Storøya grendesenter

Transkript

1 Storøya grendesenter Byggherrens prosesserfaringer fra Storøya grendesenter Passivhus- barnehage Lavenergi - skole Unni Larsen 2. November 2010 Difi

2 Fornebu -1998

3 Fornebu 2025?

4 FORNEBU: Boliger Innbyggere Arbeidsplasser Areal daa DIAMETER = 2 KM Friluftsområder 350 daa Verneområder 160 daa Alle bygg tilkoples fjernvarmeanlegg basert på sjøvann

5 Storøya grendesenter Profil: Natur og miljø Barnehage (120 barn) Skole (588 barn) Familiesenter Flerbrukshall og bordtennishall Arbeidstrening, bibliotek Passivhus og lavenergi Tatt i bruk januar 2010

6 Alle prosjekter er unike og krever skreddersøm og nytenkning fra byggherrens side: i tydeliggjøring av ambisjoner og mål i valg av konkurranse- og gjennomføringsform i prioritering og evaluering

7 Byggherrens ansvar: Miljøgjennomgang (program) Hva er viktigst Fastsette konkrete energi-, klima- og miljøkrav (miljøplan) Følge opp dokumentasjon Konkurranse Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Byggeperiode Sluttrapport

8 Utstillingsvindu for moderne miljøtenkning jf. kommunedelplan 2 Arealeffektivitet Energibruk- og ressursbruk Materialvalg Byggeprosess (avfallshåndtering og renttørt bygg) Drift og bruk (energipark, miljøsertifisering)

9 Miljøambisjoner

10 Samspillskonkurransen Begrenset anbudskonkurranse, 5 allianser deltok, finalerunde med 2 likestilte allianser Tildelingskriterier Alliansens prosjektforslag (50%) Arkitektonisk hovedgrep, natur og miljøprofil, oppfyllelse programkrav, arealeffektivitet, generalitet/fleksibilitet, kostnadseffektive løsninger Priselement (20%) Kompetanse, erfaring (30%) Evaluering Prosjektforslagene evaluert av jury Evalueringsgruppe evaluerte de to andre kriteriene

11 Miljøstyring i prosjektet

12 Tverrfaglig prosess 1. Tverrfaglig samarbeid mellom arkitekt og rådgivere fra dag én Grunnlag for å finne helhetlige, optimale løsninger også med tanke på miljø. Alternativsvurderinger og diskusjoner på tvers av fag og profesjon Stort gevinstpotensiale ved valg av riktige løsninger 1. Fokus på og prioritering av miljø- og energi-tiltak Byggherren SKAL ta de endelige beslutninger, ikke rådgiverne!

13 Kompetanse 1. Fagkompetanse og opplæring Work-shop i prosjekteringsfasen Grunnkurs for alle på byggeplass Spesialopplæring av tømrere, tekniske entreprenører og brukere 2. Bruk av spesialkompetanse Sintef Miljøkoordinator Bygningsfysiker Tak-over-tak løsning

14 Oppfølging i byggefase 1. Miljøgruppe med overordnet ansvar 2. Ukentlige rapporteringsmøter og befaring ukentlig på byggeplass 3. Kontroller på byggeplass eksempelvis: Avfallssortering (95 %) Tetthetsmålinger i byggefase Rent tørt bygg

15 Energi Klimagassregnskap Byggematerialer Passive energi design (orientering og form på bygning) Miljødeklarasjon kreves Areal-effektivt (-20%) Passivhus barnehage 66kWh/m2 år Bærekraftig trevirke Inne: lav-emisjon Lav energi skole 93 kwh/m2 år Lav specific fan power, VAV Micro kraftverk: Sol, vind, vann Synlig energi styring og status Energieffektiv belysning Solfangere for oppvarming av dusjvann Ikke helsefarlige stoffer Fleksibilitet System for Substitusjonsplikt Ute-miljø Enkel tilgjengelighet til fots/med sykkel Utendørs klasserom Nær grønt, parker og naturreservater Temahave, Dragehodeblomstbiotop? Massehåndtering Risikoanalyser Masse balanse Sikker håndtering av forurenset jord Avfall Redusere avfallsproduksjon Kildesortering/gjen vinning Organisk kompost system Vakum anlegg

16 Klimagass regnskap Greenhouse gas kg CO2-ekv/m2,år Kindergarten School building Building code Traditional building

17 Oppsummering 1. Byggherrens vilje/evne til å la miljøhensyn veie tungt i valg av prosjekt og til å investere i miljøriktige løsninger 2. Tydelige ambisjoner, målbare mål, aktiv miljøstyring og fokus på miljø fra dag én. 3. Tverrfaglig kompetanse inn tidlig 4. Bevisste vurderinger og prioriteringer i alle ledd i alle faser. 5. Dialog med bransjen for utvikling av kompetanse og utveksling av erfaringer