Innhald. Framsidefoto: Christian E. Pettersen

Transkript

1 Årsmelding 2018

2 Innhald Forord Om vassområdet Organisasjonen Organisering av vassområdet Samansetjinga av vassområdegruppene i Aktivitet i Tiltak - gjennomføring og rapportering Overvaking og problemkartlegging Andre prosjekt Revidering av Regional plan for vassforvaltning Kommunikasjon/informasjon Møteverksemd Tilstandsstatus for vassførekomstane Rekneskap Vedlegg Oversikt over elver, bekker og innsjøar som blei undersøkt i Framsidefoto: Christian E. Pettersen 1

3 1. Forord Ytre Sogn vassområde er eit samarbeidsorgan for kommunar, statlege styresmakter og fylkeskommunen, for å ivareta oppgåver etter vassforskrifta i vassområdet. I tråd med vassforskrifta skal vassområdet arbeide for å «sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» (vassforskrifta -1). Vidare skal ein sikre at alle vassførekomstar minst skal oppretthalde eller oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand. I planperioden skal vedteken forvaltningsplan og tiltaksprogram gjennomførast og ein revidert plan for neste planperiode skal utarbeidast. Vassdraga og fjordane i vassområdet skal forvaltast på ein slik måte at miljømåla for kvart vassdrag og kvar kystvass eller grunnvassførekomst blir nådd. Vassområdet skal bidra til kartlegging av tilstand og påverknadar i vassførekomstane i vassområdet, og foreslå naudsynte tiltak slik at miljømåla blir nådd. Seljedalselvi i Vik (foto: Christian E. Pettersen). 2

4 2. Om vassområdet Nedbørfeltet som utgjør vassområdet er på 4532 km 2, og strekk seg frå havflata ved Sognefjorden opp til ca m.o.h. Åfjorden, Sognesjøen og Sognefjorden inn til og med Vik og Balestrand er dei viktigaste sjøområda. Sjøområda i ytre del er avgrensa ut til ei nautisk mil utanfor grunnlina. Per i dag er vatnet i vassområdet delt opp i til saman 596 vassførekomstar. Vassområdet femnar om kommunane Vik, Balestrand, Høyanger, Hyllestad, Solund og Gulen. Mindre areal i kommunane i dei tilgrensande vassområda Indre Sogn, Sunnfjord, Voss-Osterfjorden og Nordhordaland inngår også i vassområdet. Grensene mellom vassområda følgjer nedbørsgrensene. Delar av Sognefjorden er nasjonal laksefjord. Yttergrensa for laksefjorden går mellom Ortnevik på sørsida av fjorden i Høyanger kommune, og Nessane på nordsida av fjorden i Balestrand kommune. Vikja er nasjonalt laksevassdrag. Det er omfattande vasskraftutbygging i vassområdet, med mange vasskraftmagasin og kraftverk som pregar tilstanden i mange av vassdraga. Sur nedbør har ført til forsuring av vassdrag og jordsmonn i store delar av vassområdet. Andre spesielt viktige påverknader på vassmiljøet er m.a. elveforbyggingingar og næringssaltbelastning frå avløp og jordbruk. 3

5 3. Organisasjonen 3.1. Organisering av vassområdet Ytre Sogn vassområdeutval fungerer som styringsgruppe for arbeidet, med ein politisk vald og ein administrativ representant frå kvar kommune, i tillegg til representantar frå fylkeskommunen, Fylkesmannen, NVE, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen og Kystverket. Prosjektgruppa er sekretariat og koordinator i arbeidet med å skaffe faglege opplysningar og informasjon til arbeidet. Prosjektgruppa er samansett av representantar frå administrasjonen i kommunane i vassområdet og vassområdekoordinator. Vassområdekoordinator er kontaktperson og sekretær for vassområdet, og utførar det daglege arbeidet. Vassområdekoordinator er tilsett hos Sogn og Fjordane fylkeskommune i 100 % stilling (50 % på Ytre Sogn vassområde og 50 % på Indre Sogn vassområde) og har kontorstad i Leikanger. For spesielt viktige problemstillingar som avløp, landbruk, vasskraft og fysiske inngrep skal det arrangerast temamøte for å leggje til rette for ei brei medverknad på tvers av sektoransvar og fagdisiplinar, der også lag og organisasjonar skal ha moglegheit til å bidra. Det er i ferd med å bli skipa ei referansegruppe for vassområdet. Denne er tenkt samansett av frivillige organisasjonar, interessentar, private verksemder og enkeltpersonar i vassområdet. Referansegruppa skal få orientering om arbeidet i vassområdet og gjevast høve til å kome med tilbakemeldingar og innspel på arbeidet, bidra med lokalkunnskap, og å delta på møte og synfaringar. Drifta av vassområdet er finansiert gjennom eit spleiselag mellom fylkeskommunen og Miljødirektoratet (50 %) og kommunane i vassområdet (50 %). Forutan å drifte vassområdet, jobbar vassområdekoordinator i hovudsak opp mot kommunane. Kommunane har ei særrolle i vassområdeutvalet, m.a. i kraft av å vere areal- og planstyresmakt og ved å vere sektormynde på område som landbruk, miljø, vatn og avløp, ureining etc. Vidare har kommunane eigne verkemidlar og/eller har delegert myndighet frå staten. Og deltek dessutan også i finansieringa av vassområdet. 4

6 3.2. Samansetjinga av vassområdegruppene i 2018 Tabell 1. Samansetjing av Ytre Sogn vassområdeutval i 2018 (ev. varamedlemar er ikkje vist). Medlem Politisk representant Administrativ representant Høyanger kommune Petter Sortland leiar Silje Bøe t.o.m. mars Synne Vefring f.o.m. mars Vik kommune Olav Turvoll nestleiar Karen Weichert Norvald Aase t.o.m. juni Gulen kommune Rune Håvåg Ingunn Eide t.o.m. juni Torleif Sundbotten f.o.m. mai Hyllestad kommune Lei Eide Idar Blom Førde Solund kommune Gunn Åmdal Mongstad Tor Arne Hauge Balestrand kommune Harald Offerdal Arne Abrahamsen Fylkeskommunen Merete Farstad Fylkesmannen Frida Halland t.o.m. juni John Anton Gladsø f.o.m. juli Mattilsynet Bente Lien Statens vegvesen Janne Grønli Norges vassdrags- og Stein W. Johansen energidirektorat Kystverket Lene Røkke Mathisen Fiskeridirektoratet Hanne Marie Utvær Prosjektgruppa:» Christian E. Pettersen, vassområdekoordinator» Silje Bøe, Høyanger kommune (t.o.m. mars)» Synne Vefring, Høyanger kommune (f.o.m. mars)» Karen Weichert, Vik kommune» Norvald Aase, Vik kommune (t.o.m. juni)» Ingunn Eide, Gulen kommune (t.o.m. juni)» Torleif Sundbotten, Gulen kommune (f.o.m. mai)» Idar Førde Blom, Hyllestad kommune» Tor Arne Hauge, Solund kommune» Arne Abrahamsen, Balestrand kommune Referansegruppa: Skipast i starten av Moglege medlemar er lag og organisasjonar, verksemder, næringsliv, interessegrupper, og enkeltpersoner. 5

