Innhald. Framsidefoto: Christian E. Pettersen

Transkript

1 Årsmelding 2018

2 Innhald Forord Om vassområdet Organisasjonen Organisering av vassområdet Samansetjinga av vassområdegruppene i Aktivitet i Tiltak - gjennomføring og rapportering Overvaking og problemkartlegging Andre prosjekt Revidering av Regional plan for vassforvaltning Kommunikasjon/informasjon Møteverksemd Tilstandsstatus for vassførekomstane Rekneskap Vedlegg Oversikt over elver, bekker og innsjøar som blei undersøkt i Framsidefoto: Christian E. Pettersen 1

3 1. Forord Indre Sogn vassområde er eit samarbeidsorgan for kommunar, statlege styresmakter og fylkeskommunen, for å ivareta oppgåver etter vassforskrifta i vassområdet. I tråd med vassforskrifta skal vassområdet arbeide for å «sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» (vassforskrifta -1). Vidare skal ein sikre at alle vassførekomstar minst skal oppretthalde eller oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand. I planperioden skal vedteken forvaltningsplan og tiltaksprogram gjennomførast og ein revidert plan for neste planperiode skal utarbeidast. Vassdraga og fjordane i vassområdet skal forvaltast på ein slik måte at miljømåla for kvart vassdrag og kvar kystvass eller grunnvassførekomst blir nådd. Vassområdet skal bidra til kartlegging av tilstand og påverknadar i vassførekomstane i vassområdet, og foreslå naudsynte tiltak slik at miljømåla blir nådd. Henjaelvi i Leikanger (foto: Christian E. Pettersen). 2

4 2. Om vassområdet Indre Sogn vassområde er det åttande største vassområdet i Noreg med sine 8524 km 2. Per i dag er vatnet i vassområdet delt opp i til saman 602 vassførekomstar. Vassområdet femnar om heile den indre delen av Sognefjordsystemet med kommunane Aurland, Leikanger og Sogndal ytst og Luster, Lærdal og Årdal inst. Mindre areal i kommunane i dei tilgrensande vassområda Sunnfjord, Ytre Sogn, Valdres, Voss-Osterfjorden, Hardanger, Hallingdal, Nordfjord og Mjøsa inngår også i vassområdet. Grensene mellom vassområda følgjer nedbørsgrensene. Vassområdet er prega av store høgdeforskjellar med bratte vassdrag og lange fjordarmar. I vassområdet greiner Sognefjorden seg ut i fjordarmane Fjærlandsfjorden, Sogndalsfjorden, Lustrafjorden, Årdalsfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden. Mange av vassdraga, spesielt på nordsida av Sognefjorden, er brepåverka med avrenning frå Jostedalsbreen. Heile fjordsystemet i vassområdet ligg innanfor grensa til den nasjonal laksefjorden Sognefjorden. Nasjonale laksevassdrag er Flåmselvi, Årøydalselvi, Lærdalselvi og Nærøydalselvi. Mange av vassdraga og vassførekomstane er nytta til vasskraftproduksjon. 3

5 3. Organisasjonen 3.1. Organisering av vassområdet Indre Sogn vassområdeutval fungerer som styringsgruppe for arbeidet, med ein politisk vald og ein administrativ representant frå kvar kommune, i tillegg til representantar frå fylkeskommunen, Fylkesmannen, NVE, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen og Kystverket. Prosjektgruppa er sekretariat og koordinator i arbeidet med å skaffe faglege opplysningar og informasjon til arbeidet. Prosjektgruppa er samansett av representantar frå administrasjonen i kommunane i vassområdet og vassområdekoordinator. Vassområdekoordinator er kontaktperson og sekretær for vassområdet, og utførar det daglege arbeidet. Vassområdekoordinator er tilsett hos Sogn og Fjordane fylkeskommune i 100 % stilling (50 % på Indre Sogn vassområde og 50 % på Ytre Sogn vassområde) og har kontorstad i Leikanger. For spesielt viktige problemstillingar som avløp, landbruk, vasskraft og fysiske inngrep skal det arrangerast temamøte for å leggje til rette for ei brei medverknad på tvers av sektoransvar og fagdisiplinar, der også lag og organisasjonar skal ha moglegheit til å bidra. Det er i ferd med å bli skipa ei referansegruppe for vassområdet. Denne er tenkt samansett av frivillige organisasjonar, interessentar, private verksemder og enkeltpersonar i vassområdet. Referansegruppa skal få orientering om arbeidet i vassområdet og gjevast høve til å kome med tilbakemeldingar og innspel på arbeidet, bidra med lokalkunnskap, og å delta på møte og synfaringar. Drifta av vassområdet er finansiert gjennom eit spleiselag mellom fylkeskommunen og Miljødirektoratet (50 %) og kommunane som har slutta seg til prosjektplanen for vassområdet (50 %). Kommunane som har slutta seg til prosjektplanen gjennom politiske vedtak er Leikanger, Luster, Sogndal og Årdal. Forutan å drifte vassområdet, jobbar vassområdekoordinator i hovudsak opp mot desse fire kommunane. Kommunane har ei særrolle i vassområdeutvalet, m.a. i kraft av å vere areal- og planstyresmakt og ved å vere sektormynde på område som landbruk, miljø, vatn og avløp, ureining etc. Vidare har kommunane eigne verkemidlar og/eller har delegert myndighet frå staten. Og deltek dessutan også i finansieringa av vassområdet. 4

6 3.2. Samansetjinga av vassområdegruppene i 2018 Tabell 1. Samansetjing av Indre Sogn vassområdeutval i 2018 (ev. varamedlemar er ikkje vist). Medlem Politisk representant Administrativ representant Luster kommune Ivar Kvlaen leiar Inger Moe t.o.m. medio mai Aina-Elise Stokkenes f.o.m. medio mai Sogndal kommune Jarle Aarvoll nestleiar Cornelis Erstad Leikanger kommune Ole Simen Nesdal Per Gjerland t.o.m. juli Elisabeth Sveen Eikenes f.o.m. august Årdal kommune Arild Ingar Lægreid Jan Roy Dalheim Aurland kommune Noralv Distad Bjørn Sture Rosenvold Lærdal kommune Trond Øyen Einemo Magnhild Aspevik Fylkeskommunen Merete Farstad Fylkesmannen Frida Halland t.o.m. juni John Anton Gladsø f.o.m. juli Mattilsynet Grete Mollan Breisnes Statens vegvesen Janne Grønli Norges vassdrags- og Stein W. Johansen energidirektorat Kystverket Lene Røkke Mathisen Fiskeridirektoratet Hanne Marie Utvær Prosjektgruppa:» Christian E. Pettersen, vassområdekoordinator» Inger Moe, Luster kommune (t.o.m. medio mai)» Aina-Elise Stokkenes, Luster kommune (f.o.m. medio mai)» Cornelis Erstad, Sogndal kommune» Per Gjerland, Leikanger kommune (t.o.m. juli)» Elisabeth Sveen Eikenes, Leikanger kommune (f.o.m. august)» Jan Roy Dalheim, Årdal kommune Referansegruppa: Skipast i starten av Moglege medlemar er lag og organisasjonar, verksemder, næringsliv, interessegrupper, og enkeltpersoner. 5

7 4. Aktivitet i Tiltak - gjennomføring og rapportering Regionalt tiltaksprogram viser kva som må gjerast for å sikre tilstrekkeleg høg økologisk og kjemisk tilstand i vassførekomstar som står i fare for å ikkje nå miljømåla. Dei delar av tiltaksprogrammet som kommunane har ansvar for gjeld i hovudsak ureining av elver og innsjøar frå landbruk og avløp. For dei fleste av desse vassførekomstane er kunnskapsgrunnlaget for mangelfullt til å velje effektive avbøtande tiltak. I desse tilfella er det problemkartlegging som er tiltaket. Dette er følgt opp gjennom ulike miljøundersøkingar (sjå kap. 4.2). Sektorstyresmaktar, kommunar og fylkeskommunar har ansvar for å sette i gang, og rapportere om status for gjennomføring av tiltak, for sine ansvarsområde. Fristen for dette var oktober For kommunane i spleiselaget blei dette gjort av vassområdekoordinator. Alle tiltaka i inneverande regionalt tiltaksprogram, som var korrekt plassert på desse kommunane, var ved utgangen av oktober 2018 igangsatt eller ferdigstilt Overvaking og problemkartlegging Her er lista opp miljøundersøkingar gjort som ledd i problemkartlegging for vassførekomstar lista opp i regionalt tiltaksprogram. I tillegg kjem undersøkingar og overvaking utført for å heve kunnskapsnivået om tilstand og påverknadsgrad for problemstillingar og påverknader vi veit lite om i dag (oppfølging av Regional plan for vassforvaltning, kap ). Vassprøver. 294 prøver, derav 148 i Luster kommune, 100 i Sogndal kommune, 26 i Leikanger kommune og 20 i Årdal kommune. Prøvene er fordelt på 40 elver/bekker og fire prøvetakingstidspunkt (i perioden mai-november). Prøvene blei analysert for mellom anna næringsstoff, organisk stoff, forsuringsparametrar og bakteriar. Hovudføremålet med vassprøvetakinga var å vurdere grad av ureining frå avløpsanlegg og landbruket, og å fastsette økologisk tilstand. Sogndal kommune på vassprøvetaking, Selsengselvi, juni 2018 (foto: Christian E. Pettersen). 6

8 Vassprøvetakinga blei organisert av vassområdekoordinator. Sjølve prøvetakinga, blei i Luster og Sogndal sitt tilfelle, utført av tilsette i kommunen i samarbeid med vassområdekoordinator. I Leikanger og Årdal blei prøvene teke av vassområdekoordinator aleine. Vassprøvene blei analysert av VestfoldLAB, eit analyselaboratorium som Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane inngjekk ei toårig rammeavtale med i Undersøking av påvekstsalgar, heterotrof begroing og botndyr i fem elver i Luster kommune, tre elver i Sogndal kommune og ei elv i Leikanger kommune. Alle elvene blei besøkt to gangar; med prøvetaking av påvekstalgar og heterotrof begroing i august, og botndyr i oktober. Felles prosjekt, inkludert anbodsarbeid, med vassområda Ytre Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, med mål om å fastsette økologisk tilstand og grad av påverknad frå avløpsanlegg og landbruket. Undersøkingane blei utført av Faun Naturforvaltning AS. Undersøking av planktonalgar og vasskjemi i innsjøane Hafslovatnet og Torolmen. Seks prøvetakingsrunder fordelt utover vekstsesongen (mai-oktober). Prosjektet blei gjort i samarbeid med vassområda Ytre Sogn, Nordfjord og Sunnfjord. Felles anbodsarbeid. Målet var å fastsette økologisk tilstand og grad av påverknad frå avløpsanlegg og landbruket. Undersøkingane blei utført av Faun Naturforvaltning AS. Faun Naturforvaltning AS tek prøver i Hafslovatnet, oktober 2018 (foto: Christian E. Pettersen). Problemkartlegging og tiltaksanalyse i Dalselvi (Indre Hafslo) i Luster kommune og Kaupangerelvi i Sogndal kommune, gjennomført av NIBIO. Anbodsarbeid utført av fylkeskommunen. Føremålet med oppdraget var å kartlegge påverknader frå jordbruk og avløp på vassmiljøtilstanden, og vurdere relativ grad av desse. Vidare var det eit mål å auke kunnskap om eventuell anna relevant påverknad, og tilrå konkrete tiltak for å nå «god» tilstand i vassmiljøet. Oppstart av hydromorfologiske undersøkingar i fire elver i Sogndal kommune og ei elv i Årdal kommune. Felles prosjekt, inkludert anbodsarbeid, med vassområda Ytre Sogn, Nordfjord og 7

