Innhold. «Rehabilitering er som å vandre med mot og forventning på en sti inn i et ukjent landskap»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. «Rehabilitering er som å vandre med mot og forventning på en sti inn i et ukjent landskap»"

Transkript

1 Årsrapport 2005

2 2 Innhold Administrerende direktør har ordet stadig nye utfordringer Styrets beretning Hva er brukerutvalget opptatt av Sjeflegen har ordet Et utfordrende år Audun Irene; en pasient historie «Jeg synes dama mi er fin, jeg» Avdeling for ryggmargsskader og multitraume Terje; en pasient-historie «Er man sta nok så går det meste» Avdeling for vurdering og opplæring Lærings- og mestringssenteret Torill; en pasient-historie «Livet var akkurat som jeg ville ha det» Avdeling for hjerneskader Kjell; en pasient-historie «Det er så mange som går rundt og sliter i uvitenhet» Avdeling for nevrologi og muskel/ skjelettlidelser, Askim Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter Tone; en pasienthistorie «Tryggere trening etter kurs på TRS» TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Forskningsavdelingen Internasjonal aktivitet Året som gikk Den videre utviklingen Sunnasstiftelsen Regnskap «Rehabilitering er som å vandre med mot og forventning på en sti inn i et ukjent landskap»

3 Årsberetning Sunnaas Sykehus HF 3 «Stadig nye utfordringer» Administrerende direktør har ordet Gjennom 2005 har Sunnaas sykehus HF vist evne til å håndtere nye, store utfordringer i tillegg til den ordinære driften. Spesielt gjelder dette «Prosjekt Utredning av rehabiliteringstjenester i Helse Øst RHF» (URT). Dette er den største utredning som noen gang er gjennomført innen rehabiliteringsfeltet i Norge hvor mer enn 100 fagfolk har vært engasjert, i samarbeid med brukerorganisasjonene. Utredningen omtaler 14 behandlingskjeder fra akuttfasen til hjemmesituasjonen med spesiell fokus på kvalitet i hele behandlingskjeden. Som et resultat av URT-prosjektet ble Sentral enhet Rehabilitering (SeR) etablert ultimo SeR har ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av henvisninger fra primærhelsetjenesten til opptrenings/ rehabiliteringsinstitusjoner. På årsbasis vil SeR behandle ca henvisninger. Høsten 2005 ble et nytt behandlingstilbud etablert for pasienter med traumatiske hjerneskader (ofte omtalt som komapasienter). Behandlingstilbudet er et 3-årig pilotprosjekt i samarbeid mellom Ullevål Universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF. Virksomhetsåret har også vært preget av stor internasjonal aktivitet med pågående prosjekter i Kina, Karelen og Palestina. Det er også etablert samarbeid med flere internasjonale universitetsmiljøer, samt egen samarbeidsavtale med Karolinska Institutet i Sverige. Denne avtalen har resultert i to gjesteprofessorat til Sunnaas sykehus HF (fysio- og ergoterapi). Forskningsaktiviteten er meget stor innen foretaket, målt på antall publikasjoner og doktorgradsprosjekter. Ved inngangen til 2006 var det 19 doktorgradsprosjekter som utgikk fra Sunnaas sykehus HF. Fremtiden er spennende med mange store utfordringer. Gjennom 2006 vil balansekravet prege driften, da det igjen må iverksettes tiltak med effektiviseringsgevinst. Størst usikkerhet knytter seg til konsekvenser for pasienttilbudet. Utvikling av eiendomsmassen er helt avgjørende for å kunne gi et optimalt tilbud. Det forventes en avklaring gjennom 1. halvår 2006 da de eldste byggene på Nesodden må kondemneres som klinikk i tidsrommet Dette berører 3 av 4 kliniske avdelinger. Ultimo juni 2006 akkrediteres Sunnaas sykehus HF som CARF-sykehus. CARF er et amerikansk kvalitetssystem som er spesielt

4 4 innrettet mot rehabilitering med særskilt fokus på behandlingstilbudet. For øvrig er CARF fullt på høyde med ISO 9001 som kvalitetssystem. Gjennom 2006 vil det bli iverksatt flere prosesser som er innrettet mot utvikling av kjernevirksomheten: Utredning av enhet for spesialisert rehabilitering av barn Funksjons- og oppgavefordeling mellom Helse Sør og Helse Øst Innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) Primo 2006 ble Sunnaasstiftelsen etablert. Stiftelsen er en egen juridisk enhet som skal bidra til å understøtte Sunnaas sykehus HF på prioriterte områder i form av forskning, utstyr og arrangementer med mer. Også andre aktører innen rehabiliteringsfeltet kan søke om støtte fra stiftelsen. Gjennom 2005 har ansatte på Sunnaas sykehus HF igjen vist en fantastisk innsatsvilje på tross av stadige endringer og innsparinger. Dette har blitt en del av hverdagen på norske sykehus og vil også prege den fremtid vi går inn i. I 2006 er vi inne i det 5. året med sterke effektiviseringskrav. Dette sliter på de ansatte som merker det i form av mindre ressurser, krav til høy produksjon og stor arbeidsbelastning. For Sunnaas sykehus HF er konsekvensene av dette registrert gjennom bl.a et stabilt høyt sykefravær. Utfordringen gjennom 2006 blir å finne en god balanse mellom det tilbud vi gir og de ressurser vi har til disposisjon. Den viktigste ressurs er personalet som fortjener å bli godt ivaretatt uansett hvilket utfordringsbilde vi skal forholde oss til. Sunnaas sykehus HF skal preges av fornøyde pasienter, en ledelse som er stolt av sine medarbeidere og ansatte som er stolt av sin arbeidsplass. Einar M Strand Her er de som i tillegg til Einar Magnus Strand utgjør foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF. Nils Hjeltnes, sjeflege Kirsti Loe, leder avdeling for ryggmargsskade og multitraume Sveinung Tornås, leder avdeling for hjerneskade Kathi Sørvig, leder avdeling for vurdering og opplæring Astrid Rødseth, leder avdeling for nevrologi og muskel/ skjelettlidelser, Askim Johan Stanghelle, leder forskningsavdelingen Elizabeth H. Glad, leder Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter Per Frydenborg, leder avdeling TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Inger Nitteberg, leder serviceavdelingen Torbjørn J. Gravås, økonomidirektør Nina Olkvam, informasjonssjef Judith Solberg, leder for administrerende direktørs sekretariat

5 5 Styrets beretning for 2005 Virksomhetens art Sunnaas sykehus HF utfører spesialisthelsetjenester etter avtale inngått med Helse Øst RHF i henhold til gjeldende lover, forskrifter og regler som fremgår av denne avtalen. Sykehuset har i 2005 videreført ansvaret som regionsykehus med universitetsoppgaver i den medisinske spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering. Sunnaas sykehus HF ble etablert som eget helseforetak fra Pr. 1. januar 2003 ble all virksomhet innenfor Helseregion Øst, i henhold til Helseforetaksloven 52 nr. 6, med tilhørende eiendeler, gjeld, rettigheter og forpliktelser overført til Helse Øst RHF. Helse Øst RHF overførte deretter pr. samme dato eiendeler og gjeld til de respektive helseforetak på bakgrunn av foreløpig åpningsbalanse. Endelige verdier på anleggsmidler var i det foreløpige regnskap for 2002 ikke fastsatt. I årsregnskapet for 2003 er endelige verdier fastsatt. Prinsippene for verdsetting av anleggsmidlene er for 2005 videreført etter samme prinsipper som for Kontrollmålinger av arealoppgavene i 2005 har medført at anleggsverdiene er korrigert i Sunnaas sykehus HF ligger på Nesodden i Akershus. Fra ble Drøbak rehabiliteringssenter som tidligere var underlagt Sykehuset Asker og Bærum HF, overført til Sunnaas sykehus HF. Fra ble avdelingen for fysikalsk medisin ved Askim sykehus overført til Sunnaas sykehus HF. Askim sykehus var tidligere underlagt Sykehuset i Østfold HF, men er fra virksomhetsoverdratt i sin helhet til Sunnaas sykehus HF. Fra ble Sunnaas skole overført fra Nesodden kommune til helseforetaket og etablert som et spesialpedagogisk kompetansesenter. Fortsatt drift Sykehuset har for 2005 et merforbruk i forhold til de økonomiske rammer som ble stilt til disposisjon. Det er igangsatt tiltak med å bringe helseforetaket i økonomisk balanse i Slike tiltak er basert på redusert bruk av månedsverk og det siktes inn mot synlig effekt innen utgangene av 1. halvår Helse Øst utnevnte 30. april nytt styre ved Sunnaas sykehus. i tråd med Soria Moria-erklæringen består det nye styret av fire folkevalgte representanter. Peder Olsen Ingrid Stange Trygve Westgaard

6 6 Foretaket har en tilfredsstillende egenkapital og vil fremover tilfredsstille eiers balansekrav. Dette, sammen med at Sunnaas sykehus HF dekker en viktig del av Helse Østs tilbud innen medisinsk rehabilitering, gjør at det ligger til rette for fortsatt drift ved Sunnaas sykehus HF. Som følge av dette og at det ikke er noe som tilsier at virksomheten ikke vil bli drevet videre innenfor Helse Øst-gruppen, er regnskapet avlagt under forutsetning om fortsatt drift (jfr. Regnskapslovens 3-3). Arbeidsmiljø og personale Sykehuset har i 2005 satset ytterligere på arbeidet med sykefraværsproblematikk i form av opplæring av ledere, lederrapportering, rapportering av antall gjennomførte medarbeidersamtaler og innføring av årlig medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Helse Øst har satt av 20 mill kr til arbeidet med å redusere sykefraværet. Regionens personalsjefer har arbeidet med å finne frem til gode fellestiltak og prosjekter. I Sunnaas sykehus HF ble det i denne sammenheng opprettet et sykefraværsprosjekt våren 2005, som innebar både kartlegging av den totale sykefraværssituasjonen, undervisning i IAsystemet og oppfølging av ledere i arbeidet med enkeltsaker. Prosjektgruppen gjorde anbefalinger om endringer på systemnivå, for å tilpasse ressursene bedre til IAarbeidet. Det er som ett resultat av prosjektet etablert et Arbeidsmiljøsenter i 2005, der arbeidsmiljørådgiver, bedriftsergoterapeut og hovedverneombud skal bidra i koordineringen og gjennomføringen av HMS-arbeidet ved sykehuset. Arbeidsmiljøsenteret ønsker høyt fokus på forebyggende sykefraværsarbeid og å være støttespillere for ledere i enkeltsaker. Det er i IA-sammenheng gjort kartlegginger på landsbasis, som tydelig viser at det er det nære forholdet mellom leder og ansatt som gir resultater. Det er derfor fortsatt nødvendig å legge vekt på lederutvikling og opplæring generelt og ellers gjentagende kursing i oppfølgingsrutiner. Arbeidsmiljøsenteret tilbyr opplæring i IA-retningslinjer 1 2 ganger pr år og i forbindelse med endringer i regelverket. Vårt IA-utvalg skal i tillegg jobbe overordnet med avdelingsovergripende problemstillinger Ved utgangen av 2005 var sykefraværet slik: Mulige dagsverk Fravær Fravær over Totalt Målsetting Netto (ekskl. ferie) 1 16 dg 16 dg 2005 Kvinner ,11 % 7,40 % 9,51 % Menn ,44 % 5,27 % 6,71 % Totalt ,99 % 7,03 % 9,01 % 8,5 Anne Grethe Erlandsen Chantal Tallaksen Kjell Veivåg Silje Naustvik

