009, deretter følges foreslåte plan. Utvalg og nemnder benevnes med sti og løyper i hele denne planen. Det foreslåtte tilleggsforslaget ble enst. vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek : Med hjemmel i PBL 20-5 godkjennes Kommunedelplan for stier og løyper, datert november Økonomiske konsekvenser innarbeides i økonomiplan og årsbudsjett. Rådmannen delegeres myndighet til å justere sti- og løypenettet i tråd med eventuelle endringer av sti- og løypenettet i vedtatte arealdeler av kommuneplanen. Tilskudd til Dagalifjell løypelag videreføres vintersesongen 2008/2009, deretter følges foreslåte plan. Utvalg og nemnder benevnes med sti og løyper i hele denne planen.

17 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Økonomiplan og budsjettrammer for MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /08 Kommunestyret Saken gjelder: Økonomiplan og budsjettrammer for Fakta: Etter forskrift om årsbudsjett, i medhold til kommunelovens kapittel 8, heter det at årsbudsjettet skal framstilles i et samlet dokument, eventuelt sammen med kommunens økonomiplan. Rådmannen velger å legge økonomiplanen for perioden og budsjettrammer for år 2009 fram i et samlet dokument, se vedlegg 1. Rådmannens forslag til økonomiplan og budsjettrammer 2009 ligger ute på kommunens internettsider Budsjettfullmakter Fullmakter til formannskapet, hovedutvalgene og rådmannen er vedtatt i et eget reglement; reglement for budsjett og økonomiplan (utarbeidelse, fullmakter og oppfølging), K-sak 70/2002. Budsjett 2009 Forslag til detaljert budsjett 2009 vil bli utarbeidet i etterkant av kommunestyrets behandling av økonomiplanen i desember og behandles av formannskap og hovedutvalgene, jfr. Reglement. Rådmannens forslag til økonomiplan og budsjettrammer 2009

18 Rådmannens forslag til økonomiplan og budsjettrammer for år 2009 følger som vedlegg 1. Forslaget til økonomiplan og rammer for årsbudsjett er i korte trekk bygget opp slik: En innledning om viktige satsinger for kommunen, beskrivelse av kommunens ulike rammebetingelser, herunder befolkningsutvikling og inntekter, brutto- og netto driftsresultat og låneopptak. Beskrivelse av driften av sentraladministrasjonen, fagavdelingene og kulturarvstyrets virksomhet, planlagte nye tiltak og målsettinger/indikatorer for økonomi, medarbeidere, tjenester, elektroniske tjenester og samfunnsutvikling. Finansielle nøkkeltall. Oversikt rådmannens forslag til investeringstiltak. Oversikt over kommunens fond og langsiktige gjeld. Forslag til kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger. Økonomisk oversikt for drift Økonomisk oversikt for investeringer Selvkostberegninger for vann, avløp og renovasjon Konsekvensjusteringer i driften Budsjett for Nore og Uvdal kommuneskog Økonomiplanen viderefører malen fra Formannskapets innstilling Kommuneloven åpner for at formannskapet kan fremme alternative forslag (innstillinger til kommunestyret). Budsjettforskriften 3 1. ledd bestemmer at samtlige forslag som fremmes av formannskapet skal tilfredsstille de krav som er satt til budsjettets innhold og inndeling i budsjettforskriften. Det kan dermed ikke fremmes ufullstendige forslag, for eksempel forslag som kun gjelder deler av kommunens virksomhet, eller forslag som ikke er saldert. Derimot kan formannskapet eller en gruppering henvise til et allerede fremsatt forslag, eksempelvis fra administrasjonssjefen med spesifiserte og salderte endringsforslag. Høring Rådmannen har tilskrevet arbeidstakerorganisasjoner, hovedverneombud, arbeidsmiljøutvalget, Rådet for eldre og funksjonshemmede, samarbeidsutvalgene ved skolene og barnehagene og kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen og Idrettsrådet og bedt om deres eventuelle merknader til forslaget til økonomiplan. Deres frist for å komme med uttalelser i forkant av formannskapets behandling er satt til 20. november I forskrift om årsbudsjettet 3 heter det at innstilling (formannskapets) til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag, senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Saksbehandlers vurdering: Det vises til framleggelsen av rådmannens budsjettforslag Administrasjonen er etter framleggelsen blitt orientert om at Finansdepartementets grunnlag for beregning av eiendomsskatt til verker og bruk vil bli endret og at Nore og Uvdal kommune kan vente økte inntekter med 6.1 millioner kroner. Herværende framlegg redegjør for endringen og gir forslag om disponering av den økte inntekten.

19 Vurdering Det er i det opprinnelig forslaget lagt opp til en svært beskjeden avsetning til disposisjonsfond og inntektsøkningen bør i all hovedsak gå til å styrke denne avsetningen. Det vil alltid være hensiktsmessig å ha en buffer for å kunne møte uventede forhold og endrede behov i løpet av året og 2009 må fortsatt vurderes som et år med begrenset handlefrihet og ekstra behov for sikring. Stramheten på drift foreslås beholdt. Gjennom budsjettprosessen tidligere i høst har det vist seg at det er rom for innstramminger i løpende drift og det synes hensiktsmessig å utnytte denne muligheten til å prioritere avgrensede prosjekter og særlig viktige enkelttiltak som ikke nødvendigvis følges opp i hele planperioden. Tilleggsforslag økte inntekter Eiendomsskatt på verker og bruk økes med 6.1 millioner kroner fra 28.9 millioner kroner til 35 millioner kroner. Tilleggsforslag økte utgifter Avsetning til disposisjonsfond økes med 4 millioner kroner. Vedlikehold av kommunale bygg og boliger styrkes med kroner. Arbeid med kommuneplan, herunder klima- og energiplan økes med kroner. Personalutviklingstiltak (arbeidsmiljø, kompetanseheving, ledelsesutvikling) økes med kroner. Effektiviseringstiltak (bruk av ny teknologi, omlegging av systemer, digitalisering av kart og dokumenter, flerkommunale effektiviseringstiltak mv) økes med kroner. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag, inkl tilleggsforslag på økte inntekter og økte utgifter til økonomiplan for Nore og Uvdal kommune for perioden 2009 til 2012 godkjennes. 2. Forslag, inkl tilleggsforslag på økte inntekter og økte utgifter til budsjettrammer for drift og investeringer i 2009 for Nore og Uvdal kommune og Nore og Uvdal kommuneskog godkjennes. 3. Hovedutvalgene gis fullmakt til å foreta en videre fordeling av netto driftsutgifter etter fullmakter gitt av kommunestyret i eget økonomireglement. 4. Forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger for år 2009 godkjennes. 5. Skatt på formue og inntekt for år 2009 skrives ut etter de høyeste satser som gjelder. 6. Eiendomsskatt for år 2009 på verker og bruk skrives ut med 7 promille. 7. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert.

20 8. Ordførerens godtgjørelse fastsettes i tråd med reglement vedtatt av kommunestyre i sak 62/07 Reglement for godtgjøring og arbeidsvilkår for folkevalgte i Nore og Uvdal kommune Vedlegg: Budsjettdokument (utlevert på kommunestyremøte )