9 Sunnfjord, med mål å vurdere miljøpåverknaden av forbyggingar og utrettingar i dei utvalde elvene. Undersøkingane er særleg retta mot korleis laks og aure blir påverka av desse inngrepa, og kva grep som kan gjerast for å styrke fiskebestandane i elvene. Det er biologar frå NORCE som er leigd inn til å gjere undersøkingane. I felt gjennomfører biologane m.a. elfiske, gytefisktelling og habitatkartlegging. Sistnemnde går ut på å registrere botnsubstrat, skjulforhold, gyteområde, elvemorfologi, vandringshindre, kantvegetasjon m.m. Oppstart av prosjekt om vandringshinder ved kommunale vegar. Føremålet med prosjektet er å kartlegge kommunale vegkryssingar av vassførekomstar, vurdere betydninga av vegkryssingane som vandringshinder, og foreslå tiltak. Sjå fullstendig oversikt over alle elver, bekker og innsjøar som blei undersøkt i 2018 i vedlegg 1. Det blei ikkje høve til følgjande planlagde undersøkingar, jamfør Aktivitetsplan for Indre Sogn vassområde 2018: Arrangere synfaringar for vassførekomstar med behov for tiltak, for å kartleggje ureiningskjelder og moglege miljøforbetrande tiltak Kartleggje kjemisk tilstand i utvalde vassførekomstar Starte opp anbodsprosess for problemkartlegging for eit utval av vassførekomstar oppført i regionalt tiltaksprogram Årdalsfjorden sett frå utløpet av Seimsdalselvi (foto: Christian E. Pettersen) Andre prosjekt Strandrydding Det blei satt av kr til bruk på Strandryddedagen i Opplegget var at kvar av kommunane i spleiselaget kunne søke om opp til kr ved å sende ein enkel søknad til vassområdekoordinator. I april blei det sendt ut brev med informasjon og oppmoding om å søke midlar. Berre Leikanger kommune søkte om midlar. Dei fekk det omsøkte beløpet på kr

10 Avløpsprosjekt Grad av påverknad frå avløp på vassførekomstar er ukjent i store delar av Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen har med bakgrunn i det, gjennomført eit forprosjekt på påverknad frå avløp på vassførekomstar. Føremålet med prosjektet var å hjelpa kommunane til å kartleggja risiko for kva avløpsanlegg som kan vera ureinande og påverka vassførekomstar negativt. Prosjektet har digitalisert prioriterte område der det ligg avløpsanlegg med høgt potensial til å påverke vassførekomstar. Vassområdekoordinator har bidrege i prosjektet. Avløpsprosjektet blir vidareført og bygd vidare på i Fylkesmannen står som prosjekteigar Revidering av Regional plan for vassforvaltning I samband med revideringa av vassforvaltningsplanen har vassområdekoordinator utarbeida dokumentet Hovudutfordringar i Indre Sogn vassområde. Dokumentet inneheld ei oppdatert oversikt over miljøtilstand, påverknader og status for gjennomføring av tiltak og er eit viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vassforvaltingsplan og tiltaksprogram. Dokumentet Hovudutfordringar i Indre Sogn vassområde var saman med det regionale hovudutfordringsdokumentet og Planprogrammet tema på møtet i Indre Sogn vassområdeutval. Vassområdekoordinator har bidrege i oppdateringa av kunnskapsgrunnlaget i databasane Vannmiljø og Vann-Nett Kommunikasjon/informasjon Heimesida på Vannportalen Heimesida på Vannportalen blei styrka i 2018 ved fokus på jamlege oppdatering med nyhende og utlegging av fagrapportar og plandokument. Kontakt med media Det blei publisert eit intervju med vassområdekoordinator og Faun Naturforvaltning AS i Sogn Avis 22. oktober. Høvet var undersøkinga av påvekstsalgar, heterotrof begroing og botndyr i elver og bekker i vassområdet Møteverksemd I 2018 arrangerte vassområdet møte som vist nedanfor. Referat og andre saksdokument frå møta i vassområdeutvalet og prosjektgruppa er tilgjengelege på vannportalen.no/indre-sogn, under menypunktet «møte». Vassområdeutvalet Prosjektgruppa Møte med kommunane enkeltvis 6. mars og 10. desember 14. februar og 22. oktober Totalt seks møte fordelt på Leikanger, Luster, Sogndal og Årdal 9

11 Vassområdekoordinator har i tillegg deltatt på fleire møte for å drøfte organisering, prosess, arbeidsmåte og konkrete problemstillingar. Sjå liste nedanfor. Mindre, uformelle arbeidsmøte er ikkje med i oversikten. Statlege etatar i Sogn og Fjordane vassregion rullering av vassforvaltningsplan, status tiltak 1 møte NVE og Miljødirektoratet sterkt modifiserte vassførekomstar 1 møte Fylkesmannen avløpsprosjekt, landbruksprosjekt, Vann-Nett 7 møte Høgskulen på Vestlandet intervju med From mountain to Fjord studiet 1 møte Politisk leiing av vassregionutvalet status, framdriftplan 1 møte Konsulentar oppstartsmøte, møte i felt, statusmøte 5 møte Leiarane av vassområdeutvala, vassregionutvalet og FK Arbeidsutvalet, Sogn og Fjordane vassregionutval rullering av vassforvaltningsplan rullering av vassforvaltningsplan 1 møte 1 møte Vassområdekoordinator har deltatt på følgjande samlingar/konferansar/seminar: Samling om vassforskrifta for fylkesmannembeta og vassregion- og vassområdekoordinatorar i Sogn og Fjordane og Hordaland, Vatnahalsen Seminar om vassfaglege undersøkingar i og ved Hafslovatnet, Høgskulen på Vestlandet september 17. desember Vassområdekoordinator deltok på kurs i offentlege innkjøp 20. mars Frå samling om vassforskrifta, Vatnahalsen (foto: Christian E. Pettersen). 10

12 5. Tilstandsstatus for vassførekomstane Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand er eit mål på nivåa av utvalde miljøgiftar som kan utgjere ein risiko for vassmiljøet og helsa vår. Med unnatak av for eit fåtal vassførekomstar med godt kjende problemstillingar, som t.d. Årdalsfjorden, har vi lite data om kjemisk tilstand i Indre Sogn. I vassområdet er kjemisk tilstand vurdert til god i fem overflatevassførekomstar, dårleg i 14 og ukjend i 470 (figur 1). Kjemisk tilstand er vurdert til ukjend i alle 113 grunnvassførekomstar i vassområdet. Figur 1. Kjemisk tilstand i overflatevatn i Indre Sogn vassområde. Kjelde: Vann-Nett Økologisk tilstand/potensial For alle naturlege overflatevassførekomstar (innsjøar, elver og kystvatn eksklusive sterkt modifiserte vassførekomstar) er miljømålet god eller svært god økologisk tilstand. Av dei 297 naturlege overflatevassførekomstane i Indre Sogn vassområde, oppnår i dag 275 (93 %) god eller svært god økologisk tilstand (figur 2). Tilstanden er moderat i 12 vassførekomstar (4 %), og dårleg eller svært dårleg i 10 vassførekomstar (3 %). Figur 2. Økologisk tilstand/potensial i Indre Sogn vassområde. Til venstre visast økologiske tilstand i naturlege overflatevassførekomstar, til høgre økologisk potensial i sterkt modifiserte vassførekomstar. Kjelde: Vann-Nett 7. desember I Indre Sogn vassområde er 192 vassførekomstar definerte som sterkt modifiserte vassførekomstar (sjå kap. 2.1 for definisjon av SMVF). For desse vassførekomstane blir tilstanden vurdert etter kor god han kan bli utan at det går vesentleg ut over samfunnsnytten av inngrepa. Denne tilstanden kallar vi økologisk potensial. Figur 2 viser at berre 33 av dei 192 sterkt modifiserte vassførekomstane i Indre Sogn har godt potensial. 11

13 6. Rekneskap 2018 Vassområdet sine driftsutgifter (inklusive kostnadar til overvaking, problemkartlegging og utgreiing av tilstand og naudsynte tiltak i vassførekomstane opp til ) dekkast av eigenandeler frå deltakande kommunar, og med faste midlar frå fylkeskommunen og Miljødirektoratet. Rekneskapen syner eit underskot i 2018 på kr Underskotet dekkast som planlagt inn av midlar frå fond. Fondet består av midlar som har spart seg opp gjennom år med lite aktivitet. Saldoen på dette fondet var pr. 31. desember 2018 kr Inntekter 2018: Utgifter 2018: Midlane frå fylkeskommunen, Miljødirektoratet og kommunane samsvarer med budsjettet. Inntekter utover budsjettet er Statlege midlar overvaking. Dette gjeld tilskot frå Fylkesmannen på kr til overvaking av utvalde vassførekomstar i vassområdet. Utgiftsposten Prosjektleiing ligg nært den budsjetterte summen. Til posten Møter, reiser, kurs, er det brukt vesentleg mindre midlar enn budsjettert. For posten Vassanalyser, overvaking ligg utgiftsnivået høgt. Det var planlagt med enda høgare utgiftsnivå, men pga. at fleire prosjekt ende opp med å strekkje seg over to år ( ) kjem ein del av dei venta utgiftene først i Rekneskap og budsjett for 2018 for Indre Sogn vassområde 2018 Rekneskap 2018 Budsjett UTGIFTER Prosjektleiing Møter, reiser, kurs Vasskjemi, biologiske prøver Konsulenttenester problemkartlegging avløp/landbruk/avfallsplass Konsulenttenester førbygde/kanaliserte elvar Konsulenttenester vandringshinder kommunale veger Strandryddedagen Avløpsprosjektet 0 0 Totalt INNTEKTER Midlar frå kommunar Midla frå fylkeskommunen Statlege midlar til overvaking Totalt RESULTAT Avsetning(-)/bruk(+) fond Saldo pr Saldo pr

14 Vedlegg 1 Oversikt over elver, bekker og innsjøar som blei undersøkt i Innsjø/elv/bekk Vassførekomst Kommune ID Type undersøking Njøselvi R, R Leikanger begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi Henjaelvi R, 077- Leikanger vasskjemi 86-R Grindselvi R Leikanger vasskjemi Elv frå Volavatnet R Leikanger vasskjemi Hafslovatnet L Luster planteplankton, vasskjemi Dalselvi R, R Luster 13 begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi, tilførselsanalyse, tiltaksanalyse Yttrisgrovi R Luster begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi Skjervelvi R Luster begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi Modvagrovi R Luster begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi Myklemyrkanalen R Luster begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi Kvernelvi R Luster vasskjemi Skjersgrovi R Luster vasskjemi Engedalselvi R Luster vasskjemi Vetlagrovi, Solvorn - Luster vasskjemi Solvornselvi - Luster vasskjemi Heggestadelvi R Luster vasskjemi Krokelvi - Luster vasskjemi Sumelvi R, 077- Luster vasskjemi 109-R Krundøla R Luster vasskjemi Sidebekk Dalselvi, - Luster vasskjemi Bruflat Sidebekk Dalselvi, R Luster vasskjemi Falkegjerdet Tverrelvi R Luster vasskjemi Lundsgrovi R Luster vasskjemi Ligrovi R Luster vasskjemi Tverrgrovi R Sogndal begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi, hydromorfologi, fisk Fardalselvi R Sogndal begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi Sogndalselvi R Sogndal begroingsalgar, heterotrof begroing, botndyr, vasskjemi Mundalselvi R Sogndal hydromorfologi, fisk

15 Kaupangerelvi R, R Sogndal tilførselsanalyse, tiltaksanalyse, vasskjemi Supphelleelvi R Sogndal hydromorfologi, vasskjemi Storelvi, Fjærland R Sogndal hydromorfologi, vasskjemi Sogndal Reipa R Sogndal vasskjemi Sagelvi R Sogndal vasskjemi Hundøla R Sogndal vasskjemi Bekk ved Kvåle R Sogndal vasskjemi Selsengelvi R Sogndal vasskjemi Vestrheimselvi R Sogndal vasskjemi Krokagrovi R Sogndal vasskjemi Torolmen L Årdal planteplankton, vasskjemi Seimsdalselvi R Årdal vasskjemi Indre Offerdalselvi R Årdal vasskjemi Nysetelvi R Årdal vasskjemi, hydromorfologi, fisk 14