Innhold. «Rehabilitering er som å vandre med mot og forventning på en sti inn i et ukjent landskap»

Transkript

1 Årsrapport 2005

2 2 Innhold Administrerende direktør har ordet stadig nye utfordringer Styrets beretning Hva er brukerutvalget opptatt av Sjeflegen har ordet Et utfordrende år Audun Irene; en pasient historie «Jeg synes dama mi er fin, jeg» Avdeling for ryggmargsskader og multitraume Terje; en pasient-historie «Er man sta nok så går det meste» Avdeling for vurdering og opplæring Lærings- og mestringssenteret Torill; en pasient-historie «Livet var akkurat som jeg ville ha det» Avdeling for hjerneskader Kjell; en pasient-historie «Det er så mange som går rundt og sliter i uvitenhet» Avdeling for nevrologi og muskel/ skjelettlidelser, Askim Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter Tone; en pasienthistorie «Tryggere trening etter kurs på TRS» TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Forskningsavdelingen Internasjonal aktivitet Året som gikk Den videre utviklingen Sunnasstiftelsen Regnskap «Rehabilitering er som å vandre med mot og forventning på en sti inn i et ukjent landskap»

3 Årsberetning Sunnaas Sykehus HF 3 «Stadig nye utfordringer» Administrerende direktør har ordet Gjennom 2005 har Sunnaas sykehus HF vist evne til å håndtere nye, store utfordringer i tillegg til den ordinære driften. Spesielt gjelder dette «Prosjekt Utredning av rehabiliteringstjenester i Helse Øst RHF» (URT). Dette er den største utredning som noen gang er gjennomført innen rehabiliteringsfeltet i Norge hvor mer enn 100 fagfolk har vært engasjert, i samarbeid med brukerorganisasjonene. Utredningen omtaler 14 behandlingskjeder fra akuttfasen til hjemmesituasjonen med spesiell fokus på kvalitet i hele behandlingskjeden. Som et resultat av URT-prosjektet ble Sentral enhet Rehabilitering (SeR) etablert ultimo SeR har ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av henvisninger fra primærhelsetjenesten til opptrenings/ rehabiliteringsinstitusjoner. På årsbasis vil SeR behandle ca henvisninger. Høsten 2005 ble et nytt behandlingstilbud etablert for pasienter med traumatiske hjerneskader (ofte omtalt som komapasienter). Behandlingstilbudet er et 3-årig pilotprosjekt i samarbeid mellom Ullevål Universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF. Virksomhetsåret har også vært preget av stor internasjonal aktivitet med pågående prosjekter i Kina, Karelen og Palestina. Det er også etablert samarbeid med flere internasjonale universitetsmiljøer, samt egen samarbeidsavtale med Karolinska Institutet i Sverige. Denne avtalen har resultert i to gjesteprofessorat til Sunnaas sykehus HF (fysio- og ergoterapi). Forskningsaktiviteten er meget stor innen foretaket, målt på antall publikasjoner og doktorgradsprosjekter. Ved inngangen til 2006 var det 19 doktorgradsprosjekter som utgikk fra Sunnaas sykehus HF. Fremtiden er spennende med mange store utfordringer. Gjennom 2006 vil balansekravet prege driften, da det igjen må iverksettes tiltak med effektiviseringsgevinst. Størst usikkerhet knytter seg til konsekvenser for pasienttilbudet. Utvikling av eiendomsmassen er helt avgjørende for å kunne gi et optimalt tilbud. Det forventes en avklaring gjennom 1. halvår 2006 da de eldste byggene på Nesodden må kondemneres som klinikk i tidsrommet Dette berører 3 av 4 kliniske avdelinger. Ultimo juni 2006 akkrediteres Sunnaas sykehus HF som CARF-sykehus. CARF er et amerikansk kvalitetssystem som er spesielt

4 4 innrettet mot rehabilitering med særskilt fokus på behandlingstilbudet. For øvrig er CARF fullt på høyde med ISO 9001 som kvalitetssystem. Gjennom 2006 vil det bli iverksatt flere prosesser som er innrettet mot utvikling av kjernevirksomheten: Utredning av enhet for spesialisert rehabilitering av barn Funksjons- og oppgavefordeling mellom Helse Sør og Helse Øst Innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) Primo 2006 ble Sunnaasstiftelsen etablert. Stiftelsen er en egen juridisk enhet som skal bidra til å understøtte Sunnaas sykehus HF på prioriterte områder i form av forskning, utstyr og arrangementer med mer. Også andre aktører innen rehabiliteringsfeltet kan søke om støtte fra stiftelsen. Gjennom 2005 har ansatte på Sunnaas sykehus HF igjen vist en fantastisk innsatsvilje på tross av stadige endringer og innsparinger. Dette har blitt en del av hverdagen på norske sykehus og vil også prege den fremtid vi går inn i. I 2006 er vi inne i det 5. året med sterke effektiviseringskrav. Dette sliter på de ansatte som merker det i form av mindre ressurser, krav til høy produksjon og stor arbeidsbelastning. For Sunnaas sykehus HF er konsekvensene av dette registrert gjennom bl.a et stabilt høyt sykefravær. Utfordringen gjennom 2006 blir å finne en god balanse mellom det tilbud vi gir og de ressurser vi har til disposisjon. Den viktigste ressurs er personalet som fortjener å bli godt ivaretatt uansett hvilket utfordringsbilde vi skal forholde oss til. Sunnaas sykehus HF skal preges av fornøyde pasienter, en ledelse som er stolt av sine medarbeidere og ansatte som er stolt av sin arbeidsplass. Einar M Strand Her er de som i tillegg til Einar Magnus Strand utgjør foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF. Nils Hjeltnes, sjeflege Kirsti Loe, leder avdeling for ryggmargsskade og multitraume Sveinung Tornås, leder avdeling for hjerneskade Kathi Sørvig, leder avdeling for vurdering og opplæring Astrid Rødseth, leder avdeling for nevrologi og muskel/ skjelettlidelser, Askim Johan Stanghelle, leder forskningsavdelingen Elizabeth H. Glad, leder Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter Per Frydenborg, leder avdeling TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Inger Nitteberg, leder serviceavdelingen Torbjørn J. Gravås, økonomidirektør Nina Olkvam, informasjonssjef Judith Solberg, leder for administrerende direktørs sekretariat

5 5 Styrets beretning for 2005 Virksomhetens art Sunnaas sykehus HF utfører spesialisthelsetjenester etter avtale inngått med Helse Øst RHF i henhold til gjeldende lover, forskrifter og regler som fremgår av denne avtalen. Sykehuset har i 2005 videreført ansvaret som regionsykehus med universitetsoppgaver i den medisinske spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering. Sunnaas sykehus HF ble etablert som eget helseforetak fra Pr. 1. januar 2003 ble all virksomhet innenfor Helseregion Øst, i henhold til Helseforetaksloven 52 nr. 6, med tilhørende eiendeler, gjeld, rettigheter og forpliktelser overført til Helse Øst RHF. Helse Øst RHF overførte deretter pr. samme dato eiendeler og gjeld til de respektive helseforetak på bakgrunn av foreløpig åpningsbalanse. Endelige verdier på anleggsmidler var i det foreløpige regnskap for 2002 ikke fastsatt. I årsregnskapet for 2003 er endelige verdier fastsatt. Prinsippene for verdsetting av anleggsmidlene er for 2005 videreført etter samme prinsipper som for Kontrollmålinger av arealoppgavene i 2005 har medført at anleggsverdiene er korrigert i Sunnaas sykehus HF ligger på Nesodden i Akershus. Fra ble Drøbak rehabiliteringssenter som tidligere var underlagt Sykehuset Asker og Bærum HF, overført til Sunnaas sykehus HF. Fra ble avdelingen for fysikalsk medisin ved Askim sykehus overført til Sunnaas sykehus HF. Askim sykehus var tidligere underlagt Sykehuset i Østfold HF, men er fra virksomhetsoverdratt i sin helhet til Sunnaas sykehus HF. Fra ble Sunnaas skole overført fra Nesodden kommune til helseforetaket og etablert som et spesialpedagogisk kompetansesenter. Fortsatt drift Sykehuset har for 2005 et merforbruk i forhold til de økonomiske rammer som ble stilt til disposisjon. Det er igangsatt tiltak med å bringe helseforetaket i økonomisk balanse i Slike tiltak er basert på redusert bruk av månedsverk og det siktes inn mot synlig effekt innen utgangene av 1. halvår Helse Øst utnevnte 30. april nytt styre ved Sunnaas sykehus. i tråd med Soria Moria-erklæringen består det nye styret av fire folkevalgte representanter. Peder Olsen Ingrid Stange Trygve Westgaard

6 6 Foretaket har en tilfredsstillende egenkapital og vil fremover tilfredsstille eiers balansekrav. Dette, sammen med at Sunnaas sykehus HF dekker en viktig del av Helse Østs tilbud innen medisinsk rehabilitering, gjør at det ligger til rette for fortsatt drift ved Sunnaas sykehus HF. Som følge av dette og at det ikke er noe som tilsier at virksomheten ikke vil bli drevet videre innenfor Helse Øst-gruppen, er regnskapet avlagt under forutsetning om fortsatt drift (jfr. Regnskapslovens 3-3). Arbeidsmiljø og personale Sykehuset har i 2005 satset ytterligere på arbeidet med sykefraværsproblematikk i form av opplæring av ledere, lederrapportering, rapportering av antall gjennomførte medarbeidersamtaler og innføring av årlig medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Helse Øst har satt av 20 mill kr til arbeidet med å redusere sykefraværet. Regionens personalsjefer har arbeidet med å finne frem til gode fellestiltak og prosjekter. I Sunnaas sykehus HF ble det i denne sammenheng opprettet et sykefraværsprosjekt våren 2005, som innebar både kartlegging av den totale sykefraværssituasjonen, undervisning i IAsystemet og oppfølging av ledere i arbeidet med enkeltsaker. Prosjektgruppen gjorde anbefalinger om endringer på systemnivå, for å tilpasse ressursene bedre til IAarbeidet. Det er som ett resultat av prosjektet etablert et Arbeidsmiljøsenter i 2005, der arbeidsmiljørådgiver, bedriftsergoterapeut og hovedverneombud skal bidra i koordineringen og gjennomføringen av HMS-arbeidet ved sykehuset. Arbeidsmiljøsenteret ønsker høyt fokus på forebyggende sykefraværsarbeid og å være støttespillere for ledere i enkeltsaker. Det er i IA-sammenheng gjort kartlegginger på landsbasis, som tydelig viser at det er det nære forholdet mellom leder og ansatt som gir resultater. Det er derfor fortsatt nødvendig å legge vekt på lederutvikling og opplæring generelt og ellers gjentagende kursing i oppfølgingsrutiner. Arbeidsmiljøsenteret tilbyr opplæring i IA-retningslinjer 1 2 ganger pr år og i forbindelse med endringer i regelverket. Vårt IA-utvalg skal i tillegg jobbe overordnet med avdelingsovergripende problemstillinger Ved utgangen av 2005 var sykefraværet slik: Mulige dagsverk Fravær Fravær over Totalt Målsetting Netto (ekskl. ferie) 1 16 dg 16 dg 2005 Kvinner ,11 % 7,40 % 9,51 % Menn ,44 % 5,27 % 6,71 % Totalt ,99 % 7,03 % 9,01 % 8,5 Anne Grethe Erlandsen Chantal Tallaksen Kjell Veivåg Silje Naustvik

7 7 og utvikle IA-konseptet videre i foretaket. Utvalget er partssammensatt, og i tillegg er våre kontaktpersoner i trygdeetaten med. Det er ikke registrert alvorlige skader eller ulykker i foretaket i SSHF har ikke hatt hendelser hvor arbeidstilsynet har vært involvert i Helseforetaket har et brukerutvalg som skal være et rådgivende organ for ledelsen og bidra til at pasienter og pårørende får sine rettigheter og interesser ivaretatt. Lærings- og mestringssenteret ble offisielt åpnet i april 2004 og skal være et tilgjengelig senter der pasienter og pårørende skal kunne henvende seg med spørsmål i forbindelse med kronisk sykdom eller funksjonshemning. Iht. likestillingsloven av 1. januar 2003 har arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling. Foretaket har en overvekt av kvinnelige arbeidstakere. Dette gjelder alle avdelinger og på alle nivåer. Dette gjenspeiles også i foretakets ledergruppe, hvor hovedtyngden ledere er kvinner. Pr var det 18,2 % menn og 81,8 % kvinner ansatt i foretaket. Det er p.t. ikke registrert forskjellsbehandling hva gjelder: Lønnspolitikken Arbeidstid Rekruttering Pr hadde foretaket 566 årsverk fordelt på 655 ansatte. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde totalt 34 saker til behandling i Ytre miljø Foretaket driver i liten grad virksomhet som kan medføre skade på det ytre miljø. Avfall bringes vekk fra foretaket til destruksjon/gjenvinning på forskriftsmessig måte ved godkjent mottak. Fremtidig utvikling Utfordringen til Sunnaas sykehus HF er nedfelt i styrevedtaket til Helse Øst RHF (sak ) som omhandler re- /habiliteringsområdet. Dette vedtaket innbefatter også beslutningen om at Sunnaas skal forbli eget helseforetak. Med utgangspunkt i ledelsens gjennomgang for virksomhetsåret 2005, samt vedtatt strategiplan for Sunnaas sykehus HF , retter foretaket fokus mot følgende særskilte utfordringer: Gjennomføring av pilotprosjekt behandlingskjede for traumatiske hjerneskader (TBI). - Pilotprosjektet avsluttes Utredning av det fremtidige rehabiliteringstilbudet i Helse Øst RHF. Tom Alkanger Frank Becker Marianne Holth

8 8 - Prosjektrapport levert Helse Øst RHF medio mars Rapporten skal gjennom høringsrunde før styrebehandling i Helse Øst RHF - Forslag til 14 nye behandlingskjeder forventes operativt fra Etablering av Sentral enhet Rehabilitering (SeR). - SeR ble etablert på Sunnaas sykehus HF som et pilotprosjekt frem til Det forventes at SeR videreføres som permanent tilbud under Sunnaas sykehus HF, noe som vil medføre endringer av organisasjonen og rekruttering av nytt fagpersonell. Akkreditering CARF (Kvalitetssikringssystem for rehabiliteringsfeltet): - Sunnaas sykehus HF planlegger å bli sertifisert som CARF-sykehus fra Den store utfordringen ligger i videreutvikling av behandlingstilbudet slik at dette er i samsvar med de krav som CARF stiller. Etablering av PAS/EPJ: - Alle helseforetak er forpliktet til innføring av elektronisk pasientjournal i hht. styrevedtak i Helse Øst RHF - Forslag til valg av løsning vil bli fremlagt som styresak ultimo juni Dette vil medføre store økonomiske utfordringer relatert til investeringer i utstyr, kompetanse og personell. Nytt finansieringssystem for rehabilitering: - Eksisterende finansieringssystem er ikke tilpasset rehabiliteringsfeltet og slår negativt ut for de prioriterte målgrupper (de tyngste primærpasienter med lang liggetid) - Sunnaas sykehus HF vil utarbeide et forslag til nytt finansieringssystem som gir en mer rettferdig fordeling av ressursene. - Målsettingen er å prøve ut en pilot ved Sunnaas sykehus HF fra Modernisering av bygningsmassen: - De eldste bygningene må kondemneres som klinikk innen Dette medfører at det må utredes en løsning for hele eiendomsmassen som kan erstatte de eldste bygningene innen angitt tidsrom. Sunnaas sykehus HF utarbeider hvert år i forbindelse med det årlige budsjettarbeid en oversikt over de utviklingsplaner og mål virksomheten har. Denne oversikten skal være todelt, der den ene beskriver neste års konkrete planer og den andre beskriver de langsiktige planer ledelsen har for sykehuset. Foretakets ledelse arbeider med effektiviseringstiltak med sikte på å finne løsninger på balansekravet Utnyttelse av av sengekapasitet målt målt i % i % av av maksimum dager dager pr seng pr seng Gjennomsnittlig liggetid liggetid for for behandlede pasienter

9 Dette er en fortsettelse av de tiltak som startet i 2004 og videreført i Det arbeides med utvikling av foretakets interne styringssystem. Dette gjelder medarbeiderperspektivet, kvalitetsarbeid, utvikling av bygningsmassen og investeringer i informasjonsteknologi. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen av Askim til Sunnaas sykehus HF, er verdiene av bygninger og utstyr i Askim, tillagt Sunnaas sykehus HF fra og med Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Totale inntekter i foretaket ble kr 324,3 mill i Driftskostnadene var 343,1 mill kr som sammen med netto finansinntekter/utgifter gir et årsresultat på -19 mill kr. Sykehusets likviditetsbeholdning per var 11,5 mill kr inkludert bundne skattetrekksmidler og innestående på konsernkonto. Årsresultatene de seneste årene har utviklet seg som i nedenstående tabell: Mill kr Driftsresultat Tabellen viser at driftsresultatet har en negativ utvikling, noe som skyldes en kombinasjon av sviktende inntekter og for sterk vekst på utgiftssiden. Prinsippene for verdsetting av foretakets eiendeler har vært gjenstand for diskusjon og har hatt betydning for fastsettelse av foretakets resultat. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter, der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Videre besluttet Helsedepartementet at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Dette som følge av at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Fondet benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. I regnskapet for 2005 er foretakets virkelige verdier lagt til grunn for avskrivningene. Helse- og omsorgsdepartementet baserer sitt styringsmål på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetid enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. Dessuten er det forutsatt at foretakene fremover ikke vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Med bakgrunn i disse forhold er det i notene til regnskapet beskrevet et justert årsresultat, som er det resultat som er lagt til grunn for foretakets interne styring og lagt til grunn i den jevnlige rapportering til styret. Det justerte resultat for 2005 ble -6,8 mill kr. som er noe bedre enn i forrige prognose.

10 10 Det justerte driftsresultat har utviklet seg på følgende måte: Mill kr Justert driftsresultat (styringsmål) , , ,9 Sykehusets produksjon av DRG ser slik ut: Avtalt aktivitet somatikk Plan/avt. Prod. DRG poeng inneliggende Antall polikliniske konsultasjoner RTV Tabellen viser at den samlede produksjon i 2005 ble noe lavere enn planlagt. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var -4,4 mill kroner. Den negative kontantstrømmen skyldes i hovedsak et negativt driftsresultat. Helseforetakets likvide situasjon var ved utgangen av året anstrengt. Totalkapitalen var ved utgangen av året 615,5 mill kroner. Årsresultat og dekning av tap Fastsettelse av foretakets inngangsverdier foretas etter de samme prinsipper som for Det kan ikke forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn Helsedepartementet har derfor besluttet at en andel av innskutt egenkapital skal tilføres et strukturfond. Fondet skal benyttes til å dekke meravskrivninger på den del av anleggsmidlene som ikke kan forventes gjenanskaffet i fremtiden. Strukturfondets størrelse skal følge de eiendeler i åpningsbalansen som fortsatt er i helseforetakets eie. Styret foreslår følgende inndekning av årsresultatet i Sunnaas sykehus HF (i hele tusen kroner): Overføring fra strukturfond kr Fra annen egenkapital kr Sum disponert kr Nesoddtangen, 29. mars 2005 Peder Olsen Styreleder Erlend Grimstad Nestleder Chantal Tallaksen Styremedlem Tom Veierød Styremedlem Ingrid Stange Styremedlem Nina Sand Styremedlem Tom Alkanger Styremedlem Franck Becker Styremedlem Marianne Holth Styremedlem Einar Magnus Strand Adm. dir./ sign

11 11 Hva er brukerutvalget opptatt av? Utvalget er opptatt av at pasientenes stemmer blir hørt. Det forutsetter at de er kjent med at brukerutvalget finnes, og at det jobber for deres sak. Utvalget startet derfor i januar med å synliggjøre seg på flere måter: Få informasjon om utvalget inn i informasjonsbrosjyre til pasientene Få informasjon om utvalget inn på nettsiden til Sunnaas sykehus Prate med pasienter når utvalget er på Sunnaas enkeltvis eller hele utvalget Stille opp på møte med grupper av pasienter på forespørsel Saker utvalget har behandlet: Pasienttilfredshetsundersøkelsen «eies» av brukerutvalget og har i flere møter vært brukt for å belyse saker. Det har imidlertid vært vanskelig å «stole» på dataene i undersøkelsen, da det totalt sett var en svarprosent på 60. (Hos pasienter på korttidsopphold var svarprosenten høyest, mens de med langtidsopphold hadde lavest svarprosent). Et annet moment i undersøkelsen har vært at utvalget i flere sammenheng ikke har funnet relevante spørsmål (eksempel på dette er spørsmål i forbindelse med kosthold). Det foreligger for øvrig egen årsrapport for pasienttilfredshetsundersøkelsen. Kosthold og kjøkkendrift Utvalget har ved flere anledninger fått klage fra pasienter i noen av avdelingene når det gjelder kosthold. Det har vært for lite mat, for lite grovt brød, grønnsaker og frukt. Varmmaten har ved oppvarming blitt feil behandlet, slik at grønnsaker er «kokt i hjel», kjøtt har blitt tørt, fisk har kokt helt ut. Det har derfor vært gledelig å oppleve at foretaksledelsen har tatt problemene på alvor. Følgende tiltak er satt i verk: Kjøkkenet har bedret rutiner for opplæring av både faste avdelingsverter og vikarer, og det er lagd tiltaksplan for faste møter mellom avdelingsledere og kjøkkensjef. Frukt og grønnsaker står fremme i avdelingene hele dagen. Personlig assistent Utvalget ble gjennom klage fra CP-foreningen oppmerksom på problemer som personer med personlig assistent står overfor ved innleggelse i foretaket. For å få til en god rehabilitering som kan videreføres ved hjemkomst, vil det være naturlig at assistenten får være med pasienten ved innleggelse og utskriving. Utvalget fant ved nærmere undersøkelse ut at det ikke finnss noe regelverk som regulerer hvem som skal betale for assistenten. Utvalget ba derfor foretaket om å gå videre med saken. Utvalget har deltatt i følgende arbeidsgrupper: Organisasjonskulturprogrammets arbeidsutvalg Bjørn Moen Fokusgruppe for pasienter og pårørende Bjørn Moen Byggeprosjekt mot 2010 Bjørn Moen Utfordringer i 2006 Pasienttilfredshetsundersøkelsen For å kunne bruke undersøkelsen som verktøy for utvalgets arbeid, er det avgjørende at svarprosenten er høyere enn i I tillegg har utvalget ved evaluering av fjorårets undersøkelse sammen med foretaket revidert skjemaet, slik at spørsmålene blir mer relevante.

12 12 Å følge undersøkelsen gjennom året vil være viktig for utvalgets arbeid Kosthold og kjøkkendrift Et riktig tilpasset kosthold er viktig for pasienter i en akutt fase av rehabilitering, og det er viktig for personer som er i behov av påfyll/oppfølging for å kunne leve et optimalt liv med den kroniske sykdom de har. Ernæringen må være tilpasset den enkelte tilstand, den enkelte diagnosen. Det er også behov for kostholdsveiledning i forhold til vektregulering, da mange personer som følge av sin kroniske sykdom vil få en mer passiv tilværelse (i hvert fall fysisk). Utvalget vil jobbe for at det ansettes ernæringsfysiolog Hvordan maten presenteres og smaker er også uhyre viktig. Her er det personer som har lange rehabiliteringsopphold og i perioder er de her ofte. Vi vet at ernæring er viktig for god rehabilitering, men like viktig er det at maten er delikat og velsmakende. Utvalget vil jobbe for at det ved endring av kjøkkendriften velges en løsning som ivaretar riktig ernæringsrik kost tilpasset den enkelte diagnose/tilstand og at maten er delikat og velsmakende. Personlig assistent Da det ikke ble gjort noe i saken fra 2005, vil utvalget skrive brev til brukerrådet i Helse Øst og be dem følge opp saken, som ikke bare gjelder for Sunnaas sykehus, men for hele helse-norge. Byggeprosjekt mot 2010 Utvalget sendte i februar sin anbefaling om bygging til direktøren og styreleder for Helse Øst RHF. Utvalget vil følge opp anbefalingen gjennom Bjørn Moens deltakelse i prosjektet Utvalget deltar i følgende arbeidsgrupper/ prosjekt: Organisasjonskulturprogrammets arbeidsutvalg Bjørn Moen Fokusgruppe for pasienter og pårørende Bjørn Moen Byggeprosjekt mot 2010 Bjørn Moen Pasientbehov/ressursstyring Gurli Arandjelovic Barn og unge i Sunnass sykehus AS Sissel Andresen Ambulerende rehabiliteringsteam i et større samhandlingsperspektiv Gurli Arandjelovic og Anne Lise Moen Virksomhetsutvalg Gurli Arandjelovic Kantinedrift Per Erik Løkkevik Brukerutvalget består av følgende medlemmer: Gurli Arandjelovic leder (MS-forbundet) Bjørn Moen nestleder (Foreningen for muskelsyke) Per Erik Løkkevik (Landsforeningen for ryggmargsskadde) Sissel H. Andersen (Landsforeningen for trafikkskadde) Anne Lise Moe (Landsforeningen for polioskadde) Anne-Kristine Schanke (Sunnaas sykehus) Varamedlemmer: Knut Wærstad (CP-foreningen) Turid Wikesland (Landsforeningen for slagrammede) Kirsti Loe (Sunnaas sykehus) Sekretær: Ann-Sissel Pettersen (Sunnaas sykehus)

13 13 «Et utfordrende år» Sjeflegen har ordet Sunnaas sykehus HF har hatt et utfordrende år. Landets minste og mest spesialiserte helseforetak kan vise til en årsrapport som gjenspeiler stor aktivitet og høyt engasjement. Helseregion Øst har virkelig satt spesialisert rehabilitering på dagsordenen. Vi som arbeider i Sunnaas sykehus HF føler at vi har en arbeidsgiver som verdsetter vår innsats og som gir oss en nødvendig følelse av å gjøre viktig og godt arbeid. Vi har blitt mye tydeligere i den store helsevesensammenheng, ikke minst gjennom å ha blitt gitt helt sentrale utviklingsoppgaver innen rehabiliteringsområdet. På Sunnaas sykehus arbeider vi på tre nivåer. Vi har først og fremst den grunnleggende kliniske virksomheten, så har vi de organisatoriske og faglige prosjekter, og til slutt har vi forskningsog fagutviklingsdelen. Det trengs relativt store resurser fra et lite helseforetak for å gjøre god jobb på alle disse områder, og i 2005 og videre inn i 2006 har det vært og vil være en viktig oppgave å binde disse nivåene sammen fordi alle nivåer trengs for å gi et godt resultat for våre pasienter og brukere både på kort og lang sikt. Et viktig bidrag i denne sammenheng har kommet fra brukerne selv som stadig kommer tyngre inn i planlegging og evaluering av vår virksomhet. Vi har stort sett fått gode tilbakemeldinger fra våre pasienter og brukere gjennom løpende brukerundersøkelser, men brukerne har også påpekt svakheter i vårt tilbud, og selv vært med på å utforme forslag til forandringer. Sunnaas sykehus HF er kostbart å drive sammenlignet med andre institusjoner innenfor spesialisert rehabilitering. Dette skyldes både at våre målgrupper gjennomsnittlig har stor pleietyngde, store funksjonstap og komplekse rehabiliteringsmessige utfordringer. Det skyldes også at vi som frittliggende og egen institusjon utfører spesialiserte tilleggsundersøkelser og behandlingsmetoder som andre rehabiliteringsinstitusjoner ikke gjør selv, men får andre sykehusavdelinger til å gjøre. Derfor settes det spesielle krav til dokumentasjon som kan bekrefte at det vi gjør holder god kvalitet og gir positive resultater. Arbeidet med å integrere avdeling for nerve-muskel-skjelettskader i Askim (NMS-Askim) som likeverdig avdeling i Sunnaas sykehus HF begynner å ta form og føres videre i Avdelingen i Drøbak har funnet sin løsning med å bli integrert organisatorisk som seksjon (kognitiv rehabiliteringsenhet) under hjerneskadeavdelingen i Sunnaas sykehus HF. Vår framtid skal også sikres gjennom forskningog kompetanseutvikling. I så måte har både vår forskningsavdeling og trenings- og rådgivningssenteret for smågrupper markert seg både nasjonalt og internasjonalt. Verktøyet som skal binde disse aktiviteter tettere opp mot de kliniske avdelinger er det neste nivå av den elektroniske pasientjournal, et arbeid som også er påbegynt i Sunnaas sykehus HF skal være og er et utfordrende, interessant og hyggelig sted å arbeide. Her er utfordringer som spenner fra de medisinske, biomolekylære til å kunne engasjere seg i miljøsaker hjemme hvor pasienter og brukere bor. Samarbeid, samhandling, behandlingskjeder og nettverk er begreper som vi opplever konkret og positivt i vår hverdag på alle nivåer, og som jeg tror også i framtida vil bringe mange dyktige medarbeidere til Sunnaas sykehus HF for å kunne gi pasienter og brukere det tilbud de forventer i landets fremste rehabiliteringsforetak. Nils Hjeltnes

14 14 Årsberetning Sunnaas sykehus HF «Jeg synes dama mi er fin jeg» I et stort, nydelig hus i Flateby i Enebakk kommune treffer vi Audun Irene og Kjell. Ekteparet har akkurat kommet hjem etter å ha hatt et innlegg på et seminar ved Lærings- og mestringssenteret på Sunnaas sykehus. Sammen har de brukt noe tid på å fortelle sin historie til andre. Håpet er at de har noe å lære bort. Historien handler om hvordan de to taklet livet etter den fatale ulykken i 2003: Audun som hardt skadet Kjell som pårørende. De forteller historien om den lange veien tilbake til livet for et menneske som ble totalt skadd etter en bilulykke. De forteller om oppholdet på Ullevål sykehus, på Ahus og til slutt på Sunnaas, og ikke minst om tiden etter hjemkomst; hjelpemidlene og selvtreningen. De forteller om en indre, så vel som en ytre oppbygging av et menneske som fikk flere separate, livstruende skader i bryst, ansikt, armer og ben. Mellom linjene ligger også historien om en kjærlighet mellom to mennesker som hvem som helst kan misunne. Og Kjell legger ikke skjul på hvor stolt han er av resultatet: Jeg synes dama mi er fin jeg! «Jeg har fått tilbake min kjæreste, grunnen begynner å bli fast igjen. Barn, svigerbarn, barnebarn, venner en fantastisk skare våger å glede seg over alt som ligger foran oss! Du har en lang vei å gå, men mennesket Audun er her igjen. Elskede, du er født på ny og har også gitt meg en ny dimensjon på livet». Den nye tidsregningen Torsdag 13. februar i 2003 var Audun på vei hjem i bil. Rett nord for Mosseporten kommer en bil mot henne i hennes fil. Den andre bilisten blir drept og politirapporter etterpå viser at han var sterkt neddopet. Hjemme satt Kjell og ventet på en Audun som aldri kom. Han måtte selv lete frem nyhetene om en bilulykke med en 60 år gammel dame i Moss. Da han ringte politiet, fikk han bekreftet navnet. Derfra startet den nye tidsregningen. Den lange veien Audun ble bedøvd og holdt i søvn. Hun lå fem dager på Ullevål før hun ble overflyttet til Akershus Universitetssykehus. Først 28. februar våknet hun opp: Hun husker stemmer fra pleierne, hun husker hun så fisker på vinduet, hun trodde hun var på sjøen. Uten luft på stemmebåndet måtte hun mime, ingen forsto henne, peketavlen virket ikke, armene var ubrukelige.

15 15 Dette var den verste tiden, jeg trodde hodet hadde klikket. Uten familie og venner hadde det ikke gått, forteller hun. Kjell og Audun har to barn og til sammen fem barnebarn i alderen 4 13 år, og de har en stor vennekrets. Sunnaas sykehus Det var frustrerende å ikke kunne snakke, det å måtte ha hjelp til alt. Den siste tiden på Ahus stengte Audun seg helt inne, og familie og venner var bekymret for psyken hennes. Da hun kom til Sunnaas i slutten av april, var hun langt nede. På Sunnaas fikk hun en timeplan der psykolog sto oppført hver uke. Først ville jeg ikke, men jeg måtte, og litt etter litt fikk de lirket meg ut, men det tok tid. Audun forteller om et Sunnaas med et tungt faglig miljø, et godt etablert team rundt hver pasient, om fine pleiere, om trygghet, og ikke minst fellesskapet med de andre pasientene. Hun husker den første dusjen fra en dusjseng. Den første dusjen på to måneder. Hun forteller om fremgang og hard trening. Den første treningen var tøff. Jeg ble trillet ned i stol. To stykker løftet meg over på benken og hevet meg 45 grader opp. Da ble jeg svimmel og måtte sitte sånn i 10 minutter, det var tøft! Etter hvert lærte Audun å spise selv. Hun lærte også å kle på seg selv. Hun husker pleiere som sto der med hendene på ryggen. Det siste Audun trente på før hun reiste hjem var tredemølle med oppheng. Fornøyd med oppfølging I dag har Audun et klart uttalt mål; hun vil klare å gå på toalettet på et fly! Hun er på god vei. Fremgangen har fortsatt etter Sunnaas og hun gir seg ikke ennå. Der kroppen kommer til kort, finner ektemannen gode tekniske løsninger. Etter et overlappingsmøte her hjemme har det fungert kjempebra, siden Sunnaas. De har vært flinke i kommunen. Jeg kjenner jo kommunen, jeg har jobbet der. Det er viktig å si fra om de kravene man har som bruker, sier Audun Audun får fysioterapi i tillegg til all egentreningen hjemme. Før påske var hun på Beitostølen Helsesportssenter i fire uker. I juni skal hun til kjørekortvurdering på Sunnaas sykehus, hun vil kjøre bil igjen! Født påny Både Audun og Kjell har lært seg å tenke fremover. Den prosessen startet allerede da Audun kom ut av respiratoren i mars 2003.

16 16 Avdeling for ryggmargsskader og multitraumer I løpet av 2005 ble grunnlaget lagt for en sammenslåing av ryggmargsskadeavdelingen (RMS) og avdeling for multitraumer, nevrologi og ortopedi (MNO), til avdeling for ryggmargsskader og multitraumer (RMM). Det var ved årets utgang planlagt tre like primærrehabiliteringsteam og ett vurderings- og oppfølgingsteam for de samme pasientgruppene som tidligere hørte hjemme på to forskjellige avdelinger (RMS og MNO). En så stor og omfattende organisatorisk omlegging krever at evalueringsverktøyet er på plass i forhold til å vurdere kvaliteten av de tjenestene som gis. Derfor har også arbeidet med å få på plass resultat- og kvalitetsindikatorer blitt gitt høy prioritet. CARF Målsettingen er at vårt totale ryggmargsskadeprogram skal være akkreditert i løpet av juni 2006 i henhold til CARF-standard. CARF-standard krever blant annet elektronisk håndbok hvor alle prosedyrer og retningslinjer for rutiner og behandling er nedskrevet, og krever også et medisinsk kvalitetsregister med resultatindikatorer i bruk. Det nordiske ryggmargsskaderegisteret skal således implementeres i CARF har bydd på mange utfordringer i forhold til å sikre kompetent arbeidskraft spesielt i legeog sykepleiergruppene. Men takket være flott innsats fra et alltid tilstedeværende personale er mange mål nådd også i dette året. Den kliniske hverdag har vært utfordrende og ressurskrevende. Der har vært relativt mange pasienter med høye (cervikale) ryggmargsskader. Presset fra akuttavdelingen (PO-intensiv og nevrokirurgisk avdeling i Ullevål Universitetssykehus) på Sunnaas sykehus HF om å ta pasientene tidlig etter skade eller operasjon, øker som følge av for liten kapasitet på disse avdelingene. Et bredt samarbeid mellom akuttavdelingene og RMM har således vært en forutsetning for en best mulig behandlingskjede for pasienter med nye skader.

17 17 Tett samarbeid med andre HF Avdelingsoverlegen i RMM-avdelingen ved Sunnaas sykehus har besøkt nye skader ved UUS en gang i uken, og overleger fra nevrokirurgisk avdeling i UUS har gjennomgått pasienter i Sunnaas sykehus en gang i måneden. Samarbeidet med urologisk avdeling på Rikshospitalet fungerer tilfredsstillende, og det samme gjelder samarbeidet med ortopedisk avdeling i UUS, mens samarbeidet med plastisk kirurgisk avdeling i UUS kom regelmessig i gang i mars Helse Bergen Haukeland sykehus HF har i 2005 fungert som et nasjonalt senter for håndkirurgi for cervikale ryggmargsskader, og spesialist fra Haukeland har vært på Sunnaas sykehus to ganger i 2005 for å ta ut egnede pasienter med tetraplegi som ønsker funksjonsbedrende kirurgi på armer og hender. Pasienter med svær spastisitet har fått tilbud om implantering av baclofenpumpe i UUS. Ett av målene fremover er at tilbudet til barn med ryggmargsskader skal spesialiseres ytterligere og at Sunnaas sykehus HF skal påta seg oppgaven som nasjonalt senter for denne fåtallige gruppen. Dette arbeidet er fremdeles på planleggingsstadiet. I løpet av året har fagpersoner høstet nyttig erfaring med bruk av VAC i trykksårbehandlingen, og også i bruk av trykkmålinger med sensormatte for å vurdere sittestillinger i rullestol. Botox har vært anvendt med god effekt i noen tilfeller ved behandling av lokal spastisitet og kroppsvekt-avlastende tredemølle. Gangtrening har vært prøvd på noen pasienter med inkomplette ryggmargsskader (ASIA-C). Etter vurdering og utprøving er det skaffet til veie flere RTV-refunderte vibratorer til ryggmargsskadde menn som bedrer deres ejakulasjonsevne. Forskning og utvikling I forskningsavdelingen pågår tre doktorgradsprosjekter med relasjon til ryggmargsskader. To foredrag er godkjent og skal presenteres på ryggmargsskadekongressen i Boston i juni Det ble også gitt 9 presentasjoner fra RMM Sunnaas sykehus på den nordiske ryggmargsskadekongressen i Bergen i september Antall utskrevne pasienter Gjennomsnittlig liggetid for for behandlede pasienter Utnyttelse av av av sengekapasitet målt i i % i % av av av maksimum dager pr pr pr seng

18 18 Årsberetning Sunnaas sykehus HF «Er man sta nok så går det meste» Terje tar imot oss i sin leilighet på Hovseter i Oslo. Sivilingeniøren som daglig jobber i oljeavdelingen i Aker Kværner har akkurat kommet hjem fra en rugbyhelg i Stockholm. I mangel av et miljø i Norge har han og lagkameratene meldt seg på i den svenske serien for rullestolrugby, noe som innebærer rundt fem helgeturer til Sverige i løpet av halvåret. For bare noen få år siden var det helt utenkelig at han skulle klare det. I flere år har han jobbet for å bli mer og mer selvstendig klare seg selv rett og slett. Det var på grunn av rugbyen jeg lærte meg å klare toalettet alene, er man sta nok så går det meste, sier Terje. «Hyperaktiv» Terje har alltid vært svært aktiv og drevet mye idrett. Nesten «hyper», sier han selv: Fotball, brettseiling, dykking, klatring, ski jo tøffere jo bedre. Det ble også idretten som sendte ham i stolen. I 1993 sluttet Terje i jobben sin ved Sintef for å kjøre Telemark i Frankrike i minimum 6 måneder. Han jobbet litt som instruktør og ga oppvisninger, men det var off piste kjøring og fjellklatring som var det reelle ønsket for disse månedene. En dag i bakken gikk det galt. 27-åringen ble umiddelbart operert på sykehus i Frankrike før Norsk Luftambulanse hentet ham hjem to dager senere. Først til Buskerud Sentralsykehus før han ble sendt til Sunnaas sykehus bare 11 dager etter ulykken, med nakkebrudd i de øverste virvlene (C5 og C6). Den vonde sannheten: Til å begynne med skjønte ikke Terje selv omfanget av skaden. Han hadde lest mange solskinnshistorier om pasienter som reiste seg opp fra rullestolen etter ett år Det tok en tid før jeg skjønte at det ikke var tilfelle, jeg gjorde jo så stor fremgang hele tiden. På grunn av spinalsjokk kunne han ikke bevege armene til å begynne med. Så kom førligheten. Det skjedde mye i begynnelsen. Etter seks uker satt Terje i elektrisk stol, etter 2,5 3 måneder satt han i manuell stol. Dagene på Sunnaas ble ensformige og rutinemessige for den rastløse unggutten, men treningsøktene holdt han oppe. Jeg sleit med at jeg måtte ha hjelp til alt. Men jeg trodde hele tiden dette var forbigående. Først etter ca et halvt år begynte det å gå opp for meg hvor store skadene var og at jeg ikke kunne regne med å gå igjen. Ingen turte si noe fordi jeg var så bra i det ene benet. Derfor var jeg også så positiv selv. Det var tøft når jeg skjønte at det ikke var tilfelle.

19 19 Terje begynte å kjede seg for alvor. Det var lite som skjedde på kveldene. Nesodden lå langt unna Oslo og Hønefoss og mulighet for et sosialt liv. Terje er likevel takknemlig for den tiden han fikk. Det jeg lærte på Sunnaas er det aller viktigste jeg har lært meg, man trenger den basisen. Tiden etter aller verst Den aller verste perioden opplevde Terje da han kom ut fra Sunnaas etter 10,5 måneder. Da måtte jeg flytte hjem til mor mi i et gammelt, stort hus der lite var tilrettelagt. Det var frustrerende ikke å ha noe å gjøre, ikke hadde jeg bil heller. Jeg ble isolert, kjedet meg veldig. Dette var kanskje den aller verste tiden. Jeg fikk ingen særlig oppfølging verken fra Sunnaas eller andre. Mest irriterende var det at det tok tid å få bil, jeg hadde allerede fått jobben i Kværner, men kunne ikke begynne i jobben før jeg fikk bil. Jeg mistet all tiltakslyst. Ventet lenge på elektrisk stol også. Jeg hater å be om hjelp, og ville ikke plage vennene mine selv om de med glede stilte opp. Det første halvåret etter Sunnaas vil jeg ikke oppleve igjen. Det viktige nettverket Det er altfor mange som havner som hjemmesittere etter Sunnaas, forteller Terje. Han kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å ha et nettverk rundt seg. Hans nettverkbygging startet allerede på Sunnaas: Gjennom tidligere skadde, som var innom på treningsopphold. Det er utrolig hvor mye man lærer av andre skadde både når det gjelder den fysiske og den psykiske mestringen. Rastløsheten som preget den 27 år gamle off piste-kjøreren fra Frankrike bor i Terje ennå, og den er en drivkraft. Terje er langt mer aktiv enn de fleste av oss. Frem til for få måneder siden var Terje aktiv innen RG-gruppen i Norge. En gruppe basert på ren frivillighet og en gruppe som har gjort mye for ryggmargsskadde i Norge, ikke minst gjennom sine årlige leirtilbud. I vår ble gruppen lagt ned på grunn av mangel på økonomi i Sverige får den samme gruppen statlige midler. Terje har selv vært leder på de to leirene RG har arrangert i Norge. Der har han sett hvor viktig det er med et tilbud etter primæroppholdet på Sunnaas. En stor del av rehabiliteringen skjer etter man har kommet hjem og skal lære å mestre daglige gjøremål. Hvis man ikke har et nettverk eller kontakt med et miljø med andre skadde, så er det ikke så veldig mange som kan hjelpe til med denne rehabiliteringen. Det er her RG kan bidra, sier Terje At RG må legge ned er ikke hovedsakelig synd for oss som har jobbet med RG, det er mest synd for nyskadde og kommende skadde som mister et utrolig godt og unikt tilbud. Det er ingen som er bedre egnet til å lære bort av- og påkledning, forflytning, rullestolteknikk, etc. enn de som har årelang, daglig erfaring med dette, avslutter han.

20 20 Avdeling for vurdering og opplæring Avdeling for vurdering og opplæring består av et klinisk team, foretakets Lærings- og mestringssenter, samt en del foretaksovergripende funksjoner som ressurspool, resepsjon, aktivitetssenter og koordinerende enhet for inntak. Vurderingsteamet Avdelingens vurderingsteam tilbyr ulike vurderingsprogram for personer med hjerneslag, traumatisk hodeskade, andre sykdommer i hjernen, følgetilstander etter poliomyelitt, voksne med cerebral parese eller andre ervervede tilstander som har gitt varig sykdom eller skade. Etter en oppgave- og funksjonsvurdering i 2005 disponerer avdelingen 18 behandlingssenger og 4 hotellsenger. Teamet vurderer personens funksjonsevne relatert til følgende områder: Vurdering av yrkesmessig arbeidsevne Medisinsk vurdering av evnen til å kjøre bil Vurdering av pasienter med følgetilstander etter poliomyelitt Vurdering av svelgfunksjon hos voksne og barn Vurdering av rehabiliteringspotensiale CP-kartleggingsprogram Oppholdene varer fra en til 10 virkedager, avhengig av hvilket vurderingsprogram personen søkes inn til. Vi har pasienter fra hele landet, men hovedandelen, ca 70 %, er hjemmehørende i Helse Øst. Vurderingsteamet er bredt sammensatt med fagpersoner fra følgende faggrupper: lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, psykolog, sosionom, logoped/spesialpedagog og kjørelærer. Vi har også et tett samarbeid med idrettspedagog. Programmene er tilpasset personer som har levd med sin sykdom eller skade/ funksjonshemming over tid. Våre utredninger/forslag til tiltak inngår som en del av senfasetilbudet i et rehabiliteringsforløp. Programmene revideres årlig i tett samarbeid med brukerorganisasjonene. Vi har også brukermedvirkning i gjennomføringen av enkelte av våre program. Teamet jobber tett opp mot oppfølgende instans, som i de fleste tilfeller er kommunehelsetjenesten. Det er innarbeidet rutiner for å etterspørre individuell plan. Brukerundersøkelsen for 2005 viser at avdelingen har en svarprosent på 90 %, og tilbakemeldingene er gjennomgående positive fra våre brukere Utfordringer for avdelingen i 2006 En hovedmålsetning fremover er å integrere Lærings- og mestringstilbud som tiltak i den enkelte brukers behandlingskjede. I det pågående utviklingsarbeidet av rehabiliteringstjenestene i Helse Øst (URT) beskrives pasientforløp som et utgangspunkt for valg av rehabiliteringstjenester. Disse pasientforløpene illustrerer hvordan funksjonsnivået påvirkes av sykdommen/ skaden over tid. Ved å ta utgangspunkt i dette, blir det tydeligere at tilbudene må komme på ulike tidspunkt i de ulike forløpene. Forløpsbeskrivelsene vil gjøre det mulig å lage behandlingstilbud som er forutsigbare. Lærings- og mestringssentertilbud må bidra til å sette dette i system gjennom å integrere dem i brukernes behandlings-/tiltakskjede, samt inkludere dem inn i den enkeltes individuelle plan.