Sammendrag. 1. Innledning KOSTNADER OG STRUKTUR I BARNEHAGETJENESTEN

Transkript

1 Dato Vår Ref... KÅB-63/11 Arkiv... A1 Saksnr... 11/82 Deres Ref... KOSTNADER OG STRUKTUR I BARNEHAGETJENESTEN Sammendrag Søndre kommune har høye driftsutgifter til barnehageformål sammenlignet med andre kommuner. Mulige tiltak for å redusere utgiftene kan være: Færre og større barnehager Begrense tildeling av plasser i barnehagen til hovedopptaket Stenging av barnehager noen uker i juli Redusere åpningstiden I de nærmeste årene vil det være behov for 8-1 barnehageplasser i Fluberg Odnes området. Det kan se ut til at det kan bygges en ny barnehage uten at dette vil gi økte driftsutgifter for kommunen. Etablering av en privat barnehage kan medføre reduserte utgifter til barnehageformål for kommunen under forutsetning av at det samtidig gjennomføres strukturelle tiltak som reduserer driftsutgiftene i de kommunale barnehagene. Det er behov for investeringer i friluftsbarnehagen i størrelsesorden kr. 7.- til Innledning Under henvisning til økonomiplanen legger rådmannen med dette fram et notat om kostnader og struktur i barnehagetjenesten. Notatet behandler følgende temaer En sammenligning av kostnadsnivået i Søndre med et utvalg andre kommuner. En vurdering av årsakene til utgiftsøkningen de seneste årene og overskridelsene på budsjettet Beskrivelse av situasjonen i friluftsbarnehagen og vurdering av behovet for utbedringer. Vurdering av de økonomiske konsekvensene av å bygge ny barnehage i Fluberg / Odnes Vurdering av økonomiske forhold knyttet til alternativene privat eller kommunal barnehage. Presentasjon av alternative plasseringer av eventuell ny barnehage i Odnes / Fluberg området. Oppsummering av mulige tiltak for å redusere kostnadene innenfor rammen av barnehagelovens og statlige myndigheters krav til kvalitet og innhold i barnehagene. De økonomiske rammebetingelsene for barnehagetjenesten er endret fra 211. Tidligere utgjorde det øremerkete statstilskuddet en vesentlig del av finansieringsgrunnlaget for barnehagen. Med et slikt øremerket tilskudd var nettoutgiften for kommunen forholdsvis beskjeden, og merutgiften med å øke antallet barnehageplasser var liten. Nå må kommunen selv dekke en større del av utgiftene og barnehagetjenestens andel av kommunens samlete nettoutgifter vil øke fra og med 211.

2 2 Juridiske krav til barnehagetjenesten Barnehagelovens 12 pålegger kommunen å gi barnehageplass til alle barn over ett år i den kommunen barnet er bosatt, og innenfor en avstand som gjør det praktisk mulig å gjøre seg nytte av tilbudet. I henhold til forskrift om pedagogisk bemanning skal det være en pedagog per 14 til 18 plasser (et barn under tre år utgjør to plasser, mens et barn over tre år utgjør en plass). Alle barnehager skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse (barnehagelovens 17). For øvrig skal bemanning være tilstrekkelig til at personalet kan drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet (barnehagelovens 18). Forskrift om rammeplan for barnehagen setter detaljerte krav til det pedagogiske innholdet i barnehagen. 