Faktaark prosjekter støttet av programmet Fiskeriteknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktaark prosjekter støttet av programmet Fiskeriteknologi"

Transkript

1 Faktaark prosjekter støttet av programmet Fiskeriteknologi Prosjektresultatene viser bredden i programmets virksomhet innen de fire hovedtemaene fangst- og redskapsteknologi, flåteforskning, fangstbehandling av råstoff og biprodukter og økt verdiskapning gjennom synergieffekter mellom sjø og land. Økt verdiskaping gjennom synergieffekter mellom sjø og land Økt fangstkapasitet og regime under press Rammeverk for en debatt om etikk Plastkar, nettingkurv og kunstig flo og fjære TAC, interne kvoter - eller fortsatt fritt fiske?

2 Stor overkapasitet i rekeflåten: TAC, interne kvoter eller fortsatt fritt fiske? Den norske reketrålerflåten har vært gjennom en betydelig fornyelsesprosess. Over en periode på 4-5 år er det foretatt nybygginger for over 2 milliarder kroner. Man har fått betydelig større fartøyer og det er tatt i bruk både dobbel- og trippeltrål. Mens det i 1996 var tre fartøyer med dobbeltrål, økte dette tallet til 50 i løpet av 1 2 år. I tillegg fisker 2 3 fartøyer med trippeltrål. Dersom myndighetene realiserer HI s forslag om innføring av en TAC for reker, kan overkapasitet i rekeflåten og markedssvikt føre til betydelige fordelingsproblemer. SINTEF Fiskeri og havbruk har studert kapasitetsutviklingen i rekeflåten og drøftet ulike modeller for en framtidig ressursfordeling på fartøynivå: Introduksjon av TAC? Hvis rammene for TAC legges vesentlig lavere enn dagens fangstrater, vil man få en drastisk reduksjon i rekeflåtens inntektsgrunnlag. For den nyeste, mest effektive og kostnadskrevende flåten kan innføring av kvoter føre til at fangstinntektene presses ned på et nivå som ikke lar seg forsvare på sikt. Dessuten vil en TAC for reker automatisk føre til en komplisert debatt om fordelingen av rekebestanden mellom Norge, Russland og 3.land. En TAC kan imidlertid også bidra til å styrke forvaltningen av rekebestanden i nordområdene. Intern kvotefordeling i Norge? Et alternativ til TAC kan være å fordele antall fangstdøgn på fartøynivå med basis i størrelsen på konsesjonene som hvert enkelt fartøy disponerer. Ulempen er at et slikt system kan fungere like kapasitetsdrivende som dagens system med fritt fiske innenfor et gitt antall fangstdøgn; det gjelder jo å drive rasjonelt og fiske størst mulig mengde på den gitte tid. En slik tilnærming til problemet har ikke noe sterkt verneperspektiv. Det etableres ikke noe tak for ikke å si TAC på den totale fangst av reker. Max-fangst pr. tur? Et tredje alternativ kan være å reaktivisere allerede eksisterende rekeforskrifter som bestemmer hvor mye fangst et fartøy kan føre i land pr. tur etter størrelsen på konsesjonen til fartøyene. Denne fordelingsmodellen fører til en lite økonomisk utnyttelse av fartøyene. De største og mest effektive rekefartøyene disponerer ikke nødvendigvis en konsesjonsstørrelse som står i forhold til en maksimal utnyttelse av fangstkapasiteten etter rekeforskriftene.

