Omstruktureringstiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstruktureringstiltak"

Transkript

1 Halden kommune Omstruktureringstiltak Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon RAPPORT 16. oktober 2014

2 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Halden kommune Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Per Schanche Dato: 16. oktober

3 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Innhold 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG MANDAT OG ARBEIDSFORM KILDER SAMMENDRAG 8 2 BARNEHAGE KOSTNADSNIVÅET NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID 2.4 ENHETSKOSTNADER TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Beregning av tilskudd til private barnehager OPPSUMMERING AV ANALYSEN FOR BARNEHAGER Kommunebarometeret Oppsummering andre forhold TILTAK FOR Å NÅ MÅLET OM INNSPARINGER 24 3 GRUNNSKOLE NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO UNDERVISNING Undervisningskvalitet Kostnadsnivå Lærertetthet Strukturelle forhold Lærertetthet pr. skole Variasjoner i voksentetthet Spesialundervisning mv OPPSUMMERING AV ANALYSEN FOR GRUNNSKOLEN Kommunebarometeret Oppsummering andre forhold TILTAK FOR Å NÅ MÅLET OM INNSPARINGER 41 4 MODELL FOR FORDELING AV TIMER TIL SKOLENE I HALDEN INNLEDNING BESKRIVELSE AV MODELLEN PRINSIPPER FOR UTVIKLING AV NY MODELL 45 5 SFO UTGIFTER TIL SFO ANDEL ELEVER SOM BRUKER SFO KOSTNADER PR. SFO BRUKER FORELDREBETALING OPPSUMMERING AV ANALYSEN FOR SFO TILTAK FOR Å NÅ MÅLET OM INNSPARINGER 52 6 ADMINISTRASJON INNLEDNING NOEN NØKKELTALL Utgifter basert på KOSTRA 54 3

4 Administrative stillinger pr. innbygger Sammenhengen mellom samlet bemanning og administrativ bemanning Administrative andeler stillinger og lønnsutgifter SAMMENLIKNING AV KOMMUNENS ADMINISTRATIVE STILLINGER Administrativ ledelse Merkantil støtte til administrativ ledelse og sekretariat for politisk ledelse Økonomi, regnskap, skatt/kommunale avgifter, lønn og personal IKT, innkjøp, administrasjon av eventuell kommunal bestillerenhet og juridisk bistand Post/arkiv. Servicetorg/resepsjon/sentralbord. Hustrykkeri Organisasjonsutvikling og informasjon Stabs- og støttetjenester til bestemte tjenesteområder Andre stillinger Merkantil støtte og økonomistøtte i skoler, sykehjem og hjemmetjenesten OPPSUMMERING AV ANALYSEN FOR ADMINISTRASJON TILTAK FOR Å NÅ MÅLET OM INNSPARINGER 61

5 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Forord Agenda Kaupang har bistått Halden med en gjennomgang av tjenestene med sikte på å utarbeide tiltak som kan gi innsparinger og bedre balanse i økonomien. Denne delrapporten oppsummerer gjennomgangen av barnehage, undervisning, SFO og administrasjon. Underveis har arbeidet vært drøftet med en ressursgruppe nedsatt av Halden kommune. Kontaktperson i kommunen har vært Roar Glomsrød Kristiansen. I Agenda Kaupang har arbeidet vært utført av Odd Helgesen, Bjørn Brox, Svein Lyngroth og Per Schanche. Vi takker for hyggelig samarbeid underveis. Stabekk, 16. oktober2014 Agenda Kaupang AS 5

