Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Transkript

1 Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT

2 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Rapportnr.: 8389 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Barnehagekostnader Bjørn Brox Finn Arthur Forstrøm Dato: , rettet et par skrivefeil

3 [Sett inn dokumenttekst] Innhold 1 SAMMENDRAG 7 2 BARNEHAGENE I SØNDRE LAND 9 3 KOSTNADSNIVÅET NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID ENHETSKOSTNADER PRODUKTIVITET I DRIFTEN AV DE KOMMUNALE BARNEHAGENE BARNEHAGESTØRRELSE TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV FINANSIERING AV UTGIFTENE DRIFT AV LOKALER 23 4 PRODUKTIVITET I DE ENKELTE BARNEHAGENE 24 5 KOSTNADER PER ÅRSVERK LØNNSKOSTNADER PER ÅRSVERK FAST OG VARIABEL LØNN PER ÅRSVERK 27 6 MER EFFEKTIV BARNEHAGESTRUKTUR PLASSER KOSTNADER I KOMMUNALE BARNEHAGER DRIFT AV KOMMUNALE BARNEHAGEBYGG TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FELLESUTGIFTER SAMLEDE BARNEHAGEUTGIFTER I SØNDRE LAND 33 Vedlegg [Skriv her] [Rapportnr] 3

4 4

5 [Sett inn dokumenttekst] Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Søndre Land kommune. Kommunens prosjektansvarlige har vært Kommunalsjef oppvekst Knut Åge Berge Kommunalsjef stab sjef Pål Rønningen Økonomikonsulent Janne Bjørnsrud Vi takker for godt samarbeid. Ansvarlig konsulent i Agenda Kaupang har vært Bjørn Arthur Brox. Alle konklusjoner og forslag står for Agenda Kaupangs regning. Høvik, Agenda Kaupang AS [Rapportnr] 5

6 6

7 [Sett inn dokumenttekst] 1 Sammendrag Søndre Land kommune ønsker en ekstern vurdering av årsaken til høye kostnader innen barnehagedriften. Analysen skal vurdere i alle fall disse mulige årsakene: barnehagestruktur, bemanningstetthet, lønnsnivå og vikarbruk. Analysen skal anbefale tiltak for å få kostnadene ned på samme nivå som sammenlignbare kommuner. Agenda Kaupang har studert barnehagekostnadene i Søndre Land kommune ved hjelp av Kostratallene for barnehagedriften i kommunen, barnehagenes årsmeldinger, kommunens detaljerte regnskap og bemanningsoversikter/lønnsbudsjett. Barnehagekostnadene er sammenlignet med Gran, Nordre Land, Austevoll, Ski, Vestby, Kristiansand og kommunegruppe 10 (sammenlignbare kommuner). Vi har konsentrert oss om kostnadsnivået i 2012 (siste avlagte regnskap). Barnehagekostnadene er høye i Søndre Land. Nettoutgiftene per innbygger 1-5 år i kommunen er kroner. Det er kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og kroner mer enn i Gran. Utgiftene ville synke med 5 millioner kroner hvis kostnadsnivået var det samme som i Gran. Årsaken til høye kostnader per innbygger 1-5 år er ikke høy dekningsgrad. Dekningsgraden i Søndre Land var lavere enn sammenligningskommunene i Årsaken til høye barnehagekostnader i Søndre Land i 2012 er at den kommunale barnehagedriften har høye kostnader per produsert oppholdstime. Timekostnaden for ordinært pedagogisk tilbud (tjeneste 201) var 53 kroner. Det er 10 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og 8 kroner høyere enn i Gran. Vi har funnet følgende årsaker til høye timekostnader: Lav effektivitet. Det ble produsert korrigerte oppholdstimer per årsverk. Dette er timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og 700 timer mindre enn i Gran. Årsaken til lav effektivitet er at kommunen har mange små som er vanskelig å bemanne riktig i forhold til antall barn. Høye lønnsutgifter per årsverk. Lønnsutgiften per årsverk i funksjon 201 var kroner. Det er kroner mer enn Gran og gjennomsnittet i landet. Årsaken til høye lønnsutgifter per årsverk er o Høye pensjonsutgifter. Utgiftene er kroner høyere per årsverk enn landsgjennomsnittet. o Høye utgifter til variabel lønn. Utgiftene til variabel lønn utgjør omtrent 10 prosent av fast lønn i regnskapet for Det er omtrent det dobbelte av hva vi ser i andre kommuner. o Regulativlønn per årsverk er ikke høy i Søndre Land. Andelen faglært arbeidskraft er normal. Vi anbefaler to tiltak for å redusere utgiftene: Bedre styring av bemanningen Det er viktig å tilpasse bemanningen i barnehagene til varierende barnetall. Kapasiteten i de kommunale barnehagene bør gjennomgås og tilpasses antatt barnetall/etterspørsel ved hvert hovedopptak. Man bør forsøke å stenge hele avdelinger hvis den samlede kapasiteten er for stor. Hver barnehage bør ha tydelige bemanningsnormer. [Rapportnr] 7

8 Mer effektiv struktur Små er en del av årsaken til høye lønnsutgifter per årsverk og lav effektivitet. Det viktigste tiltaket for å få ned utgiftene er å skaffe en mer rasjonell barnehagestruktur. Vi har utredet tre alternative barnehagestrukturer: Pusse opp dagens 7 kommunale. Beholde de to private Legge ned Fluberg og Odnes. Bygge en ny barnehage med 80 plasser. Bygge to nye kommunale med 80 plasser hver. En i Fluberg og en i området Hov/Trevatn. Legge ned Landås, Fluberg, Odnes, Trevatn og Grime barnehage. De nye barnehagene bygges for rasjonell drift, det vil si med bemanningsfaktor 6,5. Det vil si at det er 6,5 store/standard barn per ansatt i avdelingen. Dagens bemanningsfaktor i Søndre Land er 5,4. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i norske er 6,1. Det er laget budsjettmodeller for de tre alternativene, inkludert kapitalutgifter. Regnestykkene viser at utbygging av nye, mer effektive reduserer kommunens barnehageutgifter, også når kapitalkostnader tas hensyn til: Kommunen sparer 1,3 millioner kroner per år ved å bygge en ny barnehage Kommunen sparer 3,0 millioner kroner per år ved å bygge 2 nye. Kommunen vil redusere utgiftene med ytterligere en million kroner hvis man reduserer bruken av variabel lønn ned til 4-5 prosent. 8

