Storøya grendesenter. Prosjektsjef Kristine Hjellup Horne Bærum kommune Eiendom EIENDOM

Transkript

1 14.November 2008 Norwegian Wood, Stavanger Erfaringer med kvalitetsprogram t Storøya grendesenter Prosjektsjef Kristine Hjellup Horne Bærum kommune Eiendom

2

3 Fornebu 1998

4 Visjoner for Fornebu Mennesket i sentrum Unike bomiljø med levende grender Kunnskapsorientert næringsutvikling og utdanning Utstillingsvindu for moderne miljøtenkning Fornebu 2025?

5 Overordnede føringer Kommunedelplan 2 for Fornebu (KDP2) 1999 Areal daa Friluftsområder Grøntområder Verneområder boliger arbeidsplasser

6 Overordnede føringer MOP Veiledere - Miljøplan i alle prosjekter Estetiske retningslinjer for Fornebu Belysningsveileder for Fornebu Bomiljøveileder - universell utforming Verksted for utvikling av kommunale tjenester 3-S modell: Samlokalisering sambruk samhandling Klimagassregnskap

7 Overordnede føringer De naturlige ressursene på Fornebu skal pleies og ikke forringes.. Gjennom utbygging og vern på Fornebu skal området bli et utstillingsvindu for moderne miljøtenkning (Kommunedelplan 2 for Fornebu (KDP2) 1999) I avveiningen mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn (Etterbruk av Fornebu - Miljøoppfølgingsprogram (MOP) 1999)

8 Hvert prosjekt er unikt - og krever skreddersøm og nytenkning fra byggherren i Tydeliggjøring av ambisjoner og mål Valg av konkurranse- og gjennomføringsform I prioritering og evaluering

9 Storøya grendesenter Familiesenter Barnehage for inntil 120 barn Barneskole for inntil 588 barn Flerbrukshall Bordtennishall Kunstgressbane, grusbane / skøytebane Base for arbeidstrening 40 daa tomtt Ca m2 BTA bygningsmasse

10 Storøya grendesenter Beliggenhet: i grønne omgivelser

11 Storøya grendesenter Grendesenterets profil: Natur og miljø Årlig målsetting: Inspirere 750 barn til å være miljø-vaktmestre for det grønne Fornebu

12 Målrettet utvikling av prosjektet Fokus på miljø - en rød tråd Krav til natur og miljø en naturlig del av byggeprogram Miljøambisjoner j og -mål tydeliggjort t dokument Hensiktsmessig konkurranse- og gjennomføringsform Tillegge miljø avgjørende vekt i juryering Egen miljøansvarlig hos byggherren følger prosjektet fra A til Å

13 Fra miljøambisjonene : Fremme interesse for natur og miljø Stimulere mennesker til å ta vare på naturen og miljøet Være et ressurseffektivt bygg Slippe ut minst mulig av helse- og miljøskadelige stoffer gjennom prosjektets livsløp. Konkrete mål knyttet til Energi Materialvalg - Natur

14 Programmering av effektive arealer 3S Samlokalisering Samhandling Sambruk Alle funksjoner i én bygningsstruktur Programmerte arealer redusert med 20 % Stor miljøgevinst Stor klimagevinst

15 Valg av gjennomføringsmodell Tverrfaglig samarbeid mellom rådgivere og entreprenører fra dag én Rette fokus mot samarbeid for felles mål utvikle - evaluere - lære - forbedre Samspillsmodell

16 Samspillskonkurransen Begrenset anbudskonkurranse, 5 allianser deltok, finalerunde med 2 likestilte allianser Tildelingskriterier Alliansens prosjektforslag (50%) Oppfyllelse programkrav, arkitektonisk hovedgrep samt natur og miljøprofil,, arealeffektivitet, generalitet/fleksibilitet, kostnadseffektive løsninger Priselement (20%) Kompetanse, erfaring og faglige/personlige egenskaper hos tilbudte saksbehandlere/nøkkelpersoner (30%) Evaluering Prosjektforslagene evaluert av jury Evalueringsgruppe evaluerte de to andre kriteriene

17 Juryering Bevisst sammensetning av jury: Arkitekt (oppnevnt av NAL) LARK Miljøansvarlig Grendeleder Utbyggingskoordinator Miljø og energi avgjorde konkurransen Samspills-kontrakt er inngått med ANS Fire-fire-to (Arkitektkontoret Kvadrat AS - Bravida AS HENT AS - Rambøll Norge AS)

18 Energi Passiv energi design Areal-effektivt (-20%) Passivhusbarnehage: 65kWh/m2 år Lavenergiskole: 93 kwh/m2 år Energipark - sol, vind og regnvann Solfangere (varmtvann) Byggematerialer Miljødeklarasjon Krav om 10 miljømerkede produkter Bærekraftig trevirke Ikke helsefarlige stoffer Ute-miljø Utendørs klasserom Stor andel sykkelparkering Tilgjengelig til fots/med sykkel Temahave Dragehodeblomst-biotop Frukt og bær Avfall Kildesortering/gjenvinning Organisk kompostsystem Vakuumanlegg Massehåndtering Sikker håndtering av forurenset jord

19 Klimagass-regnskap for bygg Forholdstall kg CO2-ekv/m2,år Passivhus: Storøya bh Lavenergi: Storøya skole TEK'07: nybygg i BK Eldre bygg i BK Statsbygg s t beregningsmetode (utviklet t av Civitas) it Prosjektet melder inn: Drivstoff-forbruk forbruk byggeplass + Materialer (beskrivelse) +Energi beregning

20 Praktisk miljøoppfølging Miljø - status/utfordringer først i alle møter Egen miljørunde på byggeplass hver uke Eget miljømøte månedlig Miljøplanen - et levende dokument Byggherrens miljøansvarlig er aktivt med! Kvalitetssikring av prosjekterte løsninger, kontroll av kvalitet på utførelse mv

21 Fokusområder passivhus Etablere felles mål Lykkes med passivhus-barnehage Bygge kunnskap Prosjektering Utvikling av detaljer Tverrfaglig (integrert energidesign) Opplæring av nye prosjektdeltakere Innvielse i mål skape forståelse og eierskap Fokus på kritiske operasjoner Riktig utførelse Samordning av fag Tetthet Kvalitetssikring Tetthetsmålinger Miljørunder Fokus

22 Effekter av miljøprosjektet Læring For byggherren Temamøter for alliansen Opplæring av håndtverkere fokus på kritiske løsninger Bransjeutvikling drevet av byggherren Engasjement og stolthet Norges første passivhusbarnehage

23 Det finnes ingen snarvei.. Miljøriktige prosjekter krever: Evne, vilje og langsiktighet Tydelige mål Tverrfaglig samarbeid Kontinuerlig fokus fra byggherre Utvikling av kompetanse Bransjens utveksling av erfaringer Evaluere - lære - forbedre

24 Storøya grendesenter sommer 2008

25 Storøya grendesenter står ferdig november 2009

26 - og skal da danne rammen for å Inspirere 750 nye barn til å være miljø- vaktmestre - hvert år!