Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Transkript

1 Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20. desember 2013

2 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Søndre Land kommune R8389 Barnehagekostnader Bjørn Brox Finn Arthur Forstrøm Dato:

3 Barnehagekostnader i Søndre Land Innhold 1 SAMMENDRAG 7 2 BARNEHAGENE I SØNDRE LAND 9 3 KOSTNADSNIVÅET NETTO DRIFTSUTGIFTER PER BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID ENHETSKOSTNADER PRODUKTIVITET I DRIFTEN AV DE KOMMUNALE BARNEHAGENE BARNEHAGESTØRRELSE TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV FINANSIERING AV UTGIFTENE DRIFT AV LOKALER 23 4 PRODUKTIVITET I DE ENKELTE BARNEHAGENE 24 5 KOSTNADER PER ÅRSVERK LØNNSKOSTNADER PER ÅRSVERK FAST OG VARIABEL LØNN PER ÅRSVERK 27 6 MER EFFEKTIV BARNEHAGESTRUKTUR PLASSER KOSTNADER I KOMMUNALE BARNEHAGER DRIFT AV KOMMUNALE BARNEHAGEBYGG TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FELLESUTGIFTER SAMLEDE BARNEHAGEUTGIFTER I SØNDRE LAND 35 R8389 3

4 4

5 Barnehagekostnader i Søndre Land Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Søndre Land kommune. Kommunens prosjektansvarlige har vært: Kommunalsjef oppvekst Knut Åge Berge Kommunalsjef stab sjef Pål Rønningen Økonomikonsulent Janne Bjørnsrud Vi takker for godt samarbeid. Ansvarlig konsulent i Agenda Kaupang har vært Bjørn Arthur Brox. Alle konklusjoner og forslag står for Agenda Kaupangs regning. Stabekk, Agenda Kaupang AS R8389 5

6 6

7 Barnehagekostnader i Søndre Land 1 Sammendrag Søndre Land kommune ønsker en ekstern vurdering av årsaken til høye kostnader innen barnehagedriften. Analysen skal vurdere i alle fall disse mulige årsakene: barnehagestruktur, bemanningstetthet, lønnsnivå og vikarbruk. Analysen skal anbefale tiltak for å få kostnadene ned på samme nivå som sammenlignbare kommuner. Agenda Kaupang har studert barnehagekostnadene i Søndre Land kommune ved hjelp av KOSTRA-tallene for barnehagedriften i kommunen, barnehagenes årsmeldinger, kommunens detaljerte regnskap og bemanningsoversikter/lønnsbudsjett. Barnehagekostnadene er sammenlignet med Gran, Nordre Land, Austevoll, Ski, Vestby, Kristiansand kommuner og kommunegruppe 10 (sammenlignbare kommuner). Vi har konsentrert oss om kostnadsnivået i 2012 (siste avlagte regnskap). Barnehagekostnadene er høye i Søndre Land. Nettoutgiftene per innbygger 1-5 år i kommunen er kr Det er kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og kr mer enn i Gran. Utgiftene ville synke med 5 mill. kr hvis kostnadsnivået var det samme som i Gran. Årsaken til høye kostnader per innbygger 1-5 år er ikke høy dekningsgrad. Dekningsgraden i Gran var lavere enn sammenligningskommunene i Årsaken til høye barnehagekostnader i Gran i 2012 er at den kommunale barnehagedriften har høye kostnader per produsert oppholdstime. Timekostnaden for ordinært pedagogisk tilbud (tjeneste 201), var kr 53. Det er kr 10 høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og kr 8 høyere enn i Gran. Vi har funnet følgende årsaker til høye timekostnader: Lav effektivitet. Det ble produsert korrigerte oppholdstimer per årsverk. Dette er timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10, og 700 timer mindre enn i Gran. Årsaken til lav effektivitet er at kommunen har mange små barnehager, som er vanskelig å bemanne riktig i forhold til antall barn. Høye lønnsutgifter per årsverk. Lønnsutgiften per årsverk i funksjon 201 var kr Det er kr mer enn Gran og gjennomsnittet i landet. Årsaken til høye lønnsutgifter per årsverk er: o Høye pensjonsutgifter. Utgiftene er kr høyere per årsverk enn landsgjennomsnittet. o Høye utgifter til variabel lønn. Utgiftene til variabel lønn utgjør omtrent 10 % av fast lønn i regnskapet for Det er omtrent det dobbelte av hva vi ser i andre kommuner. o Regulativlønn per årsverk er ikke høy i Søndre Land. Andelen faglært arbeidskraft er normal. Vi anbefaler to tiltak for å redusere utgiftene: Bedre styring av bemanningen Det er viktig å tilpasse bemanningen i barnehagene til varierende barnetall. Kapasiteten i de kommunale barnehagene bør gjennomgås og tilpasses antatt barnetall/etterspørsel ved hvert hovedopptak. Man bør forsøke å stenge hele avdelinger, hvis den samlede kapasiteten er for stor. Hver barnehage bør ha tydelige bemanningsnormer. Mer effektiv struktur Små barnehager er en del av årsaken til høye lønnsutgifter per årsverk og lav effektivitet. Det viktigste tiltaket for å få ned utgiftene, er å skaffe en mer rasjonell barnehagestruktur. R8389 7

8 Vi har utredet tre alternative barnehagestrukturer: Pusse opp dagens syv kommunale barnehager. Beholde de to private. Legge ned Fluberg og Odnes barnehager. Bygge en ny barnehage med 80 plasser. Bygge to nye kommunale barnehager med 80 plasser hver. En i Fluberg og en i området Hov/Trevatn. Legge ned Landås, Fluberg, Odnes, Trevatn og Grime barnehage. De nye barnehagene bygges for rasjonell drift, det vil si med bemanningsfaktor 6,5. Det vil si at det er 6,5 store/standard barn per ansatt i avdelingen. Dagens bemanningsfaktor i Søndre Land er 5,4. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i norske barnehager er 6,1. Det er laget budsjettmodeller for de tre alternativene, inkludert kapitalutgifter. Regnestykkene viser at utbygging av nye, mer effektive barnehager reduserer kommunens barnehageutgifter, også når kapitalkostnader tas hensyn til: Kommunen sparer 1,3 mill. kr per år ved å bygge en ny barnehage. Kommunen sparer 3,0 mill. kr per år ved å bygge to nye barnehager. Kommunen vil redusere utgiftene med ytterligere 1 mill. kr hvis man reduserer bruken av variabel lønn ned til 4-5 %. 8

9 Barnehagekostnader i Søndre Land 2 Barnehagene i Søndre Land Det er ni barnehager i Søndre Land. Det er syv kommunale heldagsbarnehager og to private barnehager, derav en familiebarnehage. Barnehagene er stort sett små. Det er bare én barnehage med mer enn to avdelinger/- 36 plasser, det er Grettegutua barnehage i Hov. Den bygningsmessige standarden på barnehagene er stort sett dårlig. Grettegutua og Vestsida er i nye bygg. Barnehagene er nærmere beskrevet i tabellen under. Tabell 2-1: Barnehager i Søndre Land kommune Nr. Barnehage Eier Avdelinger Bygning, kommentar 1 Hov Kommunal 2 Gammelt bolighus i to etasjer, en avdeling i hver etasje 2 Grettegutua Kommunal 4 Ganske ny barnehage med fire avdelinger. Basebarnehage. Ligger på Hov 3 Odnes Kommunal 2 Skal legges ned Bygges ny barnehage på Fluberg med 90 plasser 4 Fluberg Kommunal 2 Skal legges ned Bygges ny barnehage på Fluberg med 90 plasser 5 Trevatn Kommunal 1 Gammelt samfunnshus. På veien østover mot Raufoss 6 Grime Kommunal 1 Gammelt bolighus. På veien sydover mot Gran 7 Vestsida Kommunal 1 Nybygg. Del av Vestsida oppvekstsenter 8 Minstem Privat Familiebarnehage 13 plasser 9 Landås Privat 1 Montessori-barnehage, tidligere kommunal barnehage. Helt nordøst i kommunen Barnehagene ligger godt spredt rundt om i kommunen. Det er få innbyggere på vestsiden av Randsfjorden. Behovet for plasser i det området er dekket av Vestsida barnehage. Fordelingen av barnehager fremgår av neste figur. R8389 9

10 Figur 2-1: Plassering av barnehager i Søndre Land kommune Søndre Land kommune har vedtatt å endre barnehagestrukturen. Odnes og Fluberg barnehager skal legges ned og erstattes av en ny barnehage i samme område. 10

11 Barnehagekostnader i Søndre Land 3 Kostnadsnivået Barnehagesektoren defineres som summen av tre KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole. Dette er det ordinære barnehagetilbudet (lønn, driftsmidler, driftstilskudd til private og foreldrebetaling) 211 Styrket tilbud til førskolebarn. Tiltak for barn med spesielle behov (funksjonshemninger, lærevansker, språkproblemer), inkludert statstilskudd 221 Førskolelokaler og skyss. Drift og avskrivning av barnehagebyggene Samlede netto utgifter til barnehage i Søndre Land 2012 var 31 mill. kr. Bruttoutgifter var 38,3 mill. kr. Netto utgift per innbygger var kr 5 441, se neste figur. Tjeneste Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Innbyggere Netto utgift per innbygger 201 Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Sum Figur 3-1: Utgifter til barnehagedrift i Søndre Land kommune Kilde: KOSTRA. I denne analysen sammenligner vi Søndre Land med Gran, Nordre Land, Austevoll, Kristiansand, Vestby, Ski og kommunegruppe 10. Nabokommunene: Gran og Nordre Land er nabokommuner. Nabokommuner er alltid interessante, siden man kjenner hverandre og kan forstå forskjellene. Billige kommuner: Vestby, Kristiansand og Ski driver billig. De har kanskje noe å lære bort? Austevoll har bare private barnehager. Kommunegruppe 10 består av middels store kommuner med noenlunde samme utgiftsbehov og inntektsnivå som Søndre Land. 3.1 Netto driftsutgifter per barn 1 5 år Det er mest relevant å sammenligne barnehagekostnader per innbygger i alderen1-5 år, siden dette er målgruppen for barnehager. Nullåringer har ikke rett til barnehageplass, og det er få så små barn i norske barnehager. Det var 246 innbyggere i alderen 1-5 år i Søndre Land per Søndre Land bruker kr for hver innbygger i alderen 1 5 år til det samlede barnehagetilbudet. Dette er om lag kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Gran og Ski, som har de laveste netto driftsutgifter til formålet, brukte i 2012 kr mindre per barn i alderen 1-5 år. Nordre Land brukte kr mindre per barn. Tallene framgår av neste figur. R

12 Kroner pr. barn Netto driftsutgifter til barnehageformål pr barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Styrket barnehagetilbud Førskolelokaler og skyss' Opphold og stimulering Figur 3-2 Netto driftsutgifter til ulike barnehageformål per barn i aldersgruppen 1-5 år. KOSTRA-tallene forteller dermed at Søndre Land kommunes netto driftsutgifter til barnehageformål ligger høyt. Figuren over forteller også hvilken del av tjenesten som drives dyrt per innbygger i målgruppen. Både ordinært, pedagogisk tilbud, styrkingstiltak og drift av lokaler er dyrt i Søndre Land. De siste årene har det vært store endringer i finansieringen av barnehagetilbudet i kommunene. Neste figur viser hvordan utviklingen i netto driftsutgifter har vært i Søndre Land fra 2011 til 2012 (etter at rammefinansieringen startet). Søndre Land kommune har hatt en sterk vekst i netto driftsutgifter til barnehageformål i perioden , målt etter netto driftsutgifter per barn 1 5 år. Utgiftene per barn har vokst fra kr til kr Det tilsvarer ca. 15 %. Det er omtrent dobbelt så mye som gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Ingen av sammenligningskommunene har hatt like sterk kostnadsvekst som Søndre Land. Det er flere årsaker til den sterke kostnadsveksten per innbygger 1-5 år. En av årsakene er at kommunen ikke har klart å tilpasse seg redusert etterspørsel. Antall innbyggere 1-5 år sank med 27 personer fra desember 2011 til desember Antall barn i barnehage sank med 16 personer. Kommunen har ikke tilpasset bemanningen til redusert barnetall fra det ene året til det neste. Dette er en vanskelig oppgave som mange kommuner strever med. 12

13 Mill. kroner Kroner Barnehagekostnader i Søndre Land Netto driftsutgifter pr. innbygger til barnehageformål pr. barn 1-5 år over tid Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe Figur 3-3 Netto driftsutgifter for kommunene fra 2011 til 2012 Søndre Land ville spart omtrent 5 mill. kr, dersom utgiftene i 2012 hadde vært på samme nivå per innbygger 1-5 år som i de andre sammenligningskommunene. Resultatet av beregningene er vist i neste figur. Resultatet er vist i mill. kr. Endring i kostnader dersom kommunen har samme kommunale kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Barnehageformål -5,5-3,6-4,2-4,1-4,8-5,6-4,6 Figur 3-4 Endring i Søndre Land kommunes netto utgifter til barnehageformål, dersom utgiftene per barn i alderen 1 5 år hadde vært som i sammenligningskommunene Vi vil i det følgende gå gjennom forhold som påvirker utgiftene til barnehagene, slik som dekningsgrader, barnas oppholdstid og kostnadsnivå. Etter innføring av maksimale foreldrebetalingssatser vil variasjoner i egenbetaling ha liten betydning når ulikheter i kommunenes netto driftsutgifter skal forklares. R

14 Andel 3.2 Dekningsgrad og oppholdstid Dekningsgrad Høye utgifter kan komme av høy dekningsgrad. Dekningsgraden er et resultat av både kommunale og private tilbud. I neste figur viser vi dekningsgraden i Vi tar også med nullåringene i denne analysen, siden vi skal forklare kostnadsnivået i kommunen. Høye kostnader kan skyldes at kommunen har sluppet inn mange nullåringer i barnehagene. 90% Andel av barna i alderen 0-5 år som får barnehagetilbud 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansa nd Vestby Ski Gruppe 10 Privat tilbud 9,4 % 44,1 % 0,0 % 0,0 % 48,3 % 38,3 % 20,9 % 28,7 % Kommunalt tilbud 67,3 % 34,6 % 79,0 % 0,0 % 29,2 % 40,6 % 56,4 % 47,1 % Figur 3-5 Dekningsgrader barnehager fordelt på kommunale og private tilbud I Søndre Land hadde 77 % av barna i alderen 0-5 år et barnehagetilbud. Dette er på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og lavest av sammenligningskommunene. Det er ikke er store forskjeller i dekningsgrader blant sammenligningskommunene. Det er imidlertid noen forskjeller mellom kommunene i hvordan barnehagetilbudet er fordelt mellom kommunale og private tilbud. Søndre Land kommune dekker en større andel av det samlede barnehagetilbudet gjennom kommunale barnehager enn det som er vanlig. I figuren ovenfor teller en barnehageplass likt, uavhengig av åpningstider, hvor mange timer barna er i barnehagen og barnas alder. Ved å ta hensyn til disse faktorene kan kostnadsbildet bli noe forandret. Dette skal vi se nærmere på nedenfor. Oppholdstid Full dag i barnehager regnes som «41 timer i uken eller mer». 33 timer per uke er omtrent 6,5 timer per dag. Oppholdstiden for barna i sammenligningskommunene er vist i neste figur. 14

15 Prosent Barnehagekostnader i Søndre Land Andel brukere med oppholdstid over 33 timer Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-6 Andel barn med oppholdstid over 33 timer I Søndre Land er 85 % av barna til stede mer enn 33 timer i uka. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Fire av sammenligningskommunene har høyere tall. Så langt i analysen kan vi dermed konkludere med at Søndre Land har gjennomsnittlig barnehagedekning og at andel barn med oppholdstid over 33 timer per uke ligger på et gjennomsnittsnivå. Det er ikke høy dekningsgrad som forklarer de høye kostnadene. Aldersfordeling Alle Kommunale Private Aldersforskjeller mellom barna som har barnehagetilbud, kan også være en forklaring til kostnadsforskjeller mellom kommunene. Dette skyldes at tilbudet til de yngste barna koster mest. Neste figur viser dekningsgraden for ulike aldersgrupper. R

16 Prosent 120 Andel av barna som får barnehagetilbud, ulike aldersgrupper Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur år 0 år 1-2 år 3-5 år Dekningsgrader barnehage for ulike aldersgrupper Samlet dekningsgrad i Søndre Land er 77 %. 100 % av barn 3-5 år og 75 % av barn 1 2 år har et barnehagetilbud i Søndre Land. Andelen 1-2 år er litt lavere enn i sammenligningskommunene. Men også 10 % av barn under 1 år går i barnehage i Søndre Land. Andelen barn under 3 år er dermed høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Tre av sammenligningskommunene har høyere andel småbarn. Alle barna under 1 år er tatt opp i private barnehager. Korrigerte oppholdstimer Vi har sett på gjennomsnittlig oppholdstid i barnehagen per år for alle barn i kommunene i alderen 0-6 år. Oppholdstiden er beregnet ut fra følgende forutsetninger: 0-8 timer vektes med 6 timer 9-16 vektes med 13 timer timer vektes med 21 timer timer vektes med 29 timer timer vektes med 37 timer 41 timer eller mer vektes med 45 timer Barn i ulike aldersgrupper er vektet som følger: barn 0-2 år vektes med 2, barn 3 år vektes med 1,5 og 4-5 åringer vektes med 1. Dette er metoden i KOSTRA. Søndre Land rapporterte korrigerte oppholdstimer per år per innbygger 1-5 år for Det er 130 timer færre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10, og minst av sammenligningskommunene. Tallene framgår av neste figur. 16

17 Barnehagekostnader i Søndre Land Korrigerte 100 oppholdstimer pr. alle barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Privat tibud 2,8 15,5 0,0 27,3 17,7 14,1 8,0 10,2 Kommunalt tilbud 22,3 11,4 25,7 0,0 10,1 14,6 20,5 16,1 Figur 3-8: Korrigerte oppholdstimer i barnehage per innbygger 1-5 år i 2012 i Søndre Land og andre kommuner. Høyt volum av barnehageplasser kan derfor ikke forklare høye barnehageutgifter i Søndre Land. Etterspørselen er lavere enn i sammenligningskommunene, mens utgiftene er høyere. 3.3 Enhetskostnader Barnehagekostnadene er et produkt av produserte timer og kostnader per produsert time. Vi har sett at det produseres mange timer i barnehagene i Søndre Land. Nå skal vi se på enhetskostnadene. Det er enhetskostnadene i de kommunale barnehagene som er det sentrale. Tilskuddet til private barnehager per time følger produksjonskostnadene per time i de kommunale barnehagene. Neste figur viser brutto driftsutgifter per bruker i kommunale barnehager. Utgiftene omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Førskole (201) og Førskolelokaler og skyss (221). Styrkingstiltakene er ikke med. De gjelder alle barnehager og inngår ikke i beregningen av tilskudd til private barnehager. R

18 Kroner pr. barn Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Lokaler Opphold og stimulering Figur 3-9 Brutto driftsutgifter per kommunal bruker 2012 I 2012 er bruttoutgifter i de kommunale barnehagene i Søndre Land på rundt kr per barn. Det er kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er høyest blant sammenligningskommunene. Utgiftene til det ordinære barnehagetilbudet («201 førskole») varierer en god del mellom kommunene. Utgiftene til lokaler varierer lite. Bruttoutgifter per korrigerte oppholdstime Som neste steg har vi korrigert driftskostnadene per kommunale bruker for forskjeller mellom kommunene mht. barnas alderssammensetning og oppholdstid i barnehagene. De korrigerte tallene er derfor mer egnet for sammenligning mellom kommunene. Søndre Land hadde brutto utgifter på kr 59 per korrigerte oppholdstime i sine kommunale barnehager i Det er kr 11 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Alle sammenligningskommunene hadde lavere timekostnader. Ski var nesten kr 17 billigere per time. Tallene framgår av neste figur. 18

19 Oppholdstimer per årsverk Barnehagekostnader i Søndre Land Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Førskolelokaler og skyss' 5,74 3,24 5,04 0,00 5,76 3,87 3,05 4,31 Opphold og stimulering 53,12 45,74 45,40 0,00 41,99 39,52 39,19 43,28 Figur 3-10 Brutto kostnader per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Vi ser altså at enhetskostnadene i barnehagene i Søndre Land er svært høye. Det er høye enhetskostnader som forklarer høye utgifter til barnehagedrift i Søndre Land. 3.4 Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Forskjeller i kostnadene per time avhenger av lønnsnivået og produktiviteten i den enkelte kommune. Antall korrigerte oppholdstimer per årsverk ansatte er et uttrykk for produktiviteten. Et barn over 3 år med full plass utgjør timer (45 timer i 48 uker). Søndre Land sammenlignes med andre kommuner i neste figur Kommunale oppholdstimer pr. årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager Figur 3-11 Korrigerte oppholdstimer per årsverk 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Produktiviteten i de kommunale barnehagene i Søndre Land er lavere enn i de andre kommunene. Ansatte i de kommunale barnehagene i Søndre Land produserer R

20 Brutto driftsutgifter pr. korrigerte oppholdstime til opphold og stimulering timer per år. Det er timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er timer mindre enn i Kristiansand. Ett stort barn utgjør timer. I forrige figur er alle 47 innrapporterte årsverk i de kommunale barnehagene tatt med. Tallet inkluderer styrere, men ikke personale som jobber med barn med spesielle behov. 3.5 Barnehagestørrelse Vi har sett litt nærmere på hva størrelse kan ha å si for produktiviteten i barnehagene. Det er i gjennomsnitt slik at store barnehager drives mer effektivt enn små. Timekostnaden er lavere i store barnehager enn i små. Vi har sett at timekostnaden i Søndre Land i 2012 var kr 53 (bare opphold, ikke lokaler). Gjennomsnittlig antall oppholdstimer per kommunal barnehage var ifølge KOSTRA ca timer. Det vil si omtrent 36 store/standard barn per barnehage (en standard to-avdeling barnehage). Tall for Søndre Land og andre kommuner er vist i neste figur. Den omfatter alle kommunene i hele landet. 80 Brutto driftsutgifter til opphold og stimulering i kommunale barnehager i forhold til gjennomsnittlig størrelse pr. barnehage Alle kommuner Søndre Land y = -8,882ln(x) + 88,518 R² = 0, Enebakk Stokke Kristiansand Gran Nes Fet Gjennomsnittlig antall 1000 korrigerte oppholdstimer pr. barnehage Figur 3-12 Brutto utgifter per time etter barnehagestørrelse (timer produsert) Av figuren ser vi at Søndre Land kommune har gjennomgående små barnehager. Dette kan være med å forklare resultatene som er presentert tidligere. Figuren forteller oss samtidig at Søndre Land driver de kommunale barnehagene forholdsvis dyrt, gitt den barnehagestrukturen som Søndre Land faktisk har. Utgiftene er ca. kr 3 høyere per time enn størrelsen på barnehagene tilsier (forventningslinjen). Søndre Land har flere barnehager med bare en avdeling. Andelen barnehager med en avdeling skiller antakelig Søndre Land fra de fleste andre kommuner. Det er svært vanskelig å drive slike barnehager effektivt. Det er vanskelig å tilpasse bemanningen til det faktiske barnetallet slik bemanningsnormene forutsetter. Kommunen har lang åpningstid (10 timer per dag). Det er vanskelig å redusere bemanningen under normal bemanning, hvis det er få barn til stede. Store barnehager kan mye lettere tilpasse bemanning til varierende antall barn. 20

21 Barnehagekostnader i Søndre Land 3.6 Tilskudd til private barnehager Høye enhetskostnader i det kommunale barnehagetilbudet vil i teorien gi høye satser for tilskudd til private barnehager. Vi viser derfor omfanget av kommunale overføringer til private barnehager per korrigerte ukentlige oppholdstime. Søndre Land betalte kr 38 per korrigerte oppholdstime til de to private barnehagene i Det er kr 3 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Av sammenligningskommunene var det bare Vestby som hadde høyere satser. Tall for alle kommunene framkommer i neste figur. Tall mangler for Austevoll og Nordre Land. Kommunale overføringer til private barnehager pr. korrigerte ukentlige oppholdstime 45,0 40,0 35, ,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Søndre Land 0 0 Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-13 Kommunale overføringer til private barnehager per korrigert ukentlig oppholdstime Høye overføringer til private barnehager er ikke med på å forklare at Søndre Land kommune har høye netto driftsutgifter til barnehageformål per innbygger 0 5 år. De private barnehagene i Søndre Land produserte timer i De utgjør bare 15 % av barnehagevolumet. Kr 3 mindre per time betyr 0,2 mill. kr per år. 3.7 Tilbud til barn med spesielle behov Vi har sett at nettoutgiftene til styrkingstiltak for barn med spesielle behov er spesielt høy i Søndre Land. Andelen barn som mottar slike midler, er 8,5 % i Søndre Land. Det er lavere enn vanlig i kommunegruppe 10 og sammenligningskommunene. Dette indikerer at utgiftene per barn med spesielle behov er høye. Tall framgår av neste figur. R