7 7 og utvikle IA-konseptet videre i foretaket. Utvalget er partssammensatt, og i tillegg er våre kontaktpersoner i trygdeetaten med. Det er ikke registrert alvorlige skader eller ulykker i foretaket i SSHF har ikke hatt hendelser hvor arbeidstilsynet har vært involvert i Helseforetaket har et brukerutvalg som skal være et rådgivende organ for ledelsen og bidra til at pasienter og pårørende får sine rettigheter og interesser ivaretatt. Lærings- og mestringssenteret ble offisielt åpnet i april 2004 og skal være et tilgjengelig senter der pasienter og pårørende skal kunne henvende seg med spørsmål i forbindelse med kronisk sykdom eller funksjonshemning. Iht. likestillingsloven av 1. januar 2003 har arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling. Foretaket har en overvekt av kvinnelige arbeidstakere. Dette gjelder alle avdelinger og på alle nivåer. Dette gjenspeiles også i foretakets ledergruppe, hvor hovedtyngden ledere er kvinner. Pr var det 18,2 % menn og 81,8 % kvinner ansatt i foretaket. Det er p.t. ikke registrert forskjellsbehandling hva gjelder: Lønnspolitikken Arbeidstid Rekruttering Pr hadde foretaket 566 årsverk fordelt på 655 ansatte. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde totalt 34 saker til behandling i Ytre miljø Foretaket driver i liten grad virksomhet som kan medføre skade på det ytre miljø. Avfall bringes vekk fra foretaket til destruksjon/gjenvinning på forskriftsmessig måte ved godkjent mottak. Fremtidig utvikling Utfordringen til Sunnaas sykehus HF er nedfelt i styrevedtaket til Helse Øst RHF (sak ) som omhandler re- /habiliteringsområdet. Dette vedtaket innbefatter også beslutningen om at Sunnaas skal forbli eget helseforetak. Med utgangspunkt i ledelsens gjennomgang for virksomhetsåret 2005, samt vedtatt strategiplan for Sunnaas sykehus HF , retter foretaket fokus mot følgende særskilte utfordringer: Gjennomføring av pilotprosjekt behandlingskjede for traumatiske hjerneskader (TBI). - Pilotprosjektet avsluttes Utredning av det fremtidige rehabiliteringstilbudet i Helse Øst RHF. Tom Alkanger Frank Becker Marianne Holth

8 8 - Prosjektrapport levert Helse Øst RHF medio mars Rapporten skal gjennom høringsrunde før styrebehandling i Helse Øst RHF - Forslag til 14 nye behandlingskjeder forventes operativt fra Etablering av Sentral enhet Rehabilitering (SeR). - SeR ble etablert på Sunnaas sykehus HF som et pilotprosjekt frem til Det forventes at SeR videreføres som permanent tilbud under Sunnaas sykehus HF, noe som vil medføre endringer av organisasjonen og rekruttering av nytt fagpersonell. Akkreditering CARF (Kvalitetssikringssystem for rehabiliteringsfeltet): - Sunnaas sykehus HF planlegger å bli sertifisert som CARF-sykehus fra Den store utfordringen ligger i videreutvikling av behandlingstilbudet slik at dette er i samsvar med de krav som CARF stiller. Etablering av PAS/EPJ: - Alle helseforetak er forpliktet til innføring av elektronisk pasientjournal i hht. styrevedtak i Helse Øst RHF - Forslag til valg av løsning vil bli fremlagt som styresak ultimo juni Dette vil medføre store økonomiske utfordringer relatert til investeringer i utstyr, kompetanse og personell. Nytt finansieringssystem for rehabilitering: - Eksisterende finansieringssystem er ikke tilpasset rehabiliteringsfeltet og slår negativt ut for de prioriterte målgrupper (de tyngste primærpasienter med lang liggetid) - Sunnaas sykehus HF vil utarbeide et forslag til nytt finansieringssystem som gir en mer rettferdig fordeling av ressursene. - Målsettingen er å prøve ut en pilot ved Sunnaas sykehus HF fra Modernisering av bygningsmassen: - De eldste bygningene må kondemneres som klinikk innen Dette medfører at det må utredes en løsning for hele eiendomsmassen som kan erstatte de eldste bygningene innen angitt tidsrom. Sunnaas sykehus HF utarbeider hvert år i forbindelse med det årlige budsjettarbeid en oversikt over de utviklingsplaner og mål virksomheten har. Denne oversikten skal være todelt, der den ene beskriver neste års konkrete planer og den andre beskriver de langsiktige planer ledelsen har for sykehuset. Foretakets ledelse arbeider med effektiviseringstiltak med sikte på å finne løsninger på balansekravet Utnyttelse av av sengekapasitet målt målt i % i % av av maksimum dager dager pr seng pr seng Gjennomsnittlig liggetid liggetid for for behandlede pasienter

9 Dette er en fortsettelse av de tiltak som startet i 2004 og videreført i Det arbeides med utvikling av foretakets interne styringssystem. Dette gjelder medarbeiderperspektivet, kvalitetsarbeid, utvikling av bygningsmassen og investeringer i informasjonsteknologi. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen av Askim til Sunnaas sykehus HF, er verdiene av bygninger og utstyr i Askim, tillagt Sunnaas sykehus HF fra og med Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Totale inntekter i foretaket ble kr 324,3 mill i Driftskostnadene var 343,1 mill kr som sammen med netto finansinntekter/utgifter gir et årsresultat på -19 mill kr. Sykehusets likviditetsbeholdning per var 11,5 mill kr inkludert bundne skattetrekksmidler og innestående på konsernkonto. Årsresultatene de seneste årene har utviklet seg som i nedenstående tabell: Mill kr Driftsresultat Tabellen viser at driftsresultatet har en negativ utvikling, noe som skyldes en kombinasjon av sviktende inntekter og for sterk vekst på utgiftssiden. Prinsippene for verdsetting av foretakets eiendeler har vært gjenstand for diskusjon og har hatt betydning for fastsettelse av foretakets resultat. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter, der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Videre besluttet Helsedepartementet at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Dette som følge av at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Fondet benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. I regnskapet for 2005 er foretakets virkelige verdier lagt til grunn for avskrivningene. Helse- og omsorgsdepartementet baserer sitt styringsmål på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetid enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. Dessuten er det forutsatt at foretakene fremover ikke vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Med bakgrunn i disse forhold er det i notene til regnskapet beskrevet et justert årsresultat, som er det resultat som er lagt til grunn for foretakets interne styring og lagt til grunn i den jevnlige rapportering til styret. Det justerte resultat for 2005 ble -6,8 mill kr. som er noe bedre enn i forrige prognose.

10 10 Det justerte driftsresultat har utviklet seg på følgende måte: Mill kr Justert driftsresultat (styringsmål) , , ,9 Sykehusets produksjon av DRG ser slik ut: Avtalt aktivitet somatikk Plan/avt. Prod. DRG poeng inneliggende Antall polikliniske konsultasjoner RTV Tabellen viser at den samlede produksjon i 2005 ble noe lavere enn planlagt. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var -4,4 mill kroner. Den negative kontantstrømmen skyldes i hovedsak et negativt driftsresultat. Helseforetakets likvide situasjon var ved utgangen av året anstrengt. Totalkapitalen var ved utgangen av året 615,5 mill kroner. Årsresultat og dekning av tap Fastsettelse av foretakets inngangsverdier foretas etter de samme prinsipper som for Det kan ikke forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn Helsedepartementet har derfor besluttet at en andel av innskutt egenkapital skal tilføres et strukturfond. Fondet skal benyttes til å dekke meravskrivninger på den del av anleggsmidlene som ikke kan forventes gjenanskaffet i fremtiden. Strukturfondets størrelse skal følge de eiendeler i åpningsbalansen som fortsatt er i helseforetakets eie. Styret foreslår følgende inndekning av årsresultatet i Sunnaas sykehus HF (i hele tusen kroner): Overføring fra strukturfond kr Fra annen egenkapital kr Sum disponert kr Nesoddtangen, 29. mars 2005 Peder Olsen Styreleder Erlend Grimstad Nestleder Chantal Tallaksen Styremedlem Tom Veierød Styremedlem Ingrid Stange Styremedlem Nina Sand Styremedlem Tom Alkanger Styremedlem Franck Becker Styremedlem Marianne Holth Styremedlem Einar Magnus Strand Adm. dir./ sign

11 11 Hva er brukerutvalget opptatt av? Utvalget er opptatt av at pasientenes stemmer blir hørt. Det forutsetter at de er kjent med at brukerutvalget finnes, og at det jobber for deres sak. Utvalget startet derfor i januar med å synliggjøre seg på flere måter: Få informasjon om utvalget inn i informasjonsbrosjyre til pasientene Få informasjon om utvalget inn på nettsiden til Sunnaas sykehus Prate med pasienter når utvalget er på Sunnaas enkeltvis eller hele utvalget Stille opp på møte med grupper av pasienter på forespørsel Saker utvalget har behandlet: Pasienttilfredshetsundersøkelsen «eies» av brukerutvalget og har i flere møter vært brukt for å belyse saker. Det har imidlertid vært vanskelig å «stole» på dataene i undersøkelsen, da det totalt sett var en svarprosent på 60. (Hos pasienter på korttidsopphold var svarprosenten høyest, mens de med langtidsopphold hadde lavest svarprosent). Et annet moment i undersøkelsen har vært at utvalget i flere sammenheng ikke har funnet relevante spørsmål (eksempel på dette er spørsmål i forbindelse med kosthold). Det foreligger for øvrig egen årsrapport for pasienttilfredshetsundersøkelsen. Kosthold og kjøkkendrift Utvalget har ved flere anledninger fått klage fra pasienter i noen av avdelingene når det gjelder kosthold. Det har vært for lite mat, for lite grovt brød, grønnsaker og frukt. Varmmaten har ved oppvarming blitt feil behandlet, slik at grønnsaker er «kokt i hjel», kjøtt har blitt tørt, fisk har kokt helt ut. Det har derfor vært gledelig å oppleve at foretaksledelsen har tatt problemene på alvor. Følgende tiltak er satt i verk: Kjøkkenet har bedret rutiner for opplæring av både faste avdelingsverter og vikarer, og det er lagd tiltaksplan for faste møter mellom avdelingsledere og kjøkkensjef. Frukt og grønnsaker står fremme i avdelingene hele dagen. Personlig assistent Utvalget ble gjennom klage fra CP-foreningen oppmerksom på problemer som personer med personlig assistent står overfor ved innleggelse i foretaket. For å få til en god rehabilitering som kan videreføres ved hjemkomst, vil det være naturlig at assistenten får være med pasienten ved innleggelse og utskriving. Utvalget fant ved nærmere undersøkelse ut at det ikke finnss noe regelverk som regulerer hvem som skal betale for assistenten. Utvalget ba derfor foretaket om å gå videre med saken. Utvalget har deltatt i følgende arbeidsgrupper: Organisasjonskulturprogrammets arbeidsutvalg Bjørn Moen Fokusgruppe for pasienter og pårørende Bjørn Moen Byggeprosjekt mot 2010 Bjørn Moen Utfordringer i 2006 Pasienttilfredshetsundersøkelsen For å kunne bruke undersøkelsen som verktøy for utvalgets arbeid, er det avgjørende at svarprosenten er høyere enn i I tillegg har utvalget ved evaluering av fjorårets undersøkelse sammen med foretaket revidert skjemaet, slik at spørsmålene blir mer relevante.

12 12 Å følge undersøkelsen gjennom året vil være viktig for utvalgets arbeid Kosthold og kjøkkendrift Et riktig tilpasset kosthold er viktig for pasienter i en akutt fase av rehabilitering, og det er viktig for personer som er i behov av påfyll/oppfølging for å kunne leve et optimalt liv med den kroniske sykdom de har. Ernæringen må være tilpasset den enkelte tilstand, den enkelte diagnosen. Det er også behov for kostholdsveiledning i forhold til vektregulering, da mange personer som følge av sin kroniske sykdom vil få en mer passiv tilværelse (i hvert fall fysisk). Utvalget vil jobbe for at det ansettes ernæringsfysiolog Hvordan maten presenteres og smaker er også uhyre viktig. Her er det personer som har lange rehabiliteringsopphold og i perioder er de her ofte. Vi vet at ernæring er viktig for god rehabilitering, men like viktig er det at maten er delikat og velsmakende. Utvalget vil jobbe for at det ved endring av kjøkkendriften velges en løsning som ivaretar riktig ernæringsrik kost tilpasset den enkelte diagnose/tilstand og at maten er delikat og velsmakende. Personlig assistent Da det ikke ble gjort noe i saken fra 2005, vil utvalget skrive brev til brukerrådet i Helse Øst og be dem følge opp saken, som ikke bare gjelder for Sunnaas sykehus, men for hele helse-norge. Byggeprosjekt mot 2010 Utvalget sendte i februar sin anbefaling om bygging til direktøren og styreleder for Helse Øst RHF. Utvalget vil følge opp anbefalingen gjennom Bjørn Moens deltakelse i prosjektet Utvalget deltar i følgende arbeidsgrupper/ prosjekt: Organisasjonskulturprogrammets arbeidsutvalg Bjørn Moen Fokusgruppe for pasienter og pårørende Bjørn Moen Byggeprosjekt mot 2010 Bjørn Moen Pasientbehov/ressursstyring Gurli Arandjelovic Barn og unge i Sunnass sykehus AS Sissel Andresen Ambulerende rehabiliteringsteam i et større samhandlingsperspektiv Gurli Arandjelovic og Anne Lise Moen Virksomhetsutvalg Gurli Arandjelovic Kantinedrift Per Erik Løkkevik Brukerutvalget består av følgende medlemmer: Gurli Arandjelovic leder (MS-forbundet) Bjørn Moen nestleder (Foreningen for muskelsyke) Per Erik Løkkevik (Landsforeningen for ryggmargsskadde) Sissel H. Andersen (Landsforeningen for trafikkskadde) Anne Lise Moe (Landsforeningen for polioskadde) Anne-Kristine Schanke (Sunnaas sykehus) Varamedlemmer: Knut Wærstad (CP-foreningen) Turid Wikesland (Landsforeningen for slagrammede) Kirsti Loe (Sunnaas sykehus) Sekretær: Ann-Sissel Pettersen (Sunnaas sykehus)

13 13 «Et utfordrende år» Sjeflegen har ordet Sunnaas sykehus HF har hatt et utfordrende år. Landets minste og mest spesialiserte helseforetak kan vise til en årsrapport som gjenspeiler stor aktivitet og høyt engasjement. Helseregion Øst har virkelig satt spesialisert rehabilitering på dagsordenen. Vi som arbeider i Sunnaas sykehus HF føler at vi har en arbeidsgiver som verdsetter vår innsats og som gir oss en nødvendig følelse av å gjøre viktig og godt arbeid. Vi har blitt mye tydeligere i den store helsevesensammenheng, ikke minst gjennom å ha blitt gitt helt sentrale utviklingsoppgaver innen rehabiliteringsområdet. På Sunnaas sykehus arbeider vi på tre nivåer. Vi har først og fremst den grunnleggende kliniske virksomheten, så har vi de organisatoriske og faglige prosjekter, og til slutt har vi forskningsog fagutviklingsdelen. Det trengs relativt store resurser fra et lite helseforetak for å gjøre god jobb på alle disse områder, og i 2005 og videre inn i 2006 har det vært og vil være en viktig oppgave å binde disse nivåene sammen fordi alle nivåer trengs for å gi et godt resultat for våre pasienter og brukere både på kort og lang sikt. Et viktig bidrag i denne sammenheng har kommet fra brukerne selv som stadig kommer tyngre inn i planlegging og evaluering av vår virksomhet. Vi har stort sett fått gode tilbakemeldinger fra våre pasienter og brukere gjennom løpende brukerundersøkelser, men brukerne har også påpekt svakheter i vårt tilbud, og selv vært med på å utforme forslag til forandringer. Sunnaas sykehus HF er kostbart å drive sammenlignet med andre institusjoner innenfor spesialisert rehabilitering. Dette skyldes både at våre målgrupper gjennomsnittlig har stor pleietyngde, store funksjonstap og komplekse rehabiliteringsmessige utfordringer. Det skyldes også at vi som frittliggende og egen institusjon utfører spesialiserte tilleggsundersøkelser og behandlingsmetoder som andre rehabiliteringsinstitusjoner ikke gjør selv, men får andre sykehusavdelinger til å gjøre. Derfor settes det spesielle krav til dokumentasjon som kan bekrefte at det vi gjør holder god kvalitet og gir positive resultater. Arbeidet med å integrere avdeling for nerve-muskel-skjelettskader i Askim (NMS-Askim) som likeverdig avdeling i Sunnaas sykehus HF begynner å ta form og føres videre i Avdelingen i Drøbak har funnet sin løsning med å bli integrert organisatorisk som seksjon (kognitiv rehabiliteringsenhet) under hjerneskadeavdelingen i Sunnaas sykehus HF. Vår framtid skal også sikres gjennom forskningog kompetanseutvikling. I så måte har både vår forskningsavdeling og trenings- og rådgivningssenteret for smågrupper markert seg både nasjonalt og internasjonalt. Verktøyet som skal binde disse aktiviteter tettere opp mot de kliniske avdelinger er det neste nivå av den elektroniske pasientjournal, et arbeid som også er påbegynt i Sunnaas sykehus HF skal være og er et utfordrende, interessant og hyggelig sted å arbeide. Her er utfordringer som spenner fra de medisinske, biomolekylære til å kunne engasjere seg i miljøsaker hjemme hvor pasienter og brukere bor. Samarbeid, samhandling, behandlingskjeder og nettverk er begreper som vi opplever konkret og positivt i vår hverdag på alle nivåer, og som jeg tror også i framtida vil bringe mange dyktige medarbeidere til Sunnaas sykehus HF for å kunne gi pasienter og brukere det tilbud de forventer i landets fremste rehabiliteringsforetak. Nils Hjeltnes

14 14 Årsberetning Sunnaas sykehus HF «Jeg synes dama mi er fin jeg» I et stort, nydelig hus i Flateby i Enebakk kommune treffer vi Audun Irene og Kjell. Ekteparet har akkurat kommet hjem etter å ha hatt et innlegg på et seminar ved Lærings- og mestringssenteret på Sunnaas sykehus. Sammen har de brukt noe tid på å fortelle sin historie til andre. Håpet er at de har noe å lære bort. Historien handler om hvordan de to taklet livet etter den fatale ulykken i 2003: Audun som hardt skadet Kjell som pårørende. De forteller historien om den lange veien tilbake til livet for et menneske som ble totalt skadd etter en bilulykke. De forteller om oppholdet på Ullevål sykehus, på Ahus og til slutt på Sunnaas, og ikke minst om tiden etter hjemkomst; hjelpemidlene og selvtreningen. De forteller om en indre, så vel som en ytre oppbygging av et menneske som fikk flere separate, livstruende skader i bryst, ansikt, armer og ben. Mellom linjene ligger også historien om en kjærlighet mellom to mennesker som hvem som helst kan misunne. Og Kjell legger ikke skjul på hvor stolt han er av resultatet: Jeg synes dama mi er fin jeg! «Jeg har fått tilbake min kjæreste, grunnen begynner å bli fast igjen. Barn, svigerbarn, barnebarn, venner en fantastisk skare våger å glede seg over alt som ligger foran oss! Du har en lang vei å gå, men mennesket Audun er her igjen. Elskede, du er født på ny og har også gitt meg en ny dimensjon på livet». Den nye tidsregningen Torsdag 13. februar i 2003 var Audun på vei hjem i bil. Rett nord for Mosseporten kommer en bil mot henne i hennes fil. Den andre bilisten blir drept og politirapporter etterpå viser at han var sterkt neddopet. Hjemme satt Kjell og ventet på en Audun som aldri kom. Han måtte selv lete frem nyhetene om en bilulykke med en 60 år gammel dame i Moss. Da han ringte politiet, fikk han bekreftet navnet. Derfra startet den nye tidsregningen. Den lange veien Audun ble bedøvd og holdt i søvn. Hun lå fem dager på Ullevål før hun ble overflyttet til Akershus Universitetssykehus. Først 28. februar våknet hun opp: Hun husker stemmer fra pleierne, hun husker hun så fisker på vinduet, hun trodde hun var på sjøen. Uten luft på stemmebåndet måtte hun mime, ingen forsto henne, peketavlen virket ikke, armene var ubrukelige.