9 [Sett inn dokumenttekst] 2 Barnehagene i Søndre Land Det er 9 i Søndre Land. Det er 7 kommunale heldags. Det er to private, derav en familiebarnehage. Barnehagene er stort sett små. Det er bare en barnehage med mer enn to avdelinger/36 plasser. Det er Grettegutua barnehage i Hov. Den bygningsmessige standarden på barnehagene er stort sett dårlig. Grettegutua og Vestsida er i nye bygg. Barnehagene er nærmere beskrevet i tabellen under. Tabell 1: Barnehager i Søndre Land kommune Nr Barnehage Eier Avdelinger Bygning, kommentar 1 Hov Kommunal 2 Gammelt bolighus i to etasjer, en avdeling i hver etasje. 2 Ganske ny barnehage med fire avdelinger. Grettegutua Kommunal 4 Basebarnehage. Ligger på Hov 3 Skal legges ned Bygges ny Odnes Kommunal 2 barnehage på Fluberg med 90 plasser 4 Skal legges ned Bygges ny Fluberg Kommunal 2 barnehage på Fluberg med 90 plasser. 5 Gammelt samfunnshus. På veien østover Trevatn Kommunal 1 mot Raufoss 6 Gammelt bolighus. På veien sydover mot Grime Kommunal 1 Gran. 7 Vestsida Kommunal 1 Nybygg. Del av Vestsida oppvekstsenter. 8 Minstem Privat Familiebarnehage 13 plasser 9 Montessori-barnehage, tidligere kommunal Landås Privat 1 barnehage. Helt nord-øst i kommunen. Barnehagene ligger godt spredt rundt om i kommunen. Det er få innbyggere på vestsiden av Randsfjorden. Behovet for plasser i det området er dekket av Vestsida barnehage. Fordelingen av fremgår av figuren under. [Rapportnr] 9

10 Figur 2-1: Plassering av i Søndre Land kommune Søndre Land kommune har vedtatt å endre barnehagestrukturen. Odnes og Fluberg skal legges ned og erstattes av en ny barnehage i samme område. 3 Kostnadsnivået Barnehagesektoren defineres som summen av tre KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole. Dette er det ordinære barnehagetilbudet (lønn, driftsmidler, driftstilskudd til private og foreldrebetaling) 211 Styrket tilbud til førskolebarn. Tiltak for barn med spesielle behov (funksjonshemninger, lærevansker, språkproblemer) inkludert statstilskudd. 221 Førskolelokaler og skyss. Drift og avskrivning av barnehagebyggene. Samlede netto utgifter til barnehage i Søndre Land 2012 var 31,0 millioner kroner. Brutto utgift var 38,3 millioner kroner. Netto utgift per innbygger var kroner, se figuren under. 10

11 [Sett inn dokumenttekst] Tjeneste Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Innbyggere Netto utgift per innbygger 201 Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Sum Figur 3-1: Utgifter til barnehagedrift i Søndre Land kommune Kilde: Kostra. I denne analysen sammenligner vi Søndre land med Gran, Nordre Land, Austevoll, Kristiansand, Vestby, Ski og kommunegruppe 10. Nabokommunene: Gran og Nordre Land er nabokommuner. De er alltid interessante, siden man kjenner hverandre og kan forstå forskjellene. Billige kommuner: Vestby, Kristiansand og Ski driver billig. De har kanskje noe å lære bort. Austevoll har bare private. Kommunegruppe 10 er kommunegruppen til Søndre Land. Det er middels store kommuner med noenlunde samme utgiftsbehov og inntektsnivå som Søndre Land. 3.1 Netto driftsutgifter pr. barn 1 5 år Det er mest relevant å sammenligne barnehagekostnader per innbygger i alderen1-5 år, siden dette er målgruppen for. Nullåringer har ikke rett til barnehageplass, og det er få så små barn i norske. Det var 246 innbyggere i alderen 1-5 år i Søndre Land per Søndre Land bruker kr for hver innbygger i alderen 1 5 år til det samlede barnehagetilbudet. Dette er om lag kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Gran og Ski, som har de laveste netto driftsutgifter til formålet, brukte i 2012 kr mindre pr. barn i alderen 1 5 år. Nordre Land brukte kroner mindre per barn. Tallene framgår av figuren under. [Rapportnr] 11

12 Kroner pr. barn Netto driftsutgifter til barnehageformål pr barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Styrket barnehagetilbud Førskolelokaler og skyss' Opphold og stimulering Figur 3-2 Netto driftsutgifter til ulike barnehageformål pr. barn i aldersgruppen 1-5 år. KOSTRA-tallene forteller dermed at Søndre Land kommunes netto driftsutgifter til barnehageformål ligger høyt. Figuren over forteller også hvilken del av tjenesten som drives dyrt per innbygger i målgruppen. Både ordinært pedagogisk tilbud, styrkingstiltak og drift av lokaler er dyrt i Søndre Land. De siste årene har det vært store endringer i finansieringen av barnehagetilbudet i kommunene. Neste figur viser hvordan utviklingen i netto driftsutgifter har vært i Søndre Land fra 2011 til 2012 (etter at rammefinansieringen startet). Søndre Land kommune har hatt en sterk vekst i netto driftsutgifter til barnehageformål i perioden , målt etter netto driftsutgifter pr. barn 1 5 år. Utgiftene per barn har vokst fra til Det er omtrent 15 prosent. Det er omtrent dobbelt så mye som gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Ingen av sammenligningskommunene har hatt like sterk kostnadsvekst som Søndre Land. Det er flere årsaker til den sterke kostnadsveksten per innbygger 1-5 år. En av årsakene er at kommunen ikke har klart å tilpasse seg redusert etterspørsel. Antall innbyggere 1-5 år sank med 27 personer fra desember 2011 til desember Antall barn i barnehage sank med 16 personer. Kommunen har ikke tilpasset bemanningen til redusert barnetall fra det ene året til det neste. Dette er en vanskelig oppgave som mange kommuner strever med. 12

13 Mill. kroner Kroner [Sett inn dokumenttekst] Netto driftsutgifter pr. innbygger til barnehageformål pr. barn 1-5 år over tid Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe Figur 3-3 Netto driftsutgifter for kommunene fra 2011 til 2012 Søndre Land ville spart omtrent 5 millioner kroner, dersom utgiftene i 2012 hadde vært på samme nivå per innbygger 1-5 år som i de andre sammenligningskommunene. Resultatet av beregningene er vist i figuren under. Resultatet er vist i mill. kroner. Endring i kostnader dersom kommunen har samme kommunale kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Barnehageformål -5,5-3,6-4,2-4,1-4,8-5,6-4,6 Figur 3-4 Endring i Søndre Land kommunes netto utgifter til barnehageformål dersom utgiftene pr. barn i alderen 1 5 år hadde vært som i sammenlikningskommunene [Rapportnr] 13