22 Kroner pr. barn Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager 30% 25% 24,0 % 20% 16,4 % 15% 13,4 % 14,7 % 14,6 % 10% 8,5 % 8,4 % 5% 4,3 % 0% Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-14 Andel av barn i barnehage med styrkingstiltak 3.8 Finansiering av utgiftene Utgangspunktet for analysen er at nettoutgiftene til barnehagedriften er høye. En del av tilbudet betales av foreldrene, resten finansieres av kommunen. Flere av sammenligningskommunene har inntektsavhengige satser. De får dermed mindre inntekter fra foreldrene enn Søndre Land. Tallene framgår av neste figur. Foreldrebetaling i barnehager, betalingssats for oppholdstid mer enn 33 timer pr. uke Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe Figur 3-15 Årlige utgifter for en barnehageplass fordelt mellom kommunene, staten og foreldrene Andre tall viser at matpengene er litt lave i Søndre Land. Vi antar at dette ikke påvirker netto driftskostnad per barn. Det betyr bare at utgiftene til mat for barna er tilsvarende lave. 22

23 Barnehagekostnader i Søndre Land 3.9 Drift av lokaler Vi har sett at Søndre Land bruker mye ressurser til drift av barnehagelokaler per innbygger. Søndre Land har høy andel kommunale barnehager, slik at arealet barnehagelokaler er stort (2 189 kvm). Utgiftene per innbygger til drift av disse lokalene blir høye. Det er mer interessant å se på enhetskostnadene. Enhetskostnadene i bygningsdrift måles ved korrigerte brutto driftsutgifter per kvm. Da tar vi med driftsutgifter, vedlikehold og avskrivninger, etter fradrag for mva.-kompensasjon og sykelønnsrefusjoner. Enhetskostnaden for barnehagelokalene i Søndre Land er ganske høye. Korrigert brutto driftsutgift per kvm var kr i Dette er kr 200 høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Tallene fremgår av neste figur Korr. brutto driftsutgifter til førskolelokaler pr. kvadratmeter Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-16: Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvm Kilde: KOSTRA. Tall for Austevoll mangler (har bare private barnehager). R

24 4 Produktivitet i de enkelte barnehagene Bemanningsnormene i barnehagene er den viktigste målemetoden for produktivitet i tjenesten. «Norsk standard» har vært seks barn per ansatt årsverk på avdelingen (utenom styrer). Det vil si seks store barn per ansatt (barn 3-5 år) eller tre små barn (barn 0-2 år). Man antar at små barn krever dobbelt bemanning. Når det gjelder styrer, så har det vært en mer uklar praksis. Det har alltid vært styrer i full stilling i en barnehage med fire avdelinger. En særavtale sier at det skal «normalt» være en styrer i full stilling i barnehager med 43 barn. Det skjer for tiden en effektivisering av barnehagedriften i mange kommuner. Det bygges større barnehager med mer effektive bemanningsnormer. Gjennomsnittet blant de kommunale barnehagene var slik per 15. desember 2012, ifølge data fra Utdanningsdirektoratet: 6,1 barn per årsverk ansatt i avdelingen 70 barn per årsverk styrer Det var 47 årsverk i de syv kommunale barnehagene i Søndre Land ved siste årsmelding ( ). Det var 5,1 årsverk styrere og 42 årsverk i avdelingene. Vi holder personell for barn med spesielle behov utenfor. Gjennomsnittlig antall alderskorrigerte heltidsbarn per årsverk i avdelingene var 5,4. Det var 45 alderskorrigerte heltidsbarn per styrer i gjennomsnitt. Tall for alle barnehagene framgår av neste figur. Oppholdstid Hov Grettegutua Odnes Fluberg Trevatn Grime Vestsida Sum Barn 0-2 år Barn 3-6 år Barn Heltidsbarn 0-2 år 6,8 8,2 9,3 7,0 4,1 1,0 1,6 38,1 Heltidsbarn 3-6 år 26,7 51,5 22,3 24,0 4,6 14,3 8,9 152,4 Heltidsbarn 33,5 59,7 31,6 31,0 8,8 15,3 10,6 190,5 Heltidsbarn, vektet 2/1 40,3 68,0 40,9 38,0 12,9 16,3 12,2 228,6 Bemanning årsverk Styrer 1,0 1,0 1,0 1,0 0,4 0,4 0,4 5,1 Ped leder 3,0 4,0 3,0 3,0 1,0 1,0 1,0 16,0 Assistenter/fagarbeidere 4,0 7,2 4,3 4,0 2,0 2,0 2,5 26,0 Sum 8,0 12,2 8,3 8,0 3,4 3,4 3,8 47,0 Barn per årsverk, vektet 2/1 5,0 5,6 4,9 4,8 3,8 4,9 3,2 4,9 Nøkkeltall Barn per styrer, vektet 2/1 40,3 68,0 40,9 38,0 36,8 46,5 34,9 45,3 Barn per årsverk i avdelingen, vektet 2/1 5,8 6,1 5,6 5,4 4,3 5,4 3,5 5,4 Figur 4-1: Barn (vektet etter alder og oppholdstid) per årsverk i avdelingene i barnehagene i Søndre Land per Kilde. Kommunen, årsmeldingene for Den lave effektiviteten i de kommunale barnehagene i Søndre Land forklarer 3,7 mill. kr av kostnadsforskjellene vi startet med. Søndre Land ville spare 4,5 årsverk, hvis det ble 6,1 barn per ansatt i avdelingene. Dette utgjør ca. 2,4 mill. kr. 24

25 Barnehagekostnader i Søndre Land Søndre Land ville spare 1,8 årsverk hvis antall barn per styrer ble økt opp til gjennomsnittet i landet (70). Dette utgjør ca. 1,3 mill. kr. Enkelte kommuner har innført mer effektive bemanningsnormer enn seks barn per ansatt. Noen er oppe i 6,5 eller 7 barn per ansatt. Modellene har mindre bemanning, men større avdelinger og høyere andel førskolelærere: Avdelinger med fire ansatte, deriblant to førskolelærere Småbarnsavdelinger med 13 eller 14 barn. 13 barn gir 6,5 barn per ansatt. 14 barn gir 7 barn per ansatt. Storbarnsavdelinger med 26 eller 28 barn. 26 barn gir 6,5 barn per ansatt. 28 barn gir 7 barn per ansatt. Kristiansand har småbarnsavdelinger med 14 barn og 4 ansatte i alle sine barnehager. Skien, Vestby og Ski har varianter av samme modellen. R

26 5 Kostnader per årsverk Vi skal se nærmere på lønnskostnadene i den ordinære barnehagedriften, altså funksjon 201. Kostnaden per oppholdstime avhenger av bemanningsfaktor og lønnsnivå per årsverk. Vi har sett at det er få barn per årsverk i barnehagene i Søndre Land. En nærmere analyse viser at lønnskostnaden per årsverk er svært høy. Årsaken er svært høye pensjonsutgifter høye utgifter til variabel lønn Lønnsnivået (regulativlønn) og kompetansesammensetning er normal. Lønnsutgiftene i barnehagene i Søndre Land (funksjon 201) utgjorde 27,4 mill. kr i Da har vi tatt med alle lønnsutgifter, inkludert sosiale utgifter, og trukket fra sykelønnsrefusjoner og andre lønnsrefusjoner fra NAV og fylkeskommunen. Neste figur viser hvordan lønn fordeles på hovedposter i regnskap og budsjett Postgruppe Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Fast lønn Vikar og refusjoner Ekstrahjelp/overtid Lærlinger og ref Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum Figur 5-1 Lønnsposter i budsjett og regnskap i Kilde: kommuneregnskapet. Tabellen viser at budsjettet for lønn på funksjon 201 ble overskredet med 1,1 mill. kr. Overskridelsen skyldes pensjon. Det er ført 1,5 mill. kr oppgitt i regnskapet som «avregning pensjon», ikke belastet den enkelte barnehage. Driften i de enkelte barnehagene gikk med overskudd. 5.1 Lønnskostnader per årsverk Både lønn og pensjon drar opp lønnsutgiften per årsverk i Søndre Land. Ifølge KOSTRA var de netto lønnskostnadene i barnehagedriften i Søndre Land 27,6 mill. kr i Det er lønn og sosiale kostnader minus sykelønnsrefusjoner. Refusjoner fra fylkeskommunen er ikke trukket fra. Det er 47 årsverk til «basisvirksomhet» i de kommunale barnehagene. Det er den ordinære bemanningen i barnehagene. Det vil si styrere og planlagt bemanning i avdelingene. Personell til barn med spesielle behov kommer i tillegg. Lønnskostnad per årsverk i 2012 blir dermed kr Dette er et høyt tall. Det er kr høyere enn gjennomsnittet i kommunale barnehager i Det er høyest blant sammenligningskommunene. Tallene fremgår av neste figur. 26

27 Barnehagekostnader i Søndre Land Antall årsverk til basisvirkso mhet Årsverk i alt kommunale barnehager Lønnsutgift per årsverk basisv. Lønnsutgift Ren lønn Pensjon per Avgift per Kommune er per årsverk årsverk årsverk Pensjon % Avgift % 0211 Vestby % 15 % 0213 Ski % 14 % 0534 Gran % 14 % 0536 Søndre Land % 14 % 0538 Nordre Land % 14 % 0806 Skien % 14 % 1001 Kristiansand % 14 % 1535 Vestnes % 14 % Alle kommuner % 12 % Figur 5-2: Lønnsutgifter i utvalgte kommuner Kilde: KOSTRA. Figuren viser også hvordan årsverk-kostnaden fordeles mellom ren lønn (fast og variabel), pensjon og arbeidsgiveravgift. Vi ser følgende fra figuren: Lønnsutgift per årsverk er kr Det er kr høyere enn landsgjennomsnittet og nest høyest blant sammenligningskommunene. Nordre Land og Gran er ca. kr lavere. Pensjonskostnaden per årsverk er kr Det er kr høyere enn landsgjennomsnittet. Gran er kr lavere. Pensjonsutgiften i Søndre Land utgjør 24 % av lønnsutgiften. Det er 5 % høyere enn landsgjennomsnittet og 3-8 % høyere enn i sammenligningskommunene. Arbeidsgiveravgiften er 14 % i alle sammenligningskommunene, lavere på landsbasis. Det kan virke rart at pensjonsutgiftene i Søndre Land er høyere enn i de andre kommunene per årsverk. Søndre Land og de fleste andre kommuner, er medlem av KLP. Det er i alle fall to årsaker: Søndre Land er vertskommune for PU-reformen. Det var tidligere en stor PUinstitusjon i kommunen. Kommunen overtok pensjonsforpliktelsene til tidligere ansatte i institusjonen, da den ble nedlagt. Dette er en stor utgift, som kompenseres gjennom vertskommunetilskuddet fra staten. Vestnes kommune i Møre og Romsdal er i samme situasjon. Vi ser av figuren over at Vestnes også har høyere pensjonsutgifter enn kommuner flest. Søndre Land har en høyere andel av uførepensjonister enn andre kommuner. Kommunebudsjettet fanget ikke opp den høye pensjonsutgiften i Budsjettert pensjonspremie var 18 %, altså et «normalt» nivå. 5.2 Fast og variabel lønn per årsverk Det er variabel lønn per årsverk som er høy i Søndre Land. Fast lønn per årsverk er ikke spesielt høy. Fast lønn i barnehagene funksjon 201 utgjorde 17,6 mill. kr i Variabel lønn fratrukket sykelønnsrefusjoner utgjorde 1,6 mill. kr. Dette gir kr i utgift til fastlønn per årsverk og kr i variabel lønn per årsverk. Variabel lønn utgjør altså 9,3 % av fastlønn. Tallene framgår av neste figur. R

28 Lønn/ årsverk Regnskap 2012 Budsjett 2012 Fast lønn Netto variabel lønn Årsverk Fastlønn/åv Varlønn/åv SUM Variabel lønn prosent 9,3 % 11,5 % Figur 5-3: Variabel lønn i regnskap og budsjett i Kilde: Kommuneregnskapet. Figuren viser også hvordan variabel lønn ble budsjettert i Det var budsjettert med mer variabel lønn enn det som ble brukt. Det var budsjettert med 11,5 % variabel lønn. Vår erfaring er at variabel lønn i barnehagebudsjettene pleier å ligge mellom 0 og 5 % av fast lønn. 10 % er uvanlig mye. Skien kommune budsjetterte med 5 % i 2012 (1 % overtid, 4 % korttidsvikar). Sum netto variabel lønn varierte mellom 2 % og 25 % av fastlønn i barnehagene i Man skulle tro at det var de minste barnehagene som brukte mest variabel lønn, relativt sett. Det er ikke tilfellet. Neste figur viser tall for alle barnehagene. Barnehage Fast lønn Netto variabel lønn Variabel lønn % Barnehage Fluberg % Barnehage Grettegutua % Barnehage Grime % Barnehage Hov % Barnehage Odnes % Barnehage Trevatn % Vestsida oppvekstsenter % Totalsum % Figur 5-4: Variabel lønn per barnehage i Kilde: kommuneregnskapet. Fast lønn Nivået på fast lønn i Søndre Land er antakelig ikke særlig høyt. Gjennomsnittlig lønnsnivå regulativlønn ligger rundt kr i budsjettet for Neste figur viser lønnsnivået (regulativlønn) for ulike stillingstyper i hver barnehage i Søndre Land. 28

29 Barnehagekostnader i Søndre Land Regulativlønn 2014 budsjett Kolonneetiketter Radetiketter Assistent fagarbeider førskolelærer ped leder styrer Totalsum Fluberg Grettegutua Grime Hov Odnes Trevatn Vestsida Totalsum Skien kommune, budsjett Skien kommune, prisjustert til høsten Figur 5-5: Fast lønn i barnehagene i budsjettet Kilde: Kommunen. I figuren er lønnsnivået i Søndre Land i budsjett 2014 sammenlignet med kommunale barnehager i Skien kommune i budsjett Vi ser at lønnsnivået i Søndre Land er lavere enn prisjustert lønnsnivå i Skien. Dette er i samsvar med regnskapsanalysen. Regnskapsanalysen viser at lønnsnivået i Søndre Land var kr i Det er kr lavere enn budsjettert lønnsnivå i Skien samme året. Vi har ikke tilgang til lønnsstatistikk for ulike stillingsgrupper i norske kommuner. Vi har imidlertid noen eksempler fra andre kommuner vi har jobbet i. R

30 6 Mer effektiv barnehagestruktur I dette kapitlet skal vi sammenligne kostnader ved ulike barnehagemodeller i Søndre Land. Vi sammenligner samlede utgifter på følgende tjenester/kostra-funksjoner: 201 Førskole: det ordinære barnehagetilbudet (pedagoger og driftsmidler), inkludert tilskudd til private barnehager 221 Drift av barnehagebygg: FDV-utgifter (forvaltning, drift og vedlikehold) pluss avskrivninger Kalkulatoriske renter av bundet kapital. Tilsvarer kommunens renteutgifter på lån til byggeprosjekter Vi sammenligner tre modeller med like mange plasser og noenlunde lik bygningsmessig standard: Antallet standard plasser i alle modellene er 260, tilsvarende årsmelding Dagens løsning med syv kommunale barnehager og to private. Ingen endring av effektivitet. Bygge en ny kommunal barnehage i Fluberg med 80 nye plasser. Legge ned Fluberg og Odnes barnehager. Bygge to kommunale barnehager med omtrent 80 plasser hver. En i Fluberg og en i området Hov-Trevatn. Legge ned Landås, Fluberg, Odnes, Trevatn og Grime barnehage. De to nye barnehagene drives med høyere effektivitet enn dagens barnehager. Vi forutsetter bemanningsnorm 6,5 barn per ansatt på avdelingen og ett årsverk styrer per ny barnehage. De to nye barnehagene bygges for 80 standard plasser (store barn). Det vil si tre store avdelinger med maksimalt små eller store barn. Det planlegges å drive med maksimalt 78 barn. Lekearealet blir 320 kvm, 4 kvm per barn. Brutto areal blir 800 kvm (10 kvm per barn). Vi forutsetter følgende byggekostnader: Ny barnehage: Koster kr per kvm inkl. mva. (2012 priser). Dette er et nøkternt bygg. Kostnaden blir 20 mill. kr ekskl. mva. Mva. refunderes. Gamle barnehager må pusses opp for å få en standard som kan sammenlignes med nybygging. Vi vet ikke hvilken teknisk stand de gamle barnehagene er i. Grettegutua og Vestsida er nye. De fem andre byggene er gamle, upraktiske og nedslitte. Vi vet at samlet areal er kvm. Vi antar at det trengs tung rehabilitering av gjenstående barnehager, med ca. kr per kvm inkl. mva. 6.1 Plasser Ved siste telling var det 206 barn i barnehager i Søndre Land. Det tilsvarer 260 standardiserte heltidsbarn. 31 barn var i privat barnehage, resten var i kommunale. Tallene framgår av neste figur. 30

31 Barnehagekostnader i Søndre Land Barnehager plan standard plasser Dagens barnehager En ny barnehage To nye barnehager Hov Heltid Kommunal Grettegutua Heltid Kommunal Odnes Heltid Kommunal Fluberg Heltid Kommunal Trevatn Heltid Kommunal Grime Heltid Kommunal Vestsida Heltid Kommunal Ny kommunal 80 Heltid Kommunal Ny kommunal 85 Heltid Kommunal Minstem Familie Privat Landås Heltid Privat Sum Figur 6-1: Budsjettmodell: Antall barn i barnehagene Alternativ 1: Vi legger ned 79 plasser i Odnes og Fluberg. Dette erstattes med en ny kommunal barnehage med like mange plasser. Alternativ 2: Vi legger ned ytterligere 79 plasser i barnehagene Hov, Trevatn, Grime og Landås. Minstem øker med to plasser for å balansere antallet plasser (260). 6.2 Kostnader i kommunale barnehager Vi forutsetter dagens effektivitet som premiss for videre drift av de kommunale barnehagene lav i Søndre Land. Det vil si 5,4 standard barn per ansatt i avdelingen i gjennomsnitt og 45 standard barn per styrer. I dag er det 47 årsverk i de kommunale barnehagene (42 årsverk i avdelingen og 5,1 årsverk styrer). I de nye barnehagene forutsetter vi avdelinger med 4 ansatte, 6,5 barn per ansatt i avdelingen og 79 barn per styrer. Det er altså 13 årsverk per barnehage (12 på avdelingene pluss styrer). Vi forutsetter at dagens gjennomsnittlige lønnsnivå gjelder i alle kommunale barnehager. Et årsverk kostet i 2012 i gjennomsnitt kr inkludert sosiale kostnader. Det vil si regulativlønn på kr pluss 9 % variable kostnader, 25,5 % pensjon og arbeidsgiveravgift. Vi forutsetter at gjennomsnittlige driftsutgifter per barn videreføres med kr per barn per år. Det pedagogiske tilbudet i de kommunale barnehagene (201 Førskole) kostet i ,1 mill. kr (utenom fellesutgifter). Med høyere effektivitet i nye barnehager synker prisen. En ny barnehage reduserer kostnaden med 2,0 mill. kr per år. To nye barnehager senker utgiften med 3,2 mill. kr per år. Tallene framgår av neste figur. R

32 Dagens En ny To nye Plasser kommunale barnehager barnehager barnehage barnehager Plasser 0-2 år Plasser 3-5 år Sum plasser Sum enheter Førskole Dagens barnehager En ny barnehage To nye barnehager Årsverk på avdeling 42,0 39,7 38,7 Årsverk styrere 5,1 4,1 3,4 Årsverk sum 47,1 43,8 42,1 Standard barn per årsverk på avdeling 5,4 5,8 6,3 Standard barn per styrer 44,8 55,8 71,2 Regulativlønn per årsverk eks lønnsoppgj Sykevikar og ferievikar? 9,0 % 9,0 % 9,0 % Pensjon prosent 25,50 % 25,50 % 25,50 % Avgift prosent 14,1 % 14,1 % 14,1 % Sum lønn per årsverk Sum lønn per standard barn Drift per standard barn 2,6 2,6 2,6 Mat per barn 2,9 2,9 2,9 Egenbetaling per barn heltid -25,6-25,6-25,6 Matpenger per barn heltid -2,9-2,9-2,9 Rabatter Dagens En ny To nye Kommunale heltidsbarnehager barnehager barnehage barnehager Lønn barnehage Drift barnehage Mat barnehage Egenbetaling Sum netto driftsutgifter Figur 6-2: Budsjettmodell: Kostnader i kommunale barnehager. 6.3 Drift av kommunale barnehagebygg I dag er det ca kvm kommunale barnehagelokaler i drift. I alternativ 0 pusses dagens gamle barnehager opp. Det antas å koste kr per kvm. Alle må pusses opp, utenom Vestsida. Antas å være kvm. I alternativ 1 bygges en ny barnehage til 20 mill. kr. De gjenværende gamle barnehagene pusses opp. Antas å være kvm. I alternativ 2 bygges to nye barnehager for 40 mill. kr. Da legges alle gamle barnehager ned. Ingen trenger å pusses opp. Vi forutsetter at driftsutgifter per kvm FDV fortsetter i tråd med regnskap Det vil si kr per kvm ekskl. avskrivninger. Det gjelder både nye og gamle barnehager. Vi avskriver alle investeringer over 40 år i henhold til reglene i kommuneloven. Renter av bundet kapital (kalkulatoriske renter) må legges til. Rentesatsen settes til 5 % og deflateres med forventet prisvekst på 2 %. FDV og kapitalkostnader stiger fra 4,3 mill. kr i alternativ 0, til 6 mill. kr i alternativ 2. Tallene framgår av neste figur. 32

33 Barnehagekostnader i Søndre Land 221 Drift av bygg og kapitalkostnader Dagens barnehager En ny barnehage To nye barnehager Areal barnehage april Nybygg 3 avdelinger/80 standard plasser Sanering gamle barnehager SUM areal FDV per kvm, eks avskrivninger 1,15 1,15 1,15 Byggekostnad eks mva, kr/kvm Pusse opp gamle barnehager eks mva kr/kvm Avskrivning over 40 år Renter, 5%, gjennomsnitt Barnehagelokaler Dagens barnehager En ny barnehage To nye barnehager FDV Avskrivninger Renter, kalkulatoriske Netto utgift Figur 6-3: Budsjettmodell: Utgifter til funksjon 221 Førskolelokaler og kapitalkostnader 6.4 Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager beregnes på grunnlag av kommunens egne utgifter til egen barnehagedrift. Det vil si utgifter til pedagogisk innhold (201 førskole) og lokaler (221 barnehagelokaler). Det er bare to små private barnehager i Søndre Land i dag. En heldags- og en familiebarnehage. I alternativ 2 legges heldagsbarnehagen ned. Tilskuddet til familiebarnehagen følger statlige satser, siden kommunen ikke driver egne familiebarnehager. Satsen er kr for små barn, og kr for store barn, pluss kapitaltilskudd på kr Pusse opp dagens barnehager: Satsen for tilskudd per barn til private barnehager i Søndre Land beregnes til kr for små barn og kr for store barn på grunnlag av årsmelding/regnskap i (Dette er høyere enn kommunens beregning, som har litt andre forutsetninger. Dette er en forenklet beregning.) Kapitaltilskudd beregnes etter statens satser med kr per heltidsbarn. Samlet tilskudd til private barnehager blir 2,8 mill. kr med dagens barnehager, 2,7 mill. kr med en ny barnehage og 1,3 mill. kr med to nye barnehager, se neste figur. R

34 Private barnehager heldags Dagens barnehager En ny barnehage To nye barnehager Plasser private 0-2 år Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 232,9 219,0 200,6 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 116,7 109,0 98,8 Kapitaltilskudd per plass 7,5 7,5 7,5 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 92 % 92 % 92 % Tilskudd Private Plasser private barnehager 0-2 år familie Dagens barnehager 8 En ny barnehage 8 To nye barnehager 9 Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 142,7 142,7 142,7 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 109,0 109,0 109,0 Kapitaltilskudd per plass 11,6 11,6 11,6 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 92 % 92 % 92 % Tilskudd Figur 6-4: Budsjettmodell: Tilskudd til private barnehager. 6.5 Fellesutgifter Fellesutgifter i funksjon 201 Førskole er utgifter forbundet med kommunens rolle som barnehagemyndighet. Disse skal ikke tas med i grunnlaget for tilskudd til private barnehager. Det gjelder: Refusjoner mellom kommuner Rabatter i private barnehager (søsken, lav inntekt, spesialundervisning) Barnehagekonsulent Drift av IKT (opptakssystemet) Opplæringstiltak for alle barnehager Det kan også være driftsutgifter som føres sentralt, felles for alle kommunale barnehager. Disse skal tas med i grunnlaget for tilskudd til private barnehager. Det er ingen slike kostnader i Søndre Land. Sum felleskostnader er minus kr Summen er lik i alle alternativene. Tallene framgår av neste figur. 201 Førskole fellesutgifter Dagens barnehager En ny barnehage To nye barnehager Refusjon rabatter private barnehager Rabatter kommunale barnehager Refusjoner til andre kommuner Refusjoner fra andre kommuner Barnehagekonsulent? Annet, diverse drift felles IKT-barnehageprogrammet Sum fellesutgifter Figur 6-5: Budsjettmodell: fellesutgifter barnehage 34