3 Det kommunale barnehagetilbudet i Søndre Avdeling Vedtektsfestete Plasser Grunn- Bemanning Inkl. styrer Assisten t Spes.ped Plasser Bemanning Utvidet barnegr. og åpningstid Sum ÅV Plasser per ÅV. (eks spes.ped.) Hov 36 6,7 1 44,4 1,1 8,8 5,7 Grime 18 3,3 16,6 3,3 5, Grettegutua 72 12,2 1,2 75, 1, 14,4 5,7 Trevatn 16 3,4 15,4 3,4 4,5 Odnes 36 7,2,9 5, 3,9 12 4,5 ås 18 3,3 11,2 -,3 3, 3,8 Fluberg, inne 18 3,4 24,4 1,2 4,6 5,3 Fluberg, ute 18 3,3 21,6 1,3 4,6 4,7 Vestsida 14 3,3 12,6 -,3 3, 4,2 SUM / gj.sn ,1 3,1 271,2 8,5 57,1 5,1 Styrerressursen er fordelt på den enkelte avdeling. Barnehagesjef og spesialpedagog (til sammen 2 årsverk) kommer i tillegg til årsverkene i denne tabellen. Tabellen viser at det var omkring 3 flere plasser i barnehagene januar 211 enn det barnehagene opprinnelig er godkjent for. Antallet årsverk er utvidet med 8,5. Utvidelsen av antallet plasser og årsverk har vært spesielt stor de tre siste årene, og har vært drevet fram dels av det lovpålagte kravet om full barnehagedekning og dels av øremerket statlig driftstilskudd. Den siste kolonnen viser at det er forskjell på antallet barnehageplasser per årsverk i de forskjellige barnehagene. Dette forholdet blir nærmere kommentert senere. Bemanningen i barnehagene i Søndre er basert på at det skal være 3 årsverk på 18 plasser. Følgende tabell viser hva bemanningsnormen innebærer for voksentettheten i barnehagen med en åpningstid på 1 timer og 15 minutter. (I dette eksempelet er det pedagogisk leder med 6 t og 45 min bundet tid som har tidlig vakt). Barnehage 6. Tidligvakt Mellomvakt Seinvakt Oversikten viser at i en avdeling med 18 plasser er det en voksen på jobb før kl. 8. og etter kl Mellom kl. 9.3 og 13.3 er det tre voksne til stede. I denne tiden avvikles en halv times spisepause. Det betyr at det er tre voksne til stede med barna to og en halv time per dag. De ansatte i barnehagen rapporterer om en hektisk hverdag, som så vidt går rundt når alle ansatte er til stede. De

3 anser det ikke forsvarlig å gå med mindre bemanning så lenge barnegruppen er fulltallig. Er noen av de voksne fraværende må det som oftest leies inn vikar. 4. Kostnader sammenlignet med andre kommuner Som grunnlag for å vurdere kostnadseffektiviteten i barnehagene presenteres det her kostra-tall sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppe 1 og tre nabokommuner som alle er i denne kommunegruppen. Tallene for 21 er basert på foreløpige KOSTRA-tall per 15. mars. Det har vært en plan om å kunne legge fra men mer grundig analyse av forskjellene mellom Nordre og Søndre basert på en gjennomgang av regnskapene i de to kommunene. Denne gjennomgangen har det imidlertid vært mulig å prioritere i denne omgang. I stedet henvises det til at Innlandet revisjon på oppdrag fra kontrollutvalgene i de to kommunene i løpet av kort tid vil legge fram en sammenligning av utgifter til barnehageformål i de to kommunene. 4.1 Dekningsgrader Søndre Kommune- Nordre Østre Gran Gruppe 1 Toten Andel barn 1-5 år med barnehageplass 83,8 88, 91,8 88,9 91,3 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Enhet : Prosent 3,6 6,7 5,5 6,8 5,5 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til totalt antall barnehageplasser 92,4 61,7 1 59,7 41,5 Andelen barn med barnehageplass er lavere i Søndre enn for de andre kommunene. Det er også en lavere andel minoritetsspråklige. I Søndre og Nordre er andelen private barnehageplasser lav i forhold til de andre kommunene hvor det er betydelig innslag av privat barnehagedrift. 4.2 Produktivitet Søndre Kommune- Gruppe 1 Nordre Østre Toten Gran Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Brutto driftsutgiftene til barnehage i Søndre var i 21 ca. 13 kroner høyere per barn enn gjennomsnittet i kommunegruppe 1 og 28 høyere enn utgiftene i Nordre. Differansen utgjør ca. 3 millioner sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 1 og 6,5 millioner sammenlignet med Nordre.

4 Diagram 1: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Barnehagetjenesten har hatt en betydelig realvekst i alle kommunene i denne perioden. Prosentvis har økningen fra 27 til 21 vært størst i Østre Toten. Søndre og Østre Toten har skiftet på med å ha de høyeste utgiftene per år. I 21 lå Søndre over Østre Toten. Østre Toten hadde til og med 21 en høyere bemanning i barnehagene enn Søndre. Fra 211 er bemanningen redusert til nivået i vår kommune. Barnehagetjenesten er i kostra delt i følgende tjenester: Opphold og stimulering (funksjon 21) Tilrettelagte tiltak (funksjon 211) Lokaler og skyss (funksjon 221) Følgende tabell viser hvordan brutto driftsutgifter fordeler seg på de tre tjenestene: Søndre Kommune- Nordre Østre Gran Gruppe 1 Toten Opphold og stimulering 85,1 82,9 85, ,6 Tilrettelagte tiltak 5,8 8,1 1,4 9 8,1 Lokaler og skyss 9,1 8,9 13,2 8 8,2 Søndre kommune bruker en relativt høy andel på opphold og stimulering, lav andel på tilrettelagte tiltak og omtrent som gjennomsnittet på lokaler og skyss. Vi skal se nærmere på produktivitetsindikatorer for hver av disse tjenestene. Opphold og stimulering Søndre Kommune- Gruppe 1 Nordre Østre Toten Gran Korrigerte brutto driftsutgifter f 21 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer er summen av de timer som barna er i barnehagen. I Søndre var det i 21 totalt 655 oppholdstimer i barnehagen. Differansen i brutto driftsutgifter per oppholdstime utgjør kr. 3,2 millioner i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe 1 og 4,5 millioner i forhold til Nordre. På den annen side viser indikatoren korrigerte oppholdstimer per årsverk at for hvert årsverk produseres det litt flere oppholdstimer i barnehagene i Søndre sammenlignet med

5 Nordre. I forhold til barnehagene i Østre Toten og Gran er differansen enda større. Sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 1 har Søndre færre oppholdstimer per årsverk. Antall årsverk per barn kan med andre ord være en medvirkende årsak til høyere bruttoutgifter i Søndre sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 1, men forklarer ikke differansen i forhold til nabokommunene. Tilrettelagte tiltak Brutto driftsutgifter tilrettelagte tilbud Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Søndre Kommune- Gruppe 1 Nordre Østre Toten Gran ,2 12,5 6,8 15,2 19, Samlete brutto driftsutgifter og andelen barn som får ekstra ressurser tyder ikke på at Søndre har spesielt mange barn med spesialundervisning og tilrettelagt tilbud sammenlignet Østre Toten og Gran. Derimot har Søndre i 21 hatt høye utgifter per barn. Nordre hadde i 21 få brukere og lave utgifter til spesialundervisning. Lokaler og skyss Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Søndre Kommune- Nordre Østre Gran Gruppe 1 Toten Søndre har høyere utgifter enn de fleste andre kommunene (unntaket er Nordre ) til førskolelokaler. Differansen i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe 1 utgjør ca. kr Oppsummert er det innenfor den ordinære barnehagedriften Søndre kommune har merkbart høyere utgifter enn de kommunene det her er sammenlignet med. I tillegg har kommunen relativt høye utgifter til drift av bygninger. 5. Kostnader fordelt på barnehager i Søndre Framstillingen ovenfor tyder på at forholdet mellom årsverk og antall barn (oppholdstimer) ligger omkring gjennomsnittet for de kommunene det her er sammenlignet med. Likevel er brutto driftsutgifter per barn høyere enn i de andre kommunene. Det kan være grunn til å se nærmere på hvordan brutto driftsutgifter fordeler seg mellom barnehagene i kommunen. Brutto dr.utg tjeneste 21 Drift av bygninger Hov Grime Grettegutua Trevatn SUM 21 og 221 Gjennomsnitt Plasser per dag Br.drutg. Per plass , , ,4 249

6 Odnes ås ,2 358 Fluberg, inne , Fluberg, ute , Vestsida , SUM / gj.sn ,2 33 Fordelingen av brutto driftsutgifter på tjeneste 21 mellom hovedbølet og tilhørende grendebarnehage er skjønnsmessig. I regnskapet opereres det nemlig med fire barnehager: Hov/Grime, Grettegutua/Trevatn, Odnes/ås og Fluberg/Vestsida. Fordelingen av utgifter er basert på andelen av årsverk ved hovedbølet og i tilhørende grendebarnehage. Siden lønnsutgiftene er den klart største utgiftskomponenten vil en slik fordeling bli ganske presis. Utgiftene på drift av bygninger er reelle regnskapstall for hver avdeling. Grendebarnehagene (Grime, Trevatn, ås og Vestsida) har jevnt over høyere utgifter per plass enn de sentralt beliggende barnehagene. Dette har i første rekke å gjøre med at det er vanskelig å utnytte kapasiteten fullt ut, og at de små barnehagene har ledige plasser i forhold til bemanningen (jf. tabell på s. 1) 6. Vikarutgifter og ekstrahjelp Ferievikarer Sykdom og fødsel, netto Ekstrahjelp SUM Sum vikarutgifter har variert i denne perioden. Det har vært en økning fra 28 til 21, men sammenlignet med 27 har utviklingen vært ganske stabil (lønnsutviklingen tatt i betraktning). Det har vært en jevn økning i utgiften til ferievikarer. Ekstrahjelp omfatter lønnsutgifter som skyldes uforutsette forhold som oppstår i løpet av året. Det kan være hjelp til barn som for eksempel på grunn av sykdom eller ulykke har midlertidig behov for bistand. Økning av bemanningen som følge av at det tas inn barn ut over det budsjetterte føres også på ekstrahjelp 7. Tiltak for å redusere utgiftene Barnehagestrukturen synes å være den viktigste årsaken til relativt høye utgiftene i Søndre. Grendebarnehagene har ledig kapasitet og får dermed forholdsvis høye utgifter per plass. Flere av de sentralt beliggende barnehagene (spesielt Hov og Fluberg) har bygningsmessige begrensninger som vanskeliggjør en fleksibel og effektiv barnehagedrift. Ut fra at indikatoren plasser per årsverk ikke er høyere enn i de kommunene det her er sammenlignet med er det grunn til å anta at Søndre ikke har høyere bemanning i barnehagene enn andre kommuner. Fylkesmannen har dessuten påpekt at Søndre kommune ikke oppfyller barnehagelovens 17 om ledelsesressursen i barnehagen. Reduksjoner i bemanningsnormen ansees derfor ikke å være noe aktuelt tiltak.

7 Utgiftene til ferievikarer er høye. Det har sammenheng med at barnehagene har åpent hele sommeren. En betydelig andel av ferieavviklingen blir gjennomført utenom den ordinære ferietiden, og det er da nødvendig å leie inn vikar for den som avvikler ferie. Hvis barnehagene hadde vært stengt for eksempel to uker på sommeren ville det være en større del av ferien som ville bli avviklet på sommeren. Det ville redusere behovet for innleie av ferievikar. Det kan anslås at det er mulig å redusere utgiftene til ferievikar med omkring kr. 15 per uke barnehagene holder stengt. For noen år siden ble det vedtatt å øke åpningstiden i barnehagene til 1 timer og 15 minutter. Denne økningen kunne i sin helhet finansieres med økt statstilskudd. Siden statstilskuddet nå har falt bort og barnehagetjenesten rammefinansiert, må kommunen selv bære utgiftene til denne utvidelsen. En begrensning av åpningstiden til 9 timer og 3 minutter (7 16.3) kan gi en innsparing på anslagsvis kr I Gjøvik regionen har Toten kommunene og Nordre omtrent samme åpningstid som i Søndre. Gjøvik har den korteste åpningstiden med 9 timer og 3 minutter. En medvirkende årsak til økningen i utgifter er at det tas inn barn i barnehagen i løpet av barnehageåret. I henhold til Barnehagelovens krav til full barnehagedekning er det kun de som søker ved hovedopptaket som kommunen har plikt til å gi barnehageplass. En slik praksis kan innebære at de som får barn etter 1. september må vente i inntil 23 måneder før de får plass i barnehagen. Denne praksisen benyttes i enkelte kommuner (jf avisoppslag om at foreldre nå planlegger å få barn på våren av hensyn til muligheten for å få barnehageplass). Nordre går imidlertid langt i motsatt retning og garanterer barnehageplass til alle innen tre måneder etter at søknaden er mottatt. 8. Friluftsbarnehagen i Fluberg Friluftsbarnehagen i Fluberg ble etablert i 22. I 28 ble barnehagen oppgradert med ny grillhytte. Opprinnelig var barnehagen godkjent for 12 plasser. Godkjenningen er senere utvidet til 18 plasser. Da friluftsavdelingen ble etablert var den ment å være et alternativ til et ordinært barnehagetilbud med mindre krav til innendørs oppholdsareal, toalettforhold og innlagt vann. De senere årene har etterspørselen etter barnehageplasser Fluberg vært så stort at tilbudet i friluftsbarnehagen nå er det eneste barnehagetilbudet for barn over tre år. Utviklingen med flere barn, yngre barn og det faktum at friluftsavdelingen i større grad framstår som en del av det ordinære barnehagetilbudet, har gjort at kravet til fasilitetene har økt. Det gjelder i første rekke vannforsyning og toalettforhold. I forbindelse med behandlingen av saken om kjøp av grillhytte sommeren 28 ble det besluttet at det i løpet av 28 skulle vurderes å legge inn vann i grillhytta. Denne vurderingen er ikke foretatt. Fra august 21 ble friluftsavdelingen midlertidig utvidet med 7 plasser slik at det til sammen kunne være 25 barn i barnehagen. Fra de ansattes side ble det stilt som en forutsetning for denne utvidelsen at toalettforholdene måtte forbedres og utvides. Utedoen ble fort full allerede når det var 18 barn. I forbindelse med saken om utvidelse av antall plasser ble det derfor vedtatt å anskaffe nytt toalett. Dette er ikke gjennomført. I stedet ble det i november utplassert to provisoriske utedoer. I løpet av det siste året har det kommet flere henvendelser fra foreldre til barn i friluftsavdelingen hvor de påpeker at forholdene ikke er tilfredsstillende. I tillegg til toalettforholdene, vannforsyning og hygieniske forhold er det påpekt at parkeringsplassen er for liten og framkommeligheten til barnehagen er utilfredsstillende spesielt på vinterstid. De ansatte gir uttrykk for at arbeidet med å kjøre vann til barnehagen er en belastning. De er også misfornøyd med at lovnader og vedtak om utbedringer ikke er gjennomført. Med så mange barn som det nå er i friluftsavdelingen gjør de manglende fasilitetene at det blir krevende å gjøre jobben på en tilfredsstillende måte. Gjøvik regionen helse- og miljøtilsyn gjennomførte i 29 et tilsyn ved friluftsavdelingen i Fluberg bhg. Tilsynsrapporten omhandlet i første rekke forholdene i den da nybygde grillhytta. De anmerkningene som ble gitt er i hovedsak fulgt opp, og grillhytta tilfredsstiller således de kravene som er satt til basen i en friluftsbarnehage. Rapporten inneholdt imidlertid en merknad angående et reservelokale ved dårlige værforhold: For å kunne godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., må Fluberg barnehage avd. Skogmus i utgangspunktet ha tilgang på et fullverdig lokale ved

8 ugunstige værforhold. Tømmerhytta som leies til dette formålet i dag, oppfyller ikke kravene til sanitæranlegg, inneklima etc. Barnehagen må avklare om inneavdelingen (Husmus) har kapasitet nok til å fungere som reservelokale ved dårlig vær, eller evt. hvordan dette kan løses på annen måte. Et reservelokale skal blant annet ha rennende varmt og kaldt vann og vannklosett. Barnehagen har enkelte ganger benyttet en tømmerhytta som ligger mellom barnehagen og samfunnshuset. Her er det ikke innlagt vann. Det har vært vurdert å legge inn vann og lage et toalett i denne bygningen, men dette ansees ikke å være realistisk. Bygg og eiendomssjefen har revidert kalkylen for bygging av ny utedo, og anslår prisen til å ligge mellom 24 og Dette vil være en utedo uten innlagt vann. Kostnaden ved å legge vann er svært vanskelig å anslå, og avhengig blant annet av grunnforhold og avstand til påkobling. I 28 ble kostnaden anslått til kr Bygge og eiendomssjefen mener at dette er et lavt anslag, men har foreløpig ikke gjort mer kvalifiserte beregninger. En investering i friluftsbarnehagen må sees i forhold til alternativet om å bygge en ny barnehage nord i kommunen. Dette alternativet blir nærmere presentert i neste avsnitt. Det er imidlertid viktig at den unntakssituasjonen som nå er i friluftsbarnehagen med mange barn og utilfredsstillende toalettforhold blir løst raskt, og ikke går over til å bli permanent i påvente av en avklaring om ny barnehage. Det må gjøres en nærmere vurdering av kostnadene, men svært anslagsvis kan utgiftene bli i størrelsesorden 7 til 1 million. Da kan friluftsbarnehagen få nytt toalett, innlagt vann bedre parkeringsforhold, bedre atkomst og gulv i grillhytta. 9. Ny barnehage i Fluberg/ Odnes Antall barn i området Som grunnlag for å gjøre noen antakelser om barnehagebehovet i årene framover vises her en tabell for antall fødsler fordelt på områder i kommunen. På grunn av at SSB har skjult verdiene en og to fødsler tas det for behold om mulige mindre feil i de minste kretsene. Summen for kommunen som helhet er riktig Mulig behov Hov, Fall og Halmrast Odnes og åsbygda Fluberg og Bergegarda Ligarda, Nordraak og Nes Vestsida sør Trevatn Enger, Grime SUM Odnes og åsbygda har omtrent samme antall barn i den aktuelle aldersgruppen som Fluberg og Bergegarda. Barna i Ligarda, Nordraak og Nes vil ha kortest vei til Fluberg, og de fleste vil antageligvis søke til denne barnehagen. Det samlete antall barn i disse områdene vil barnehageåret være 16. Ut fra en forutsetning om at 9 % av barna mellom ett og fem år går i barnehage vil det være behov for omkring 95 barnehageplasser i dette området. Hvordan utviklingen vil bli i årene framover er det vanskelig å ha noe formening om. Fødselstallene varierer mye fra år til år, og forhåpentligvis var 21 et unntaksår. Hvis på den annen side tendensen fra 21 fortsetter og kommunen i årene framover får fødselstall på under 5, vil behovet for barnehageplasser bli redusert. Det samlete behovet i nordre del av kommunen vil i så fall bli på 8 9 plasser.

9 Økonomi Tabellen i kapittel 5 viser at Grettegutua barnehage har den laveste kostnaden per plass. Det vil si at det er mer kostnadseffektivt å drive en stor barnehage og en barnehage bygget for formålet sammenlignet med de andre barnehagene. Kostnaden per plass i Grettegutua barnehage er ca. 98.-, mens gjennomsnittet for alle barnehagene er kr Et grovt anslag for innsparingspotensiale ved en ny barnehage basert på differansen mellom gjennomsnittskostnaden og kostnaden per plass i Grettegutua viser at en ny barnehage med 1 plasser kan gi en årlig innsparing på omkring 1,5 millioner. En beregning basert på at Odnes barnehage og inneavdelingen i Fluberg har samme antall plasser, og 2,5 årsverk mer enn Grettegutua gir en innsparing bare på lønn på 1,2 millioner. Legger man på de bygningsrelaterte driftsutgiftene ender man også da på en innsparing på omkring 1,5 mill per år. En innsparing på omkring 1,5 millioner tilsvarer omtrent økningen i årlige kapitalutgifter i driftsregnskapet med et låneopptak på 2 millioner. Byggekostnadene for en ny barnehage kan være i denne størrelsesorden (Grettegutua barnehage kostet 17 millioner i 27) Kommunal eller privat Formannskapet behandlet 9. mars søknad om kommunal driftsgaranti til en privat barnehage i Odnesområdet. Det ble vedtatt å se denne søknaden i sammenheng med den utredningen som her presenteres. Innføringen av rammefinansiering av barnehagesektoren fra innebærer at kommunen har myndighet til å godkjenne etablering av nye barnehager. Når barnehagen er godkjent, er kommunen forpliktet til å yte et driftstilskudd basert på kostnaden per plass i kommunale barnehager. Fra august 211 skal driftstilskuddet til per plass til en privat barnehage være på minimum 91% av kostnaden i de kommunale barnehagene. Regjeringen har signalisert at denne satsen blir trappet opp gradvis, og slik at den innen 215 skal være på 1 %. Hvorvidt Søndre kommune kommer til å redusere sine utgifter til barnehagetjenesten med etablering av en privat barnehage er avhengig av hvor effektivt kommunen driver sine egne barnehager. Av tabellen i kapittel fem framgår det at gjennomsnittskostnaden for en kommunal barnehageplass i 21 var kr % av dette beløpet er Med dagens kostnadsnivå og nåværende tilskuddssats på 91 % (som skal trappes opp) vil en privat barnehage være berettiget til et tilskudd per plass som er ca. kr. 5.- høyere enn de billigste barnehageplassene i kommunen. På den annen side vil etablering av en privat barnehage gjøre at plassene i noen av de dyre kommunale barnehagene blir overflødige. Gjennomsnittskostnaden i kommunale barnehager og tilskuddssatsen til en privat barnehage vil dermed bli lavere. Når tilskuddssatsen er på 1 % (antageligvis senest i 215) vil en privat barnehage uansett være berettiget et tilskudd som er høyere enn den billigste kommunale barnehagen. Initiativtagerne til privat barnehage i Odnes har som utgangspunkt en barnehage med 8 plasser. Med en tilskuddsats på 13 kroner per heltidsplass vil det kommunale tilskuddet til denne barnehagen bli på kr Differansen på kr. 5 i forhold til billigste kommunale barnehage utgjør kr Bygges det en kommunal barnehage til 2 millioner vil det som nevnt ovenfor gi økte kapitalutgifter på anslagsvis 1,5 millioner. Differansen i utgiftene for kommunen i forhold til de to alternativene kommunal eller privat barnehage vil ut fra dette regnestykket være omkring en million i favør av privat barnehage. Regnestykket bygger imidlertid på en forutsetning om gjennomsnittskostnaden for kommunale barnehager. Denne gjennomsnittskostnaden er avhengig av strukturen i det kommunale barnehagetilbudet. Mulige plasseringer av en eventuelt ny barnehage Ulike kriterier kan legges til grunn for en vurdering av beliggenheten av en ny barnehage. For det første kan barnehagen være med å styrke eksisterende sentra/fellesområder. Andre institusjoner i slike sentra kan være skole, helseinstitusjoner, kirke, butikker osv. De eksisterende sentraene/fellesområdene i Odnes og Fluberg er ved skolen i Odnes, i området ved nåværende Odnes barnehage, området ved Fluberg kirke og ved Fluberg samfunnshus.

10 For det andre kan nærheten til boligområder være et kriterium for plassering. Kvernmoen/Sørmoen i Odnes og Boligområdet i Fluberg øst er de største boligområdene i nordre del av kommunen. I reguleringsplanen for Fluberg øst fra 198 er det avsatt et område for barnehage. Denne delen av reguleringsplanen er imidlertid ikke realisert siden etterspørselen etter boliger ikke har vært stor nok. Plassering i nærheten av veier til og fra arbeidsstedet kan være et tredje kriterium. FV 34 og FV 33 er de viktigste ferdselsårene i området. Både sentraene og boligområdene ligger forholdsvis nært disse veiene, og dette kriteriet kan derfor oppfylles samtidig med de to øvrige kriteriene. 9. Oppsummering Søndre kommune har høye driftsutgifter til barnehageformål sammenlignet med andre kommuner. Mulige tiltak for å redusere utgiftene kan være: Færre og større barnehager Begrense tildeling av plasser i barnehagen til hovedopptaket Stenging av barnehager noen uker i juli Redusere åpningstiden I de nærmeste årene vil det være behov for 8-1 barnehageplasser i Fluberg Odnes området. Det kan se ut til at det kan bygges en ny barnehage uten at dette vil gi økte driftsutgifter for kommunen. Etablering av en privat barnehage kan medføre reduserte utgifter til barnehageformål for kommunen under forutsetning av at det samtidig gjennomføres strukturelle tiltak som reduserer driftsutgiftene i de kommunale barnehagene. Det er behov for investeringer i friluftsbarnehagen i størrelsesorden kr. 7.- til 1.-