KOSTRA-ANALYSE I BARNEHAGER HAMAR KOMMUNE OG GJØVIK KOMMUNE

Transkript

1 KOSTRA-ANALYSE I BARNEHAGER HAMAR KOMMUNE OG GJØVIK KOMMUNE Et samarbeidsprosjekt mellom Innlandet Revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS Kildevn LØTEN Tlf.: Innlandet Revisjon IKS Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Tlf:

2 Forord Kostra - analyse i barnehager Side

3 Sammendrag Utgangspunktet for dette prosjektet er at Kostra-tall viser en stor forskjell mellom Hamar og Gjøvik i nettodriftsutgifter til barnehagedrift. Regnet pr innbygger 1-5 år var netto driftsutgifter for Hamar kommune kroner i 2008, mens tilsvarende tall for Gjøvik kommune var kroner. Statistikken viser at Gjøvik kommune har hatt lavere nettodriftsutgifter enn Hamar kommune i alle årene fra og med Hovedproblemstillingen for analysen er følgende: Hvorfor er nettodriftsutgiftene til barnehagedrift så mye høyere i Hamar kommune enn i Gjøvik kommune? Prosjektet er en årsaksanalyse og vi har derfor ikke satt opp noen revisjonskriterier. Gjennomgangen av kostra-data, regnskapstall, barnehagenes årsmeldinger mv viser at det ikke bare er en forklaringsfaktor bak forskjellen mellom de to kommunene, men at det er flere faktorer som bidrar: Den enkeltfaktoren som bidrar mest til å forklare forskjellen i netto driftsutgifter i 2008 er statens tildeling av skjønnsmidler til barnehagene. Skjønnstilskuddet kompenserer for flere forhold, men er særlig en kompensasjon for kostnadene ved utbygging av barnehagetilbudet i årene etter Hamar hadde et forholdsvis godt utbygd barnehagetilbud i 2003 mens Gjøviks tilbud var dårligere. Begge kommuner har fått skjønnsmidler i forbindelse med finansieringen av nye plasser i perioden , men siden utbyggingstakten i Gjøvik har vært mye høyere enn i Hamar, har Gjøvik fått langt mer i skjønnsmidler regnet pr innbygger 1-5 år. De utgiftsførte kostnadene til driften av kommunens egne barnehager er litt høyere i Hamar enn i Gjøvik. Her er det flere faktorer som spiller inn. Det er mulig at Hamars struktur med relativt flere små kommunale barnehager enn Gjøvik er mer ressurskrevende. Høyere utgifter til lokaler kan ha sammenheng med ulik organisering av eiendomsdriften. Ulik regnskapsføring av administrative stillinger bidrar også litt til forskjellen. Til tross for at Gjøvik har hatt en sterkere vekst i antall barnehageplasser enn Hamar de siste årene, har fremdeles Hamar litt bedre barnehagedekning enn Gjøvik, noe som bidrar litt til å forklare at Hamar har høyere utgifter enn Gjøvik. I tillegg er en større andel av plassene i Hamar kommunale enn i Gjøvik, noe som også bidrar litt. Vi har imidlertid ikke kunnet se at Hamar kommune yter vesentlig mer i støtte pr plass til private barnehager enn Gjøvik i Høyere utgifter til barn med funksjonshemminger mv i Hamar og ulik praksis vedr regnskapsføring av kommunens utgifter til friplasser bidrar også til å forklare noe av forskjellen i nettodroftsutgifter. Som nevnt over er det ikke noe nytt at Hamar har høyere nettodriftsutgifter til barnehager enn Gjøvik, men betydningen av de ulike forklaringsfaktorene har endret seg over tid. I 2003 betydde ulikheter i barnehagetilbudet mer for forskjellen, mens skjønnsmidlene ikke var noen forklaringsfaktor. Jfr også høringsuttalelsen fra Gjøvik vedr tilskudd til private barnehager i Kostra - analyse i barnehager Side

4 I 2008 er forskjellen i utgifter mellom de to kommunene redusert en del i forhold til Dette er en følge av en større økning i utgiftene i Gjøvik kommune enn i Hamar. Økningen ser blant annet ut til å ha sammenheng med økt bemanning i kommunale barnehager og økt driftstilskudd til private barnehager. Kostra - analyse i barnehager Side

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET VEDTAK I KONTROLLUTVALGENE AVGRENSNING, MÅLSETTING OG PROBLEMSTILLING METODE ORGANISERING OG GJENNOMFØRING BARNEHAGETILBUDET UTVIKLING, STRUKTUR OG OMFANG UTVIKLING I TILBUDET Dekningsgrader Oppholdstid Netto driftsutgifter pr oppholdstime i kommunale og private barnehager Hva betyr omfanget av tilbudet for forskjellen i netto driftsutgifter pr innbygger? BARNEHAGESTRUKTUREN Eierforhold og type barnehage Barnehagestørrelse Åpningstider og oppholdstid Barn med spesielle behov Har strukturen noen betydning for forskjellen i netto driftutgifter pr innbygger 1-5 år? FINANSIERING AV BARNEHAGENE STATSTILSKUDD Ordinært driftstilskudd fra staten Statstilskudd til private barnehager Skjønnstilskudd FORELDREBETALING Ordinær foreldrebetaling Friplasser og redusert betaling KOSTNADER I KOMMUNALE BARNEHAGER BEREGNING AV DRIFTSKOSTNADER SYKELØNN OG VIKARUTGIFTER BEMANNING - ÅRSVERK FORSKJELLER MELLOM STORE OG SMÅ KOMMUNALE BARNEHAGER KOSTNADER TIL BARN MED SÆRSKILTE BEHOV OPPSUMMERING HVA ER EFFEKTEN PÅ NETTODRIFTSUTGIFTENE? KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER REGELVERK FOR BEREGNING AV TILSKUDD KOMMUNENES KRITERIER FOR BEREGNING AV TILSKUDD BEREGNING AV SAMLET OFFENTLIG FINANSIERING REGNSKAPSFØRT TILSKUDD TIL DE PRIVATE BARNEHAGENE FORSKJELL I TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER BETYDNING FOR NETTODRIFTSUTGIFTER PR INNBYGGER 1-5 ÅR Kostra - analyse i barnehager Side

6 6. OPPSUMMERING HVA ER DE VIKTIGSTE FORKLARINGSFAKTORENE? OVERSIKT OVER FORSKJELLER OG FORKLARINGSFAKTORER BARNEHAGETILBUDET FINANSIERINGEN AV BARNEHAGENE UTGIFTSSIDEN I KOMMUNALE BARNEHAGER TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER NOEN KOMMENTARER TIL UTVIKLINGEN SIDEN 2003 OG ENDRINGEN FRA 2007 TIL RÅDMANNENS UTTALELSE UTTALELSE FRA GJØVIK KOMMUNE UTTALELSE FRA HAMAR KOMMUNE KILDER VEDLEGG Kostra - analyse i barnehager Side

7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Utgangspunktet for prosjektet er at Kostra - tall viser en stor forskjell mellom Hamar og Gjøvik i netto driftsutgifter til barnehage pr innbygger 1-5 år. Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år utgjorde iht. kostra-rapportering for 2008 kr for Hamar kommune, mens det tilsvarende tallet for Gjøvik kommune var kr I kommunegruppe 13 som er Hamars og Gjøviks sammenlikningsgruppe i kostra var gjennomsnittlige nettodriftsutgifter kroner Hamar Gjøvik KG13 Gj.snitt kommunegruppe Figur 1-1 Netto driftsutgifter kroner pr innbygger 1-5 år. Kilde: Kostra Som figur 1-1 viser har Hamar hatt høyere nettodriftsutgifter pr innbygger 1-5 år enn Gjøvik alle år siden I 2007 hadde Hamar hele 4 ganger så høye nettodriftsutgifter som Gjøvik. I 2008 hadde Hamar bare 2,4 ganger så høye nettodriftsutgifter. Hovedforklaringen på den reduserte forskjellen fra 2007 til 2008 er at nettodriftsutgiftene i Gjøvik har vist en sterk økning fra 2007 til Nettodriftsutgiftene pr innbygger 1-5 år i Gjøvik har økt med over 80 %, mens økningen for Hamar bare er 8,6 %. For hele perioden under ett er det Hamar som har vist sterkest vekst i netto driftsutgifter pr innbygger. Gjøvik har også hatt sterkere prosentvis vekst enn gruppe Vedtak i kontrollutvalgene Det ble gjort likelydende vedtak i kontrollutvalgene i Hamar kommune (sak 55/ ) og Gjøvik kommune (sak 4/ ) om et felles revisjonsprosjekt. Her gjengis vedtaket fra Hamar kontrollutvalg: Kostra - analyse i barnehager Side

8 1. Det gjennomføres et felles revisjonsprosjekt med Gjøvik kommune der formålet er å analysere ulikhetene mellom kommunens utgifter til drift av barnehager, jf. kostra-tall. Prosjektet tar utgangspunkt i kostra-tall for En forutsetning for prosjektet er at også kostra-tallene for 2008 viser store forskjeller i utgiftsnivå mellom de to kommunene. 2. Revisjonsprosjektet gjennomføres av Innlandet Revisjon IKS (revisor Gjøvik kommune) og Hedmark Revisjon IKS (revisor Hamar kommune) i samarbeid. 3. Utgiftene til revisjonsprosjektet fordeles likt mellom kommunene. 4. Det bes om at prosjektplan legges frem til godkjenning før igangsetting. Det bes om at Hedmark Revisjon IKS og Innlandet Revisjon IKS samarbeider om utarbeidelse av prosjektplanen. 1.3 Avgrensning, målsetting og problemstilling Analysen er avgrenset til å omfatte følgende kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Formålet med analysen har vært å analysere ulikhetene mellom utgifter til drift av barnehager i de to kommunene for årene 2007 og Vi har formulert følgende hovedproblemstilling for analysen. Hvorfor er nettodriftsutgiftene til barnehagedrift så mye høyere i Hamar kommune enn i Gjøvik kommune? Prosjektet er en årsaksanalyse og i utgangspunktet ikke en forvaltningsrevisjon. Vi har derfor ikke satt opp noen revisjonskriterier. 1.4 Metode For å analysere forskjellen mellom kommunene har vi tatt utgangspunkt i fire grupper av mulige forklaringsfaktorer som vist i figur 1-1. Vi har knyttet noen kommentarer til hver av disse faktorene nedenfor som danner grunnlaget for den videre analysen. En forklaring på forskjellen i utgifter målt pr innbygger 1-5 år kan være at det ikke er en like stor andel av barna som har barnehageplass i de to kommune og/eller at tilbudet ikke er like omfattende i de to kommunene, f.eks når det gjelder oppholdstid. En annen forklaring kan være at finansieringen av barnehagene er forskjellig, dvs at foreldrebetaling eller statstilskudd ikke bidrar like mye til finansieringen i de to kommunene. En tredje faktor som kan ha betydning er kostnadene til drifting av kommunens egne barnehager. Her kan både struktur, bemanning etc ha betydning. Den siste faktoren vi har sett på er forholdet mellom kommunen og de private barnehagene. Kommunen er pliktig til å yte tilskudd til de private barnehagene. Nivået på tilskudd til Kostra - analyse i barnehager Side

9 private barnehager og forholdet mellom kommunens kostnader til egne og private barnehager er av betydning for nettodriftsutgiftene. alderssammensetning andel barn i privatebarnehager Tilskuddsnivået foreldrebetaling statstilskudd oppholdstid alderssammensetning lønn/ bemanning Andre driftsutgifter utgiftertil barn medspesiellebehov lokaler Figur 1-2 Mulige årsaksfaktorer Vi har analysert disse faktorene ved følgende aktiviteter.: Analyse av nøkkeltall og grunnlagsdata i kostra og verifisering av disse mot kommuneregnskap, årsverkstall mv. Gjennomgang av regnskapsdata for å sikre at tallene er riktige og sammenliknbare. Nærmere analyse av kommunale inntekter, kostnader og tilskudd, jf. de tre siste kulepunktene ovenfor. Datagrunnlaget har bestått av: 1. Kostra nøkkeltall og grunnlagsdata fra for perioden Kommunale regnskapsdata for 2007 og Barnehagenes årsmeldinger for Regnearkmodell for beregning av tilskudd til private barnehager 5. Opplysninger om barnehagestruktur og organisering fra kommunene 6. Intervjuer med barnehagesjef og barnehagekonsulent/-rådgiver i de to kommunene. 7. Informasjon om beregning av skjønnsmidler for Gjøvik og Hamar fra departementet. Vi har også innhentet diverse rundskriv mv fra departementet vedr regelverket og satser for ordinært tilskudd og skjønnstilskudd til barnehager, samt retningslinjer for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager. I tillegg til intervjuene med barnehagesjefene og rådgiverne i kommunene har vi hatt en løpende dialog på tlf og e-post med kommunene for å avklare det som har oppstått av uklarheter underveis. Alt i alt mener vi at vi har klart å avdekke hva som er hovedfaktorene bak den store forskjellen i nettodriftsutgifter. Det er likevel enkelte forhold vi ikke har lykkes i å avklare helt. Dette gjelder blant annet noen regnskapsmessige transaksjoner vedr tilskudd (Kap. 3). Vi Kostra - analyse i barnehager Side

10 har dessuten ikke gått helt til bunns i å analysere tilskuddene til private barnehager da dette ville krevd uforholdsmessig store ressurser (kap 5) Organisering og gjennomføring Prosjektet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark Revisjon IKS og Innlandet Revisjon IKS i løpet av sommeren høsten Denne rapporten er en fellesrapport fra prosjektet som fremlegges for kontrollutvalgene i hhv. Hamar og Gjøvik kommune. Kap. 2 omhandler barnehagesektorens utvikling, struktur og omfang. Kap. 3 omhandler finansiering av barnehager. Kap. 4 omhandler kostnadene i kommunale barnehager, mens Kap. 5 omhandler tilskudd til private barnehager. I Kap. 6 oppsummeres de viktigste forklaringsfaktorene. Rapporten er skrevet av forvaltningsrevisorene Laila Irene Stenseth ved Hedmark Revisjon IKS og Reidun Grefsrud ved Innlandet Revisjon IKS og prosjektet er i hovedsak gjennomført i perioden juni september Randi Ellingsen Hauge i Gjøvik kommune og Anne Dorothea Bergh i Hamar kommune har vært våre kontaktpersoner. Kostra - analyse i barnehager Side

11 2. Barnehagetilbudet utvikling, struktur og omfang. 2.1 Utvikling i tilbudet I figur 1-2 har vi delt potensielle forklaringsfaktorer inn i fire grupper. En av disse gruppene har vi betegnet dekningsgrader. Utgangspunktet vårt er nøkkeltallet netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år. Dette nøkkeltallet påvirkes av hvor stor andel av befolkningen i denne aldersgruppen som har et barnehagetilbud. I tillegg vil nøkkeltallet påvirkes av hvor omfattende dette tilbudet er; dvs. hvor lang oppholdstid som tilbys. Nøkkeltallet påvirkes også av hvordan plassene fordeler seg på små og store barn, siden de minste barna krever større ressurser enn de store. Nedenfor har vi vist noen nøkkeltall fra kostra som belyser utviklingen i barnehagetilbudet i perioden Vi har også sammenliknet med kommunegruppe 13 som er Hamars og Gjøviks sammenlikningsgruppe i Kostra Dekningsgrader Pro sen t Figur Hamar 79,1 86,1 87,2 87,2 87,2 92, Gjøvik 70,8 71,7 75, ,4 89 KG13 Gj.snitt kommunegruppe ,7 72,3 76,3 80,2 84,3 87,7 Prosent av innbyggere 1-5 år med barnehageplass I 2008 hadde 92,8 % av innbyggerne 1-5 år i Hamar barnehageplass, mens tilsvarende dekningsgrad var 89 % i Gjøvik. Begge kommunene har relativt høy dekningsgrad sammenliknet med gruppe 13. Hamar hadde høy dekningsgrad sammenliknet med Gjøvik i årene Dekningsgraden i Gjøvik gjorde et særlig stort hopp i 2006 og de siste tre årene er forskjellen mellom Gjøvik og Hamar redusert. P ro sen t Hamar 54,6 69,3 69,3 73,1 74,2 85, Gjøvik 44,7 45,2 53,5 64,3 68,8 76,8 KG13 Gj.snitt kommunegruppe ,1 48,1 54,4 61,3 69,4 75,8 Hamar har bedre dekning enn Gjøvik for de minste barna, men forskjellen har jevnet seg noe ut siden Siden de yngste barna er mer ressurskrevende enn de større, vil dette trekke i retning av høyere utgifter for Hamar enn for Gjøvik. Figur 2-2 Prosent av innbyggere 1-2 år med barnehageplass Kostra - analyse i barnehager Side

12 Prosent Det har også skjedd en utjevning når det gjelder dekningsgraden for de største barna. Mens dekningsgraden var høyest i Hamar i årene , er dekningsgraden omtrent lik i Hamar 94,8 97,3 98,4 95,6 95,2 97, Gjøvik 86,8 89,1 89,2 94,1 97,3 97 KG13 Gj.snitt kommunegruppe 13 84,1 87,6 90,6 92,6 94,3 95,6 Figur 2-3 Prosent av innbyggere 3-5 år med barnehageplass Oppholdstid Prosent Hamar 78,8 80,7 85,5 89,6 90,5 93, Gjøvik 61,2 66,7 67,1 72,7 80,4 82,9 KG13 Gj.snitt kommunegruppe ,8 79,3 82,9 87,2 90,2 92,3 Gjøvik har en mindre andel fulltidsplasser enn Hamar og gruppe 13. Det har vært en økning i andelen fulltidsplasser i både Gjøvik og Hamar i perioden Økningen har vært noe sterkere i Gjøvik, slik at forskjellen er noe redusert. En høyere andel fulltidsplasser i Hamar enn Gjøvik kan bidra til å forklare noe av forskjellen i nettodriftsutgifter. Figur 2-4 Prosent av barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Netto driftsutgifter pr oppholdstime i kommunale og private barnehager. Nettodriftsutgifter pr innbygger 1-5 år er et produkt av nettodriftsutgifter pr barn i barnehage og andelen av innbyggerne 1-5 år som går i barnehage. I figur 1-1 har vi vist utviklingen i netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år. Ovenfor har vi sagt noe om hvordan andelen av innbyggerne 1-5 år som går i barnehage har utviklet seg. I figur 2-5 har vi vist hvordan nettodriftsutgifter pr korrigert oppholdstime har utviklet seg i perioden Vi har valgt å vise utviklingen pr korrigert oppholdstime istedenfor pr barn som går i barnehage for å korrigere for at de barna som går i barnehage har forskjellig Kostra - analyse i barnehager Side

13 oppholdstid og alder. Korrigerte oppholdstimer tilsvarer antall oppholdstimer i barnehagene korrigert for at de minste barna er mer ressurskrevende enn de eldre 1. Kroner pr korr oppholdstim e 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Hamar 7,4 7,4 6,5 8,5 9,6 9, Gjøvik 4,6 3,6 2,2 2,5 2,6 4,5 Hamar kommune hadde langt høyere nettodriftsutgifter pr korrigert oppholdstime enn Gjøvik alle årene i perioden vi har sett på. At forskjellen i nettodriftsutgifter pr korrigert oppholdstime er så stor, indikerer at det er andre forhold enn omfanget av tilbudet som har betydning for netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år. Andre forhold kan f.eks. være ulikt kostnadsnivå i kommunale barnehager, ulik finansiering av barnehagene og ulik bistand til de private barnehagene. Figur 2-5 Nettodriftsutgifter kroner pr korrigert oppholdstime i kommunale og private barnehager Hva betyr omfanget av tilbudet for forskjellen i netto driftsutgifter pr innbygger? Vi avslutter dette kapitlet med et regnestykke for å anslå hvor stor del av forskjellen i nettodriftsutgifter pr innbygger 1-5 år som skyldes omfanget av barnehagetilbudet (ulik dekningsgrad totalt, ulik alderssammensetning og åpningstid). Prosent 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Serie1 31,9 22,4 13,4 5,2 3,2 8,5 Tallene i figur 2-6 fremkommer ved at vi har regnet ut hvor høye nettodriftsutgiftene pr innbygger 1-5 år ville vært i Hamar hvis nettodriftsutgifter pr korrigert oppholdstime hadde vært som i Gjøvik. Dersom Hamar hadde hatt Gjøviks utgiftsnivå ville forskjellen mellom Hamar og Gjøvik blitt redusert. I 2003 ville forskjellen blitt redusert med 31,9 % mens i 2008 ville forskjellen bare blitt redusert med 8,5 %. Figur 2-6 Anslag for andel av forskjellen i nettodriftsutgifter pr innbygger 1-5 år som skyldes ulik dekningsgrad, aldersstruktur og åpningstid. 1 Definisjon iflg. SSB kostra: Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1, 5 og 4-6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0-8 timer vektes med 6, timer, 9-16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Kostra - analyse i barnehager Side

14 I 2003 hadde Hamar et mer omfattende barnehagetilbud enn Gjøvik. Det var en større andel av barna som hadde barnehageplass og det var en høyere andel heldagsplasser. Denne forskjellen kan anslagsvis forklare ca 30 % av forskjellen i nettodriftsutgifter pr innbygger 1-5 år. Utover i perioden økte Gjøvik kommune omfanget av tilbudet sitt sterkere enn Hamar. Forskjellen i dekningsgrader mv ble mindre og i 2007 var det bare i overkant av 3 % av forskjellen som kunne forklares med ulikt omfang av tilbudet. I 2008 er det anslagsvis 8,5 % av forskjellen som forklares med omfang av tilbudet, noe som har sammenheng med at Hamar økte dekningsgraden noe mer enn Gjøvik fra 2007 til Oppsummert viser dette at ulikt barnehagetilbud ikke kan være hovedforklaringen på forskjellen i nettodriftsutgifter pr innbygger 1-5 år. Barnehagetilbudet har blitt mer likt i de to kommunene i perioden 2003 til Likevel har altså forskjellen i nettodriftsutgifter holdt seg gjennom hele perioden. I de neste kapitlene forsøker vi å finne andre forklaringer på forskjellen i netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år. 2.2 Barnehagestrukturen Kommunens kostnader til barnehager avhenger av barnehagestrukturen; dvs. hvordan tilbudet er sammensatt av små og store barnehager, ulike typer barnehager (ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager), private og kommunale, tilgjengelige arealer mv. I det følgende har vi sammenliknet barnehagestrukturen i 2008 på grunnlag av tall fra barnehagenes årsmeldinger pr Eierforhold og type barnehage Tabell 2-1 Oversikt over antall barnehager, eierforhold og type barnehager. Kilde: Årsmeldinger pr Hamar Gjøvik Kommune Private % kommune Kommune Private % kommune Type barnehage Antall familiebarnehager % % Antall åpne barnehager 1 (1) Antall ordinære barnehager % % Sum barnehager % % Barn i familiebarnehager % % Barn i åpne barnehager % Barn i ordinære barnehager % % Sum barn % % Andel barn i ordinære barnehager 95 % 83 % 100 % 97 % 1Ankerløkken barnehage er både åpen barnehage med 30 barn og ordinær barnehage med 24 barn. I tabell 2-1 er det gitt en oversikt over eierforhold og type barnehage. Oversikten er hentet fra barnehagenes årsmeldinger for I Hamar kommune var det pr etablert 39 barnehager, fordelt slik: 19 ordinære kommunale barnehager (inkl. 1 med åpne plasser i tillegg til ordinære) 1 kommunal familiebarnehage 19 private barnehager (både ordinære og familiebarnehager) Kostra - analyse i barnehager Side

15 I Hamar kommune var det 1251 barn med barnehageplass i 2007, og 1322 barn med barnehageplass i I Gjøvik kommune er det etablert 32 barnehager fordelt slik: 12 kommunale barnehager 18 ordinære private barnehager 2 private familiebarnehager I Gjøvik kommune var det 1367 barn med barnehageplass i 2007, og 1406 barn med barnehageplass i % av barnehagene i Hamar er kommunale og 61 % av barna med barnehageplass går i kommunal barnehage. I Gjøvik er kun 38 % av barnehagene kommunale, mens 48 % av barna går i kommunal barnehage. Hvilken betydning fordeling mellom kommunale og private barnehager har for kommunens nettodriftsutgifter er avhengig av hvor mye de private barnehagene koster kommunen i forhold til hva kommunale plasser koster. I kapittel 5 omtaler vi kommunens tilskudd til private barnehager nærmere. Det går ca 30 barn i en privat åpen barnehage og et lite antall barn i familiebarnehager, vesentlig private. For øvrig går ca 95 % av barna i ordinære barnehager. Økonomisk sett er det de ordinære barnehagene som betyr mest og i resten av dette kapitlet har vi derfor fokusert på disse Barnehagestørrelse Tabell 2-2 Oversikt over barnehager fordelt etter størrelse (areal). Ordinære barnehager. Hamar Gjøvik Kommune Private % kommune Kommune Private % kommune Areal Sum areal - m % % Gjennomsnittlig areal % Antall store - 400m2 og mer % % Antall mellomstore m % % Antall små under 200m % % Sum ordinære barnehager % % Barn i store barnehager % % Barn i mellomstore barnehager % % Barn i små barnehager % % Sum barn i ordinære barnehager % % Andel barn i store barnehager 23 % 34 % 34 % 11 % Andel barn i mellomstore barnehager 41 % 45 % 63 % 65 % Andel barn i små barnehager 36 % 22 % 4 % 24 % I tabell 2-2 har vi valgt å ta utgangspunkt i barnehagenes areal som et mål på størrelse. For barn over 3 år skal det minimum være 4 m2 med leke- og oppholdsareal pr. barn. For barn under 3 år er normen 5,3 m2 pr. barn. Gjøvik kommunes barnehageavdeling beskrev i intervju at de legger vekt på å utnytte arealet i sine barnehager mest mulig effektivt. De vurderer hvor mange barn det er areal til i den enkelte barnehagen, og sørger for en bemanning som tilfredsstiller forskriftskravene. Hamar kommunes barnehageavdeling ga uttrykk for at Kostra - analyse i barnehager Side

