Klage - Områdeplan Føyka-Elvely vedtatt av Kommunestyret

Transkript

1 Asker Kommune, Asker, cc:tor Arne Midtbø, Kommuneplansjef cc: Marte Helene Lie, Leder for Plan- og Bygningsavdeling Deres ref.: S 15 / 176 cc: Bygningsrådet cc: Formannskapet Klage - Områdeplan Føyka-Elvely vedtatt av Kommunestyret Bakgrunn Før 2. gangs behandling i bygningsrådet 10. mai 2017 ble det bare gjort svært små justeringer på plankartet i henhold til Fylkesmannens, Fylkeskommunens, Naturvernforbundet og Asker Elveforums kommentarer. Bygningsrådets flertall med Høyre, Venstre, MDG og Arbeiderpartiet gjorde likevel vedtak om å ikke flytte Askerelva, ikke utvide elven med terskler og bevare eksisterende kantvegetasjon i Askerelva og Drengsrudbekken. Rådmannen kom med et overraskende notat i siste øyeblikk før kommunestyremøtet 23. mai, noe som Asker Elveforum opplevde skapte stor usikkerhet hos politikerne. Kommunestyret sendte bygningsrådets vedtak (med en justering) som et oversendelsesforslag til formannskapet men det ble protokollført at områdeplanen er vedtatt. Asker kommune annonserte på sin internett side og brev ble mottatt at områdeplanen ble vedtatt. Klage Det klages på kommunestyrets vedtak på bakgrunn av feil i saksbehandlingen som har ført til vedtak som innebærer flytting av elv og bygging av terskler. Vedtaket vil resultere i brudd på Vannressursloven og Naturmangfoldsloven mm uten at det er dokumentert at det er nødvendig med flytting, terskler og fjerning av kantvegetasjon. Vi beskriver nedenfor mange forhold som danner grunnlag for klagen og konklusjonen om å revidere områdeplanen til ny politisk behandling. 1. At Askerelva skulle flyttes ble ikke opplyst da saken ble lagt ut på høring i mars 2016 og med resultat at all kantvegetasjon vil bli fjernet ved flytting og bygging av terskler. Samtidig som det i målsetningen ble beskrevet rause parkarealer, elvepark og Askerelva som et landskapselement. Saken ble derfor utilstrekkelig informert til politikerne og høringsinstanser. Det er grunnlag for å si at det ble feilinformert, ref. vedlegg 1 med sitater fra Rådmannens fremlegg til politikerne og høringsinstanser. Bestemmelsene ga heller ikke grunnlag for å forstå omfanget, som bare kan oppdages ved en svært detaljert sjekk av kartet. Det er mange selvmotsigelser i saksdokumentene når alle dokumentene studeres i detalj. 2. Henvendelser om dialogmøter ble ikke besvart og saksbehandlingen startet sent. Saksbehandling om vassdraget startet nesten 1 år etter innsendte høringsbrev fra Asker Elveforum. Etter gjentatte purringer ble 1 times møte med oss avholdt 6. april 3 arbeidsuker før Bygningsrådsmøtet 10. mai. Saksbehandlingen forholder seg derfor utilstrekkelig til Plan- og Bygningsloven 5.2 om dialog og Miljøinformasjonsloven 20 «Det skal gjøres på stadier og tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslutningene.» Høringskommentarer er avist uten reell begrunnelse. Det er heller ikke gitt tilstrekkelig mulighet for dialog og kontradiksjon mens der ennå er tid og mulighet for å påvirke. Adresser/Telefon: Asker Elveforum, c/o Unn Orstein, Biterudveien 23A, 1383 Asker unn.orstein@gmail.com

2 2 3. Saksdokumenter 2016 har ikke vært offentlig tilgjengelig i Teknisk Arkiv etter bygningsrådets behandling i mars Dokumenter må letes opp i postlister og bestilles og det legges derfor ikke til rette for medvirkning. 4. Høringsuttalelser er vilkårlig oppsummert/besvart og formidles ikke på en god måte. Asker Elveforum mener at høringsuttalelsene er ufullstendig besvart. Spesielt alvorlig er det hvorledes Fylkesmannen og Fylkeskommunes kommentarer om Askerelva hverken er nevnt i oppsummeringen eller tilsvaret, se Fylkeskommunens og Fylkesmannens kommentarer i vedlegg 2 og Hydrologirapportens anbefaling er ikke inkludert. Kommunen bestilte rapporten basert på at det skal bygges terskler i Askerelva og i Drengsrudbekken. Rapporten anbefaler at terskler i Askerelva er 15,5 m, men bestemmelsene/kartet sier 10,5 m terskler. Derved forverres flomsituasjonen oppstrøms uten at det er reflektert i konsekvensutredningen. 6 Ny hydrologirapport for Askerelva og Drengsrudbekken er nødvendig. Rapporten bør inkludere alternativt klimapåslag (40 %), oppdatert løsning for elveløpet, ny bro for Kirkeveien, en løsning for Drengsrudbekken som rømningsvei for fisk og klargjøre om det er konsekvenser for området oppstrøms. Drengsrudbekkens påslipp til Askerelva må også sjekkes i detalj da plankartet viser motstrøm påslipp (eller kanskje 90 grader) fordi kanalen følger Kirkeveien. Alternative arronderinger av terrenget mellom elvebredd og bebyggelsen må vurderes. Det er derfor utilstrekkelig saksbehandling av flomsituasjoner. 7. Rambølls spesialistrapport som fraråder flytting av elv og bygging av terskler er ikke tatt til følge. Flytting av Askerelva mot eksisterende sentrum gir maksimum 0,5 mål ekstra tomt til Føyka. En konstruktiv tilnærming og justering av blokkene vil lett kunne kompensere og forbedre bystrukturen, bomiljø og elveparken. Saken rundt flytting og utvidelse av elven er derfor utilstrekkelig utredet. 8. Store mengder kantvegetasjon fjernes ved flytting og bygging av terskler i Askerelva Resultatet er ca. 300 m med kantvegetasjon fjernes som er et brudd på Vannressursloven 11 og andre lover. Planen sikrer heller ikke 150 m naturlig vegetasjonsbelte nord for Loopen og 130 m på vestsiden av Elvely, totalt 600 m (regnet pr elvebredd). Områdeplanen definerer områdene som en elvepark men det tar lang tid å etablere ny vegetasjon. 9. Drengsrudbekken (inkludert ca 130 m med naturlig bekk) flyttes til en 250 m lang betongkanal, ca 2,5 m bred x 1 m høy. Bygningsrådets vedtak ville krevd å plassere bygg, torg og gangarealer i forhold til eksisterende bekk/flomvei eller flytte bekk til planlagte grøntarealer og torg. Bygningsrådets vedtak tar hensyn til Vannressursloven og Naturmangfoldsloven og gir en vesentlig bedre estetikk, opplevelse og reduksjon i investeringskostnader og skjøtselkostnader. Det er derfor underlig at Bygningsrådet motarbeides (ref punkt 13). 10. Kanalen for Drengsrudbekken har ingen sikring mellom fortau og den 1 m dype kanalen. Tegningen viser en full kanal, men det skjer bare ved 200 års flommen. Til daglig dekker vannet så vidt bunnen av kanalen og det må derfor bygges gjerde mellom gangvei og kanal og kanskje også mellom vei og kanal. Søppel vil havne i kanalen og blir ført ut i Askerelva. Betongkanaler er ikke i henhold til dagens standard for handtering av overvann. Betongkanalen kan ikke fungere som rømningsvei for fisk. Det er ingen andre rømningsmuligheter for fisk mellom Bondivann og Hukenbekken. En bedre løsning for Drengsrudbekken kan skapes uten at det går på bekostning av utbygningspotensiale og økonomi. 11. Drengsrudbekken åpnes, men flyttes fra sitt historiske løp på skrå gjennom Elvely til en kanal på nordsiden av Kirkeveien. En åpen bekk gjennom planlagte grøntarealer og torg på Elvely synes ikke å være utredet. 2

3 3 12. Søknad og tillatelse fra NVE og Fylkesmannen mangler og er nødvendig ved flytting av elv og bygging av terskler i Askerelva og i Drengsrudbekken samt fjerning av kantvegetasjonen som blir resultat av tiltakene. Samtidig sier Rådmannen i Fremlegget til Bygningsrådet side 6 at: «Utbyggingsfeltene langs Askerelva er imidlertid så vidt detaljerte utformet at man her kan gå rett på en byggesøknad når områdeplanen er vedtatt.» Vi mener at saken er utilstrekkelig utredet før beslutning, forhandlinger og salg. Rådmannen sier også «Planforslaget legger opp til bevaring og videreutvikling av de viktige blå-grønne strukturene langs Askerelva og Drengsrudbekken» og indikerer derved at søknad ikke er nødvendig. 13. Notat ble tillagt saken dagen før Kommunestyremøtet uten mulighet for kontradiksjon og diskusjon. Notatet (vedlegg 39) ble laget mellom og og signert av Rådmannen. Notatet er feildatert til , og i sakslisten står det at det er 38 vedlegg. Notatet balanserer ikke fordeler/ulemper/risiko og påstår at bystrukturen, økonomien, utbygningspotensiale vil bli negativt påvirket hvis vedtaket leses bokstavelig. Notatet gir ingen dokumentasjon. Asker Elveforum opplevelse av debatten var at notatet førte til stor usikkerhet blant politikerne. Bygningsrådets forslag til vedtak ble noe justert og sendt som oversendelsesforslag til formannskapet. Asker Elveforum viser i vedlegg at bystruktur og potensiale ikke blir redusert og at økonomien kan forbedres. Vedtaket burde ikke vært tolket så negativt og derved motarbeide bygningsrådets vedtak som var i tråd med Fylkesmannens, Fylkeskommunens og kommunens egne spesialistrapporter og risikovurdering. 14. Mangel på innsigelse er begrunnelsen for at områdeplanen ikke ble justert. Kommuneplansjefen informerte Bygningsrådet under eventuelt at flytting og fjerning av kantvegetasjon var lovlig siden det ikke kom innsigelse fra Fylkesmannen. Asker Elveforum har forståelse for at det ikke ble skrevet innsigelse når saksdokumentene ikke ga informasjon om flytting av elv og omfanget av fjerning av kantvegetasjon (se punkter ovenfor). Kommunalplansjefen foreslo i møtet at forholdene kunne vurderes under utarbeidelse av Utomhusplan. Men det mener vi er urealistisk fordi bestemmelsene krever at Utomhusplan skal forholde seg til Illustrasjonsplan og Kvalitetsprogram datert Asker kommune skriver på sin nettside: «Ønsket er å fortsette den urbane byutviklingen i Asker sentrum, gi Asker en bypark og åpne opp Askerelva.» Åpne opp Askerelva er ikke i tråd med målsetningen om et «levende landskapselement», ref. 1 i Bestemmelsene som nå er besluttet. Det høye antall gangbroer over elven og muligheten for skjøtsel av eksisterende alle med vegetasjon når elveparken er etablert, vil gi mye innsyn til elven og med store opplevelsesverdier. Bygningsrådets vedtak var i henhold til lovverket, Regionalplanen for Areal og Transport og mange andre nasjonale føringer, se vedlagt noen sitater. En stor andel av befolkningen på Føyka vil være uten bil, eldre og barn for alle som skal leve i et urbant miljø er det viktig at naturen kan oppleves kortreist. 16. Argumentet om at det er innenfor «kommunens/politikernes frie skjønn» å flytte elv, bygge terskler og derved flatehogst av eksisterende kantvegetasjon kan ikke brukes. Å beholde den blågrønne strukturen reduserer ikke utbygningspotensiale, økonomi og planens intensjoner om menneskelig aktivitet og opplevelser. Mange vil mene tvert imot. Det er derfor ikke grunnlag for å redusere vannkvalitet og økologisk standard som tiltakene innebærer. Avslutning/konklusjon Asker Elveforum har i tillegg til 2 høringsbrev (4. og 19. april 2016), bidratt med forslag til setninger som bør tilføyes reguleringsbestemmelser for å unngå senere problemer etter salg til utbyggere (brev etter møtet ). Innspill til Budstikka ble publisert onsdag I denne klagen har vi fokusert ytterligere på Drengsrudbekken enn det vi gjorde april Asker Elveforums oppfatning er at planen er foreldet. Vi håper at klagen kan bidra til opplysning av sakens forhold slik at framlegg til Formannskapet blir et balansert, nyansert og korrekt underlag for beslutning om veien videre. 3

4 4 I denne saken står ikke saken mellom miljøhensyn og økonomi i denne saken sammenfaller hensynene. Områdeplanen for forholdene langs Askerelva og Drengsrudbekken er i strid med bygningsrådets vedtak. Saksbehandlingen kan kritiseres og det mangler tillatelse fra NVE og Fylkesmannen. Områdeplanen må derfor gjennom en ny runde før det kan lages detaljert Utomhusplan og utbygger kan søke om Rammetillatelse. Men kanskje det kan gjøres alternativt ved at bygningsrådets overordnede føringer formaliseres og ny grunneier må detaljregulere i henhold til føringene. Håper på et dialogmøte. Vennlig hilsen Sign. elektronisk Styreleder i Asker Elveforum 5 vedlegg 1 Sitater, ref. Rådmannens Fremlegg mars 2016 som ikke nevner flytting av elv og bygging av terskler 2.1 «Det skal opparbeides rause parkarealer og Askerelva skal gis en fremtredende rolle som identitetsbærende landskapselement. Artsmangfold og naturkvaliteter skal ivaretas.» 2.3 «I planområdet er det viktige grøntområder og parkarealer som både har en verdi knyttet til biologisk mangfold og som representerer en opplevelsesverdi for Askerbygdas beboere.» 3. «Visjon De blå-grønne strukturene langs Askerelva og Drengsrudbekken skal bevares og videreutvikles som verdifulle «grønne lunger».» 5.7 «Planforslaget legger opp til bevaring og videreutvikling av de viktige blå-grønne strukturene langs Askerelva og Drengsrudbekken.» 5.9 «Målsetningen med hensynsonene er å sikre kantvegetasjon og spesielt utsatte arter.» «Det knytter seg spesielle vernehensyn til eventuelle bestander av elvemusling som kan finnes i deler av Askerelva». (vi minner om at elvemuslinger vandrer og må få lov å bevege seg i hele elven. Askerelvas elvemuslinger tas vare på i Austevoll med tanke på tilbakesetting.) 5.10 «Store grøntområder og åpning av Askerelva i kombinasjon med stier, gang- og sykkelveier samt bakgårder.» Det nevnes ikke at elven flyttes eller at Drengsrudbekken legges i kanal. Men kanalen er tross alt enklere å oppdage på illustrasjonen i Fremlegget. Men bestemmelsene nevner terskler i Askerelva på 10,5 m i forbindelse og at Drengsrudbekken legges i kanal. 2. Sitat fra Fylkeskommunens brev «Fylkestinget ber Asker kommune lage en plan for hvordan Askerelva, med verdi "Svært viktig" i Naturdatabase, i større grad kan bevares med kantsoner og ivaretagelse av sjeldne og rødlistede arter, samt styrke flomvern.» Kommunen har ikke gitt tilsvar. 4

5 5 3. Sitater fra Fylkesmannens brev og kommunens oppsummering "Fylkesmannen fraråder at det bygges terskler i Askerelva fordi dette vil gi negative endringer i vannets naturmiljø og økologi." «Askerelva er registrert som et svært viktig bekkedrag på kalkrik grunn (A-lokalitet). Det er positivt på at de blå-grønne strukturene langs Akserelva og Drengsrudbekken skal bevares og videreutvikles som verdifulle grøntområder. Videre ser vi positivt på at det er foreslått tre hensynssoner som dekker naturområdene langs Askerelva i sør og nord i planområdet samt Drengsrudbekken. Hensynssonene skal sikre bevaring av biologisk mangfold i Drengsrudbekken og Askerelva, inkludert kantsoner og andre områder innenfor hensynssonene. Den sentrale delen av Askerelva er foreslått regulert til elvepark uten krav om å opprettholde eksisterende kantvegetasjon. Deler av parkområdet kan ha en urban utforming med større innslag av opparbeide flater. Vi har forståelse for kommunens ønske om en mer urban utforming av denne sentrale delen av Askerelva for å knytte sammen eksisterende sentrum og Føyka-Elvely-området. Samtidig ber vi om å se på muligheten for å beholde deler av kantvegetasjonen også innenfor det området som er regulert til elvepark. Vannressursloven har en bestemmelse om at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr, jfr. 11, 1. ledd. Fylkesmannen er delegert myndighet til å frita fra kravet om å opprettholde et vegetasjonsbelte langs vassdrag, jfr. 11, 3. ledd. Det må derfor søkes Fylkesmannen om fritak fra kravet om kantvegetasjon. I følge naturmangfoldloven skal vedtak som berører natur vurderes etter Vi ber om at Asker kommune vurderer dette i søknaden. Det planlegges anleggelse av to terskler i Askerelva. Formålet med dette er å heve vannspeilet. Tersklene vil bremse opp vannets hastighet og øke sedimenteringen. Dette vil endre bunnforholdene i forhold til dagens tilstand ved at elvebunnen med hulrom vil fylles opp av finkornete sedimenter slik at områdene vil bli uegnet som gyteområder for bekkeørret og at bunnfaunaen endres. Tersklene kan også være til hinder for oppvandrende fisk. Fylkesmannen fraråder at det bygges terskler ut fra at dette vil gi negative endringer i vannets naturmiljø og økologi. Hvis tersklene bygges bør de konstrueres med fiskepassasje slik at fisk kan vandre opp og forbi. Vi gjør videre oppmerksom på at vassdragstiltak er søknadspliktige etter vannressursloven 8. En eventuell søknad må sendes til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Hvis NVE ikke konsesjonsbehandler tiltaket skal søknaden behandles etter Forskrift om fysiske inngrep i vassdrag av Fylkesmannen. Vi merker oss at den siste delen av bestemmelsen i Bevaring av naturmiljø falt ut ved vedtak i Bygningsrådet. Vi ber om at denne delen tas inn igjen slik det stilles krav til kartlegging av eventuelle forekomster av elvemusling ved tiltak som berører hensynssonene for biologisk mangfold, og videre at det skal utarbeides en plan for bevaring av disse individene dersom det påvises elvemusling. Asker Elveforums kommentar til Kommunens saksbehandlingen av Fylkesmannens brev Det oppsummeres ufullstendig og gis ikke tilsvar til Fylkesmannens råd om å ikke bygge terskler og bevaring av kantvegetasjon i elveparken. Fylkesmannen var ikke informert om at elven skulle flyttes. Fylkesmannens brev nevner ikke brevet fra Miljøvernminister slik som kommunen skriver. Her er hele kommunens tilsvar til Fylkesmannens 3 siders brev: «Fylkesmannen er meget positiv til at det igangsettes områderegulering med et helhetlig grep for utviklingen av dette sentrale området, og støtter målsetningen om en fortsatt, urban utvikling av Asker sentrum samtidig som Askerelva og Drengsrudbekken bevares som miljøkvaliteter.» «Fylkesmannen understreker viktigheten av en høy areal utnyttelse på grunn av området gunstige plassering, og understreker at innenfor gangavstand fra regionale kollektivknutepunkt kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern j. f. brev fra Miljøvernministeren av » 5

6 6 4 Bystruktur, utbygningspotensiale og økonomi blir positivt påvirket ved Bygningsrådets vedtak - hvis konstruktivt behandlet og vurdert: - Justere form og plassering på noen bygg vil langt på vei kompensere for noe tapt areal vest for elven - Noen justeringer på høyden for å kompensere - Bystrukturen blir bedre med mer grønt (ingen forandringer på loopen) - Lavere infrastrukturkostnader (litt flere etasjer noen steder, unngå betongkanal, unngå nytt elveløp) - Eksisterende kantvegetasjon langs Drengsrudbekkens 130 m) blir kanskje borte, men en ny grønn løsning kan lages - Vurdere bredde, lokasjon på promenaden på vestsiden 7 m bred promenade på topp av fylling på østsiden av bygg kan kanskje brukes på en annen måte, som for eksempel en gangvei gjennom Elveparken lavere kostnad, bedre flomløsning, mer opplevelser, mer sol - Mer effektivt å bevare enn å gjenskape - En elv som lever og renser seg selv - Terskler gir grunt, stillestående vann, sedimentering, algevekst og livet i elven blir borte - Askerelva som renner direkte mot syd er spesielt utsatt for høye temperaturer hvis ikke kantvegetasjonen «henger» over elven. - Askerelva har en vannføring som er en tiendedel av Akerselva og er derfor mer sårbar og trenger mer beskyttelse 5 Referanser/sitater Regional plan for Areal og Transport, desember 2015 sier at i vekst områdene er det særlig viktig med bevaring, ref side 29 og 30: «Lokal blå- og grønnstruktur og egenart kommer lett under press ved kraftig by- og tettstedsvekst, og er særlig viktig å ivareta når de prioriterte vekstområder blir tettere utbygd.» «Bevaring av store sammenhengende naturområder og grønne korridorer mellom områdene er derfor særlig viktig. Det inkluderer å sikre forbindelser gjennom tettbygde områder, og å hindre strukturbrudd ved utbygging f.eks. av samferdselstiltak.» Regjeringen har i Stortingsmelding 14 ( ) «Natur for livet» på side 1 skrevet: «En forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet er å ta vare på naturmangfoldet for nåværende og fremtidige generasjoner.» Side 127 er relevant for Askers vassdrag som er vernet: «Regjeringen vil arbeide for at verneverdiene i vernede vassdrag opprettholdes eller eventuelt gjenopprettes der det viser seg at negative påvirkninger har forringet verneverdiene.» I Stortingsmelding nr. 26 / , om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, oppfordres kommunene til å innføre byggeforbud nærmere innsjøer og vassdrag enn meter, for å verne og bevare biomangfoldet. Stortingsmeldingen oppfordrer også kommunene til å legge til rette for en økosystembasert og bærekraftig forvaltning i arealplanleggingen, og at flerbruk skal avveies mot hensyn til biologisk mangfold og kommende generasjoners interesser. Naturmangfoldloven sier i 9 at beslutninger som treffes uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger det kan ha på naturmangfoldet, skal det tas sikte på løsninger som unngår mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. NOU 1994 som er en del av bakgrunnsarbeidet for Vannressursloven sier bl.a. at: - Bredden på vannflaten går ved 10- års flommen (det leser vi som om at bredden på kantsonen starter der hvor 10 årsflommen rekker) - Klimaforandringene med økt nedbør og intensitet krever økt fokus på flomveiene, 6

7 7 NOU 2015:16, desember 2015 «Overvann i byer og tettsteder» utredet forslag til rammebetingelser for håndtering av overvann i tettbebyggelser, både i dagens klima og etter forventede klimaendringer. Vi nevner spesielt 16.2 Redegjørelse for gjeldene rett og 16.3 Utvalgets vurderinger og anbefalinger. Vanndirektivet 12 sier om nye inngrep i en vannforekomst at vilkår må være oppfylt: «alle praktiske gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand, samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.» 7