7 4. Aktivitet i Tiltak - gjennomføring og rapportering Regionalt tiltaksprogram viser kva som må gjerast for å sikre tilstrekkeleg høg økologisk og kjemisk tilstand i vassførekomstar som står i fare for å ikkje nå miljømåla. Dei delar av tiltaksprogrammet som kommunane har ansvar for gjeld i hovudsak ureining av elver og innsjøar frå landbruk og avløp. For dei fleste av desse vassførekomstane er kunnskapsgrunnlaget for mangelfullt til å velje effektive avbøtande tiltak. I desse tilfella er det problemkartlegging som er tiltaket. Dette er følgt opp gjennom ulike miljøundersøkingar (sjå kap. 4.2). Sektorstyresmaktar, kommunar og fylkeskommunar har ansvar for å sette i gang, og rapportere om status for gjennomføring av tiltak, for sine ansvarsområde. Fristen for dette var oktober For kommunane blei dette gjort av vassområdekoordinator. Alle tiltaka i inneverande regionalt tiltaksprogram, som var korrekt plassert på desse kommunane, var ved utgangen av oktober 2018 igangsatt eller ferdigstilt. Nokre få tiltak som gjeld fysiske inngrep i elveløp er uavklarte, og satt på vent fram til dei er nærare ugreia Overvaking og problemkartlegging Her er lista opp miljøundersøkingar gjort som ledd i problemkartlegging for vassførekomstar lista opp i regionalt tiltaksprogram. I tillegg kjem undersøkingar og overvaking utført for å heve kunnskapsnivået om tilstand og påverknadsgrad for problemstillingar og påverknader vi veit lite om i dag (oppfølging av Regional plan for vassforvaltning, kap ). Gulen kommune på vassprøvetaking, Moldeelva, mai 2018 (foto: Christian E. Pettersen). Vassprøver. 292 prøver, derav 96 i Gulen kommune, 72 i Vik kommune, 48 i Høyanger kommune, 40 i Hyllestad kommune, 20 i Balestrand kommune og 16 i Solund kommune. Prøvene er fordelt på 44 elver/bekker og fire prøvetakingstidspunkt (i perioden mainovember). Prøvene blei analysert for mellom anna næringsstoff, organisk stoff, forsuringsparametrar og bakteriar. Hovudføremålet med vassprøvetakinga var å vurdere grad av ureining frå avløpsanlegg og landbruk, og å fastsette økologisk tilstand. 6

8 Vassprøvetakinga blei organisert av vassområdekoordinator. Sjølve prøvetakinga, blei i Gulen, Hyllestad, Høyanger og Vik sitt tilfelle, utført av tilsette i kommunen med assistanse frå vassområdekoordinator på første prøvetakingsrunde. I Balestrand blei prøvene teke av vassområdekoordinator aleine, mens i Solund tok kommunen alle prøvene på eigehand. Vassprøvene blei analysert av VestfoldLAB, eit analyselaboratorium som Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane inngjekk ei toårig rammeavtale med i Undersøking av påvekstsalgar, heterotrof begroing og botndyr i seks elver i Gulen kommune, tre elver i Vik kommune, og to elver i Høyanger kommune. Alle elvene blei besøkt to gangar; med prøvetaking av påvekstalgar og heterotrof begroing i august, og botndyr i oktober. Felles prosjekt, inkludert anbodsarbeid, med vassområda Indre Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, med mål om å fastsette økologisk tilstand og grad av påverknad frå avløpsanlegg og landbruket. Undersøkingane blei utført av Faun Naturforvaltning AS. Undersøking av planktonalgar og vasskjemi i innsjøane Espelandsvatnet, Langevatnet og Mølmesdalstjørna. Seks prøvetakingsrunder fordelt utover vekstsesongen (mai-oktober). Prosjektet blei gjort i samarbeid med vassområda Indre Sogn, Nordfjord og Sunnfjord. Felles anbodsarbeid. Målet var å fastsette økologisk tilstand og grad av påverknad frå avløpsanlegg og landbruket. Undersøkingane blei utført av Faun Naturforvaltning AS. Oppstart av prosjekt om vandringshinder ved kommunale vegar. Føremålet med prosjektet er å kartlegge kommunale vegkryssingar av vassførekomstar, vurdere betydninga av vegkryssingane som vandringshinder, og foreslå tiltak. Frå vandringshindersynfaring i Solund kommune, oktober 2016 (foto: Christian E. Pettersen). Problemkartlegging og tiltaksanalyse for Espelandsvatnet gjennomført av NIBIO. Anbodsarbeid utført av fylkeskommunen. Føremålet med oppdraget var å kartlegge påverknader frå jordbruk og avløp på vassmiljøtilstanden, og vurdere relativ grad av desse. Vidare var det eit mål å auke kunnskap om eventuell anna relevant påverknad, og tilrå konkrete tiltak for å nå «god» tilstand i vassmiljøet. 7

9 Oppstart av hydromorfologiske undersøkingar i elvene Eselvi, Hopra og Storelv i Kråkvåg. Felles prosjekt, inkludert anbodsarbeid, med vassområda Indre Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, med mål å vurdere miljøpåverknaden av forbyggingar og utrettingar i dei utvalde elvene. Undersøkingane er særleg retta mot korleis laks og aure blir påverka av desse inngrepa, og kva grep som kan gjerast for å styrke fiskebestandane i elvene. Det er biologar frå NORCE som er leigd inn til å gjere undersøkingane. I felt gjennomfører biologane m.a. elfiske, gytefisktelling og habitatkartlegging. Sistnemnde går ut på å registrere botnsubstrat, skjulforhold, gyteområde, elvemorfologi, vandringshindre, kantvegetasjon m.m. Sjå fullstendig oversikt over alle elver, bekker og innsjøar som blei undersøkt i 2018 i vedlegg 1. Det blei ikkje høve til følgjande planlagde undersøkingar, jamfør Aktivitetsplan for Ytre Sogn vassområde 2018: Arrangere synfaringar for vassførekomstar med behov for tiltak, for å kartleggje ureiningskjelder og moglege miljøforbetrande tiltak Kartleggje kjemisk tilstand i utvalde vassførekomstar Starte opp anbodsprosess for problemkartlegging for eit utval av vassførekomstar oppført i regionalt tiltaksprogram 4.3. Andre prosjekt Avløpsprosjekt Grad av påverknad frå avløp på vassførekomstar er ukjent i store delar av Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen har med bakgrunn i det, gjennomført eit forprosjekt på påverknad frå avløp på vassførekomstar. Føremålet med prosjektet var å hjelpa kommunane til å kartleggja risiko for kva avløpsanlegg som kan vera ureinande og påverka vassførekomstar negativt. Prosjektet har digitalisert prioriterte område der det ligg avløpsanlegg med høgt potensial til å påverke vassførekomstar. Vassområdekoordinator har bidrege i prosjektet. Avløpsprosjektet blir vidareført og bygd vidare på i Fylkesmannen står som prosjekteigar Revidering av Regional plan for vassforvaltning I samband med revideringa av vassforvaltningsplanen har vassområdekoordinator utarbeida dokumentet Hovudutfordringar i Ytre Sogn vassområde. Dokumentet inneheld ei oppdatert oversikt over miljøtilstand, påverknader og status for gjennomføring av tiltak og er eit viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vassforvaltingsplan og tiltaksprogram. Dokumentet Hovudutfordringar i Ytre Sogn vassområde var saman med det regionale hovudutfordringsdokumentet og Planprogrammet tema på møtet i Ytre Sogn vassområdeutval. Vassområdekoordinator har bidrege i oppdateringa av kunnskapsgrunnlaget i databasane Vannmiljø og Vann-Nett. 8

10 4.5. Kommunikasjon/informasjon Heimesida på Vannportalen Heimesida på Vannportalen blei styrka i 2018 ved fokus på jamlege oppdatering med nyhende og utlegging av fagrapportar og plandokument. Kontakt med media Det blei publisert eit intervju med vassområdekoordinator og Faun Naturforvaltning AS i Sogn Avis 22. oktober. Høvet var undersøkinga av påvekstsalgar, heterotrof begroing og botndyr i elver og bekker i Vik kommune og fleire av kommunane i Indre Sogn vassområde Møteverksemd I 2018 arrangerte vassområdet møte som vist nedanfor. Referat og andre saksdokument frå møta i vassområdeutvalet og prosjektgruppa er tilgjengelege på vannportalen.no/ytre-sogn. Vassområdeutvalet Prosjektgruppa Møte med kommunane enkeltvis 26. februar og 12. desember 20. februar, 31. august og 15. november Totalt fem møte fordelt på Gulen, Hyllestad, Høyanger, Solund og Vik Vassområdekoordinator har i tillegg deltatt på fleire møte for å drøfte organisering, prosess, arbeidsmåte og konkrete problemstillingar. Sjå liste nedanfor. Mindre, uformelle arbeidsmøte er ikkje med i oversikten. Statlege etatar i Sogn og Fjordane vassregion rullering av vassforvaltningsplan, status tiltak 1 møte NVE og Miljødirektoratet sterkt modifiserte vassførekomstar 1 møte Fylkesmannen avløpsprosjekt, landbruksprosjekt, Vann-Nett 7 møte Politisk leiing av vassregionutvalet status, framdriftplan 1 møte Konsulentar oppstartsmøte, møte i felt, statusmøte 5 møte Leiarane av vassområdeutvala, vassregionutvalet og FK Arbeidsutvalet, Sogn og Fjordane vassregionutval rullering av vassforvaltningsplan rullering av vassforvaltningsplan 1 møte 1 møte Vassområdekoordinator har deltatt på følgjande samlingar/konferansar/seminar: Samling om vassforskrifta for fylkesmannembeta og vassregion- og vassområdekoordinatorar i Sogn og Fjordane og Hordaland, Vatnahalsen september Vassområdekoordinator deltok på kurs i offentlege innkjøp 20. mars 9