16 kommunen har forholdsvis mange og små barnehager. De antok at dette kan forklare noe av forskjellene i netto driftsutgiftene. Forskjellen i gjennomsnittlig areal mellom Hamar og Gjøvik og mellom private og kommunale barnehager illustrerer at utbyggingsmønsteret for barnehager er ganske forskjellig i de to kommunene. Vi har også delt inn barnehagene i henholdsvis store, middels og små barnehager. Denne fordelingen er skjønnsmessig. I gruppen store barnehager har vi lagt barnehager med et areal på 400 m2 og over. Mellomstore barnehager omfatter enheter med mellom 200 og 400 m2, mens små barnehager i vår inndeling, har et areal under 200 m2. Tabellen viser at både Hamar og Gjøvik har 3 store kommunale barnehager hver. Gjøvik har mange middels store kommunale barnehager, men bare en liten. Hamar har imidlertid relativt mange små kommunale barnehager. En større andel av barna i Hamar går i små kommunale barnehager enn i Gjøvik. Tilsvarende går en større andel av barna i Gjøvik i mellomstore og store kommunale barnehager enn i Hamar. Det er også noe ulikt utbyggingsmønster blant de private barnehagene. I gjennomsnitt er de private barnehagene litt større arealmessig i Hamar enn i Gjøvik. Dette har sammenheng med at Hamar har to store private barnehager, mens Gjøvik bare har en stor Åpningstider og oppholdstid. Tabell 2-3 Oversikt over åpningstid og oppholdstid i de ordinære barnehagene. Hamar Gjøvik Kommune Private Kommune Private Åpningstid 10 timer og mer Under 10 timer Sum ordinære barnehager Oppholdstid Andel barn med 0-16 timer 0 % 0 % 1 % 0 % Andel barn med timer 2 % 1 % 5 % 5 % andel barn med timer 5 % 4 % 11 % 12 % Andel barn med timer 8 % 8 % 11 % 13 % Andel barn med 41 timer og mer 85 % 87 % 73 % 71 % De aller fleste barnehagene oppgir i årsmeldingen at åpningstiden er under 10 timer daglig. Det er kun 8 av 59 barnehager som har åpningstid på 10 timer og mer. Vi har også sett på fordelingen av antall barn med ulik oppholdstid. Det er bare noen få barn i kommunale barnehager i Gjøvik (4 stk) som har den korteste åpningstiden (opp til 16 timer pr uke). Det er også svært få som har mellom timer pr uke, mens andelen er noe høyere for oppholdstider mellom timer. De aller fleste barna både i Gjøvik og Hamar har heldagsplass med 41 timer og mer pr uke. Det er en noe større andel heldagsplasser i Hamar enn i Gjøvik. Fordelingen på ulike typer plasser vil blant annet ha betydning for utmåling av statstilskudd, jf. omtalen i kapittel 3. Kostra - analyse i barnehager Side

17 2.2.4 Barn med spesielle behov Tabell 2-4 Antall og andel barn som får språkopplæring og ekstra ressurser pga funksjonshemming. Hamar Gjøvik Kommune Private Kommune Private Barn med minoritetsbakgrunn som får språkopplæring - Antall Andel av alle barn 0,9 % 0,0 % 5 % 2 % Funksjonshemma barn som får ekstra ressurser -Antall Andel av alle barn 4,1 % 0,5 % 3,5 % 3,2 % Det er langt flere minoritetsspråklige barn i Gjøvik enn i Hamar som får særskilt tilbud om språkstimulering i barnehage (herunder tospråklig assistanse). Alle barna som får slikt tilbud går i kommunale barnehager i Hamar. Det er også en overvekt av disse barna i kommunale barnehager i Gjøvik. Av årsmeldingene framgår det også at tilbudet synes å være konsentrert til noen få barnehager i Gjøvik. I Hamar er det få barn i private barnehager som får ekstra ressurser i forbindelse med funksjonshemming. Det ser ut til at disse barna stort sett går i kommunale barnehager. I Gjøvik derimot er disse barna fordelt både i private og kommunale barnehager Har strukturen noen betydning for forskjellen i netto driftutgifter pr innbygger 1-5 år? Vi har i dette kapitlet først og fremst synliggjort at det er forskjell i utbyggingsmønsteret for barnehager i de to kommunene. Vi viser ellers til omtalen i kapittel 4 og 5 der betydningen av struktur er diskutert nærmere. Kostra - analyse i barnehager Side

18 3 Finansiering av barnehagene 3.1 Statstilskudd Ordinært driftstilskudd fra staten Regelverk Alle barnehager som er godkjent etter barnehageloven, har i henhold til Stortingets årlige budsjettvedtak rett til statlig driftstilskudd. Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskuddsmidler benyttes etter forutsetningene (jf. bevilgningsreglementet 10 og Lov om Riksrevisjonen 12). Eiere av ikke-kommunale barnehager (dvs. alle private, statlige og fylkeskommunale barnehager) skal levere et revisorattestert regnskapsskjema, Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager Skjemaet rapporteres elektronisk, samtidig som signert utskrift av skjemaet i tillegg attesteres av revisor og sendes kommunen innen gitt frist. Familiebarnehagene er ikke revisjonspliktige. Retningslinjer for revisorattestasjon er gitt i rundskriv F Regnskapsdata fra de kommunale barnehagene hentes fra kommuneregnskapene. Driftstilskuddet beregnes på grunnlag av det faktiske antallet barn i barnehagen, deres alder og avtalte ukentlige oppholdstid. Ukentlig oppholdstid er den tiden barnet får tildelt ved opptak, og som danner grunnlaget for foreldrebetalingen, uavhengig av i hvilken grad barnet faktisk benytter plassen. Driftstilskuddet begrenses oppad til at barnehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. For familiebarnehager gis det også driftstilskudd for hjemmets egne barn som er under opplæringspliktig alder. Etter forskrift om familiebarnehager 4 fjerde ledd, er det en forutsetning at minst halvparten av barna i en familiebarnehagegruppe må være andre enn hjemmets egne. Det gis ikke driftstilskudd for hjemmets egne barn utover den oppholdstiden de øvrige barna har. Åpen barnehage skiller seg særlig fra andre driftsformer ved at barna ikke blir tildelt fast plass i barnehagen. Barna kan komme til barnehagen sammen med en av foreldrene eller en annen omsorgsperson til de tider og dager de selv ønsker innenfor barnehagens åpningstid. Ettersom barn i åpen barnehage ikke tildeles fast plass, kan ikke driftstilskuddet utmåles etter et faktisk antall barn i barnehagen. Beregningen av antall barn i åpen barnehage skal ta utgangspunkt i det antallet barn som kan være tilstede samtidig i barnehagen. Tabell 3-1 synliggjør at en avdeling eller gruppe med 18 barn over 3 år, vil få mer i tilskudd enn en avdeling eller gruppe på 9 barn under 3 år. Videre synliggjør tabellen at oppholdstid har betydning for tildelt statstilskudd. Dersom barnehagens daglig åpningstid eksempelvis er 10,5 timer pr. dag, vil et barn med halv plass utløse tilskudd for timer. Dersom barnehagens daglige oppholdstid er eksempelvis 9 timer, vil et barn med halv plass utløse et tilskudd for timer. Dersom barnehagens åpningstid utvides, vil dette normalt medføre økte lønnsutgifter. Tabell 3-1 viser imidlertid at ordningen gir rom for tilpasning for å utløse størst mulig statstilskudd. Kostra - analyse i barnehager Side

19 Tabell 3-1 Satser for ordinært tilskudd til barnehagedrift 2008 offentlige og private barnehager. Kilde: Regnearkmodell for tildeling av kommunalt tilskudd for 2008 Offentlige Barnehager Barn født 2004 og tidligere Barn født 2005 og senere Tilskudd 18 plasser Over 3 år Tilskudd 9 plasser Under 3 år Differanse i tilskudd 0-8 timer timer timer timer timer timer og mer Differanse 41 t og timer Differanse 41 t og timer Private Barnehager Barn født 2004 og tidligere Barn født 2005 og senere Tilskudd til 18 plasser Tilskudd til 9 plasser Differanse i tilskudd 0-8 timer timer timer timer timer timer og mer Differanse 41 t og timer Differanse 41 t og timer Forskjell mellom Hamar og Gjøvik I tabell 3-2 har vi vist hvor mye Hamar og Gjøvik mottok i ordinært statstilskudd i 2007 og Tallene er hentet fra regnskapets konto 700 på funksjon 210 og omfatter sannsynligvis noe mer enn bare ordinært statstilskudd. Statstilskuddet er imidlertid den dominerende posten. Tallene i tabell 3-2 er for Gjøvik kommune i 2007 redusert med kr kroner som følge av en feilføring i regnskapet for (Jfr Gjøvik kommunes høringsuttalelse og omtale kap 3.1.2). Som det går fram av tabellen, mottok Hamar nesten 8,5 mill. kroner mer i statstilskudd enn Gjøvik. Dette har sammenheng med at Hamar har flere barn de mottar tilskudd for. Fra 2007 til 2008 har det også vært en større økning i antall plasser i Hamar enn i Gjøvik. Siden tilskuddsatsene er ulike for barn med ulik oppholdstid og alder, har vi beregnet hvor mye Hamar og Gjøvik får pr korrigert oppholdstime. Vi ser da at Hamar får litt mindre enn Gjøvik. Forskjellen er ca 3 % i At Gjøvik har et litt større omfang av deltidsplasser enn Hamar, kan muligens bety noe for forskjellen, siden summen av statstilskudd for 2 deltidsplasser er høyere enn for en heltidsplass. Forskjellen kan også være tilfeldig utslag av sammensetningen av barn det Kostra - analyse i barnehager Side

20 enkelte år. Som nevnt over, kan regnskapstallene også være påvirket av andre typer statstilskudd som er ført på samme konto i regnskapet. Tabell 3-2 Oversikt over ordinært statstilskudd til. Kilde: Kommunenes årsregnskap for 2007 og ) Statstilskudd i kroner Hamar Gjøvik Forskjell Antall barn med kommunal plass Hamar Gjøvik Forskjell Statstilskudd pr innbygger 1-5 år Hamar Gjøvik Forskjell Statstilskudd pr korr oppholdstime Hamar 18,6 19,6 Gjøvik 18,9 20,2 Forskjell -0,3-0,6 1) Statstilskudd for Gjøvik 2007 er i tabellen redusert med kroner iforhold til regnskapet, jfr høringsuttalelsen gjelder feilføring i regnskapet for Hvor mye betyr forskjellen i ordinært statstilskudd for forskjellen i netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år? Tabell 3-3 viser at størsteparten av forskjellen i statstilskuddet skyldes forhold knyttet til omfang og innretning av barnehagetilbudet. Forskjell i statstilskudd pr korrigert oppholdstime bidrar anslagsvis til å forklare ca 15 % av forskjellen i netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år i 2007 og ca 7 % i 2008 (jf. oversikt i tabell 3-3). Tabell 3-3 Forskjell i ordinært statstilskudd regnet pr innbygger 1-5 år Forskjell regnet pr innbygger1-5 år derav som skyldes ulikt omfang/tilbud/dekningsgrader derav som skyldes andre forhold i % av forskjell i alt 2 % 7 % (Forskjell i alt) Statstilskudd til private barnehager Statstilskuddet til de private barnehagene er innom kommuneregnskapene for inntektsføring og utgiftsføring. De skal inntektsføres på kostra-art 810, funksjon 201 og utgiftsføres på konto 470. Disse postene burde ideelt sett stemme med hverandre, men vi har funnet differanser i både 2007 og Ved vurdering og analyse av Hamar kommunes regnskap for 2008, kan det synes som om differansen har tilknytning til at utbetalingen fra staten er redusert med kroner pr mnd fra april 2008, uten at tilsvarende reduksjon har skjedd ved utbetaling til private barnehager. Kostra - analyse i barnehager Side

21 Differanse er kroner. Dersom en tar kroner og ganger med 9 mnd tilsvarer dette differansen. I intervju gir barnehageavdelingen uttrykk for at de er sikre på at de private barnehagene har fått det tilskuddet de er tildelt. Det er ikke benyttet ytterligere ressurser på å avklare endelig hva differansen skyldes. Tabell 3-4 Oversikt over mottatt og videreformidlet statstilskudd til private barnehager i Hamar og Gjøvik kommune. Kilde: Kommunenes årsregnskap for 2007 og Endring Hamar kommune mottatt statstilskudd Hamar kommune videreformidlet statstilskudd Differanse Gjøvik kommune mottatt statstilskudd Gjøvik videreformidlet statstilskudd Differanse Differansen i Gjøvik kommune for 2008 på kroner skyldes anordning av inntekter og utgifter vedr. et investeringstilskudd (tilskudd og utbetaling bokført på ulikt år). I 2007 er det bokført utbetalinger for ca 3 mill. kroner mer enn kommunen har mottatt i tilskudd til videreformidling. I intervju opplyser barnehageavdelingen at de er sikre på at alle de private barnehagene har fått det de er tildelt i statstilskudd. Differansen for 2007 skyldes feilføringer i årsregnskapet. Før høringsuttalelsen ble sendt hadde vi ikke fått noen forklaring på hva som er årsaken til dette. Gjøvik kommune har imidlertid jobbet med å finne årsakene til differansen og skriver følgende i høringsuttalelsen (jfr vedlegg): Tilskuddet til private barnehager for mai desember mottas i 7 innbetalinger fra Fylkesmannen, og kommunen videreformidler det i 8 utbetalinger til de private barnehagene. I 2007 er dessverre differansen mellom 7 og 8 rater inntektsført på art Dette utgjør kr ,--. I tillegg er noen tilskudd til økning av antall barn i private barnehager inntektsført på art 7000 og utgiftsført på art Resterende differanse skyldes anordning. Utbetalt statstilskudd inkl. økning av plasser gjennom året (ekskl. investeringstilskudd) er på kr ,-. Mottatt tilskudd er kr ,-. Av dette er kr ,- trukket i tildeling for 2008 som følge av at en privat barnhage la ned virksomheten i løpet av I tabell 3-5 har vi korrigert forskjellen tilsvarende de kronene som skulle vært inntektsført på kap i 2007 for Gjøvik kommune. (jfr også tilsvarende korreksjon med motsatt fortegn vedr kommunalt driftstilskudd i kap 3.1.1). Forøvrig har vi i vår analyse benyttet regnskapstallene slik de fremkommer, uten å korrigere for de differansene som er beskrevet ovenfor. Tabell 3-5 Forskjell i videreformidlet statstilskudd regnet pr innbygger 1-5 år Forskjell regnet pr innbygger1-5 år derav som skyldes ulikt omfang/tilbud/dekningsgrader derav som skyldes andre forhold i % av forskjell i alt -1 % 2 % (Forskjell i alt) I 2008 har differansene ingen vesentlig betydning for forskjellen i netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år. Etter korreksjonen har de gjenstående differansene i 2007 ingen vesentlig betydning for forklaring av forskjellen. Kostra - analyse i barnehager Side

22 3.1.3 Skjønnstilskudd Barnehageforliket Den 11. juni 2002 inngikk Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti avtale om finansiering og styrking av barnehagesektoren (barnehageavtalen). Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med forslag til hvordan avtalen kunne gjennomføres. Våren 2003 la regjeringen Bondevik II fram St.meld. nr. 24 ( ) Barnehagetilbud til alle økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot. prp. Nr. 76 ( ) om endringer i barnehageloven. Utfallet av Stortingets behandling ble et bredt politisk forlik om endringer i økonomiske og juridiske virkemidler i sektoren i inneværende stortingsperiode (barnehageforliket). Hovedmålene i forliket var lavere foreldrebetaling og utbygging av sektoren. Virkemidlene var økt statlig satsing og et forsterket kommunalt ansvar for barnehagesektoren. Dette er bakteppet for tildeling av skjønnsmidler til barnehagesektoren som omhandles nedenfor. Tildelingskriterier Skjønnsmidler til barnehager er et øremerket tilskudd til kommunene, som i sin helhet skal nyttes til drift av barnehager. Midlene skal bidra til å kompensere for kommunenes merutgifter knyttet til maksimalpris, plikten til økonomisk likeverdig behandling og drift av nye barnehageplasser. Tildelingskriterier 2004 Utgangspunktet for tildelingen av skjønnsmidler for 2004 til den enkelte kommune var: Regnskapstall for 2002 fra kommunale og ikke-kommunale barnehager framskrevet til 2004-priser, samt årsmeldinger for barnehagene per Oversikter over netto økning i antall barnehageplasser 2003, fordelt på kommunale, ordinære ikke-kommunale og private familiebarnehager Kommunens utbyggingsplaner for 2004 plantall for utbygging både i kommunal og i privat regi. Med dette som bakgrunn ble det beregnet et samlet anslag for netto merkostnader i den enkelte kommune bestående av følgende elementer: Beregning av merkostnader til barnehager som har vært i drift i 2002 Anslag for merkostnader til nye barnehageplasser opprettet i 2003 Anslag for merkostnader til plasser som planlegges etablert i 2004 Tildelingskriterier 2005 I 2004 ble det gjennomført to runder med utbetaling av skjønnsmidler. De midlene som ble utbetalt i 2004, ble videreført i 2005 på følgende måte: Første utbetaling ble gjennomført i april Midlene skulle bidra til å kompensere for kommunenes merutgifter i 2004 knyttet til barnehager som var i drift ved utgangen av Midlene ble gitt med helårseffekt allerede i De midlene den enkelte kommunen fikk tildelt i første tildeling videreføres dermed med samme beløp i Andre utbetaling ble gjennomført i november Midlene skulle bidra til å kompensere for aktivitetsvekst i kommunen i løpet av Videre ble det gitt midler som kompensasjon for 50 prosent søskenmoderasjon til barn nr. 2 osv. Dette var begrunnet i en endring i forskriften om foreldrebetaling som ble gjennomført etter at første tildeling var avsluttet. Stortinget bevilget totalt 11 mill kroner ekstra i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for I tillegg ble det gjort noen Kostra - analyse i barnehager Side

23 justeringer ift. Første tildeling. Midler til aktivitetsvekst ble gitt med 5/12 effekt i 2004, midler til søskenmoderasjon med 8/12 effekt. Disse midlene videreføres i 2005 med helårseffekt. De øvrige midlene som ble tildelt i andre runde ble gitt med full helårseffekt allerede i 2004 og videreføres dermed med samme beløp i Det samlede beløpet som fremgår av punktene ovenfor justeres for ordinær pris- og kostnadsvekst i ,4 prosent. Skjønnsmidler knyttet til aktivitetsvekst i 2005: Som i 2004 ble det utbetalt økte skjønnsmidler som kompensasjon for aktivitetsvekst i kommunen i løpet av Midlene beregnes for å bidra til å kompensere for kommunenes merutgifter knyttet til drift av nye barnehageplasser. Tildelingen baseres på en egen rapportering fra kommunene per 15. september Kommunene rapporterer status for antall barn i barnehage, samt forventet aktivitetsvekst for resten av året, dvs. perioden 15. september 31.desember Rapporteringen skjer via fylkesmennene. Skjønnsmidler knyttet til endring i forskriften om likeverdig behandling fra 1. august 2005: I budsjettproposisjonen for 2005 varslet regjeringen en endring i forskriften om økonomiske likeverdig behandling fra 1. august Endringen innebar et nytt trinn i innfasing av full økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager. Forskriften innebar økt kommunalt driftstilskudd til anslagsvis 6 av 10 ikke-kommunale barnehager. Kommunenes samlede merutgifter ble beregnet til 230 mill kroner i 2005 (550 mill kroner på helårsbasis). Over Kap. 856, post 65 ble det satt av tilsvarende midler. Statistisk sentralbyrå beregnet kommunevis fordeling av disse midlene, basert på kommunenes rapportering av økonomi- og tjenestedata i KOSTRA, samt årsregnskap for ikke-kommunale barnehager. Tildelingskriterier 2006 I 2006 ble det gjennomført tre runder med utbetaling av skjønnsmidler. Tildeling ble gjennomført slik: Første tildeling var en ren videreføring av midlene som ble tildelt i 2004 og 2005 gitt helårseffekt og pris- og kostnadsvurdert med 2,8 prosent, men hvor tredje tildeling for 2005 ble holdt utenfor. Det ble gjennomført kutt i forhold til at skjønnsmiddelpotten ble redusert med 20 mill.kr. og at reduksjon med 100 mill.kr. som følge av overkompensasjon knyttet til kostnader til redusert foreldrebetaling på driftstilskuddet. Andre tildeling 2006 var en videreføring av tredje tildeling 2005 som gjaldt aktivitetsvekst, korrigert for faktisk kapasitetsvekst i Midlene ble gitt helårseffekt og ble pris- og kostnadsjuster med 2,8 prosent. Tredje tildeling var kompensasjon for aktivitetsvekst i kommunen i løpet av 2006, som ble gitt med 5/12-effekt. Tildelingskriterier 2007 Også for 2007 ble det utbetalt skjønnsmidler i tre runder. Tildelingen ble gjennomført slik: Første tildeling var en videreføring av midler tildelt i 2004, 2005, og 2006 gitt helårseffekt og pris- og kostnadsjustert med 3,6 prosent, men hvor tredje tildeling 2006 holdt utenfor. Disse midlene bidro til å kompensere for kommunenes merutgifter i 2007 knyttet til barnehager som var i drift ved utgangen av 2003, 2004 og Halvparten av midlene ble først utbetalt ved andre tildeling Andre tildeling 2007 var en videreføring av tredje tildeling 2006 som gjaldt aktivitetsvekst for 2006, korrigert for faktisk kapasitetsvekst Det er foretatt kutt Kostra - analyse i barnehager Side

24 for kommuner som har benyttet skjønnmidler på ureglementert måte. Dette trekket er ikke videreført i Tredje tildeling 2007 var kompensasjon for aktivitetsvekst i kommunen i løpet av Midlene ble gitt med 5/12-effekt. Tildelingskriterier 2008 Også for 2008 ble det gjennomført tre runder med utbetaling av skjønnsmidler. Dette ble gjennomført på følgende måte: Første tildeling var videreføring av midler tildelt i 2004, 2005, 2006 og 2007 gitt helårseffekt og pris- og kostnadsjustert med 4,2 prosent, men hvor tredje tildeling 2007 er holdt utenfor. Disse midlene bidro til å kompensere for kommunenes merutgifter i 2008 knyttet til barnehager som var i drift ved utgangen av 2003, 2004, 2005 og I tillegg ble det foretatt kutt som følge av at økningen i driftstilskuddet overkompenserer barnehagene for kostnadene knyttet til nominell videreføring av makspris. Dette kuttet videreføres i Andre tildeling i 2008 var en videreføring av tredje tildeling 2007 som gjeldt aktivitetsvekst 2007, korrigert for faktisk kapasitetsvekst Midlene ble gitt helårseffekt og pris- og kostnadsjustert med 4,2 prosent. Tredje tildeling var kompensasjon for aktivitetsvekst i kommunen i løpet av Midlene er gitt med 5/12-effekt. Tildelte skjønnsmidler Dette har gitt følgende tildeling av skjønnsmidler for i perioden : Tabell 3-6 Tildeling av skjønnsmidler til Hamar og Gjøvik. Kilde: Tildelingsbrev for årene , Utdanningsdepartementets hjemmeside. Hamar Gjøvik Differanse 1. tildeling tildeling SUM tildeling tildeling tildeling SUM tildeling tildeling tildeling SUM tildeling tildeling tildeling SUM tildeling tildeling tildeling SUM Kostra - analyse i barnehager Side

25 Oversikten viser at for 2004 fikk Hamar kommune rundt 1,5 mill.kr mer i skjønnsmidler fra staten, enn det Gjøvik kommune fikk. I perioden har Gjøvik kommune etablert rundt 250 nye barnehageplasser og har økning i antall oppholdstimer. Økningen har gitt uttelling i form av økte skjønnsmidler fra staten. Midlene benyttes til å finansiere nye plasser. Oversikten viser at Gjøvik kommune i 2005 mottok 7,5 mill.kr. mer i skjønnsmidler enn det Hamar kommune fikk. Hamar kommune hadde tilnærmet full barnehagedekning i 2003 (barnehageforliket). I tillegg hadde kommunen allerede innført et prisutjevnende tilskudd til sine private barnehager. Kommunene skal opprettholde samme egenfinansiering som de hadde ved barnehageforliket. Dette har medført at Hamar kommune i mindre grad har fått økte skjønnstilskudd som følge av etablering av nye plasser og økt oppholdstid Skjønnsmidler,kroner Antall plasser Skjønnsmidler Hamar Skjønnsmidler Gjøvik Akk endring plasser Hamar Akk endring plasser Gjøvik Figur 3-1 Utvikling i skjønnsmidler og akkumulert antall nye plasser Figur 3-1 viser at det er en forholdsvis parallell utvikling i antall nye plasser og skjønnsmidler, selv om skjønnsmidlene også er begrunnet i andre forhold enn aktivitetsvekst. For hele perioden har Gjøvik fått 250 nye barnehageplasser, mens Hamar bare har fått 129 plasser. Det har vært omtrent like stor økning i private og kommunale plasser. Økningen i plasser har gitt Gjøvik en årlig opptrapping av skjønnsmidlene, som i 2008 beløper seg til i overkant av 20 mill. kroner. Hamar får til sammenlikning 13 mill. kroner i Ved utgangen av 2008 utgjorde skjønnsmidlene for Gjøvik kroner pr ny plass i perioden, dvs. 13,40 kroner pr korrigert oppholdstime. For Hamar utgjorde skjønnsmidlene ca kroner pr plass, som tilsvarer 14,60 kroner pr korrigert oppholdstime. Hva betyr forskjell i skjønnsmidler for forskjellen i netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år? Regnet pr innbygger 1-5 år får Gjøvik kommune 2950 kroner mer i skjønnsmidler i 2007 og 3671 kroner mer i Hvis Hamar hadde fått like mye skjønnsmidler pr korrigert oppholdstime som Gjøvik, skulle Hamar fått henholdsvis 938 kroner og 1514 kroner mer enn Gjøvik fordi de har flere oppholdstimer (flere barn i barnehage). Forskjell i skjønnsmidler korrigert for ulikt omfang på tilbudet er etter dette 3888 kroner i 2007 og 5385 kroner i Kostra - analyse i barnehager Side