3 Med andre ord: Fartøyene må returnere til land med fangst, lenge før lasterommet er fullt. Overreguleringer? SINTEF-rapporten viser at det er store variasjoner i fangstrater og antall fangstdøgn for ulike fartøyer innen ulike lengdegrupper. Hvis myndighetene skal fordele rekefisket på fartøynivå, bør man derfor vurdere om det er grunnlag for store overreguleringer enten ved kvotefordelingen, eller ved fordeling av antall fangstdøgn. Rekepriser på lavmål svak inntjening i flåten Analysene som er gjort i SINTEFprosjektet, omfatter nybygde trålere som utelukkende fisker reker, samt torsketrålere som investerer for også å fiske reker. Med basis i byggekostnader, fangstmengder, markedspriser for reker, krav til egenkapital, faste og driftsavhengige kostnader etc. viser kalkylene at det ikke er tilstrekkelig økonomi i fisket etter reker. Dette gjelder både for nybygde fartøyer som utelukkende fisker reker, og for torsketrålere som har kjøpt konsesjon for å fiske reker samt bygget om fartøyene for en slik kombinasjonsdrift. Fortsatt er det fritt fiske for rekeflåten. En fremtidig introduksjon av totalkvoter, kan imidlertid bety økonomisk katastrofe for de største og nyeste fartøyene. (Foto: Dag Standal, SINTEF Fiskeri og havbruk AS) Prosjektfakta /120 - Reketråling med enkel, dobbel eller trippetrål: Bærekraftig tilpasning eller teknisk overkapitalisering? Ansvarlig: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kontaktperson: Dag Standal, tlf Prosjektperiode: Tilskudd fra Forskningsrådet: kr

4 Verdier og strategier i norske fiskerier: Rammeverk for en debatt om etikk Hvilke etiske verdier bør legges til grunn for utviklingen i fiskeriene, i kystsamfunnene og i marin matvareproduksjon generelt? Og hvordan skal norsk fiskerinæring se ut i år 2020? Dette var sentrale spørsmål i prosjektet "Verdier og strategier i norske fiskerier", som ble gjennomført i regi av De Forskningsetiske komiteer (v/nent), med Norges Fiskarlag som samarbeidspartner. Flere forskningsmiljøer bidro med fagekspertise innen fiskerier og bærekraftig utvikling, og arbeidet ble systematisert gjennom utprøving av en etisk scenarioprosess, bruk av såkalt etisk matrise samt to workshops (en i 1999 og en i 2000). Målet var å strukturere diskusjonsgrunnlaget og stimulere til debatt om verdier og strategiske valg. Videreføring Prosjektet var en fortsettelse av et tidligere forprosjekt, "En verdivurdering av norske fiskerier mot 2020", finansiert av Norges forskningsråd og Norges Fiskarlag. Der ble det utarbeidet fire scenarier for den framtidige utvikling i norske fiskerier. Disse veivalgene ble karakterisert som: Kjente kart Uten grenser Grønn innovasjon Grønn kyst Scenariene skulle ikke gi endelige svar eller oppfattes som noen slags facit for framtida. Men de fungerte som diskusjonsgrunnlag, og gjorde det lettere å utforske mulige handlingsstrategier. Det ble også utarbeidet en etisk matrise et skjematisk verktøy som skulle gjøre det lettere å skaffe oversikt: Hva slags effekt har ulike handlinger? Hvilke verdier påvirkes? Og hvordan kan dette vurderes fra ulike ståsteder? Demokratisk debatt Metoden er ganske ny, også internasjonalt, og den danner grunnlag for en virkelig demokratisk debatt om etikk og verdier. Ikke bare innen fiskerisektoren, men også på andre samfunnsområder. Den etiske scenarioprosessen og bruken av etisk matrise er utprøvd og forbedret. Fallgrubene er identifisert, og man har avklart hva metoden kan yte, og hva den ikke kan yte. Styrken ligger opplagt i den systematiseringen av etiske spørsmål som oppnås i en verdiworkshop. Metoden er imidlertid ikke et instrument som gir skjematisk "riktige" avgjørelser. Den kan også lett misbrukes og skape for store forventninger blant deltagerne. En helheltlig vurdering av norsk fiskerinæring kan ikke gjøres ene og alene gjennom et prosjekt som dette. Det må skje gjennom en kontinuerlig prosess. Men prosjektet har bidratt med

5 et sett rammer for verdivurderingen, den etiske debatten har funnet et fotfeste. Og man har tatt det første skrittet mot en bred samfunnsmessig debatt der næringen selv spiller en aktiv rolle. Prosjektfakta /121 - Verdier og strategier i fiskeriene Ansvarlig: De Forskningsetiske komiteer (NENT) Kontaktperson: Matthias Kaiser, NENT,Tlf Prosjektperiode: 2000 Tilskudd fra Forskningsrådet: Kr

6 Ny karteknologi for landbasert kråkebolle-oppdrett: Plastkar, nettingkurv og kunstig flo og fjære Plastkar (700 L, Sæplast), opprinnelig beregnet til salting og annen bearbeiding av fisk. Innredet med en kurv i plastbelagt netting, delt i 12 kammer med vertikale glassfibervegger. Nettingen gir kråkebollene "fast grunn" å feste seg i. Perforert, falsk bunn med avløp under. Dyser og "flo og fjære"-mekanisme for selvrensing. Dette er kjernen i en ny karteknologi for landbasert kråkebolle-oppdrett, utviklet ved Fiskeriforskning i Tromsø. Systemet er testet i oppdrettforsøk, og teknisk sett fungerer det tilfredsstillende: Kurvene kan enkelt løftes ut av karene og flyttes. Opplegget med dyser for utspyling av ekskrementer og vannskifting med sjokktapping hvert tiende minutt gir brukbar selvrensing selv om det er nødvendig med manuell rensing av bunnen i karet hver fjortende dag. To størrelsesgrupper Det finnes ikke kommersielt tilgjengelige oppdrettsanlegg for oppfôring av kråkeboller. Fiskeriforsknings idé var å ta i bruk eksisterende utstyr; plastkar som finnes i stort antall på fiskebruk langs kysten. Løsningen med nettingkurv og kammer fungerer, men det er viktig å finne fram til den optimale individtettet, med sikte på å oppnå best mulig tilvekst og minst mulig dødelighet. og store kråkeboller (5,5 6,5 cm). Stor tetthet gir, ikke uventet, størst dødelighet. Med 8 kg. kråkebolle pr. kammer ble det målt en dødelighet på hele 80%, og selv med 3 kg. kråkebolle pr. kammer var dødeligheten over 30%. Mengden av skader på kråkebollene økte også med individtettheten. Stor tetthet, dårligere fôrutnyttelse Resultatene var ikke helt entydige, men for å være sikker bør man ikke overskride 1,5 kg. kråkeboller pr. kammer (ca. 3 kg. kråkeboller pr. kvm.) når kråkebollene er i størrelsesorden 4,5 5,5 cm. Med større kråkeboller (5,5 6,5 cm) kan man imidlertid øke tettheten til 3 kg. pr. kammer (6 kilo pr. kvm, eller 36 kg. kråkeboller pr. kar.) Forutnyttelsen ble dårligere i begge gruppene med økende individtetthet. Men ved den laveste tettheten var fôrutnyttelsen like høy som hos kråkeboller fôret individuelt. Fiskeriforskning testet to størrelsesgrupper, små (4,5 5,5 cm)

7 Ammoniakk og nitritt Effekten av vannkvalitet på overlevelse og gonadevekst har hittil vært lite studert. I Fiskeriforsknings forsøk testet man også drøbak-kråkebollens krav til vannkvalitet i landbasert oppdrett. Det ble særlig fokusert på effekten av avfallsstoffer som ammoniakk og nitritt. Det viste seg at kråkebollene var svært sårbare for ammoniakk; økt konsentrasjon virket negativt både på overlevelse og gonadevekst. Høyt nitrittnivå var også uheldig. Gonadeveksten ble hemmet selv ved relativt lave konsentrasjoner av nitritt. Men ingen dødelighet ble observert. Fiskeriforskning har etter forsøkene identifisert grenseverdier for vannkvalitet knyttet til ammoniakk- og nitrittinnhold: Konsentrasjoner på 0,02 mg/l ammoniakk og 0,5 mg/l nitritt gir redusert gonadevekst. Forhøyet dødelighet ble observert selv ved lave konsentrasjoner av ammoniakk (0,05mg/l). Dette gir retningslinjer for videre planlegging og dimensjonering av landbaserte oppdrettsanlegg for kråkeboller. Kar tilpasset oppfôring av kråkeboller (Foto: Fiskeriforskning AS) Prosjektfakta /120 - Teknologi for landbasert oppdrett av kråkeboller Ansvarlig: Fiskeriforskning AS Kontaktperson: Sten Ivar Siikavuopio, tlf Prosjektperiode: Tilskudd fra Forskningsrådet: 1,1 mill kr

8 Satsingen på større kystfiskebåter: Økt fangstkapasitet og regime under press I løpet av 1990-tallet gikk antall kystfartøyer under 10 m tilbake med over 40%, mens større fartøyer (mellom 20 24,9 og 25 27,9 m) økte med henholdsvis 45 og 75%. Dette var i tråd med fiskeripolitiske målsetninger; større kystfiskefartøy mellom 15 og 34 m skulle prioriteres, og målet med moderniseringsprosessen var bl.a. en mer stabil råstoffleveranse til fiskeindustrien, mindre preget av de store sesongsvingningene, spesielt i torskefisket. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har, i et prosjekt støttet av Norges forskningsråd, analysert fangst- og leveringsmønsteret mellom ulike lengdegrupper av fartøyer - og hvordan disse kommer til uttrykk i verdikjeden: Skapes det nye flaskehalser i foredlingsleddet? Eller bidrar flere større fartøyer til økt mobilitet og bedre spredning av leveransene? Har strukturendringene ført til økt fangstkapasitet? Og hva skjer med ressursfordelingen mellom ulike flåtegrupper? Skjæringsdatoer SINTEF-forskerne har bl.a. fokusert på systemet med bruk av skjæringsdatoer. Det åpnet opp for at kystfiskere som skiftet ut et mindre fartøy med et større fikk kvotemessig uttelling etter det nye fartøyets størrelse. Dette, sammen med SND-finansiering og Fiskeridepartementets uttalte prioritering av større fiskefartøyer mellom 15 og 34 m, var et sterkt incentiv: Ut over 90- tallet skjedde det en omfattende refordeling av kvoter, fra de minste til de største kystfartøyene. Aktører i kystflåten som ikke fornyet eget fartøy har subsidiert kapasitetsøkningen i den større kystflåten ved at antall kvotefaktorer i gruppe 1 (0 28 m) har økt; det innebærer at verdien målt i antall tonn kvote har sunket for denne gruppen av kystfiskere. Reguleringsregimet for gruppe 1 er satt under press, og det har blitt stadig vanskeligere å regulere gruppe 1 som en felles flåtegruppe. Dette er også bakgrunnen for at det fra år 2002 er innført en oppdeling av gruppen, med reguleringer for ulike lengdeintervaller. Fangst og marked Fiskeridepartementet har ønsket å etablere en mer "robust" flåtestruktur som skulle føre til jevnere råstofftilførsler over året, med mindre markerte sesongtopper. Dette skulle gi grunnlag for økt planlegging og mer effektiv drift i foredlingsindustrien, og totalt sett bidra til bedre lønnsomhet i næringen. Studier

9 av fiskeflåten som er registrert i typiske fiskerikommuner i Nordland, Troms og Finnmark, viser imidlertid ingen systematiske forskjeller mellom ulike redskaps- og lengdegrupper når det gjelder fangst og leveringsmønster, og heller ikke i prisdannelsen mellom små og store kystfartøy. Det leveres uansett til hjemkommunen, eller til kommuner i samme region. Og de markerte sesongtoppene holdes ikke bare ved like, det er grunn til å tro at strukturendringene i kystflåten, herunder økningen i antall større fartøyer, bidrar til å øke sesongtoppene innen torskefiskeriene. Dette forsterkes av andre forhold: Økt fangstkapasitet - Mange av de største fartøyene i gruppe 1 kombinerer torskefiske med annen drift (sild, sei etc.), og fisket rettes uansett mot sesongene når de respektive fiskeslag er mest tilgjengelig. - Gjennom hele 90-tallet ble det praktisert et system med tildel betydelige overreguleringer eller maksimalkvoter i gjennomføringen av torskefisket for gruppe 1. Systemet ble basert på at den aller minste kystflåten erfaringsmessig ikke fisket tildelte kvoter, og det var åpnet for at den større kystflåten kunne "overta" disse kvotene. Dette utløste konkurranse innad i gruppe 1, og bidro til å forsterke sesongtoppene. - Større og mer moderne båter har økt den samlede fangstkapasiteten i kystflåten. Flere fartøyer, også i gruppe 1, har installert fryseanlegg om bord. Mengden av frossent råstoff fra den definerte kystflåten er foreløpig relativt beskjeden, men utviklingen viser likevel at noe er på gang: Med ny teknologi og økt innfrysing om bord, blir mobilitet og levering mer fleksibel. Men fiskeindustrien må konkurrere sterkere og betale mer for råstoffet. Prosjektfakta /120 - Endringer i flåtestruktur og synergieffekter sjø og land? Ansvarlig: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kontaktperson: Dag Standal, tlf Prosjektperiode: Tilskudd fra Forskningsrådet: kr

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Ressursforvaltning fra art til part Delprosjekt III. a. innenfor Regelverk i fiskerisektoren Finansiert

Detaljer

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå. Norges Naturvernforbund Barentshavkontoret 8285 Leines Kontaktperson: Gunnar Album Fiskeridepartementet postmottak@fkd.dep.no Leines 29.09.2006, Ref:200601874- /SJO Høringsuttalelse NOU 2006: 16 Strukturvirkemidler

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 24.06.2014 121/14 Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV:

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.04.2015 Sak: PS 32/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: U01 Arkivsak: 15/1601-3 Titel: SP - TVETERÅSUTVALGET - HØRING Kommunestyrets behandling:

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201300722 Saksbehandler Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling 1.

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008

Innholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008 Landsdelsutvalget Innholdsfortegnelse Sammendrag... Begrepsliste... Bakgrunn... Strukturkvoteordning... Kondemneringsordning... Datamateriale... Definisjon av kystfartøy... Fartøy med deltakelsesrettigheter

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015. SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Journalpost:14/24081 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 122/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 080/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Detaljer

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Lasse Rindahl SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Sjømatsektoren har hatt en svært god utvikling Endring i forvaltning Lønnsomt havbruk Fokus på

Detaljer

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Mulige retninger for prosjektet FISKERIPOLITISKE MÅL 1975 1985

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Landingsmønster for torsk

Landingsmønster for torsk Landingsmønster for torsk 1980-2010 Et hovedargument for eventuelle endringer synes å være knyttet til ønsket om å redusere sesongvariasjonene i torskefisket. Vi har i det følgende kartlagt leveringsmønsteret

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet Postboks Dep 0032 Oslo

Fiskeri- og kystdepartementet Postboks Dep 0032 Oslo 3 fiskeri- og havbruksnæringens landsforening FHL Ålesund Røysegata 15, Postboks 514 Sentrum, 6001 Ålesund Telefon 70 10 32 50 - Telefaks 70 10 32 60 www.fhl.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118

Detaljer

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsnotat av 30. mars 2012 Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsfrist 25. mai 2012 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

økonomisk Fiskeriforskning 2001

økonomisk Fiskeriforskning 2001 økonomisk 2001 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning A/S Ledelse - Marked - Økonomi Ellevte årgang Moderniseringsprosesser i kystflåten Om teknologisk endring og institusjonsutforming Dag Standal..1

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

III. I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer:

III. I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer: Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-38-2008 (J-203-2007 UTGÅR) Bergen, 20.2.2008 HH/EW Forskrift om endring av forskrift 4.

Detaljer

Regulering av fisket etter makrell i 2015 redskapsfleksibilitet og samfiske i kystgruppen

Regulering av fisket etter makrell i 2015 redskapsfleksibilitet og samfiske i kystgruppen Sak 3/2015 Regulering av fisket etter makrell i 2015 redskapsfleksibilitet og samfiske i kystgruppen 3.1 Innledning I reguleringsmøte høsten 2014 viste Norges Fiskarlag til at noen fartøy med adgang til

Detaljer

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 OSLO FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 99 11 00 00 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Oslo 5. september 2011

Detaljer

Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, (M/Tr. Tampen, Barentshavet. Foto: Dag S).

Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, (M/Tr. Tampen, Barentshavet. Foto: Dag S). Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, 2010-2012. (M/Tr. Tampen, 1977- Barentshavet. Foto: Dag S). Hvorfor tematisere "Fritt redskapsvalg"? Økonomisk teori: Øk. aktører vil velge den produksjonsforma

Detaljer

Leveringsvilkår for torsketrålflåten strukturspørsmål Statssekretær Janne Johnsen Generalforsamling Norske Trålerrederiers Forening 16.

Leveringsvilkår for torsketrålflåten strukturspørsmål Statssekretær Janne Johnsen Generalforsamling Norske Trålerrederiers Forening 16. Leveringsvilkår for torsketrålflåten strukturspørsmål Statssekretær Janne Johnsen Generalforsamling Norske Trålerrederiers Forening 16. Juni 2003 1 Leveringsvilkår - hvor mange trålere omfatter det? 105

Detaljer

Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår.

Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo Sendt pr e-post til postmottak@nfd.dep.no Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Det vises

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER Kilder ved utvelging og gruppering av helårsdrevne fartøy: Fiskeridirektoratets Merkeregister Fiskeridirektoratets Konsesjons- og deltakerregister

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer?

Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer? Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Denne artikkelen presenterer resultatene fra en undersøkelse av fiskernes erfaringer med samlekvoteordningen. Undersøkelsen viser at 3

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015

FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Hanne Østgård Postboks 8090 Dep Telefon: 46805205 «Sdo_AMAdr2» «Sdm_adr3» Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/15733 «Sdm_adr4» Deres

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift 4. mars 2005 nr 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

Forskrift om endring i forskrift 4. mars 2005 nr 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-71-2008 (J-40-2008 UTGÅR) Bergen, 8.4.2008 HH/EW Forskrift om endring i forskrift 4. mars

Detaljer

Rapporten om pliktsystemet

Rapporten om pliktsystemet Rapporten om pliktsystemet Fra ekspertgruppen Oslo, 12. oktober 2016 Ekspertgruppens medlemmer Professor emeritus Lars Mathiesen, NHH, Hordaland, (leder) Rådmann Erik Arnesen, Hasvik kommune, Finnmark

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 185, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-192-2008 (J-72-2008 UTGÅR) Bergen, 5.9.2008 KS/EW Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fylkesrådet Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 03/2326-118 Knut Werner Hansen U40 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf.

Detaljer

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 201200299 Dato 16.11.2012 Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten 1. Bakgrunn

Detaljer

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem? Landingsmønsteret i torskefiskeriene - svar på 21 konkrete spørsmål fra FKD 1. Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Landingsmønsteret er etter vår vurdering et resultat av flere

Detaljer

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk Edgar Henriksen SP seminar for programkomiteen - Harstad 27.4.2012 1 Innhold Rommet for politikk i den nye havressursloven Rommet for å bruke fiskerinæringa

Detaljer

Protokoll Styremøte 12. Juni 2014

Protokoll Styremøte 12. Juni 2014 Protokoll Styremøte 12. Juni 2014 Styremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 12. Juni 2014 Møtet ble avholdt på lagets kontor i Ålesund. Til stede fra styret: Per Jan Kvalsvik, Leif Egil Grytten, Leif Midtflø,

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Styringsgruppemøte i Tromsø 5.2.2013 Edgar Henriksen og Morten Heide Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig

Detaljer

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

 # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des " # rund vekt 4 4 3 3 2 2 1 1 1977 1979 1981 1983 198 1987 1989 1991 1993 199 1997 1999 21 23 2 rund torsk 4 4 3 3 2 2 1 1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des & 14 +,-. 12 1 (rund vekt) 8 6

Detaljer

A Åpen. Rapport. Effekter av strukturering i norsk fiskerinæring. Forfattere. Dag Standal, Ingeborg Ratvik, Roger Richardsen

A Åpen. Rapport. Effekter av strukturering i norsk fiskerinæring. Forfattere. Dag Standal, Ingeborg Ratvik, Roger Richardsen - Åpen Rapport Effekter av strukturering i norsk fiskerinæring Forfattere Dag Standal, Ingeborg Ratvik, Roger Richardsen 2015-10-27 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning- hvorfor tematisere

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016 NÆRINGSFORUM S&FJ Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016 Vision It s all about the fish Your pelagic partner - the No 1 global provider of high quality marine products 30/11/2016 2 To divisjoner

Detaljer

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet Alta, den 22. november 2016 Fiskeridirektoratet Postmottak@fiskeridir.no HØRINGSVAR - FORSLAG TIL REGULERING AV OG ADGANG TIL Å DELTA I FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE Vedlagt følger vårt

Detaljer

I 2014 hadde Norge en kvote på tonn sild i Nordsjøen og Skagerrak. Norske fartøy fisket tonn sild i 2014.

I 2014 hadde Norge en kvote på tonn sild i Nordsjøen og Skagerrak. Norske fartøy fisket tonn sild i 2014. 9.8 SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 9.8. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en kvote på 4 68 tonn sild i Nordsjøen og. Norske fartøy fisket 44 048 tonn sild i 04. Norsk fiske etter sild i Nordsjøen og er angitt

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET. - Fiskeri- og havbrukspolitikk

INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET. - Fiskeri- og havbrukspolitikk INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET - Fiskeri- og havbrukspolitikk Til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag LU-fisk ble vedtatt etablert i Landsdelsutvalgets møte i mars 2008. LU-fisk har som

Detaljer

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Viktig Norge en stor fiskerinasjon Forvalter et havområde 6 7 ganger større enn fastlandsnorge

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Regulerer en vekk verdiene?

Regulerer en vekk verdiene? Regulerer en vekk verdiene? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Hvorfor har vi strenge fangstreguleringer? Utfordringer og muligheter Konklusjon Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie

Detaljer

Spesielle kvoteordninger Iverksatte og foreslåtte enhetskvoteordninger i norske fiskerier

Spesielle kvoteordninger Iverksatte og foreslåtte enhetskvoteordninger i norske fiskerier RAPPORT 11/2003 Utgitt juli 2003 Spesielle kvoteordninger Iverksatte og foreslåtte enhetskvoteordninger i norske fiskerier Stein Arne Rånes Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

REKRUTTERING I FISKEFLATEN - ETABLERING SOM FARTØYEIER

REKRUTTERING I FISKEFLATEN - ETABLERING SOM FARTØYEIER [Vediiic...1, ---,.- HØRING - 0 REKRUTTERING I FISKEFLATEN - ETABLERING SOM FARTØYEIER Bakgrunn Fiskeri- og kystdepartement (FKD) har sendt ut høringsnotat datert 15. mai 2008 - "Rekruttering i fiskeflåten

Detaljer

Utenriksdepartementet. St.meld. nr. 20 ( ) Strukturtiltak i kystfiskeflåten

Utenriksdepartementet. St.meld. nr. 20 ( ) Strukturtiltak i kystfiskeflåten Utenriksdepartementet St.meld. nr. 20 (2002 2003) 10 St.meld. nr. 20 2002 2003 Innhold 1 Innledning og sammendrag.... 11 7 Fangstkapasitet i kystflåten.... 34 7.1 Innledning..................... 34 2 Bakgrunn.....................

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon Høringsnotat om Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon Høringsfrist 16. ober 2013 0 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet ønsker å bygge

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG 1 Det blei halde telefonstyremøte i Sør-Norges Notfiskarlag tirsdag 3. juni 2014. Møtet tok til kl 1000. Følgjande deltok: Sekretær:

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

1 SAMMENDRAG SAK 14/2015 REGULERING AV FISKET ETTER HYSE NORD FOR 62 N I 2016

1 SAMMENDRAG SAK 14/2015 REGULERING AV FISKET ETTER HYSE NORD FOR 62 N I 2016 SAK 14/2015 REGULERING AV FISKET ETTER HYSE NORD FOR 62 N I 2016 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter hyse nord for 62 N i 2016 for Sametinget som ledd i gjennomføringen

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Dokument nr. 8:30 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Dokument nr. 8:30 ( ) Innst. S. nr. 120 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:30 (2004-2005) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016.

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016. 4. SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.. FISKET I I hadde Norge en kvote på 33 868 tonn sild i og. Norske fartøy fisket 36 87 tonn sild i og i. Det ble fisket 59 055 tonn sild i EUsonen av en soneadgang på

Detaljer

Styre, utvalg, komité m.m Møtedato Saknr Formannskapet /16. Høringsuttalelse fra Øknes kommune til Pliktkommisjonens

Styre, utvalg, komité m.m Møtedato Saknr Formannskapet /16. Høringsuttalelse fra Øknes kommune til Pliktkommisjonens Øksnes kommune Arkiv: FA - K60, FA - U01 Saksmappe: 16/1338 JournalpostID: 16/11827 Saksbehandler: Inge Dag Røkenes Dato: 24.11.2016 Saksfremlegg Styre, utvalg, komité m.m Møtedato Saknr Formannskapet

Detaljer

Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat

Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat 06.05.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Reguleringen av makrellfisket i 2014... 3 2.1 Kvoteforhandlingene... 3 2.2 Nasjonale

Detaljer

ARSSMELDIN flskkrirettlrdkren I. KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL

ARSSMELDIN flskkrirettlrdkren I. KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL Q) ARSSMELDIN6 1994 flskkrirettlrdkren I KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL INNHOLD SAMMENDRAG... side 2 l. INNLEDNING/ KONTORETS VlRKEO:MRÅDE... 3 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN... " 5 2.1. Fiskermanntallet...

Detaljer

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen.

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister og Konsesjons- og deltakerregister per 23. oktober 2016

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister og Konsesjons- og deltakerregister per 23. oktober 2016 SAK 10/2016 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2017 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2017 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen

Detaljer

Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk. Silje Kristoffersen Tatiana Ageeva Heidi Nilsen

Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk. Silje Kristoffersen Tatiana Ageeva Heidi Nilsen Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk Silje Kristoffersen Tatiana Ageeva Heidi Nilsen Mål med forsøket Undersøke om nye sløye- og innveiingssystemer kan brukes for å registrere og dokumentere ressursuttak

Detaljer

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015 Innovasjon Norge Nordland Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015 Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon = å skape ny verdi «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller

Detaljer

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015 Fiskeridirektoratet Bergen 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Næringsminister Statssekretær Politisk rådgiver Fiskeriminister Statssekretær Politisk rådgiver Departementsråd Assisterende departementsråd

Detaljer

Fangst og regulering av fiske etter leppefisk, hva bringer 2017

Fangst og regulering av fiske etter leppefisk, hva bringer 2017 Fangst og regulering av fiske etter leppefisk, hva bringer 2017 Anne Marie Abotnes Rensefiskkonferansen 2017, 8. februar Leppefisk En begrenset ressurs Behov for regulering Til å begynne med: sikre rekruttering

Detaljer