14 Andel Vi vil i det følgende gå gjennom forhold som påvirker utgiftene til barnehagene, slik som dekningsgrader, barnas oppholdstid og kostnadsnivå. Etter innføring av maksimale foreldrebetalingssatser vil variasjoner i egenbetaling ha liten betydning når ulikheter i kommunenes netto driftsutgifter skal forklares. 3.2 Dekningsgrad og oppholdstid Dekningsgrad Høye utgifter kan komme av høy dekningsgrad. Dekningsgraden er et resultat av både kommunale og private tilbud. I figuren under viser vi dekningsgraden i Vi tar også med null-åringene i denne analysen, siden vi skal forklare kostnadsnivået i kommunen. Høye kostnader kan skyldes at kommunen har sluppet inn mange nullåringer i barnehagene. Andel av barna i alderen 0-5 år som får barnehagetilbud 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Søndre Nordre Kristiansa Gruppe Gran Austevoll Vestby Ski Land Land nd 10 Privat tilbud 9,4 % 44,1 % 0,0 % 0,0 % 48,3 % 38,3 % 20,9 % 28,7 % Kommunalt tilbud 67,3 % 34,6 % 79,0 % 0,0 % 29,2 % 40,6 % 56,4 % 47,1 % Figur 3-5 Dekningsgrader fordelt på kommunale og private tilbud I Søndre Land hadde 77 % av barna i alderen 0-5 år et barnehagetilbud. Dette er på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og lavest av sammenligningskommunene. Det er ikke er store forskjeller i dekningsgrader blant sammenligningskommunene. Det er imidlertid noen forskjeller mellom kommunene i hvordan barnehagetilbudet er fordelt mellom kommunale og private tilbud. Søndre Land kommune dekker en større andel av det samlede barnehagetilbudet gjennom kommunale enn det som er vanlig. I figuren ovenfor teller en barnehageplass likt uavhengig av åpningstider, hvor mange timer barna er i barnehagen og barnas alder. Ved å ta hensyn til disse faktorene kan kostnadsbildet bli noe forandret. Dette skal vi se nærmere på nedenfor. 14

15 Prosent [Sett inn dokumenttekst] Oppholdstid Full dag i regnes som «41 timer i uka eller mer». 33 timer per uke er omtrent 6,5 timer per dag. Oppholdstiden for barna i sammenlignings-kommunene er vist i figuren under. Andel brukere med oppholdstid over 33 timer Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-6 Andel barn med oppholdstid over 33 timer I Søndre Land er 85 % av barna til stede mer enn 33 timer i uka. Dette er 3 prosent lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Fire av sammenligningskommunene har høyere tall. Så langt i analysen kan vi dermed konkludere med at Søndre Land har gjennomsnittlig barnehagedekning og at andel barn med oppholdstid over 33 timer pr. uke ligger på et gjennomsnittsnivå. Det er ikke høy dekningsgrad som forklarer de høye kostnadene. Aldersfordeling Alle Kommunale Private Aldersforskjeller mellom barna som har barnehagetilbud kan også være en forklaring til kostnadsforskjeller mellom kommunene. Dette skyldes at tilbudet til de yngste barna koster mest. Neste figur viser dekningsgraden for ulike aldersgrupper. [Rapportnr] 15

16 Prosent 120 Andel av barna som får barnehagetilbud, ulike aldersgrupper Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur år 0 år 1-2 år 3-5 år Dekningsgrader barnehage for ulike aldersgrupper Samlet dekningsgrad i Søndre Land er 77 %. 100 % av barn 3-5 år og 75 % av barn 1 2 år har et barnehagetilbud i Søndre Land. Andelen 1-2 år er litt lavere enn i sammenligningskommunene. Men også 10 % av barn under 1 år går i barnehage i Søndre Land. Andelen barn under tre år er dermed høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Tre av sammenligningskommunene har høyere andel småbarn. Alle barna under ett år er tatt opp i private. Korrigerte oppholdstimer Vi har sett på gjennomsnittlig oppholdstid i barnehagen pr. år for alle barn i kommunene i alderen 0-6 år. Oppholdstiden er beregnet ut fra følgende forutsetninger: 0-8 timer vektes med 6 timer 9-16 vektes med 13 timer timer vektes med 21 timer timer vektes med 29 timer timer vektes med 37 timer 41 timer eller mer vektes med 45 timer Barn i ulike aldersgrupper er vektet som følger: barn 0-2 år vektes med 2, barn 3 år vektes med 1,5 og 4-5 åringer vektes med 1. Dette er metoden i Kostra. Søndre Land rapporterte korrigerte oppholdstimer per år per innbygger 1-5 år for Det er 130 timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og minst av sammenligningskommunene. Tallene framgår av figuren under. 16

17 [Sett inn dokumenttekst] Korrigerte 100 oppholdstimer pr. alle barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Privat tibud 2,8 15,5 0,0 27,3 17,7 14,1 8,0 10,2 Kommunalt tilbud 22,3 11,4 25,7 0,0 10,1 14,6 20,5 16,1 Figur 3-8: Korrigerte oppholdstimer i barnehage per innbygger 1-5 år i 2012 i Søndre Land og andre kommuner. Høyt volum av barnehageplasser kan derfor ikke forklare høye barnehageutgifter i Søndre Land. Etterspørselen er lavere enn i sammenligningskommunene, mens utgiftene er høyere. 3.3 Enhetskostnader Barnehagekostnadene er et produkt av produserte timer og kostnader per produsert time. Vi har sett at det produseres mange timer i barnehagene i Søndre Land. Nå skal vi se på enhetskostnadene. Det er enhetskostnadene i de kommunale barnehagene som er det sentrale. Tilskuddet til private per time følger produksjonskostnadene per time i de kommunale barnehagene. Figuren under viser brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale. Utgiftene omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Førskole (201) og førskolelokaler og skyss (221). Styrkingstiltakene er ikke med. De gjelder alle og inngår ikke i beregningen av tilskudd til private. [Rapportnr] 17

18 Kroner pr. barn Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Lokaler Opphold og stimulering Figur 3-9 Brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker 2012 I 2012 er bruttoutgifter i de kommunale barnehagene i Søndre Land på rundt kr pr. barn. Det er kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er høyest blant sammenligningskommunene. Utgiftene til det ordinære barnehagetilbudet («201 førskole») varierer en god del mellom kommunene. Utgiftene til lokaler varierer lite. Bruttoutgifter per korrigerte oppholdstime Som neste steg har vi korrigert driftskostnadene pr. kommunale bruker for forskjeller mellom kommunene mht. barnas alderssammensetning og oppholdstid i barnehagene. De korrigerte tallene er derfor mer egnet for sammenlikning mellom kommunene. Søndre Land hadde brutto utgifter på 59 kroner per korrigerte oppholdstime i sine kommunale i Det er 11 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Alle sammenligningskommunene hadde lavere timekostnader. Ski var nesten 17 kroner billigere per time. Tallene framgår av figuren under. 18

19 Oppholdstimer per årsverk [Sett inn dokumenttekst] Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Førskolelokaler og skyss' 5,74 3,24 5,04 0,00 5,76 3,87 3,05 4,31 Opphold og stimulering 53,12 45,74 45,40 0,00 41,99 39,52 39,19 43,28 Figur 3-10 Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale Vi ser altså at enhetskostnadene i barnehagene i Søndre Land er svært høye. Det er høye enhetskostnader som forklarer høye utgifter til barnehagedrift i Søndre Land. 3.4 Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Forskjeller i kostnadene pr. time avhenger av lønnsnivået og produktiviteten i den enkelte kommune. Antall korrigerte oppholdstimer pr. årsverk ansatte er et uttrykk for produktiviteten. Et barn over 3 år med full plass utgjør 2160 timer (45 timer i 48 uker). Søndre Land sammenlignes med andre kommuner i figuren under Kommunale oppholdstimer pr. årsverk til basisvirksomhet, kommunale Figur 3-11 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 [Rapportnr] 19

20 Brutto driftsutgifter pr. korrigerte oppholdstime til opphold og stimulering Produktiviteten i de kommunale barnehagene i Søndre Land er lavere enn i de andre kommunene. Ansatte i de kommunale barnehagene i Søndre Land produserer timer per år. Det er timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er timer mindre enn i Kristiansand. Ett stort barn utgjør timer. I forrige figur er alle 47 innrapporterte årsverk i de kommunale barnehagene tatt med. Tallet inkluderer styrere, men ikke personale som jobber med barn med spesielle behov. 3.5 Barnehagestørrelse Vi har sett litt nærmere på hva størrelse kan ha å si for produktiviteten i barnehagene. Det er i gjennomsnitt slik at store drives mer effektivt enn små. Timekostnaden er lavere i store enn i små. Vi har sett at timekostnaden i Søndre Land i 2012 var 53 kroner (bare opphold, ikke lokaler). Gjennomsnittlig antall oppholdstimer per kommunal barnehage var i følge Kostra ca Det vil si omtrent 36 store/standard barn per barnehage (en standard to-avdelings barnehage). Tall for Søndre Land og andre kommuner er vist på figuren nedenfor. Den omfatter alle kommunene i hele landet. 80 Brutto driftsutgifter til opphold og stimulering i kommunale i forhold til gjennomsnittlig størrelse pr. barnehage Alle kommuner Søndre Land y = -8,882ln(x) + 88,518 R² = 0, Enebakk Stokke Kristiansand Gran Nes Fet Gjennomsnittlig antall 1000 korrigerte oppholdstimer pr. barnehage Figur 3-12 Brutto utgifter pr. time etter barnehagestørrelse (timer produsert) Av figuren ser vi at Søndre Land kommune har gjennomgående små. Dette kan være med å forklare de resultatene som er presentert tidligere. Figuren forteller oss samtidig at Søndre Land driver de kommunale barnehagene forholdsvis dyrt, gitt den barnehagestrukturen som Søndre Land kommune faktisk har. Utgiftene per time er ca 3 kr høyere per time enn størrelsen på barnehagene tilsier (forventningslinjen). Søndre Land har flere med bare en avdeling. Andelen med en avdeling skiller antakelig Søndre Land fra de fleste andre kommuner. Det er svært vanskelig å drive slike effektivt. Det er vanskelig å tilpasse bemanningen til det faktiske barnetallet slik bemanningsnormene forutsetter. Kommunen har lang 20

21 [Sett inn dokumenttekst] åpningstid (10 timer per dag). Det er vanskelig å redusere bemanningen under normal bemanning hvis det er få barn til stede. Store kan mye lettere tilpasse bemanning til varierende antall barn. 3.6 Tilskudd til private Høye enhetskostnader i det kommunale barnehagetilbudet vil i teorien gi høye satser for tilskudd til private. Vi viser derfor omfanget av kommunale overføringer til private pr. korrigerte ukentlige oppholdstime. Søndre Land betalte 38 kroner per korrigerte oppholdstime til de to private barnehagene i Det er 3 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Av sammenligningskommunene var det bare Vestby som hadde høyere satser. Tall for alle kommunene framkommer i figuren under. Tall mangler for Austevoll og Nordre Land. Kommunale overføringer til private pr. korrigerte ukentlige oppholdstime 45,0 40,0 35, ,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Søndre Land 0 0 Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-13 Kommunale overføringer til private pr. korrigert ukentlig oppholdstime Høye overføringer til private er ikke med på å forklare at Søndre Land kommune har høye netto driftsutgifter til barnehageformål pr. innbygger 0 5 år. De private barnehagene i Søndre Land produserte timer i De utgjør bare 15 prosent av barnehagevolumet. Tre kroner mindre per time betyr 0,2 millioner kroner i året. 3.7 Tilbud til barn med spesielle behov Vi har sett at nettoutgiftene til styrkingstiltak for barn med spesielle behov er spesielt høy i Søndre Land. Andelen barn som mottar slike midler er 8,5 prosent i Søndre Land. Det er lavere enn vanlig i kommunegruppe 10 og sammenligningskommunene. Dette indikerer at utgiftene per barn med spesielle behov er høye. Tall framgår av figuren under. [Rapportnr] 21

22 Kroner pr. barn Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle 30% 25% 24,0 % 20% 16,4 % 15% 13,4 % 14,7 % 14,6 % 10% 8,5 % 8,4 % 5% 4,3 % 0% Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-14 Andel av barn i barnehage med styrkingstiltak 3.8 Finansiering av utgiftene Utgangspunktet for analysen er at nettoutgiftene til barnehagedriften er høy. En del av tilbudet betales av foreldrene, resten finansieres av kommunen. Flere av sammenligningskommunene har inntektsavhengige satser. De får dermed mindre inntekter fra foreldrene enn Søndre Land. Tallene framgår av figuren under. Foreldrebetaling i, betalingssats for oppholdstid mer enn 33 timer pr. uke Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe Figur 3-15 Årlige utgifter for en barnehageplass fordelt mellom kommunene, staten og foreldrene 22

23 [Sett inn dokumenttekst] Andre tall viser at matpengene er litt lave i Søndre Land. Vi antar at dette ikke påvirker netto driftskostnad per barn. Det betyr bare at utgiftene til mat for barna er tilsvarende lave. 3.9 Drift av lokaler Vi har sett at Søndre Land bruker mye ressurser til drift av barnehagelokaler per innbygger. Søndre Land har høy andel kommunale, slik at arealet barnehagelokaler er stort (2 189 kvm). Utgiftene per innbygger til drift av disse lokalene blir høye. Det er mer interessant å se på enhetskostnadene. Enhetskostnadene i bygningsdrift måles ved korrigerte brutto driftsutgifter per kvadratmeter. Da tar vi med driftsutgifter, vedlikehold og avskrivninger, etter fradrag for mva-kompensasjon og sykelønnsrefusjoner. Enhetskostnaden for barnehagelokalene i Søndre Land er ganske høye. Korrigert brutto driftsutgift per kvadratmeter var kroner i Dette er 200 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Tallene fremgår av figuren under Korr. brutto driftsutgifter til førskolelokaler pr. kvadratmeter Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-16: Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter Kilde: Kostra. Tall for Austevoll mangler (har bare private ). [Rapportnr] 23

24 4 Produktivitet i de enkelte barnehagene Bemanningsnormene i barnehagene er den viktigste målemetoden for produktivitet i tjenesten. «Norsk standard» har vært 6 barn per ansatt årsverk på avdelingen (utenom styrer). Det vil si 6 store barn per ansatt (barn 3-5 år) eller 3 små barn (barn 0-2 år). Man antar at små barn krever dobbelt bemanning. Når det gjelder styrer, så har det vært en mer uklar praksis. Det har alltid vært styrer i full stilling i en barnehage med 4 avdelinger. En særavtale sier at det skal «normalt» være en styrer i full stilling i med 43 barn. Det skjer for tiden en effektivisering av barnehagedriften i mange kommuner. Det bygges større med mer effektive bemanningsnormer. Gjennomsnittet blant de kommunale barnehagene var slik per i følge data fra Utdanningsdirektoratet: 6,1 barn per årsverk ansatt i avdelingen 70 barn per årsverk styrer Det var 47 årsverk i de 7 kommunale barnehagene i Søndre Land ved siste årsmelding ( ). Det var 5,1 årsverk styrere og 42 årsverk i avdelingene. Vi holder personell for barn med spesielle behov utenfor. Gjennomsnittlig antall alderskorrigerte heltidsbarn per årsverk i avdelingene var 5,4. Det var 45 alderskorrigerte heltidsbarn per styrer i gjennomsnitt. Tall for alle barnehagene framgår av figuren under. Oppholdstid Hov Grettegutua Odnes Fluberg Trevatn Grime Vestsida Sum Barn 0-2 år Barn 3-6 år Barn Heltidsbarn 0-2 år 6,8 8,2 9,3 7,0 4,1 1,0 1,6 38,1 Heltidsbarn 3-6 år 26,7 51,5 22,3 24,0 4,6 14,3 8,9 152,4 Heltidsbarn 33,5 59,7 31,6 31,0 8,8 15,3 10,6 190,5 Heltidsbarn, vektet 2/1 40,3 68,0 40,9 38,0 12,9 16,3 12,2 228,6 Bemanning årsverk Styrer 1,0 1,0 1,0 1,0 0,4 0,4 0,4 5,1 Ped leder 3,0 4,0 3,0 3,0 1,0 1,0 1,0 16,0 Assistenter/fagarbeidere 4,0 7,2 4,3 4,0 2,0 2,0 2,5 26,0 Sum 8,0 12,2 8,3 8,0 3,4 3,4 3,8 47,0 Barn per årsverk, vektet 2/1 5,0 5,6 4,9 4,8 3,8 4,9 3,2 4,9 Nøkkeltall Barn per styrer, vektet 2/1 40,3 68,0 40,9 38,0 36,8 46,5 34,9 45,3 Barn per årsverk i avdelingen, vektet 2/1 5,8 6,1 5,6 5,4 4,3 5,4 3,5 5,4 Figur 4-1: Barn(vektet etter alder og oppholdstid) per årsverk i avdelingene i barnehagene i Søndre Land per Kilde. Kommunen, årsmeldingene for Den lave effektiviteten i de kommunale barnehagene i Søndre Land forklarer 3,7 millioner kroner av kostnadsforskjellene vi startet med. 24

25 [Sett inn dokumenttekst] Søndre Land ville spare 4,5 årsverk hvis det ble 6,1 barn per ansatt i avdelingene. Dette utgjør ca 2,4 millioner kroner Søndre Land ville spare 1,8 årsverk hvis antall barn per styrer ble økt opp til gjennomsnittet i landet (70). Dette utgjør ca 1,3 millioner kroner. Enkelte kommuner har innført mer effektive bemanningsnormer enn seks barn per ansatt. Noen er oppe i 6,5 eller 7 barn per ansatt. Modellene har mindre bemanning, men større avdelinger og høyere andel førskolelærere: Avdelinger med fire ansatte, deriblant 2 førskolelærere Småbarnsavdelinger med 13 eller 14 barn. 13 barn gir 6,5 barn per ansatt. 14 barn gir 7 barn per ansatt. Storbarnsavdelinger med 26 eller 28 barn. 26 barn gir 6,5 barn per ansatt. 28 barn gir 7 barn per ansatt. Kristiansand har småbarnsavdelinger med 14 barn og 4 ansatte i alle sine. Skien, Vestby og Ski har varianter av samme modellen. 5 Kostnader per årsverk Vi skal se nærmere på lønnskostnadene i den ordinære barnehagedriften, altså funksjon 201. Kostnaden per oppholdstime avhenger av bemanningsfaktor og lønnsnivå per årsverk. Vi har sett at det er få barn per årsverk i barnehagene i Søndre Land. En nærmere analyse viser at lønnskostnaden per årsverk er svært høy. Årsaken er Svært høye pensjonsutgifter Høye utgifter til variabel lønn Lønnsnivået (regulativlønn) og kompetansesammensetning er normal. Lønnsutgiftene i barnehagene i Søndre Land (funksjon 201) utgjorde 27,4 millioner kroner i Da har vi tatt med alle lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter og trukket fra sykelønnsrefusjoner og andre lønnsrefusjoner fra NAV og fylkeskommunen. Tabellen under viser hvordan lønn fordeles på hovedposter i regnskap og budsjett Postgruppe Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Fast lønn Vikar og refusjoner Ekstrahjelp/overtid Lærlinger og ref Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum Figur 5-1: Lønnsposter i budsjett og regnskap i Kilde: kommuneregnskapet. Figuren over viser at budsjettet for lønn på funksjon 201 ble overskredet med 1,1 million kroner. Overskridelsen skyldes pensjon. Det er ført 1,5 millioner kroner oppgitt i regnskapet som «avregning pensjon», ikke belastet den enkelte barnehage. Driften i de enkelte barnehagene gikk med overskudd. [Rapportnr] 25

26 5.1 Lønnskostnader per årsverk Både lønn og pensjon drar opp lønnsutgiften per årsverk i Søndre land. Ifølge Kostra var de netto lønnskostnadene i barnehagedriften i Søndre Land 27,6 millioner kroner i Det er lønn og sosiale kostnader minus sykelønnsrefusjoner. Refusjoner fra fylkeskommunen er ikke rukket fra. Det er 47 årsverk til «basisvirksomhet» i de kommunale barnehagene. Det er den ordinære bemanningen i barnehagene. Det vil si styrere og planlagt bemanning i avdelingene. Personell til barn med spesielle behov kommer i tillegg. Lønnskostnad per årsverk i 2012 blir dermed kroner. Dette er et høyt tall. Det er kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunale i Det er høyest blant sammenligningskommunene. Tallene fremgår av figuren under. Antall årsverk til basisvirkso mhet Årsverk i alt kommunale Lønnsutgift per årsverk basisv. Lønnsutgift Ren lønn Pensjon per Avgift per Kommune er per årsverk årsverk årsverk Pensjon % Avgift % 0211 Vestby % 15 % 0213 Ski % 14 % 0534 Gran % 14 % 0536 Søndre Land % 14 % 0538 Nordre Land % 14 % 0806 Skien % 14 % 1001 Kristiansand % 14 % 1535 Vestnes % 14 % Alle kommuner % 12 % Figur 5-2: Lønnsutgifter i utvalgte kommuner Kilde: Kostra. Figuren over viser også hvordan årsverk-kostnaden fordeles mellom ren lønn (fast og variabel), pensjon og arbeidsgiveravgift. Vi ser at Lønnsutgift per årsverk er kroner. Det er kroner høyere enn landsgjennomsnittet og nest høyest blant sammenligningskommunene. Nordre Land og Gran er ca kroner lavere. Pensjonskostnaden per årsverk er kroner. Det er høyere enn landsgjennomsnittet. Gran er kroner lavere. Pensjonsutgiften i Søndre Land utgjør 24 prosent av lønnsutgiften. Det er 5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet og 3-8 prosent høyere enn i sammenligningskommunene. Arbeidsgiveravgiften er 14 % i alle sammenligningskommunene, lavere på landsbasis. Det kan virke rart at pensjonsutgiftene i Søndre Land er høyere enn i de andre kommunene per årsverk. Søndre Land og de fleste andre kommuner er medlem av KLP. Det er i alle fall to årsaker: Søndre Land er vertskommune for PU-reformen. Det var tidligere en stor PUinstitusjon i kommunen. Kommunen overtok pensjonsforpliktelsene til tidligere ansatte i institusjonen da den ble nedlagt. Dette er en stor utgift, som kompenseres gjennom vertskommunetilskuddet fra staten. Vestnes kommune i Møre og Romsdal er i samme situasjon. Vi ser av figuren over at Vestnes også har høyere pensjonsutgifter enn kommuner flest. 26

27 [Sett inn dokumenttekst] Søndre Land har en høyere andel av uførepensjonister enn andre kommuner. Kommunebudsjettet fanget ikke opp den høye pensjonsutgiften i Budsjettert pensjonspremie var 18 prosent, altså et «normalt» nivå. 5.2 Fast og variabel lønn per årsverk Det er variabel lønn per årsverk som er høy i Søndre Land. Fast lønn per årsverk er ikke spesielt høy. Fast lønn i barnehagene funksjon 201 utgjorde 17,6 millioner kroner i Variabel lønn fratrukket sykelønnsrefusjoner utgjorde 1,6 million. Dette gir kroner i utgift til fastlønn per årsverk og i variabel lønn per årsverk. Variabel lønn utgjør altså 9,3 prosent av fastlønn. Tallene framgår av figuren under. Lønn/ årsverk Regnskap 2012 Budsjett 2012 Fast lønn Netto variabel lønn Årsverk Fastlønn/åv Varlønn/åv SUM Variabel lønn prosent 9,3 % 11,5 % Figur 5-3: Variabel lønn i regnskap og budsjett i Kilde: Kommuneregnskapet. Figuren over viser også hvordan variabel lønn ble budsjettert i Det var budsjettert med mer variabel lønn enn det som ble brukt. Det var budsjettert med 11,5 prosent variabel lønn. Vår erfaring er at variabel lønn i barnehagebudsjettene pleier å ligge mellom null og 5 prosent av fast lønn. 10 prosent er uvanlig mye. Skien kommune budsjetterte med 5 prosent i 2012 (en prosent overtid, 4 prosent korttidsvikar). Sum netto variabel lønn varierte mellom 2 prosent og 25 prosent av fastlønn i barnehagene i Man skulle tro at det var de minste barnehagene som brukte mest variabel lønn, relativt sett. Det er ikke tilfelle. Figuren under viser tall for alle barnehagene. Barnehage Fast lønn Netto variabel lønn Variabel lønn % Barnehage Fluberg % Barnehage Grettegutua % Barnehage Grime % Barnehage Hov % Barnehage Odnes % Barnehage Trevatn % Vestsida oppvekstsenter % Totalsum % Figur 5-4: Variabel lønn per barnehage i Kilde: kommuneregnskapet. [Rapportnr] 27

28 Fast lønn Nivået på fast lønn i Søndre Land er antakelig ikke særlig høyt. Gjennomsnittlig lønnsnivå regulativlønn ligger rundt kroner i budsjettet for Figuren under viser lønnsnivået (regulativlønn) for ulike stillingstyper i hver barnehage i Søndre land. Regulativlønn 2014 budsjett Kolonneetiketter Radetiketter Assistent fagarbeider førskolelærer ped leder styrer Totalsum Fluberg Grettegutua Grime Hov Odnes Trevatn Vestsida Totalsum Skien kommune, budsjett Skien kommune, prisjustert til høsten Figur 5-5: Fast lønn i barnehagene i budsjettet Kilde: Kommunen. I figuren over er lønnsnivået i Søndre Land i budsjett 2014 sammenlignet med kommunale i Skien kommune i budsjett Vi ser at lønnsnivået i Søndre Land er lavere enn prisjustert lønnsnivå i Skien. Dette er i samsvar med regnskapsanalysen. Regnskapsanalysen viser at lønnsnivået i Søndre Land var kroner i Det er lavere enn budsjettert lønnsnivå i Skien samme året. Vi har ikke tilgang til lønns-statistikk for ulike stillingsgrupper i norske kommuner. Vi har bare noen eksempler fra andre kommuner vi har jobbet i. 6 Mer effektiv barnehagestruktur I dette kapitlet skal vi sammenligne kostnader ved ulike barnehagemodeller i Søndre Land. Vi sammenligner samlede utgifter på følgende tjenester/kostrafunksjoner: 201 Førskole: det ordinære barnehagetilbudet (pedagoger og driftsmidler) inkludert tilskudd til private 221 Drift av barnehagebygg: FDV-utgifter (forvaltning, drift og vedlikehold) pluss avskrivninger Kalkulatoriske renter av bundet kapital. Tilsvarer kommunens renteutgifter på lån til byggeprosjekter. Vi sammenligner tre modeller med like mange plasser og noenlunde lik bygningsmessig standard: Antallet standard plasser i alle modellene er 260, tilsvarende årsmelding

29 [Sett inn dokumenttekst] Dagens løsning med 7 kommunale og 2 private. Ingen endring av effektivitet. Bygge en ny kommunal barnehage i Fluberg med 80 nye plasser. Legge ned Fluberg og Odnes. Bygge to kommunale med omtrent 80 plasser hver. En i Fluberg og en i området Hov-Trevatn. Legge ned Landås, Fluberg, Odnes, Trevatn og Grime barnehage. De to nye barnehagene drives med høyere effektivitet enn dagens. Vi forutsetter bemanningsnorm 6,5 barn per ansatt på avdelingen og ett årsverk styrer per ny barnehage. De to nye barnehagene bygges for 80 standard plasser (store barn). Det vil si tre store avdelinger med maksimalt små eller store barn. Det planlegges å drive med maksimalt 78 barn. Lekearealet blir 320 kvadratmeter, 4 kvm per barn. Brutto areal blir 800 kvadratmeter (10 kvadratmeter per barn). Vi forutsetter følgende byggekostnader: Ny barnehage: Koster kroner per kvm inkl mva (2012-priser). Dette er et nøkternt bygg. Kostnaden eks mva blir 20 mill kr. Mva refunderes. Gamle må pusses opp for å få en standard som kan sammenlignes med nybygging. Vi vet ikke hvilken teknisk stand de gamle barnehagene er i. Grettegutua og Vestsida er nye. De fem andre byggene er gamle, upraktiske og nedslitte. Vi vet at samlet areal er 2200 kvm. Vi antar at det trengs tung rehabilitering av gjenstående med ca kr per kvm inkl mva. 6.1 Plasser Ved siste telling var det 206 barn i i Søndre Land. Det tilsvarer 260 standardiserte heltidsbarn. 31 barn var i privat barnehage, resten var i kommunale. Tallene framgår av figuren under. Barnehager plan standard plasser Figur 6-1: Budsjettmodell: Antall barn i barnehagene Dagens En ny barnehage Alternativ 1: Vi legger ned 79 plasser i Odnes og Fluberg. Dette erstattes med en ny kommunal barnehage med like mange plasser. Alternativ 2: Vi legger ned ytterligere 79 plasser i barnehagene Hov, Trevatn, Grime og Landås. Minstem øker med 2 plasser for å balansere antallet plasser (260). To nye Hov Heltid Kommunal Grettegutua Heltid Kommunal Odnes Heltid Kommunal Fluberg Heltid Kommunal Trevatn Heltid Kommunal Grime Heltid Kommunal Vestsida Heltid Kommunal Ny kommunal 80 Heltid Kommunal Ny kommunal 85 Heltid Kommunal Minstem Familie Privat Landås Heltid Privat Sum [Rapportnr] 29

30 6.2 Kostnader i kommunale Vi forutsetter dagens effektivitet som premiss for videre drift av de kommunale barnehagene lav i Søndre Land. Det vil si 5,4 standard barn per ansatt i avdelingen i gjennomsnitt og 45 standard barn per styrer. I dag er det 47 årsverk i de kommunale barnehagene (42 årsverk i avdelingen og 5,1 årsver styrer). I de nye barnehagene forutsetter vi avdelinger med 4 ansatte, 6,5 barn per ansatt i avdelingen og 79 barn per styrer. Det er altså 13 årsverk per barnehage (12 på avdelingene pluss styrer) Vi forutsetter at dagens gjennomsnittlige lønnsnivå gjelder i alle kommunale. Et årsverk kostet i 2012 i gjennomsnitt kroner inkludert sosiale kostnader. Det vil si regulativlønn kroner pluss 9 % variable kostnader, 25,5 % pensjon og arbeidsgiveravgift. Vi forutsetter at gjennomsnittlige driftsutgifter per barn videreføres med kroner per barn per år. Det pedagogiske tilbudet i de kommunale barnehagene (201Førskole) kostet i ,1 millioner kroner (utenom fellesutgifter). Med høyere effektivitet i nye synker prisen. En ny barnehage reduserer kostnaden med 2,0 mill kr per år. To nye senker utgiften med 3,2 mill kr per år. Tallene framgår av figuren under. Dagens En ny To nye Plasser kommunale barnehage Plasser 0-2 år Plasser 3-5 år Sum plasser Sum enheter Førskole Dagens En ny barnehage To nye Årsverk på avdeling 42,0 39,7 38,7 Årsverk styrere 5,1 4,1 3,4 Årsverk sum 47,1 43,8 42,1 Standard barn per årsverk på avdeling 5,4 5,8 6,3 Standard barn per styrer 44,8 55,8 71,2 Regulativlønn per årsverk eks lønnsoppgj Sykevikar og ferievikar? 9,0 % 9,0 % 9,0 % Pensjon prosent 25,50 % 25,50 % 25,50 % Avgift prosent 14,1 % 14,1 % 14,1 % Sum lønn per årsverk Sum lønn per standard barn Drift per standard barn 2,6 2,6 2,6 Mat per barn 2,9 2,9 2,9 Egenbetaling per barn heltid -25,6-25,6-25,6 Matpenger per barn heltid -2,9-2,9-2,9 Rabatter Dagens En ny To nye Kommunale heltids barnehage Lønn barnehage Drift barnehage Mat barnehage Egenbetaling Sum netto driftsutgifter Figur 6-2: Budsjettmodell: Kostnader i kommunale. 30

31 [Sett inn dokumenttekst] 6.3 Drift av kommunale barnehagebygg I dag er det ca kvm kommunale barnehagelokaler i drift. I alternativ 0 pusses dagens gamle opp. Det antas å koste kroner per kvadratmeter. Alle må pusses opp utenom Vestsida. Antas å være kvm. I alternativ 1 bygges en ny barnehage til 20 mill kr. De gjenværende gamle barnehagene pusses opp. Antas å være kvm. I alternativ 2 bygges to nye for 40 mill kr. Da legges alle gamle ned. Ingen trenger pusses opp. Vi forutsetter at driftsutgifter per kvm FDV fortsetter i tråd med regnskap Det vil si kr per kvm eks avskrivninger. Det gjelder både nye og gamle. Vi avskriver alle investeringer over 40 år i henhold til reglene i kommuneloven. Renter av bundet kapital (kalkulatoriske renter) må legges til. Rentesatsen settes til 5% og deflateres med forventet prisvekst på 2 %. FDV og kapitalkostnader stiger fra 4,3 millioner i alternativ 0 til 6 millioner i alternativ 2. Tallene framgår av figuren under. 221 Drift av bygg og kapitalkostnader Dagens En ny barnehage To nye Areal barnehage april Nybygg 3 avdelinger/80 standard plasser Sanering gamle SUM areal FDV per kvm, eks avskrivninger 1,15 1,15 1,15 Byggekostnad eks mva, kr/kvm Pusse opp gamle eks mva kr/kvm Avskrivning over 40 år Renter, 5%, gjennomsnitt Barnehagelokaler Dagens En ny barnehage To nye FDV Avskrivninger Renter, kalkulatoriske Netto utgift Figur 6-3: Budsjettmodell: Utgifter til funksjon 221 Førskolelokaler og kapitalkostnader 6.4 Tilskudd til private Tilskudd til private beregnes på grunnlag av kommunens egne utgifter til egen barnehagedrift. Det vil si utgifter til pedagogisk innhold (201 førskole) og lokaler (221 barnehagelokaler). Det er bare to små private i Søndre land i dag. En heldags og en familiebarnehage. I alternativ 2 legges heldagsbarnehagen ned. Tilskuddet til familiebarnehagen følger statlige satser, siden kommunen ikke driver egne [Rapportnr] 31

32 familie. Satsen er for små og for store barn, pluss kapitaltilskudd på kroner. Pusse opp dagens : Satsen for tilskudd per barn til private i Søndre land beregnes til kroner for små barn og kroner for store barn på grunnlag av årsmelding/regnskap i (Dette er høyere enn kommunens beregning, som har litt andre forutsetninger. Dette er en forenklet beregning). Kapitaltilskudd beregnes etter statens satser med kroner per heltidsbarn. Samlet tilskudd til private blir 2,8 med dagens, 2,7 millioner i med en ny barnehage og 1,3 millioner med to nye, se figuren under. Private heldags Dagens En ny barnehage To nye Plasser private 0-2 år Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 232,9 219,0 200,6 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 116,7 109,0 98,8 Kapitaltilskudd per plass 7,5 7,5 7,5 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 92 % 92 % 92 % Tilskudd Private Plasser private 0-2 år familie Dagens 8 En ny barnehage 8 To nye 9 Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 142,7 142,7 142,7 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 109,0 109,0 109,0 Kapitaltilskudd per plass 11,6 11,6 11,6 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 92 % 92 % 92 % Tilskudd Figur 6-4: Budsjettmodell: Tilskudd til private. 6.5 Fellesutgifter Fellesutgifter i funksjon 201 Førskole er utgifter forbundet med kommunens rolle som barnehagemyndighet. Disse skal ikke tas med i grunnlaget for tilskudd til private. Det gjelder: Refusjoner mellom kommuner Rabatter i private (søsken, lav inntekt, spesialundervisning) Barnehagekonsulent Drift av IKT (opptakssystemet) Opplæringstiltak for alle Det kan også være driftsutgifter som føres sentralt, felles for alle kommunale. Disse skal tas med i grunnlaget for tilskudd til private. Det er ingen slike kostnader i Søndre Land. Sum felleskostnader er minus kroner. Summen er lik i alle alternativene. Tallene framgår av figuren under. 32

33 [Sett inn dokumenttekst] 201 Førskole fellesutgifter Dagens En ny barnehage To nye Refusjon rabatter private Rabatter kommunale Refusjoner til andre kommuner Refusjoner fra andre kommuner Barnehagekonsulent? Annet, diverse drift felles IKT-barnehageprogrammet Sum fellesutgifter Figur 6-5: Budsjettmodell: fellesutgifter barnehage 6.6 Samlede barnehageutgifter i Søndre Land Samlede utgifter til førskole er summen av egen barnehagedrift, drift av bygninger, tilskudd til private og fellesutgifter. Dette blir 25,3 millioner kroner med dagens. Utgiften blir 23,2 millioner med en ny barnehage og 20,5 millioner med to nye. To nye innebærer en besparelse på 4,8 millioner kroner. Tallene framgår av figuren under. Alternativet med dagens er avstemt mot regnskap Førskole samlet utgift Dagens En ny barnehage To nye Lønn Drift Kjøp av tjenester Overføringer/tilskudd Inntekter Refusjoner Netto utgift Figur 6-6: Budsjettmodell: samlet utgift funksjon 201 Førskole. Når vi skal sammenligne alternativene, må vi ta hensyn til driften av bygningene og kapitalkostnadene på byggeprosjektene. Kapitalkostnadene er spesielt viktig når kommunal utbygging skal sammenlignes med bygging av private. Når funksjon 221 og rentene legges til, blir alternativ 2 litt mindre lønnsom, siden det alternativet har størst investeringer. Forskjellen mellom alternativ 0 og alternativ 2 blir 3,0 millioner kroner. [Rapportnr] 33