6 6

7 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon 1 Innledning og sammendrag 1.1 Mandat og arbeidsform Agenda Kaupang har bistått Halden med en gjennomgang av tjenestene med sikte på å utarbeide tiltak som kan gi innsparinger og bedre balanse i økonomien. Utgiftene i Halden har vært spesielt høye innenfor helse og omsorg sammenliknet med det som er vanlig i andre kommuner. Hovedtyngden av bistanden har derfor vært rettet mot disse tjenestene. Det har imidlertid også vært foretatt en gjennomgang av administrasjon, undervisning, SFO og barnehage. Denne delrapporten oppsummerer gjennomgangen av disse tjenestene. Mandatet: Utarbeide tiltak med innsparinger på 36 mill. kr I møte i styringsgruppen 6. august 2014 ble det vedtatt mål for innsparinger for de ulike delene av tjenestene. Følgende mål ble vedtatt for tjenestene som omfattes av denne delrapporten. Barnehage: 12 mill. kr Undervisning: 19 mill. kr SFO: 2 mill. kr Administrasjon: 3 mill. kr Formålet med rapporten er å legge frem forslag til tiltak som kan bidra til å nå målene for de ulike tjenestene. De fire områdene blir behandlet i hvert sitt kapittel. På hvert område blir det lagt frem en analyse som danner grunnlag for de foreslåtte tiltakene. Analysen bygger på bearbeidet offentlig statistikk fra KOSTRA, GSI (skoler), BASIL (barnehager) og andre kilder. Halden har bistått med statistisk informasjon fra regnskapet og andre kilder. Halden kommune har lagt frem forslag til tiltak i budsjettet for 2014 og i forslaget til økonomiplan for 2015 til Disse tiltakene utgjør en vesentlig andel av de samlede innsparingene. Det har ikke vært vår oppgave å etterprøve disse tiltakene. Samtidig har vi gitt enkelte umiddelbare kommentarer til Halden underveis til tiltakene. Spesialtemaer Det har vært foretatt en kvalitetssikring av kommunens beregninger av tilskuddet til private barnehager. Formålet med kvalitetssikringen har vært å avdekke eventuelle feil i beregning basert på en rask gjennomgang. Gjennomgangen er ikke så grundig at vi kan garantere at det ikke lenger er feil i beregningene. Konklusjonen er at tilskuddene til private barnehager ser ut til å være beregnet noe for høyt. Videre har det vært foretatt en evaluering av modellen for tildelingen av timeressurser til skolene. Denne modellen vil være et sentralt verktøy i gjennomføringen av innsparingene innen undervisning. Det er derfor viktig at modellen er egnet til dette formålet. Vår evaluering belyser hvor godt egnet modellen er for styring og har dermed en bredere tilnærming enn bare innsparinger. Det blir lagt frem en skisse til forbedringer av modellen, som kan iverksettes på sikt. Resultatet vil kunne være en mer forståelig og rettferdig fordeling, bedre styring, mulighet for flere innsparinger og enklere administrasjon av tildelingen. Ressursgruppa Det har vært nedsatt en ressursgruppe som har har fulgt arbeidet. Oppgaven til ressursgruppa har vært å kvalitetssikre beskrivelsen og analysen i rapporten og være 7

8 med i drøftingen av utformingen av tiltak. Etter ønske fra ressursgruppa, er det som en del av arbeidet vært foretatt en evaluering av modellen som fordeler timer til skolene og kommunens beregning av tilskudd til private barnehager. Det har blitt holdt tre møter i ressursgruppa. På det siste møte ble det drøftet et utkast til delrapport. Eventuelle feil og mangler står for Agenda Kaupangs regning. Det gjør også anbefalingene i rapporten. 1.2 Kilder Denne rapporten er basert på følgende kilder: KOSTRA tilrettelagt i databasen til Agenda Kaupang: Situasjonen i Halden er sammenliknet med følgende kommuner: Sarpsborg, Kongsvinger, Ringerike, Larvik, Lier, Gjøvik og KOSTRA-gruppe. Denne gruppen omfatter «Store kommuner utenom de fire største byene, og omfatter i alt 45 kommuner. Utvalget av kommuner er ellers gjort i dialog med Halden kommune. Grunnskolens informasjonssystem (GSI): Utdanningsdirektoratet har tilrettelagt en database med relevant statistikk for alle landets skoler. Barnehage-Statistikk-Innrapporterings-Løsning) (BASIL): Utdanningsdirektoratet har tilrettelagt en database med relevant statistikk for alle landets barnehager. Administrasjonsdatabasen til Agenda Kaupang med data fra Halden: I rapporten sammenliknes den administrative bemanningen med kommuner med flere enn innbyggere. Skriftlig informasjon fra Halden: Regnskap 20, Budsjett 2014, Økonomiplan , regneark med fordelingsmodell skole og regneark med beregning av tilskudd til private barnehager. Muntlig informasjon fra deltakerne i ressursgruppa: Deltakerne i ressursgruppa har gitt nyttig muntlig informasjon underveis på de tre møtene som er avholdt. 1.3 Sammendrag Barnehager Sammenliknet med andre kommuner er det en lav andel barn i barnehage, noe som bidrar til et lavt nivå på tilbudte oppholdstid, sammenliknet med andre kommuner. Prisen pr. oppholdstime er imidlertid relativt høy, noe som igjen henger sammen med en lavere bemanningsfaktor enn det som ellers er vanlig. Andre kommuner med tilsvarende store barnehager som Halden har lavere enhetskostnader. En økning av bemanningsfaktoren vil gi bedre produktivitet og reduserte kostnader. Bemanningsfaktoren kan økes ved å ta inn flere barn eller ved en reduksjon i antall ansatte. Økningen i antall barn må gjøres slik at den enkelte barnehage kommer under de fastsatte grensene for oppholds- og lekeareal pr. barn. Ved slutten av 20 var den samlede bemanningsfaktoren på 5,9. En økning i faktoren fra 5,9 til 6,2 vil gi innsparinger på 3 mill. kr for kommunale barnehager. Økningen ville også gitt reduserte tilskudd til private barnehager. Den samlede innsparingen er beregnet til 12 mill. kr. En slik økning fører altså til at målet om innsparing blir nådd. For barnehagene kan det være nyttig å skille mellom tiltak som kan gjennomføres på kort- og lang sikt. Tiltak på kort sikt definerer vi som tiltak som kan settes i verk uten å gjøre bygningsmessige tiltak. Det bør være mulig å øke bemanningsfaktoren til 6,2 innenfor en kort tidshorisont. 8