11 5. Tilstandsstatus for vassførekomstane Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand er eit mål på nivåa av utvalde miljøgiftar som kan utgjere ein risiko for vassmiljøet og helsa vår. Med unnatak av for eit fåtal vassførekomstar med godt kjende problemstillingar, som t.d. Høyangsfjorden, har vi lite data om kjemisk tilstand i Ytre Sogn. I vassområdet er kjemisk tilstand vurdert til god i 21 overflatevassførekomstar, dårleg i 17 og ukjend i 527 (figur 1). Kjemisk tilstand er vurdert til ukjend i alle 31 grunnvassførekomstar i vassområdet. Figur 1. Kjemisk tilstand i overflatevatn i Ytre Sogn vassområde. Kjelde: Vann-Nett Økologisk tilstand/potensial For alle naturlege overflatevassførekomstar (innsjøar, elver og kystvatn eksklusive sterkt modifiserte vassførekomstar) er miljømålet god eller svært god økologisk tilstand. Av dei 407 naturlege overflatevassførekomstane i Ytre Sogn vassområde, oppnår i dag 149 (37 %) god eller svært god økologisk tilstand (figur 2). Tilstanden er moderat i 227 vassførekomstar (56 %), dårleg eller svært dårleg i 27 vassførekomstar (6 %), og ukjent/udefinert i 4 vassførekomstar (1 %). Figur 2. Økologisk tilstand/potensial i Ytre Sogn vassområde. Til venstre visast økologiske tilstand i naturlege overflatevassførekomstar, til høgre økologisk potensial i sterkt modifiserte vassførekomstar. Kjelde: Vann-Nett 9. desember I Ytre Sogn vassområde er 158 vassførekomstar definerte som sterkt modifiserte vassførekomstar. For desse vassførekomstane blir tilstanden vurdert etter kor god han kan bli utan at det går vesentleg ut over samfunnsnytten av inngrepa. Denne tilstanden kallar vi økologisk potensial. Figur 2 viser at berre 6 av dei 158 sterkt modifiserte vassførekomstane i Ytre Sogn har godt potensial i dag. 10

12 6. Rekneskap 2018 Vassområdet sine driftsutgifter (inklusive kostnadar til overvaking, problemkartlegging og utgreiing av tilstand og naudsynte tiltak i vassførekomstane opp til ) dekkast av eigenandeler frå deltakande kommunar, og med faste midlar frå fylkeskommunen og Miljødirektoratet. Rekneskapen syner eit underskot i 2018 på kr Underskotet dekkast som planlagt inn av midlar frå fond. Fondet består av midlar som har spart seg opp gjennom år med lite aktivitet. Saldoen på dette fondet var pr. 31. desember 2018 kr Rekneskap og budsjett for 2018 for Ytre Sogn vassområde 2018 Rekneskap 2018 Budsjett UTGIFTER Prosjektleiing Møter, reiser, kurs Vasskjemi, biologiske prøver Konsulenttenester problemkartlegging avløp/landbruk/avfallsplass Konsulenttenester førbygde/kanaliserte elvar Konsulenttenester vandringshinder kommunale veger Avløpsprosjektet Totalt INNTEKTER Midlar frå kommunar Midla frå fylkeskommunen og Miljødirektoratet Statlege midlar til overvaking Totalt RESULTAT Avsetning(-)/bruk(+) fond Saldo pr Saldo pr Inntekter 2018: Utgifter 2018: Midlane frå fylkeskommunen, Miljødirektoratet og kommunane samsvarer med budsjettet. Inntekter utover budsjettet er Statlege midlar overvaking. Dette gjeld tilskot frå Fylkesmannen på kr til overvaking av utvalde vassførekomstar i vassområdet. Utgiftsposten Prosjektleiing ligg nært den budsjetterte summen. Til posten Møter, reiser, kurs, er det brukt vesentleg mindre midlar enn budsjettert. Noko av forklaringa på dette er at det har vore lite konferanse- og seminaraktivitet. For posten Vassanalyser, overvaking ligg utgiftsnivået høgt. Det var planlagt med enda høgare utgiftsnivå, men pga. at fleire prosjekt enda opp med å strekkje seg over to år (

13 2019), eller ikkje blei starta opp, kjem ein del av dei venta utgiftene først i Forventa utgifter på desse prosjekta er: o Vasskjemi, biologiske prøver, med biologiske undersøkingar i elver på ca. kr , og biologiske undersøkingar i innsjøar på kr o Konsulenttenester problemkartlegging avløp/landbruk/avfallsplass, ca. kr o Konsulenttenester førbygde/kanaliserte elver, om lag kr o Konsulenttenester vandringshinder kommunale veger, om lag kr o Avløpsprosjektet, ca. kr

14 Vedlegg 1 Oversikt over elver, bekker og innsjøar som blei undersøkt i Innsjø/elv Vassførekomst Kommune ID Type undersøking Eselvi R Balestrand hydromorfologi, fisk Eikjaelvi R Balestrand vasskjemi Bekk, Bakketun - Balestrand vasskjemi Hittungsgrovi - Balestrand vasskjemi Sandegrovi - Balestrand vasskjemi Fjærestadgrovi - Balestrand vasskjemi Midttunelva R Gulen begroingsalgar, heterotrof Nordgulelva R Gulen begroingsalgar, heterotrof Moldeelva R Gulen begroingsalgar, heterotrof Bekk frå Storevatnet, Sandøyna R Gulen begroingsalgar, heterotrof Bekk frå Myrkebotnen, R Gulen begroingsalgar, heterotrof Sandøyna Storelva, Indre Gulen vasskjemi Oppedal Storelva, Brekke R Gulen vasskjemi Elv inst i Eidsfjorden R Gulen vasskjemi Dingja R Gulen vasskjemi Austgulen R Gulen vasskjemi Midt-Takleelva R Gulen vasskjemi Storelva, Instefjord R Gulen vasskjemi Myklebustelva R Hyllestad vasskjemi Åselva R Hyllestad vasskjemi Nautsundelv R Hyllestad vasskjemi Lølandselva R Hyllestad vasskjemi Elv frå Tauningsvatnet R Hyllestad vasskjemi Elv frå Dalsvatnet R Hyllestad vasskjemi Elv frå Mørketjørna R Hyllestad vasskjemi Stølselva R Hyllestad vasskjemi Lona R Hyllestad vasskjemi Espelandsvatnet L Hyllestad planteplankton, vasskjemi, tilførselsanalyse, tiltaksanalyse Langevatnet L Hyllestad, planteplankton, vasskjemi Høyanger Mølmesdalstjørna L Høyanger planteplankton, vasskjemi 13

15 Hovlandselva R Høyanger begroingsalgar, heterotrof Bjordalselva R Høyanger begroingsalgar, heterotrof Daleelva R Høyanger vasskjemi Ortnevikelva R Høyanger vasskjemi Øystrebøelva R Høyanger vasskjemi Storelva, Ikjefjorden R Høyanger vasskjemi Elv frå R Solund vasskjemi Steinsundvatnet Storelva, Kråkevåg R Solund vasskjemi, hydromorfologi Seljedalselva R Vik begroingsalgar, heterotrof Hopperstadgrovi R Vik begroingsalgar, heterotrof Tilløpselver Hopra nedre R Vik begroingsalgar, heterotrof Kvamselvi, Arnafjorden R Vik begroingsalgar, heterotrof Dalselvi, Framfjorden R Vik vasskjemi Vikja R Vik vasskjemi Hopra R Vik begroingsalgar, heterotrof, hydromorfologi 14