MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/19 19/411 Referatsaker 28/19 19/90 Søknad om dispensasjon i fra arealplan for Agdenes kommune - Oppføring av uthus gnr 57/39 29/19 19/386 Søknad om dispensasjon fra arealplan for Agdenes kommune - Bygging av vei gnr 95/35 30/19 18/607 Klage på vedtak i sak 43/18 - avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser, gnr 11/50 31/19 19/384 Forespørsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for skiferbrudd på Åremmen gnr 108/2 Lensvik, EVENTUELT Tove Kristin Selbæk e.f.

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 19/411 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/19 Formannskapet Innstilling:

3 Agdenes kommune Søknad om dispensasjon i fra arealplan for Agdenes kommune - Oppføring av uthus gnr 57/39 Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: GNR 57/39 Arkivsaksnr.: 19/90 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/19 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det ikke dispensasjon i fra Agdenes kommunes arealplan, pkt. 3 under retningslinjer for hyttebygging i Agdenes, til oppføring av uthus på 50 m 2 på gnr/bnr. 57/39. Det gis imidlertid dispensasjon i fra arealplanens bestemmelser for oppføring av uthus med samme areal tilsvarende det som skal rives med en øvre begrensning på 38 m 2. Det gis avslag på søknad om dispensasjon for å bygge uthus/garasje på 50 m 2 da behov for mer lagerplass på hytta synes å være et behov som omfatter de fleste fritidsboliger i området. I tillegg ligger en del av tomta der bygget er tenkt oppført innenfor hensynssonen til et registrert fornminne. Eksisterende uthus på eiendommen pr. i dag, er ut i fra de målinger som er gjort på flybildet, ca. 38 m 2. Det vil derfor være naturlig at det gis dispensasjon til oppføring av et bygg som er av samme størrelse som det som rives. Vedlegg: - Søknad om oppføring av uthus gnr/bnr. 57/39, datert Utgående e-post fra Agdenes kommune, datert Inngående e-post fra søker, datert Saksopplysninger: Ingrid Resell og Petter Kulseth søkte den om tillatelse til rivning av eksisterende og oppføring av nytt uthus på gnr/bnr. 57/39 på Sør-Leksa. Ettersom uthuset som søkes oppført er på 50 m 2 ble søker i e-post av gjort oppmerksom på at tiltaket måtte behandles som dispensasjon da det oversteg gjeldende retningslinjer for hyttebygging i gjeldende arealplan for Agdenes kommune. Agdenes kommune mottok søknad om dispensasjon den og den er begrunnet med at det er nødvendig med mer lagerplass for å slippe å kjøre båten til Selbu for vinterlagring samt behovet for å vinterlagre utemøbler mv. Vurdering: Rådmannen erfarer i mange dispensasjonssaker at tiltakshaver ønsker å bygge større uthus/anneks på grunn av generell plassmangel. Gjeldende arealplan er gammel og behovet for større plass har således endret seg noe siden Størrelsesbegrensningen av anneks er også gjennomgående i de aller fleste reguleringsplaner i Agdenes kommune.

4 Sak 28/19 I arealplanen fremgår det at i LNF-sone 1 områder ikke skal tillates «ny eller vesentlig utvidelse av bolig- og fritidsbebyggelse». I dette tilfellet søkes det om å få oppføre et uthus på 50 m 2, mens fritidsboligen på eiendommen er på beskjedne 60 m 2. I tillegg er i underkant av 20% av eiendommen underlagt begrensninger som en konsekvens av fornminne som ligger nord/øst for eiendommen. Omsøkt plassering og etablering av vei på tomta mv. vil således være i strid med verneformålet som pr. i dag er gjeldende. Plassering av tiltaket slik det er omsøkt må før byggetillatelse eventuelt gis avklares med kulturvernmyndighetene. Eksisterende uthus på eiendommen pr. i dag, er ut i fra de målinger som er gjort på flybildet, ca. 38 m 2. Det vil derfor være naturlig at det gis dispensasjon til oppføring av et bygg som er av samme størrelse som det som rives. Rådmannen er derfor av den oppfatningen at det gis avslag på søknad om dispensasjon på oppføring av uthus på 50 m 2, men at det tillates oppføring av nytt uthus som er like stort som eksisterende uthus på eiendommen. Side 2 av 14

