HVORDAN BESTILLE OG ORGANISERE BYGGEPROSJEKTER MED MILJØAMBISJONER?

Transkript

1 Illustrasjon: MIR/MAD ASPLAN VIAK, VISJON DOKKEN HVORDAN BESTILLE OG ORGANISERE BYGGEPROSJEKTER MED MILJØAMBISJONER? Una Myklebust Halvorsen

2

3 ASPLAN VIAK: EN ARENA FOR SAMFUNNSUTVIKLING

4 ARKITEKTUR BY- OG AREALPLANLEGGING BYGG OG ANLEGG ENERGI OG MILJØ GEOINFORMASJON OG VISUALISERING LANDSKAPSARKITEKTUR SAMFERDSEL SAMFUNNSANALYSE SAMFUNNSPLANLEGGING TEKNISKE INSTALLASJONER VANN- OG MILJØTEKNIKK

5 ASPLAN VIAK AVDELING FOR ENERGI OG MILJØ

6 BYGNINGER Energiforsyning og energikonsept IED Integrert Energi Design Materialrådgivning og livsløpsanalyser (LCA) BREEAM og miljøoppfølging Energi- og miljøledelse Energiplanlegging og inneklimavurderinger Naturlig og hybrid ventilasjon Dagslysberegninger Solenergiberegninger Sirkulær økonomi og ombruk av materialer

7 Vei, jernbane, transport, områdeutvikling, kommuner, bedrifter, industri Miljøplaner og oppfølging Energi- og miljøledelse Miljøbudsjett og regnskap (klimagassberegninger, LCA, EPD) Miljøutvidet kryssløpsanalyse Konseptutredning Nullutslippsområder og energifleksible nabolag INDUSTRI, INFRASTRUKTUR OG OMRÅDER

8 PLANLEGGING Teleplanbyen, Bærum Energieffektive bygg med fornybar energiforsyning Smart Grid-teknologi og effektutjevning Utnytte sentral plassering for å minimere privatbilisme

9 NORDIC BUILT COMPONENT REUSE Avfallsfraksjoner til attraktive produkter i nye bygg. Arkitekter, snekkere, forskere og rådgivere Prosjekterer og bygger 1:1 prototyper av typiske byggavfallfraksjoner.

10 DAGENS SPØRSMÅL Hvordan bestille prosjekter som vektlegger miljømetodikk? Hvordan få arkitektkonkurranser eller annen prosjektutvikling om det mest miljøvennlige bygget? Samspill mellom de ulike fasene når er det for sent å velge miljøriktig? Bruk av anerkjente standarder for å sikre rett resultat - BREEAM? 10

11 DRIVERE FOR MILJØ Myndighetspålagte krav Konkurranse Økonomi Nye miljøutfordringer Teknologiutvikling 11

12 BARRIERER MOT MILJØ Sedvane Kortsiktighet Forankring Planlegging Kompetanse 12

13 HVA ER MILJØVENNLIGE BYGG? 13

14 HVA MENER DERE ER MILJØVENNLIGE BYGG? 14

15 Helhetlig konseptutvikling Materialer, klimagassutslipp Energimerke, Plusshus UU, TEK-krav Lokalisering og transport

16

17

18 Illustrasjon fra Bergknapp, leverandør av grønne flater 18

19 Blågrønne flater TRINN 0 Planlegging Eng og strandvegetasjon Flersjiktet bynatur, regnbed, grøfter og våtmark Flater som kan oversvømmes og lede store vannmengder

20 Dagslys bistår produksjonen av hvite blodceller og hormoner, og er en grunnleggende viktig faktor for god helse. Utsyn til grønne områder er påvist å redusere stress og øke produktivitet Lillefrøen ARK/Veidekke

21 FRA EKSISTERENDE BYGG TIL NULLUTSLIPPSBYGG Eksisterende TEK17 Passivhus Nær nullenergi Plusshus Nullutslipp Energimerke C EU NZEB Powerhouse ZEB

22 ZEB NETTO NULL KLIMAGASSUTSLIPP Byggeprosess Drift Materialer Energiproduksjon 60 år

23 Google Helen og Hard Foto: Are Carlsen

24

25 Illustrasjon: Loop

26 Forslag til regionalplan for massehåndtering på Jæren

27 MYNDIGHETSPÅLAGTE MILJØKRAV Plan- og bygningsloven byggeteknisk forskrift (TEK) byggesaksforskriften (SAK) Energiloven energimerkeforskriften Produktkontrolloven produktforskriften Naturmangfoldloven forskrift om fremmede organismer Forurensningsloven forurensningsforskriften avfallsforskriften Byggevareforordningen forskrift om dokumentasjon av byggevarer EUs Tømmerforordning Statlige retningslinjer Kommunale planer og forskrifter.. 27

28 PROSJEKTSPESIFIKKE MILJØKRAV Passivhus, energimerke A, nær nullenergi, Plusshus Vugge til vugge Blågrønn faktor BREEAM NOR Fossilfri byggeplass 28

29 LOKALISERING VEGETASJON VS. HARDE FLATER AREALEFFEKTIVITET RIVING ELLER NYBYGG DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGGET BÆREKONSTRUKSJON OG HOVEDMATERIALER KRAV TIL INNETEMPERATUR OG LUFTMENGDER ISOLERING, TETTHET OG ENERGIEFFEKTIVE KLIMAINSTALLASJONER ENERGIFORSYNING AVFALLSHÅNDTERING OG ENERGIBRUK PÅ BYGGEPLASS 29

30 EVENSTAD ZEB-COM Kraft-varme bio Hybrid ventilasjon Foto: Eivind Selvig 30

31 ØSTERRIKE Ikke varme- og kjøleanlegg, mekanisk ventilasjon eller bevegelig solavskjerming

32 NYDALEN NY VY Naturlig ventilasjon i kontoretasjene, hybrid ventilasjon i boligene, varme og kjøling forsynt av geovarmepumper og solceller på taket. Triple Zero Illustrasjon: Snøhetta/MIR. 32

33 INNEKLIMA 33

34 ORGANISERING 34

35 RESSURSER Påvirkningsmulighet Kostnader Planfase 1. Strategisk 2. Skisse 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Bygging 6. Overtakelse

36 RESSURSER Planfase 1. Strategisk 2. Skisse 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Bygging 6. Overtakelse

37 PLANLEGGING Lokalisering Arealbruk Lokalklima Naturmangfold Overvann Dagslys Transportbehov Involver tverrfaglig kompetanse. Krever tydelig bestilling! 37

38 SKISSEFASE Tverrfaglig skissefase: Integrert design Løft frem aktuelle konsepter 38

39 ARKITEKTKONKURRANSER Synliggjør energi- og miljøkrav i programmet Ha energi- og miljøkompetanse i juryen NB: Tilsvarer ikke en tverrfaglig skissefase 39

40 PROSJEKTERING OG ENTREPRISEGRUNNLAG Beslutt løsninger, detaljer og still krav! 40

41 POWERHOUSE KJØRBO 41

42 POWERHOUSE KJØRBO POWERHOUSE KJØRBO Totalrehabilitering av to kontorbygg 5200 m 2 Fra 250 kwh/m 2 til Powerhouse og ZEB - OM BREEAM NOR Outstanding FutureBuilt 42

43 43

44 POWERHOUSE KJØRBO 44

45 VENTILASJON Høy varmegjenvinning Fortregningsventilasjon Svært lavt trykkfall Behovsstyring Ca. 30% av vanlig kanalbruk Luftmengder 25 % på vinteren 50 % på sommeren

46 Lokal el-produksjon - Solcelleanlegg POWERHOUSE Solceller 1500 m 2 Ca kwh/år Varme, kjøling, ventilasjon og belysning Ca kwh/år

47

48 EKSPONERING AV HIMLING

49 DAGSLYSTILGANG Powerhouse Kjørbo FØR og ETTER

50 GRUNNVARME 10 borehull i fjell Akkumuleringstanker Overskuddsvarme fra prosesskjøling 50

51 FORENKLET VARMEDISTRIBUSJON

52 POWERHOUSE KJØRBO Ventilasjon Solenergi Termisk masse Dagslys Grunnvarme Oppvarming

53 PLUSSENERGI REHAB

54 BREEAM OUTSTANDING 85 av 110 prosentpoeng Koordinert prosess Beregninger og vurderinger Energieffektivt og lave CO2-utslipp Dagslys Lavemitterende materialer Byggeplassoppfølging 54

55 BREEAM-SERTIFISERING 55

56 MILJØSERTIFISERING Arealbruk og økologi Avfall Utslipp Ledelse Helse og innemiljø Materialer Vann Transport Energi

57 SERTIFISERINGSNIVÅER 57

58 FORANKRE KRAVENE 58

59 BREEAM GIR UTTELLING FOR PLANLEGGING OG INVOLVERING I TIDLIGFASE -Fastsette miljøambisjoner -Gi mulighet for økt medvirkning -Gi rom for å vurdere ulike løsninger -Planlegging og rollebeskrivelser

60 RESSURSER Planfase 1. Strategisk 2. Skisse 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Bygging 6. Overtakelse

61 PROSESS: BEFARINGER, BEREGNINGER OG VURDERINGER Økolog Hydrolog Energirådgivning Dagslysrådgivning Akustiske premisser Materialrådgivning Lønnsomhetsvurderinger Bygningsfysiske premisser Premisser/ anbefaling/ leveranse Kontakt/ møte/ befaring

62 PROSESS/FYSISKE TILTAK Beregninger som underlag Lys-, lydforhold og komfort, Energieffektivitet CO2-utslipp Lønnsomhet

63 PROSESS: BYGGEPLASS Rent, Tørt Bygg Tørketid Fuktmålinger av tre og betong Avfallsplan og avfallshåndtering Ryddig byggeplass Teknisk driftsstart Kontrollmåling av akustikk Kontrollmåling av inneklima Kontrollmåling av tetthet

64 FYSISKE TILTAK: KRAV TIL YTELSE Energieffektivt utstyr Vanneffektivt utstyr Energi- og vannmålere Behovsstyring Produkter med dokumenterte egenskaper Beplantning Overvannshåndtering Sykkelparkering Avfallssortering

65 POENGFORDELING VERY GOOD Prosess: 38 av 60 prosentpoeng Prosentpoeng Lokalisering 8 Involvering og organisering 5 Beregninger og spesialistvurderinger 9 Byggeplass 10 Teknisk koordinering og oppfølging av driftsstart 6 65

66 POENGFORDELING VERY GOOD Prosentpoeng Produktkrav 3 Blågrønne tiltak (økologi og overvann) 5 Tekniske tiltak 14 66

67 REVISJONER Revisjon: Riset bak speilet Prosjekteringsgrunnlag Ferdig bygg Revisor gjennomgår oversendt dokumentasjon og går befaring. 67

68 MILJØSERTIFISERING GIR IKKE AUTOMATISK MILJØPROSJEKTER Sykehjem Tilpasset bygningskategori Usikkerhet rundt hvilke krav som gjaldt Manglende kunnskap om BREEAM Skole Definert bygningskategori Satt av tid i tidligfase AP som en integrert del av prosjektgruppen

69 Konseptutredning Krav Min 50% egenfinansiering (maks 1,0 MNOK) Teknologisprang beskrevet Gjennomføringsevne (økonomi, kompetanse) Vurdering 50% Prosjektets nytteverdi for bransjen samsvar med Enovas mål og prioriterte satsningsområder 30% Spredning/kompetanseformidling og kunnskapsgenerering grad kunnskap fra prosjektet skal formidles til andre aktører. 20% Støttebehov Her vil effektiv ressursbruk hos søker, samt totale kostnader, vurderes.

70 Introduksjon av ny teknologi Hva får bedriften støtte til? Du kan få støtte til innovative løsninger i enkeltbygg og områder, samt tiltak som reduserer klimagassutslipp. Tiltakene kan være enkeltteknologier, teknologier i samspill med hverandre og energisystemet og forretningsmodeller knyttet til innovasjon Hvem kan få støtte? Vi støtter aktører som ønsker å benytte innovative energiløsninger i konkrete byggeprosjekter og/eller områdeutbygginger og som skal investere i prosjektet, eller en teknologileverandør som ønsker å demonstrere nye løsninger i konkrete prosjekter. Hvor mye kan bedriften få i støtte? Støtten gis som investeringsstøtte, maksimal støtteandel varierer fra 30 til 60 % av de godkjente merkostnadene for prosjektet, avhengig av bedriftens størrelse. Søknadsfrister 2018: (Ill: Skanska/Rambøll. Heimdal videregående skole) 1. mai, 1. september og 1. november.

71 Kommersiell utprøving Hva får bedriften støtte til? Enova støtter prosjekter som tar i bruk innovativ/umoden teknologi. Prosjektet kan inneholde enkeltløsninger, samspill mellom energiteknologier og -system og være tilknyttet nybygging, omfattende rehabilitering eller områdeutviklingsprosjekter. Her kan også lokale transportløsninger være inkludert. Hvem kan få støtte? Enova støtter aktører som ønsker å benytte innovative energiløsninger knyttet til konkrete byggeprosjekter og/eller områdeutbygginger og som skal investere i prosjektet Hvor mye kan bedriften få i støtte? Det gis prosentvis støtte til bedre enn gjeldende TEK mhp energi og/eller effekt Støtte per m 2 [kr/m 2 ] 10% bedre 100 kr /m2 25 % bedre 150 kr/m2 50 % bedre 250 kr/m2 Søknadsfrister april, 1. juni, 1.august, 1. oktober og 1.desember.

72 Eksisterende bygg Enova kommer med nytt program

73 OPPSUMMERING 73

74 RESSURSER Planfase 1. Strategisk 2. Skisse 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Bygging 6. Overtakelse

75 MILJØYTELSER SOM BØR FØLGES OPP Lokalklima Dagslys Blågrønne uteområder uten støy- og lysforurensning Forenkling av tekniske installasjoner Energiytelse Materialer: Mulig gjenbruk eller krav til klimagassutslipp Oppfølging av innkjøp og utførelse i byggefase BYGGE FLEKSIBLE BYGG SOM VARER 75

76 PROSESSER FOR GOD MILJØOPPFØLGING Eierskap til målene! Synliggjør og fastsett krav og ambisjoner Involver fagkompetanse for å forstå hva kravene innebærer. Systematisk oppfølging Involver bruker og drifter 76