15 15 Dette var den verste tiden, jeg trodde hodet hadde klikket. Uten familie og venner hadde det ikke gått, forteller hun. Kjell og Audun har to barn og til sammen fem barnebarn i alderen 4 13 år, og de har en stor vennekrets. Sunnaas sykehus Det var frustrerende å ikke kunne snakke, det å måtte ha hjelp til alt. Den siste tiden på Ahus stengte Audun seg helt inne, og familie og venner var bekymret for psyken hennes. Da hun kom til Sunnaas i slutten av april, var hun langt nede. På Sunnaas fikk hun en timeplan der psykolog sto oppført hver uke. Først ville jeg ikke, men jeg måtte, og litt etter litt fikk de lirket meg ut, men det tok tid. Audun forteller om et Sunnaas med et tungt faglig miljø, et godt etablert team rundt hver pasient, om fine pleiere, om trygghet, og ikke minst fellesskapet med de andre pasientene. Hun husker den første dusjen fra en dusjseng. Den første dusjen på to måneder. Hun forteller om fremgang og hard trening. Den første treningen var tøff. Jeg ble trillet ned i stol. To stykker løftet meg over på benken og hevet meg 45 grader opp. Da ble jeg svimmel og måtte sitte sånn i 10 minutter, det var tøft! Etter hvert lærte Audun å spise selv. Hun lærte også å kle på seg selv. Hun husker pleiere som sto der med hendene på ryggen. Det siste Audun trente på før hun reiste hjem var tredemølle med oppheng. Fornøyd med oppfølging I dag har Audun et klart uttalt mål; hun vil klare å gå på toalettet på et fly! Hun er på god vei. Fremgangen har fortsatt etter Sunnaas og hun gir seg ikke ennå. Der kroppen kommer til kort, finner ektemannen gode tekniske løsninger. Etter et overlappingsmøte her hjemme har det fungert kjempebra, siden Sunnaas. De har vært flinke i kommunen. Jeg kjenner jo kommunen, jeg har jobbet der. Det er viktig å si fra om de kravene man har som bruker, sier Audun Audun får fysioterapi i tillegg til all egentreningen hjemme. Før påske var hun på Beitostølen Helsesportssenter i fire uker. I juni skal hun til kjørekortvurdering på Sunnaas sykehus, hun vil kjøre bil igjen! Født påny Både Audun og Kjell har lært seg å tenke fremover. Den prosessen startet allerede da Audun kom ut av respiratoren i mars 2003.

16 16 Avdeling for ryggmargsskader og multitraumer I løpet av 2005 ble grunnlaget lagt for en sammenslåing av ryggmargsskadeavdelingen (RMS) og avdeling for multitraumer, nevrologi og ortopedi (MNO), til avdeling for ryggmargsskader og multitraumer (RMM). Det var ved årets utgang planlagt tre like primærrehabiliteringsteam og ett vurderings- og oppfølgingsteam for de samme pasientgruppene som tidligere hørte hjemme på to forskjellige avdelinger (RMS og MNO). En så stor og omfattende organisatorisk omlegging krever at evalueringsverktøyet er på plass i forhold til å vurdere kvaliteten av de tjenestene som gis. Derfor har også arbeidet med å få på plass resultat- og kvalitetsindikatorer blitt gitt høy prioritet. CARF Målsettingen er at vårt totale ryggmargsskadeprogram skal være akkreditert i løpet av juni 2006 i henhold til CARF-standard. CARF-standard krever blant annet elektronisk håndbok hvor alle prosedyrer og retningslinjer for rutiner og behandling er nedskrevet, og krever også et medisinsk kvalitetsregister med resultatindikatorer i bruk. Det nordiske ryggmargsskaderegisteret skal således implementeres i CARF har bydd på mange utfordringer i forhold til å sikre kompetent arbeidskraft spesielt i legeog sykepleiergruppene. Men takket være flott innsats fra et alltid tilstedeværende personale er mange mål nådd også i dette året. Den kliniske hverdag har vært utfordrende og ressurskrevende. Der har vært relativt mange pasienter med høye (cervikale) ryggmargsskader. Presset fra akuttavdelingen (PO-intensiv og nevrokirurgisk avdeling i Ullevål Universitetssykehus) på Sunnaas sykehus HF om å ta pasientene tidlig etter skade eller operasjon, øker som følge av for liten kapasitet på disse avdelingene. Et bredt samarbeid mellom akuttavdelingene og RMM har således vært en forutsetning for en best mulig behandlingskjede for pasienter med nye skader.

17 17 Tett samarbeid med andre HF Avdelingsoverlegen i RMM-avdelingen ved Sunnaas sykehus har besøkt nye skader ved UUS en gang i uken, og overleger fra nevrokirurgisk avdeling i UUS har gjennomgått pasienter i Sunnaas sykehus en gang i måneden. Samarbeidet med urologisk avdeling på Rikshospitalet fungerer tilfredsstillende, og det samme gjelder samarbeidet med ortopedisk avdeling i UUS, mens samarbeidet med plastisk kirurgisk avdeling i UUS kom regelmessig i gang i mars Helse Bergen Haukeland sykehus HF har i 2005 fungert som et nasjonalt senter for håndkirurgi for cervikale ryggmargsskader, og spesialist fra Haukeland har vært på Sunnaas sykehus to ganger i 2005 for å ta ut egnede pasienter med tetraplegi som ønsker funksjonsbedrende kirurgi på armer og hender. Pasienter med svær spastisitet har fått tilbud om implantering av baclofenpumpe i UUS. Ett av målene fremover er at tilbudet til barn med ryggmargsskader skal spesialiseres ytterligere og at Sunnaas sykehus HF skal påta seg oppgaven som nasjonalt senter for denne fåtallige gruppen. Dette arbeidet er fremdeles på planleggingsstadiet. I løpet av året har fagpersoner høstet nyttig erfaring med bruk av VAC i trykksårbehandlingen, og også i bruk av trykkmålinger med sensormatte for å vurdere sittestillinger i rullestol. Botox har vært anvendt med god effekt i noen tilfeller ved behandling av lokal spastisitet og kroppsvekt-avlastende tredemølle. Gangtrening har vært prøvd på noen pasienter med inkomplette ryggmargsskader (ASIA-C). Etter vurdering og utprøving er det skaffet til veie flere RTV-refunderte vibratorer til ryggmargsskadde menn som bedrer deres ejakulasjonsevne. Forskning og utvikling I forskningsavdelingen pågår tre doktorgradsprosjekter med relasjon til ryggmargsskader. To foredrag er godkjent og skal presenteres på ryggmargsskadekongressen i Boston i juni Det ble også gitt 9 presentasjoner fra RMM Sunnaas sykehus på den nordiske ryggmargsskadekongressen i Bergen i september Antall utskrevne pasienter Gjennomsnittlig liggetid for for behandlede pasienter Utnyttelse av av av sengekapasitet målt i i % i % av av av maksimum dager pr pr pr seng

18 18 Årsberetning Sunnaas sykehus HF «Er man sta nok så går det meste» Terje tar imot oss i sin leilighet på Hovseter i Oslo. Sivilingeniøren som daglig jobber i oljeavdelingen i Aker Kværner har akkurat kommet hjem fra en rugbyhelg i Stockholm. I mangel av et miljø i Norge har han og lagkameratene meldt seg på i den svenske serien for rullestolrugby, noe som innebærer rundt fem helgeturer til Sverige i løpet av halvåret. For bare noen få år siden var det helt utenkelig at han skulle klare det. I flere år har han jobbet for å bli mer og mer selvstendig klare seg selv rett og slett. Det var på grunn av rugbyen jeg lærte meg å klare toalettet alene, er man sta nok så går det meste, sier Terje. «Hyperaktiv» Terje har alltid vært svært aktiv og drevet mye idrett. Nesten «hyper», sier han selv: Fotball, brettseiling, dykking, klatring, ski jo tøffere jo bedre. Det ble også idretten som sendte ham i stolen. I 1993 sluttet Terje i jobben sin ved Sintef for å kjøre Telemark i Frankrike i minimum 6 måneder. Han jobbet litt som instruktør og ga oppvisninger, men det var off piste kjøring og fjellklatring som var det reelle ønsket for disse månedene. En dag i bakken gikk det galt. 27-åringen ble umiddelbart operert på sykehus i Frankrike før Norsk Luftambulanse hentet ham hjem to dager senere. Først til Buskerud Sentralsykehus før han ble sendt til Sunnaas sykehus bare 11 dager etter ulykken, med nakkebrudd i de øverste virvlene (C5 og C6). Den vonde sannheten: Til å begynne med skjønte ikke Terje selv omfanget av skaden. Han hadde lest mange solskinnshistorier om pasienter som reiste seg opp fra rullestolen etter ett år Det tok en tid før jeg skjønte at det ikke var tilfelle, jeg gjorde jo så stor fremgang hele tiden. På grunn av spinalsjokk kunne han ikke bevege armene til å begynne med. Så kom førligheten. Det skjedde mye i begynnelsen. Etter seks uker satt Terje i elektrisk stol, etter 2,5 3 måneder satt han i manuell stol. Dagene på Sunnaas ble ensformige og rutinemessige for den rastløse unggutten, men treningsøktene holdt han oppe. Jeg sleit med at jeg måtte ha hjelp til alt. Men jeg trodde hele tiden dette var forbigående. Først etter ca et halvt år begynte det å gå opp for meg hvor store skadene var og at jeg ikke kunne regne med å gå igjen. Ingen turte si noe fordi jeg var så bra i det ene benet. Derfor var jeg også så positiv selv. Det var tøft når jeg skjønte at det ikke var tilfelle.

19 19 Terje begynte å kjede seg for alvor. Det var lite som skjedde på kveldene. Nesodden lå langt unna Oslo og Hønefoss og mulighet for et sosialt liv. Terje er likevel takknemlig for den tiden han fikk. Det jeg lærte på Sunnaas er det aller viktigste jeg har lært meg, man trenger den basisen. Tiden etter aller verst Den aller verste perioden opplevde Terje da han kom ut fra Sunnaas etter 10,5 måneder. Da måtte jeg flytte hjem til mor mi i et gammelt, stort hus der lite var tilrettelagt. Det var frustrerende ikke å ha noe å gjøre, ikke hadde jeg bil heller. Jeg ble isolert, kjedet meg veldig. Dette var kanskje den aller verste tiden. Jeg fikk ingen særlig oppfølging verken fra Sunnaas eller andre. Mest irriterende var det at det tok tid å få bil, jeg hadde allerede fått jobben i Kværner, men kunne ikke begynne i jobben før jeg fikk bil. Jeg mistet all tiltakslyst. Ventet lenge på elektrisk stol også. Jeg hater å be om hjelp, og ville ikke plage vennene mine selv om de med glede stilte opp. Det første halvåret etter Sunnaas vil jeg ikke oppleve igjen. Det viktige nettverket Det er altfor mange som havner som hjemmesittere etter Sunnaas, forteller Terje. Han kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å ha et nettverk rundt seg. Hans nettverkbygging startet allerede på Sunnaas: Gjennom tidligere skadde, som var innom på treningsopphold. Det er utrolig hvor mye man lærer av andre skadde både når det gjelder den fysiske og den psykiske mestringen. Rastløsheten som preget den 27 år gamle off piste-kjøreren fra Frankrike bor i Terje ennå, og den er en drivkraft. Terje er langt mer aktiv enn de fleste av oss. Frem til for få måneder siden var Terje aktiv innen RG-gruppen i Norge. En gruppe basert på ren frivillighet og en gruppe som har gjort mye for ryggmargsskadde i Norge, ikke minst gjennom sine årlige leirtilbud. I vår ble gruppen lagt ned på grunn av mangel på økonomi i Sverige får den samme gruppen statlige midler. Terje har selv vært leder på de to leirene RG har arrangert i Norge. Der har han sett hvor viktig det er med et tilbud etter primæroppholdet på Sunnaas. En stor del av rehabiliteringen skjer etter man har kommet hjem og skal lære å mestre daglige gjøremål. Hvis man ikke har et nettverk eller kontakt med et miljø med andre skadde, så er det ikke så veldig mange som kan hjelpe til med denne rehabiliteringen. Det er her RG kan bidra, sier Terje At RG må legge ned er ikke hovedsakelig synd for oss som har jobbet med RG, det er mest synd for nyskadde og kommende skadde som mister et utrolig godt og unikt tilbud. Det er ingen som er bedre egnet til å lære bort av- og påkledning, forflytning, rullestolteknikk, etc. enn de som har årelang, daglig erfaring med dette, avslutter han.

20 20 Avdeling for vurdering og opplæring Avdeling for vurdering og opplæring består av et klinisk team, foretakets Lærings- og mestringssenter, samt en del foretaksovergripende funksjoner som ressurspool, resepsjon, aktivitetssenter og koordinerende enhet for inntak. Vurderingsteamet Avdelingens vurderingsteam tilbyr ulike vurderingsprogram for personer med hjerneslag, traumatisk hodeskade, andre sykdommer i hjernen, følgetilstander etter poliomyelitt, voksne med cerebral parese eller andre ervervede tilstander som har gitt varig sykdom eller skade. Etter en oppgave- og funksjonsvurdering i 2005 disponerer avdelingen 18 behandlingssenger og 4 hotellsenger. Teamet vurderer personens funksjonsevne relatert til følgende områder: Vurdering av yrkesmessig arbeidsevne Medisinsk vurdering av evnen til å kjøre bil Vurdering av pasienter med følgetilstander etter poliomyelitt Vurdering av svelgfunksjon hos voksne og barn Vurdering av rehabiliteringspotensiale CP-kartleggingsprogram Oppholdene varer fra en til 10 virkedager, avhengig av hvilket vurderingsprogram personen søkes inn til. Vi har pasienter fra hele landet, men hovedandelen, ca 70 %, er hjemmehørende i Helse Øst. Vurderingsteamet er bredt sammensatt med fagpersoner fra følgende faggrupper: lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, psykolog, sosionom, logoped/spesialpedagog og kjørelærer. Vi har også et tett samarbeid med idrettspedagog. Programmene er tilpasset personer som har levd med sin sykdom eller skade/ funksjonshemming over tid. Våre utredninger/forslag til tiltak inngår som en del av senfasetilbudet i et rehabiliteringsforløp. Programmene revideres årlig i tett samarbeid med brukerorganisasjonene. Vi har også brukermedvirkning i gjennomføringen av enkelte av våre program. Teamet jobber tett opp mot oppfølgende instans, som i de fleste tilfeller er kommunehelsetjenesten. Det er innarbeidet rutiner for å etterspørre individuell plan. Brukerundersøkelsen for 2005 viser at avdelingen har en svarprosent på 90 %, og tilbakemeldingene er gjennomgående positive fra våre brukere Utfordringer for avdelingen i 2006 En hovedmålsetning fremover er å integrere Lærings- og mestringstilbud som tiltak i den enkelte brukers behandlingskjede. I det pågående utviklingsarbeidet av rehabiliteringstjenestene i Helse Øst (URT) beskrives pasientforløp som et utgangspunkt for valg av rehabiliteringstjenester. Disse pasientforløpene illustrerer hvordan funksjonsnivået påvirkes av sykdommen/ skaden over tid. Ved å ta utgangspunkt i dette, blir det tydeligere at tilbudene må komme på ulike tidspunkt i de ulike forløpene. Forløpsbeskrivelsene vil gjøre det mulig å lage behandlingstilbud som er forutsigbare. Lærings- og mestringssentertilbud må bidra til å sette dette i system gjennom å integrere dem i brukernes behandlings-/tiltakskjede, samt inkludere dem inn i den enkeltes individuelle plan.

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Forslag til Styrets årsberetning for 2010

Forslag til Styrets årsberetning for 2010 Sunnaas sykehus HF Forslag til Styrets årsberetning for 2010 1 Sunnaas Sykehus HF Sunnaas sykehus HF utfører spesialisthelsetjenester i samsvar med avtale inngått mellom Helse Sør-Øst RHF og Sunnaas sykehus

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas

Detaljer

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre 22 25 oktober

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre 22 25 oktober Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre Brickless centre 22 25 oktober Litt historie Sunnaas sykehus HF ble grunnlagt av ekteparet Birgit og Rolf Sunnaas i 1954.

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4): Saksredegjørelse Bakgrunn Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i styresak 108/2008 om hovedstadsprosessen vedtak om inndeling i sykehusområder. Vedtaket innebar bl.a. at befolkningen i bydel Alna i Oslo og

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

MØTE I BRUKERGRUPPE v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering

MØTE I BRUKERGRUPPE v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering MØTE I BRUKERGRUPPE v/ Sted: Avdeling for ervervet hjerneskader Fysmed. Lian () Rom: Kursrommet i 1. etg. Tidspunkt: 08. februar, 2011, kl. 11:00 15:30 Referent: Neste møte i BG: Anne Katrine Koordinator

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 16-2015 Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Anskaffelse rehabilitering 2015

Anskaffelse rehabilitering 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Anskaffelse rehabilitering 2015 Utfordringsbildet

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Sunnaas sykehus HFs mål for 2015

Sunnaas sykehus HFs mål for 2015 Sunnaas sykehus HF Mål 2015 Sunnaas sykehus HFs mål for 2015 Målene for 2015 bygger på foretakets langtidsplan for perioden 2015-2018, samt oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst 2015. Til grunn for langtidsplan

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 22.03.2010 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad, undervisningssenteret Tilstede: Styreleder Peder Olsen, Olav Mugaas, Inger-Christin Torp, Petter

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

Samarbeidsutvalget pilot arena for Oslo kommune og Helse Sør Øst

Samarbeidsutvalget pilot arena for Oslo kommune og Helse Sør Øst Samarbeidsutvalget pilot arena for Oslo kommune og Helse Sør Øst RHF Viseadministrerende direktør Tove Strand, Oslo universitetssykehus Presentasjon, 28.3.2011 Bakgrunn Overordnet avtale om samhandling

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Risikoområder Status og utviklingstendens Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering Kondemnabel bygningsmasse Konseptfasedokument med skisseprosjekt og romfunksjonsprogram

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer