HVORDAN FÅ PROSJEKTER TIL Å JOBBE BÆREKRAFTIG OG FÅ BÆREKRAFTIGE BYGGEPROSJEKTER? Una Myklebust Halvorsen BREEAM-rådgiver Asplan Viak

Transkript

1 HVORDAN FÅ PROSJEKTER TIL Å JOBBE BÆREKRAFTIG OG FÅ BÆREKRAFTIGE BYGGEPROSJEKTER? Una Myklebust Halvorsen BREEAM-rådgiver Asplan Viak

2 AVDELING FOR ENERGI OG MILJØ Sandvika + Trondheim

3 3

4 DRIVERE FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Synlige miljøutfordringer og økte konsekvenser. Raskere endringer i forskrifter, lovverk, EØS. Økonomi Økt endringstakt og teknologiutvikling Konkurranse mellom byggherrer 4

5 BARRIERER MOT BÆREKRAFTIG UTVIKLING Sedvane/mangel på innovasjon Kortsiktige økonomiske vurderinger Mangelfull forankring av miljø i prosjektet Tidspress og manglende planlegging Manglende kompetanse MANGLENDE OVERSIKT 5

6 Nye tekniske energiforskrifter for bygg er på vei. Næringen kjemper mot strengere krav som blir vanskelig å følge i praksis. For strenge krav vil bare føre til flere feil, hevdes det. Teknisk Ukeblad

7 De siste årene Bilde: Graphisoft Bilde: Asplan Viak Ill: Snøhetta

8 2226, ØSTERRIKE Illustrasjoner:

9 MEN Substitusjonsplikten? Lavemitterende materialer? Dagslys? Fuktmålinger? Tømmerforordningen? Forskrift om fremmede organismer? 9

10 MEN LCC, LCA, CO2? Fleksibilitet, elastisitet? ITB? FDV? Ill: 10

11 MEN offentlige bygganskaffelser 67 % hadde ingen miljøkrav ut over byggereglene. 24 % hadde litt ambisjoner 8 % hadde høyere ambisjoner 1 % hadde svært høye miljøkrav 11

12

13 PROSJEKTSPESIFIKKE AMBISJONER? Energimerke, passivhus, plusshus e.l. Utslippskrav mht. transport, materialer og/eller energi BREEAM-sertifisering Miljøoppfølgingsplan Vugge til vugge Fossilfri byggeplass 14

14 Energi Materialer Helse og innemiljø Transport Avfall Ledelse Bærekraftig prosjektgjennomføring satt i system Arealbruk/Økologi Vann Forurensning

15 BREEAM SOM PROSJEKTMETODIKK Tydeliggjøre Involvere og fordele Kartlegge og beregne Ha rutiner Bruk standarder og beste praksis Bærekraftig prosjektgjennomføring satt i system Drit i sertifiseringsnivå og poeng! Bruk metodikken. 16

16 FORANKRING OG KLARGJØRING AV MILJØKRAV Hva innebærer miljøkravene? Hvem har besluttet dem? Hva vinner prosjektet på kravene? Hva er risikoen? Hva er kostnadene? Byggherre og bruker/leietakere Byggherre PL PRL Prosjekterende Spesialrådgivere 17

17 FORANKRING OG KLARGJØRING AV AMBISJONER SFP, LENI, COP Bygningsdelene, bæresystemet, at det finnes ulike typer stålbjelker Fremdriftsplanen, beslutningene, beslutningstakerne Aktørene, titlene og hierarkiet Entreprisemodell Still spørsmål, du trenger ikke å vite svarene, men kjenn terminologien. 18

18 RESSURSER Planfase 1. Strategisk 2. Skisse 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Bygging 6. Overtakelse

19 RESSURSER Planfase 1. Strategisk 2. Skisse 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Bygging 6. Overtakelse

20 RESSURSER 1. revisjon 2. revisjon Utførelse som avtalt Implementering Endelig sertifikat Planlegging og vurderinger Målsetting og oversikt over krav Planfase 1. Strategisk 2. Skisse 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Bygging 6. Overtakelse

21 PRL PLANLEGGING Prosjekterende ARK Spesialrådgivere RIAK Synliggjøre viktige beslutninger Hva er nødvendig beslutningsunderlag? Hvem bør involveres og hvordan? RIV RIE LARK RIBR RIBFY RIEN RIG Økolog Hydrolog LCA LCC 22

22 0. Planfase 1. Strategisk 2. Skisse 3. Forprosjekt PLANLEGGING Få oversikt. Se sammenhenger. Tenk utover BREEAM! HEA 07 Naturfarer POL 03 Overvann LE 01/02/04/05/06 Naturmangfold MAN 01 Involvering av nærmiljø HEA 01 Dagslys og utsyn HEA 06 Trygg adkomst TRA 01/02/03/04/05 Privatbilbehov MAN 01 Miljøprogram og involvering MAT 01 CO 2 hovedmaterialer ENE 04 Energiforsyning ENE 01/23 Energibehov HEA 02 Ventilasjonsprinsipper HEA 03 Termisk komfort WAT 01 Føringsveier for sanitær HEA 05/POL 05 Akustikk og støy ENE 06 Heisanalyse MAN 02 LCC MAT 05 Robusthet mot fukt HEA 02/MAT 01/03 Materialvalg MAN 04 Teknisk koordinering HEA 01 Belysningskonsept

23 PLANLEGGING Miljømøte BH/PL Særmøte klimatisering Særmøte bæresystem Miljømøter med prosjektledelse, byggherre og leietaker. Særmøter for å følge opp miljøtemaene med p- gruppen Særmøte energiforsyning Særmøte klimaskall Særmøte uteområder og overvann Befaringer, beregninger og utredninger Miljømøte BH/PL Særmøte klimatisering Særmøte bæresystem Særmøte energiforsyning Særmøte klimaskall Særmøte uteområder og overvann Beslutninger

24 UNNGÅ SKUFFEDOKUMENTER! Benytt utredninger og rapporter til å ta beslutninger Hva trenger prosjektet? Vær en tydelig bestiller!

25 VALG AV BÆREKONSTRUKSJON Få oversikt over krav og føringer BREEAM MAT 01 CO2-reduksjon, ZEB, FutureBuilt e.l. Byggeplassfremdrift Ønsket utforming Involver kompetanse ARK, RIB, materialrådgiver, leverandører Foto Jiri Havran/ Kultur- og idrettsbygg Oslo KF 26

26 VALG AV BÆREKONSTRUKSJON Konseptvurderinger/skissefase CO2-beregning av alternativer Fordeler/ulemper Forprosjekt Beslutte løsning og optimalisere materialbruk Detaljprosjekt Dialog med materialrådgiver for kontroll mot ambisjonsnivå ved detaljering av tegninger og innkjøpsbeskrivelser Produksjon Sikre at utførende følger opp krav Foto Jiri Havran/ Kultur- og idrettsbygg Oslo KF 27

27 KONKURRANSEGRUNNLAG Umulig å prise uten at kravene er implementert Delte entrepriser: Relevante emner fordelt på hver entreprise Totalentreprise: Pre-analyse vedlegges Samsvar med kravene må sjekkes for i tilbudsmøter og ved kontrahering. 28

28 BYGGEPLASS Produktkontroll Ryddighet og RTB Fuktsikring Avfallshåndtering og returordninger Tiltak for å redusere lysforurensning, støy og avrenning Naturmangfold Testing og måling 29

29 BYGGEPLASS Verktøykasse Kontraktforhandlinger Oppstartsmøter Sjekklister Ressurspersoner Miljømøter Byggemøter Riggplan Fremdriftsplan Produktdatabase Rutiner Sjekkrunder Kontraktforhandlinger Oppstartsmøte Miljømøte Byggemøte Sjekkrunde Produktdatabase Miljømøte

30 TESTING OG MÅLING Fuktmålinger Akustiske målinger Tetthetsmåling Rengjøringskontroll Driftsstart og innregulering Tid til å gjøre utbedrende tiltak? 31

31 POWERHOUSE KJØRBO Totalrehabilitering av kontorbygg Fra 250 kwh/m 2 til Powerhouse og ZEB-OM BREEAM NOR Outstanding 32

32 VENTILASJON 30% av vanlig kanalbruk Lav støy God luftkvalitet Luftmengder 25 % på vinteren 50 % på sommeren Ingen behov for kjøling

33 TERMISK MASSE 35

34 VARMEDISTRIBUSJON

35 NY VY Naturlig ventilasjon i kontoretasjene, hybrid ventilasjon i boligene, varme og kjøling forsynt av geovarmepumper og solceller på taket. Illustrasjon: Snøhetta/MIR. 37

36 INNEKLIMA 38

37 Kostnadsdrivere - fremdrift - grunnforhold - entreprenørmarked 39

38 HVORDAN FÅ PROSJEKTER TIL Å JOBBE BÆREKRAFTIGE OG FÅ BÆREKRAFTIGE BYGGEPROSJEKTER? Synliggjør krav tidlig Involvering Fagkompetanse Systematisk oppfølging 40