9 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon På lengre sikt vil det være mulig å gjennomføre bygningsmessige tiltak som vil kunne gi en mer driftsøkonomisk bygningsmasse. En slik bygningsmasse vil gjøre det mulig med en ytterligere økning av bemanningsfaktoren. En bemanningsfaktor på 6,5 vil gi årlige innsparinger på 24 mill. kr og en bemanningsfaktor på 6,8 vil gi årlige innsparinger på 36 mill. kr. Det anbefales at det etableres et langsiktig mål for bemanningsnorm på for eksempel 6,5 eller 6,8. Det anbefales at det foretas en vurdering av hver enkelt barnehage om det er hensiktsmessig med videre drift i kommunal regi. Kommunen bør bare drive barnehager hvor det er mulig å drive barnehagene effektivt og gi barna et tilbud med god kvalitet. Grunnskole Halden hadde i 20 netto utgifter på kr pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Utgiftene i Halden var høyest blant kommunene i utvalget. Halden har svært lave utgifter til lokaler også for skolene. Utgiftene til undervisning er derimot høyere enn det som ellers er vanlig. Gjennomsnittlig kostnadsnivå for kommunegruppen er 15,2 mill. kr lavere. Utgiftene som brukes til undervisning er på et gjennomsnittlig nivå sett ut fra størrelsen på skolene. Det er imidlertid en rekke kommuner med tilsvarende størrelse på skolene som Halden som bruker betydelig mindre på undervisning. For å nå målet om innsparing foreslår Agenda Kaupang et kutt i rammene til skolene. Disse kuttene vil kunne omfatte tiltak som kommunen selv har utarbeidet. Innsparinger på 19 mill. kr innebærer at utgiftene pr. elev blir redusert med rundt kr Det betyr at utgiftene pr. elev blir noe lavere enn gjennomsnittet for kommuner med tilsvarende store skoler. Fortsatt vil det være en lang rekke kommuner med lavere utgifter pr. elev sett i forhold til størrelsen på skolen. Konklusjonen er at skolene i Halden er store nok til å kunne foreta innsparingen og at nivået på utgiftene er på et brukbart nivå sammenliknet med en rekke andre kommuner. Modell for tildeling av ressurser til skolene Evalueringen av tildelingsmodellen har avdekket en modell uten en klar begrunnelse for tildelingen og en tildeling preget av relativt store forskjeller i tildelte timer pr. elev. Det foreslås at det lages en ny modell basert på følgende prinsipper: Antall elever som viktigste kostnadsdriver Tildeling pr. skole med kompensasjon for smådriftsulemper Tildeling til elever med utfordringer på bakgrunn av objektive kriterier Tildeling til skoler med lærere med høy høye utgifter? Fordele kroner istedenfor timer Det vil nødvendigvis ta noe tid før det kan etableres en modell basert på prinsippene over. Det foreslås derfor å bruke eksisterende modell for til å foreta innsparingene på 19 mill. kr. SFO I Halden benytter 53 % av klassingene seg av SFO-tilbudet. Det er på nivå 11 prosentpoeng lavere enn gruppegjennomsnittet og lavere enn fem av seks sammenligningskommuner. Lav dekningsgrad bidrar i seg selv til lave kostnader. For Halden oppgis det at 51 % av SFO-brukerne har heltidsplass. Gjennomsnittet for kommunegruppen er 61 %. Lavere andel med 100 % plass bidrar til et billigere SFO- 9

10 tilbud i Halden enn gruppegjennomsnittet, selv om mange med relativ høy andel deltidsplasser kan gjøre det vanskeligere å optimalisere driften. I Halden er brutto utgifter på kr for hver bruker av SFO. Det er omtrent kr høyere enn gruppegjennomsnittet. Høye utgifter henger sammen med en lavere bemanningsnorm enn det som ellers er vanlig. Målet om innsparing på 2 mill. kr vil bli nådd ved en kombinasjon av økt foreldrebetaling og økt bemanningsnorm. Administrasjon Sammenliknet med andre kommuner har Halden høye utgifter til administrasjon. I prinsippet kan de høye utgiftene henge sammen med mange ansatte i administrasjonen, et høyt lønnsnivå eller høye utgifter til andre formål. Vi kan heller ikke utelukke feil i rapporteringen fra Halden. Det er foretatt en kartlegging av nivået på bemanningen til ulike funksjoner. Konklusjonen er som følger: Kommunalsjefer (gjennomsnittlig nivå) Andre ledere med oppfølgingsansvar (høyt nivå) IKT, innkjøp, administrasjon av eventuell kommunal bestillerenhet og juridisk bistand (lavt nivå) Merkantil støtte til administrativ ledelse og sekretariat for politisk ledelse (lavt nivå) Økonomi, regnskap, skatt/kommunale avgifter, lønn og personal (lavt nivå) Post/arkiv, Servicetorg/resepsjon/sentralbord, Hustrykkeri (lavt nivå) Organisasjonsutvikling og informasjon (lavt nivå) Stabs- og støttetjenester til bestemte tjenesteområder (lavt nivå) Merkantil støtte og økonomistøtte i skoler, sykehjem og hjemmetjenesten (lavt nivå) Antall stillinger er altså på et lavt nivå for alle stillinger utenom «for andre ledere med oppfølgingsansvar». Dette forholdet blir nærmere kommentert i rapporten med en gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene. 10

11 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon 2 Barnehage 2.1 Kostnadsnivået Barnehagesektoren defineres som summen av tre KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole. Dette er det ordinære barnehagetilbudet (lønn, driftsmidler, driftstilskudd til private og foreldrebetaling) 211 Styrket tilbud til førskolebarn. Tiltak for barn med spesielle behov (funksjonshemninger, lærevansker, språkproblemer), inkludert statstilskudd 221 Førskolelokaler og skyss. Drift og avskrivning av barnehagebyggene 2.2 Netto driftsutgifter pr. barn 1 5 år Det er mest relevant å sammenligne barnehagekostnader pr. innbygger i alderen 1-5 år, siden dette er målgruppen for barnehager. 0-åringer har ikke rett til barnehageplass, og det er få så små barn i norske barnehager. Det var barn i alderen 1-5 år i Halden pr Halden bruker kr for hver innbygger i alderen 1 5 år til det samlede barnehagetilbudet. Dette er rundt kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe. Det er lavere enn de andre sammenligningskommunene, med unntak av Sarpsborg, som brukte minst i 20, rundt kr mindre enn Halden pr. barn i alderen 1-5 år. Tallene framgår av neste figur. Netto driftsutgifter til barnehageformål pr barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen Kroner pr. barn Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Styrket barnehagetilbud Førskolelokaler og skyss' Opphold og stimulering Figur 2.1 Netto driftsutgifter til ulike barnehageformål pr. barn i aldersgruppen 1-5 år. KOSTRA-tallene forteller dermed at Halden kommunes netto driftsutgifter til barnehageformål ligger relativt sett lavt. Figuren over forteller også hvordan utgiftene fordeles til ulike deler av tjenesten pr. innbygger i målgruppen. Sammenlikner vi med gjennomsnittet for kommunegruppen, 11

12 ser vi at Halden brukte svært lite til førskolelokaler og skyss 1. Halden hadde også lave utgifter til styrket barnehagetilbud. De siste årene har det vært store endringer i finansieringen av barnehagetilbudet i kommunene. Neste figur viser hvordan utviklingen i netto driftsutgifter har vært i Halden fra 2011 til 20 (etter at rammefinansieringen startet). I perioden fra 2011 til 20 økte netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn 1 5 år i Halden med ca. kr Det er omtrent som gjennomsnittet i kommunegruppe Netto driftsutgifter pr. innbygger til barnehageformål pr. barn 1-5 år over tid Kroner Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Figur 2.2 Netto driftsutgifter for kommunene fra 2011 til 20 Forskjellene målt i millioner kroner Neste figur viser hvordan kostnadene i Halden ville vært dersom kommunen hadde samme netto driftsutgifter pr. barn 1-5 år som de utvalgte kommuner. Utgiftene i Halden ville økt med rundt 9 mill. kr dersom utgiftene i 20 hadde vært på samme nivå pr. innbygger 1-5 år som gjennomsnittet for kommunegruppen. Sarpsborg er den eneste kommunen som har lavere utgifter enn Halden. Hvis en skulle kopiert Sarpsborg, ville en brukt 17 mill. kr mindre. Ellers illustrerer beregningene at Halden bruker relativt lite på styrket barnehagetilbud og på lokaler. Resultatet av beregningene er vist i neste figur. Resultatet er vist i mill. kr. 1 Det er noe ulik praksis mellom kommunene når det gjelder føringer på ulike funksjoner. Det gjør at «dypdykk» pr. funksjon ikke alltid gir fornuftige svar. 12

13 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Endring i kostnader dersom kommunen har samme kommunale kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Mill. kroner Figur 2.3 Endring i Halden kommunes netto utgifter til barnehageformål, dersom utgiftene pr. barn i alderen 1 5 år hadde vært som i sammenlikningskommunene Vi vil i det følgende gå gjennom forhold som påvirker utgiftene til barnehagene, slik som dekningsgrad, barnas oppholdstid og kostnadsnivå. Etter innføring av maksimale foreldrebetalingssatser vil variasjoner i egenbetaling ha liten betydning når ulikheter i kommunenes netto driftsutgifter skal forklares. Analysen sier så langt lite om driften, som vil bli nærmere analysert i avsnitt Dekningsgrad og oppholdstid Dekningsgrad Sarpsb org Kongsv inger Ringeri ke Larvik Lier Gjøvik Gruppe Styrket barnehagetilbud 0,9-1,6 0,8 0,0 4,7 0,3 2,6 Førskolelokaler og skyss' 2,8 8,1 6,4 7,0-0,4 6,2 7,4 Opphold og stimulering -19,9-2,7-6,9 8,4-6,2 1,0-0,8 Dekningsgraden er et resultat av både kommunale og private tilbud. I figuren under viser vi dekningsgraden i 20. Vi tar også med 0-åringene i denne analysen, siden vi skal forklare kostnadsnivået i kommunen. Høye kostnader kan skyldes at kommunen har sluppet inn mange 0-åringer i barnehagene.

14 Andel av barna i alderen 0-5 år som får barnehagetilbud 90% 80% 70% 60% Andel 50% 40% 30% 20% 10% 0% Sarpsborg Kongsving Ringerike Gruppe Halden Larvik Lier Gjøvik er Privat tilbud 53,7 % 53,3 % 41,9 % 43,0 % 43,6 % 70,5 % 42,2 % 45,0 % Kommunalt tilbud 19,1 % 20,1 % 34,5 % 33,6 % 34,4 % 10,3 % 36,3 % 32,9 % Figur 2.4 Dekningsgrader barnehager fordelt på kommunale og private tilbud. I Halden hadde 72,8 % av barna i alderen 0-5 år et barnehagetilbud. Dette er lavere enn gruppegjennomsnittet (77,9 %) og lavest av sammenligningskommunene. Lier hadde den høyeste dekningsgraden (80,8 %). Det private barnehagetilbudet utgjorde over halvparten av tilbudet i alle sammenlikningskommunene. I Halden utgjorde det private tilbudet nesten tre firedeler av det samlede tilbudet. I figuren over teller en barnehageplass likt uavhengig av åpningstider, hvor mange timer barna er i barnehagen og barnas alder. Ved å ta hensyn til disse faktorene kan kostnadsbildet bli noe forandret. Dette skal vi se nærmere på nedenfor. Oppholdstid Full dag i barnehager regnes som "41 timer i uka eller mer". 33 timer pr. uke er omtrent 6,5 timer pr. dag. Oppholdstiden for barna i sammenligningskommunene er vist i neste figur. 14

15 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Andel brukere med oppholdstid over 33 timer Prosent Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Figur 2.5 Andel barn med oppholdstid over 33 timer I Halden er 96 % av barna til stede mer enn 33 timer i uka, relativ sett høyt, 2 % lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Så langt i analysen kan vi dermed konkludere med at Halden både har relativ lav barnehagedekning og relativ lav ukentlig oppholdstid i barnehagene. Aldersfordeling Alle Kommunale Private Aldersforskjeller mellom barna som har barnehagetilbud, kan også være en forklaring på kostnadsforskjeller mellom kommunene. Dette skyldes at tilbudet til de yngste barna koster mest. Neste figur viser dekningsgraden for ulike aldersgrupper. 120 Andel av barna som får barnehagetilbud, ulike aldersgrupper Prosent Halden Sarpsborg Kongsvinger år 0 år 1-2 år 3-5 år Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe 3 4 Figur 2.6 Dekningsgrader barnehage for ulike aldersgrupper 15

16 Samlet dekningsgrad i Halden i aldersgruppen 0-5 år er 73 %. 93 % av barn 3-5 år og 73 % av barn 1 2 år har et barnehagetilbud i Halden. Dette er lavere enn alle de andre kommunene utenom Sarpsborg og gruppegjennomsnittet. Men også 2 % av barn under 1 år går i barnehage i Halden. Andelen barn under 3 år er dermed lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen og i fem av de seks sammenligningskommunene. Dette bidrar isolert sett til et lavere kostnadsnivå enn i de andre kommunene. Korrigerte oppholdstimer Det er foretatt beregninger av gjennomsnittlig oppholdstid i barnehagen pr. år for alle barn i kommunene i alderen 0-6 år. Oppholdstiden er beregnet ut fra følgende forutsetninger: 0-8 timer, vektes med 6 timer 9-16 timer, vektes med timer timer, vektes med 21 timer timer, vektes med 29 timer timer, vektes med 37 timer 41 timer eller mer, vektes med 45 timer Barn i ulike aldersgrupper er vektet som følger: barn 0-2 år vektes med 2, barn 3 år vektes med 1,5 og 4-5 åringer vektes med 1. Halden rapporterte korrigerte oppholdstimer pr. år pr. innbygger 1-5 år for 20. Det er 240 timer mindre enn gjennomsnittet for kommunegruppen og lavere enn de andre sammenlikningskommunene. Tallene framgår av figuren under. 35,0 Korrigerte 100 oppholdstimer pr. alle barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Sarpsborg Kongsvinger Gruppe Halden Ringerike Larvik Lier Gjøvik Privat tibud 19,1 19,5 15,1 15,6 15,7 26,0 15,2 16,6 Kommunalt tilbud 6,9 6,8 11,8 11,7 12,1 3,7 12,9 11,8 Figur 2.7 Korrigerte oppholdstimer i barnehage pr. innbygger 1-5 år i 20 i Halden og andre kommuner Et mindre omfattende tilbud enn de andre kommunene vil kunne bidra til kostnader som også er lavere enn de andre kommunene. Gjennomsnittet for kommunegruppen tilbyr rundt 240 timer ekstra pr. barn 1-5 år. 16

17 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Kostnadene til Halden er noe lavere enn gruppesnittet (jf. figur 2.1). En kan dele kommunes netto utgiftsnivå inn i to komponenter; Omfang av tilbud. Haldens mindre tilbud på 240 timer i forhold til gruppegjennomsnittet, som bidrar til lavere netto utgifter pr. barn i alderen 1-5 år. Utgiftsnivå. Haldens netto kommunale utgiftsnivå pr. time er kr 0,27 høyere enn gruppegjennomsnittet, som bidrar til lavere netto utgifter pr. barn i alderen 1-5 år. De to effektene er omtrent like store og går i hver sin retning. Den samlede effekten er altså nettoutgifter pr. barn som er noe lavere enn gruppegjennomsnittet. Netto kostnad for kommunen oppdelt på to årsaker: Tilbud i form av gjennomsnittlig antall justerte ukentlige oppholdstimer pr. barn i alderen 1-5 år Kommunale kostnader; kroner pr. justert oppholdstime 35,0 50,0 Korrigerte oppholdstimer pr. barn i alderen -5 år 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Kommunal kostnad pr. justerte oppholdstime 0,0 Halden Sarpsbor g Kongsvin ger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Korrigerte oppholdstimer per barn i alderen 1-5 år 26,0 26,3 26,9 27,3 27,8 29,7 28,2 28,3 Kommunal kostnad per korrigerte oppholdstime 43,5 39,4 42,9 41,5 43,8 37,7 41,7 41,8 0,0 Figur 2.8 Oppholdstimer pr. innbygger 1-5 år og netto utgift pr. time i barnehagetilbudet i Halden og andre kommuner. Kilde: KOSTRA Figuren over viser med andre ord at Haldens lave utgiftsnivå sammenliknet med gruppegjennomsnittet skyldes en kombinasjon av lavt volum av tjenester til innbyggerne (få barnehagetimer pr. barn i aldersgruppen) og høyere netto kommunalt utgiftsnivå pr. time. Halden er kommunen i utvalget med færrest oppholdstimer. Det er bare Larvik som hadde høyere kostnad pr. oppholdstime. NB! Vi ser fremdeles på kommunens netto utgifter, inkludert lokaler og styrkingstiltak. Alle typer barnehager er med i analysen, også private barnehager. 2.4 Enhetskostnader Barnehagekostnadene er et produkt av produserte timer og kostnader pr. produsert time. Vi har sett at det produseres færre timer enn gruppegjennomsnittet i barnehagene i Halden. Nå skal vi se nærmere på enhetskostnadene. Det er enhetskostnadene i de kommunale barnehagene som er det sentrale. Tilskuddet til private barnehager pr. time følger produksjonskostnadene pr. time i de kommunale barnehagene. 17

18 Figuren under viser brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager. Utgiftene omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: førskole (201) og førskolelokaler og skyss (221). Styrkingstiltakene er ikke med. De gjelder alle barnehager og inngår vanligvis 2 ikke i beregningen av tilskudd til private barnehager. Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Kroner pr. barn Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Lokaler Opphold og stimulering Figur 2.9 Brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker 20. Bømlo har bare private. I 20 var bruttoutgifter i de kommunale barnehagene i Halden på rundt kr pr. barn. Det er omtrent som gjennomsnittet i kommunegruppen. Lier drev ca. kr rimeligere. Utgiftene til det ordinære kommunale barnehagetilbudet ("opphold og stimulering") varierer en god del mellom kommunene. Tilbudet kostet Halden kr pr. barn, kr høyere enn gruppegjennomsnittet. Lier var billigst, med kr pr. barn. Utgiftene til lokaler var kr pr. barn i Halden i fjor, noe som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for gruppe og alle andre kommunene i utvalget utenom Larvik. Bruttoutgifter pr. korrigerte oppholdstime Som neste steg har vi korrigert driftskostnadene pr. kommunale bruker for forskjeller mellom kommunene mht. barnas alderssammensetning og oppholdstid i barnehagene. De korrigerte tallene og gir en mer presis sammenlikning mellom kommunene. Halden hadde brutto utgifter på kr 47,08 pr. korrigerte oppholdstime i sine kommunale barnehager i 20. Halden lå høyt på opphold og stimulering og lavt på utgiftene brukt til lokaler. Det er på samme nivå som gjennomsnittet i kommunegruppen. Kongsvinger hadde høyest timekostnader. Lier var rundt kr 4 billigere pr. time enn Halden. Tallene framgår av figuren under. 2 Våre erfaringer tilsier at det likevel er litt ulik praksis mellom kommunene her. I noen kommuner er en del av midlene til styrkingstiltak med, andre ikke. 18

19 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Førskolelokaler og skyss' 2,26 4,61 5,32 4,53 1,64 3,52 3,65 4,14 Opphold og stimulering 44,82 44,46 50,54 42,49 46,06 40,76 44,37 43,00 Figur 2.10 Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Vi ser altså at enhetskostnadene i barnehagene i Halden er på linje med gruppegjennomsnittet. Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Forskjeller i kostnadene pr. time avhenger av lønnsnivået og produktiviteten i den enkelte kommune. Antall standardbarn 3 pr. årsverk ansatte er et uttrykk for produktiviteten. Vi ser antall standardbarn i forhold til ordinær bemanning i barnehagene. Vi ser bort fra ekstra bemanning for barn med spesielle behov. Halden sammenlignes med andre kommuner i figuren under. 3 Er et barn med i alderen 3-5 år med oppholdstid over 41 timer, dvs oppholdstimer pr. år. Barn i alderen 0-2 år med oppholdstid over 41 timer er 2 standardbarn. Barn med lavere oppholdstid pr. uke utgjør andel av standardbarn ut fra oppholdstid 19

20 Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet 7,0 Barn pr. årsverk, der antall barn er korrigert for alder 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Halden Sarpsbor Kongsvin Ringerike Gruppe Larvik Lier Gjøvik g ger Kommunale barnehager 6 6,7 6,6 6,5 6,4 6,6 6,4 6,3 Private barnehager 6,7 6,9 6,8 6,7 6,4 6,6 6,7 6,5 Alle barenhager 6,5 6,8 6,7 6,6 6,4 6,6 6,6 6,4 Figur 2.11 Antall standardbarn 4 pr. årsverk. Kilde: Statistisk sentralbyrå Produktiviteten i de kommunale barnehagene i Halden er med 6 barn pr. årsverk, lavest blant sammenligningskommunene. Det er 0,3 lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Ser vi på gjennomsnittet for alle barnehagene, ligger Halden 0,4 årsverk lavere enn gruppegjennomsnittet. Vi har på grunnlag av de innrapporterte årsmeldingene fra barnehagene beregnet hvilken bemanningsfaktor det var i de kommunale barnehagene i Halden forrige barnehageår. Det er vist i neste tabell. Tabell 2.1 Antall standardbarn, ansatte på avdeling og årsverk styrer. Beregning av barn pr. ansatt og barn pr. styrer. Pr. barnehage i Halden. Kilde: Utdanningsdirektoratet og Halden kommune INSTITUSJON_NAVN Korrigerte opp timer (3-åringer er store) Standard barn (3- åringer er store) Årsverk ansatte Ansatte på avdeling Årsverk styrer Barn per ansatt avdeling Barn per styrer BERGKNATTEN ,3 10,3 1,0 5,9 61,0 BJØRKLUND BARNEHAGE ,0 9,0 1,0 6,0 54,0 BREKKERØD BARNEHAGE ,0,0 1,0 5,9 77,2 ISEBAKKE BARNEHAGE ,0 17,0 1,0 5,6 95,9 KARRESTAD BARNEHAGE ,0 12,0 1,0 5,7 68,9 STANGELØKKA BARNEHAGE ,0 16,0 1,0 6,0 96,0 TISTEDAL BARNEHAGE ,0 9,0 1,0 5,8 52,6 Fra tabellen ser vi at antall standardbarn pr. årsverk varierer mellom 5,6 og 6,0 i de kommunale barnehagene. Barnehagestørrelse Vi har sett litt nærmere på hva størrelse kan ha å si for produktiviteten i barnehagene. Det er i gjennomsnitt slik at store barnehager drives mer effektivt enn små. Vi har derfor beregnet utgifter pr. time etter antall standardbardbarn pr. barnehage. Tall for 4 Antall standardbarn blir beregnet noe ulikt av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utdanningsdirektoratet (Udir). SSB vekter 3-åringer med 1,5 mens Udir vekter 3-åringer med 2 20

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20. desember 2013 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Søndre Land kommune R8389 Barnehagekostnader Bjørn

Detaljer

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20.12.2013 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Rapportnr.: 8389 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Barnehagekostnader Bjørn Brox Finn

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

GSI : Voksne i grunnopplæringen

GSI : Voksne i grunnopplæringen 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 Antall deltakere GSI 21-211 Voksne i grunnopplæringen GSI 21-211: Voksne i grunnopplæringen Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Oslo og Akershus 22.1.2013 Trond

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager 2016 Statlige føringer: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager I medhold av Forskrift

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Harstad kommune. Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren

Harstad kommune. Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren Harstad kommune Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren Forord: Denne rapporten er utarbeidet av Harstad kommune med støtte fra AGENDA ved Finn Arthur Forstrøm. AGENDA har hovedansvar

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sandefjord kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt av: Kerstin

Detaljer

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL Livskvalitet og vekst Forebygging og tidlig innsats Fokus på

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Prognoser elevtallsutvikling

Prognoser elevtallsutvikling Vedlegg nr. 1 Prognoser elevtallsutvikling Antall barn i grunnskolealder fra 214 prognose SSB alt MMMM 8 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: laila.samset@bergen.kommune.no Innsendt av: Laila Samset Innsenders

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2014. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/932 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2013. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur Finanskomitemøte 1/2 Skolestruktur Skolesjef Bjørlien Brevik Son/ Hølen Vestby/ Garder Risil Grevlingen Oasen VO Hovedoppgaver Bruttobudsjett på 186 millioner. Netto på 170. 281 Årsverk 2081 elever Grunnskole

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Kostnadsanalyse av grunnskolen

Kostnadsanalyse av grunnskolen Sørum kommune Kostnadsanalyse av grunnskolen RAPPORT 18.6.2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Sørum kommune R7761 Kostnadsanalyse av grunnskolen

Detaljer

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014 Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014 Kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere plikter å legge fram tjenestedata, jf. barnehageloven 7 andre ledd. Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2015

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2015 Årsmelding for barnehager per 15. desember 2015 Kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere plikter å legge fram tjenestedata, jf. barnehageloven 7 andre ledd. Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014 Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014 Kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere plikter å legge fram tjenestedata, jf. barnehageloven 7 andre ledd. Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Tilskudd til private barnehager

Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager Tromsø 19.november 2014 økonomirådgiver Asle Tjeldflåt, juridisk rådgiver Remi A. Møller og fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Kort om barnehagesektoren i Troms Per 15.12.13

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1157 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2012. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

Lokale retningslinjer

Lokale retningslinjer Lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre sak 20/11, 11.04.11. Gjeldende fra 11.04.11.

Detaljer

Barn og ansatte i barnehager i 2014

Barn og ansatte i barnehager i 2014 Barn og ansatte i barnehager i 2014 Her finner du oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2014. Du finner flere tall i rapportportalen BASIL. Artikkel Publisert: 14.0.201 Sist

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014 Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014 - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL: Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2012

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2012 Arsmelding for barnehager per 5. desember 0 Årsmelding for barnehager per 5. desember 0 Årsmeldingen danner grunnlag for viktig informasjon om barnehagene i Norge. Opplysningene samles inn av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Økonomistyring i barnehagesektoren

Økonomistyring i barnehagesektoren Grimstad kommune Økonomistyring i barnehagesektoren RAPPORT 18. juni 2009 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agenda.no firmapost@agenda.no Tel 67 57 57 00 Organisasjonsnr NO

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014 Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014 Kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere plikter å legge fram tjenestedata, jf. barnehageloven 7 andre ledd. Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Finansiering av private barnehager 2016 Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Om forskriften - innhold Bygger i hovedsak på samme premisser som tidligere forskrift to år gamle kommuneregnskap En del

Detaljer

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2014 / Arsmelding for barnehager per 5. desember 204 Årsmelding for barnehager per 5. desember 204 Kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere plikter å legge fram tjenestedata, jf. barnehageloven 7 andre ledd.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug KOMMUNAL FORSKRIFT OM OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BANREHAGER RÅDMANNENS FORSLAG: Lokal forskrift for

Detaljer

KOSTRA-ANALYSE I BARNEHAGER HAMAR KOMMUNE OG GJØVIK KOMMUNE

KOSTRA-ANALYSE I BARNEHAGER HAMAR KOMMUNE OG GJØVIK KOMMUNE KOSTRA-ANALYSE I BARNEHAGER HAMAR KOMMUNE OG GJØVIK KOMMUNE Et samarbeidsprosjekt mellom Innlandet Revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS Kildevn. 14 2340 LØTEN Tlf.: 62 43 58 00 Innlandet

Detaljer

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 Forutsetninger for Randaberg Krf Randaberg Kommune er en bra kommune å bo i med gode kommunale tjenester Prioriterer de svakeste i samfunnet samt familier

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13 Bamble kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 1.2.13 Oppdragsgiver: Bamble kommune ved rådmannen Rapport nr.: 7999 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/437-10 Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 07.03.2016 Formannskapet 10.03.2016 Kommunestyret 16.03.2016

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Område 2 Formannskapet, 19.november

Område 2 Formannskapet, 19.november Område 2 Formannskapet, 19.november Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kultur og Kulturbadet Skole, Spesialundervisning PPT Kostnadsdrivere

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer