Fordypningsoppgave i klinisk sykepleie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fordypningsoppgave i klinisk sykepleie"

Transkript

1 Fordypningsoppgave i klinisk sykepleie Har eldre med type 2 diabetes og kognitiv svikt en økt risiko for hypoglykemi? Does older persons with type 2 diabetes and cognitive impairment have an increased risk of hypoglycemia? Emnenavn: Master del 1 klinisk sykepleie; diabetes / 2014 / VDIAF Innlevering: 11.november 2015, kl Antall ord: 4928 Veileder: Marjolein Iversen Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen, 6-1.

2 Abstrakt Bakgrunn: Tidligere forskning påpeker at personer med diabetes har en økt risiko for utvikle kognitiv svikt når de blir eldre. Antall eldre øker over hele verden, samtidig som prevalensen for diabetes øker i denne populasjonen. Å undersøke hvilken innvirkning kognitiv svikt kan ha på eldre med type 2 diabetes, kan være et viktig aspekt ved forståelsen for diabetesbehandlingen. Hensikt: Å undersøke om eldre personer med type 2 diabetes og kognitiv svikt har en økt risiko for hypoglykemi. Metode: Et systematisk litteratursøk i databasene Cinahl, Embase og Medline resulterte i relevant forskning som kunne gi svar på min problemstilling. Blant de inkluderte artiklene, var der tre prospektive kohortstudier, en tverrsnittstudie og en oppsummeringsartikkel. Resultat: De inkluderte artiklene indikerer en sammenheng mellom kognitiv svikt og hypoglykemi hos eldre personer med type 2 diabetes. Studiene har episoder med alvorlig hypoglykemi som utfallsmål. Kognitiv svikt vurderes med ulike kognitive tester i de forskjellige forskningsstudiene. Årsaken til hvorfor kognitiv svikt ser ut til å øke risikoen for hypoglykemi er uviss, men en trolig forklaring er at eldre personer med kognitiv svikt i mindre grad har evne til å gjenkjenne, behandle og forebygge hypoglykemi. Konklusjon: Alle studiene konkluderer med at eldre personer med diabetes og kognitiv svikt ser ut til å ha økt risiko for hypoglykemi. Studiene understreker viktigheten av at behandlerne innenfor diabetesomsorgen individualiserer det glykemiske behandlingsmålet i forhold til komorbiditet, fysisk og mental funksjon, selvstendighet og forventet levealder. Søkeord: «diabetes mellitus», «type 2 diabetes», «hypoglycemia», «cognitive impairment», «cognition disorder», «cognitive decline», «dementia», «mild cognitive impairment», «elderly», «old people» og «aged».

3 Abstract Background: Previous research indicates that persons with diabetes may have an increased risk of developing cognitive impairment when they get older. There is a global increase of the older population and at the same time the prevalence of diabetes is increasing in this population. To examine the impact cognitive impairment can have in elderly with type 2 diabetes can be an important aspect of the understanding of the diabetes management. Aim: To investigate if older persons with type 2 diabetes and cognitive impairment have an increased risk of hypoglycemia Method: A systematically literature search in the databases Cinahl, Embase and Medline was performed to answer the research question. Among the included articles, there were three prospective cohort-studies, one cross-sectional study and one review. Result: The included articles indicate an association between cognitive impairment and the risk of hypoglycemia in older people with type 2 diabetes. The studies have episodes of severe hypoglycemia as an outcome measure. Cognitive impairment is assessed with different cognitive tests in the different researchstudies. The reason why cognitive impairment seems to increase the risk of hypoglycemia in elderly with type 2 diabetes is uncertain, but one likely explanation is that older persons with cognitive impairment are less able to recognize, treat and prevent hypoglycemia. Conclusion: All the studies conclude that older people with diabetes and cognitive impairment seem to have an increased risk of hypoglycemia. The studies emphasize the importance of that the clinicians in the diabetes care should individualize glycemic goals in relation to comorbidities, physical and mental abilities, independence and life expectency. Keywords: «diabetes mellitus», «type 2 diabetes», «hypoglycemia», «cognitive impairment», «cognition disorder», «cognitive decline», «dementia», «mild cognitive impairment», «elderly», «old people» og «aged».

4 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon: Begrepsavklaring Hypoglykemi: Kognitiv svikt: Eldre med type 2 diabetes Problemstilling: Bakgrunn for valg av problemstilling: Metode Litteratursøk Søkestrategi Utvelgelse av artikler Inklusjonskriterier Eksklusjonskriterier Resultat Gir kognitiv svikt en økt risiko for hypoglykemi? Hvorfor øker risiko for hypoglykemi ved kognitiv svikt? Diskusjon Gir kognitiv svikt en økt risiko for hypoglykemi? Hvorfor øker risikoen for hypoglykemi ved kognitiv svikt? Metodiske begrensninger Relevans for praksis og behov for videre forskning Konklusjon Referanseliste:... 16

5 8 Vedlegg Tabell 2: Søkestrategi Tabell 3: Artikkelmatrise over hovedartikler fra systematisk litteratursøk... 21

6 1 Introduksjon: Diabetes mellitus er en sykdom som øker i stort omfang verden over. Globalt er det forventet at 592 millioner mennesker har diabetes i 2035 (IDF, 2013, s.6-11). Bare i USA har det vært en økning på mer enn 14 millioner mennesker i løpet av 20 år (Gregg et al., 2014, s. 1516). HUNT-studien understreker at Norge følger denne trenden og viser at siden 1980 har det vært en sterk økning av fedme og diabetes her i landet (Krokstad et al. 2012, s. 9). En norsk studie på 19 ulike sykehjem i Vest-Norge finner at 16 % av pasientene har diabetes (Andreassen et al. 2014, s ). I følge sistnevnte artikkel, varierer prevalensen for diabetes hos sykehjemspasienter verden over fra 11-36%. Globalt utgjør type 2 diabetes 90 % av alle tilfeller med diabetes (WHO, 2015). Koekkoek et al. (2014, s. 335) viser til at diabetes mellitus er assosiert med en økt risiko for kognitiv svikt og forskerne viser til at prevalensen for kognitive svekkelser dobler seg hvert 5.år etter 65-års alder hos personer med diabetes. Diabetes er assosiert med en økt risiko for kognitiv svikt i forhold til personer uten diabetes (Tran et al.; 2013, s. 414, IDF; 2015, s. 67, ADA; 2015, s. 67). IDF (2013, s. 6-11) understreker viktigheten av å ha retningslinjer for behandlingen av type 2 diabetes hos eldre. Det påpekes at helsehjelpen varierer i de ulike landene på grunn av sosioøkonomiske, politiske og kulturelle faktorer. IDF presiserer at individuelle behandlingshensyn hos eldre med diabetes må tas ut i fra komorbiditet, funksjonsstatus, skrøpelighet, selvstendighet, grad av fysisk og mental funksjon, samt forventet levealder hos den enkelte, og dette blir stadig viktigere i de moderne retningslinjene. Når det gjelder selvadministrering av insulin hos eldre, er anbefalingene fra IDF (2013, s ) at den enkeltes evner bør kartlegges i forhold til dette. Populasjonen med eldre øker og forekomsten av type 2 diabetes i denne aldersgruppen utgjør et stort behov for helsetjenester. Palta et al (2014, s ) understreker at selv om assosiasjonen mellom diabetes og kognitiv svikt er kjent, så er kognitiv svikt ennå ikke identifisert som en diabeteskomplikasjon. Ettersom at eldre har en økt risiko for type 2 diabetes i tillegg til kognitiv svikt, vil denne litteraturstudien undersøke om nevnte pasientgruppe har en økt risiko for hypoglykemi. Å undersøke hvilken innvirkning kognitiv svikt kan ha på eldre med type 2 diabetes, kan være et viktig aspekt ved forståelsen for diabetesbehandlingen. 1

7 1.1 Begrepsavklaring Hypoglykemi: Hos personer med type 2 diabetes kan langvarige hypoglykemiske episoder forekomme ved bruk av sulfonylurea som peroral antidiabetika, spesielt personer med nedsatt nyre- eller leverfunksjon (Sagen, 2011, s. 50). Sagen informerer videre at flere av dem med type 2 diabetes vil også ha behov for insulin etterhvert som sykdommen progredierer. I tillegg til en streng blodsukkerregulering, viser Bjørgaas (2000, s ) til at lang diabetesvarighet, manglende egenproduksjon av insulin og tidligere episoder med hypoglykemi øker risikoen for nye episoder med hypoglykemi. Forekomsten av hypoglykemiske episoder er varierende dokumentert, og Bjørgaas (2000, s ) mener at ulike definisjoner er noe av årsaken til dette. Sagen (2011, s. 50) henviser til «Whipples triade» som definisjon på hypoglykemi. Definisjonen har tre punkter: Symptomer på hypoglykemi Lavt blodsukker At symptomene kan reverseres ved normalisering av blodsukkeret En hypoglykemisk episode omtales ofte som enten mild eller alvorlig (Sagen; 2011, s , Bjørgaas; 2000, s , Whitmer et al.; 2009 s ). Ved mild hypoglykemi klarer pasienten som oftest å gjenkjenne symptomene og deretter hjelpe seg selv ved å innta mat og/ eller drikke, og blodsukkeret stiger igjen. Alvorlig hypoglykemi beskrives videre som episoder som ikke kan håndteres selv av vedkommende, men krever assistanse fra en annen person, da disse anfallene ofte innebærer kramper og tap av bevissthet. I verste fall kan de være dødelig, men dette er sjelden (Sagen; 2011, s ). Bjørgaas (2000, s ) beskriver «hypoglycaemia unawareness» som at den enkelte ikke gjenkjenner symptomene på hypoglykemi; varsellampen blir svekket, og hun understreker at denne hormonelle motreguleringen mot hypoglykemi med tiden blir svekket hos de fleste personer med diabetes. Tesfaye & Seaquist (2010, s ) konkluderer i sin studie med at også personer med type 2 diabetes har vist å kunne ha reduserte 2

8 motreguleringmekanismer mot hypoglykemi, og at disse personene også kan erfare «hypoglycaemia unawareness». IDF sine retningslinjer for eldre (2013, s. 67) påpeker at eldre kan ha en økt risiko for hypoglykemi som følge av aldring, mindre følsomhet for hypoglykemiske symptomer, polyfarmasi, nedsatt nyrefunksjon, lengre varighet av diabetes, uberegnelige måltider, nedsatt leverfunksjon, dårlig næringsopptak, svelgproblemer, endring i aktivitetsnivå og mental funksjon. Symptomene på hypoglykemi deles gjerne inn i autonome og nevroglykopene symptomer. Når det autonome nervesystemet aktiveres, opplever pasientene gjerne symptomer som skjelving, hjertebank, uro, svette og sultfølelse. Når det oppstår glukosemangel i hjernen, slår det ut i form av nevroglykopene symptomer som svimmelhet, slapphet, synsforstyrrelser og konsentrasjonsvansker (Bjørgaas, 2000) Kognitiv svikt: McDade & Petersen (2015) beskriver kognitiv svikt som en samlebetegnelse av mild kognitiv svikt (MCI) og demens. Imellom disse begrepene er det flere ulike grader. McDade & Petersen (2015) sier videre at trolig kan forskjellige tolkninger av ulike sakkyndige være årsaken til at resultatene i studier vedrørende kognisjon spriker. Det beskrives nærmere at mild kognitiv svikt er et mellomstadium mellom normal aldring og demens. Demens rammer ett eller flere kognitive områder som læring og hukommelse, språk, utøvende funksjon, sammensatt oppmerksomhet, persepsjon og sosial kognisjon (Larson, 2015). Feinkohl et al. (2014, s. 514) forklarer at demens ligger på enden av et kontinuum for nedsatt kognitiv funksjon. Larson (2015) viser til at MMSE (Mini-Mental State Examination) er den kognitive testen som er mest brukt i USA. Det understrekes imidlertid at det er en økning i bruk av andre tester pga. patentbeskyttelse av MMSE. Testen har en maksimumsscore på 30, og en score på <24 indikerer demens eller delir. 3

9 1.1.3 Eldre med type 2 diabetes Det er en varierende grad av svikt i insulinproduksjon, samt insulinresistens som utgjør årsaken til hyperglykemi hos personer med type 2 diabetes (McCulloch, 2015). Sykdommen øker i omfang i takt med vektøkningen i befolkningen. UKPDS (the United Kingdom Prospective Diabetes Study) fra 1998 viste i likhet med DCCT-studien som omhandlet type 1 diabetes, at en streng glykemisk kontroll også kan redusere risikoen for mikrovaskulære komplikasjoner hos personer med type 2 diabetes. Forskerne bak UKPDS understreker imidlertid at hypoglykemi er en av bakdelene ved en intensivert diabetesbehandling. Behandlingsmålene for eldre med diabetes bør individualiseres, da eldre mennesker kan ha svært ulike utgangspunkt i forhold til helsetilstand (ADA, 2015, s ). Disse retningslinjene presiserer at det tar lang tid før en ser fordelene med en streng glykemisk kontroll, og dette bør av den grunn tas i betraktning når en setter behandlingsmål for den enkelte eldre når det gjelder forventet levetid, komorbiditet, skrøpelighet, nedsatt fysisk og mental funksjon, aktivitetsnivå og diabetesvarighet. ADA (2015, s.68) presiserer at det er flere årsaker til at eldre personer har en økt risiko for hypoglykemi. 2 Problemstilling: Tema for oppgaven er sammenhengen mellom hypoglykemi og kognitiv svikt. Jeg ønsker å undersøke: Er kognitiv svikt hos eldre med type 2 diabetes assosiert med en høyere risiko for hypoglykemi? 2.1 Bakgrunn for valg av problemstilling: Jeg ønsker med dette litteraturstudiet og øke min kunnskap på et tema som er aktuelt i alle deler av helsevesenet, og spesielt i primærhelsetjenesten. Det er en stor økning av eldre med komplekse behov for helsetjenester, deriblant som følge av diabetes og kognitiv svikt. Jeg arbeider på et sykehjem og jeg håper med dette å øke min forståelse for sammenhengen mellom kognitiv svikt og hypoglykemi hos eldre personer med type 2 diabetes. 4

10 3 Metode 3.1 Litteratursøk Søkestrategi I denne oppgaven vil jeg se på sammenhengen mellom hypoglykemi og kognitiv svikt hos eldre personer med type 2 diabetes ved å oppsummere relevant forskning om min problemstilling. For å finne svar på problemstillingen ser jeg primært etter ikkeeksperimentelle studier, også omtalt som observasjonsstudier. Søkeordene jeg har brukt, er satt opp i en tabell (tabell 2). Databasene jeg søkte i var Medline, Embase og Cinahl. Jeg valgte å søke i disse databasene ettersom at de utfyller hverandre og de har ulike grensesnitt (Nortvedt et al. 2012, s ). Jeg har brukt «OR» mellom de forskjellige mesh-termene i de ulike databasene for å tilstrebe best mulige treff. Jeg avsluttet søkene ved å kombinere temaene diabetes, eldre, hypoglykemi og kognisjon ved å sette inn «AND» imellom disse. For å komme frem til de ulike søkeordene, satte jeg inn de ulike elementene i et PICO-skjema (se tabell 1) som kan være et godt redskap for søkestrategi i litteraturstudier (Nortvedt et al. 2012, s ). Som støttelitteratur og bakgrunnsinformasjon for oppgaven, har jeg benyttet meg av retningslinjer, pensumlitteratur, artikler fra referanselister til pensumlitteratur og andre relevante forskningsartikler Tabell 1 P I C O Eldre personer med type 2 diabetes Kognitiv svikt Hypoglykemi 5

11 3.2 Utvelgelse av artikler Søkene i de tre databasene gav til sammen 96 treff. Søket i Cinahl gav16 treff, søket i Embase gav 59 treff og søket i Medline gav 21 treff. To av artiklene var å finne i alle de nevnte databasene. I et litteraturstudie er det viktig å henvise til forskning av tilfredsstillende kvalitet, av den grunn har jeg brukt sjekklister fra Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten (2014) for å kvalitetssikre mine artikler. Etter å ha vurdert artiklene ved å lese overskrifter og abstrakt, valgte jeg å inkludere totalt 5 artikler i litteraturstudien. Jeg har valgt å fokusere på eldre personer med type 2 diabetes i dette litteraturstudiet, men på grunn av få aktuelle treff i forhold til min problemstilling, valgte jeg å inkludere to artikler (Feil et al., 2011 og Yaffe et al., 2013) som omhandlet diabetes generelt Inklusjonskriterier Eldre personer > 55 år Personer med type 2 diabetes Studier hvor overskrift og/ eller abstrakt omhandler sammenheng mellom hypoglykemi og kognitiv svikt Studier som fokuserer både på diabetes generelt, og bare type 2 diabetes Studier skrevet på engelsk Observasjonsstudier (kohort-studier), prospektivt design Tverrsnittstudie Eksklusjonskriterier Yngre personer med diabetes Studier som bare inkluderer type 1 diabetes Studier med variabler som ikke var relevant for min problemstilling; eksempelvis hjertesykdom og risiko for frakturer. Artikler skrevet på andre språk enn engelsk og norsk 6

12 4 Resultat Totalt 5 artikler ble inkludert i litteraturstudien (tabell 3). Tre av dem er prospektive kohortstudier, en tverrsnittstudie og en artikkel oppsummerer forskning vedrørende min problemstilling. Tverrsnittstudien (Feil et al., 2011) og en av kohortstudiene (Yaffe et al., 2013) så på eldre med diabetes generelt, mens de tre resterende artiklene fokuserte på type 2 diabetes (Punthakee et al., 2012; Feinkohl et al., 2014 & Bordier et al., 2014). Feil et al. (2011) og Punthakee et al. (2012) hadde hypoglykemi som utfallsmål, og vurderte dermed hvorvidt kognitiv svikt og demens økte risikoen for alvorlig hypoglykemi. Yaffe et al. (2013), Feinkohl et al. (2014) og Bordier et al. (2014) så på den gjensidige sammenhengen mellom hypoglykemi og kognitiv svikt. I de tre siste artiklene har jeg fokusert på delen som stiller spørsmål om kognitiv svikt og demens øker risikoen for alvorlig hypoglykemi. En oversikt over forfattere, årstall for studien, tidsskrift den er publisert i, land, forskningsdesign, utvalg, problemstilling, resultat, styrker og svakheter ved studien er vist i tabell 3. Felles for artiklene er at de er fra de siste 5 årene og alle artiklene fokuserer på eldre personer med diabetes, >55 år. Fire av artiklene har store utvalg (Feil et al., 2011, Punthakee et al., 2012; Yaffe et al., 2013 og Feinkohl et al., 2014). Oppsummeringsartikkelen, Bordier et al., (2014) refererer til to av de inkluderte hovedartiklene i dette litteraturstudiet (Punthakee et al., 2012 og Feil et al., 2011), i tillegg refererer Bordier et al. (2014) til artikler fra forfattere av de andre to hovedartiklene i mitt litteratursøk (Yaffe et al., 2013 og Feinkohl et al., 2014). Fire av artiklene fant jeg i flere av databasene jeg søkte i. Når det gjelder utvalget i de ulike studiene, varierer det fra å inkludere 98 % menn og 87% hvite, til å inkludere omtrent halvt om halvt av kjønn og etnisitet. 4.1 Gir kognitiv svikt en økt risiko for hypoglykemi? Samtlige artikler finner en økt risiko for hypoglykemi når personen har kognitiv svikt eller demens. I tillegg definerer alle studiene hypoglykemi som alvorlige hypoglykemiske episoder; hvor der er behov for medisinsk assistanse eller hjelp fra annen person. 7

13 Bruk av kognitive tester varierer i de ulike studiene. Også ulike grader av kognitiv svikt ble vurdert i artiklene. Feil et al. (2011) registrerte ICD-koder for demens og mildere former for kognitiv svikt hos deltakerne i sin tverrsnittstudie. Denne studien så på risiko for hypoglykemi både hos deltakere med demens, mild kognitiv svikt og de uten registrert kognitiv svikt. Punthakee et al. (2012) inkluderte 4 tester som vurderte kognisjonsnivå hos deltakerne; deriblant MMSE. Deres studie nevner imidlertid ikke demens, men vurderer kognitiv svikt generelt og viser til at deltakerne som scorer dårligere på testene, også viser en økt risiko for alvorlig hypoglykemiske episoder. Yaffe et al. (2013) ekskluderte deltakere med indikasjon på demens ved baseline ved å sette en grense for deltakelse ved en score på >80, på en kognitiv test kalt 3MS (Modified Mini-mental State Examination). Deretter brukte forskerne ICD-koder for demens fra sykehusjournaler i løpet av oppfølgingsperioden på 12 år; denne studien vurderte dermed bare deltakere med demens i forhold til risiko for hypoglykemi, og ikke mildere grader av kognitiv svikt. Feinkohl et al. (2014) brukte hele 7 kognitive tester som de kombinerte til en standardisert faktor «g» som indikerte kognitiv funksjonsevne. I tillegg brukte de MMSE det 4. året av oppfølgingsperioden for å bidra til å identifisere deltakere med demens. Feinkohl et al. (2014) viser til at tidligere studier har ekskludert deltakere med mild kognitiv svikt, og har i denne aktuelle studien som delmål å vurdere sammenhengen mellom mild kognitiv svikt (ikke demens) og alvorlig hypoglykemi. 4 deltakere som ble vurdert som dement ved år 4, ble av den grunn ekskludert. Feil et al. (2011, s ) har utført en tverrsnittstudie som vurderer data fra mannlige (98%) veteraner >65 år med diabetes mellitus i årene 2002 og Det ble innhentet data fra en rekke kognitive tester for å vurdere den mentale helsen til deltakerne, og episoder med alvorlig hypoglykemi ble kartlagt ut ifra journaler fra både visitter utenfor sykehus, akuttmottak og andre sykehusavdelinger hvor pasienten hadde diagnosen hypoglykemi. 44% er eldre enn 75 år og 87% er hvite. Prevalensen av demens i den gjeldene perioden var 12,5% og 5,4% hadde nedsatt kognitiv funksjon. Forskerne så også at det var en betydelig større andel med demens og kognitiv svikt blant dem som mottok utvidet helsetjenester eller bodde på institusjoner (45,3%). Punthakee et al. (2012) viser til at sammenhengen mellom hypoglykemi og kognitiv svikt i tidligere studier er omtalt ved at kognitiv svikt er en konsekvens av hypoglykemi. Punthakee et al. (2012) ekskluderte deltaker som hadde hatt alvorlig hypoglykemiske episoder siste året 8

14 før studiens start. Det understrekes at de av den grunn kan vise til at kognitiv svikt er en avgjørende faktor når det gjelder risikoen for hypoglykemi. Denne studien fant i tillegg at risikoen for hypoglykemi blant personer med nedsatt kognitiv funksjon var uavhengig av glukosenedsettende behandling og den enkeltes glykemiske behandlingsmål. Yaffe et al. (2013) gjennomførte en prospektiv kohortstudie hvor 783 deltakere med diabetes ble fulgt opp over en periode på 12 år. Gjennomsnittsalder var 74 år ved studiens start og de var jevnt fordelt i forhold til etnisitet og kjønn, i tillegg hadde samtlige deltakere en score på >80 på MMMSE (3MS); det var med andre ord ingen kognitiv svikt hos deltakerne ved studiens start. I denne studien vurderte de den gjensidige sammenhengen mellom hypoglykemi og kognitiv svikt. I resultatet som omhandler min problemstilling, viser også deres forskning at der er en signifikant forhøyet risiko for hypoglykemi hos eldre personer med diabetes og kognitiv svikt. Yaffe et al. (2013) understreker at de har justert for variabler som alder, kjønn, utdanningsnivå, etnisitet, komorbiditet, insulinbruk, hypertensjon, hjerteinfarkt, slag og score på kognitiv funksjonsnivå ved studiens start. Forskerne så imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom disse variablene i forhold til risiko for hypoglykemi. Yaffe et al. (2013) presiserer at det tidligere ikke har vært gjort en prospektiv studie hvor deltakerne har hatt en normal kognisjon ved studiens start når forskerne har sett på sammenhengen mellom kognitiv svikt og risiko for hypoglykemi. Feinkohl et al. (2014) fulgte opp 831 deltakere med type 2 diabetes over 4 år, i aldersgruppen år. Syv ulike nevrologiske tester ble utført på deltakerne ved studiens start og etter 4 år; det ble justert for kjønn og alder i alle analysene. Denne studien så både på hypoglykemiske episoder tilbake i tid før studiens start, samt insidensen av hypoglykemi i løpet av de 4 årene studien pågikk. Forskerne viser til et resultat hvor variablene hypoglykemi og kognitiv svikt påvirker hverandre, og dette gir også et positivt resultat i forhold til min problemstilling. Feinkohl et al. (2014) understreker at deltakerne som scoret lavest på testene for kognisjon ved baseline, hadde en dobbelt så stor risiko for å få alvorlig hypoglykemi. Samtidig observerte de at deltakere som fikk alvorlige episoder med hypoglykemi, også så ut til å ha en kraftigere forverring av sin kognitive funksjon i den perioden som studien pågikk; noe som igjen resulterte i en risikoøkning for gjentatte alvorlige hypoglykemiske episoder. 9

15 Bordier et al. (2014, s ) gir en oversikt over eksisterende forskning på temaet kognitiv svikt og demens hos eldre med diabetes, hvor de deriblant oppsummerer relevant litteratur som omhandler hypoglykemi i forhold til kognitiv funksjon. I artikkelen konkluderer forskerne med at eldre med diabetes og nedsatt kognitivt funksjonsnivå har en signifikant økt risiko for alvorlig hypoglykemi. 4.2 Hvorfor øker risiko for hypoglykemi ved kognitiv svikt? Bordier et al. (2014) presiserer at for personer med diabetes kan kognitiv svikt være en barriere for god egenomsorg da en god diabetesbehandling krever aktiv deltakelse av den enkelte når det gjelder monitorering av blodsukkeret, eventuelle justeringer på medikamentdoser og forebygging av hypoglykemi. Feil et al. (2011) understreker også dette, og de stiller spørsmål ved muligheten for glykemisk overbehandling hos eldre personer med kognitiv svikt. Feil et al. (2011) fant også at deltakerne som mottok utvidet omsorgshjelp eller bodde på institusjoner, hadde en høy forekomst av hypoglykemiske episoder. Forskerne stiller seg undrende til om dette kan skyldes høyere komorbiditet blant denne gruppen, eller om det også kan skyldes at denne pasientgruppen får samme og mer intensiv glykemisk behandling uavhengig av komplekse medisinske behov, kognitiv funksjon og forventet levetid. Punthakee et al. (2012) og Yaffe et al. (2013) sier seg enige i at en optimal egenomsorg for dem som har diabetes krever en god kognitiv funksjon. Det blir fremhevet at en trolig forklaring på sammenhengen mellom kognitiv svikt og hypoglykemiske episoder henger sammen med kompleksiteten av behandlingen som spenner fra polyfarmasi, aktivitetsnivå og måltidsrytme, i tillegg til stegene vedrørende forebygging, gjenkjenning og behandling av hypoglykemi. Yaffe et al. (2013) påpeker i tillegg at symptomer på hypoglykemi hos eldre kan misforstås av omgivelsene, noe som kan føre til en forsinket behandling. Feinkohl et al. (2014) påpeker selv studiens begrensning ved å understreke at de ikke kan si noe sikkert om hva som er årsakene til sammenhengen de viser til, men de påpeker muligheten for at personer med nedsatt kognitiv funksjon i mindre grad har evne til å gjenkjenne hypoglykemi, å behandle en eventuell hypoglykemi og forebygge hypoglykemi ved å tilpasse behandlingen. 10

16 5 Diskusjon En god egenomsorg krever mye av den enkelte med diabetes. Dette kan være seg monitorering av blodsukker, ivaretakelse av føtter og øyner, administrering av glukosesenkende medikamenter og eventuell dosejustering av disse, samt ernæringsmessige hensyn (Hewitt et al., 2011, s ). Personer med diabetes blir som oftest oppfordret til å ta ansvar for sin egen sykdom, og dette medfører et stort ansvar. Kognitiv svikt hos eldre med diabetes kompliserer diabetesbehandlingen blant annet på grunn av at de gjerne har nedsatt hukommelse og vansker med å ta til seg og implementere ny kunnskap (Ligthelm et al., 2012). 5.1 Gir kognitiv svikt en økt risiko for hypoglykemi? Alle de inkluderte artiklene i min litteraturstudie påpeker at det er lite forskning på sammenhengen mellom kognitiv svikt og hypoglykemi med hypoglykemi som utallsmål, dette samsvarer også med mine litteratursøk. Feinkohl et al. (2014, s. 515) refererer til 3 av mine inkluderte artikler (Feil et al., 2011; Punthakee et al., 2012 og Yaffe et al., 2013), noe jeg tenker reflekterer hvor lite aktuell forskning der finnes i forhold til min problemstilling. Feil et al. (2011) understreker at det er stor mangel på litteratur som vurderer risiko for hypoglykemi hos personer med kognitiv svikt, og forskerne hevder at personer med kognitiv svikt er blitt ekskluderte i fra tidligere studier som utgjør kunnskapsgrunnlaget for glykemiske behandlingsmål. Feil et al. (2011) påpeker at kognitiv svikt er uoppdaget hos mellom 50% og 75% av pasienter innenfor den kliniske behandlingen, og setter dette i sammenheng med at kognitiv svikt vanskeliggjør egenomsorgen hos personer med diabetes. Yaffe et al. (2013) understreker at deres studie slutter seg til en lite antall forskingsstudier som vurderer risikoen for hypoglykemi ved kognitiv svikt. Alle studiene i dette litteraturstudiet konkluderer imidlertid med det samme; at kognitiv svikt hos eldre med diabetes ser ut til å øke risikoen for hypoglykemi. 11

17 5.2 Hvorfor øker risikoen for hypoglykemi ved kognitiv svikt? Hewitt et al. (2011, s ) fant i sin studie at 22,5% av deres 1047 deltakere hadde kognitiv svikt. Alle deltakerne var over 75 år og hadde type 2 diabetes og 96,9% av dem var under omsorg av helsepersonell. Studien påpeker at kognitiv svikt reduserer sykdomsforståelsen i denne pasientgruppen og de fant at det var mindre sannsynlighet for at deltakerne med kognitiv svikt visste hvordan de skulle unngå, identifisere og eventuelt handle i forhold til hypoglykemi sammenlignet med deltakerne med normal kognitiv funksjon. Denne studien understreker viktigheten av å fokusere på de eldre diabetespasientenes risiko for komplikasjoner, da denne risikoen øker ved lang diabetesvarighet. Hewitt et al. (2011, s ) anbefaler i den aktuelle studien at den kognitive funksjonen bør vurderes hos eldre personer med diabetes. Denne anbefalingen er i tråd med studien til Feil et al. (2011), Punthakee et al. (2012), Yaffe et al. (2013) og Bordier et al. (2014). En analyse av endringer innenfor diabetesrelaterte komplikasjoner i USA fra , finner at et større fokus på intensivert diabetesbehandling reduserer antall komplikasjoner knyttet til hyperglykemi (Gregg et al. 2014, s ). Forskerne bak studien påpeker imidlertid at de ikke har vurderte hypoglykemi og kognitiv svikt som utfallsmål, og understreker at hypoglykemi kan være en komplikasjon av diabetisk overbehandling. I forbindelse med dette resultatet tenker jeg at dette kanskje er noe av årsaken til at en streng glykemisk kontroll er blitt ønsket praksis innenfor diabetesomsorgen, hvor hovedmålet har vært å unngå senkomplikasjoner. Men nå når antall eldre med diabetes og kognitiv svikt øker i stor grad, bør fokuset kanskje endres ved å legge mer vekt på livskvalitet for den enkelte, som er i tråd med de internasjonale retningslinjene for eldre med type 2 diabetes (IDF, 2013, s ). De amerikanske retningslinjene sier: «Insulin requires that patients or caregivers have good visual and motor skills and cognitive ability» (ADA, 2015). Punthakee et al. (2012) har gjort en analyse av dataene fra en opprinnelig RCT- studie (ACCORD-studien) hvor deltakerne med type 2 diabetes ble inndelt i grupper for ulik antiglykemisk behandling. I den opprinnelige studien ble alle episoder med alvorlig hypoglykemi vurdert nøye. Forskerne selv mener at dette utgjør et godt utgangspunkt for ACCORD MIND studien hvor det er fokusert på den kognitive statusen hos deltakerne og 12

18 påfølgende risiko for hypoglykemi. I ACCORD MIND har de altså vurdert en undergruppe på 2956 personer >55 år. Personer som ikke var villig til å monitorere blodsukkeret sitt hjemme, eller som hadde hatt en alvorlig hypoglykemisk episode i løpet av det siste året, ble ekskludert fra studien. Punthakee et al. (2012) fant at risikoen for hypoglykemi var signifikant forhøyet ved kognitiv svikt hos eldre personer med type 2 diabetes. Årsaken til at kognitiv svikt hos eldre kan øke risikoen for hypoglykemi er trolig kompleks. Diabetes er en sykdom som krever fokus på en rekke områder fra ernæring og aktivitet til administrering av glukosesenkende medikamenter og eventuell justering av doser og monitorering av blodglukose for å unngå både hyperglykemi og hypoglykemi (Hewitt et al., 2010). Videre understrekes det at disse tiltakene krever en god forståelse for egen sykdom og en god kognitiv funksjon. Dersom den enkelte rammes av kognitiv svikt kan egenomsorgen bli dårligere og risikoen for hypoglykemi kan øke. Det vil da være hensiktsmessig at den eldre med type 2 diabetes blir vurdert i forhold til kognitiv funksjon. 5.3 Metodiske begrensninger En av begrensningene med denne oppgaven er at jeg har sett hovedsakelig på observasjonsstudier. Prospektive studier kan ikke si noe om årsaken til hvorfor kognitiv svikt ser ut til å øke risikoen for hypoglykemi hos eldre personer med diabetes (Polit & Beck, 2012, s. 225). Tverrsnittstudier er ikke egnet til å avdekke årsaker, men kan til gjengjeld være hensiktsmessig for å gi kunnskap om sammenhenger mellom ulike variabler (Nortvedt et al., 2012, s. 96). Det er muligheter for at mine søk i databasene ikke har vært gode nok eller at jeg har oversett relevant litteratur som omhandler min problemstilling. 5.4 Relevans for praksis og behov for videre forskning Som følge av at alle studiene påpeker at der er en økt risiko for hypoglykemi hos eldre personer med diabetes og kognitiv svikt, bør behandlingsmålene for denne pasientgruppen vurderes nøye. Kognitiv funksjon bør kartlegges hos eldre med diabetes, og en bør tilstrebe å unngå alvorlig hypoglykemi, så vel som symptomer på hyperglykemi. En HbA1c <9 % kan 13

19 være hensiktsmessig for enkelte (Bordier et al., 2014). En bør også gi opplæring til helsepersonell og andre omsorgspersoner rundt pasienten, slik at det blir økt fokus på symptomer på hypoglykemi, hvor forebygging av alvorlig hypoglykemi er essensielt (Feil et al., 2011; Punthakee et al., 2012; Yaffe et al., 2013; Bordier et al., 2014). Evaluering av medikamentdoser, hyppig monitorering av blodsukker, tilpassede måltider og aktivitetsnivået til den eldre bør tas med i vurderingen av behandlingsmål. Bordier et al. (2014, s ) presiserer at en optimal behandling av sykdommen diabetes krever en aktiv deltakelse av den enkelte som er rammet av denne sykdommen. På bakgrunn av dette bør det vurderes hvor grensen går for hva helsepersonell skal overta av ansvar for den enkelte når det kommer til diabetesomsorgen hos eldre personer med kognitiv svikt. En kartlegging av områder som den eldre med diabetes og kognitiv svikt trenger støtte fra helsepersonell og andre omsorgspersoner kan være viktig. Alt i alt bør helsepersonell tenke over hvorfor de ulike tiltak blir iverksatt; er det for å oppnå en best mulig HbA1c, eller er det for at den enkelte skal ha det best mulig med tanke på fravær av symptomer av både hypoglykemi og hyperglykemi? Dette er et aktuelt tema som bør diskuteres blant fagpersonell som arbeider med eldre, og gjerne sammen med pårørende og pasienten selv om han/ hun er i stand til dette. Det er viktig at det blir husket på å tenke individuelle behandlingsmål, litteraturen understreker at det er hensiktsmessig å lempe noe på kravene for glykemisk behandlingsmål, og ha fokus på livskvalitet og risikoreduksjon av hypoglykemi (Tseng et al., 2014 og Bordier et al., 2014). Feinkohl et al. (2014) understreker at ved å finne en sammenheng mellom variabler, så kan det bidra til økt kunnskap om hvor fremtidige studier bør sette fokus. Feil et al. (2011) fremhever et behov for mer forskning som kan bidra til en bedre implementering av de gjeldende retningslinjene som anbefaler individualisert behandling. I tillegg er det behov for økt satsing på opplæring til alle som har omsorg for eldre med diabetes og kognitiv svikt (Feil et al. (2011). Effekten av tiltak som iverksettes for å redusere risikoen av alvorlig hypoglykemi hos eldre med type 2 diabetes og kognitiv svikt bør undersøkes i fremtidige studier (Punthakee et al., 2012). For å forebygge hypoglykemi hos eldre personer med diabetes og demens, er det behov for flere studier som kan bidra til identifisering av risikofaktorer og gode behandlingsstrategier (Yaffe et al., 2013). 14

20 6 Konklusjon Alle de inkluderte artiklene fant at der var en signifikant økt risiko for hypoglykemi blant eldre med type 2 diabetes og kognitiv svikt. I de norske nasjonale retningslinjene fra Helsedirektoratet (2009, s. 51) står det at behandlingen for eldre med diabetes må individualiseres ut i fra forventet levealder og livskvalitet. Jeg kan ikke finne noe i dagens norske retningslinjer om kognitiv funksjon og diabetes hos eldre. Det arbeides i disse dager med revisjon av de norske retningslinjene og jeg håper at temaet diabetes, eldre og mental funksjon blir omtalt i den kommende utgaven. Globalt sett er der en nedgang i andelen yngre mennesker (<15 år) mens den eldre delen av befolkningen (>60 år) øker betydelig. Dette fører til enorme utfordringer for helsevesenet verden over (IDF, 2013, s. 6-11). Når andelen eldre med diabetes og kognitiv svikt også øker, vil en individualisert behandling bli en utfordring i årene fremover. Det er hensiktsmessig å tilstrebe en trygg glykemisk behandling, deriblant med en vurdering av kognitiv funksjon. Samtidig bør det vektlegges at behandlingsmålet bidrar til at den eldre med diabetes og kognitiv svikt opplever god livskvalitet. Tseng et al. (2014, s. 266) skriver i sin konklusjon vedrørende spørsmål om overbehandling av personer med økt risiko for hypoglykemi (fritt oversatt): «Når det gjelder sykdommer, gjør en vane ut av to ting: å hjelpe, eller i det minste unngå å påføre skade». Jeg tenker at dette er et godt utgangspunkt for veien videre i vurderingen og behandlingen av eldre personer med diabetes og kognitiv svikt. Denne pasientgruppen er som kjent økende i omfang, og et bredt fokus på kognitiv funksjon, diabetesbehandling og livskvalitet bør stå i sentrum. 15

21 7 Referanseliste: American Diabetes Association. ( 2015) Diabetes management guidelines. Tilgjengelig fra: < ADA. [Lest: ] ADA (2015) Older Adults. Diabetes Care, 38. s Andreassen, L.M., Sandberg, S., Kristensen, G.B.B., Sølvik, U.Ø. & Kjome, R.L.S. (2014) Nursing home patients with diabetes: Prevalence, drug treatment and glycemic control. Diabetes Research and Clinical Practice, 105, s Bjørgaas, M. (2000) Hypoglykemi en fryktet komplikasjon ved diabetes. Tidsskrift for Den norske legeforening, 20 (4) august, s Feil, D.G., Rajan, M., Soroka, O., Tseng, C-L., Miller, D.R. & Pogach, L.M. (2011) Risk of Hypoglycemia in Older Veterans with Dementia and Cognitive Impairment: Implications for practice and Policy. The American Geriatrics Society, 59, s Feinkohl, I., Aung, P.P., Keller, M., Robertson, C.M., Morling, J.R., McLachlan, S., Deary, I.J., Frier, B.M., Strachan, M.W.J. & Price, J.F. (2014) Severe Hypoglycemia and Cognitive Decline in Older People With Type 2 Diabetes: The Edinburgh Type 2 Diabetes study. Diabetes Care, Volume 37, february, s Gregg, E. W., Yanfeng, L., Wang, J.M Burrows, N. R., Ali, M. K., Rolka, D., Williams, D. E. & Geiss, L. (2014) Changes in Diabetes- Related Complications in the United States, The New England Journal of Medicine, 370 (april), s Helsedirektoratet (2009). Nasjonale kliniske retningslinjer. DIABETES forebygging, diagnostikk og behandling. Oslo, Helsedirektoratet. Hewitt, J., Smeeth, L., Chaturvedi, N., Bulpitt, C.J. & Fletcher, A.E. (2011) Self management and patient understanding of diabetes in the older person. Diabetic Medicine, 28, s IDF (2013) Managing Older People with type 2 diabetes. Global guideline, s

22 Koekkoek, P.S., Kapelle, L.J., van den Berg, E., Rutten, G.E.H.M. & Biessels, G.J. (2015) Cognitive function in patients with diabetes mellitus: guidance for daily care. Lancet Neural, 14, s Krokstad, S., Langhammer, A., Hveem, K., Holmen, T.L., Midthjell, K., Stene, T.E., Bratberg, G., Heggland, J. & Holmen, J. (2012) Cohort Profile: The HUNT Study, Norway. International Journal of Epidemiology, (august), s Larson, E. B. ( 2015). Evaluation of cognitive impairment and dementia. UpToDate. [Internett]. Helsebiblioteket, UpToDate. Tilgjengelig fra: < 50> [Lest 24.september 2015] Ligthelm, R.J., Kaiser, M., Vora, J. & Yale, J.F. (2012) Insulin Use in Elderly Adults: Risk of Hypoglycemia and Strategies for Care. Journal of the American Geriatrics Society. 60, s McCulloch, D.K. ( ) Insulin therapy in type 2 diabetes mellitus. UpToDate [Internett], Helsebibilioteket, UpToDate. Tilgjengelig fra: < 2~150> [Lest: ] McDade, E. M. & Petersen, R. C ( 2015). Mild cognitive impairment: Epidemiology, pathology, and clinical assessment. UpToDate [Internett]. Helsebiblioteket, UpToDate. Tilgjengelig fra: edtitle=2~150 [Lest 24.september 2015] Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2014) Sjekklister for vurdering av forskningsartikler [Internett], Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Tilgjengelig fra: < [Lest ] 17

23 Nordtvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B., Nordheim, L.V. og Reinar, L.M. (2012) Jobb kunnskapsbasert; en arbeidsbok. Akribe forlag. Palta, P., Schneider, A.L.C., Biessels, G.J., Touradji, P. & Hill-Briggs, F. (2014) Magnitude of Cognitive Dysfunction in Adults with Type 2 Diabetes: A Meta-analysis of Six Cognitive Domains and the Most Frequently Reported Neuropsychological Tests Within Domains. Journal of the International Neuropsychological Society, 20 (3) s Polit, D.F. & Beck, C.T. (2012) Nursing research: Generating and Assessing evidence for nursing practice. Philadelphia, Lippincott Williams & Wilkins. Punthakee, Z., Miller, M.E., Launer, L.J., Williamson, J.D., Lazar, R.M., Cukierman-Yaffee, T., Seaquist, E.R., Ismail-Beigi, F., Sullivan, M.D., Lovato, L.C., Bergenstal, R.M. & Gerstein, H.C. (2012) Poor Cognitive Function and Risk of Severe Hypoglycemia in Type 2 Diabetes, post hoc epidemiologic analysis of the ACCORD trial. Diabetes Care, 35, s Sagen, J. B. (2011) Sykdomslære. I: Skafjeld A. & Graue, M. red. Diabetes forebygging, oppfølging, behandling. Oslo, Akribe AS, s Tesfaye, N. & Seaquist, E.R. (2010) Neuroendocrine responses to hypoglycemia. Annals of the New York Academy of Sciences. Vol. 1212, november, s Tran, D., Baxter, J., Hamman, R.F. & Grigsby, J. (2014) Impairment of executive cognitive control in type 2 diabetes, and its effects on health-related behavior and use of health services. Journal of Behavioral Medicine. 37, s Tseng, C.L., Soroka, O., Maney, M., Aron, D.C. & Pogach, L.M. (2014) Assessing Potential Glycemic Overtreatment in Persons at Hypoglycemic Risk. JAMA. 172 (2) s UKPDS, The UK Prospective Diabetes Study Group (1998). Intensive blood-glucose control with sulphonylureas or insulin compared with conventional treatment and risk of complications in patients with type 2 diabetes (UKPDS 33). The Lancet, 352: s

24 Whitmer, R.A., Karter, A.J., Yaffe, K., Quesenberry Jr. C. P. & Selby, J.V. (2009) Hypoglycemic Episodes and Risk of Dementia in Older Patients With Type 2 Diabetes Mellitus. JAMA, volume 301, april, s WHO. (januar 2015) Diabetes [Internett], Verdens helseorganisasjon. Tilgjengelig fra: < [Lest ] Yaffe, K., Falvey, C.M., Hamilton, N., Harris, T.B., Simonsick, E.M., Strotmeyer, E.S., Shorr, R.I., Metti, A. & Schwartz, A.V. (2013) Association Between Hypoglycemia and Dementia in a Biracial Cohort of Older Adults With Diabetes Mellitus. JAMA, volume 173, juni, s

25 8 Vedlegg 8.1 Tabell 2: Søkestrategi Cinahl Embase Medline #1: old people OR aged #2: elderly #3: diabetes mellitus OR diabetes mellitus type #4: hypoglycemia 2154 #5: cognitive impairment 6846 #6: cognition disorders #7: dementia #8: #1 OR # #9: #5 OR #6 OR # #10: #3 AND #4 AND #8 AND #9 16 #1: cognition disorders or cognitive defect #2: cognitive impairment #3: dementia #4: hypoglycemia #5: old people 4070 #6: aged #7: diabetes mellitus #8: type 2 diabetes #9: #1 or #2 or # #10: #5 or # #11: #7 or # #12: #4 and #9 and #10 and # #13: limit 12 to full text and english language 59 #1: aged #2: elderly #3: old people 3176 #4: Cognition Disorders or Dementia or cognitive decline #5: cognitive impairment or Mild Cognitive Impairment #6: hypoglycemia #7: diabetes mellitus or diabetes mellitus, type #8: #1 or #2 or # #9: #4 or # #10: #6 and #7 and #8 and #9 46 #11: limit 10 to english language and full text 21 20

26 8.2 Tabell 3: Artikkelmatrise over hovedartikler fra systematisk litteratursøk Forfattere / tittel / årstall / land & tidsskrift Forskingsdesign & utvalg Problemstilling Resultat Styrker / svakheter Feil, D.G. et al. Risk of Hypoglycemia in Older Veterans with Dementia and Cognitive Impairment: Implications for Practice and Policy. (2011) Tverrsnittstudie hvor forskerne gjorde en analyse av databaser for veteraner med diabetes, > 65 år i årene 2002 og Studiens problemstilling var å undersøke og sammenligne antidiabetisk behandling og vurdere bl.a. risiko for hypoglykemi hos eldre veteraner med og uten demens og kognitiv svikt. Veteraner med demens og kognitiv svikt fikk en mer intensiv antidiabetisk behandling og disse variablene viste en uavhengig sammenheng med økt risiko for hypoglykemi. Styrker: Stort utvalg, tilgang til mange databaser vedrørende diagnoser og medikamentell behandling. Svakheter: ikke overførbar til kvinner og ikke-veteraner. Kan være underrapportert iht. kognitiv funksjon. USA The American Geriatrics Society Punthakee, Z. et al. Poor Cognitive Function and Risk of Severe Hypoglycemia in Type 2 Diabetes; post hoc epidemiologic analysis of the ACCORD trial. (2012) USA & Canada Diabetes Care Prospektiv kohortanalyse av en undergruppe av en i utgangspunktet RCT-studie. Inkluderte 2956 eldre voksne (>55 år) med type 2 diabetes som i tillegg hadde kardiovaskulære risikofaktorer. Studiens problemstilling var å vurdere hvorvidt kognitiv svikt øker risikoen for hypoglykemi. Viser en økt risiko for hypoglykemi ved kognitiv svikt. Studien understreker imidlertid at dette gjelder spesielt for deltakerne som hadde redusert kognitiv funksjon ved studiens start. Styrker: stort utvalg fra 77 steder i USA og Canada. Stor nøyaktighet av registrering av alvorlige hypoglykemiske episoder, samt grundig vurdering av kognitiv funksjon. Svakheter: kognitiv funksjon kan ha blitt undervurdert. Usikkert om resultatet er overførbart til yngre, nydiagnostiserte og til dem med HbA1c <8. 21

27 Forfattere / tittel / årstall & tidsskrift Artikkelmatrise over hovedartikler frå systematisk litteratursøk Forskingsdesign & utvalg Problemstilling Resultat Styrker / svakheter Yaffe, K. et al. Association Between Hypoglycemia and Dementia in a Biracial Cohort of Older Adults With Diabetes Mellitus. (2013) USA En prospektiv kohortstudie. Studiene fulgte opp 783 eldre personer med diabetes mellitus over 12 år. Studien skiller ikke mellom type 1 og type 2 diabetes. Denne studien ser både på om hypoglykemi øker risikoen for kognitiv svikt, òg om kognitiv svikt øker risikoen for hypoglykemi. Studien viser at det er en signifikant sammenheng mellom hypoglykemi og kognitiv svikt, begge veier. Styrker: flere styrker ved studien: prospektivt design med lang oppfølgingsperiode, stort og mangfoldig utvalg. Ingen hadde demens ved studiestart. Objektive mål på hypoglykemi grunnet sykehusjournaler. Svakheter: ikke mulighet for å vurdere moderat hypoglykemi og mild kognitiv svikt. JAMA Feinkohl, I. et al. Severe hypoglycemia and Cognitive Decline in Older People With Type 2 Diabetes: The Edinburgh Type 2 Diabetes study. (2014) Skottland Diabetes Care Prospektiv observasjonsstudie hvor de fulgte opp 831 personer mellom år, med type 2 diabetes over 4 år. Kan tidligere hypoglykemiske episoder, samt nylige episoder med alvorlig hypoglykemi øke risikoen for utvikling av kognitiv svikt? Øker også kognitiv svikt risikoen for hypoglykemiske episoder? Nedsatt kognitiv funksjon ved studiens begynnelse, viste en sammenheng med insidensen av hypoglykemi, samt en bakgrunn med hypoglykemiske episoder. Styrker: stort utvalg. Ulike typer diabetesbehandling. Grundig testing av kognitiv funksjon. Svakheter: usikkert om alle tidligere alvorlige hypoglykemiske episoder er blitt inkludert av deltakerne selv. Vanskelig å si med stor sikkerhet at der er en årsakssammenheng mellom variablene. 22

28 Artikkelmatrise over hovedartikler fra systematisk litteratursøk Forfattere / tittel / årstall & tidsskrift Forskingsdesign & utvalg Problemstilling Resultat Styrker / svakheter Bordier, L. et al. Update on cognitive decline and dementia in elderly patients with diabetes. (2014) Frankrike Diabetes & Metabolism Review En oppdatering på sammenhengen mellom type 2 diabetes, kognitiv svikt og demens hos eldre personer. Sammenhengen er kompleks. Flere prosesser blir antatt å føre til kognitiv svikt og demens hos personer med type 2 diabetes. Nedsatt kognitiv funksjon vil igjen kunne innvirke på flere områder hos personer med type 2 diabetes, deriblant risiko for hypoglykemi. Styrker: referanser fra de siste årene, oversiktlige tabeller. Oversiktlig oppbygging. Svakheter: den er ikke vurdert som oppsummert oversiktsartikkel på pyramiden i helsebiblioteket. 23

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Avføringsprøve METODERAPPORT

Avføringsprøve METODERAPPORT Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig

Detaljer

Obstipasjon METODERAPPORT

Obstipasjon METODERAPPORT Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles

Detaljer

Administrering av klyster - METODERAPPORT

Administrering av klyster - METODERAPPORT Administrering av klyster - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at administrering av klyster utføres

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske

Detaljer

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:

Detaljer

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Aseptisk teknikk METODERAPPORT Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker

Detaljer

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Oksygenbehandling METODERAPPORT

Oksygenbehandling METODERAPPORT Oksygenbehandling METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at problemet

Detaljer

Insulinbehandling av type 2 diabetes

Insulinbehandling av type 2 diabetes Insulinbehandling av type 2 diabetes Når vurderer vi oppstart av insulinbehandling? Starter vi? Starter vi for tidlig? Starter vi for sent? Sender vi pasientene fra oss når vi mener at pasienten bør ha

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Behandlingsmål for eldre med diabetes

Behandlingsmål for eldre med diabetes RETNINGSLINJER Behandlingsmål for eldre med diabetes Av Irit Titlestad, sykepleier, masterstudent ved Høgskolen i Bergen. Diabetessykepleier i Askøy kommune Introduksjon I følge International Diabetes

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse - Lik rett til god helse og helsetjenester 6.- 7. mai 2010 Diabetes prevalens i verden 2000, ca 171 millioner (2,8%) av verdens befolkning. 2030, ca 366

Detaljer

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege

Detaljer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter Fastlege Kristian Furuseth, spes. allmennmedisin INTERESSEKONFLIKTER: Undervisningsoppdrag for stort sett alle farmasøytiske

Detaljer

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Mating og servering av mat METODERAPPORT Mating og servering av mat METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om Mating og Servering av mat. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyrene er klart definert og avgrenset:

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten. Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Desinfisering av hud - METODERAPPORT

Desinfisering av hud - METODERAPPORT Desinfisering av hud - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart avgrenset og definert: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at huddesinfeksjon utføres på en forsvarlig,

Detaljer

Tourettes syndrom - utredning

Tourettes syndrom - utredning Tourettes syndrom - utredning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske

Detaljer

Valg av bandasjer METODERAPPORT

Valg av bandasjer METODERAPPORT Valg av bandasjer METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at det velges en bandasje som gir en forsvarlig,

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff skal ikke legges

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte

Detaljer

Trykksår METODERAPPORT

Trykksår METODERAPPORT Trykksår METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for Generelt om trykksår og prosedyrene om Stell av trykksår og Forebygging av trykksår. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart

Detaljer

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Forebygge gjenglemt utstyr i pasienten etter kirurgisk inngrep. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

CPAP/ NIV - METODERAPPORT CPAP/ NIV - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at faren for

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer