Omstruktureringstiltak

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstruktureringstiltak"

Transkript

1 Halden kommune Omstruktureringstiltak Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon RAPPORT 16. oktober 2014

2 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Halden kommune Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Per Schanche Dato: 16. oktober

3 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Innhold 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG MANDAT OG ARBEIDSFORM KILDER SAMMENDRAG 8 2 BARNEHAGE KOSTNADSNIVÅET NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID 2.4 ENHETSKOSTNADER TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Beregning av tilskudd til private barnehager OPPSUMMERING AV ANALYSEN FOR BARNEHAGER Kommunebarometeret Oppsummering andre forhold TILTAK FOR Å NÅ MÅLET OM INNSPARINGER 24 3 GRUNNSKOLE NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO UNDERVISNING Undervisningskvalitet Kostnadsnivå Lærertetthet Strukturelle forhold Lærertetthet pr. skole Variasjoner i voksentetthet Spesialundervisning mv OPPSUMMERING AV ANALYSEN FOR GRUNNSKOLEN Kommunebarometeret Oppsummering andre forhold TILTAK FOR Å NÅ MÅLET OM INNSPARINGER 41 4 MODELL FOR FORDELING AV TIMER TIL SKOLENE I HALDEN INNLEDNING BESKRIVELSE AV MODELLEN PRINSIPPER FOR UTVIKLING AV NY MODELL 45 5 SFO UTGIFTER TIL SFO ANDEL ELEVER SOM BRUKER SFO KOSTNADER PR. SFO BRUKER FORELDREBETALING OPPSUMMERING AV ANALYSEN FOR SFO TILTAK FOR Å NÅ MÅLET OM INNSPARINGER 52 6 ADMINISTRASJON INNLEDNING NOEN NØKKELTALL Utgifter basert på KOSTRA 54 3

4 Administrative stillinger pr. innbygger Sammenhengen mellom samlet bemanning og administrativ bemanning Administrative andeler stillinger og lønnsutgifter SAMMENLIKNING AV KOMMUNENS ADMINISTRATIVE STILLINGER Administrativ ledelse Merkantil støtte til administrativ ledelse og sekretariat for politisk ledelse Økonomi, regnskap, skatt/kommunale avgifter, lønn og personal IKT, innkjøp, administrasjon av eventuell kommunal bestillerenhet og juridisk bistand Post/arkiv. Servicetorg/resepsjon/sentralbord. Hustrykkeri Organisasjonsutvikling og informasjon Stabs- og støttetjenester til bestemte tjenesteområder Andre stillinger Merkantil støtte og økonomistøtte i skoler, sykehjem og hjemmetjenesten OPPSUMMERING AV ANALYSEN FOR ADMINISTRASJON TILTAK FOR Å NÅ MÅLET OM INNSPARINGER 61

5 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Forord Agenda Kaupang har bistått Halden med en gjennomgang av tjenestene med sikte på å utarbeide tiltak som kan gi innsparinger og bedre balanse i økonomien. Denne delrapporten oppsummerer gjennomgangen av barnehage, undervisning, SFO og administrasjon. Underveis har arbeidet vært drøftet med en ressursgruppe nedsatt av Halden kommune. Kontaktperson i kommunen har vært Roar Glomsrød Kristiansen. I Agenda Kaupang har arbeidet vært utført av Odd Helgesen, Bjørn Brox, Svein Lyngroth og Per Schanche. Vi takker for hyggelig samarbeid underveis. Stabekk, 16. oktober2014 Agenda Kaupang AS 5

6 6

7 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon 1 Innledning og sammendrag 1.1 Mandat og arbeidsform Agenda Kaupang har bistått Halden med en gjennomgang av tjenestene med sikte på å utarbeide tiltak som kan gi innsparinger og bedre balanse i økonomien. Utgiftene i Halden har vært spesielt høye innenfor helse og omsorg sammenliknet med det som er vanlig i andre kommuner. Hovedtyngden av bistanden har derfor vært rettet mot disse tjenestene. Det har imidlertid også vært foretatt en gjennomgang av administrasjon, undervisning, SFO og barnehage. Denne delrapporten oppsummerer gjennomgangen av disse tjenestene. Mandatet: Utarbeide tiltak med innsparinger på 36 mill. kr I møte i styringsgruppen 6. august 2014 ble det vedtatt mål for innsparinger for de ulike delene av tjenestene. Følgende mål ble vedtatt for tjenestene som omfattes av denne delrapporten. Barnehage: 12 mill. kr Undervisning: 19 mill. kr SFO: 2 mill. kr Administrasjon: 3 mill. kr Formålet med rapporten er å legge frem forslag til tiltak som kan bidra til å nå målene for de ulike tjenestene. De fire områdene blir behandlet i hvert sitt kapittel. På hvert område blir det lagt frem en analyse som danner grunnlag for de foreslåtte tiltakene. Analysen bygger på bearbeidet offentlig statistikk fra KOSTRA, GSI (skoler), BASIL (barnehager) og andre kilder. Halden har bistått med statistisk informasjon fra regnskapet og andre kilder. Halden kommune har lagt frem forslag til tiltak i budsjettet for 2014 og i forslaget til økonomiplan for 2015 til Disse tiltakene utgjør en vesentlig andel av de samlede innsparingene. Det har ikke vært vår oppgave å etterprøve disse tiltakene. Samtidig har vi gitt enkelte umiddelbare kommentarer til Halden underveis til tiltakene. Spesialtemaer Det har vært foretatt en kvalitetssikring av kommunens beregninger av tilskuddet til private barnehager. Formålet med kvalitetssikringen har vært å avdekke eventuelle feil i beregning basert på en rask gjennomgang. Gjennomgangen er ikke så grundig at vi kan garantere at det ikke lenger er feil i beregningene. Konklusjonen er at tilskuddene til private barnehager ser ut til å være beregnet noe for høyt. Videre har det vært foretatt en evaluering av modellen for tildelingen av timeressurser til skolene. Denne modellen vil være et sentralt verktøy i gjennomføringen av innsparingene innen undervisning. Det er derfor viktig at modellen er egnet til dette formålet. Vår evaluering belyser hvor godt egnet modellen er for styring og har dermed en bredere tilnærming enn bare innsparinger. Det blir lagt frem en skisse til forbedringer av modellen, som kan iverksettes på sikt. Resultatet vil kunne være en mer forståelig og rettferdig fordeling, bedre styring, mulighet for flere innsparinger og enklere administrasjon av tildelingen. Ressursgruppa Det har vært nedsatt en ressursgruppe som har har fulgt arbeidet. Oppgaven til ressursgruppa har vært å kvalitetssikre beskrivelsen og analysen i rapporten og være 7

8 med i drøftingen av utformingen av tiltak. Etter ønske fra ressursgruppa, er det som en del av arbeidet vært foretatt en evaluering av modellen som fordeler timer til skolene og kommunens beregning av tilskudd til private barnehager. Det har blitt holdt tre møter i ressursgruppa. På det siste møte ble det drøftet et utkast til delrapport. Eventuelle feil og mangler står for Agenda Kaupangs regning. Det gjør også anbefalingene i rapporten. 1.2 Kilder Denne rapporten er basert på følgende kilder: KOSTRA tilrettelagt i databasen til Agenda Kaupang: Situasjonen i Halden er sammenliknet med følgende kommuner: Sarpsborg, Kongsvinger, Ringerike, Larvik, Lier, Gjøvik og KOSTRA-gruppe. Denne gruppen omfatter «Store kommuner utenom de fire største byene, og omfatter i alt 45 kommuner. Utvalget av kommuner er ellers gjort i dialog med Halden kommune. Grunnskolens informasjonssystem (GSI): Utdanningsdirektoratet har tilrettelagt en database med relevant statistikk for alle landets skoler. Barnehage-Statistikk-Innrapporterings-Løsning) (BASIL): Utdanningsdirektoratet har tilrettelagt en database med relevant statistikk for alle landets barnehager. Administrasjonsdatabasen til Agenda Kaupang med data fra Halden: I rapporten sammenliknes den administrative bemanningen med kommuner med flere enn innbyggere. Skriftlig informasjon fra Halden: Regnskap 20, Budsjett 2014, Økonomiplan , regneark med fordelingsmodell skole og regneark med beregning av tilskudd til private barnehager. Muntlig informasjon fra deltakerne i ressursgruppa: Deltakerne i ressursgruppa har gitt nyttig muntlig informasjon underveis på de tre møtene som er avholdt. 1.3 Sammendrag Barnehager Sammenliknet med andre kommuner er det en lav andel barn i barnehage, noe som bidrar til et lavt nivå på tilbudte oppholdstid, sammenliknet med andre kommuner. Prisen pr. oppholdstime er imidlertid relativt høy, noe som igjen henger sammen med en lavere bemanningsfaktor enn det som ellers er vanlig. Andre kommuner med tilsvarende store barnehager som Halden har lavere enhetskostnader. En økning av bemanningsfaktoren vil gi bedre produktivitet og reduserte kostnader. Bemanningsfaktoren kan økes ved å ta inn flere barn eller ved en reduksjon i antall ansatte. Økningen i antall barn må gjøres slik at den enkelte barnehage kommer under de fastsatte grensene for oppholds- og lekeareal pr. barn. Ved slutten av 20 var den samlede bemanningsfaktoren på 5,9. En økning i faktoren fra 5,9 til 6,2 vil gi innsparinger på 3 mill. kr for kommunale barnehager. Økningen ville også gitt reduserte tilskudd til private barnehager. Den samlede innsparingen er beregnet til 12 mill. kr. En slik økning fører altså til at målet om innsparing blir nådd. For barnehagene kan det være nyttig å skille mellom tiltak som kan gjennomføres på kort- og lang sikt. Tiltak på kort sikt definerer vi som tiltak som kan settes i verk uten å gjøre bygningsmessige tiltak. Det bør være mulig å øke bemanningsfaktoren til 6,2 innenfor en kort tidshorisont. 8

9 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon På lengre sikt vil det være mulig å gjennomføre bygningsmessige tiltak som vil kunne gi en mer driftsøkonomisk bygningsmasse. En slik bygningsmasse vil gjøre det mulig med en ytterligere økning av bemanningsfaktoren. En bemanningsfaktor på 6,5 vil gi årlige innsparinger på 24 mill. kr og en bemanningsfaktor på 6,8 vil gi årlige innsparinger på 36 mill. kr. Det anbefales at det etableres et langsiktig mål for bemanningsnorm på for eksempel 6,5 eller 6,8. Det anbefales at det foretas en vurdering av hver enkelt barnehage om det er hensiktsmessig med videre drift i kommunal regi. Kommunen bør bare drive barnehager hvor det er mulig å drive barnehagene effektivt og gi barna et tilbud med god kvalitet. Grunnskole Halden hadde i 20 netto utgifter på kr pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Utgiftene i Halden var høyest blant kommunene i utvalget. Halden har svært lave utgifter til lokaler også for skolene. Utgiftene til undervisning er derimot høyere enn det som ellers er vanlig. Gjennomsnittlig kostnadsnivå for kommunegruppen er 15,2 mill. kr lavere. Utgiftene som brukes til undervisning er på et gjennomsnittlig nivå sett ut fra størrelsen på skolene. Det er imidlertid en rekke kommuner med tilsvarende størrelse på skolene som Halden som bruker betydelig mindre på undervisning. For å nå målet om innsparing foreslår Agenda Kaupang et kutt i rammene til skolene. Disse kuttene vil kunne omfatte tiltak som kommunen selv har utarbeidet. Innsparinger på 19 mill. kr innebærer at utgiftene pr. elev blir redusert med rundt kr Det betyr at utgiftene pr. elev blir noe lavere enn gjennomsnittet for kommuner med tilsvarende store skoler. Fortsatt vil det være en lang rekke kommuner med lavere utgifter pr. elev sett i forhold til størrelsen på skolen. Konklusjonen er at skolene i Halden er store nok til å kunne foreta innsparingen og at nivået på utgiftene er på et brukbart nivå sammenliknet med en rekke andre kommuner. Modell for tildeling av ressurser til skolene Evalueringen av tildelingsmodellen har avdekket en modell uten en klar begrunnelse for tildelingen og en tildeling preget av relativt store forskjeller i tildelte timer pr. elev. Det foreslås at det lages en ny modell basert på følgende prinsipper: Antall elever som viktigste kostnadsdriver Tildeling pr. skole med kompensasjon for smådriftsulemper Tildeling til elever med utfordringer på bakgrunn av objektive kriterier Tildeling til skoler med lærere med høy høye utgifter? Fordele kroner istedenfor timer Det vil nødvendigvis ta noe tid før det kan etableres en modell basert på prinsippene over. Det foreslås derfor å bruke eksisterende modell for til å foreta innsparingene på 19 mill. kr. SFO I Halden benytter 53 % av klassingene seg av SFO-tilbudet. Det er på nivå 11 prosentpoeng lavere enn gruppegjennomsnittet og lavere enn fem av seks sammenligningskommuner. Lav dekningsgrad bidrar i seg selv til lave kostnader. For Halden oppgis det at 51 % av SFO-brukerne har heltidsplass. Gjennomsnittet for kommunegruppen er 61 %. Lavere andel med 100 % plass bidrar til et billigere SFO- 9

10 tilbud i Halden enn gruppegjennomsnittet, selv om mange med relativ høy andel deltidsplasser kan gjøre det vanskeligere å optimalisere driften. I Halden er brutto utgifter på kr for hver bruker av SFO. Det er omtrent kr høyere enn gruppegjennomsnittet. Høye utgifter henger sammen med en lavere bemanningsnorm enn det som ellers er vanlig. Målet om innsparing på 2 mill. kr vil bli nådd ved en kombinasjon av økt foreldrebetaling og økt bemanningsnorm. Administrasjon Sammenliknet med andre kommuner har Halden høye utgifter til administrasjon. I prinsippet kan de høye utgiftene henge sammen med mange ansatte i administrasjonen, et høyt lønnsnivå eller høye utgifter til andre formål. Vi kan heller ikke utelukke feil i rapporteringen fra Halden. Det er foretatt en kartlegging av nivået på bemanningen til ulike funksjoner. Konklusjonen er som følger: Kommunalsjefer (gjennomsnittlig nivå) Andre ledere med oppfølgingsansvar (høyt nivå) IKT, innkjøp, administrasjon av eventuell kommunal bestillerenhet og juridisk bistand (lavt nivå) Merkantil støtte til administrativ ledelse og sekretariat for politisk ledelse (lavt nivå) Økonomi, regnskap, skatt/kommunale avgifter, lønn og personal (lavt nivå) Post/arkiv, Servicetorg/resepsjon/sentralbord, Hustrykkeri (lavt nivå) Organisasjonsutvikling og informasjon (lavt nivå) Stabs- og støttetjenester til bestemte tjenesteområder (lavt nivå) Merkantil støtte og økonomistøtte i skoler, sykehjem og hjemmetjenesten (lavt nivå) Antall stillinger er altså på et lavt nivå for alle stillinger utenom «for andre ledere med oppfølgingsansvar». Dette forholdet blir nærmere kommentert i rapporten med en gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene. 10

11 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon 2 Barnehage 2.1 Kostnadsnivået Barnehagesektoren defineres som summen av tre KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole. Dette er det ordinære barnehagetilbudet (lønn, driftsmidler, driftstilskudd til private og foreldrebetaling) 211 Styrket tilbud til førskolebarn. Tiltak for barn med spesielle behov (funksjonshemninger, lærevansker, språkproblemer), inkludert statstilskudd 221 Førskolelokaler og skyss. Drift og avskrivning av barnehagebyggene 2.2 Netto driftsutgifter pr. barn 1 5 år Det er mest relevant å sammenligne barnehagekostnader pr. innbygger i alderen 1-5 år, siden dette er målgruppen for barnehager. 0-åringer har ikke rett til barnehageplass, og det er få så små barn i norske barnehager. Det var barn i alderen 1-5 år i Halden pr Halden bruker kr for hver innbygger i alderen 1 5 år til det samlede barnehagetilbudet. Dette er rundt kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe. Det er lavere enn de andre sammenligningskommunene, med unntak av Sarpsborg, som brukte minst i 20, rundt kr mindre enn Halden pr. barn i alderen 1-5 år. Tallene framgår av neste figur. Netto driftsutgifter til barnehageformål pr barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen Kroner pr. barn Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Styrket barnehagetilbud Førskolelokaler og skyss' Opphold og stimulering Figur 2.1 Netto driftsutgifter til ulike barnehageformål pr. barn i aldersgruppen 1-5 år. KOSTRA-tallene forteller dermed at Halden kommunes netto driftsutgifter til barnehageformål ligger relativt sett lavt. Figuren over forteller også hvordan utgiftene fordeles til ulike deler av tjenesten pr. innbygger i målgruppen. Sammenlikner vi med gjennomsnittet for kommunegruppen, 11

12 ser vi at Halden brukte svært lite til førskolelokaler og skyss 1. Halden hadde også lave utgifter til styrket barnehagetilbud. De siste årene har det vært store endringer i finansieringen av barnehagetilbudet i kommunene. Neste figur viser hvordan utviklingen i netto driftsutgifter har vært i Halden fra 2011 til 20 (etter at rammefinansieringen startet). I perioden fra 2011 til 20 økte netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn 1 5 år i Halden med ca. kr Det er omtrent som gjennomsnittet i kommunegruppe Netto driftsutgifter pr. innbygger til barnehageformål pr. barn 1-5 år over tid Kroner Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Figur 2.2 Netto driftsutgifter for kommunene fra 2011 til 20 Forskjellene målt i millioner kroner Neste figur viser hvordan kostnadene i Halden ville vært dersom kommunen hadde samme netto driftsutgifter pr. barn 1-5 år som de utvalgte kommuner. Utgiftene i Halden ville økt med rundt 9 mill. kr dersom utgiftene i 20 hadde vært på samme nivå pr. innbygger 1-5 år som gjennomsnittet for kommunegruppen. Sarpsborg er den eneste kommunen som har lavere utgifter enn Halden. Hvis en skulle kopiert Sarpsborg, ville en brukt 17 mill. kr mindre. Ellers illustrerer beregningene at Halden bruker relativt lite på styrket barnehagetilbud og på lokaler. Resultatet av beregningene er vist i neste figur. Resultatet er vist i mill. kr. 1 Det er noe ulik praksis mellom kommunene når det gjelder føringer på ulike funksjoner. Det gjør at «dypdykk» pr. funksjon ikke alltid gir fornuftige svar. 12

13 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Endring i kostnader dersom kommunen har samme kommunale kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Mill. kroner Figur 2.3 Endring i Halden kommunes netto utgifter til barnehageformål, dersom utgiftene pr. barn i alderen 1 5 år hadde vært som i sammenlikningskommunene Vi vil i det følgende gå gjennom forhold som påvirker utgiftene til barnehagene, slik som dekningsgrad, barnas oppholdstid og kostnadsnivå. Etter innføring av maksimale foreldrebetalingssatser vil variasjoner i egenbetaling ha liten betydning når ulikheter i kommunenes netto driftsutgifter skal forklares. Analysen sier så langt lite om driften, som vil bli nærmere analysert i avsnitt Dekningsgrad og oppholdstid Dekningsgrad Sarpsb org Kongsv inger Ringeri ke Larvik Lier Gjøvik Gruppe Styrket barnehagetilbud 0,9-1,6 0,8 0,0 4,7 0,3 2,6 Førskolelokaler og skyss' 2,8 8,1 6,4 7,0-0,4 6,2 7,4 Opphold og stimulering -19,9-2,7-6,9 8,4-6,2 1,0-0,8 Dekningsgraden er et resultat av både kommunale og private tilbud. I figuren under viser vi dekningsgraden i 20. Vi tar også med 0-åringene i denne analysen, siden vi skal forklare kostnadsnivået i kommunen. Høye kostnader kan skyldes at kommunen har sluppet inn mange 0-åringer i barnehagene.

14 Andel av barna i alderen 0-5 år som får barnehagetilbud 90% 80% 70% 60% Andel 50% 40% 30% 20% 10% 0% Sarpsborg Kongsving Ringerike Gruppe Halden Larvik Lier Gjøvik er Privat tilbud 53,7 % 53,3 % 41,9 % 43,0 % 43,6 % 70,5 % 42,2 % 45,0 % Kommunalt tilbud 19,1 % 20,1 % 34,5 % 33,6 % 34,4 % 10,3 % 36,3 % 32,9 % Figur 2.4 Dekningsgrader barnehager fordelt på kommunale og private tilbud. I Halden hadde 72,8 % av barna i alderen 0-5 år et barnehagetilbud. Dette er lavere enn gruppegjennomsnittet (77,9 %) og lavest av sammenligningskommunene. Lier hadde den høyeste dekningsgraden (80,8 %). Det private barnehagetilbudet utgjorde over halvparten av tilbudet i alle sammenlikningskommunene. I Halden utgjorde det private tilbudet nesten tre firedeler av det samlede tilbudet. I figuren over teller en barnehageplass likt uavhengig av åpningstider, hvor mange timer barna er i barnehagen og barnas alder. Ved å ta hensyn til disse faktorene kan kostnadsbildet bli noe forandret. Dette skal vi se nærmere på nedenfor. Oppholdstid Full dag i barnehager regnes som "41 timer i uka eller mer". 33 timer pr. uke er omtrent 6,5 timer pr. dag. Oppholdstiden for barna i sammenligningskommunene er vist i neste figur. 14

15 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Andel brukere med oppholdstid over 33 timer Prosent Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Figur 2.5 Andel barn med oppholdstid over 33 timer I Halden er 96 % av barna til stede mer enn 33 timer i uka, relativ sett høyt, 2 % lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Så langt i analysen kan vi dermed konkludere med at Halden både har relativ lav barnehagedekning og relativ lav ukentlig oppholdstid i barnehagene. Aldersfordeling Alle Kommunale Private Aldersforskjeller mellom barna som har barnehagetilbud, kan også være en forklaring på kostnadsforskjeller mellom kommunene. Dette skyldes at tilbudet til de yngste barna koster mest. Neste figur viser dekningsgraden for ulike aldersgrupper. 120 Andel av barna som får barnehagetilbud, ulike aldersgrupper Prosent Halden Sarpsborg Kongsvinger år 0 år 1-2 år 3-5 år Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe 3 4 Figur 2.6 Dekningsgrader barnehage for ulike aldersgrupper 15

16 Samlet dekningsgrad i Halden i aldersgruppen 0-5 år er 73 %. 93 % av barn 3-5 år og 73 % av barn 1 2 år har et barnehagetilbud i Halden. Dette er lavere enn alle de andre kommunene utenom Sarpsborg og gruppegjennomsnittet. Men også 2 % av barn under 1 år går i barnehage i Halden. Andelen barn under 3 år er dermed lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen og i fem av de seks sammenligningskommunene. Dette bidrar isolert sett til et lavere kostnadsnivå enn i de andre kommunene. Korrigerte oppholdstimer Det er foretatt beregninger av gjennomsnittlig oppholdstid i barnehagen pr. år for alle barn i kommunene i alderen 0-6 år. Oppholdstiden er beregnet ut fra følgende forutsetninger: 0-8 timer, vektes med 6 timer 9-16 timer, vektes med timer timer, vektes med 21 timer timer, vektes med 29 timer timer, vektes med 37 timer 41 timer eller mer, vektes med 45 timer Barn i ulike aldersgrupper er vektet som følger: barn 0-2 år vektes med 2, barn 3 år vektes med 1,5 og 4-5 åringer vektes med 1. Halden rapporterte korrigerte oppholdstimer pr. år pr. innbygger 1-5 år for 20. Det er 240 timer mindre enn gjennomsnittet for kommunegruppen og lavere enn de andre sammenlikningskommunene. Tallene framgår av figuren under. 35,0 Korrigerte 100 oppholdstimer pr. alle barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Sarpsborg Kongsvinger Gruppe Halden Ringerike Larvik Lier Gjøvik Privat tibud 19,1 19,5 15,1 15,6 15,7 26,0 15,2 16,6 Kommunalt tilbud 6,9 6,8 11,8 11,7 12,1 3,7 12,9 11,8 Figur 2.7 Korrigerte oppholdstimer i barnehage pr. innbygger 1-5 år i 20 i Halden og andre kommuner Et mindre omfattende tilbud enn de andre kommunene vil kunne bidra til kostnader som også er lavere enn de andre kommunene. Gjennomsnittet for kommunegruppen tilbyr rundt 240 timer ekstra pr. barn 1-5 år. 16

17 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Kostnadene til Halden er noe lavere enn gruppesnittet (jf. figur 2.1). En kan dele kommunes netto utgiftsnivå inn i to komponenter; Omfang av tilbud. Haldens mindre tilbud på 240 timer i forhold til gruppegjennomsnittet, som bidrar til lavere netto utgifter pr. barn i alderen 1-5 år. Utgiftsnivå. Haldens netto kommunale utgiftsnivå pr. time er kr 0,27 høyere enn gruppegjennomsnittet, som bidrar til lavere netto utgifter pr. barn i alderen 1-5 år. De to effektene er omtrent like store og går i hver sin retning. Den samlede effekten er altså nettoutgifter pr. barn som er noe lavere enn gruppegjennomsnittet. Netto kostnad for kommunen oppdelt på to årsaker: Tilbud i form av gjennomsnittlig antall justerte ukentlige oppholdstimer pr. barn i alderen 1-5 år Kommunale kostnader; kroner pr. justert oppholdstime 35,0 50,0 Korrigerte oppholdstimer pr. barn i alderen -5 år 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Kommunal kostnad pr. justerte oppholdstime 0,0 Halden Sarpsbor g Kongsvin ger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Korrigerte oppholdstimer per barn i alderen 1-5 år 26,0 26,3 26,9 27,3 27,8 29,7 28,2 28,3 Kommunal kostnad per korrigerte oppholdstime 43,5 39,4 42,9 41,5 43,8 37,7 41,7 41,8 0,0 Figur 2.8 Oppholdstimer pr. innbygger 1-5 år og netto utgift pr. time i barnehagetilbudet i Halden og andre kommuner. Kilde: KOSTRA Figuren over viser med andre ord at Haldens lave utgiftsnivå sammenliknet med gruppegjennomsnittet skyldes en kombinasjon av lavt volum av tjenester til innbyggerne (få barnehagetimer pr. barn i aldersgruppen) og høyere netto kommunalt utgiftsnivå pr. time. Halden er kommunen i utvalget med færrest oppholdstimer. Det er bare Larvik som hadde høyere kostnad pr. oppholdstime. NB! Vi ser fremdeles på kommunens netto utgifter, inkludert lokaler og styrkingstiltak. Alle typer barnehager er med i analysen, også private barnehager. 2.4 Enhetskostnader Barnehagekostnadene er et produkt av produserte timer og kostnader pr. produsert time. Vi har sett at det produseres færre timer enn gruppegjennomsnittet i barnehagene i Halden. Nå skal vi se nærmere på enhetskostnadene. Det er enhetskostnadene i de kommunale barnehagene som er det sentrale. Tilskuddet til private barnehager pr. time følger produksjonskostnadene pr. time i de kommunale barnehagene. 17

18 Figuren under viser brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager. Utgiftene omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: førskole (201) og førskolelokaler og skyss (221). Styrkingstiltakene er ikke med. De gjelder alle barnehager og inngår vanligvis 2 ikke i beregningen av tilskudd til private barnehager. Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Kroner pr. barn Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Lokaler Opphold og stimulering Figur 2.9 Brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker 20. Bømlo har bare private. I 20 var bruttoutgifter i de kommunale barnehagene i Halden på rundt kr pr. barn. Det er omtrent som gjennomsnittet i kommunegruppen. Lier drev ca. kr rimeligere. Utgiftene til det ordinære kommunale barnehagetilbudet ("opphold og stimulering") varierer en god del mellom kommunene. Tilbudet kostet Halden kr pr. barn, kr høyere enn gruppegjennomsnittet. Lier var billigst, med kr pr. barn. Utgiftene til lokaler var kr pr. barn i Halden i fjor, noe som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for gruppe og alle andre kommunene i utvalget utenom Larvik. Bruttoutgifter pr. korrigerte oppholdstime Som neste steg har vi korrigert driftskostnadene pr. kommunale bruker for forskjeller mellom kommunene mht. barnas alderssammensetning og oppholdstid i barnehagene. De korrigerte tallene og gir en mer presis sammenlikning mellom kommunene. Halden hadde brutto utgifter på kr 47,08 pr. korrigerte oppholdstime i sine kommunale barnehager i 20. Halden lå høyt på opphold og stimulering og lavt på utgiftene brukt til lokaler. Det er på samme nivå som gjennomsnittet i kommunegruppen. Kongsvinger hadde høyest timekostnader. Lier var rundt kr 4 billigere pr. time enn Halden. Tallene framgår av figuren under. 2 Våre erfaringer tilsier at det likevel er litt ulik praksis mellom kommunene her. I noen kommuner er en del av midlene til styrkingstiltak med, andre ikke. 18

19 Omstruktureringstiltak. Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Halden Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe Førskolelokaler og skyss' 2,26 4,61 5,32 4,53 1,64 3,52 3,65 4,14 Opphold og stimulering 44,82 44,46 50,54 42,49 46,06 40,76 44,37 43,00 Figur 2.10 Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Vi ser altså at enhetskostnadene i barnehagene i Halden er på linje med gruppegjennomsnittet. Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Forskjeller i kostnadene pr. time avhenger av lønnsnivået og produktiviteten i den enkelte kommune. Antall standardbarn 3 pr. årsverk ansatte er et uttrykk for produktiviteten. Vi ser antall standardbarn i forhold til ordinær bemanning i barnehagene. Vi ser bort fra ekstra bemanning for barn med spesielle behov. Halden sammenlignes med andre kommuner i figuren under. 3 Er et barn med i alderen 3-5 år med oppholdstid over 41 timer, dvs oppholdstimer pr. år. Barn i alderen 0-2 år med oppholdstid over 41 timer er 2 standardbarn. Barn med lavere oppholdstid pr. uke utgjør andel av standardbarn ut fra oppholdstid 19

20 Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet 7,0 Barn pr. årsverk, der antall barn er korrigert for alder 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Halden Sarpsbor Kongsvin Ringerike Gruppe Larvik Lier Gjøvik g ger Kommunale barnehager 6 6,7 6,6 6,5 6,4 6,6 6,4 6,3 Private barnehager 6,7 6,9 6,8 6,7 6,4 6,6 6,7 6,5 Alle barenhager 6,5 6,8 6,7 6,6 6,4 6,6 6,6 6,4 Figur 2.11 Antall standardbarn 4 pr. årsverk. Kilde: Statistisk sentralbyrå Produktiviteten i de kommunale barnehagene i Halden er med 6 barn pr. årsverk, lavest blant sammenligningskommunene. Det er 0,3 lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Ser vi på gjennomsnittet for alle barnehagene, ligger Halden 0,4 årsverk lavere enn gruppegjennomsnittet. Vi har på grunnlag av de innrapporterte årsmeldingene fra barnehagene beregnet hvilken bemanningsfaktor det var i de kommunale barnehagene i Halden forrige barnehageår. Det er vist i neste tabell. Tabell 2.1 Antall standardbarn, ansatte på avdeling og årsverk styrer. Beregning av barn pr. ansatt og barn pr. styrer. Pr. barnehage i Halden. Kilde: Utdanningsdirektoratet og Halden kommune INSTITUSJON_NAVN Korrigerte opp timer (3-åringer er store) Standard barn (3- åringer er store) Årsverk ansatte Ansatte på avdeling Årsverk styrer Barn per ansatt avdeling Barn per styrer BERGKNATTEN ,3 10,3 1,0 5,9 61,0 BJØRKLUND BARNEHAGE ,0 9,0 1,0 6,0 54,0 BREKKERØD BARNEHAGE ,0,0 1,0 5,9 77,2 ISEBAKKE BARNEHAGE ,0 17,0 1,0 5,6 95,9 KARRESTAD BARNEHAGE ,0 12,0 1,0 5,7 68,9 STANGELØKKA BARNEHAGE ,0 16,0 1,0 6,0 96,0 TISTEDAL BARNEHAGE ,0 9,0 1,0 5,8 52,6 Fra tabellen ser vi at antall standardbarn pr. årsverk varierer mellom 5,6 og 6,0 i de kommunale barnehagene. Barnehagestørrelse Vi har sett litt nærmere på hva størrelse kan ha å si for produktiviteten i barnehagene. Det er i gjennomsnitt slik at store barnehager drives mer effektivt enn små. Vi har derfor beregnet utgifter pr. time etter antall standardbardbarn pr. barnehage. Tall for 4 Antall standardbarn blir beregnet noe ulikt av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utdanningsdirektoratet (Udir). SSB vekter 3-åringer med 1,5 mens Udir vekter 3-åringer med 2 20

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020142

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20. desember 2013 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Søndre Land kommune R8389 Barnehagekostnader Bjørn

Detaljer

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20.12.2013 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Rapportnr.: 8389 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Barnehagekostnader Bjørn Brox Finn

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: Fredrikstad kommune RAPPORT NR: 1020323 RAPPORTENS TITTEL: Fredrikstad 2030 Økonomisk

Detaljer

Barnehagesektoren i

Barnehagesektoren i Barnehagesektoren i 2017 2020 Rammeområde 3 Barnehage Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Rammeområde 3 Barnehage... 2 1.1 Nasjonale og lokale mål... 2 1.2 Status... 2 1.3

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004 Rundskriv Q-06/2004 Skjønnsmidler til barnehager 2004 1 1 Innledning I april 2003 la regjeringen frem St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot.prp. nr.

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE 2018 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

GSI : Voksne i grunnopplæringen

GSI : Voksne i grunnopplæringen 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 Antall deltakere GSI 21-211 Voksne i grunnopplæringen GSI 21-211: Voksne i grunnopplæringen Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Oslo og Akershus 22.1.2013 Trond

Detaljer

Effektiviseringsnettverk Kostra

Effektiviseringsnettverk Kostra Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant

Detaljer

Eksempelberegning, første runde i tildeling av skjønnsmidler i 2004 Ullensaker kommune

Eksempelberegning, første runde i tildeling av skjønnsmidler i 2004 Ullensaker kommune Eksempelberegning, første runde i tildeling av skjønnsmidler i 2004 Ullensaker kommune Fordelingen tar utgangspunkt i: 1. Beregning av kommunenes behov for å gi driftstilskudd til ikke-kommunale som var

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2017 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Virksomhetsområde barnehage

Virksomhetsområde barnehage Virksomhetsområde barnehage FSK 29.09.2016 Mona Mikalsen 1 Barnehagesjef Konsulent 7 kommunale barnehager Spesialpedagogisk team 9 Private barnehager 2 Styringsdokumenter: Barnehageloven Rammeplanen for

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bø Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: beate.darrud@bo.kommune.no Innsendt av: Beate Darrud Innsenders e-post:

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Kostnadsberegning av alternative barnehagestrukturer i Gran kommune

Kostnadsberegning av alternative barnehagestrukturer i Gran kommune Notat Til: Barnehagesjef Mona Mikalsen, Gran kommune Kopi: Fra: Bjørn Arthur Brox, Agenda Kaupang AS Dato: 21.8.2013 Emne: Kostnadsberegning av alternative barnehagestrukturer i Gran kommune 1 Problemstilling

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT

STRATEGIDOKUMENT STRATEGIDOKUMENT 2017-2020 Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr 25. november 2016 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 3 Spørsmål kommet inn til 25. november 2016.... 4 1) Spørsmål:

Detaljer

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager 2016 Statlige føringer: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager I medhold av Forskrift

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015 Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Mandal kommune Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Vilhelm Lunde Holme rådgiver i rådmannens stab Tema Om Mandal og våre utfordringer Økonomiplanprosessen og hvordan vi har forbedret denne med

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til:

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til: NOTAT Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: 10.11.2017 Til: Dokument nr.: 17/00926-4 Kopi til: Bevilgningsbehov ved ulike alternativer for pedagog og bemanningsnorm- Brev fra KS I dette notatet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN Rådmannens innstilling Økonomirapport andre tertial for undervisningsetaten

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager 2017 Statlige føringer: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager I medhold av Forskrift

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

1 Innledning. 2 Formål mv.

1 Innledning. 2 Formål mv. 1 Innledning Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget, med unntak av Kystpartiet, et bredt forlik om de framtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren, omtalt som barnehageforliket. Innføring

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Prognoser elevtallsutvikling

Prognoser elevtallsutvikling Vedlegg nr. 1 Prognoser elevtallsutvikling Antall barn i grunnskolealder fra 214 prognose SSB alt MMMM 8 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula Vurdering for kommunen Sula har anstrengte finanser og et svært lavt kostnadsnivå i tjenestene. Dette er en analyse av regnskap og andre Kostratall for 2016. Sula er sammenlignet

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

barnehager Vurdering av treffsikkerhet ny forenklet modell

barnehager Vurdering av treffsikkerhet ny forenklet modell www.pwc.no Treffsikkerhet ny forenklet modell 18. februar 2015 Tilleggsoppdrag- Ny finansiering av ikkekommunale barnehager Vurdering av treffsikkerhet ny forenklet modell Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Vi gjør oppmerksom på at tallene kan avvike litt på grunn av avrundinger. Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Frosta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elin.stromsholm@frosta.kommune.no Innsendt av: Elin Mari Strømsholm

Detaljer

Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir

Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir-7-2014 4 Tilskudd til driftskostnader Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/SBHG/IHA TJENESTERAPPORT SVANEM BARNEHAGE

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/SBHG/IHA TJENESTERAPPORT SVANEM BARNEHAGE Til: Svein Johny Forren Kopi til: 13/1716-6 053 &14 HK/SBHG/IHA 30.08.2013 TJENESTERAPPORT 2012 - SVANEM BARNEHAGE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM BARNEHAGE Interne prosesser Data fra

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Trond Are Anti

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Trond Are Anti Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/2754-1 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 56/2016 24.11.2016 Kommunestyret

Detaljer

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL Livskvalitet og vekst Forebygging og tidlig innsats Fokus på

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Østre Toten kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ane-kristin.naerboe@ostretoten.kommune.no Innsendt av:

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer