FRAM-PROSJEKTET. Evaluering av FRAMprosjektet. prosjektperiode

Transkript

1 FRAM-PROSJEKTET Noen tanker og tall i overgangen fra prosjekt til kommunal tjeneste. Evalueringen er gjort internt, og baserer seg på innsamlet materiale fra ansatte i prosjektet, spørreundersøkelser i deltakergruppa og hos samarbeidende instanser. Evaluering av FRAMprosjektet etter endt prosjektperiode Evalueringen bør sees i sammenheng med prosjektets erfaringsrapport, som i større grad omtaler arbeidsform, innhold, ideologisk grunnlag og de ansattes refleksjoner omkring egne erfaringer og møtet med målgruppa

2 Innhold Innledning... Om evalueringen... Tall og statistikk... 3 Bolig... 4 Inntekt... 5 Henvisninger... 5 Dagtilbud... 6 Hvor er de nå? Status etter endt prosjektperiode... 7 Kommentar til statistikken... 7 Samhandling og undersøkelse blant deltakere... 9 Deltakernes opplevelse av FRAM... 9 Samarbeidsundersøkelse Tilbakemelding fra evalueringsmøter... 0 Tverrfaglige team... 0 Faglig kompetanse i prosjektet... Veiledning og kompetanseheving... Rammer... Styringsgruppe... Drift... Forankring... Måloppnåelse... 3 Veien videre... 3

3 Innledning Høsten 00 ble det søkt midler for å iverksette et prosjekt som skulle jobbe med aktivisering av ungdom/unge voksne i Nes i risikosone for å utvikle rusmisbruk og psykisk uhelse. Begrunnelsen for søknaden var at Nes kommune så at det var behov for å styrke/etablere et tilbud til aldersgruppen 8-6 år, og at det var behov for å bedre tverrfaglig samhandling for denne gruppa. Prosjektsøknaden ble arbeidet fram av en tverrfaglig arbeidsgruppe under veiledning fra spesialrådgiver fra KoRus Øst. FRAM-prosjektet ble startet i september 0, finansiert av prosjektmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt en egenandel fra Nes kommune og et aktivitetstilskudd fra KoRus Øst. Prosjektperioden ble bestemt å vare i år. I januar 0 startet prosjektet sin daglige drift, og økte gradvis antall deltakere gjennom året. Høsten 0 ble det klart at tilskuddsordningen som hadde gitt midler til prosjektet ble erstattet av en fast årlig rammeoverføring til kommunen f.o.m.. januar 03 (mer om dette under «Driftsmidler»), og prosjektet har derfor vært driftet på kommunale midler fra rammeoverføringen gjennom det siste året. Prosjektperioden har vært en tid for å prøve ut ulike arbeidsformer for denne gruppa, lage gode systemer for drift av tiltaket og etablere seg som en tjeneste i kommunen. Visjonen til FRAM er at «Alle ungdommer og unge voksne i Nes skal gis en reell mulighet til å være i utdanning, jobb eller i meningsfull aktivitet» Når vi nå evaluerer arbeidet vårt, er det med utgangspunkt i målene som ble utarbeidet i søknaden og revidert høsten 0. Målene ligger vedlagt. Evalueringen er basert på undersøkelser blant deltakere og samarbeidspartnere og med utgangspunkt i tallmateriale fra egen kartlegging og oppfølging av deltakergruppa. Om evalueringen Vi har jobbet med å finne målbare elementer som gir objektive og tydelige tall. Man kan se for seg at mulige parameter for eksempel kan være færre innleggelser, mindre behov for samtaler, et minsket antall deltakere på sosialhjelp eller færre hjelpeinstanser involvert. For denne gruppen er dette imidlertid vanskelig. Ettersom primærmålgruppen er de som ikke har tiltak fra andre tjenester vil en del av arbeidet ligge i å hjelpe dem i kontakt med hjelpeapparatet for øvrig. Her vil flere samtaler med en behandler i rus-/psykiatritjenesten for eksempel kunne bety at de nå søker hjelp med sitt rusproblem og klarer å følge opp avtaler. At noen søker sosial stønad kan være en start på veien til hjelp fra NAV, å komme seg ut av økonomisk uføre og muligens en retning mot arbeidslivet. En del av deltakerne i FRAM vil først bli en økt utgift for kommunen, men kanskje etter hvert komme seg ut av utenforskap noe som vi vet er svært samfunnsøkonomisk besparende (ref. «Erfaringsrapport for FRAM fra høst 0 vår 03: bakgrunn for prosjektet»). Objektive målbare kriterier for måloppnåelse har vært vanskelig å finne, og det er vanskelig å evaluere prosjektet gjennom å tolke statistikk. Dette må vi ta hensyn til i evalueringen av prosjektet. Det ligger også i prosjektets natur, med svært skreddersydde oppfølgingsformer, sammensatte utfordringer i en mangfoldig deltakergruppe, fokus på forebygging og samhandling at man vanskelig kan vite hva som har vært virksomme tiltak. Det er også verd å nevne at det alltid er utfordrende når evaluering gjøres internt. Vi presenterer tallene ubearbeidet og forsøker etter beste evne å tolke innsamlet materiale på en ryddig og Vedlegg

4 informativ måte. Allikevel er det åpenbart at det vil være umulig å gjennomføre en helt objektiv evaluering av eget arbeid på egen arbeidsplass. Vi har gjort en undersøkelse blant deltakerne i prosjektet for å få evalueringsmateriale fra målgruppas ståsted. Gjennom møter med samhandlende instanser, samt en spørreundersøkelse får vi tilbakemelding på samhandlingsrutiner og samarbeid. Spørreundersøkelsene i sin helhet legges ut på nettsidene våre, slik at man har mulighet til å vurdere besvarelsene på bakgrunn av formuleringer og svaralternativer. En kartlegging av målgruppa, samt egne refleksjoner over arbeidet vårt blir også inkludert i evalueringen. Vi vil først presentere samlet tallmateriale fra prosjektperioden, resultatene fra brukerundersøkelsen og undersøkelsen til samarbeidspartnere. Dette utgjør mye av grunnlaget for evaluering av målene for rammer, metode og effektmål. Deretter vil vi si litt om arbeid på systemnivå, veiledning og kompetanseheving i personalet. Vi tillater oss å gjøre noen presiseringer underveis, og å trekke frem enkelte funn i statistikken. Avslutningsvis vil vi si noe om veien videre, og presentere noen tanker om FRAM som kommunal tjeneste. Merk: Vi benytter begrepene «primærdeltakere» og «aktivitetsdeltakere». Vi skiller her mellom deltakere som er tatt inn til full oppfølging (primær), og de som kun har fått tilbud om å være med på gruppeaktivitetene tirsdag og torsdag (aktivitet). Sistnevnte gruppe er i behandling/har oppfølging fra andre tjenester, og har dermed fått et begrenset tilbud der målet i hovedsak er aktivisering og sosialisering. Tall og statistikk Tabellen nedenfor viser hvor mange deltakere FRAM har tatt inn pr. år fordelt på hva slags oppfølging de har fått tilbud om. Vi har totalt gitt tilbud til 44 deltakere. Av disse er det 7 som ikke har benyttet seg av tilbudet, og 4 som kun fikk tilbud om gruppeaktivitet: Hele perioden Primærdeltakere Aktivitetsdeltakerer Totalt tilbud gitt Ikke benyttet tilbudet På de neste sidene følger en kartlegging av deltakerne som har fått oppfølging gjennom prosjektperioden. Vi har valgt å legge frem tall for primærdeltakerne, ettersom det er dette som gir et mest representativt bilde av målgruppa. De som ikke har benyttet tilbudet, samt aktivitetsdeltakerne, er ikke inkludert. Tallene er basert på våre observasjoner og kjennskap til deltakerne gjennom samtaler og oppfølging, og kan dermed ikke ses på som objektive og sikre data. 3

5 Rus Psykiatri Økonomi Gaming Ikke kjent Mye Noe Uvisst Problematisk Oppfølging OK Vet ikke Nei Utredning Behandling Diagnostisert Vet ikke Antatt Nei Ja Tidligere Antall Rus Psykiatri Økonomi Gaming Noe Mye Ikke kjent Bolig 3 % 4 % Bosituasjon 64 % Hos familie Egen bopel Kommunal bolig Av de 8 deltakerne som har hatt full oppfølging i prosjektperioden var 8 hjemmeboende. En var bosatt i kommunal bolig og 9 hadde egen bopel. 4

6 Inntekt Inntekt Ved henvisning Etter endt oppfølging/status nå Ved henvisning var det 9 av primærdeltakerne som ikke hadde noen form for inntekt. 7 hadde stønad fra NAV og var i barnevernets ettervern. Status for deltakerne nå er uten inntekt, med stønad fra NAV, 8 som har arbeidsinntekt, som mottar studiestøtte, som får foreldrepenger og 4 som er uvisse. Henvisninger Av de 8 deltakerne som ble tatt inn til full oppfølging i prosjektet er det henvisninger fra det private, resten er henvist fra andre tjenester. For hele gruppa er fordelingen annerledes: Full oppfølging Alle henvisninger Barnevernet Politiet Rus- og psykiatri Tildelingsenheten Elvestad NAV Privat Sosiallærer/helses OT Familiens Hus BOSO Barnevernet Politiet Rus- og psykiatri Tildelingsenheten Elvestad NAV Privat Sosiallærer/helses OT Familiens Hus BOSO 5

7 Antall primærdsdeltakere månedsvis Dagtilbud Vi har laget en oversikt over primærdeltakernes aktivitet fordelt pr. måned. Også måneder der aktiviteten ikke varer gjennom hele måneden er inkludert I aktivitet Deltakere som har vært på kurs, skole, praksis eller i jobb Kun FRAM

8 Hvor er de nå? Status etter endt prosjektperiode 9 Primærdeltakere 7 0 Alle deltakere Av primærdeltakerne er det 9 som nå kun er i oppfølging i FRAM uten å ha annet dagtilbud. er på jobb/skole/avklaring, er i fødselspermisjon og er innlagt på institusjon. Gjennom prosjektperioden har vi hvert halvår rapportert en liknende kartlegging av de samme områdene som diagrammene ovenfor viser. Disse er å finne i prosjektets erfaringsrapport. Rapporten ble laget våren 03, og ligger tilgjengelig på nettsidene våre. Denne vil revideres slik at også høsten 03 blir inkludert, og legges ut på nettsiden etter endt prosjekt. Kommentar til statistikken Inntekt Å kartlegge muligheten for inntekt er ofte en viktig igangsetter for andre prosesser. Å synliggjøre målgruppen vår har vært et viktig mål for FRAM-prosjektet, og å etablere kontakt med for eksempel NAV er med å bidra til at ellers «usynlige» innbyggere i kommunen blir en del av statistikken. Samtidig åpnes det for kursing, arbeidspraksis, behandling og oppfølging på ulike måter. Å disponere et minimum av penger er i seg selv viktig for å komme videre, da det åpner for transport og andre katalysatorer for endring. Ofte er fravær av inntekt noe av det første deltakerne legger frem som «forklaring» på egen situasjon og dermed ofte et fokusområde i den første delen av oppfølgingen. Penger gjør at prosesser iverksettes på godt og vondt. Kontakten med NAV medfører krav som skal følges, noe som det ikke alltid er mulig å oppfylle. Slik blir kanskje utfordringer deltakerne ikke har trengt å ta tak i da de kun var hjemme, mer synlig. Inntekt skaper også forventninger, både fra deltakerne selv, og fra menneskene rundt dem. I tillegg kan andre prosesser tre i kraft, slik som automatisk trekk av inntekt for å dekke gjeld som har stått frosset. Dersom de mottar penger fra noe hold, vil de miste stønad, noe som for mange er vanskelig å forstå. Det oppleves som de blir «straffet» for å forsøke seg i jobb, for eksempel. I forhold til dette, er det kanskje overraskende at 7

9 ikke flere svarer bekreftende på påstanden om at «livet har blitt mer komplisert etter at jeg begynte i FRAM» i deltakerundersøkelsen. Måltall Målene som ble satt for antall deltakere i prosjektet har stemt ganske godt overens med hvor mange som har fått tilbud. Vi ser at deltakerantallet sannsynligvis vil ligge en god del høyere når vi fortsetter. Grunnen til dette er at vi må ta i betraktning at antallet var lavt i oppstartfasen, samt at vi hadde en periode med svært redusert aktivitet da en vannskade gjorde at lokalene måtte rehabiliteres fra oktober-desember 0. I tillegg har vi bedre rutiner nå, og gjennom å skille mellom aktivitetsdeltakere og full oppfølging får vi forhåpentligvis mer fokus på primærmålgruppa, og mindre grad av dobbeltoppfølging med andre instanser. Det er imidlertid viktig å presisere at FRAM ikke har som mål å nødvendigvis ta inn 0-5 nye deltakere hvert år. Dette vil variere i tråd med hvor lang tid deltakerne trenger å være i FRAM før de er klare for neste steg. Vi ser at av de 8 deltakerne vi aktivt følger opp i dag er kun 7 av disse nye i 03. Bopel og privat nettverk Vi ser at det er overvekt av hjemmeboende deltakere. Å arbeide med voksne mennesker som bor med (og ofte er avhengig av) familiemedlemmer medfører utfordringer. Periodevis blir det også en del oppfølging av pårørende. Ettersom de aller fleste deltakerne er over 8, har vi jobbet med gode rutiner for å løse dette i forhold til taushetsplikt. En del av deltakerne som blir tatt med til FRAM opplever ikke selv å ha så store problemer som de pårørende mener at de har. Hos andre vil det påvirke arbeidet at familiemedlemmer og samboere har store utfordringer. Vi mener det vil være hensiktsmessig for FRAM å arbeide mer målrettet mot privat nettverk, og håper å kunne utvikle dette fremover. Kursingen gjennom 0 i nettverksmøtemetodikk har vært et ledd i dette arbeidet. Henvisning Vi er fornøyd med at hovedvekten av primærdeltakere fortsatt kommer fra det private. En kommentar til dette, er at en god del av de private henvisningene kommer fra ansatte i hjelpeapparatet som henviser private bekjente en nabo, et tantebarn el. barn av kolleger. Det er naturlig at de som kjenner prosjektet lettere kan ta kontakt med oss, men dette kan også tolkes som at det sannsynligvis er mange flere i målgruppen som ville tatt kontakt dersom de kjente tilbudet bedre. Mange av de som kommer til oss har lite nettverk, og dermed få veier til å få informasjon om oss. Vi ser at det ofte kommer private henvisninger etter avisoppslag. Å finne gode informasjonskanaler ut til privatpersoner vil være viktig. Å jobbe mer aktivt mot fastlegene, som har bred kontaktflate mot primærmålgruppa, er et mål for FRAM videre. Helsestasjon for ungdom og helsestasjonen har så langt ikke hatt henvisninger til oss, noe vi trodde vi ville se i større grad. Kun tre henvisninger av primærdeltakere er kommet fra Familiens hus gjennom prosjektperioden begge høsten 03. Vi tror det ville vært konstruktivt å ha mer kontakt med instansene her, og mener at det ville vært hensiktsmessig om vi hadde etablert faste treffpunkter for å bedre samhandling med Familiens Hus. Helsesøstrene og helsestasjon for ungdom er spesielt interessante i denne sammenheng, da de vil kunne komme i kontakt med kandidater i primærmålgruppa vår som ikke er i kontakt med andre hjelpere. De sitter også på kompetanse og erfaring på områder vi ville hatt nytte av. Vi ser også at det har vært få henvisninger fra politiet, noe som er beklagelig av samme grunn. Som et forsøk på å bedre dette har vi i samarbeid med Nes 8

10 lensmannskontor hatt et informasjonsmøte i november 03 med alle ansatte, der vi har presentert tjenesten og diskutert henvisningsrutiner. Politiet er aktivt imøtekommende til tettere samarbeid videre. Samhandling og undersøkelse blant deltakere Deltakernes opplevelse av FRAM Av høstens deltakerundersøkelse ser vi at aktivitetsdeltakerne generelt er mer fornøyd med aktivitetstilbudet enn primærdeltakerne. 00% oppgir at de mestrer aktivitetene og 75% svarer bekreftende på at «livet er enklere etter at jeg begynte i FRAM». Samtlige sier også at de er blitt mindre ensomme etter at de begynte i FRAM. Til sammenlikning er det 5% av primærdeltakerne som føler seg mindre ensomme og samme andel svarer at livet er blitt enklere. 5 % av primærdeltakerne har mer håp for fremtiden nå enn før, mens 75 % av aktivitetsdeltakerne mer håp nå enn tidligere. Vi ser altså at aktivitetsdeltakerne får raskere og mer tydelige resultater enn primærmålgruppa. Dette tror vi kan ha sammenheng med at gruppa er i behandling og får oppfølging i tillegg til FRAM, samt at de allerede har et erkjent hjelpebehov. Dermed blir FRAM en «bonus», som blir et positivt tillegg til prosesser de allerede har begynt. Det er heller ikke overraskende at primærdeltakerne bruker lengre tid på å oppnå resultater. Mange av disse er helt i startfasen med å erkjenne at de har en destruktiv levemåte, og å begynne store endringsprosesser. Likevel svarer primærdeltakerne at de har blitt mer sosiale på fritiden, de mestrer mer enn de gjorde før (58%)og har mer mot til å prøve nye ting (50%) etter oppstart i FRAM. Halvparten av alle deltakerne (både aktivitets- og primærdeltakere) oppgir at de «prøver å ta tak i ting som ikke fungerer i livet mer enn før» Samarbeidsundersøkelse 03 I forbindelse med sluttevaluering av prosjektet har vi igjen sendt ut en undersøkelse til våre samarbeidende instanser. Denne gangen har vi fokusert på samarbeidsrutiner, opplevelse av FRAMs tilstedeværelse i møter, deres inntrykk av oppfølgingen vi gir til felles brukere og erfaring med FRAM i tverrfaglige team i kommunen. Respondentene i undersøkelsen opplever i stor grad at de kan komme med tilbakemeldinger på måten FRAM arbeider på. På spørsmål om kommunikasjonen med FRAM muliggjør at glipper i overgangen mellom tjenestene fanges opp, oppgir 54% at det stemmer i stor grad, 38% at det stemmer i noen grad og 8% at det stemmer i liten grad. Når vi spør om kommunikasjonen muliggjør at dobbeltoppfølging av brukerne blir fanget opp, er svarene 38% (stor grad), 46% (noen grad), 5% (liten grad). 00% svarer at FRAMs oppfølging av felles brukere i stor grad skjer raskt nok. 85% svarer at det i stor grad skjer på en ryddig måte og 77% at det i stor grad skjer i tilstrekkelig omfang. Når det gjelder avtaler FRAM som tjeneste gjør med sine samarbeidspartnere oppgir 00% at det skjer raskt nok, 9% at det skjer på en ryddig måte og 85% i tilstrekkelig omfang. Ingen oppgir «i liten grad» eller «ingen grad». Når det gjelder FRAM som bidragsyter i tverrfaglige team, svarer 59% at vi i stor grad er aktive bidragsytere, 4% i noen grad. 9% mener det i stor grad er viktig at FRAM fortsetter å delta på disse arenaene. Noen av spørsmålene tok for seg opplevelsen av å ha FRAM med i møter hos samarbeidspartnere sammen med deltakerne. 6% oppgir at det er «positivt», «konstruktivt» og at det «hjelper kommunikasjonen med brukeren». 5% mener at det kan «påvirke utfallet av saksbehandlingen til brukeren». Ingen oppgir at det er «irriterende», «stressende», «krevende», «forstyrrende» eller «vanskeliggjør kommunikasjonen med brukeren». 3% mener at det er «arbeidsbesparende». På spørsmål om 9

11 samarbeidsrutinene våre sikrer at taushetsplikten ivaretas på en god nok måte svarer 9% «Ja». På spørsmål om samarbeidsrutinene våre sikrer at taushetsplikten ikke er til hinder for å bistå brukerne, svarer 8% «ja». Selv om flertallet mener noe annet, er det påfallende at 8% gir uttrykk for at taushetsplikten kan være til hinder for oppfølgingen av enkeltdeltakere. Tilbakemelding fra evalueringsmøter I tillegg til utarbeidelse og gjennomføring av samarbeidsundersøkelsen, har vi vært i samtaler med noen av våre samarbeidspartnere rundt våre faste møtepunkter, samarbeidsrutiner og veien videre. Noen av innspillene fra møtene ønsker vi å formidle her: Å jobbe konkret mot unge voksne i utenforskap, med aktivitet som metode og med forankring i kulturavdelingen, er en ny måte å arbeide på. Vi kan dra nytte av andres erfaringer på mye, men er også på mange måter i et nytt fagfelt hvor veien til en viss grad ikke er tråkket opp enda. FRAM har i stor grad funnet sin vei i form av rutiner, systematisering og fungerende løsninger i utfordringer knyttet mot eksempelvis taushetsplikt. Vi får skryt for initiativ til gjennomføring av faglige nettverk, og det er et ønske om mer. Grunnet vår plassering «mellom tjenestene» og forankringen i kulturavdelingen har vi en særegen mulighet til å arbeide for tverrfaglig samhandling på «nøytral grunn». Gjennom perioden har vi, grunnet eget behov for fagutvikling, tatt initiativ til å arrangere kompetanseheving lokalt i Nes, og invitert inn våre samarbeidspartnere til å delta. Dette har vært konstruktivt fordi det har knyttet bånd mellom ansatte i tjenester som ellers ikke møtes, der det bygges nettverk og som fordrer interessante diskusjoner på tvers av fag og avdeling. En ting som ble diskutert, var hvorvidt deltakere blir værende i FRAM for lenge fordi det ofte blir en arena som oppleves som hyggelig og trygg, og som dermed gjør det vanskelig å komme seg videre. I møte med NAV ble det foreslått å sette en tidsramme for oppfølging eller at man får et bestemt antall muligheter til deltakelse. Fra andre hold sees de langvarige oppholdene og muligheten for oppstart gjentatte ganger som en stor fordel og noe av det som gjør at tiltaket fungerer. Med bakgrunn i tilbakemeldingene fra evalueringsmøtene med samarbeidspartnere, har vi fått en økt bevissthet rundt vår rolle i «mellomrommet». Som en ikke lovpålagt tjeneste henger vi litt i løse lufta mellom de større og mer etablerte tjenestene i systemet. Vier helt avhengig av å ha gode festepunkter i form av samarbeid, kontakt og rutiner for samhandling. Samtidig har vi frihet og handlingsrom til å ha fokus på det som skjer i skjæringspunktet mellom ulike virksomheter, og kan danne et treffpunkt for andre som ikke er knyttet til et spesifikt fagmiljø. Tilbakemeldingene fra samarbeidspartnerne våre tilsier at vi skal fortsette å bruke denne «nøytrale» plattformen til å aktivt igangsette fagdager, kurs og faglige nettverk der vi ser at både vi og andre har behov. MI er et slikt fagfelt, hvor FRAM nå er koordinator for nettverk der medarbeidere fra ulike tjenester møtes for diskusjon og øvelse for å beholde og utvikle kompetansen etter endt kursing. Alt i alt tilsier tilbakemeldingene at FRAM gir et godt tilbud, og er nyttig som «tillegg» til andre tiltak. Det er et ønske at FRAM blir flinkere i å promotere seg selv, og bruke mer aktivt materiell ut mot andre instanser/ privatpersoner for å muliggjøre førstekontakt ytterligere. Tverrfaglige team I utgangspunktet var det tenkt at FRAM skulle opprette et tverrfaglig team for unge voksne i kommunen. Grunnet oppstarten av to team som også tar for seg denne gruppa (NAVs ungdomsteam v/nettverksmøter og Tverrfaglig boligsosialt team), valgte vi å avvente for å se om disse teamene 0

12 dekket behovet for denne gruppen. Målsetningen vår ble derfor endret fra at vi skulle opprette et forum for tverrfaglig samhandling rundt gruppen unge voksne, til dette: Bidra til å opprettholde fora for tverrfaglig samhandling mellom instanser knyttet til unge i utenforskap gjennom aktiv deltakelse. Slik det ser ut i dag sikrer disse arenaene treffpunkter med de fleste relevante samarbeidspartnere, med unntak av tjenestene på Familiens hus. Feltarbeider og leder for avdeling fritid sitter imidlertid som faste representanter i Ungdomsteamet, og er slik et mellomledd sikrer informasjonsoverføring også mot disse instansene. Vi kommer derfor ikke til å ta initiativ til et eget team for unge voksne før dette eventuelt endrer seg, men også fremover prioritere innsats i teamene aktivt. Faglig kompetanse i prosjektet Veiledning og kompetanseheving Vi har etablert en fast månedlig veiledning av leder for rus- og psykiatritjenesten. Dette har både vært veiledning knyttet opp mot enkelttemaer som depresjon, psykose og angst, samt mulighet til å diskutere enkelttilfeller. Det er ønskelig at denne videreføres også etter prosjektperioden. Noe som ikke fremgår av den samlede statistikken, er at fokusområdene våre har variert veldig fra semester til semester. Et halvår var det mange som hadde utfordringer knyttet til mye dataspill og vi hadde mange cannabisbrukere. Et annet semester var det overvekt av jenter der det var mye problematikk knyttet til angst og fokus på ernæring og normale spisevaner. Det siste året har det vært mange samtaler knyttet til selvmordstanker. Slik må også de ansatte kontinuerlig variere arbeidsform og etablere regler og rutiner. Det har vært utrolig viktig å ha muligheten til å delta på kurs og innhente ekstern kompetanse på disse områdene. Noen av kursene har vært mer konkrete arbeidsverktøy som er blitt del av metoden vi arbeider etter; for eksempel motiverende samtale, tegn og symptomer på misbruk av narkotika og andre rusmidler og nettverksmøtemetodikk. Disse kursene vil også fremtidige ansatte i FRAM tilbys, da det gir oss felles faglige referanserammer å arbeide i møte med deltakere, og verktøy til å håndtere situasjoner etter samme prinsipper. Behovet for fagutvikling vil fortsette å endres i sammenheng med deltakergruppen. I en personalgruppe med svært ulik formell kompetanse er dette kanskje spesielt viktig, og denne muligheten må opprettholdes når FRAM nå går inn i kommunal drift. Rammer Styringsgruppe Prosjektet har rapportert status for prosjektet til SLT-styringsgruppa hvert halvår. Rapportene har hatt som mål å orientere om utvikling i arbeidet med deltakerne, gjøre rede for endringer som har vært gjort underveis, og å løfte frem utfordringer på systemnivå eller som ligger i krysningspunktet mellom ulike tjenester. Et eksempel på dette, er at vi har fått henvist en rekke kandidater som ikke hører hjemme i vår primærmålgruppe, men der det ikke fantes noe tilbud eller tiltak som passet. Å kunne rapportere dette direkte til ledernivå, har gitt kommunalsjefene mulighet til å være retningsgivende for innsats og arbeidsform, og å ta med seg informasjon om disse utfordringene videre til sitt område. Styringsgruppa har også tatt stilling til - og lagt føringer for - målsetningene for arbeidet og rammene for målgruppa (både alder, antall og kjennetegn for primærmålgruppa). Vi

13 mener at en fortsatt rapportering på dette nivået er nødvendig og nyttig også når FRAM er i ordinær drift. Drift FRAM-prosjektet ble iverksatt høsten 0. Prosjektet fikk støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin tilskuddsordning «Tilskudd til kommunalt rusforebyggende arbeid». Kommunen fikk også tilskudd fra KoRus Øst til å tilsette feltarbeider i 60% stilling. Gjennom høsten 0 og hele 0 var FRAM driftet på eksterne midler, samt enn egenandel fra kommunen på ,-. Høsten 0 ble det klart at Fylkesmannens tilskuddsordning f.o.m. 03 ble avviklet. Innsatspengene til kommunalt rusforebyggende arbeid skulle i stedet tilføres kommunene som en fast årlig rammeoverføring. Summen som tilfalt Nes var noe mindre enn prosjektmidlene vi hadde mottatt tidligere år. Det ble bestemt at FRAM skulle driftes videre i 03 ved hjelp av rammeoverføringen, og prosjektperioden ble av praktiske grunner forlenget ut året. Ettersom behovet for investeringer i form av utstyr, kursing og andre kostnader som følger av etablering av en ny tjeneste er størst i begynnelsen, kunne driften opprettholdes tilsvarende 0. Pr. i dag er det lagt opp til en videreføring av midler i 04 som tilsvarer dagens volum. Det er i dag fulltidsansatte i prosjektet, samt en feltarbeider som arbeider i FRAM minimum 0% fast, og øker innsatsen ved behov. Slik FRAM arbeider i dag vil dette si at tjenesten kan drives videre med samme innsats og uforminsket styrke i 04. Forankring FRAM er forankret i avdeling fritid og forebygging, som er organisert under kulturavdelingen i kommunen. Med lokaler på Årnes Gamle Skole i Årnes sentrum er basen lett tilgjengelig for de unge. Avdelingen praktiserer flerbruk både av lokaler, utstyr og personale, noe som gjør at driften er effektiv. Prosjektet har hatt en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra politiet, rus-og psykiatritjenesten, boligsosial oppfølging og NAV. Arbeidsgruppa er prosjektets rådgivende organ. Gjennom prosjektperioden har det blitt stilt spørsmålstegn ved forankringen fra ulike hold. Rus- og psykiatritjenesten, Familiens Hus og NAV har vært nevnt som andre mulige forankringspunkter i kommunelandskapet. Vi har gjennom samtaler og innspill fra andre gjort oss noen tanker om hva en alternativ forankring ville medføre for FRAM. På den ene siden vil vi som ansatte arbeide i et annet fagmiljø. Dette vil gjøre oss til del av et mer spesialisert fagmiljø. Dette vil igjen gi oss kontinuerlig tilgang til å drøfte problemstillinger med flere og tettere veiledning av oss som ansatte. Deltakerne vil også slik få tilgang til annen kompetanse i personalet og veiene til henvisning begge veier ville sannsynligvis forenkles. På den annen side medfører vår nåværende forankring noen klare fordeler for FRAM. Ved at tjenesten knyttes til kommunen gjennom kulturavdelingen unngår vi at deltakernes eventuelle tidligere erfaringer eller fordommer for hjelpeinstanser som NAV eller psykiatritjenesten hindrer dem i å ta kontakt. Kulturavdelingen er en nøytral arena med ulike tilbud til mange ulike grupper. Dette oppleves for mange som ufarlig. I tillegg understreker forankringen FRAMs målsetning om å fokusere på det positive og det som fungerer i motsetning til det behandlende og problemorienterte. I uttalelsen om FRAM fra KoRus Øst fra 03 trekkes «nøytrale møtepunkter» og «uformelle arenaer» frem som viktige forutsetninger for å nå frem til og bistå ungdom på en god og utviklende måte. Vedlegg

14 Tilgjengeligheten for de unge og den nøytrale og positivt orienterte rammen som vår nåværende forankring gir, gjør at vår anbefaling for FRAM er en fortsatt organisering under kulturkontoret. Måloppnåelse Ettersom det koster kommunen å drive FRAM er det nødvendig at tiltakets resultater legitimerer utgiften. Herav følger nødvendigheten for å dokumentere grad av måloppnåelse og gode effekter. En evaluering av prosjektet har derfor vært ønskelig og nødvendig før tiltaket kan implementeres i ordinær kommunal drift. Hvis vi ser på måltallene som er satt for prosjektet, viser statistikken av disse er nådd. Når det gjelder systemmålene, svarer 90% av samarbeidspartnerne i undersøkelsen at FRAM i stor grad «arbeider for godt samarbeid/kommunikasjon mellom fagpersoner knyttet til deltakeren og setter deltakerne i kontakt med annet hjelpeapparat ved behov». Når det gjelder vårt mål om å «være en katalysator for samtidig, ikke sekvensielt, arbeid rundt hver enkelt deltaker», mener 70% at vi bidrar til dette i stor grad, men det er også 0% som oppgir at vi i liten grad bidrar til dette i dag. Vi opplever at tilbakemeldingene sier at vi i stor grad har funnet vår plass i kommunen. Vi må fortsette å arbeide mot rutiner for å hindre at vi arbeider parallelt i ulike tjenester og å sikre at taushetsplikten ikke er til hinder i oppfølgingen av deltakerne. Dersom systemmålet om synliggjøring av svikter og grupper som faller igjennom dagens eksisterende tjenesteapparat skal bli stående, forutsetter dette at man fortsetter rapporteringen mot SLT-styringsgruppa. Når det gjelder effektmålene for deltakerne, ser vi av deltakerundersøkelsen at vi er på god vei. Målgruppa tatt i betraktning viser resultatene at det er skjedd store endringer for deltakerne, spesielt med tanke på vilje og evne til endring. Samarbeidspartnere med god kjennskap til målgruppa gir uttrykk for at resultatene viser at FRAM er et viktig tilbud til denne gruppa. Deltakernes rapportering kan gi et signal om at FRAM har en positiv effekt på selvfølelse, opplevelsen av livskvalitet og at det har en stor verdi for målgruppa å ha et oppmøtested og tilgang på en lett tilgjengelig sosial arena. Veien videre Dersom FRAM skal kunne fungere i drift, må det antall årsverk vi har i dag opprettholdes i samme volum. En oppfølgingstjeneste som arbeider så tett på deltakerne over tid er avhengig av kontinuitet og god informasjonsoverføring. Tjenesten er sårbar for sykdom og uforutsette hendelser, og to heltidsansatte i tillegg til aktivitetsinnsats er nødvendig for at deltakerne skal kunne ivaretas med de mål vi har i dag. At FRAM fortsetter å være en dynamisk tjeneste som kan gjøre endringer i arbeidsform, innsats og målgruppe etter behov, er nyttig og viktig for kommunen. Slik vil man kunne disponere ressursene i FRAM for å intensivere eller igangsette forebyggende innsats der man ser at utfordringer utvikler seg. Et eksempel på dette, er endringen som ble gjort da det åpnet for å ta inn aktivitetsdeltakere. Innføringen av aktivitetsdeltakere har vært på alle måter vært positivt både for FRAM, de øvrige deltakerne og aktivitetsdeltakerne selv, og arbeidet med disse vil videreføres etter endt prosjekt. For å få en bredere og mer systematisk forståelse for hvordan FRAM påvirker deltakerne, har vi arbeidet med å finne bedre måter å måle dette på. En forholdsvis enkel metode er ved å benytte et skjema til pre/post-undersøkelse. Vi tenker at dette skjemaet skal være deltakernes selvrapportering, med særlig fokus på egenopplevd livskvalitet og helse, og at det skal tas i bruk på alle nye deltakere 3

15 som tas inn i FRAM. Undersøkelsen er utarbeidet, testet på et par av deltakerne og klart til å tas i bruk f.o.m.. januar 04. Gjennom prosessen med å samle data og gjøre undersøkelser har det blitt klart for oss at en evaluering etter en gitt tid i ordinær drift (for eksempel år etter nyttår 05) ville gi langt mer konkrete resultater. Både tall for oppfølging, henvisning og resultater for deltakergruppa vil være tydeligere når FRAM systematisk tar i bruk pre/post-undersøkelser. Ettersom vi nå har vært i prosjekt, gjort endringer underveis og hatt forstyrrelser som gjør at ikke FRAM har arbeidet med full kapasitet, ser vi en stor verdi i å gjøre en innsats i forhold til å evaluere etter en viss tid der arbeidet har vært i en mer stabil ramme. Dersom evalueringen skal være presis, bør det også involveres noe ekstern innsats for å sikre objektive tall. En slik ekstern innsats kan for eksempel være i form av bidrag fra en mastergradsstudent som vil kunne være interessert i å gjøre kartlegging av målgruppa, samle inn tallmateriale eller utforme kvalitetssikre/vurdere og tolke resultater av undersøkelsene. Det er et ønske at FRAM skal fortsette å rapportere mot SLT-styringsgruppa to ganger i året. Målet med dette er å muliggjøre at utfordringer på systemnivå kan løftes direkte opp på et høyere nivå. Ved å holdes orientert om arbeidet i FRAM vil også styringsgruppa ha mulighet til å påvirke dreininger i prosjektet i forhold til målgruppe, arbeidsform eller innsatsområde etter behov. Den tverrfaglige arbeidsgruppa vil fortsette som FRAMs rådgivende organ også når FRAM etableres i kommunal drift. Aldersspennet for målgruppen var i utgangspunktet satt fra 8-6 år. Gjennom høsten 03 har FRAM tatt inn flere ungdommer mellom 6-8 som et ledd i å jobbe direkte mot frafall i VGS og i skjæringspunktet som skiller tjenester under og over 8 år. FRAM vil fortsette å arbeide mot denne gruppen også gjennom 04. Tilgjengeligheten for de unge på en nøytral arena kombinert med den positivt orienterte rammen som vår nåværende forankring gir, gjør at vår anbefaling for FRAM er en fortsatt organisering under kulturkontoret. I overgangen til fast tjeneste bes SLT-styringsgruppa ta stilling til hvorvidt det bør utformes et mandat for FRAM som kommunal tjeneste. Inntil videre vil FRAM jobbe ut fra målsetningene som står i dag. Vedlegg:. Mål for FRAM. Uttalelse fra KoRus Øst 4

16 Nye ma l for prosjektet VEDLEGG Januar 03 Måltall og rammer: Hvert år skal FRAM gi oppfølging til 0-5 unge i utenforskap i aldersgruppen 8 6 år Når de skrives ut av FRAM skal deltakerne enten være i fast aktivitet, være ivaretatt av annet hjelpeapparat eller selv ønske å avslutte oppfølgingen Prosjektet skal sikre prioritet til henviste deltakere som ikke er i kontakt med annet hjelpeapparat Systemmål: Aktivt delta i, og bidra til å opprettholde, fora for tverrfaglig samhandling mellom instanser knyttet til unge i utenforskap Synliggjøre grupper som i dag lett kan falle utenfor eller ikke er ivaretatt av dagens eksisterende tjenesteapparat og rapportere dette mot SLT-styringsgruppa Sikre nødvendig kompetanseheving for de ansatte Sikre en helhetlig og tilpasset tilnærming til hver enkelt deltaker og lage gode samhandlingsarenaer for det øvrige hjelpeapparatet. Effektmål for deltakergruppa: Redusere rusbruk og bedre psykisk helse Bevisstgjøring av egne ressurser i tråd med prinsippene for egenkraftmobilisering med det mål å muliggjøre deltakelse i arbeidslivet, utdanning eller meningsfull aktivitet Metode: Tilby aktivitet i gruppe og individuelt med det mål å skape gode opplevelser, oppnå mestring og kartlegge ressurser for den enkelte deltaker Arbeide for godt samarbeid/kommunikasjon mellom fagpersoner knyttet til deltakeren og sette deltakerne i kontakt med annet hjelpeapparat ved behov Være gode samtalepartnere og støttespillere som følger deltakeren inn i sine endringsprosesser både i det offentlige og private 5

17 VEDLEGG Noen tanker om FRAM-prosjektet Nes kommune har gjennom sin utvikling av FRAM-prosjektet vist at det er mulig å få kontakt og i tillegg opprettholde kontakt med ungdom som står i fare for eller allerede har falt utenfor utdanning og arbeidsliv. Ungdom som i tillegg, av ulike årsaker strever med livene sine, og som står i fare for å utvikle rus og psykiske lidelser. Denne erfaringen er spesielt interessant og ikke minst viktig fordi ungdom som blir stående utenfor mer enn et år, øker risikoen for å bli varig ekskludert fra grunnleggende samfunnsarenaer. Jo raskere det blir etablert kontakt med disse ungdommene, jo større er sannsynligheten for at de kan bli selvstendige voksne uten alt for mange belastninger. Psykiske lidelser er den hyppigste grunnen til at både unge og voksne oppsøker lege. For unge i alderen 5 4 år er psykiske lidelser den hyppigste diagnosen ( prosent), og det er litt flere gutter enn jenter som har fått slik diagnose av allmennlege. (Samfunnsspeilet nr.3/007). Dette gir imidlertid ikke et helt korrekt bilde, da det er en kjent sak at de som sliter mest ikke oppsøker eller motsetter seg å ta i mot hjelp. Disse ungdommene vil også defineres som riskioutsatt i forhold til rusproblematikk. For denne gruppa er oppsøkende tjenester og lavterskeltilbud av avgjørende betydning. Disse ungdommene opplever ofte at det er vanskelig å forholde seg til offentlige systemer og tjenester. Det kan være vanskelig å forstå informasjon som blir gitt, og det er krevende å få oversikt over ordninger som finnes. Mange opplever også at det ofte tar lang tid å få hjelp. Noen ungdommer har i tillegg hatt negative erfaringer fra hjelpeapparatet tidligere, og av den grunn ikke ønsker å ta i mot hjelp. Det er viktig for ungdom at de opplever at det er lett å komme i kontakt med noen som kan tilby hjelp. Uformelle møteplasser eller arenaer som gir ungdom anledning til å komme i kontakt med voksne, gjerne utover ordinær arbeidstid, og uten at det er nødvendig å gjøre avtaler på forhånd. Ungdommene har behov for et fleksibelt og sammensatt tilbud som i stor grad tar utgangspunkt i ungdommenes helhetlige livssituasjon. De har behov for oppfølging både av økonomi, botilbud, stimulere til utdanning og arbeid, og praktisk og emosjonell støtte. (Bakketeig, Backe-Hansen 008). Krav og forventninger må tilpasses den enkelte. Det er viktig at ungdom som har lang erfaring i å mislykkes opplever mestring og økt selvtillit. Ungdom er ikke alltid like bevisste på hvilke tjenester de til enhver tid har kontakt med. Det å få en god relasjon til en voksen som kan opptre som veileder, motivator og gjerne et bindelegg mellom de ulike tjenestene vil være til uvurderlig hjelp og støtte. Stabile voksne, som bryr seg og er tilgjengelige for ungdommene over tid, bidrar til at de i større grad klarer å nyttiggjøre seg tiltak og at tiltak fra ulike tjenester oppleves som mer koordinert. I forskningen pekes det på at disse ungdommene ofte opplever å møte voksne som har lave forventninger til hva de kan oppnå. Det er viktig at de voksne klarer å se ressursene som ungdommene har og møter ungdommene med positive forventninger. 6

18 De ungdommene som benytter seg av tilbudet i FRAM prosjektet er ofte vanskelige å nå gjennom ordinære tjenester. Ved å være et nøytralt møtepunkt hvor deltagerne kan møte representanter fra forskjellige tjenester, framstår tilbudet som svært tilgjengelig. De har mulighet for å tilby tett oppfølging, for å hindre mer ressurskrevende tiltak/innsats. FRAM prosjektet bidrar til å fremme viktige beskyttelsesfaktorer som sosial kompetanse,, hobbyer, selvbilde, samspill, veiledning i tjenestejungelen etc. Med andre ord så har FRAM prosjektet lykkes med å ta inn alle de gode elementene, som er satt som en faglig forutsetning for å bistå disse ungdommene på en god og utviklende måte. Kari Källvik spesialrådgiver KoRus-Øst 7