5 Agdenes kommune Søknad om dispensasjon fra arealplan for Agdenes kommune - Bygging av vei gnr 95/35 Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: GNR 95/35 Arkivsaksnr.: 19/386 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/19 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon i fra gjeldende arealplan for Agdenes kommune , i den hensikt å bygge adkomstveg fra Raudliveien og ned til fritidsbolig på gnr/bnr. 95/35. Denne dispensasjonen gjelder også andre rettighetshavere fra Graslibukta til Raudlibukta, som har fritidsboliger på mellom Raudliveien og vannkanten. Det forutsettes at adkomstvegene bygges som fellesanlegg der forholdene ligger til rette for det. Vegene som skal bygges skal omsøkes iht. plan- og bygningslovens bestemmelser. Dispensasjonen gjelder til og med Vedlegg: - Søknad om bygging av adkomstveg, datert Saksopplysninger: John Ola Selbekk søkte den om dispensasjon i fra arealplan for Agdenes kommune i den hensikt å kunne bygge permanent veg og snuplass i fra Raudliveien og frem til egen fritidsboligen på gnr/bnr. 95/35. Vurdering: Rådmannen er kjent med det allerede er bygget en del adkomstveger fram til hyttene i området rundt Øyangsvatnet. Ingen av disse tiltakene er omsøkt og er i utgangspunktet å anse som ulovlig bygde veger. Ettersom området er mye brukt vinterstid så er det uheldig at denne ulovlige utbyggingen ikke har blitt tatt tak i tidligere. Raudliveien ble godkjent som traktorveg klasse 8 i 1997, til tross for at den opprinnelig ble omsøkt som vegklasse. 3. Vurderingen den gangen var at det ikke var økonomisk tilrådelig å bygge skogsbilveg klasse 3. Sett i ettertid så må dette kanskje sies å være en feil ettersom bruken av området i dag i hovedsak ikke er knyttet til skogsdrift. Vegen benyttes av året rundt og det har i den senere tid blitt oppgradert en hel del slik at den nå tåler helårsbruk. Til tross for dette er det viktig å påpeke at vegen fortsatt har status som traktorveg klasse 8 og at kjøring med bil på vegen i ytterste konsekvens kan ses på som et brudd på motorferdselslovens bestemmelser. Bruken av området til fritidsformål har de siste årene blitt større og med økt bruk kommer også behovet for transport mer fram i dagen. Rådmannen mener derfor at det er viktig at det

6 Sak 29/19 tas et standpunkt til hvordan den pågående byggeaktiviteten i område eventuelt skal reguleres. Ettersom flere tilførselsveger allerede er bygget, så er det enklest å gi en generell dispensasjon til alle hytter mellom Raudliveien og vannkanten på strekket i fra Graslibukta til Raudlibukta, slik at alle disse gis anledning til å bygge tilførselsveg. Det er her snakk om 11 enheter som potensielt gis mulighet til vegbygging. Alternativt så bør alle de som har bygget veg bli pålagt å fjerne denne sammen med tilhørende mulkt for ulovlig bygging. Fordelen med å gi dispensasjon/tillate bygging er at man styrer eventuell trafikk inn på avgrensede områder slik at det ikke blir mange parallelle kjørespor igjennom myrene fram til fritidsboligene, noe som til en viss grad er tilfelle i dag. Det bør også tilstrebes at det bygges felles adkomstveger fram til fritidsboligene slik at det ikke blir etablert en vei pr. eiendom nedover myrene. Det er en forutsetning for dispensasjonen at de enkelte vegene omsøkes og godkjennes iht. plan- og bygningslovens bestemmelser og bygges iht. gjeldende vegnormaler for skogsbilveger. Side 2 av 14

7 Agdenes kommune Klage på vedtak i sak 43/18 - avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser, gnr 11/50 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 11/50 Arkivsaksnr.: 18/607 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/19 Formannskapet Innstilling: Klage fra Helge Bjørseth på formannskapets vedtak i sak 43/18 den med avslag på dispensasjon fra reguleringsbestemmelser i forhold til maks bebygd areal for uthus på gnr. 11 bnr.50, tas ikke til følge. Klagen inneholder ikke ny informasjon som gjør at formannskapet finner å kunne endre sitt vedtak. Jf. plan- og bygningslovens 1-9 første ledd, og forvaltningslovens 33 fjerde ledd, oversendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1. Klage fra Helge Bjørseth 2. Kopi av møtebok med vedtak i sak FMS 43/18, Saksopplysninger Eier av gnr. 11/50, Helge Bjørseth, har klaget på formannskapets vedtak i sak 43/18 den der det ble gitt avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i forhold til størrelse på uthus/anneks. Søker ønsket å føre opp uthus/anneks på 49 m2, mens reguleringsbestemmelsene i området tillater maks 25 m2 bebygd areal for frittstående uthus/anneks. Klagens innhold Det klages på formannskapets avslag om å ikke gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser for oppføring av garasje/anneks på 49 m2 på gnr. 11 bnr.50, og klagen lyder som følger: «Viser til svar på behandlet i sak 43/18 (formannskapet) søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser for oppføring av garasje/anneks på gnr. 11/50. Jeg fikk svar med at det gis ikke dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for «Raustein II nye adkomstveger», vedtatt for oppføring av garasje/anneks på 49 m2 på gnr. 11/50. Formannskapet viser til administrativ vurdering innenfor gjeldende bestemmelser der det kan bygges garasje/anneks med bebygd areal på 25 m2. Formannskapet viser videre til begrensning i størrelse på uthus er satt for å sikre forutsigbarhet og harmoni i hyttefeltet og at

8 Sak 30/19 mange av hyttene er bygd på begynnelsen av 1980-tallet, og er i form- og størrelse preget av denne tidsepoken. Når man så henviser til maks utnyttelsesgrad for tomta ikke er utnyttet og hytta kan bygges ut samtidig som man vise til tidsepoken fra 1980-tallet skal «bevares» oppfatter jeg som merkelig og veldig rart. Er det virkelig slik at det ikke skal gis muligheter for å utvikle hyttefeltet fra 1980-talet til dagens behov er jo veldig rart. Ingen naboer har klaget eller gitt negative signaler på søknaden om garasje på 49m2. Viser til at det er åpnet i loven for at man kan bygge garasje opp til 50m2 ute å søke. Å gi dispensasjon som medfører at uthus / anneks blir 49m2 handler om utvikling og tilpasning ihht dagens behov og bruk av hytta. Skulle vi bygge på hytta ihht utnyttelsesgrader dere henviser til vil dette bli en vesentlig merkostnad for meg kontra å bygge garasje på 49m2 pga. terrenget som er av fjell på denne siden av hytta og høydeforskjellene hytta ligger på og der garasjen er ment å komme. Dessuten vil mye av terrassen som brukes i dag bli borte. Viser til bilder under som viser dette. Jeg ønsker at denne saken skal behandles på nytt». Klager er part i saken og har klagerett. Klagen ble sendt pr. e-post til kommunens postmottak den Klager etterlyste behandling av klagen i e-post den , og det ble da oppdaget at klagen ikke var registrert inn i kommunens sakssystem. Det kan bekreftes at klagen ble sendt innen klagefristen, og klagen bør derfor tas opp til behandling selv om den først ble registrert inn den Formannskapets vedtak i sak 43/18 Formannskapets vedtak i sak 43/18 den lyder som følger «Det gis ikke dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for «Raustein II nye adkomstveger», vedtatt for oppføring av garasje/anneks på 49 m2 på gnr. 11/50». Vedtaket er gjort med henvisning til gjeldende reguleringsplan for området. Øvrig begrunnelse for å gi avslag framgår av vurderingene som er gjort i saksframlegget. Reguleringsbestemmelsens 4 lyder som følger: «Frittstående uthus eller anneks kan ikke ha større bebygd areal (BYA) enn 25 m2. Dersom det ønskes flere uthus/anneks, kan samlet BYA ikke overskride 25 m2». Vurdering: I klagebehandlingen er det kun klagen som skal behandles, og saken skal ikke behandles på nytt. Side 2 av 14

9 Sak 30/19 Saksbehandling av dispensasjonssøknaden Søknad om dispensasjon ble sendt på høring til naboer, men ikke regionale sektormyndigheter, da området der uthus/anneks søkes oppført, ligger inne på regulert tomt for fritidsbebyggelse, godkjent gjennom reguleringsplan. Klager finner det urimelig at det kun tillates frittliggende uthus/anneks med bebygd areal på maks 25 m 2, samtidig som det henvises til at det vil være anledning til å bygge på hytta. I vurderinga av saken er det vist til gjeldende regulerings bestemmelser for området, og det er gitt en kort begrunnelse for hva som ligger bak bestemmelsen. Det er ikke åpnet for diskusjon av vedtatte bestemmelser, og en endring av bestemmelsene må ev. skje via en reguleringsendring. Bestemmelsen om at det kan bygges garasje inntil 50 m 2 uten søknad, er ikke relevant i denne saken, fordi det foreligger en vedtatt reguleringsplan med bestemmelser som angir bl.a. arealbegrensning av uthus. Et bygg som skal benyttes til overnatting, er søknadspliktig, selv om størrelsen er under 50 m 2, jf. plan- og bygingsloven (pbl) 20-4 bokstav a). Økonomiske hensyn er ikke et argument for å få dispensasjon fra gjeldende bestemmelser. Administrasjonen kan ikke se at det foreligger nye opplysninger i saken eller at det er gjort saksbehandlingsfeil i forbindelse med vedtaket som ble fattet i sak 43/18 den Saken oversendes med dette fylkesmannen for endelig avgjørelse. Side 3 av 14

10 Sak 31/19 Forespørsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for skiferbrudd på Åremmen gnr 108/2 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 19/384 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/19 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tilrår at det startes opp reguleringsplanarbeid med hensyn på skiferbrudd på gnr. 108/2 på Åremmen som forespurt. Det må utarbeides planprogram i hht. plan- og bygingslovens 12-9, og planarbeidet må gjennomføres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Vedlegg: 1. Skiferbrudd Åremmen forespørsel datert Geologisk vurdering av Åremmen skiferforekomst datert Utsnitt fra kommuneplanens arealdel med ca. avgrensing av reguleringsplanområdet Saksopplysninger: Bakgrunn Promin AS v/h. Rushfeldt har på vegne av tiltakshaver og grunneier Arne Henning Holten og Ingrid Elshaug, utarbeidet en forespørsel til kommunens planutvalg om oppstart av reguleringsplanarbeid for skiferbrudd med uttak av skiferstein på gnr. 108/2 på Åremmen. Det ansås at selve masseuttaket vil ha et overflateareal på ca. 130 dekar, og at uttaksvolumet i hele bruddets levetid vil være begrenset til ca. 1.8 millioner m3. I forespørselen er det lagt fram til forslag til avgrensing av reguleringsplanområdet, og selve uttaks områder er skissert, se figur under. Side 4 av 14

11 Sak 31/19 Kartutsnitt som viser foreslått planavgrensing, markert med rød stiplet linje. Utttaksområdet er markert med gult. Åremsvatnet ligger nord for området. Tidligere eier av gnr. 108/2, tok ut noe skifer i samme området som det nå vurderes nytt uttak. På 1960-tallet ble det også tatt ut skifer der det nå er parkeringsplass for Nordåsen hyttefelt, men denne lokaliteten er ikke lenger aktuell. Nåværende eier Arne Henning Holten har jobbet med skifer og tørrmuring i over 20 år, og er i ferd med å starte et eget driftsselskap, Miljøskifer AS, som skal stå for driften av skiferbruddet. Det aktuelle området har adkomst via privat felles veg som tar av fra fv. 710 og forbi hyttefeltene Nordåsen og Årem II og videre fram til dyrkamarka på 108/7 tilhørende T.E. Siverstsvik Selnes. Foreløpig beskrivelse av tiltaket framgår i vedlagte forespørsel datert , og det er under gitt en oppsummering av beskrivelsen. Infrastruktur til området Strøm, vann- og avløp må føres fram til området. Det skal undersøkes om det er lokale kilder for drikkevann, eller om man må koble seg til annet vann. Vann til arbeidsprosesser antas å kunne hentes fra bekk i nærheten, da vannbehovet i et natursteinsbrudd er relativt begrenset. Det må etableres godkjent avløpsløsning, trolig ved bruk av slamavskiller. Tiltakshaver er medlem i veilaget og har bruksrett på den private, felles vegen som går fra fv. 710 og opp til eiendommen. Det må utarbeides en avtale med veilaget for i forhold til oppgradering, drift og vedlikehold av vegen. Det må etableres noe ny vei for å få tilkomst til bruddet, men ny veg vil ligge på tiltakshavers eiendom. Side 5 av 14

12 Sak 31/19 Natur og miljø Tiltakshaver er opptatt av å ta vare på miljøet og å få til et godt naboforhold Videre beskrives det at vegetasjonsskjermer rundt bruddet, bruk av mindre støyende utstyr (hybrid /elektriske maskiner), vanningsanlegg for tørre perioder og avsug på fastmonterte maskiner vil være konfliktdempende tiltak. For å unngå spredning av finpartikler til vann og vassdrag er det pekt på riktig produksjonsteknikk og å etablere sedimentasjonsbasseng nedenfor bruddet. Det skal utarbeides en plan for utforming og opprydding av bruddet, både under vegs og for avslutning. Driftskonsesjon og prøveuttak I henhold til minerallovens 43 krever uttak av naturstein driftskonsesjon, og konsesjon gis av Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Det vil bli søkt om prøveuttak, og det er DMF som gir slik tillatelse etter at gjeldende bestemmelser. I det aktuelle området er det noen hauger med lausmasser fra tidligere drift som passer utmerket til den bruk som nå er tenkt, og som kan tas ut dersom det gis tillatelse til prøvedrift. Dette er en utmerket måte for å sjekke markedet for dette steinproduktet. Geologisk befaring rapport datert Det er foretatt geologisk befaring av lokaliteten for å vurdere et mulig skiferbrudd med hensyn på skiferkvalitet og utstrekning. Geologisk rapport konkluderer med at det er to bergarter av interesse i området. En bergart vil være godt egnet til bygging av murer da den gir rette bruddkanter, mens skifer av en noe annen sammensetning er egnet til produksjon av skiferheller. Rapporten anslår at potensielt uttaksområde overstiger 280 dekar, men at det uansett vil være hensiktsmessig å legge fram et redusert uttaksområde ved utarbeidelse av reguleringsplan, fordi det skal tas hensyn til vassdrag og hyttebebyggelse. Planstatus Området som ønskes regulert til masseuttak for skifer er i kommuneplanens arealdel vist som LNF-område med forbud mot bygging og deling, mens ca. 12 dekar er åpnet for spredt fritidsbebyggelse med inntil 3 enheter i planperioden. Det ligger ingen hytter eller boliger innenfor foreslått planområdet. Side 6 av 14

13 Sak 31/19 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Foreslått planavgrensning er vist med rød stiplet linje, mens ca. uttaksområde er markert med sort linje. Vurdering: Reguleringsplan Oppstart av steinbrudd er ikke i samsvar med vedtatt arealplan. Gjennomføring av større anleggstiltaksom kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, krever utarbeidelse av reguleringsplan, jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-1, andre ledd. For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø- og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet, jf. pbl 4-1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I dette tilfelle må det stilles krav om utarbeidelse av planprogram og reguleringsplan. Ved å sende planprogram på høring, vil man tidlig få informasjon om ev. konflikter / forhold som må avklares videre. Konsekvensutredning Det er den som utarbeider forslag til reguleringsplan som vurderer om planen faller inn under kravet om konsekvensutredning, dvs. innenfor forskriftens virkeområde jf. kapittel II i «Forskrift om konsekvensutredning». Det framgår av forskriftens 2 at reguleringsplaner for tiltak nevnt i vedlegg I alltid skal konsekvensutredes. Side 7 av 14

14 Sak 31/19 Det foreligger ingen slik vurdering i materialet som nå er lagt fram, men det framgår av forespørselen at selve massetaket vil ha et overflateareal på 130 dekar, og at det totale uttaksvolumet vil begrense seg til ca 1.8 millioner m3. Dersom dette videreføres, vil det ikke være krav om konsekvensutredning etter forskriftens 2. Dette må framgå av planprogrammet hvilke utredninger som er nødvendig. Administrativ vurdering Kommunen er ikke kjent med at det er spesielle sårbare biotoper / arter eller naturtyper i eller inntil det foreslåtte reguleringsplanområdet, men dette må undersøkes nærmere som en del av reguleringsplanarbeidet. Etablering av skiferbrudd vil skape en lokal arbeidsplass basert på et naturlig råstoff, og på sikt kan det bli snakk om flere arbeidsplasser, noe som er svært positivt. Det er imidlertid etablert to store hyttefelt med adkomst fra vegen som nå planlegges brukt i forbindelse med skiferbrudd. En forutsetning for at det skal kunne etableres skiferbrudd må være at det tas hensyn til eksisterende etableringer med tanke på støy, støv og transport, og at det ikke medfører forurensning av natur og miljø, inkludert vassdrag. Det er et eksisterende steinbrudd på Åremmen med uttak av naturstein for knusing, dvs. at steinbruddene har uttak steinmateriale med ulike bruksområder. Side 8 av 14