Faktaark prosjekter støttet av programmet Fiskeriteknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktaark prosjekter støttet av programmet Fiskeriteknologi"

Transkript

1 Faktaark prosjekter støttet av programmet Fiskeriteknologi Prosjektresultatene viser bredden i programmets virksomhet innen de fire hovedtemaene fangst- og redskapsteknologi, flåteforskning, fangstbehandling av råstoff og biprodukter og økt verdiskapning gjennom synergieffekter mellom sjø og land. Økt verdiskaping gjennom synergieffekter mellom sjø og land Økt fangstkapasitet og regime under press Rammeverk for en debatt om etikk Plastkar, nettingkurv og kunstig flo og fjære TAC, interne kvoter - eller fortsatt fritt fiske?

2 Stor overkapasitet i rekeflåten: TAC, interne kvoter eller fortsatt fritt fiske? Den norske reketrålerflåten har vært gjennom en betydelig fornyelsesprosess. Over en periode på 4-5 år er det foretatt nybygginger for over 2 milliarder kroner. Man har fått betydelig større fartøyer og det er tatt i bruk både dobbel- og trippeltrål. Mens det i 1996 var tre fartøyer med dobbeltrål, økte dette tallet til 50 i løpet av 1 2 år. I tillegg fisker 2 3 fartøyer med trippeltrål. Dersom myndighetene realiserer HI s forslag om innføring av en TAC for reker, kan overkapasitet i rekeflåten og markedssvikt føre til betydelige fordelingsproblemer. SINTEF Fiskeri og havbruk har studert kapasitetsutviklingen i rekeflåten og drøftet ulike modeller for en framtidig ressursfordeling på fartøynivå: Introduksjon av TAC? Hvis rammene for TAC legges vesentlig lavere enn dagens fangstrater, vil man få en drastisk reduksjon i rekeflåtens inntektsgrunnlag. For den nyeste, mest effektive og kostnadskrevende flåten kan innføring av kvoter føre til at fangstinntektene presses ned på et nivå som ikke lar seg forsvare på sikt. Dessuten vil en TAC for reker automatisk føre til en komplisert debatt om fordelingen av rekebestanden mellom Norge, Russland og 3.land. En TAC kan imidlertid også bidra til å styrke forvaltningen av rekebestanden i nordområdene. Intern kvotefordeling i Norge? Et alternativ til TAC kan være å fordele antall fangstdøgn på fartøynivå med basis i størrelsen på konsesjonene som hvert enkelt fartøy disponerer. Ulempen er at et slikt system kan fungere like kapasitetsdrivende som dagens system med fritt fiske innenfor et gitt antall fangstdøgn; det gjelder jo å drive rasjonelt og fiske størst mulig mengde på den gitte tid. En slik tilnærming til problemet har ikke noe sterkt verneperspektiv. Det etableres ikke noe tak for ikke å si TAC på den totale fangst av reker. Max-fangst pr. tur? Et tredje alternativ kan være å reaktivisere allerede eksisterende rekeforskrifter som bestemmer hvor mye fangst et fartøy kan føre i land pr. tur etter størrelsen på konsesjonen til fartøyene. Denne fordelingsmodellen fører til en lite økonomisk utnyttelse av fartøyene. De største og mest effektive rekefartøyene disponerer ikke nødvendigvis en konsesjonsstørrelse som står i forhold til en maksimal utnyttelse av fangstkapasiteten etter rekeforskriftene.

3 Med andre ord: Fartøyene må returnere til land med fangst, lenge før lasterommet er fullt. Overreguleringer? SINTEF-rapporten viser at det er store variasjoner i fangstrater og antall fangstdøgn for ulike fartøyer innen ulike lengdegrupper. Hvis myndighetene skal fordele rekefisket på fartøynivå, bør man derfor vurdere om det er grunnlag for store overreguleringer enten ved kvotefordelingen, eller ved fordeling av antall fangstdøgn. Rekepriser på lavmål svak inntjening i flåten Analysene som er gjort i SINTEFprosjektet, omfatter nybygde trålere som utelukkende fisker reker, samt torsketrålere som investerer for også å fiske reker. Med basis i byggekostnader, fangstmengder, markedspriser for reker, krav til egenkapital, faste og driftsavhengige kostnader etc. viser kalkylene at det ikke er tilstrekkelig økonomi i fisket etter reker. Dette gjelder både for nybygde fartøyer som utelukkende fisker reker, og for torsketrålere som har kjøpt konsesjon for å fiske reker samt bygget om fartøyene for en slik kombinasjonsdrift. Fortsatt er det fritt fiske for rekeflåten. En fremtidig introduksjon av totalkvoter, kan imidlertid bety økonomisk katastrofe for de største og nyeste fartøyene. (Foto: Dag Standal, SINTEF Fiskeri og havbruk AS) Prosjektfakta /120 - Reketråling med enkel, dobbel eller trippetrål: Bærekraftig tilpasning eller teknisk overkapitalisering? Ansvarlig: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kontaktperson: Dag Standal, tlf Prosjektperiode: Tilskudd fra Forskningsrådet: kr

4 Verdier og strategier i norske fiskerier: Rammeverk for en debatt om etikk Hvilke etiske verdier bør legges til grunn for utviklingen i fiskeriene, i kystsamfunnene og i marin matvareproduksjon generelt? Og hvordan skal norsk fiskerinæring se ut i år 2020? Dette var sentrale spørsmål i prosjektet "Verdier og strategier i norske fiskerier", som ble gjennomført i regi av De Forskningsetiske komiteer (v/nent), med Norges Fiskarlag som samarbeidspartner. Flere forskningsmiljøer bidro med fagekspertise innen fiskerier og bærekraftig utvikling, og arbeidet ble systematisert gjennom utprøving av en etisk scenarioprosess, bruk av såkalt etisk matrise samt to workshops (en i 1999 og en i 2000). Målet var å strukturere diskusjonsgrunnlaget og stimulere til debatt om verdier og strategiske valg. Videreføring Prosjektet var en fortsettelse av et tidligere forprosjekt, "En verdivurdering av norske fiskerier mot 2020", finansiert av Norges forskningsråd og Norges Fiskarlag. Der ble det utarbeidet fire scenarier for den framtidige utvikling i norske fiskerier. Disse veivalgene ble karakterisert som: Kjente kart Uten grenser Grønn innovasjon Grønn kyst Scenariene skulle ikke gi endelige svar eller oppfattes som noen slags facit for framtida. Men de fungerte som diskusjonsgrunnlag, og gjorde det lettere å utforske mulige handlingsstrategier. Det ble også utarbeidet en etisk matrise et skjematisk verktøy som skulle gjøre det lettere å skaffe oversikt: Hva slags effekt har ulike handlinger? Hvilke verdier påvirkes? Og hvordan kan dette vurderes fra ulike ståsteder? Demokratisk debatt Metoden er ganske ny, også internasjonalt, og den danner grunnlag for en virkelig demokratisk debatt om etikk og verdier. Ikke bare innen fiskerisektoren, men også på andre samfunnsområder. Den etiske scenarioprosessen og bruken av etisk matrise er utprøvd og forbedret. Fallgrubene er identifisert, og man har avklart hva metoden kan yte, og hva den ikke kan yte. Styrken ligger opplagt i den systematiseringen av etiske spørsmål som oppnås i en verdiworkshop. Metoden er imidlertid ikke et instrument som gir skjematisk "riktige" avgjørelser. Den kan også lett misbrukes og skape for store forventninger blant deltagerne. En helheltlig vurdering av norsk fiskerinæring kan ikke gjøres ene og alene gjennom et prosjekt som dette. Det må skje gjennom en kontinuerlig prosess. Men prosjektet har bidratt med

5 et sett rammer for verdivurderingen, den etiske debatten har funnet et fotfeste. Og man har tatt det første skrittet mot en bred samfunnsmessig debatt der næringen selv spiller en aktiv rolle. Prosjektfakta /121 - Verdier og strategier i fiskeriene Ansvarlig: De Forskningsetiske komiteer (NENT) Kontaktperson: Matthias Kaiser, NENT,Tlf Prosjektperiode: 2000 Tilskudd fra Forskningsrådet: Kr

6 Ny karteknologi for landbasert kråkebolle-oppdrett: Plastkar, nettingkurv og kunstig flo og fjære Plastkar (700 L, Sæplast), opprinnelig beregnet til salting og annen bearbeiding av fisk. Innredet med en kurv i plastbelagt netting, delt i 12 kammer med vertikale glassfibervegger. Nettingen gir kråkebollene "fast grunn" å feste seg i. Perforert, falsk bunn med avløp under. Dyser og "flo og fjære"-mekanisme for selvrensing. Dette er kjernen i en ny karteknologi for landbasert kråkebolle-oppdrett, utviklet ved Fiskeriforskning i Tromsø. Systemet er testet i oppdrettforsøk, og teknisk sett fungerer det tilfredsstillende: Kurvene kan enkelt løftes ut av karene og flyttes. Opplegget med dyser for utspyling av ekskrementer og vannskifting med sjokktapping hvert tiende minutt gir brukbar selvrensing selv om det er nødvendig med manuell rensing av bunnen i karet hver fjortende dag. To størrelsesgrupper Det finnes ikke kommersielt tilgjengelige oppdrettsanlegg for oppfôring av kråkeboller. Fiskeriforsknings idé var å ta i bruk eksisterende utstyr; plastkar som finnes i stort antall på fiskebruk langs kysten. Løsningen med nettingkurv og kammer fungerer, men det er viktig å finne fram til den optimale individtettet, med sikte på å oppnå best mulig tilvekst og minst mulig dødelighet. og store kråkeboller (5,5 6,5 cm). Stor tetthet gir, ikke uventet, størst dødelighet. Med 8 kg. kråkebolle pr. kammer ble det målt en dødelighet på hele 80%, og selv med 3 kg. kråkebolle pr. kammer var dødeligheten over 30%. Mengden av skader på kråkebollene økte også med individtettheten. Stor tetthet, dårligere fôrutnyttelse Resultatene var ikke helt entydige, men for å være sikker bør man ikke overskride 1,5 kg. kråkeboller pr. kammer (ca. 3 kg. kråkeboller pr. kvm.) når kråkebollene er i størrelsesorden 4,5 5,5 cm. Med større kråkeboller (5,5 6,5 cm) kan man imidlertid øke tettheten til 3 kg. pr. kammer (6 kilo pr. kvm, eller 36 kg. kråkeboller pr. kar.) Forutnyttelsen ble dårligere i begge gruppene med økende individtetthet. Men ved den laveste tettheten var fôrutnyttelsen like høy som hos kråkeboller fôret individuelt. Fiskeriforskning testet to størrelsesgrupper, små (4,5 5,5 cm)

7 Ammoniakk og nitritt Effekten av vannkvalitet på overlevelse og gonadevekst har hittil vært lite studert. I Fiskeriforsknings forsøk testet man også drøbak-kråkebollens krav til vannkvalitet i landbasert oppdrett. Det ble særlig fokusert på effekten av avfallsstoffer som ammoniakk og nitritt. Det viste seg at kråkebollene var svært sårbare for ammoniakk; økt konsentrasjon virket negativt både på overlevelse og gonadevekst. Høyt nitrittnivå var også uheldig. Gonadeveksten ble hemmet selv ved relativt lave konsentrasjoner av nitritt. Men ingen dødelighet ble observert. Fiskeriforskning har etter forsøkene identifisert grenseverdier for vannkvalitet knyttet til ammoniakk- og nitrittinnhold: Konsentrasjoner på 0,02 mg/l ammoniakk og 0,5 mg/l nitritt gir redusert gonadevekst. Forhøyet dødelighet ble observert selv ved lave konsentrasjoner av ammoniakk (0,05mg/l). Dette gir retningslinjer for videre planlegging og dimensjonering av landbaserte oppdrettsanlegg for kråkeboller. Kar tilpasset oppfôring av kråkeboller (Foto: Fiskeriforskning AS) Prosjektfakta /120 - Teknologi for landbasert oppdrett av kråkeboller Ansvarlig: Fiskeriforskning AS Kontaktperson: Sten Ivar Siikavuopio, tlf Prosjektperiode: Tilskudd fra Forskningsrådet: 1,1 mill kr

8 Satsingen på større kystfiskebåter: Økt fangstkapasitet og regime under press I løpet av 1990-tallet gikk antall kystfartøyer under 10 m tilbake med over 40%, mens større fartøyer (mellom 20 24,9 og 25 27,9 m) økte med henholdsvis 45 og 75%. Dette var i tråd med fiskeripolitiske målsetninger; større kystfiskefartøy mellom 15 og 34 m skulle prioriteres, og målet med moderniseringsprosessen var bl.a. en mer stabil råstoffleveranse til fiskeindustrien, mindre preget av de store sesongsvingningene, spesielt i torskefisket. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har, i et prosjekt støttet av Norges forskningsråd, analysert fangst- og leveringsmønsteret mellom ulike lengdegrupper av fartøyer - og hvordan disse kommer til uttrykk i verdikjeden: Skapes det nye flaskehalser i foredlingsleddet? Eller bidrar flere større fartøyer til økt mobilitet og bedre spredning av leveransene? Har strukturendringene ført til økt fangstkapasitet? Og hva skjer med ressursfordelingen mellom ulike flåtegrupper? Skjæringsdatoer SINTEF-forskerne har bl.a. fokusert på systemet med bruk av skjæringsdatoer. Det åpnet opp for at kystfiskere som skiftet ut et mindre fartøy med et større fikk kvotemessig uttelling etter det nye fartøyets størrelse. Dette, sammen med SND-finansiering og Fiskeridepartementets uttalte prioritering av større fiskefartøyer mellom 15 og 34 m, var et sterkt incentiv: Ut over 90- tallet skjedde det en omfattende refordeling av kvoter, fra de minste til de største kystfartøyene. Aktører i kystflåten som ikke fornyet eget fartøy har subsidiert kapasitetsøkningen i den større kystflåten ved at antall kvotefaktorer i gruppe 1 (0 28 m) har økt; det innebærer at verdien målt i antall tonn kvote har sunket for denne gruppen av kystfiskere. Reguleringsregimet for gruppe 1 er satt under press, og det har blitt stadig vanskeligere å regulere gruppe 1 som en felles flåtegruppe. Dette er også bakgrunnen for at det fra år 2002 er innført en oppdeling av gruppen, med reguleringer for ulike lengdeintervaller. Fangst og marked Fiskeridepartementet har ønsket å etablere en mer "robust" flåtestruktur som skulle føre til jevnere råstofftilførsler over året, med mindre markerte sesongtopper. Dette skulle gi grunnlag for økt planlegging og mer effektiv drift i foredlingsindustrien, og totalt sett bidra til bedre lønnsomhet i næringen. Studier

9 av fiskeflåten som er registrert i typiske fiskerikommuner i Nordland, Troms og Finnmark, viser imidlertid ingen systematiske forskjeller mellom ulike redskaps- og lengdegrupper når det gjelder fangst og leveringsmønster, og heller ikke i prisdannelsen mellom små og store kystfartøy. Det leveres uansett til hjemkommunen, eller til kommuner i samme region. Og de markerte sesongtoppene holdes ikke bare ved like, det er grunn til å tro at strukturendringene i kystflåten, herunder økningen i antall større fartøyer, bidrar til å øke sesongtoppene innen torskefiskeriene. Dette forsterkes av andre forhold: Økt fangstkapasitet - Mange av de største fartøyene i gruppe 1 kombinerer torskefiske med annen drift (sild, sei etc.), og fisket rettes uansett mot sesongene når de respektive fiskeslag er mest tilgjengelig. - Gjennom hele 90-tallet ble det praktisert et system med tildel betydelige overreguleringer eller maksimalkvoter i gjennomføringen av torskefisket for gruppe 1. Systemet ble basert på at den aller minste kystflåten erfaringsmessig ikke fisket tildelte kvoter, og det var åpnet for at den større kystflåten kunne "overta" disse kvotene. Dette utløste konkurranse innad i gruppe 1, og bidro til å forsterke sesongtoppene. - Større og mer moderne båter har økt den samlede fangstkapasiteten i kystflåten. Flere fartøyer, også i gruppe 1, har installert fryseanlegg om bord. Mengden av frossent råstoff fra den definerte kystflåten er foreløpig relativt beskjeden, men utviklingen viser likevel at noe er på gang: Med ny teknologi og økt innfrysing om bord, blir mobilitet og levering mer fleksibel. Men fiskeindustrien må konkurrere sterkere og betale mer for råstoffet. Prosjektfakta /120 - Endringer i flåtestruktur og synergieffekter sjø og land? Ansvarlig: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kontaktperson: Dag Standal, tlf Prosjektperiode: Tilskudd fra Forskningsrådet: kr

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV:

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.04.2015 Sak: PS 32/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: U01 Arkivsak: 15/1601-3 Titel: SP - TVETERÅSUTVALGET - HØRING Kommunestyrets behandling:

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201300722 Saksbehandler Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling 1.

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

økonomisk Fiskeriforskning 2001

økonomisk Fiskeriforskning 2001 økonomisk 2001 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning A/S Ledelse - Marked - Økonomi Ellevte årgang Moderniseringsprosesser i kystflåten Om teknologisk endring og institusjonsutforming Dag Standal..1

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET. - Fiskeri- og havbrukspolitikk

INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET. - Fiskeri- og havbrukspolitikk INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET - Fiskeri- og havbrukspolitikk Til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag LU-fisk ble vedtatt etablert i Landsdelsutvalgets møte i mars 2008. LU-fisk har som

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse

Detaljer

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund, 14.01.15

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund, 14.01.15 Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget Frank Asche Ålesund, 14.01.15 Det er jo litt flott, men. Introduksjon Tveteråsutvalget ble nedsatt fordi lønnsomheten i den landbaserte industrien

Detaljer

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015 Innovasjon Norge Nordland Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015 Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon = å skape ny verdi «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 SAK 15/2014 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2015 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Rapport. Anløpsprognoser for fiskefartøy frem til 2060. Forfatter(e) Karl Gunnar Aarsæther Dag Standal Roger Richardsen

Rapport. Anløpsprognoser for fiskefartøy frem til 2060. Forfatter(e) Karl Gunnar Aarsæther Dag Standal Roger Richardsen - Åpen Rapport Anløpsprognoser for fiskefartøy frem til 2060 Forfatter(e) Karl Gunnar Aarsæther Dag Standal Roger Richardsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin IKT 2015-01-26 Historikk DATO SBESKRIVELSE

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senmnn, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-163-2002 (J-135-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 23.07.2002 FSU/KH FORSKRIFT OM ENDRING

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen Innledning Ikke alt som landes av ferskfisk er prima vare. Det har ikke blitt bedre de siste 10 årene, snarere tvert i mot. Deler av fangstene

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler FoU-samling, onsdag 17.des Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler Eirik Sigstadstø, Fagsjef Lov og forskrift Formålet med loven er

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ Møtested: Rådhuset, Breivikbotn Møtedato: 16.02.2005 Tid: Kl. 13.00 PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Fra administrasjonen møtte: Møteleder: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen til kl. 14.00 Harald Isaksen

Detaljer

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid?

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Frank Asche Pelagiske Forening 24. april, 2014 Introduksjon Fiskeindustrien samlet sett går dårlig (som vanlig) Forrige regjering satt

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 20. juni 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

ARBEIDSRAPPORT PRISER PÅ KVOTER OMSATT SAMMEN MED FISKEFARTØY 10-13 M

ARBEIDSRAPPORT PRISER PÅ KVOTER OMSATT SAMMEN MED FISKEFARTØY 10-13 M ARBEIDSRAPPORT PRISER PÅ KVOTER OMSATT SAMMEN MED FISKEFARTØY 10-13 M Av Torbjørn Trondsen, Terje Jørgensen, Terje Vassdal Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø 1 Versjon 5_7.11.06 1 Takk også

Detaljer

LØNNSOMHET OG STRUKTURUTVIKLING. Fabrikktrålflåten: Lønnsomhetsutviklingen 1995-2000

LØNNSOMHET OG STRUKTURUTVIKLING. Fabrikktrålflåten: Lønnsomhetsutviklingen 1995-2000 En fabrikktråler fisker tradisjonelt torsk, hyse, sei og rødfisk, og produserer filétprodukter som innfryses om bord. Videre produseres også «frosne blokkprodukter», rundfrosset fisk som går til saltfisk-

Detaljer

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Referat fra. Reguleringsmøtet. 22. og 23. november

Referat fra. Reguleringsmøtet. 22. og 23. november Referat fra Reguleringsmøtet 22. og 23. november 2007 Fiskeridirektoratet REGULERINGSMØTET 22. OG 23. NOVEMBER 2007 SAKSLISTE Sak 10/2007 Orientering om kvoteforhandlinger med andre land. Sak 11/2007 Regulering

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Foreløpig kon fisketilvirkere

Foreløpig kon fisketilvirkere I r~.- -~p - rr~i Foreløpig kon fisketilvirkere Jnntatt offent1ighe~. offentlighetsioven ~ & f Fylkesmannen i Nordland, 8002 BODØ. Telefon: 75 5315 80, telefaks 75 53 16 80 HENSIKT: Gjennom denne varslede

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Beslutningsstøtte for drift av fartøy

Beslutningsstøtte for drift av fartøy Beslutningsstøtte for drift av fartøy Karl-Johan Reite, SINTEF Fiskeri og havbruk Overordnede mål Økonomiske mål Energieffektivitet [kg olje per innsats] Fangsteffektivitet [innsats per kg fisk] HMS Inntektsevne

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

Drivstoffsubsidier og CO 2 utslipp i fiskeflåten

Drivstoffsubsidier og CO 2 utslipp i fiskeflåten Notat februar 2008 Drivstoffsubsidier og CO 2 utslipp i fiskeflåten Gunnar Album, Barentshavkontoret I dette notatet viser Norges Naturvernforbund hvordan Staten gjennom å legge om fra dagens subsidie

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGE Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGE Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGE MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-211-2002 (J-160-2002 UTGÅR) Saks nr. Dok.nr. s Bergen, 14.10.2002 RL/EW FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFTA

Detaljer

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Automatisering av foredlingsprosesser

Automatisering av foredlingsprosesser FishTech 14.-15.januar 2015 Automatisering av foredlingsprosesser Hanne Digre og John Reidar Mathiassen, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innhold Kort om utfordringer for norsk sjømatproduksjon Teknologiutvikling

Detaljer

Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon

Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon Trine Thorvaldsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Sjøsikkerhetskonferansen 2012 Tema for dagens presentasjon Bakgrunn/mål/metode Rekruttering og omfang Lover og

Detaljer

a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene:

a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene: Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 Ø mv. i 2015 Dato FOR-2015-08-27-996 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen - Fra et Troms perspektiv Knut Werner Hansen fylkesordfører Medlemsmøte NFKK 25.11.13 Disposisjon Historikk Fakta om akvakulturnæringen i Troms Næringas

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer