Redaktørhåndbok. Version ElektroPost Stockholm AB Finlandsgatan KISTA

Transkript

1 Redaktørhåndbok Version 4.30 ElektroPost Stockholm AB Finlandsgatan KISTA

2 Redaktørshåndbok for EPiServer 4.30 Rev A Opprettet den 14. september 2004 Sist lagret den 16 september 2004

3 Innholdsfortegnelse 3 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON 7 HVA ER EPISERVER? WEBOMRÅDER FOR EPISERVER EPISERVERS BRUKERNETTVERK HVORDAN FUNGERER EPISERVER? Selskapets grafiske profil på webområdet Webområdets funksjonalitet blir sidetyper og sidemaler Standardmalene kodet for å støtte tilgjengelige webområder Sidemaler sammenlignet med sidetyper Innholdet lagres i en database Rettigheter Arbeidsgangen i EPiServer Weblesere Visningsmodus, redigeringsmodus, administreringsmodus ROLLER ORDLISTE KOMME I GANG MED EPISERVER 15 LOGGE PÅ VINDUET ENDRE EKSISTERENDE INFORMASJON FREMSTILLE, LAGRE OG PUBLISERE INFORMASJON OPPRETTE EN VANLIG INFORMASJONSSIDE ARBEIDE MED STRUKTUREN PÅ WEBOMRÅDET Sidenes rekkefølge i menyer Flytte side Kopiere side Slette side Gjenopprette en side fra papirkurven Slette en side fra papirkurven Tøm papirkurven LEVERE SIDEN TIL PUBLISERING Publisere versjonen Levere versjonen til godkjenning REDIGERE MED HØYRE MUSEKNAPP 24 ENKEL REDIGERING FRA VISNINGSMODUS Hurtigtaster HURTIGREDIGERING FRA VISNINGSMODUS Endre en side med hurtigredigering Lage en ny side med hurtigredigering HURTIGREDIGERING FRA REDIGERINGSMODUS ARBEIDE MED INFORMASJONEN 27 REDIGERINGSPROGRAMMET Knapper i redigeringsprogrammet Avsnittsbrytning/linjebrytning HØYRE MUSEKNAPP I REDIGERINGSPROGRAMMET Lim inn/lim inn uformatert Formater del Tabell Vis kilde Om TEKSTFORMATERING Formatere tekst med formatmaler Fjerne formatering Kopiere tekst fra andre programmer

4 4 Redaktørhåndbok EPiServer 4.30 Formatere tekst med knappen Tegn TABELLER Merke i tabeller Tabellegenskaper Justering Celleutfylling Celleavstand Høyde og bredde i tabellen Kantlinjer Bakgrunn Endre rader og kolonner i en tabell Slå sammen celler Celleegenskaper Vannrett og loddrett justering Farge på kantlinjer Bakgrunnsfarge STAVEKONTROLL SØK I TEKST VISE/SKJULE HTML-KODE SETTE INN BILDER Sette inn bilder fra et arkiv på webserveren Sette inn et bilde direkte fra filhåndtereren Laste opp bilder fra en datamaskin til webserveren Fjerne et bilde fra siden Erstatte et bilde på siden Erstatte et bilde på webserveren Plassere et bilde ved siden av tekst SETT INN DOKUMENT Sette inn et dokument direkte fra filhåndtereren KOBLINGER Kobling til side på et annet webområde Kobling til side i EPiServer Kobling til e-postadresse Kobling til fil på en annen server KOBLING TIL ET STED PÅ SAMME SIDE Sett inn bokmerke Endre/slette bokmerke Kobling til et sted på samme side Kobling til bokmerke på en annen side VERSJONSHÅNDTERING 48 Fjern gamle versjoner Sammenligne versjoner Tidsstyrt publisering av versjon Konflikt mellom versjoner FILHÅNDTERING I EPISERVER 50 VINDU HØYRE MUSEKNAPP I FILHÅNDTEREREN SØKE ETTER KATALOGER OG FILER ARBEIDE MED KATALOGER Opprette katalog Åpne katalog Slette katalog Endre navn på katalog Legge til katalog i Mine favoritter Endre rettigheter for katalog Flytte katalog Kopiere katalog ARBEIDE MED FILER Legge til fil

5 Innholdsfortegnelse 5 Vise filinformasjon Redigere filinformasjon Åpne fil Endre navn på fil Erstatte en fil Slette fil Flytte fil Kopiere fil Merke flere filer samtidig Sette inn bilder og filer på siden direkte fra filhåndtereren VERKTØYFELTET I EPISERVER 55 Verktøylinjen på høyre museknapp Ny side Klipp ut/lim inn Kopiere/Lim inn Slett Dynamiske egenskaper på side Rettigheter på side Oppgavevindu Filhåndtering Administreringsmodus Hjelp i EPiServer FANER I REDIGERINGSMODUS 60 INFORMASJON Standardverdi Navn Begynn/avslutt publisering Merk siden som endret Ingress Redigeringsprogram Forfatter AVANSERT INFORMASJON Vis siden i menyer Opprettet Sorteringsrekkefølge Sorteringsindeks Sidens språkkoding Arkiver til side Dialogboksen Kobling til side Enkel adresse til side Hent liste fra Vis antall sider i liste Sidetype i liste Beskrivelse av siden Standardsøkeord for sider Aktiver abonnement KATEGORIER Kategorier SNARVEI / EKSTERN KOBLING Normal kobling Snarvei til side i EPiServer Hente data fra side i EPiServer Kobling til side på et annet webområde Ingen kobling Målramme PORTALINNSTILLINGER PERSONLIGGJØRE EPISERVER 68 MINE INNSTILLINGER

6 6 Redaktørhåndbok EPiServer 4.30 AKTIVITETER FAVORITTER OPPRETT OPPGAVE GJENNOMFØR EN TILDELT OPPGAVE MINE TILDELTE OPPGAVER SYMBOLER I TRESTRUKTUREN ARBEIDSFLYTER I EPISERVER 72 BESTEMT STARTTIDSPUNKT I ARBEIDSFLYTEN STARTE EN FLYT VIS MINE ARBEIDSFLYTER ARBEIDE MED ULIKE SIDEMALER 73 VANLIG NETTSIDE SKJEMASIDE/STEM Skjemainnstillinger Bygg opp skjemaet Fanen Skjemadata NYHETSLISTE NYHETSSIDE RSS-KILDE FLERSPRÅKLIG SIDE READSPEAKER BILDESPILL KALENDER KALENDERHENDELSE INNHOLDSFORTEGNELSE ALFABETISK INNHOLDSTEGNELSE DISKUSJONSFORUM Rettigheter for å kunne opprette innlegg NYLIG ENDRET FILLISTE FLASHSIDE KOMPETANSEDATABASE PERSONLIG PROFIL EPISERVER PORTAL Opprette portaldeler Sidemaler som er tilpasset for portalmodus Pålogging og personlige innstillinger i portalen Bruke portalen som besøkende EKSTERN KOBLING EXCHANGE-KATALOG ABONNEMENT Fanen Abonnement SØK REGISTRER BRUKER MOBILE ENHETER NYHETSGRUPPER Abonnement i nyhetsgruppen Nyhetsgruppe, hovedside Nyhetsgrupper, kategori Nyhetsgrupper, nyhetsgruppe SAKREGISTER 109

7 Introduksjon 7 Introduksjon Hva er EPiServer? EPiServer er et webpubliseringsverktøy du kan bruke til raskt og enkelt å publisere informasjon på et webområde uten at du har kunnskap om hvordan du oppretter websider. Med EPi- Server kan alle medarbeidere enkelt opprette og oppdatere virksomhetens websider fra en vanlig webleser. Arbeidet kan sammenlignes med enkel tekstbehandling. Det kreves ingen spesialkunnskaper for å opprette websider i EPiServer. Du kan opprette sider og publisere dem uten å ha kunnskap om HTML. Dette innebærer imidlertid at websiden mister funksjonalitet. I EPiServer finnes det flere ferdige funksjoner, som avstemmingsfunksjon, skjemafunksjon, nyhetspublisering osv. Redaktører kan selv bruke disse funksjonene til å utvikle webområdet. Hensikten med å ha et verktøy som EPiServer er at man skal kunne dele arbeidet med å holde et webområde oppdatert mellom så mange personer som mulig. Det skal være lett å lære seg og lett å bruke. De fleste synes det er bra at det er lett å lære, men de som allerede har kunnskaper om å opprette websider, kan ofte føle seg begrenset i et verktøy. I EpiServer kan de som har lang erfaring med oppretting av websider, bruke sine kunnskaper til å opprette websider ved hjelp av HTML eller verktøy de er vant med, og senere innlemme det i EPiServer. Det du kan gjøre i HMTL, kan du også gjøre i EPiServer. EPiServer er et verktøy for alle typer webområder. De fleste virksomheter har webområder som retter seg mot ulike målgrupper. Nesten alle har et webområde som er tilgjengelig for offentligheten, og dette brukes til markedsføring mot kunder og andre interessenter. Større selskaper har også et intranett som er et webområde der intern informasjon publiseres for de ansatte. De fleste selskaper har også et ekstranett som er opprettet for de ansatte, men også for nære samarbeidspartnere og underleverandører. De to sistnevnte typene pleier å være beskyttet av passord, slik at bare de som har tilgang, kan bruke dem. Med EPiServer er det mulig å behandle alle webtyper i ett og samme verktøy. Noen organisasjoner har valgt å implementere EPiServer på alle sine webområder, mens andre bare har EPiServer på noen områder. Alt redigeringsarbeid skjer direkte i en webleser, noe som innebærer at man alltid kan logge seg på EPiServer via Internett, uavhengig av tid og sted, og opprette og oppdatere informasjon. Webområder for EPiServer EPiServer har et eget webområde der du alltid kan lese aktuell informasjon om produktet. Webområdet er delt inn i tre deler, én for generelle besøkende, én for kunder og én for partnere. Hvis du er kunde eller partner, kan du registrere deg på webområdet og få mer informasjon. Du kan laste ned materiale, benytte deg av kundestøtte og mye mer. Adressen til webområdet er EPiServers brukernettverk EPiServer har et brukernettverk som vender seg til alle som arbeider med EPiServer, som redaktører, administratorer, bestillere o.l. Foreningen arrangerer hvert år flere treff der medlemmene får ta del i nyheter og utveksle erfaringer med hverandre. Les mer om brukernettverket på

8 8 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Hvordan fungerer EPiServer? EPiServer består av en basisplattform (kjerne) som inneholder alle grunnleggende funksjoner for redaktører og administratorer. For hvert enkelt webområde lages det en tilpasset løsning oppå plattformen som gjør webområdet unikt for besøkende. Hvordan man arbeider som redaktør og administrator, er i hovedsak det samme for alle webområder som bygger på EPi- Server. Når du installerer en standardinstallasjon av EPiServer, er den klar til å brukes med en gang. Ved installasjon kan du velge om du vil installere et eksempelområde med grafisk utseende og noen funksjoner som er klare til bruk. Du kan enten bruke dette eksempelområdet som grunnlag for ditt eget webområde, eller du kan bygge din egen løsning helt fra grunnen av. EPiServer bruker Microsoft Internet Information Server som webserver for håndtering av webpublisering. I bakgrunnen finnes all informasjon som vises på websidene, lagret i en SQLeller Oracle-database. Webserveren og databasen kjøres på en Windows-server. EPiServer bruker samme tilgangsmodell som Windows, noe som gjør arbeidet med tilgang veldig enkelt. Bildene og dokumentene som redaktørene laster opp til webserveren, lagres i en egen katalog på webserveren. Forenklet sett kan EPiServer deles inn i ulike deler 1. Første del er EPiServers kjerne eller plattform, som inneholder funksjonaliteten for det grunnleggende systemet. Kjernen inneholder støtte for versjonshåndtering, forhåndsvisning, arbeidsflyt, rettigheter på siden osv., med andre ord funksjoner som gjør at du som redaktør skal kunne arbeide med verktøyet. Oppå plattformen bygges den tilpassede løsningen som gjør at webområdet skiller seg ut fra andre sider. Litt forenklet sett kan den tilpassede delen deles inn i fire deler. 1. Første del er selskapets grafiske profil, som lagres i en formatmal. Her er det definert hvilke skrifttyper, farger osv. som skal brukes på webområdet. 2. Andre del er et antall ulike funksjoner som besøkende skal kunne bruke på webområdet. Dette kan være funksjoner som gir besøkende mulighet til å delta i diskusjonsfora, tipse en venn eller skrive ut en side. Vanligvis er en funksjon koblet til en sidemal. 3. Tredje del angir hvilke rettigheter redaktører og besøkende skal ha på ulike sider. 4. Fjerde del omfatter informasjonen på webområdet, som lagres i en database. Eventuelle bilder og dokumenter på en side lagres i en datakilde utenfor selve EPiServer.

9 Introduksjon 9 Redaktører som arbeider i EPiServer, skal fokusere på å opprette et innhold som gjør webområdet interessant å besøke. De skal skrive gode og interessante tekster, det vil si fokusere på den fjerde delen. De øvrige delene i produktet skal håndteres av utviklere og administratorer, slik at redaktørene kan konsentrere seg om sitt arbeid. Hensikten med et verktøy som dette er at de ikke skal måtte tenke på hvilke skrifttyper og farger som skal kunne brukes, og de skal heller ikke måtte kunne programmere. Alt dette skal være ferdigdefinert i systemet slik at redaktørenes arbeid blir så enkelt som mulig. Ettersom delene er atskilt fra hverandre, kan man også arbeide parallellt i oppbyggingen av webområdet. Utviklerne koder funksjoner samtidig som redaktørene lager sider med innhold. Selskapets grafiske profil på webområdet En av de første beslutningene som tas i et webprosjekt, er utformingen av webområdet. Da kommer man frem til hvilke farger som skal brukes, hvilke skrifttyper, hvilken størrelse teksten skal ha, hvordan navigeringen skal fungere osv. Dette utgjør webområdets grafiske profil. I EPiServer lagres all denne informasjonen i et såkalt CSS-dokument. CSS står for Cascading Style Sheet, og kan sammenlignes med formatmaler i MS Word. En stor fordel med bruken av formatmaler, er at dersom forandringer kreves, kan de gjøres i den grafiske profilen. Ved hjelp av formatmaler gjør man endringer i et dokument, og endringene trer i kraft på alle sider, uavhengig om det er 10 eller sider. Hvis man ikke bruker formatmaler, må man redigere hver enkelt side. EPiServer støtter bruken av ulike grafiske temaer eller ulike menytrær, farger, og lignende, ved hjelp av de dynamiske innstillingene som finnes. Ingenting er umulig når det gjelder EPiServer.

10 10 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Et webområde som er basert på EPiServer, har ofte ingen rammer og bruker i stedet dynamiske funksjoner. Rammer brukes i hovedsak til å beholde informasjon på en side slik at den alltid vises, for eksempel menyer. Når brukeren velger de ulike alternativene i menyene, vises den nye informasjonen i en annen ramme som ofte ligger ved siden av eller under menyrammen. Med funksjonene i EPiServer kan man få samme funksjon uten å bruke rammer. Hvis du foretrekker å bruke rammer, kan du selvfølgelig gjøre det i EPiServer. Det er en del fordeler med ikke å bruke rammer på et webområde. Med rammer kan det for eksempel oppstå problemer for brukeren når han eller hun vil legge til en bestemt side i sine favoritter eller skrive ut en bestemt side. Webområdets funksjonalitet blir sidetyper og sidemaler Når man planlegger webområdets struktur, bestemmer man hvilke ulike funksjoner som skal være tilgjengelige for de besøkende. Man vil for eksempel ha en nyhetspubliseringsfunksjon, forhåndsinnstillingsfunksjon eller et diskusjonsforum på webområdet. Når man har valgt hvilke funksjoner man skal ha, opprettes sidemaler for alle disse funksjonene. Ved hjelp av disse sidemalene kan redaktører opprette innholdet og publisere sidene på webområdet. Når du installerer EPiServer, installeres også en rekke standardmaler (eksempler) med de mest etterspurte funksjonene. Disse malene er beskrevet i denne boken under overskriften Arbeide med ulike sidemaler. På ditt webområde kan det finnes flere enn dem som er beskrevet her, og da er de sidemalene tilpasset etter din organisasjons ønsker. Standardmalene kodet for å støtte tilgjengelige webområder Internett og websider er et fleksibelt miljø der de besøkende selv kan velge hvordan ting skal se ut og fungere når de besøker et webområde. De besøkende bruker ulike datamiljøer som tolker det du vil presentere, på ulike måter. Brukere med nedsatt syn kan for eksempel øke skriftstørrelsen i webleseren for å gjøre teksten lettere å lese. Fra og med versjon 4.30 av EPiServer er malene som følger med EPiServer, kodet for å støtte tilgjengelighet på webområdet. Dette betyr at hvem som helst skal kunne ta del i informasjonen på webområdet, uansett hvilke hjelpemidler personen bruker. For deg som redaktør innebærer dette ingen større forskjell. Du bør ha i tankene at utformingen og utseendet på siden, slik du opplever den, ikke alltid stemmer overens med hvordan andre opplever den. Dette kommer av at de kan bruke personlige innstillinger eller hjelpemidler når de leser siden. Sidemaler sammenlignet med sidetyper I EPiServer finnes det både sidemaler og sidetyper. Sidemaler er de ASPX-sidene som vises for besøkende, og som inneholder funksjonaliteten som ønskes for en bestemt funksjon. Sidetyper er skjemaet som redaktøren fyller ut med informasjon i EPiServer. Rent definisjonsmessig handler arbeidet i EPiServers redaktør- og administratormodus først og fremst om sidetyper. Vanligvis kalles disse sidetypene for sidemaler, noe vi også vil gjøre fra nå av i denne boken for enkelthets skyld. Innholdet lagres i en database Redaktørenes oppgave er å fylle webområdet med innhold. Webområdets oppsett og struktur opprettes av utviklere, mens innholdet opprettes av redaktører som gjør dette i sine weblesere. Når redaktøren oppretter sider, lagres all den informasjonen i en database.

11 Introduksjon 11 Rettigheter EPiServer bruker samme tilgangsmodell som Windows. Når det gjelder rettigheter i EPiServer, deles de inn i to deler. Rettigheter for de som skal arbeide som redaktører og administratorer, og rettigheter for besøkende på webområdet. Det er mulig å angi tilgang slik at visse medarbeidere har mulighet til å endre informasjon på bestemte sider på webområdet. På denne måten kan ulike avdelinger arbeide på samme webområde, men aldri kunne endre hverandres informasjon. Det er også vanlig at redaktørene ikke har samme rettigheter som administratorene. Når det gjelder rettigheter for besøkende, kan de brukes på ulike måter. Et vanlig bruksområde er et felles webområde som også kan fungere som selskapets ekstranett. Ulike besøkende ser ulike menyer, avhengig av hvilken tilgang de har. I EPiServer kan du angi rettigheter for enkeltbrukere og for bestemte sider på et webområde. Arbeidsgangen i EPiServer 1. Redaktøren logger seg på. Systemet kontrollerer at personen har rettigheter for å kunne opprette eller endre sider. Hvis man har disse rettighetene, åpnes skjemaet og redaktøren kan registrere informasjon. 2. Informasjonen som redaktøren registrerte (tekst, koblinger osv.), lagres i databasen. 3. Når den besøkende går inn på siden via sin webleser, kontrolleres først tilgangen. Hvis den besøkende har rettigheter til å lese siden, lastes de ulike delene, og siden vises. 4. Den grafiske profilen hentes. 5. Sidens funksjonalitet lastes. 6. Informasjon fra databasen hentes. 7. Eventuelle bilder og dokumenter lastes til siden. Det sammenlagte resultatet vises for de besøkende, og de kan lese det på sin skjerm.

12 12 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Weblesere For å kunne se innholdet på et webområde opprettet med EPiServer kreves det at de besøkende bruker Microsoft Internet Explorer 4.0 (eller senere) eller Netscape Communicator 4.5 (eller senere). I redigeringsarbeid kreves det at redaktørene bruker Internet Explorer 6.0 eller senere. Selv om HTML-språket er konstruert for å kunne vise informasjon likt, uavhengig av hvilken maskinvare og programvare som brukes, så ser informasjonen likevel ulik ut. Det finnes en mengde ulike varianter av HTML som ulike weblesere tolker på ulike måter. I praksis innebærer det at man alltid bør kontrollere webområdet mot ulike weblesere for å se hvordan innholdet kommer til å se ut hos de besøkende. Det er også hensiktsmessig å prøve med ulike skjermstørrelser og operativsystemer, ganske enkelt slike innstillinger man tror de fleste besøkende har. Et annet viktig punkt er om webleseren klarer å håndtere CSS-dokumenter. Hvis webleseren klarer det, kan det grafiske grensesnittet styres ganske detaljert. Visningsmodus, redigeringsmodus, administreringsmodus Et EPiServer-basert webområde kan vises i tre ulike hovedmoduser. Visningsmodus er skjermbildet de besøkende ser. Da ser webområdet ut som et hvilket som helst webområde. Det går ikke an å avgjøre hvilket webpubliseringsverktøy webområdet er opprettet med. Redigeringsmodus er skjermbildet redaktørene ser når de logger på for å opprette eller oppdatere informasjon på webområdet. Hvis du vil logge på redigeringsmodus, skriver du inn selskapets webadresse pluss tillegget /edit: http.// Dermed vises et påloggingsvindu der redaktøren skriver inn sitt brukernavn og passord. Administreringsmodus er den modusen administratorene kan bruke til å opprette og endre innstillinger på webområdet. I denne modusen kan du blant annet endre sidemaler, systeminnstillinger og behandle rettigheter. Hvis du vil logge på administratormodusen, skriver du inn selskapets webadresse pluss tillegget /admin: http.// Dermed vises et påloggingsvindu der administratoren skriver inn sitt brukernavn og passord. Hvis du er logget på webområdet ditt, kan du bytte mellom de tre modusene ved hjelp av EPiServers egen hurtigmeny. Høyreklikk på siden og velg Til visningsmodus, Til redigeringsmodus eller Til administreringsmodus. Hvis du ikke har rettigheter til å vise alle alternativer, vises de ikke på menyen heller. Roller Når en organisasjon implementerer en EPiServer-løsning, finnes det alltid en rekke ulike roller forbundet med arbeidet. Antallet rollene og hvilke roller som oftest brukes, avhenger av organisasjonens størrelse. Under utviklingen av EPiServer har det alltid vært en rekke roller som basis for hvordan utviklingen har skjedd. Disse rollene brukes ofte i denne dokumentasjonen for å beskrive arbeidsgangen i visse tilfeller.

13 Introduksjon 13 Besøkende er en person som bruker webområdet. En person som ved hjelp av en webleser besøker webområdet for å finne informasjon eller bruke tjenester på webområdet. På et intranett har alle ansatte i selskapet rollen som besøkende. Skribent: er en person som arbeider med registrering av informasjon direkte fra webområdet ved hjelp av høyreklikksadministratoren. Alt materiale som opprettes, publiseres straks. Noen skribenter har tilgang til redigeringsmodus, men de fleste har det ikke. I mange tilfeller har skribenten ikke tilgang til å publisere informasjon, men den ansvarlige utgiveren har det. Redaktør: er en person som arbeider med registrering av informasjon i EPiServer. Redaktøren har tilgang til redigeringsmodus, og der kan han ha ulike rettigheter. Noen redaktører kan bare registrere informasjon på bestemte steder i trestrukturen. Andre kan registrere, endre og slette informasjon, men ikke publisere. En tredje variant kan være at man har rettigheter til alle funksjoner som er tilgjengelige i redigeringsmodus. Ansvarlig utgiver: er en person som også er redaktør, men som har et litt større ansvar gjennom å kunne publisere informasjon som andre har registrert. Ikke alle organisasjoner har en ansvarlig utgiver, men gir hver redaktør rettigheter til å publisere sin egen informasjon. Administrator: er en person som har ansvar over hele webområdet. Adminstratoren har tilgang til redigerings- og administratormodus i EPiServer. Administratorens oppgave er ofte å hjelpe redaktørene slik at deres arbeid blir enkelt, ved å tilpasse verktøyet slik at det passer redaktørene. Utvikler: er en person med gode kunnskaper om programmering, og som utfører arbeidet med funksjonalitet og sidemaler på webområdet. Avhengig av hvilken fase organisasjonen befinner seg i, er det veldig forskjellig hvilke av disse rollene man har i organisasjonen, og hvilken man kjøper inn. Det vanligste er at man selv har de øverste rollene og kjøper inn utviklertjenester. Ordliste ASP cookie CSS 1. Active Server Pages. En webside som inneholder program eller skript som utføres på webserveren før resultatet sendes til brukeren. 2. Application Service Provider. Programutleieselskap (som gir kundene tilgang til programmer via web). er en fil som plasseres på den besøkendes datamaskin. Hvilken informasjon som lagres i filen, avhenger av hvordan webområdet er kodet. Hvis du ikke vil at informasjonskapsler lagres på din datamaskinen, kan du deaktivere denne funksjonen i webleseren. Alle webområder skal informere om at informasjonskapsler brukes og hvordan de brukes. (Cascading Style Sheet) er en type formatmal der du kan beskrive utseende og oppsett. Som oftest har man samme CSS-mal for hele webområdet, men det går også an å ha separate maler for hver side. redigeringsprogramet verktøy for å forenkle utviklingen av websider. De fleste redigeringsprogrammer fungerer som et tekstbehandlingsprogram. Det innebærer at brukere ikke trenger å ha kunnskaper om html og programmering. ekstranett hjemmeside er en utvidet variant av intranett. Man bruker samme teknikk som på Internett, men gir bare tilgang til et fåtall brukere. Et ekstranett er ikke bare tilgjengelig for ansatte i et selskap, men også for utenforstående som samarbeider med selskapet, for eksempel underleverandører og forhandlere. hovedsiden for et webområde. Er vanligvis den første siden man kommer til, og derfra kan man gå til alle andre deler av webområdet.

14 14 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 html intranett wap.net rot RSS webleser webområde webside URL XML (Hypertext Markup Language). Det språket som ofte brukes for å skrive websider. Tekstens og sidens oppsett, på samme måte som koblinger, angis med enkle koder. Disse kodene er usynlige for brukeren når siden åpnes i en webleser. Det finnes standarder for hvordan språket skal skrives, men ulike weblesere tolker språket forskjellig. et nett som er basert på samme teknikk som Internett og fungerer på samme måte, men som bare er tilgjengelig for ansatte i et selskap eller en organisasjon. Kan sammenlignes med ekstranett. (Wireless Application Protocol). En økende samling industristandarder for å muliggjøre Internett-basert datakommunikasjon over det mobile telenettet på en enkel, enhetlig måte. Målet er å skille mellom innholdet og metodene slik at innholdet kommer frem uavhengig av hvilken metode som brukes. Microsofts basisplattform der programmer på hjemmedatamaskiner skal gå over til et Internett-basert system av tjenester og løsninger som kan brukes fra alle typer digitale apparater mobiltelefoner, hjemmedatamaskiner, håndholdte datamaskiner og fjernsynsapparater. Microsoft skriver det med punktum foran:.net. Kalles derfor ofte bare Dotnet. (root) i et filsystem, som er delt inn i kataloger, er roten til alle katalogene. Selv om det kalles rot, vises det som oftest øverst på skjermen. (RDF Site Summary eller Really Simple Syndication) er en standard for utveksling av informasjon mellom webområder. Brukes ofte til publisering av nyheter. programmet som brukes til å lese websider. Det finnes en rekke ulike weblesere på markedet. De to vanligste er Microsoft Internet Explorer (IE) og Netscape (NE). Weblesere utvikles stadig, og jo senere versjon du har, jo bedre visning og finesser får du. Det engelske ordet er web browser eller bare browser. en organisasjons eller persons Internett-sider, samlet på en hjemmeside. Det engelske ordet er website eller bare site. en side på et webområde. (Uniform Resource Locator) kan oversettes med webadresse. URL-adresser har vanligvis formen Http står for hypertext transfer protocol, og www, som noen ganger ikke vises, er et vanlig navn på selskapets webserver. Http kan ofte utelates når man skriver inn en URL, og noen ganger kan man til og med utelate www. Det kan imidlertid ikke utelates når man oppretter en kobling fra en webside til en annen. (extensible Markup Language) Et mer kraftfullt alternativ til HTML, som er det språket som brukes når man oppretter websider. Forskjellen er at HTML bare beskriver sidens grafiske struktur, mens XML gjør det mulig å beskrive innholdet. Kilde: Computer Swedens språkweb

15 Komme i gang med EPiServer 15 Komme i gang med EPiServer Logge på EPiServer er et webpubliseringssystem som ikke krever noe særlig redaktørarbeid eller spesielt mye maskin- og programvare på datamaskinen. Du må ha kunnskap om enkel tekstbehandling, og datamaskinen må ha en webleser. Hvis du vil gå til redigeringsmodus, åpner du webleseren og skriver inn adressen til det webområdet du skal redigere. I tillegg skriver du inn /edit, for eksempel edit. Da vises det et påloggingsvindu, og du logger på med brukernavn og passord. For at du skal kunne redigere et webområde med EPiServer 4, må du bruke Internet Explorer 6.0. Vinduet Når du logger på i EPiServers redigeringsmodus, ser du innholdet nedenfor i webleseren. Til venstre i vinduet vises strukturen og alt innholdet på webområdet i form av sider. Over sidene finnes verktøylinjen, med verktøy for å arbeide med strukturen. I den høyre delen av vinduet vises enten den aktuelle siden eller, som i dette tilfellet, startsiden i redigeringsmodus. Verktøylinje som brukes i arbeidet med strukturen. Fanen Favoritter, som viser sidene du har angitt som egne favoritter. En rask måte å komme til sider du ofte arbeider med. Fanen Mine innstillinger Strukturen slik redaktøren ser den i redigeringsmodus. Hver tittel her tilsvarer en side på webområdet. Klikk på plusstegnet for å vise undersidene. Et sammendrag av opplysninger og aktiviteter vises også på fanen Aktiviteter. Bla i strukturen. Angi navn eller nummer på siden du vil vise. Første side med treff vises.

16 16 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Endre eksisterende informasjon I EPiServer kan du redigere en eksisterende side på tre forskjellige måter. Du kan redigere den ved å høyreklikke på siden og velge Endre, såkalt enkel redigering. Du kan høyreklikke på siden og velge Hurtigredigering. Det tredje alternativet er å redigere fra redigeringsmodus. De to førstnevnte metodene kan du lese om i kapitlet Redigere med høyre museknapp. Hvis du vil endre en side fra redigeringsmodus, gjør du slik. 1. Bla frem siden du vil redigere i trestrukturen til venstre, og merk siden ved å klikke på navnet. Bla i trestrukturen ved å klikke på plusstegnet foran sidenes navn. Siden vises på fanen Vis til høyre i webleseren. 2. Velg fanen Rediger. 3. Endre sidens innhold. 4. Lagre og vis siden. 5. Hvis du ikke er fornøyd med endringene, velger du fanen Rediger igjen. Hvis du er fornøyd, velger du Publiser. Fanen Rediger

17 Komme i gang med EPiServer 17 Fremstille, lagre og publisere informasjon Arbeidsgangen ved oppretting av sider i EPiServer kan beskrives i fem trinn. Begynn med å bestemme hvor siden skal plasseres, opprett en ny side og legg inn tekst og bilder. Lagre og publiser siden. 1. Merk siden du vil at din nye side skal være underside for. 2. Opprett en ny side ved å velge Ny side. 3. Velg sidetype og fyll inn informasjonen du vil skal finnes på siden. 4. Lagre siden ved hjelp av knappen øverst oppe på siden. Siden vises på fanen Vis. Hvis du ikke er fornøyd, velger du fanen Rediger og fortsetter å arbeide med innholdet. 5. Når du er fornøyd med siden, kan du legge den klar for publisering, eller du kan publisere den selv. Hvordan du skal publisere avhenger av hvilke rettigheter du har. Hvis du har rettigheter til å publisere sidene, skjer publiseringen straks ved at du velger Publiser. Hvis du ikke har rettigheter til å publisere informasjon, vises bare knappen Klar til publisering. Hvis du velger den, sendes siden til ansvarlig utgiver for godkjenning før den kan vises for de besøkende. Du kan sende siden til ansvarlig utgiver for godkjenning selv om du har rettigheter til å publisere, hvis du vil at utgiveren skal kontrollere innholdet før det publiseres. Tips! Hvis du er fornøyd med siden når du har opprettet den, kan du Lagre og publisere med én gang uten å forhåndsvise. Du kan også lage en ny side ved å høyreklikke på hovedsiden i trestrukturen. 2. Velg Ny side 1. Merk en side i treet 5. Publiser eller send til godkjenning

18 18 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Opprette en vanlig informasjonsside Det vanligste arbeidet i EPiServer er oftest å opprette informasjonssider. Avhengig av hvordan webområdet er bygd opp, og hvilke maler som finnes, kan en informasjonsside se forskjellig ut. Nedenfor beskrives det hvordan du under en standardinstallasjon oppretter en side med malen Vanlig nettside. 1. Merk stedet i trestrukturen du vil plassere siden. 2. Velg Ny side i verktøyfeltet. 3. Velg malen Vanlig nettside. Malens skjema vises. 4. Skriv inn navnet på siden i feltet Navn. Det er også navnet som kommer til å vises på menyen og som tittel på siden etterpå. 5. Velg dato og klokkeslett du skal begynne eller slutte å publisere. Disse to feltene trenger du ikke fylle ut. 6. Merk av for alternativet Merk siden som endret hvis du vil at systemet skal angi at siden er endret. Har ingen funksjon hvis du oppretter en ny side bortsett fra når du endrer på den. 7. Skriv inn en innledende tekst som beskriver siden, i feltet Ingress. Denne teksten vises bare hvis siden listes opp. 8. I feltet Redigeringsprogram skriver du inn informasjonen du vil formidle. Her kan du formatere tekst, legge inn bilder, lage koblinger og arbeide med tabeller. Du kan stort sett opprette akkurat det du vil. 9. Skriv inn navnet ditt i feltet Forfatter. 10. Lagre og vis siden. 11. Forhåndsvis siden. Hvis du ikke er fornøyd, redigerer du den på nytt. 12. Hvis du er fornøyd, velger du å publisere siden. Da blir den synlig for besøkende, og den vises i menyer.

19 Komme i gang med EPiServer 19 Arbeide med strukturen på webområdet Det kreves mye planlegging å opprette et webområde før det praktiske arbeidet begynner. Det er viktig å bestemme hvilken informasjon som skal vises, og hvordan informasjonen skal struktureres for at de besøkende lett skal kunne finne det de leter etter. Hvis det er mye informasjon som skal vises, er det enda viktigere at man planlegger grundig før arbeidet begynner. Rent teknisk betyr det ikke noe om man begynner med det praktiske arbeidet, men det kan innebære mye dobbeltarbeid hvis man ikke blir fornøyd. Det er vanlig at man oppretter en områdebasert struktur direkte under roten, og bygger deretter opp strukturen for de respektive områdene. Det kan være lurt å begrense menystrukturen til maksimalt tre nivåer slik at det blir enkelt for de besøkende å finne frem og navigere på webområdet. Og det blir lettere for deg å holde webområdet oversiktlig. Når du skal opprette en struktur i EPiServer, oppretter du sider. Sidenes navn oppretter strukturer og menyer automatisk. Øverst i strukturen finner du alltid rotobjektet, som er basisen for webområdet. Under rotobjektet finnes det ulike deler på webområdet, for eksempel startsiden, papirkurven og noen gangen enda flere deler. Startsiden er merket med et symbol og har ofte navnet Startside. Hvert webområde kan bare ha én startside, og det er systemansvarlig som bestemmer hvilken side som skal være startside på et webområde. Under startsiden oppretter du senere strukturen du vil ha, ved å opprette nye sider. Det kan være fornuftig å opprette sider slik at strukturen er klar før du legger inn innhold på sidene. Det er veldig enkelt å flytte og kopiere sider i strukturen. Symbol som viser hvilken side som er startside på webområdet. Symbol som viser hvilken side som er papirkurv på webområdet. Sidenes rekkefølge i menyer Sidene i EPiServer sorteres i trestrukturen etter en valgt sorteringsrekkefølge. Det vanligste er å sortere med den siden som ble opprettet sist, øverst i trestrukturen. Du kan enkelt endre sorteringsrekkefølgen på din del av webområdet ved å endre det på hovedsiden i den respektive gren Merk hovedsiden i tregrenen. 14. Rediger siden og velg fanen Avansert informasjon. 15. Velg sorteringsmåte under Sorteringsrekkefølge. 16. Lagre og publiser siden. 17. Når siden er publisert, brukes den nye sorteringsrekkefølgen på den valgte tregrenen.

20 20 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Sorteringen av sider utgår alltid fra den respektive hovedsiden i strukturen. Denne siden kalles overordnet side. Alle sider som ligger direkte under en overordnet side, er underordnede sider som kan sorteres innbyrdes. Det er vanlig å sortere sidene alfabetisk eller etter dato. Angi sorteringsmetode i feltet Sorteringsrekkefølge på den overordnede siden. De underordnede sidene vil bli sortert på valgt måte etter publisering. Hvis du selv vil bestemme hvordan sidene skal sorteres, velger du alternativet I henhold til sorteringsindeks på den overordnede siden. De underordnede sidene må ha et unikt nummer, en sorteringsindeks, som skiller sidenumrene fra hverandre. Jo lavere indekstall siden har, desto høyere opp kommer den i strukturen. Nummeret må være et heltall, men ut over det finnes det ingen begrensninger. Det enkleste er å arbeide med hele ti- eller hundretall. Hvilken sorteringsindeks en side har, kan du se ved å peke på siden i strukturen i redigeringsmodus. Husk at alle endringer i strukturen alltid må publiseres. Du kan ikke forhåndsvise slike endringer. Alle sider som har et pluss- eller minustegn foran navnet i strukturen, er over-ordnede sider. De underordnede sidene er koblet sammen med en linje under den under-ordnede siden. Ved å peke på en side får du informasjon om siden og sidens sorteringsindeks. Flytte side Du kan flytte sider på tre forskjellige måter. Du kan bruke verktøylinjen, høyre museknapp eller dra-og-slipp-metoden. Husk på at når du flytter en side, følger alle sidens undersider alltid med. Ved hjelp av verktøyet Klipp ut i verktøyfeltet kan du flytte en side i strukturen din til en annen plassering. Merk den siden du vil flytte, og velg verktøyet Klipp ut. Merk den siden du vil flytte siden din til. Velg deretter verktøyet Lim inn. Hvis du avbryter operasjonen før du har valgt å lime inn, forandres ingenting på webområdet. Ved hjelp av hurtigmenyen som vises når du høyreklikker på en side i trestukturen, kan du på samme måte som ovenfor flytte en side med verktøyene Klipp ut og Lim inn. Høyreklikk på siden du vil flytte, og velg Klipp ut. Høyreklikk på den siden du vil flytte siden til, og velg verktøyet Lim inn. Sidan er flyttet. Du kan også bruke dra-og-slipp-metoden for å flytte en side. Klikk på siden med venstre museknapp og hold museknappen nede. Dra siden dit dit du vil flytte den, og slipp museknappen. Sidan er flyttet.

21 Komme i gang med EPiServer 21 Kopiere side Hvis du vil benytte deg av sider eller strukturer du har opprettet tidligere, kan du kopiere sider og deres undersider til et annet sted i strukturen. När du kopierer en side, kopieres også alltid alle sidens undersider. Husk på at alle innstillinger, for eksempel tilgangsrettigheter og dynamiske egenskaper, også kopieres til den nye siden. Ved hjelp av knappen Kopier i verktøyfeltet kan du kopiere sider. Merk den siden du vil kopiere, og velg verktøyet Kopier. Merk den siden du vil kopiere siden din til. Velg verktøyet Lim inn. En ny identisk kopi av den kopierte siden blir plassert på det valgte stedet. Deretter kan du redigere den kopierte siden. Ved hjelp av hurtigmenyen som vises når du høyreklikker på en side i trestukturen, kan du på samme måte som ovenfor kopiere en side med verktøyene Kopier og Lim inn. Høyreklikk på siden du vil kopiere, og velg Kopier. Høyreklikk på den siden du vil kopiere siden til, og velg verktøyet Lim inn. Siden er kopiert. Du kan også bruke dra-og-slipp-metoden for å kopiere en side. Klikk på siden med venstre museknapp og hold museknappen nede. Trykk på CTRL-knappen på tastaturet, og dra siden dit du vil kopiere den. Slipp museknappe først og CTRL-knappen til slutt. Siden er kopiert. Slette side Hvis du har mange sider på webområdet som ikke er felles, kan du slette dem. Når du har slettet en side, legges den i papirkurven. Senere kan du hente tilbake siden fra papirkurven hvis du angrer på at du slettet den. Hvor lenge sidene ligger i papirkurven, er en systeminnstilling. Spør systemansvarlig. Det kan til og med hende du må tømme den selv. Se under Tøm papirkurven. Merk den siden du vil slette, og velg verktøyet Slett i verktøyfeltet. Husk at alle underordnede sider også slettes. Du kan også høyreklikke på den siden du vil slette, og velge Slett på hurtigmenyen som vises. Gjenopprette en side fra papirkurven Papirkurven er en egen trestruktur under fanen Struktur, og du kjenner den igjen ved gjenopprettingssymbolet til venstre. Hvis du klikker på plusstegnet foran papirkurven, ser du innholdet i den. Hvis du vil gjenoprette en side, flytter du siden til den delen av treet der du vil ha den. Les mer om hvordan du gjør dette, under Flytte side. Slette en side fra papirkurven Hvis du vil slette en enkelt side i papirkurven uten å tømme den for alt innhold, gjør du det samme som når du sletter en side i strukturen. Merk siden i papirkurven, og velg verktøyet Slett i verktøyfeltet.

22 22 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Tøm papirkurven Hvis du vil, kan du slette alt innholdet i papirkurven. Klikk på Papirkurv i trestrukturen. På høyre side vises innholdet i papirkurven. Der kan du se hvor mange sider det er i papirkurven. Hvis du velger Tøm papirkurven, slettes alt innholdet i den. Levere siden til publisering Når du har gjort ferdig en side, kan du forhåndsvise den før du publiserer den for de besøkende. Hvis du er fornøyd med innholdet, leverer du siden til publisering. Hvis du ikke er fornøyd, velger du fanen Rediger for å fortsette å arbeide med siden. Du har ulike verktøyknapper å velge blant når du skal publisere, avhengig av om du har rettigheter for å kunne publisere sider eller ikke. Publisere versjonen Publiser siden ved å klikke på knappen Publiser. Siden blir straks synlig for besøkende, forutsatt at du ikke har angitt en publiseringsstarttid som ennå ikke har inntruffet. Levere versjonen til godkjenning Hvis du ikke har rettigheter til å publisere sider, må alltid ansvarlig utgiver godkjenne sidene før de publiseres. Når du velger knappen Klar til publisering, sendes siden til Ansvarlig utgiver. Selv om du har rettigheter til å publisere informasjon, vil du noen ganger at andre skal se på det du har gjort før du publiserer. Ansvarlig utgiver ser nå denne siden under fanen Aktiviteter. Publisere siden Levere siden til godkjenning

23 Komme i gang med EPiServer 23 Ansvarlig utgiver I EPiServer kan du styre hva medarbeidere skal få tilgang til å gjøre, ved hjelp av symbolet for tilgangsrettighet. Du kan for eksempel utnevne en ansvarlig utgiver som skal godkjenne sider før de publiseres. Når denne personen logger på i redigeringsmodus og klikker på fanen Aktiviteter, vises sider som redaktørene har sendt til godkjenning, under Klar for publisering. Hvis den ansvarlige utgiveren er fornøyd med siden, klikker han på verktøyet Publiser og siden vises for de besøkende.

24 24 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Redigere med høyre museknapp Enkel redigering fra visningsmodus Den enkleste typen redigering i EPiServer gjør du ved hjelp av DOPE direct on page editing. Det innebærer at du ikke trenger å gå til redigeringsmodus og bruke fanen Rediger, men du kan ganske enkelt høyreklikke teksten direkte i visningsmodus og redigere den. For å kunne bruke DOPE-funksjonen må du være pålogget webområdet slik at menyen vises når du høyreklikker. 1. Høyreklikk på siden. 2. Velg Endre. 3. Det vises en rute rundt teksten du kan endre. 4. Endre teksten. 5. Høyreklikk og velg Lagre. Endringene publiseres straks når du lagrer. Hurtigtaster Når du er i DOPE-modusen og endrer teksten, kan du ikke bruke de formateringsknappene som finnes i redigeringsprogrammet. Et par praktiske hurtigtaster kan da være nyttige slik at du enkelt kan formatere teksten. Hurtigtaster varierer avhengig av hvilket språk webleseren din har. Hurtigtastene i listen nedenfor hører til en engelsk versjon av Internet Explorer.

25 Redigere med høyre museknapp 25 Kommando Hurtigtast Fet CTRL + B (norsk versjon, CTRL + F) Kursiv CTRL + I (norsk versjon, CTRL + K) Understreking CTRL + U (norsk versjon, CTRL + U) Opprett kobling CTRL + K Hurtigredigering fra visningsmodus I EPiServer kan du arbeide med hurtigredigering fra visningsmodus. Det innebærer at du ved hjelp av EPiServers egen høyreklikksmeny kan lage en ny side og endre en side med flere funksjoner sammenlignet med enkel redigering. Ved hurtigredigering vises hele fanen Rediger, og da kan du endre alle egenskaper på den aktuelle siden. Menyen blir synlig når du høyreklikker på siden. Klikk alltid på tekst på siden. Hvis du for eksempel klikker på et bilde, vises webleserens egen meny. Husk også på at du må være pålogget webområdet for at menyen skal vises når du høyreklikker. Endre en side med hurtigredigering 1. Høyreklikk på siden. 2. Velg Hurtigredigering. 3. Fanen Rediger vises og du kan endre i ønskede felt. 4. Velg Lagre og Publiser øverst i vinduet. Siden publiseres straks og blir umiddelbart synlig på webområdet.

26 26 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Lage en ny side med hurtigredigering 1. Høyreklikk på siden. 2. Velg Ny. 3. En liste over tilgjengelige sidetyper vises. Velg sidetype, og fyll ut informasjonen for siden i de ulike feltene. 4. Velg Lagre og Publiser øverst i vinduet. Siden lagres og publiseres straks. Hurtigredigering fra redigeringsmodus Når du er inne i redigeringsmodus, kan du også oppdatere webområdet ved hjelp av høyreklikksmenyen. Herfra kan du, i tillegg til å endre tekstinnhold, opprette nye sider, slette sider og angi rettigheter for sider ved hjelp av å høyreklikke. Høyreklikk på siden, og menyen vises. Velg alternativet du vil bruke. Hvis du vil vise hurtigmenyen som finnes i webleseren, velger du alternativet Deaktiver menyen. Neste gang du høyreklikker, vises menyen i webleseren. Ved å oppdatere siden kan du også vise EPiServers egen hurtigmeny. Du kan også bruke hurtigtasten CRTL+høyreklikk for å få rask tilgang til webleserens høyreklikksmeny.

27 Arbeide med informasjonen 27 Arbeide med informasjonen I dette avsnittet viser vi hvordan du kan arbeide med ulike objekter i EPiServer. I praksis bygger du opp hele webområdet ved hjelp av ferdige sidemaler i stedet for å bruke HTML og programmering, som er vanlig hvis man ikke har et verktøy som EPiServer. Du legger altså inn informasjonen, mens funksjonaliteten ligger i sidemalene. Redigeringsprogrammet Redigeringsprogrammet i EPiServer er feltet der du som redaktør kan være kreativ. Du velger selv hvor mye du vil gjøre. Du kan arbeide med tekstinnhold, formatere tekst eller la være å redigere noe. Du kan også legge inn bilder, opprette tabeller og lage koblinger til andre deler eller dokumenter. Det er nesten bare fantasien som begrenser hva du kan gjøre. I EPiServer kan du velge mellom to typer redigeringsprogrammer, som bygger på ulike teknikker. Funksjonaliteten varierer avhengig av hvilket redigeringsprogram din organisasjon bruker. I denne boken beskrives et DHTML-basert redigeringsprogram. Kontakt systemansvarlig for å finne ut hvilket program din organisasjon bruker. Knapper i redigeringsprogrammet Nedenfor vises alle knappene som er tilgjengelige i redigeringsprogrammet. Systemansvarlig kan bestemme hvilke knapper som skal vises i ulike maler. Du kan derfor ha tilgang til flere eller færre knapper enn det som vises her. Fet Kursiv Understreking Tegn Nummerert liste Punktliste Venstrejuster Midtstill Høyrejuster Sett inn bokmerke Sett inn bilde Sett inn dokument Sett inn kobling Sett inn tabell Søk i teksten Angre Gjør om Stavekontroll Vis/skjul HTML

28 28 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Avsnittsbrytning/linjebrytning Redigeringsprogrammet er ganske enkelt et tekstbehandlingsprogram. Du skriver tekst, så skifter teksten linje når linjen er blitt lang nok. Når du trykker ENTER i redigeringsprogrammet, får du en avsnittsbrytning, som innebærer at det blir et mellomrom mellom avsnittene. Hvis du av noen grunn ikke vil ha mellomrommet, må du lage en linjebrytning i stedet. Det gjør du ved å trykke SKIFT+ENTER. Hvordan redigeringsprogrammet fungerer med avsnittsbrytninger og linjebrytninger er en innstilling i administratormodus. Kontakt systemansvarlig for å få vite hva som gjelder på ditt webområde. Høyre museknapp i redigeringsprogrammet Ved å bruke høyre museknapp i redigeringsprogrammet får du tilgang til alle verktøyene du finner i verktøyfeltet, pluss noen til. Menyen til høyre vises når du høyreklikker i redigeringsprogrammet. På hurtigmenyen finnes det noen funksjoner som ikke finnes som knapper i redigerings-programmet. Disse funksjonene er beskrevet kort nedenfor. Lim inn/lim inn uformatert Denne kommandoen brukes når du skal lime inn informasjon som du har kopiert eller klippet ut fra et annet program. Hvis du velger Lim inn, limes teksten inn med det formatet den hadde da du kopierte den. Hvis du velger Lim inn uformatert, limes teksten inn uten formatering. Det er dette siste alternativet du bør bruke for å få et enhetlig webområde rent utseendemessig. Formater del Denne kommandoen brukes når du vil formatere teksten i henhold til de forhåndsinnstilte formatmalene. Du kan formatere titler, undertitler, ingresser osv. Tabell Her kan du legge til nye rader eller slette rader og kolonner i tabeller. Du kan også dele opp og slå sammen celler og sette inn nye tabeller. Vis kilde Denne kommandoen viser HTML-koden som opprettes når du skriver og arbeider med teksten i redigeringsprogrammet. Hvis du har kunnskaper om HTML, kan du gjøre endringer direkte i koden hvis du vil. Om... Hvis du velger Om, kan du se hvilken versjon av redigeringsprogrammet du bruker.

29 Arbeide med informasjonen 29 Tekstformatering Vanligvis behøver du ikke bruke tid på å formatere tekst siden EPiServer utfører formateringen for deg. Titler og tekster behandles av formatmaler i EPiServer. Ved hjelp av verktøyknappene kan du gjøre stilen fet, kursiv osv. Du kan plassere teksten på siden ved å bruke justeringsverktøyet. Formatere tekst med formatmaler Av hensyn til webområdets grafiske profil bør du alltid bruke de ferdigdefinerte formatmalene. Du finner formatmalene under høyre museknapp og Formater del. Du kan velge å formatere et helt avsnitt eller bare deler av et avsnitt. Med avsnitt menes i dette tilfellet at du har valgt ENTER både foran og etter teksten. Formatere hele avsnittet: 1. Høyreklikk i avsnittet du vil formatere. 2. Velg Formater del. 3. Velg hvilket format du vil ha. Formatere deler av et avsnitt: 1. Merk teksten du vil formatere. 2. Høyreklikk på teksten. 3. Velg Formater del. 4. Velg hvilket format du vil ha. Fjerne formatering Hvis du har formatert tekst med ulike skrifter og farger eller limt inn tekst med formatering, kan du ved hjelp av kommandoen Fjern formatering fjerne all formatering fra teksten. Hvis du har formatert teksten som en overskrift og vil fjerne formateringen, velger du den formatmalen du vil bruke i stedet.

30 30 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Kopiere tekst fra andre programmer Du kan kopiere tekst fra hvilket som helst program og inn i EPiServer. Det viktig er at du limer inn teksten på riktig måte for å bevare webområdets grafiske profil. 1. Merk og kopier teksten i programmet du vil kopiere fra. 2. Bytt til EPiServers redigeringsmodus og rediger siden. 3. Høyreklikk i redigeringsprogrammet på plassen der du vil plassere teksten din. 4. Velg Lim inn uformatert på høyreklikksmenyen. 5. Teksten limes inn i EPiServer uten formateringen som fantes i forrige program, såkalt uformatert. Teksten får dog det formatet som finnes i EPiServer, avhengig av hvor i den eksisterende teksten du limer den inn. Du kan nå merke overskrifter, ingresser og lignende på egen hand. Pass på at du ikke limer inn tekst med CTRL+V, ettersom du da limer inn teksten med formatet som den har fra forrige program. Faren er da at webområdets grafiske profil ikke bevares. Hvis du har limt inn tekst med formatering, kan du høyreklikke på teksten og velge Formater del Fjern formatering for å fjerne all formatering fra teksten. Formatere tekst med knappen Tegn Hvis du velger verktøyet Tegn, åpnes dialogboksen Tegn. Her kan du velge skrifttype, stil, størrelse og farge. Husk at det til syvende og sist er den besøkendes datamaskin som avgjør hvordan siden vises. Hvis du har valgt en skrifttype som besøkende ikke har på sin datamaskin, vises siden med standardskrifttypen den besøkende har i sin webleser.

31 Arbeide med informasjonen 31 Tabeller Hvis du vil ha en moderne utforming på siden og kunne plassere tekst og bilder elegant ved siden av hverandre, bruker du tabeller i redigeringsprogrammet. Det er også fornuftig å bruke tabeller hvis du vil opprette lister der du vanligvis ville brukt tabeller. Når du setter inn en tabell, velger du hvor mange rader og kolonner den skal bestå av, om den skal ha en kantlinje og hvilken bredde den skal ha. Disse verdiene kan endres senere, så det er ikke så nøye om du ikke vet helt hvordan tabellen skal se ut når du oppretter den. Merke i tabeller Det finnes noen enkle måter å merke en tabell, rader, kolonner eller enkeltceller på. Merk en hel tabell ved å dobbeltklikke på tabellkanten. Hvis du trykker på Delete når tabellen er merket, slettes hele tabellen. Merk en eller flere celler ved å klikke på venstre cellekant og holde nede museknappen og dra over cellen(e) du vil merke. Merk en hel rad ved å klikke på venstre tabellkant ved den raden du vil merke. Hold nede museknappen og dra hvis du vil merke flere rader. Merk en hel kolonne ved å klikke på tabellkanten over den kolonnen du vil merke. Hold nede museknappen og dra hvis du vil merke flere kolonner. Tabellegenskaper Når du har opprettet tabellen, kan du tilpasse den etter behov, for eksempel endre plassering på siden, angi tabellens bredde og legge inn farger og bakgrunnsbilder. Disse endringene gjør du i dialogboksen Tabellegenskaper som du får frem ved å høyreklikke et sted i tabellen, og deretter velge Tabellegenskaper...

32 32 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Justering Ved hjelp av justering kan du bestemme hvor på siden tabellen skal plasseres. Du kan velge å plassere tabellen til venstre, høyre eller i midten. Celleutfylling Celleutfylling er avstanden mellom cellens kant og cellens innhold. Avstanden angis i piksler. Standardverdien for celleutfylling er 1 piksel. Hvis du ikke vil ha noen avstand, angir du verdien 0. Celleavstand Celleavstand er avstanden mellom cellene i tabellen. Avstanden angis i piksler. Standardverdien for celleavstand er 2 piksler. Hvis du ikke vil ha noen avstand, angir du verdien 0. Høyde og bredde i tabellen Når du setter inn en tabell, kan du angi hvilken som helst bredde tabellen skal ha, i prosent. Det innebærer at du bestemmer hvor mange prosent av siden tabellen skal bruke. Denne verdien kan du angi ved å endre tallet i ruten Angi bredde. Det er ikke vanlig at man angir høyde på en tabell, men du kan gjøre det hvis du vil. Innholdet i tabellen styrer vanligvis høyden. Det er alltid best å bruke prosent når man skal angi størrelse på tabeller i redigeringsprogrammet. Det er fordi hovedutformingen oftest inneholder en tabell, og det kan oppstå konflikt mellom tabellene hvis man setter inn en indre tabell som er større enn den ytre.

33 Arbeide med informasjonen 33 Kantlinjer Når man bruker tabeller til å få en elegant utforming med tekst og bilder plassert ved siden av hverandre, er det ikke uvanlig at man vil ha synlige kantlinjer. Det er mulig å angi en verdi i piksler for kantlinjens tykkelse. I alternativet Størrelse angir du verdien for kantlinjens tykkelse. Du kan også angi hvilken farge kantlinjen skal ha. Du kan velge blant seksten standardfarger. Hvis du ikke vil ha noen av disse fargene, klikker du på knappen ved siden av for å få frem dialogboksen Farge. Der kan du velge praktisk talt en hvilken som helst farge. Med alternativene Lys kantlinje og Mørk kantlinje kan du opprette en tabell med tredimensjonalt utseende. Hvis du velger en lys farge, får den øverste delen av tabellen den fargen. Hvis du angir en mørk farge, får den nederste delen av tabellen den fargen. I eksemplet nedenfor har Lys kantlinje fått en lys blå farge og Mørk kantlinje en mørk blå. Tabellens kantlinje er 5 piksler bred. Husk at lys og mørk kantlinje bare er synlig for de besøkende som bruker Internet Explorer som webleser. Bakgrunn Du kan gi hele tabellen en mørk bakgrunnsfarge. Det innebærer at du kan ha én farge på kantlinjer og en annen på bakgrunnen. Hvis du velger en farge i listen eller klikker på knappen ved siden av, kan du velge fargen som passer deg best. Du kan også legge inn et bilde som bakgrunn i tabellen. Ved å klikke på knappen Bla gjennom kan du bla til det bildet du vil legge inn som bakgrunn. Husk at bildet kommer til å gjentas i tabellen hvis det er mindre enn selve

34 34 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 tabellen. Bakgrunnsbilder i tabeller er bare synlige for de besøkende som bruker Internet Explorer som webleser. Endre rader og kolonner i en tabell Hvis du har en tabell på en side som du senere vil forandre, bruker du høyre museknapp i redigeringsprogrammet. Høyreklikk i tabellen og velg Tabell og deretter et av alternativene for å legge til eller fjerne rader og kolonner. Slå sammen celler Hvis du vil slå sammen to eller flere celler i en tabell, merker du cellene ved å dra musepekeren fra den ene cellen til den andre og høyreklikke. Velg Tabell og Slå sammen celler.

35 Arbeide med informasjonen 35 Celleegenskaper Du kan angi egenskaper for ulike celler i tabellen, for eksempel en celles bredde eller farge. Du gjør endringer ved å høyreklikke i cellen du vil endre, og deretter velge Celleegenskaper... Vannrett og loddrett justering Du kan justere innholdet i cellen ved å angi ulike verdier. Du kan midtstille, venstre- eller høyrejustere innholdet i vannrett justering. I loddrett justering kan du velge at teksten skal vises øverst, i midten av eller nederst i cellen. Farge på kantlinjer Du kan bruke en egen farge på kantlinjen til en bestemt celle. Du kan også bruke lys og mørk farge på en celle for å få et mer tredimensjonalt utseende. Det fungerer på samme måte som i tabellegenskaper. Forskjellen er at den lyse fargen vises nederst i cellen og den mørke øverst. Dette gir et tredimensjonalt utseende. Bakgrunnsfarge Hver celle kan ha en egen bakgrunnsfarge. Angi hvilken farge du vil ha, ved å velge i listen eller klikke på knappen og velge farge i dialogboksen Farge.

36 36 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Stavekontroll EPiServer har støtte for stavekontroll forutsatt at du har Microsoft Office 2000 eller senere installert på datamaskinen du arbeider med. Første gang du skal kontrollere en tekst, blir du spurt om du godtar integrasjon med MS Office. Du må svare JA på det spørsmålet for at stavekontrollen skal fungere. Hvis du vil kontrollere deler av en tekst, merker du først teksten og velger deretter verktøyet Stavekontroll. Hvis du vil kontrollere hele teksten, holder det at markøren er plassert i teksten før du velger Stavekontroll. Dialogboksen åpnes, og du kan velge å ignorere ordet eller endre til foreslått ord. Søk i tekst Med verktøyet Søk kan du søke etter ord du har skrevet inn i redigeringsprogrammet. Klikk på Søk og dialogboksen Søk åpnes. Skriv inn ordet du søker etter, og angi om du bare vil søke på hele ord og om det skilles mellom store og små bokstaver. Lukk vinduet når du er ferdig å søke. Vise/skjule HTML-kode Hvis du har kunnskaper om HMTL, kan du bytte til HMTL-modus og opprette din egen side ved å skrive inn HMTL-kode. Du kan også gjøre små endringer for å få siden til å se ut akkurat slik du vil ha den.

37 Arbeide med informasjonen 37 Sette inn bilder Hvis du skal kunne vise bilder på en side, må bildene lagres på webserveren. Mange organisasjoner har opprettet bildearkiver du kan bruke på sidene dine. Andre gir deg full frihet til å bruke egne bilder. Fremgangsmåten for å sette inn bilder varierer avhengig av hvilken arbeidsmetode organisasjonen har valgt. Kontroller med systemansvarlig hva som gjelder for din organisasjon. En webside viser ikke bilder på siden som mange andre programmer gjør. Det som skjer på en webside, er at det finnes en kobling til bildet og det stedet på webserveren der bildet er lagret. Hvis du fjerner bildet fra webserveren, forsvinner det også fra siden. Sette inn bilder fra et arkiv på webserveren 1. Plasser museknappen der du vil vise bildet i redigeringsprogrammet. 2. Velg verktøyet Sett inn bilde. 3. Dialogboksen Sett inn bilde vises. Til venstre kan du bla til katalogen som inneholder bildene, ved å klikke på katalogens navn. Når du har funnet riktig katalog, vises bildene til høyre i vinduet. 4. Velg bilde ved å klikke på bildets navn. Hvis du klikker på miniatyrbildet, vises det i riktig størrelse. 5. Skriv inn en alternativ tekst til bildet i feltet Bildtekst. 6. Velg Sett inn, og bildet kobles til siden.

38 38 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Noen besøkende på ditt webområde kan av ulike årsaker ikke se bilder på webområdet. Det er vanlig at mange velger å ikke vise bilder når de har en treg modemforbindelse. Personer med nedsatt syn kan "lese" websider ved hjelp av ulike tekniske hjelpemidler, men det er vanskelig å "lese" bilder. For at begge disse gruppene skal kunne forstå hva bildene forestiller, er det viktig at vi gir dem et tekstalternativ der vi beskriver bildet med ord. Beskrivelsen av bildet angir du i feltet Bildtekst. Sette inn et bilde direkte fra filhåndtereren Du kan sette inn et bilde på siden direkte fra filhåndtereren ved å dra og slippe bildet på siden. 1. Rediger siden og åpne filhåndtereren ved å velge Filhåndtereren i verktøyfeltet. 2. Bla frem til bildet du vil sette inn. 3. Merk bildet og plasser det på ønsket sted på siden. 4. Bildet vises nå på siden. Laste opp bilder fra en datamaskin til webserveren Hvis bildet du vil bruke, finnes på harddisken din eller på en annen nettverksenhet, eller ikke er lastet til EPiServer tidligere, må du laste opp bildet til webserveren. Det er viktig at du står i den katalogen der du vil bildet skal lagres, når du velger å sette inn bildet. 1. Plasser markøren der du vil vise bildet i redigeringsprogrammet. 2. Velg verktøyet Sett inn bilde. 3. Dialogboksen Sett inn bilde vises. 4. Bla frem til katalogen og stedet du vil bildet skal plasseres. Hver side i EPiServer har en egen katalog du kan velge å laste bilder til. Da velger du Sidens katalog. Du kan også velge å opprette en egen katalog du kan laste til. Les mer om dette under Filhåndtering på webserveren. 5. Velg Bla gjennom/browse Søk etter og merk bildefilen du vil bruke på siden. 7. Velg Åpne/Open. 8. Skriv inn en alternativ tekst til bildet i feltet Bildtekst. 9. Velg Sett inn. Bildet kobles til siden samtidig som det lagres i katalogen du valgte. Fjerne et bilde fra siden Hvis du vil fjerne et bilde fra siden, merker du bildet og trykker på Delete. Bildet forsvinner fra siden, men fjernes ikke fra webserveren. Les mer om dette under Filhåndtering på webserveren. Erstatte et bilde på siden Hvis du vil bytte ut et bilde på siden, merker du bildet og og setter inn et nytt bilde på samme måte som i eksemplet ovenfor. Husk at hvis du laster opp et nytt bilde med samme navn som et tidligere bilde til samme katalog, vil det gamle bildet erstattes med det nye også på webserveren.

39 Arbeide med informasjonen 39 Erstatte et bilde på webserveren Hvis du vil erstatte et gammelt bilde på webserveren med et nytt, må bildet ha eksakt samme navn og lagres i samme katalog. 1. Velg Sett inn bilde på samme måte som i eksemplet over. 2. Bla til den katalogen der bildet du vil erstatte, finnes. 3. Velg Bla gjennom/browse Søk etter og merk bildefilen som har samme navn som den du vil erstatte. 5. Velg Sett inn. Bildet settes inn på siden samtidig som det gamle bildet erstattes. Plassere et bilde ved siden av tekst En webside tolker alltid et bilde som ett stort objekt. For at teksten skal plasseres ryddig i forhold til bildet, må det plasseres i en tabell. Nedenfor finner du en forklaring på hvordan man går frem for å få siden til å se ut som nedenfor, der teksten flyter rundt bildet. 1. Skriv teksten som vanlig i redigeringsprogrammet. 2. Plasser musepekeren foran tekstavsnittet der du vil plassere bildet. Uansett om du vil ha bildet til høyre eller venstre, skal markøren plasseres foran. 3. Sett inn en tabell ved hjelp av knappen i verktøyfeltet. Tabellen skal ha 1 rad og 1 kolonne. Bredden kan variere avhengig av bildets størrelse, men det er ofte praktisk med ca. 20 % av den tilgjengelige plassen. Verdien på kantlinjen skal være Høyreklikk i tabellen og velg Tabellegenskaper. 5. Velg Justering høyst opp i venstre hjørne av dialogboksen. Der velger du om du vil plassere bildet til høyre eller venstre for teksten. Velg OK. 6. Sett inn bildet i tabellen. 7. Teksten flyter rundt bildet. 8. Hvis du vil ha en bildetekst som i eksemplet nedenfor, setter du inn en rad til i tabellen og skriver bildeteksten der.

40 40 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Sett inn dokument Det er ganske vanlig å koble til ulike typer dokumenter, på et webområde. Det kan for eksempel være PDF-dokumenter, Word-filer osv. En kobling til et dokument opprettes omtrent på samme måte som når du setter inn bilder, bortsett fra at resultatet blir en kobling. 1. Merk ordet i redigeringsprogrammet som skal være kobling. 2. Velg verktøyet Sett inn dokument i verktøyfeltet. 3. Dialogboksen Sett inn dokument vises. Til venstre kan du bla til katalogen som inneholder dokumentet, ved å klikke på katalogens navn. Når du har valgt katalog, vises filene til høyre. Hvis du vil velge et av disse dokumentene, klikker du på filnavnet og går deretter til trinn Hvis du vil laste opp et nytt dokument til webserveren, blar du frem til katalogen du vil dokumentet skal plasseres i. Hver side i EPiServer har en egen katalog du kan velge å laste filer til. Da velger du Sidens katalog. 5. Velg Bla gjennom/browse Søk etter og merk filen du vil bruke på siden. 7. Velg Åpne/Open. 8. I feltet Tekst som skal vises vises den teksten som skal utgjøre koblingen, det vil si den teksten du merket før du valgte Sett inn dokument. Du kan endre den hvis du vil, men da endres også teksten i redigeringsprogrammet. 9. I feltet Koblingstittel skriver du inn teksten som skal vises som alternativ tekst for koblingen. Informasjon som er viktig for alle som bruker forskjellige verktøy for å lese en webside. 10. Angi hvordan dokumentet skal åpnes i alternativet Målramme. 11. Velg Sett inn. Dokumentet kobles til siden samtidig som det lagres i katalogen du valgte. Koblingen vises med gul bakgrunn i redigeringsprogrammet.

41 Arbeide med informasjonen 41 Når du kobler til dokumentet, kan du koble til hvilken type dokument som helst. Det som avgjør om de besøkende kan åpne dokumentet, er om de har programmet installert på datamaskinen. Når det gjelder felles webområder, er det vanskelig å vite hvilken programvare som er installert på den besøkendes datamaskin. Derfor er det vanlig å bruke formaterte PDF-filer. PDF-filer kan man lese ved hjelp av programmet Acrobat Reader, som man kan laste ned gratis fra Internett. På et intranett er det derimot ofte ganske lett å vite hva som finnes på de ansattes datamaskiner, og derfor kan du der ofte koble til Word-, Excel- og PowerPoint-dokumenter. Unngå å bruke æ, ø, å, spesialtegn og mellomrom i navn på koblinger og filer fordi noen weblesere ikke tolker slike navn riktig, men viser en feilmelding i stedet. Sette inn et dokument direkte fra filhåndtereren Du kan sette inn et dokument på siden direkte fra filhåndtereren ved å dra og slippe filer på siden. 1. Rediger siden og åpne filhåndtereren ved å velge Filhåndtereren i verktøyfeltet. 2. Bla frem til dokumentet du vil sette inn. 3. Merk dokumentet og plasser det på ønsket sted på siden. 4. Dokumentet kobles til siden samtidig som det lagres i katalogen du valgte. Koblingen vises med gul bakgrunn i redigeringsprogrammet.

42 42 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Koblinger I EPiServers innebygde koblingsverktøy kan du opprette koblinger til interne sider, eksterne sider, e-postkoblinger og bokmerker. Ved å klikke på verktøyet Sett inn kobling åpnes dialogboksen for koblingsalternativer. Her finnes det flere alternativer som brukes avhengig av hvilken type kobling du vil opprette. Kobling til side på et annet webområde Du bruker alternativet Side på et annet webområde hvis du vil koble til et sted utenfor ditt webområde, for eksempel på Internett. 1. Merk ordet som skal være kobling. 2. Velg Sett inn kobling. 3. Velg alternativet Side på et annet webområde. 4. I feltet Tekst som skal vises vises den teksten som utgjør koblingen. Den kan du endre hvis du vil. 5. I feltet Koblingstittel skriver du inn teksten som skal vises som alternativ tekst for koblingen. Informasjon som er viktig for alle som bruker forskjellige verktøy for å lese en webside. 6. I feltet URL skriver du adressen til webområdet du vil koble til. 7. I feltet Målramme velger du hvordan koblingen skal åpnes. 8. Velg Sett inn. 9. Koblingen vises med gul bakgrunn i redigeringsprogrammet.

43 Arbeide med informasjonen 43 Kobling til side i EPiServer Du bruker alternativet Side i EPiServer hvis du vil koble til en side på ditt eget webområde, altså en side som finnes i EPiServer. 1. Merk ordet som skal være kobling. 2. Velg Sett inn kobling. 3. Velg alternativet Side i EPiServer. Trestrukturen over webområdet vises til høyre. 4. I feltet Tekst som skal vises vises den teksten som utgjør koblingen. Den kan du endre hvis du vil. 5. I feltet Koblingstittel skriver du inn teksten som skal vises som alternativ tekst for koblingen. Informasjon som er viktig for alle som bruker forskjellige verktøy for å lese en webside. 6. I feltet Velg side merker du av i trestrukturen den siden du vil koble til. 7. I feltet Målramme velger du hvordan koblingen skal åpnes. 8. Velg Sett inn. 9. Koblingen vises med gul bakgrunn i redigeringsprogrammet.

44 44 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Kobling til e-postadresse Ved å koble til en e-postadresse gjør du det enklere for de besøkende å sende deg en e-postmelding. Når en besøkende klikker på koblingen, åpnes e-postprogrammet, og den adressen du har angitt, skrives automatisk i adressefeltet. 1. Merk ordet som skal være kobling. 2. Velg Sett inn kobling. 3. Velg alternativet E-postadresse. 4. I feltet Tekst som skal vises vises den teksten som utgjør koblingen. Den kan du endre hvis du vil. 5. I feltet Koblingstittel skriver du inn teksten som skal vises som alternativ tekst for koblingen. Informasjon som er viktig for alle som bruker forskjellige verktøy for å lese en webside. 6. I feltet E-postadresse skriver du den e-postadressen koblingen skal gå til. 7. Velg Sett inn. 8. Koblingen vises med gul bakgrunn i redigeringsprogrammet.

45 Arbeide med informasjonen 45 Kobling til fil på en annen server Å koble til en fil på en annen server er det koblingsalternativet som brukes minst. Særlig på et felles webområde er det veldig uvanlig. På intranett kan det derimot være vanligere å koble til dokumenter eller filer som ligger lagret på en felles filserver. Husk å alltid angi banen til filen ved å begynne med servernavnet og deretter banen gjennom katalogene ned til filen. 1. Merk ordet som skal være kobling. 2. Velg Sett inn kobling. 3. Velg alternativet Fil på en annen server. 4. I feltet Tekst som skal vises vises den teksten som utgjør koblingen. Den kan du endre hvis du vil. 5. I feltet Koblingstittel skriver du inn teksten som skal vises som alternativ tekst for koblingen. Informasjon som er viktig for alle som bruker forskjellige verktøy for å lese en webside. 6. I feltet URL skriver du banen til filen koblingen skal gå til. 7. I feltet Målramme velger du hvordan koblingen skal åpnes. 8. Velg Sett inn. 9. Koblingen vises med gul bakgrunn.

46 46 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Kobling til et sted på samme side Av og til kan det være praktisk å kunne koble til et sted på samme webside, for eksempel hvis du har en lang tekst som er oppdelt i flere ulike deler. Hvis du vil koble til et bestemt sted på en side, må du legge til et bokmerke, også kalt anker, for at webleseren skal vite hvor den skal gå. Sett inn bokmerke 1. Merk teksten der du vil plassere et bokmerke. 2. Velg Sett inn bokmerke på verktøymenyen. 3. Skriv inn et navn på bokmerket. Unngå om mulig å bruke æ, ø, å, spesialtegn og mellomrom. 4. Velg OK. 5. Bokmerket vises med gul bakgrunn i teksten.. Endre/slette bokmerke 1. Plasser markøren i bokmerket. 2. Velg Sett inn bokmerke på verktøymenyen. 3. Endre teksten i bokmerket, eller slett teksten hvis du vil fjerne bokmerket. 4. Velg OK.

47 Arbeide med informasjonen 47 Kobling til et sted på samme side. 1. Merk ordet som skal være kobling. 2. Velg Sett inn kobling. 3. Velg alternativet Plass på denne siden. 4. I feltet Tekst som skal vises vises den teksten som utgjør koblingen. Den kan du endre hvis du vil. 5. I feltet Velg bokmerke vises en liste over alle bokmerkene på siden. Merk det bokmerket du vil koble til. 6. Velg Sett inn. Kobling til bokmerke på en annen side 1. Opprett bokmerket eller bokmerkene du vil koble til, på den første siden. Skriv ned bokmerkenavnene du bruker. 2. Rediger siden der koblingen skal plasseres, merk teksten som skal utgjøre koblingen, og velg Sett inn kobling på verktøylinjen. 3. Velg alternativet Side i EPiServer, merk siden du vil koble til, og velg Sett inn. 4. Plasser markøren i koblingen og velg Sett inn kobling på verktøylinjen. 5. Velg alternativet Side på et annet webområde. Koblingen som ble opprettet, vises i adressefeltet. Plasser markøren etter teksten, og skriv # (grindtegn, Skift+3) og navnet på bokmerket du vil koble til. 6. Velg Sett inn. Hvis du for eksempel vil koble til en side med ID-nummer 57 og til et bokmerke med navnet Write, kan koblingen i adressefeltet se slik ut: /templates/page.aspx?id=57#write.

48 48 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Versjonshåndtering I EPiServer kan du arbeide med flere versjoner av samme side. Alle publiserte sider du endrer, lagres som en ny versjon. Det vil si at du aldri skriver over en side. Det opprettes i stedet en ny versjon av siden. Senere kan du gå tilbake og endre eller publisere eldre versjoner på nytt hvis det trengs. Alle versjoner av siden du har laget, ligger lagret under fanen Versjonsliste. Den sist publiserte versjonen har statusen Publisert versjon, og det er alltid den versjonen du kommer til når du klikker på navnet til siden i trestrukturen. De sidene du har lagret, men ikke publisert, har statusen Ikke klar. De sidene som har vært publisert, har statusen Tidligere publisert. Sider som venter på å bli publisert av en ansvarlig utgiver, har statusen Klar til publisering. En versjon som skal publiseres på et bestemt tidspunkt, har statusen Tidsstyrt publisering. Hvis du vil redigere en tidligere lagret versjon, velger du den ved å klikke på knappen Velg etter den versjonen, og deretter velger du fanen Rediger. Hvor mange versjoner som lagres i listen, er en innstilling i EPiServer. Kontakt systemansvarlig for å få vite hva som gjelder for deres webområde. Fjern gamle versjoner Ved hjelp av knappen Fjern kan du slette en versjon av en side som du ikke vil lagre. Det kan for eksempel være praktisk å slette en gammel versjon som bare består av noen få stavefeil. Det er nok ikke så sannsynlig at du vil publisere den siden igjen. Ved å slette gamle versjoner gjør du listen over versjonene mer oversiktlig, og du belaster heller ikke databasen med unødvendig informasjon. Sammenligne versjoner Hvis du har glemt hvilken versjon som er hvilken, kan du enkelt sammenligne en versjon med den som nå er merket. Den versjonen som er merket, er den som har en hvit bakgrunn. Merk en versjon ved å klikke på knappen Velg. Hvis du vil sammenligne en versjon med den merkede versjonen, klikker du på knappen Sammenligne etter den versjonen du vil sammenligne med. Begge versjonene åpnes da i hvert sitt vindu, og du kan sammenligne begge for å se på forskjeller og likheter. Tidsstyrt publisering av versjon Med EPiServer kan du publisere en versjon på et bestemt tidspunkt.

49 Versjonshåndtering Begynn med å opprette den nye versjonen av siden. Gjør endringer, og velg Lagre og Forhåndsvis. 2. Velg Klar for publisering for å levere versjonen som skal publiseres. 3. Velg Versjonsliste. Bak versjonen du vil tidspublisere, vises knappen Tidspublisering. Klikk på knappen og angi dato og klokkeslett for Begynn publisering. Merk også av i avmerkingsboksen for aktivering av tidsstyring. 4. Velg Lagre. Versjonen din publiseres på den datoen og det klokkeslettet du har angitt. Versjonen som er publisert før det tidspunktet, blir automatisk avpublisert. Hvis du vil endre innstillingene for tidsstyrt publisering av versjonen, kan du fjerne dem ved å klikke på knappen Tidstyrt publisering på nytt og fjerne avmerkingen for aktivering av tidsstyring og deretter velge Lagre. Konflikt mellom versjoner Hvis to personer redigerer en side samtidig, advarer systemet om konflikt når siden publiseres. Dette skjer når en person har redigert en side samtidig med en annen. Den første som publiserer siden, får ingen advarsel. Det får derimot den andre når vedkommende publiserer siden. Et vindu vises, og redaktøren kan velge hvilken av de to versjonene som skal publiseres.

50 50 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Filhåndtering i EPiServer EPiServer har en egen filhåndteringsfunksjon som du kan bruke til å opprette kataloger, kopiere, flytte eller bytte navn på kataloger eller filer. Du kan laste opp filer og angi søkekriterier for filene. Deretter kan du søke etter filer ved hjelp av den innebygde søkefunksjonen. Du kan også angi rettigheter for ulike kataloger slik at hver redaktør får se de katalogene som vedkommende har tilgang til. All informasjon du vil vise på webområdet, må lagres på webserveren eller en datakilde som besøkende har besøksrettigheter til. Du må derfor laste opp alle bilder og dokumenter du vil vise på dine sider, til datakildene som er koblet til webområdet. Når du laster opp filer du har lagret et annet sted, kopieres filen til webserveren. Du kan laste opp filer ved hjelp av filhåndtereren eller direkte fra dialogboksene Sett inn bilde og Sett inn dokument. Du åpner filhåndtereren ved å velge Filhåndtering på verktøylinjen eller ved først å åpne oppgavevinduet og deretter velge filhåndtereren. Vindu Filhåndtereren åpnes alltid i oppgavevinduet til høyre i webleseren. Dermed kan du ha filhåndtereren åpen samtidig som du arbeider med en side til venstre. Den aktuelle katalogens navn Verktøylinje for ulike funksjoner Merk for å vise miniatyrer av bilder Ulike startpunkter/datakilder som er koblet til webområdet. Katalog valgt side er den aktuelle sidens katalog. Kataloger og filer i den aktuelle datakilden. Informasjon om størrelse og dato for den enkelte fil. Mine favoritter er katalogene du har angitt som egne favoritter.

51 Filhåndtering i EPiServer 51 Høyre museknapp i filhåndtereren Menyen som åpnes når du høyreklikker i filhåndtereren er sentral for å kunne utføre ulike operasjoner i filhåndtereren. Tilgjengelige funksjoner vises med en mørkere farge, mens inaktive funksjoner vises med en lysere farge. For å aktivere enkelte funksjoner må du høyreklikke på katalog- eller filnavnet i filhåndtereren. Alternativene Slett, Klipp ut, Kopier og Lim inn kan brukes både for kataloger og filer. Søke etter kataloger og filer Du søker etter kataloger ved å velge Søk i venstre kant eller på verktøylinjen. Angi søkekriterier og velg Søk. Arbeide med kataloger Opprette katalog Du oppretter en katalog ved å velge Opprett katalog på verktøylinjen eller på hurtigmenyen. Gi katalogen et navn og velg Lagre. Katalogen opprettes som en underkatalog til katalogen du oppretter den i. Hvis du høyreklikker på en katalog og velger Opprett katalog, opprettes katalogen som en underkatalog til katalogen du høyreklikket på. Åpne katalog Du åpner en katalog ved å klikke på katalognavnet. Slette katalog Du sletter en katalog ved å høyreklikke på katalognavnet og velge Slett. Bekreft at du vil slette katalogen ved å svare Ja på spørsmålet som følger.

52 52 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Endre navn på katalog Du endrer navnet på en katalog ved å høyreklikke på katalognavnet og velge Endre katalognavn. Skriv inn det nye navnet og velg Lagre. Husk at eventuelle koblinger til filer i katalogen kan brytes. Du får alltid en advarsel med koblinger til sidene som bruker filer i katalogen. Pass på at du også endrer eventuelle koblinger når du har endret navnet på en katalog. Legge til katalog i Mine favoritter Du legger til en katalog i Mine favoritter ved å høyreklikke på katalognavnet og velge Legg til favoritt. Katalogen legges til blant favorittene til venstre i filhåndtereren. Endre rettigheter for katalog Du endrer rettigheter for en katalog ved å høyreklikke på katalognavnet og velge Endre rettigheter. Gruppene/brukerne som har rettigheter til katalogen, vises i vinduet. Velg Legg til gruppe/bruker, og angi hvilke rettigheter gruppen skal ha. Flytte katalog Du flytter en katalog ved å høyreklikke på katalognavnet og velge Klipp ut. Åpne katalogen du vil flytte katalogen til, høyreklikk og velg Lim inn. Husk at eventuelle koblinger til filer i katalogen kan brytes. Du får alltid en advarsel med koblinger til sidene som bruker filer i katalogen. Pass på at du også endrer eventuelle koblinger når du har flyttet en katalog. Kopiere katalog Du kopierer en katalog ved å høyreklikke på katalognavnet og velge Kopier. Åpne katalogen du vil kopiere katalogen til, høyreklikk og velg Lim inn. Arbeide med filer Legge til fil Du laster opp en fil til en katalog ved å velge Legg til fil på verktøylinjen. Velg Bla gjennom og bla til filen som skal lastes opp. Angi informasjon om filen i de ulike feltene, og velg Legg til.

53 Filhåndtering i EPiServer 53 Vise filinformasjon Du viser informasjon om en fil ved å klikke på filnavnet eller ved å høyreklikke og velge Vis filinformasjon. Filen og informasjonen vises. Her får du også informasjon om hvilke sider på webområdet filen finnes på, enten som bilde eller som kobling. Redigere filinformasjon Du redigerer filinformasjon ved å velge Rediger filinformasjon på verktøylinjen eller ved å høyreklikke på filnavnet og velge Rediger filinformasjon. Du kan skrive inn en beskrivelse av filen i feltene. Velg Lagre når du har endret/lagt til informasjonen. Åpne fil Du åpner en fil ved å velge Åpne på verktøylinjen eller ved å høyreklikke på filnavnet og velge Åpne fil. Filen åpnes i programmet filen ble opprettet i. Du må ha dette programmet på datamaskinen for å kunne åpne filen. Hvordan filen åpnes, avhenger av innstillingene på datamaskinen. Endre navn på fil Du endrer navnet på en fil ved å velge Endre filnavn på verktøylinjen eller ved å høyreklikke på filnavnet og velge Endre filnavn. Skriv inn det nye navnet og velg Lagre. Husk at eventuelle koblinger til filen kan brytes. Du får alltid en advarsel med koblinger til sidene som bruker filen. Pass på at du også endrer eventuelle koblinger når du har endret navnet på en fil. Erstatte en fil Du erstatter en fil med en annen ved å laste opp en ny fil med samme navn som filen du vil erstatte.

54 54 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Slette fil Du sletter en fil ved å velge Slett på verktøymenyen eller ved å høyreklikke på filnavnet og velge Slett. Bekreft at du vil slette filen ved å svare Ja på spørsmålet som følger. Flytte fil Du flytter en fil ved å høyreklikke på filnavnet og velge Klipp ut. Åpne katalogen du vil flytte filen til, høyreklikk og velg Lim inn. Husk at eventuelle koblinger til filen kan brytes. Du får alltid en advarsel med koblinger til sidene som bruker filen. Pass på at du også endrer eventuelle koblinger når du har flyttet en fil. Kopiere fil Du kopierer en fil ved å høyreklikke på filnavnet og velge Kopier. Åpne katalogen du vil kopiere filen til, høyreklikk og velg Lim inn. Merke flere filer samtidig I filhåndtereren kan du merke flere filer samtidig. Hvis du holder nede CTRL samtidig som du klikker på filene, kan du merke flere sider samtidig. Sette inn bilder og filer på siden direkte fra filhåndtereren Hvis du vil plassere et bilde eller en kobling til en fil på en side, kan du gjøre dette fra filhåndtereren ved å dra og slippe filen på siden. Begynn med å redigere siden samtidig som filhåndtereren er åpen på høyre side. Merk filen du vil ha på siden, og dra filen dit du vil ha den. Hvis det er et bilde du skal sette inn, vil bildet vises. Hvis det er en annen filtype, opprettes en kobling som har samme navn som filen, og banen til filen. Ved hjelp av koblingsverktøyet kan du senere endre navnet på koblingen.

55 Verktøyfeltet i EPiServer 55 Verktøyfeltet i EPiServer I verktøyfeltet finner du flere innebygde verktøy som brukes til å redigere strukturen og sidene. Noen ikoner er av og til nedtonet. Det betyr at du enten ikke har rettigheter til å bruke dette verktøyet, eller at det ikke er aktivert ennå. Mange av verktøyene på verktøylinjen finnes også på hurtigmenyen som åpnes når du høyreklikker på en side i trestrukturen. Klipp ut Lim inn Dynamiske egenskaper Oppgavevindu Adminmodus Ny side Kopier Slett Tilgang Filhåndtering Hjelp Verktøylinjen på høyre museknapp Du kan bruke høyre museknapp i trestrukturen for å få enkel tilgang til noen av funksjonene på verktøylinjen. Her kan du også velge å redigere en side direkte uten å måtte velge fanen Rediger etter at du har åpnet siden Du kan også plassere siden blant favorittene dine. Dermed får du rask tilgang til siden uten å måtte lete etter den i trestrukturen. Ny side Alle menyer og strukturer i EPiServer bygges opp ved at man oppretter nye sider. For å få et nytt alternativ på en meny, oppretter man ganske enkelt en ny side. Menyene bygges siden opp dynamisk av de sidene som finnes på webområdet. 1. Merk den siden i strukturen du vil plassere den nye siden under. 2. Velg verktøyet Opprett ny side. 3. Velg hvilken sidemal du vil ha, ved å klikke på sidemalens navn. 4. Den nye siden åpnes i redigeringsmodus, og du kan fylle siden med innhold.

56 56 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Klipp ut/lim inn Ved hjelp av verktøyet Klipp ut kan du flytte en side i strukturen din til en annen plassering. Merk den siden du vil flytte, og velg verktøyet Klipp ut. Merk den siden du vil flytte siden din til. Velg deretter verktøyet Lim inn. Hvis du avbryter operasjonen før du har valgt å lime inn, forandres ingenting på webområdet. Husk at sidens underordnede sider også flyttes. Kopiere/Lim inn Ved hjelp av knappen Kopier i verktøyfeltet kan du kopiere sider. Merk den siden du vil kopiere, og velg verktøyet Kopier. Merk den siden du vil kopiere siden din til. Velg verktøyet Lim inn. Nå vil en ny identisk kopi av siden plasseres på det valgte stedet, og deretter kan du redigere siden. Husk at også underordnede sider kopieres. Slett Med knappen Slett i verktøyfeltet kan du slette sider fra webområdet. Merk den siden du vil slette, og velg verktøyet Slett i verktøyfeltet. Husk at alle underordnede sider også slettes. Når du har slettet en side, legges den i papirkurven. Dynamiske egenskaper på side Med verktøyet dynamiske egenskaper kan du skreddersy funksjoner på webområdet slik at de gjelder en bestemt side og dens underordnede sider. Enkelte egenskaper er de samme på veldig mange sider, og da er det tungvint hvis man må fylle dem ut på alle sidene. Med dynamiske egenskaper kan du lagre en egenskap på en eller flere sider samtidig. Hvilke dynamiske egenskaper som finnes, varierer avhengig av hvilket webområde som er bygd opp, og hvilke funksjoner som ønskes. For eksempel kan man angi hvilke standardsøkeord som skal gjelde for en side. Dette brukes for at søkemotorer på Internett lettere skal kunne finne siden og indeksere den på best mulig måte. Disse søkeordene må jo kanskje være forskjellige avhengig av hvilken side det gjelder. Siden som omhandler produktene våre, skal kanskje ikke ha samme søkeord som siden med kontaktopplysninger. Ved å skrive inn noen søkeord og velge Lagre lagres søkeordene for den aktuelle siden. Hvis det merkes av i avmerkingsboksen foran feltet, lagres søkeordene på alle underordnede sider til siden som merkes.

57 Verktøyfeltet i EPiServer 57 Hvis du vil finne ut hvilke verdier som gjelder på en bestemt side, kan du peke på de ulike symbolene ved innskrivingsfeltet under dynamiske egenskaper og få vite verdien ved hjelp av hjelpetekst. * Egenskapen i dette feltet er definert på den siden du har merket, og vises i feltet.? Egenskapen i dette feltet har ingen verdi. ^ Egenskapen i dette feltet er definert på en overordnet side, og ved å peke på symbolet, vises verdien i en hjelperute. Mellom hakeparentesene vises nummeret på den siden der egenskapene er lagret. Etter det vises den lagrede verdien. Hvis du velger å lagre en ny verdi for en dynamisk egenskap, lagres verdien for den siden du merket før du valgte Dynamiske egenskaper. Hvis du vil at verdien også skal gjelde alle sider som er underordnet den merkede siden, merker du av i avmerkingsboksen til venstre for innskrivingsfeltet. Da lagrer du den nye verdien fra den siden du har merket, og på alle underordnede sider. Rettigheter på side I EPiServer kan du gi ulike besøkende ulik tilgang til webområdet. Det betyr at du kan vise enkelte sider til én besøkende og skjule de samme sidene for andre. Hvis en besøkende ikke har rettighet til å lese en side, vises ikke denne siden i menyen den besøkende ser. Det vil si at den besøkende egentlig ikke vet at det finnes informasjon på webområdet som han ikke får se. Hvis du vil angi rettigheter på en side, begynner du med å merke siden, og deretter velger du knappen Rettigheter i verktøyfeltet. Da åpnes siden der du kan velge å angi rettigheter for en gruppe eller enkeltpersoner. Når du åpner siden, ser du hvilke grupper og personer som har ulike rettigheter på den gjeldende siden akkurat nå. Hvis du velger Legg til gruppe eller Legg til bruker, kan du vise flere grupper og personer i listen.

58 58 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Hvis du klikker i avkrysningsboksene, kan du fjerne eller angi rettigheter for ulike grupper og personer. Hvis avkrysningsboksen inneholder et hakemerke, betyr det at den gruppen eller personen har rettigheter til å gjøre det som vises. Hvis boksen er tom, mangler rettighetene. Hvis du for eksempel vil at gruppen Everyone ikke skal kunne lese siden Welcome to EPiServer 4, skal den ikke ha noe hakemerke i boksen under Les. Når du har valgt de rettighetene som skal gjelde for den aktuelle siden, velger du knappen Lagre helt øverst i vinduet. Oppgavevindu Oppgavevinduet i EPiServer er et vindu som kan inneholde ulike funksjoner avhengig av hvordan webområdet er oppbygd. Formålet med oppgavevinduet er at du som redaktør skal ha tilgang til andre deler du kan arbeide med samtidig som du arbeider med innhold i EPiServer. Hvilke deler som finnes, avhenger av hvordan webområdet er oppbygd og hvilke funksjoner og moduler som er implementert. Når du klikker på oppgavevinduet på verktøylinjen, vises vinduet til høyre i webleseren. Du kan skjule oppgavevinduet ved å klikke på teksten Skjul i høyre hjørne eller på knappen i verktøyfeltet. Du starter en funksjon ved å klikke på den grå koblingen med funksjonens navn. For å komme tilbake til begynnelsen klikker du på teksten Oppgavevindu på den øverste delen av fanen. I en standardinstallasjon av EPiServer finnes fire funksjoner i oppgavevinduet, det er å Aktiver en arbeidsflyt, Vis mine arbeidsflyter, Filhåndtering och Lag ny oppgave.

59 Verktøyfeltet i EPiServer 59 Filhåndtering Ved å velge verktøyet Filhåndtering åpnes EPiServers egen filhåndterer i oppgavevinduet til høyre i vinduet. Der kan du opprette kataloger og laste opp filer. Administreringsmodus Ved å velge verktøyet Administratormodus kommer du til systemets administrasjonssider. For å komme til administrasjonen må du ha tilgang som administrator. På administrasjonssidene kan du angi overordnede rettigheter, opprette nye brukere og endre sidetyper/-maler m.m. Hjelp i EPiServer I EPiServer finnes det en hjelpefunksjon med tekster som ligner denne håndboken. Ved å klikke på verktøyet Hjelp kan du få tips hvis du står fast. Spørsmålstegnet finnes ikke bare på verktøymenyen, det dukker også opp på ulike sider i EPiServer. Ved å klikke på knappen på en bestemt side, får du hjelp til akkurat det området du bruker når du klikker på knappen.

60 60 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Faner i redigeringsmodus Informasjon Alle sidemaler inneholder flere ulike faner der du kan angi ulike innstillinger og skrive inn informasjon. Hva som finnes under hver fane, avhenger av hvilke funksjoner du vil at den bestemte sidetypen skal ha. Antall faner kan også variere avhengig av sidetype. Det er mulig å endre hvilke faner som finnes, og hvilken informasjon som skal finnes under hver fane, dette kan systemansvarlig gjøre. Her forklares sidemalen Vanlig nettside som oftest ligger til grunn for andre sidemaler. Standardverdi Systemansvarlig for webområdet kan legge inn standardverdier for de ulike feltene du kan fylle ut. Det kan innebære at overskriftsfeltet allerede er utfylt eller at dato for publisering fylles ut automatisk. Systemansvarlig kan velge å bruke standardverdier for å hjelpe redaktørene og forenkle arbeidet for dem uten å begrense dem. Dette betyr at du som redaktør kan endre de forhåndsdefinerte verdiene hvis du vil. Navn Her skriver du navnet på siden du oppretter. Dette navnet er også det navnet som vises i menyen på webområdet. Navnet vises også som overskrift på siden.

61 Faner i redigeringsmodus 61 Begynn/avslutt publisering Du kan velge at siden du oppretter, bare skal være offentlig i en bestemt periode. Du angir mellom hvilke tidspunkter siden skal vises, for eksempel fra :00 til og med :00. Hvis du klikker på knappen ved siden av innskrivingsfeltet, får du frem en kalender der du kan klikke på ønsket dato og klokkeslett. Hvis du lar feltene stå tomme, publiseres siden umiddelbart og den har ikke tidsbegrenset visning på webområdet. Da må du slette siden manuelt hvis du ikke vil at den skal bli der. Du kan også bruke bare ett av feltene hvis du vil bestemme enten starteller sluttdato. Ikke glem å klikke på knappen Publiser når du har lagret siden. Glemmer du dette, vil ikke siden publiseres. Selv om du klikker på Publiser rett etter at du har lagret, publiseres ikke siden før valgt dato og klokkeslett inntreffer. Merk siden som endret I EPiServer brukes datoen for lagring av sider ved flere tilfeller. For eksempel ved abonnement, der siden sendes som en nyhet i abonnementet. Det er likevel ikke alltid aktuelt å poengtere at siden er endret. For eksempel hvis man har gått inn og gjort små forandringer i oppsettet eller rettet stavefeil. For at EPiServer skal forstå at du har gjort omfattende endringer av innholdet, må du merke av for alternativet Merk siden som endret. Da tas den med i neste abonnementsutsendelse. Ingress Ingress brukes når du vil fremheve bestemte saker. Vanligvis vises ingressen bare i lister på bestemte sider, for eksempel startsiden. Redigeringsprogram I dette feltet lager du det den besøkende skal se. Enkelt kan man si at her lager du innholdet på sidene. I redigeringsprogrammet kan du arbeide med tekst og bilder. Du kan opprette koblinger og legge inn bilder. Les mer om redigeringsprogrammet under overskriften Redigeringsprogrammet. Forfatter Her skriver du navnet på den personen som har laget siden. Navnet kompletteres også med dato og klokkeslett da siden sist ble merket som endret når den er publisert.

62 62 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Avansert informasjon Vis siden i menyer Det er ikke alltid aktuelt at alle sider som finnes på webområdet, skal finnes som alternativer på menyen. Hvis du fjerner hakemerket etter Vis siden i menyer, vil ikke siden vises på menyen. Denne funksjonen kan være praktisk å bruke for skjemaer eller andre sider som ikke trenger å finnes i menyene, men som i stedet kan nås via koblinger fra andre sider. Opprettet Datoen og klokkeslettet siden ble opprettet, trenger normalt ikke å endres. Sorteringsrekkefølge Sorteringsrekkefølge angir hvordan sidene skal sorteres i menyene. Når du velger sorteringsrekkefølge, styrer du rekkefølgen av alle underordnede sider til siden du redigerer. Her kan du velge mellom å sortere alfabetisk, etter hvordan sidene er opprettet, eller etter sorteringsindeks. Du kan også velge å sortere etter datoen siden ble publisert, med synkende eller stigende rekkefølge. Sorteringsindeks Hvis du har valgt I henhold til sorteringsindeks som sorteringsrekkefølge på en side, må du gi alle de underordnede sidene et tall, en indeks, slik at systemet forstår hvilken rekkefølge sidene skal settes i. Siden med lavest tall sorteres øverst på menyen. Standardtallet for alle sider er som oftest 100. Hvis du oppretter en side du vil skal plasseres foran andre sider på menyen, gir du siden et lavere tall enn 100, for eksempel 90. Hvis du vil at den skal sorteres etter, velger du et høyere tall enn 100, for eksempel 110. Det er alltid bra å arbeide med minst 10-tall, slik at det blir enkelt å senere legge inn en side mellom to andre uten at du trenger å endre sorteringsindeks på alle sider. Husk at sorteringsindeks bare brukes når du har valgt I henhold til sorteringsindeks under Sorteringsrekkefølge på den overordnede siden.

63 Faner i redigeringsmodus 63 Sidens språkkoding Mange av EPiServers maler inneholder ord som du som redaktør ikke kan endre. Dette kan være knapper eller svarmeldinger på skjemaer. Hvis du oppretter en side på et annet språk enn systemspråket, må du språkkode siden slik at teksten vises på riktig språk. EPiServer finnes som standard på fem språk. Systemansvarlig kan legge til flere språk i listen hvis du vil oversette teksten til flere språk. Arkiver til side Hvis du bruker publiseringsdato, begynn og slutt publisering, kan du her angi hvor siden skal plasseres når datoen for publiseringsslutt inntreffer. For eksempel vil du kanskje at nyheter bare skal vises i to uker på første side, deretter skal de arkiveres under siden Nyhetsarkiv. Da oppretter du en ny side og kaller den Nyhetsarkiv. Når nyhetsarkivet er opprettet, velger du den siden i dialogboksen Kobling til side og velger OK. Denne egenskapen arves av alle underordnede sider. Det betyr at den bare skal angis på hovedsiden, ikke på alle sider som skal lagres. Dialogboksen Kobling til side Dialogboksen Kobling til side vises når du skal hente informasjon fra en annen side i EPiServer. Denne boksen finnes ved ulike alternativer i EPiServer og har ulike funksjoner. I dialogboksen Kobling til side vises hele strukturen i EPiServer, og her kan du velge side og utføre operasjonen. Bekreft operasjonen Sletter eventuell kobling/oppføring Koblinger til siden som du har aktiv nå. Ved opplisting hentes underordnede sider fra siden du befinner deg på Avbryt Enkel adresse til side Når sider kobles i EPiServer, får sidene en adresse som kan være vanskelig å huske, og som helst ikke brukes i markedsføringssammenheng. Ved hjelp av Enkel adresse til siden kan du opprette en kobling slik at besøkende kan komme til siden med en forståelig adresse. Hvis du for eksempel skriver /produkter i feltet, kan besøkende skrive og komme direkte til denne siden. Denne funksjonen virker også ved å skrive navnet på siden etter webadressen. Hvis jeg for eksempel har en side som heter Nyheter, kan jeg skrive :// og komme til rett side uten at jeg har fylt ut en enkel adresse. EPiServer søker i første omgang på sidene som har en enkel adresse. Finner det ikke noe med den adressen, søker det på sidens navn. Husk at hvis flere sider har samme navn, vises siden som blir funnet først.

64 64 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Hent liste fra I mange tilfeller er det praktisk å kunne opprette en liste over andre sider. Dette lønner seg blant annet ved oppføring av nyheter eller koblinger. Da lages det en liste over alle sider som er underordnet en side i strukturen, for eksempel nyheter. I listen vises navnet på siden, ingressen og en kobling til siden der man kan lese mer. Du lager en oppføring ved å klikke på knappen ved siden av innskrivingsfeltet. Dialogboksen Kobling til side åpnes. Merk siden du skal hente oppføringen fra, og velg OK. Vis antall sider i liste Når du har laget en oppføring, er det ikke alltid sikkert du vil vise alle poster i listen. Det kan for eksempel være aktuelt når du skal lage en liste over nyheter. Da vil du kanskje vise de fem siste nyhetene. Angi i så fall 5 i feltet Vis antall sider i liste. Hvis det ikke angis noen verdi i dette feltet, vises alle sidene i listen. Sidetype i liste Sidetype i liste brukes til å bestemme hvilke sidetyper som skal listes opp på siden. Hvis du har mange ulike sidetyper under den siden du lister fra, vil listen bestå av de sidetypene du har angitt i dette feltet. Beskrivelse av siden For at søkemotorer på Internett skal kunne finne sider på et webområde og vise dem i trefflistene på best måte, brukes såkalte metakoder. Du kan gi en beskrivelse av siden. Det er da den teksten som vises i trefflisten under koblingen til siden i søkemotoren. I feltet Beskrivelse av siden kan du gi en beskrivelse av siden. Standardsøkeord for sider Når søkemotorer på Internett søker gjennom et webområde for å se hvilken informasjon som finnes, søker de i første rekke på såkalte metakoder. Du kan angi ulike søkeord som passer inn på siden. Da blir det lettere å finne siden, og den plasseres høyere opp i trefflisten hvis det ordet den besøkende leter etter, finnes blant sidens søkeord. I feltet Standardsøkeord for sider kan du angi søkeord som passer inn på den aktuelle siden. Skill ordene med komma. Aktiver abonnement Hvis du merker av i denne avmerkingsboksen, gir du den besøkende mulighet til å abonnere på (få e-postutsendelser) alle sider som opprettes og oppdateres under siden. Hvis du for eksempel har en side for nyheter som du oppretter nyhetssider under, får abonnentene en e- postmelding med koblinger til de nye nyhetssidene. For at brukerne skal få informasjonen tilsendt, må de ha registrert seg for abonnement på en spesiell side. Les mer om dette under Arbeide med ulike sidemaler og Abonnement.

65 Faner i redigeringsmodus 65 Kategorier Kategorier Hvis dere bruker kategorier, merking av information, angir du under denne fanen den kategorien / de kategoriene denne informasjonen tilhører. Senere kan du liste opp eller søke i informasjonssider ut fra den kategorien de er merket med. Systemansvarlig kan legge til flere/ andre kategorier.

66 66 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Snarvei / ekstern kobling Fanen Snarvei / ekstern kobling brukes til å lage ulike typer koblinger i menytreet. Vanligvis oppretter du en side som besøkende skal komme til hvis de klikker på koblingen på menyen. Av og til kan det være lurt å lage andre typer koblinger, for eksempel kan man koble til eksterne sider eller opprette koblinger til sider på sitt eget webområde. Normal kobling Dette er standardverdien, altså en kobling som viser den informasjonen du har opprettet under fanen Informasjon. Ved å velge denne, tilbakestiller du også siden etter bruk av andre typer koblinger. Snarvei til side i EPiServer Snarvei til side i EPiServer brukes til å koble til en annen side i EPiServer. Dette blir da en direktekobling til den siden du velger. Når de besøkende velger denne koblingen, forflyttes de til den siden du har koblet til, og de tilhørende menyene. Hente data fra side i EPiServer Hente data fra side i EPiServer er samme koblingstype som Snarvei til side. Forskjellen er at i stedet for at du forflyttes til den siden som er koblet til, så hentes informasjonen til den siden du befinner deg på. Du blir værende på samme side med samme struktur. Denne funksjonen er nyttig når du bygger tverrstrukturer på et webområde. Samme informasjon kan brukes i flere ulike sammenhenger.

67 Faner i redigeringsmodus 67 Kobling til side på et annet webområde Kobling til side på et annet webområde brukes til å koble til en ekstern side på Internett eller til et dokument på serveren. Husk å få med hele adressen, inkludert Ved å klikke på knappen ved siden av feltet, får du opp koblingsverktøyet der du kan opprette koblinger som vanlig. Du kan koble til dokumenter, e-postadresser med mer. Ingen kobling Ingen kobling bruker du hvis du vil at denne siden bare skal utgjøre en tittel på menyen, og ikke vise noen informasjon eller kobling til noen annen side. Målramme I feltet Målramme angir du hvordan koblingen skal åpnes. Dette er spesielt nyttig hvis du har et webområde med rammer. Det er også vanlig å åpne eksterne koblinger i et nytt vindu. Portalinnstillinger Fanen Portalinnstillinger finnes i de sidemalene som er tilpasset for å vise sideinnholdet i en portaldel i en stor portal (rammeverk). Hvis du velger å vise siden i portalmodus, fjernes visse deler av siden ved publisering, blant annet menyer og sidetitler. Dette gjøres for at siden skal passe inn på portalskjermbildet. Les mer om portaler og ulike innstillinger under Arbeide med ulike sidemaler og EPiServer-portal.

68 68 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Personliggjøre EPiServer Mine innstillinger Første gang du er i redigeringsmodus, begynner du med å angi dine personlige innstillinger. Det gjør du under fanen Mine innstillinger. I første omgang handler det om at du skal identifisere deg i systemet. Ved at du fyller ut personlige opplysninger som e-postadresse med mer, kan systemet kommunisere med deg. Aktiviteter På fanen Aktiviteter er det samlet en liste over de ulike aktivitetene du og din gruppe er tildelt. Alle redaktører kan bli tildelt oppgaver personlig eller som en del av en gruppe. Systemet holder også oversikt over hvilke sider du har redigert, lagret og publisert. Oppgavene sammenstilles under flere overskrifter. Ikke publisert: Her finnes alle sidene du har lagret, men ennå ikke publisert. Det er enkelt å finne ut om du har glemt å publisere sider ved å sjekke denne listen. Hvis du vil fortsette å arbeide med siden, klikker du på navnet på siden under overskriften Ikke publisert. Personlige oppgaver: Her finnes oppgavene som noen har tildelt deg personlig. Ved å klikke på navnet kan du se hva du skal gjøre og hvem som har tildelt deg oppgavene. Oppgaven åpnes i oppgavevinduet til høyre i webleseren. Gruppens oppgaver: Her finnes oppgavene som noen har tildelt gruppen du tilhører. Ved å klikke på navnet kan du se hva dere skal gjøre og hvem som har tildelt dere oppgavene. Oppgaven åpnes i oppgavevinduet til høyre i webleseren. Klar til publisering: Her finnes sidene som en redaktør uten rettigheter til å publisere informasjon, har levert til publisering. Ansvarlig utgiver ser her hvilke sider som skal godkjennes. Siden publiseres ved å klikke på navnet. Mine tildelte oppgaver: Her finnes oppgavene som du har tildelt andre.

69 Personliggjøre EPiServer 69 Favoritter På fanen Favoritter vises sidene du har merket som favoritter i trestrukturen. Dermed kan du raskt få tilgang til de sidene du bruker mest. Du plasserer en side med undersider blant favorittene dine ved å høyreklikke på siden i strukturen og velge Legg til favoritt. Du fjerner en favoritt på samme måte, men høyreklikker i stedet på siden på fanen Favoritter.

70 70 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Opprett oppgave I EPiServer kan du bruke oppgavevinduet til å opprette og fordele oppgaver til andre. 1. Åpne oppgavevinduet fra verktøymenyen. 2. Velg Opprett ny oppgave. 3. Skriv inn oppgavens navn. 4. Angi eventuelt en dato som oppgaven forfaller på. 5. Velg person eller gruppe som oppgaven skal tildeles. 6. Skriv en kort beskrivelse av hva oppgaven innebærer, hva personen/gruppen skal gjøre. 7. Velg Lagre. Gjennomfør en tildelt oppgave Dine tildelte oppgaver vises på fanen Aktiviteter. Hvis det er en personlig oppgave, vises den under Personlige oppgaver, og da må du utføre oppgaven. Hvis oppgaven er tildelt en hel gruppe, vises den under Gruppens oppgaver, og da må noen i gruppen utføre oppgaven. Aktiver oppgaven ved å klikke på oppgavens navn. Oppgavevinduet åpnes til høyre i webleseren, og du kan se hva du må gjøre. Mens du har oppgavevinduet åpent med informasjon om oppgaven din, kan du nå løse oppgaven i EPiServer. Opprette en side, skrive informasjon, lagre og publisere. Når du er ferdig med oppgaven, velger du status for oppgaven og velger Lagre. Her kan du også velge å sløyfe oppgaven. Det kan være praktisk å legge inn en kommentar til oppgaven i visse tilfeller. Skriv da kommentaren i boksen og velg Legg til. Du kan legge til flere kommentarer om du vil.

71 Personliggjøre EPiServer 71 Mine tildelte oppgaver Hvis du har fordelt oppgaver, har du alle fordelte oppgaver på fanen Aktiviteter. Der ser du straks hvilken status oppgavene har. Hvis du klikker på navnet til oppgaven, vises den i oppgavevinduet til høyre. Du kan da lese kommentarene til oppgavene, og ved å velge Innstillinger kan du endre eller slette oppgaven. Symboler i trestrukturen Etter de fleste sider i trestrukturen vises et symbol for å tydeliggjøre ulike innstillinger på siden. Disse symbolene gir deg et raskt overblikk over hvilke sider som ikke er publisert, som er nye, som ikke vises på menyer osv. Følgende symboler finnes: Ny side. Vises på alle sider som er opprettet i løpet av de siste 48 timer. Siden er ikke publisert. Siden har tidsinnstilt publisering og er ennå ikke publisert. Siden har tidsinnstilt publisering, og tiden har passert. Siden er ikke synlig. Du har ikke rettigheter til å endre siden. Siden vises ikke på menyer.

72 72 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Arbeidsflyter i EPiServer I EPiServer finnes det støtte for ulike typer arbeidsflyter. Det innebærer at du kan bli tildelt oppgaver eller fordele oppgaver i henhold til en forutbestemt flyt. Det kan for eksempel handle om at en redaktør lager en side og etter det skal en eller flere godkjenne siden før den publiseres. Hvem som skal godkjenne, er bestemt på forhånd i arbeidsflyten, og oppgaver fordeles automatisk til de ulike personene. I en standardinstallasjon av EPiServer finnes en type arbeidsflyt som kalles flertrinnsgodkjenning. Systemansvarlig har mulighet til å opprette flere flyter av denne typen, koblet til ulike mennesker. Deres leverandør av EPiServer kan utvikle nye typer flyter ifølge deres spesielle behov. Bestemt starttidspunkt i arbeidsflyten I de fleste tilfeller er det bestemt hva som skal starte en arbeidsflyt. Det kan for eksempel tenkes at en redaktør leverer en side for publisering på et visst sted i treet. Dette kalles for startpunktene i flyten. Når vedkommende sender inn siden for publisering, sendes en oppgave til redaktør nummer to i flyten for at denne skal godkjenne siden. Når nummer to i kjeden har godkjent siden, sendes en oppgave til en tredje redaktør som også skal godkjenne siden. Slik kan man holde på til alle har sagt sitt. Den siste personen i kjeden pleier å være den som publiserer siden og avslutter flyten. Starte en flyt Hvis du vet at det finnes en arbeidsflyt der dine nærmeste medarbeidere inngår i en flertrinnsgodkjenning, kan du starte flyten på egen hånd. Der gjør du slik: 1. Forhåndsvis siden i redigeringsmodus. 2. Åpne oppgavevinduet fra verktøymenyen. 3. Velgj Starte en arbeidsflyt fra oppgavevinduet 4. Velg hvilken arbeidsflyt du vil koble til siden i listen som vises. 5. Skriv en kommentar om hva du vil at dine medarbeidere skal gjøre i flyten. 6. Velg OK. Arbeidsflyten er nå startet, og oppgaven er sendt til den første personen i kjeden. Hvis du ikke får noen flyter å velge mellom, skyldes det at ingen flyter kan startes manuelt. Vis mine arbeidsflyter Alle flytene som som du har startet, enten manuelt eller automatisk, er oppført under overskriften Arbeidsflyter jeg har startet i oppgavevinduet. Her kan du få mer informasjon om flytene, se hvilken status de har og se kommentarer fra personer som er delaktige i flyten. Klikk på nedpilen i den aktuelle boksen for å se statusen til flyten og eventuelle kommentarer til de enkelte trinnene.

73 Arbeide med ulike sidemaler 73 Arbeide med ulike sidemaler EPiServer inneholder som standard flere sidemaler med ulike funksjoner. Når du bygger et webområde, gjør du mange tilpasninger for å dekke selskapets spesifikke behov. Dette kan innebære at ikke alle funksjonene på webområdet er beskrevet her. Vanlig nettside Sidemalen Vanlig nettside brukes som regel til å opprette informasjonssider på webområdet. Denne sidemalen kan brukes som en vanlig informasjonsside, som nyhetsliste eller oppslagstavle eller som koblingsside til en annen side internt eller eksternt. Alle felt i malen Vanlig nettside er beskrevet under Faner i redigeringsmodus.

74 74 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Skjemaside/Stem Sidemalen Skjemaside brukes til å lage ulike typer skjemaer. Det kan for eksempel handle om å lage et enkelt Dagens spørsmål, anmeldelse av noe eller en elektronisk meningsmåling. I EPi- Server finnes det en mal med navnet Stem. Den fungerer på samme måte som skjemasiden. Derfor er den bare beskrevet én gang. Du kan lage skjemaer etter eget ønske og smak og siden motta informasjonen via e-post og/eller lagre i en database. Du bestemmer selv hvordan det skal se ut og hvilken informasjon du vil få inn fra de besøkende. 1. Merk siden du vil plassere skjemaet under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Skjemaside. 3. Gi siden et navn, og skriv inn informasjon som beskriver hva den besøkende skal fylle ut, i redigeringsprogrammet. 4. Merk av for alternativet Vis statistikk på siden hvis du vil at besøkende skal kunne se et sammendrag av alle innsendte svar på webområdet. Hvis du ikke angir dette, vil bare brukere med tilgang til redigeringsmodus få se resultatet. Dette brukes ofte til å lage spørsmål der besøkende skal kunne se resultatet av alle svar. 5. I feltet Skjema angir du hvilket skjema som skal brukes. Klikk på knappen ved siden av feltet for å lage eller redigere skjemaet. Dialogboksen Skjemainnstillinger åpnes, og du kan lage skjemaet. 6. Lagre og publiser siden. Skjemainnstillinger Dialogboksen Skjemainnstillinger brukes til å lage skjemaet. Her bygger du opp en tabell og legger til skjemafelt. Du kan også velge hvilke egenskaper de enkelte feltene skal ha. Øverst i vinduet angir du hvordan du vil håndtere informasjonen som sendes. 1. I feltet Navn på skjemaet angir du et navn for skjemaet. Dette navnet vil stå på Emne-linjen hvis du sender skjemaet som e-post.

75 Arbeide med ulike sidemaler I feltet Resultat av sending angir du hva som skal skje når besøkende sender skjemaet. Du kan velge å lagre dem i database og/eller sende den med e-post. Du kan også angi å sende skjemaet til en webadresse der du har et eget program som tar seg av informasjonen. 3. I feltet Side som vises etter svar kan du peke ut en side som skal vises når besøkende har sendt svaret. Opprett siden ved hjelp av sidemalen Vanlig nettside, og velg siden som takkeside. 4. Merk av i feltet Skjemaet kan sendes anonymt hvis du vil at hvem som helst på webområdet skal kunne sende skjemaet. Hvis det ikke er merket av for dette alternativet, må man være logget på for å kunne svare. 5. Merk av i feltet Samme person kan sende skjemaet flere ganger hvis du vil at en og samme person (datamaskin) skal kunne sende skjemaet flere ganger. Hvis du ikke merker av for dette alternativet, vil skjemaet bare kunne sendes inn én gang per datamaskin. Dette fungerer ved at en informasjonskapsel (cookie) plasseres på den besøkendes datamaskin. Bygg opp skjemaet I den nedre delen av Skjemainnstillinger oppretter du en tabell med knappene under tabellen. Legg til rad plasseres alltid nederst i tabellen. Legg til kolonne plasseres alltid lengst til høyre i tabellen. Ved å velge Sett inn rad kan du sette inn en rad over den merkede raden. Sett inn kolonne setter inn en kolonne til venstre for den merkede kolonnen. Merk en rad eller kolonne ved å klikke på et innsatt felt i cellen. Hvis det ikke finnes noen felt i tabellen, må du begynne med å dra inn et felt. Plasser ulike felt ved å ta tak i feltet fra høyre kant og dra det til ønsket plass i tabellen. En celle i tabellen kan bare inneholde ett skjemafelt. Når du har dratt inn et skjemafelt i cellen, åpnes innstillingene for den aktuelle felttypen under tabellen. Innstillingene varierer avhengig av hvilket felt du har valgt. Alle felt har egenskapen CSS-klasse. Der kan du fylle ut en OSS-klasse som finnes i OSS-filen som brukes for webområdet. Kontakt systemansvarlig for å få mer informasjon. Når alle egenskapene for de respektive felt er fylt ut, bruker du knappen Lagre nederst i vinduet. Du må lagre hvert enkelt felt og feltinnstillinger. Hvis du vil slette et felt, velger du knappen Slett under feltinnstillingene. Ledetekst Ledetekst er en felttype som brukes for at besøkende skal vite hva de skal fylle ut i de enkelte feltene. I feltet Navn angir du teksten som skal vises for besøkende.

76 76 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Tekstfelt Tekstfelt er en felttype som gir besøkende et innmatingsfelt i form av en rad der de kan skrive inn tekst. Denne felttypen brukes for kortere tekstinformasjon som besøkende angir. I feltet Navn angir du et navn for feltet slik at du vet hvilket felt den besøkende har fylt ut. Det enkleste er å bruke samme eller lignende navn som det du har brukt i feltets ledetekst. I feltet Bredde angir du hvor mange tegn feltet kan inneholde. Du må merke av i feltet Verdien må angis hvis du vil at besøkende ikke skal kunne sende skjemaet uten å fylle ut dette feltet. Tekstrute Tekstrute er en felttype som gir besøkende et stort felt der de kan skrive inn tekst. Du kan selv bestemme hvor mange tegn og hvor mange rader feltet skal inneholde. I feltet Navn angir du et navn for feltet slik at du vet hvilket felt den besøkende har fylt ut. Det enkleste er å bruke samme eller lignende navn som det du har brukt i feltets ledetekst. I feltet Bredde angir du hvor mange tegn feltet kan inneholde. I feltet Høyde angir du hvor mange rader tekstruten skal inneholde. Du må merke av i feltet Verdien må angis hvis du vil at besøkende ikke skal kunne sende skjemaet uten å fylle ut dette feltet. Flervalgsliste Flervalgsliste er en felttype som gir besøkende en rullegardinmeny der de kan velge ett av flere alternativer som du har angitt. I feltet Navn angir du et navn for feltet slik at du vet hvilket felt den besøkende har fylt ut. Det enkleste er å bruke samme eller lignende navn som det du har brukt i feltets ledetekst. I feltet Alternativ angir du de ulike alternativene som besøkende skal kunne velge blant. Skriv inn alternativene, og trykk på ENTER mellom alternativene for å skille dem fra hverandre. Alternativknapp Alternativknapp er en felttype som gir besøkende en liste med ulike alternativer, der de kan velge ett av flere alternativer som du har angitt. I feltet Navn angir du et navn for feltet slik at du vet hvilket felt den besøkende har fylt ut. Det enkleste er å bruke samme eller lignende navn som det du har brukt i feltets ledetekst. I feltet Plassering angir du om alternativene skal vises horisontalt eller vertikalt.

77 Arbeide med ulike sidemaler 77 I feltet Alternativ angir du de ulike alternativene som besøkende skal kunne velge blant. Skriv inn alternativene, og trykk på ENTER mellom alternativene for å skille dem fra hverandre. Avkryssningsboks Avkrysningsboks er en felttype som gir besøkende en liste med ulike alternativer, der de kan velge ett eller flere alternativer som du har angitt. I feltet Navn angir du et navn for feltet slik at du vet hvilket felt den besøkende har fylt ut. Det enkleste er å bruke samme eller lignende navn som det du har brukt i feltets ledetekst. I feltet Plassering angir du om alternativene skal vises horisontalt eller vertikalt. I feltet Alternativ angir du de ulike alternativene som besøkende skal kunne velge blant. Skriv inn alternativene, og trykk på ENTER mellom alternativene for å skille dem fra hverandre. Når skjemaet er ferdig og alle felt og feltegenskaper er lagret, lagrer du hele skjemaet med knappen Lagre midt i dialogboksen Skjemainnstillinger. Lagre og publiser siden. Fanen Skjemadata Hvis du i skjemaet har valgt å lagre informasjonen i databasen, kan du finne alle innsendte skjemaer på fanen Skjemadata. Fanen vises ved siden av Versjonsliste når du har lagret og publisert skjemasiden. Velg fanen Skjemadata for å få frem et søkeskjema. Der kan du spesifisere om du vil søke på spesifikke datoer og hvor mange treff du vil ha per side. Hvis du vil vise alle innlegg, kan du velge knappen Søk direkte. Når du har søkt på innsendte skjemaer, vises resultatlisten under søkeskjemaet. Du kan bla gjennom sidene hvis det finnes flere, eller du kan fjerne synlige innlegg. Hvis du vil bearbeide informasjonen i Microsoft Excel, kan du velge knappen Eksporter til Excel. Første gang du gjør dette, blir du spurt om du godtar integrasjon mellom EPiServer og Office. Svar JA på dette spørsmålet, så vil data fra skjemaet vises i Excel og kunne bearbeides der.

78 78 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Nyhetsliste Sidemalen Nyhetsliste brukes til å opprette en side med interne og/eller eksterne nyheter. Interne nyheter er sider som opprettes i EPiServer og vises på siden. Med eksterne nyheter kan du hente nyheter fra et annet webområde som støtter visning av informasjon i RSS-format. RSS (RDF Site Summary eller Really Simple Syndication) er et standardformat for utveksling av informasjon mellom webområder. Det brukes først og fremst til visning av nyheter mellom webområder. 1. Merk siden du vil plassere nyhetslisten under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Nyhetsliste. 3. Gi siden et navn, og skriv inn beskrivende informasjon om sideinnholdet i redigeringsprogrammet. 4. I feltet Hent liste fra angir du hvilken side som er hovedside for de interne nyhetene. Vanligvis er dette den siden du nettopp opprettet. Hver nyhet må deretter opprettes under denne hovedsiden for å vises i listen. 5. I feltet Vis antall sider i liste angir du med et heltall hvor mange sider som skal vises i listen. 6. I feltet Søkebane til RSS-kilde angir du søkebanen til webområdet du vil hente eksterne nyheter fra. 7. I feltet Vis antall nyheter i RSS-liste angir du med et heltall hvor mange sider som skal vises i listen med eksterne nyheter. 8. Merk av for alternativet Vis bare overskrifter i RSS-liste hvis du vil at bare overskrifter skal vises i listen. Hvis du ikke merker av for dette alternativet, vises også et innledende sammendrag av nyheten (ingress). 9. Merk av for alternativet Aktiver abonnement hvis du vil at besøkende skal kunne abonnere på nye og oppdaterte sider fra nyhetslisten. 10. Lagre og publiser siden.

79 Arbeide med ulike sidemaler 79 Nyhetsside Sidemalen Nyhetsside brukes til å opprette nyheter som skal vises i den interne nyhetslisten. Den fungerer på samme måte som Vanlig nettside, bortsett fra at siden ikke vises på menyen som standard. Når du oppretter en side med malen Nyhetsliste, får du som standard en ny side av malen Nyhetsside. 1. Merk hovedsiden for nyheter. 2. Velg Ny side på verktøylinjen. Malen Nyhetsside åpnes. 3. Skriv inn en overskrift for nyheten i feltet Navn. 4. Velg dato og klokkeslett du skal begynne eller slutte å publisere. Disse to feltene trenger du ikke fylle ut. 5. Skriv inn en kortfattet innledning som beskriver nyhetsinnholdet, i feltet Ingress. Hensikten med ingressen er å lokke leseren til å lese hele nyheten, og den vises bare i nyhetslisten. 6. I feltet Redigeringsprogram skriver du inn hele nyheten. Her kan du formatere tekst, legge inn bilder, lage koblinger og arbeide med tabeller. Du kan stort sett opprette akkurat det du vil. 7. Skriv inn navnet ditt i feltet Forfatter. 8. Lagre og publiser siden.

80 80 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 RSS-kilde Sidemalen RSS-kilde brukes til å gjøre informasjon i EPiServer tilgjengelig for visning på andre webområder. RSS (RDF Site Summary eller Really Simple Syndication) er et standardformat for utveksling av informasjon mellom webområder. Det brukes først og fremst til visning av nyheter mellom webområder. Hvis du oppretter en RSS-kilde av nyheter, kan andre webområder anrope siden for å publisere nyhetene fra ditt webområde på sitt. Denne malen brukes ikke til å vise informasjon på ditt webområde, men for at andre webområder skal kunne koble til denne siden. Når du lagrer siden, vises sideinnholdet som kode, som du ikke vil at besøkende skal se. Denne malen oversetter ganske enkelt den "rette" nyhetslisten til RSS-format. 1. Merk siden du vil plassere RSS-kilden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen RSS-kilde. 3. Gi siden et navn. 4. I feltet Hent liste fra angir du hvilken side som er hovedside for nyhetene. I de fleste tilfeller er dette en side som er opprettet med malen Nyhetsliste. 5. Bytt til fanen Avansert informasjon, og angi en Enkel adresse som er lett for andre å koble til. 6. Hvis du ikke vil at besøkende skal finne siden på menyen på ditt webområde, må det ikke være merket av for Vis siden i menyer. 7. Lagre og publiser siden.

81 Arbeide med ulike sidemaler 81 Flerspråklig side Sidemalen Flerspråklig side brukes til å opprette en trestruktur på flere språk samtidig. Når din organisasjon har bestemt seg for hvilke språk som skal brukes og hvilke felt på en side som skal oversettes, kreves det en del arbeid fra utviklerens side for å tilpasse malen etter organisasjonens behov. Malen i en standardinstallasjon håndterer tre språk: engelsk, svensk og norsk. Det er tre felt som skal oversettes til alle språk, sidens navn, innholdet i redigeringsprogrammet samt ingressen. En vanlig mal har tre faner som vises når du forhåndsviser siden. Malen Flerspråklig side har én fane for hvert språk, i tillegg til noen som forenkler arbeidet. De tre fanene er Egenskaper, Sammenlign språk og Oversett. 1. Merk siden du vil plassere den flerspråklige siden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Flerspråklig side. 3. Malen åpnes, med én fane for hvert språk. Begynn med å velge språkfilen du vil starte med. Fyll ut feltene i malen, og velg Lagre og vis eller Lagre og Publiser. 4. På fanen Egenskaper finnes alle felt som er felles for alle språk, som Begynn/Slutt publisering, Vis siden i menyer osv. Med alternativet Standardspråk i fanen Avansert informasjon kan du angi hvilket språk som skal vises i første omgang. 5. Hvis du vil oversette den første teksten til et annet språk, velger du fanen for det nye språket. Hvis du vil vite hva du skal oversette, velger du fanen Oversett. Velg et første og andre språk. Feltene for de to språkene vises parallelt, og du kan utføre oversettingen. 6. På fanen Sammenlign språk kan du velge to språk og plassere dem ved siden av hverandre eller vertikalt for å sammenligne språkene med hverandre. Når du velger fanen Vis eller Versjonsliste, vises den siden eller versjonslisten for det språket du redigerte sist. Det betyr at hvis du vil forhåndsvise et annet språk, kan du først velge fanen med språket og deretter velge Vis. Det samme gjelder hvis du vil vise versjonslisten for et språk.

82 82 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 ReadSpeaker Malen ReadSpeaker gjør det mulig å få innholdet på en side opplest i høyttalerne. Du kan angi at hele eller deler av siden skal leses opp. Ved å gi mulighet til å høre sider i stedet for bare å kunne lese dem, øker du tilgjengeligheten betraktelig for besøkende. Selve opplesingsfunksjonen bygger på en tjeneste som leveres av Phoneticom, Når den implementeres på webområdet, skjer dette sannsynligvis på alle sider, hvilket betyr at du ikke trenger å bruke en bestemt mal for at opplesingen skal fungere. Kontroller med systemansvarlig hva som gjelder for ditt webområde. 1. Merk siden du vil plassere ReadSpeaker-siden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen ReadSpeaker. 3. Gi siden et navn. 4. I feltet Redigeringsprogram skriver du inn innholdet for siden. Denne teksten vil bli lest opp. 5. Bytt til fanen Avansert informasjon, og angi ønsket lydformat i feltet Lydformat. Skriv 2 for mp3 og 3 for wav. 6. I feltet Språk angir du hvilket språk teksten skal leses opp på. 7. Lagre og publiser siden.

83 Arbeide med ulike sidemaler 83 Bildespill Sidemalen Bildespill brukes til å opprette en serie av sider i EPiServer som vises som et rullende bildespill. Bildespillet opprettes med malen Bildespill, men sidene som skal inngå i bildespillet, kan opprettes med en hvilken som helst mal. Sidene som skal inngå i bildespillet, opprettes med én side for hvert bilde i bildespillet under en hovedside. Denne hovedsiden pekes ut fra bildespillmalen. 1. Merk siden du vil plassere bildespillet under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Bildespill. 3. Gi siden et navn. 4. I feltet Hent bildespill fra angir du hvilken side som er hovedside for bildespillet. Alle sidene som skal vises i bildespillet, må plasseres under denne hovedsiden. 5. I feltet Antall sekunder som hver side skal vises i angir du med et heltall hvor mange sekunder hver side skal vises før den bytter til neste side. 6. I feltet Vis antall sider i bildespill angir du med et heltall hvor mange av de underordnede sidene som skal vises i bildespillet. 7. Lagre og publiser siden.

84 84 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Kalender Sidemalen Kalender brukes til å lage en kalender der selskapet/avdelingene eller gruppene kan planlegge fellesaktiviteter. Sidetypen Kalender bygger opp grunnstammen, og for å legge inn ulike hendelser opprettes sider med sidetypen Kalenderhendelse. Det finnes mange muligheter, for eksempel kan man legge inn regelmessige hendelser, som ukentlige møter. Standardinstallasjonen av EPiServer viser den nærmest oppkommende hendelsen på startsiden. 1. Merk siden du vil plassere kalenderen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Kalender. 3. Skriv inn et navn på siden i feltet Navn. 4. I feltet Vis antall dager i kalenderen angir du hvor mange dager som skal vises i ett skjermbilde. 5. I feltet Sidetype som skal vises i kalenderen angir du hvilken sidetype som skal brukes til å opprette hendelser i kalenderen. Vanligvis er dette Kalenderhendelse. 6. I feltet Vis kalender fra angir du hvilken side de ulike hendelsene skal hentes fra. Det er vanligvis den siden du oppretter nå. En enkel måte å koble til gjeldende side på er å velge knappen Kobling til samme side i dialogboksen Kobling til side. 7. Lagre og publiser siden.

85 Arbeide med ulike sidemaler 85 Kalenderhendelse Sidemalen Kalenderhendelse brukes til å legge til nye hendelser i kalenderen. 1. Merk hovedsiden for kalenderen. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Kalenderhendelse. I de fleste tilfeller åpnes malen automatisk. 3. Gi siden et navn. Det er denne teksten som vil vises i kalenderen. 4. Angi dagen og klokkeslettet da aktiviteten skal starte og slutte, ved å velge Starttid og Sluttid.. 5. Hvis aktiviteten er en regelmessig aktivitet, angir du hvilken ukedag som er Gjentatt. 6. I feltet Ingress kan du skrive inn en kort beskrivelse av aktiviteten. 7. I feltet Redigeringsprogram beskriver du hendelsen i detalj. Her kan du legge inn bilder og opprette koblinger og bruke redigeringsprogrammet som vanlig. 8. Lagre og publiser siden.

86 86 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Innholdsfortegnelse Med sidemalen Innholdsfortegnelse kan du lage en fortegnelse over innholdet (navnet på sidene som koblinger) på hele eller deler av webområdet. Denne funksjonen kan sammenlignes med et webkart eller en såkalt områdekart. 1. Merk siden du vil plassere innholdsfortegnelsen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Innholdsfortegnelse. 3. Gi siden et navn. 4. I feltet Vis innhold fra side angir du den siden innholdsfortegnelsen skal begynne fra. Gjelder det hele webområdet, merker du startsiden. Hvis det bare er nyheter som skal indekseres, merker du overskriften Nyheter. 5. I feltet Vis innholdsfortegnelse med antall nivåer ned angir du hvor mange nivåer nedover i strukturen du vil inkludere. For å få en oversiktlig innholdsfortegnelse bør du ikke ha mer enn 2-3 nivåer. 6. I feltet Antall kolonner for innholdsfortegnelse angir du en verdi for hvor mange kolonner du vil at innholdsfortegnelsen skal vises i. 7. Lagre og publiser siden.

87 Arbeide med ulike sidemaler 87 Alfabetisk innholdstegnelse Med sidemalen Alfabetisk innholdsfortegnelse kan du lage en fortegnelse over innholdet (navnet på sidene) på hele webområdet i alfabetisk rekkefølge. 1. Merk siden du vil plassere den albetiske innholdsfortegnelsen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Alfabetisk innholdsfortegnelse. 3. Gi siden et navn. 4. Skriv inn beskrivende informasjon om siden i redigeringsprogrammet. 5. Lagre og publiser siden.

88 88 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Diskusjonsforum Sidemalen Diskusjonsforum brukes til å bygge opp et forum på webområdet. De besøkende kan enkelt delta i diskusjonen direkte fra webområdet. 1. Merk siden du vil plassere diskusjonsforumet under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Diskusjonsforum. 3. Gi siden et navn, og skriv inn nyttig informasjon om hva diskusjonen gjelder, i redigeringsprogrammet. 4. Angi en side i feltet Startside for konferensen som er hovedside for diskusjonen. I de fleste tilfeller er det den siden du oppretter nå. 5. Lagre og publiser siden. Rettigheter for å kunne opprette innlegg For at besøkende skal kunne opprette innlegg i forumet, må rettighetene på siden endres. Hvis de er logget på webområdet, kan de opprette, endre og slette innlegg. Hvis de ikke er pålogget, kan de bare opprette innlegg. Hvis de besøkende er pålogget, må gruppen de tilhører, ha rettigheter til å lese, opprette og publisere informasjon på siden. Hvis de også skal kunne endre og slette egne innlegg, skal Creator-brukere ha rettigheter til å lese, endre, slette og publisere. Hvis de besøkende ikke er pålogget, må gruppen Everyone ha rettigheter til å lese, opprette og publisere på siden. Endre rettigheter på diskusjonsforumets hovedside ved å velge verktøyet Rettigheter på verktøymenyen. Les mer om dette under Rettigheter, eller kontakt systemansvarlig.

89 Arbeide med ulike sidemaler 89 Nylig endret Med sidemalen Nylig endret kan du opprette en side som viser informasjon som er oppdatert de siste timene i en bestemt struktur. Denne sidetypen kan brukes til å vise hva som er nytt eller oppdatert for eksempel siste uke. 1. Merk siden du vil plassere den nye siden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Nylig endret. 3. Gi siden et navn, og skriv inn nyttig informasjon om hva siden inneholder, i redigeringsprogrammet. 4. I feltet Vis sider fra angir du siden du vil systemet skal hente de sist oppdaterte sidene fra. Du trenger dermed ikke å vise oppdaterte sider fra hele strukturen, men kan velge en enkelt del av trestrukturen. 5. I feltet Vis sider som er endret de siste X timene angir du den tiden du vil at systemet skal kontrollere hvilke sider som er opprettet eller oppdatert. Angi tiden i timer. 6. Lagre og publiser siden.

90 90 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Filliste Med sidemalen Filliste kan du vise alle filer og kataloger i en katalog på webserveren. 1. Merk siden du vil plassere listesiden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Filliste. 3. Gi siden et navn, og skriv inn nyttig informasjon om hva som listes opp på siden, i redigeringsprogrammet. 4. I feltet Søkebane til katalog som skal vises angir du hvilken katalog som skal vises. 5. I feltet Sorter filliste i henhold til velger du hvordan listen skal sorteres. 6. Lagre og publiser siden.

91 Arbeide med ulike sidemaler 91 Flashside Sidemalen Flashside brukes til å vise flashfilmer på en webside i EPiServer. 1. Merk siden du vil plassere flashsiden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Flashside. 3. Gi siden et navn. 4. I feltet Søkebane til flashfilm angir du filbanen til flashfilmen som skal vises. 5. I feltene Høyde og Bredde skriver du inn høyde og bredde på flashfilmen i piksler. 6. Lagre og publiser siden.

92 92 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Kompetansedatabase Sidemalen Kompetansedatabase brukes til å lagre informasjon om medarbeidere/personer med ulike oppgaver. Fra denne malen er det mulig å søke på ulike egenskaper i databasen og få treff på personer som stemmer overens med søkekriteriene. Malen Kompetansedatabase er en hovedside som brukes som søkemotor. Alle personene i databasen opprettes som underordnede sider til denne siden med malen Personlig profil. 1. Merk siden du vil plassere kompetansedatabasen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Kompetansedatabase. 3. Gi siden et navn, og skriv inn beskrivende informasjon om søkefunksjonen i redigeringsprogrammet. 4. I feltet Type sider som skal vises i kompetansedatabasen angir du hvilken mal som skal brukes til å beskrive hver person i databasen. I de fleste tilfeller brukes malen Personlig profil. 5. Lagre og publiser siden.

93 Arbeide med ulike sidemaler 93 Personlig profil Sidemalen Personlig profil brukes til å lagre informasjon om hver enkelt medarbeider/person i kompetansedatabasen. Hvis medarbeiderne/personene i databasen er logget på webområdet, kan de selv oppdatere sin personlige profil. 1. Merk hovedsiden for kompetansedatabasen. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Personlig profil. Denne siden åpnes vanligvis automatisk. 3. Skriv inn personens navn i feltet Navn. 4. Angi personopplysninger i de ulike feltene. 5. Hvis personene skal kunne oppdatere og legge inn egne opplysninger, må du knytte et brukernavn til hver side. I feltet Brukernavn angir du hvilken bruker som skal knyttes til denne siden. Det åpnes en dialogboks som viser eksisterende brukere. Merk brukeren, og flytt personen over til den høyre delen ved hjelp av pilene. Velg OK. 6. Skriv inn en beskrivende tekst for personens profil i redigeringsprogrammet. 7. Lagre og publiser siden.

94 94 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 EPiServer portal Sidemalen EPiServer-portal brukes til å opprette en portalside der besøkende kan angi personlige innstillinger. Dette betyr at hver person kan bygge en portal der vedkommende selv velger hva som skal vises i de ulike områdene av portalen. Portalen er en plattform som bygger på ett eller flere rammeverk som ble utviklet samtidig med webområdet. Den første siden i portalen opprettes med malen EPiServer-portal. I denne malen peker du ut hvilke sider som skal vises som standard i de ulike områdene. Hver enkelt besøkende som er logget på webområdet, kan endre innholdet i sin personlige portal. Standardinnstillingene som angis i denne malen, gjelder til den besøkende endrer sin portal. EPiServer-portal har som standard to rammeverk, enkelt og avansert. Forskjellen mellom disse er antallet områder i portalen. Besøkende kan selv velge om de vil bruke enkelt eller avansert rammeverk. Enkel portalmodus, 4 områder Avansert portalmodus, 6 områder Når du oppretter portalsiden, peker du ut sidene som skal gjelde som standard for det enkle og det avanserte rammeverket. Det er derfor mest hensiktsmessig først å opprette sidene som skal inngå i portalen, de såkalte portaldelene. 1. Merk siden du vil plassere portalen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen EPiServer-portal. 3. Gi siden et navn. 4. Velg fanen Enkel portalmodus, og pek ut sidene som skal finnes som standard i de ulike områdene av portalens enkle rammeverk. 5. Velg fanen Avansert portalmodus, og pek ut sidene som skal finnes som standard i de ulike områdene av portalens avanserte rammeverk. 6. Lagre og publiser siden.

95 Arbeide med ulike sidemaler 95 Opprette portaldeler Hvert område av portalen vil vise informasjon basert på en portaldel. En portaldel er en vanlig EPiServer-side som vises i portalmodus. Visning i portalmodus innebærer at en viss type informasjon på siden fjernes, som menyer, sidetittel m.m. Når webområdet opprettes, tilpasser leverandørens utviklere sidemalene som skal kunne brukes og vises i portalmodus. Sidemalene som kan brukes i portalmodus, har en ekstra fane, Portalinnstillinger. 1. Merk siden du vil plassere portaldelen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidetypen som portaldelen skal vise. 3. Skriv inn et navn på siden, og fyll ut feltene i henhold til instruksjonene i malen. 4. Velg fanen Portalinnstillinger, og merk av for Bruk denne siden i portalen. 5. Velg egenskapene som skal kunne endres av besøkende, under Egenskaper som skal kunne endres besøkende i portalen. 6. Lagre og publiser siden. EPiServer-portal er laget slik at en portaldel bare bør vises i ett område. Hvis du vil ha flere like portaldeler, for eksempel flere kalendere som besøkende kan velge mellom, må du opprette flere portaldeler i form av flere sider. Det kan dermed finnes flere portaldeler for samme funksjon, men med ulikt innhold. Sidemaler som er tilpasset for portalmodus Noen av sidemalene i en standardinstallasjon av EPiServer er tilpasset for å kunne vises i portalmodus. På webområdet kan du ha flere maler enn det som er beskrevet her. Les mer om malene under de respektive overskriftene i avsnittet Arbeide med ulike sidemaler. Vanlig nettside Viser innholdet i redigeringsprogrammet i portalmodus. Kan også brukes som en personlig notatside for besøkende.

96 96 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Bildespill Viser innhold i redigeringsprogrammet fra en utvalgt hovedside. Bildespillet bytter side ved bestemte intervaller slik at informasjonen veksler. Nyhetsliste Viser nyheter fra EPiServer eller en ekstern RSS-kilde. Nyheter kan leses ved å føre musen over overskriftene. Nyhetens overskrift inneholder en kobling til nyheten i fullt format. Ekstern kobling Viser innhold fra et annet webområde eller en annen webbasert tjeneste. Exchange-katalog Viser brukerens postboks, kalender, oppgaver, kontakter eller en annen del fra Exchange. Kalender Viser en komprimert kalender i portalmodus. Kobler leder til kalenderhendelsen i portalformat, og en Tilbake-knapp vises. Til venstre vises en Vanlig nettside i normalmodus, mens bildene til høyre viser samme side i portalmodus. Pålogging og personlige innstillinger i portalen Hvis portalen brukes uten pålogging, vil standardinnstillingene fra malen EPiServer-portal vises. I denne modusen kan ikke besøkende angi personlige innstillinger. For at portalen skal kunne brukes fullt ut, må de besøkende være logget på webområdet. Innstillinger som gjøres i portalen, er personlige og vil ikke berøre andre enn den besøkende selv. Hvis du som redaktør går inn i redigeringsmodus og endrer innstillingene i sidemalen, vil disse endringene føre til at standardinnstillingene endres. Bruke portalen som besøkende Første gang du besøker portalen, vises de portaldelene som redaktøren har valgt i sidemalen. Hvis du er logget på webområdet, kan du tilpasse din portal etter eget ønske. Øverst i portalens hoveddel finnes det verktøy som kan brukes til å angi personlige innstillinger. Portalinnstillinger Ved å velge verktøyet Åpne portalinnstillinger kan du angi hvilke sider som skal vises i de ulike portaldelene. Du velger de ulike delene ved å ta tak i delen til venstre i vinduet og dra den til ønsket område i portalen. Portaldelene som allerede brukes i portalen, er merket med en rød firkant i listen slik at de ikke kan velges flere ganger. Et grått område angir at området er beskyttet, og du kan ikke bytte portaldel her. Dette kan være opplysninger som alltid skal vises, for eksempel opplysninger som kreves av selskapet.

97 Arbeide med ulike sidemaler 97 Øverst i høyre hjørne kan du velge hvilket rammeverk som skal brukes, enkelt eller avansert. På ditt webområde kan det finnes andre rammeverk å velge mellom. Lagre rammeverkets utseende Portalens grunnleggende utseende bestemmes av valgt rammeverk. Du kan selv utforme din personlige portalside. Avhengig av skjermstørrelse, kan du utnytte portalen bedre ved å endre kolonnebredder i rammeverket. Det gjør du ved å dra i den vertikale eller horisontale listen mellom områdene. Når du er fornøyd med de nye innstillingene, lagrer du dem med verktøyet Lagre innstillinger. Tilbakestille opprinnelige innstillinger for høyde og bredde Hvis du har endret utseende på din portal og raskt ønsker å gjenopprette standardhøyden og -bredden for alle delene i portalen, kan du bruke verktøyet Tilbakestill de opprinnelige innstillingene. Hvis du vil gå tilbake til den sist lagrede innstillingen, kan du oppdatere webleseren. Det gjør du ved å klikke på Oppdater eller trykke på F5. Du vil bli spurt om du vil lagre innstillingene før du oppdaterer. Svar OK på spørsmålet, og de sist lagrede innstillingene vises. Alternativene ovenfor tilbakestiller bare høyde og bredde for kolonner og rader, ikke innholdet i de respektive områdene i portalen. Gå tilbake til webområdet Ved å velge verktøyet Hjem kan du raskt gå tilbake til webområdets startside.

98 98 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Innstillinger for hver portaldel Hver portaldel kan stilles inn slik at den passer til dine behov. Ved å velge Innstillinger for den aktuelle portaldelen kan du velge hva som skal vises, samt farge og stil for området. I dialogboksen for Mine portalinnstillinger vises to faner. Fanen Informasjon inneholder egenskaper som kan endres for denne portaldelen. Hvis du endrer disse, vil innstillingene bare gjelde for deg. På fanen Portalinnstillinger kan du gi området en egen overskrift og rammefarge. Her kan du også angi hvor ofte delen skal oppdateres, hvis du vil at oppdateringen skal skje automatisk. Dette kan være nyttig når postkasser skal oppdateres regelmessig eller når nyhetslister skal leses igjen. Du kan også oppdatere hvert område manuelt med verktøyet Oppdater i det aktuelle området. Vær oppmerksom på at et tett oppdateringsintervall vil føre til en kraftig økning av trafikken mot den kilden portaldelen arbeider mot. Hvis portalen er koblet til en del av et intranett eller et webområde, vil trafikken til siden mangedobles hvis alle besøkende oppdaterer sin informasjon automatisk. Vise/skjule område Du kan endre størrelsen på alle områder (med unntak av dem som vises øverst i en kolonne). Ved hjelp av opp-pilene kan du utvide et område i høyden slik at området ovenfor trykkes sammen. Hvis du velger ned-pilene, krymper områder. Dette er i prinsippet det samme som å dra i den horisontale listen øverst eller nederst i kolonnen. Hvis du velger Tilbakestill, gjenopprettes området til sist lagret verdi.

99 Arbeide med ulike sidemaler 99 Ekstern kobling Sidemalen Ekstern kobling brukes til å koble til et eksternt websted, det vil si et webområde utenfor EPiServer. Samme funksjonalitet finnes på fanen Snarvei/Ekstern kobling i alle maler, men denne malen gjør det litt enklere å opprette koblingen. 1. Merk siden du vil plassere den eksterne koblingen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Ekstern kobling. 3. Gi siden et navn. 4. I feltet Søkebane for ekstern kobling angir du adressen til webområdet/-siden du vil koble til. 5. Lagre og publiser siden.

100 100 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Exchange-katalog Sidemalen Exchange-katalog brukes til å vise informasjon fra Exchange. Du kan vise innboks, kalender, oppgaver, kontakter osv. Malen brukes primært som en del i en portal. 1. Merk siden du vil plassere Exchange-katalogen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Exchange-katalog. 3. Gi siden et navn. 4. I feltet Exchange-server angir du navnet på serveren der Exchange er installert. 5. I feltet Brukernavn angir du brukernavnet for Exchange-katalogen som skal vises. I de fleste tilfeller er dette ditt eget brukernavn. Vanligvis er brukernavnet det samme som teksten i din e-postadresse. Kontroller dette med din IT-avdeling. 6. I feltet Exchange-visning angir du hvilken visning i Exchange som skal vises, innboksen, kalenderen osv. Kontroller med din IT-avdelning hvilket språk og hvilken navnestandard som brukes. 7. Lagre og publiser siden. Hvis Exchange-katalogen skal brukes i portalen, må du la alle felt på siden, med unntak av navnefeltet, stå tomme. På fanen Portalinnstillinger angir du at portalbrukeren selv skal kunne stille inn personlige innstillinger.

101 Arbeide med ulike sidemaler 101 Abonnement Med sidemalen Abonnement kan besøkende få tilsendt informasjon fra webområdet til sin e- postadresse. Hvilken informasjon de besøkende kan velge mellom, angis på de enkelte sidene. I de fleste maler finnes det et alternativ som heter Aktivere abonnement. Hvis du merker av for dette alternativet, kan besøkende velge å abonnere på informasjon fra den siden og underordnede sider. Når en redaktør oppretter sider under en side som er aktivert for abonnement, vil en e-postmelding med koblinger til de nye sidene bli sendt til alle abonnenter. Hvis en redaktør oppdaterer en side og vil at siden skal sendes ut med abonnementsfunksjonen, må det være merket av for Merk siden som endret før siden lagres og publiseres. Abonnementsfunksjonen forutsetter at den besøkende er logget på webområdet for å kunne kunne velge abonnement. Hvis du vil at også anonyme besøkende skal kunne abonnere på informasjon, må det også finnes et registreringsskjema. Du må da opprette en side med malen Registrer bruker, der besøkende kan registrere seg og deretter logge på. Les mer om dette under Registrere brukere. 1. Merk siden du vil plassere abonnementssiden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidetypen Abonnement. 3. Gi siden et navn. I feltet Redigeringsprogram skriver du inn en tekst som beskriver funksjonen for besøkende. 4. I feltet Abonnementsutvalg angir du hvor i trestrukturen systemet skal hente abonnementsinformasjon fra. 5. Velg fanen Abonnement for å angi innstillinger for e-postmeldingen. 6. Lagre og publiser siden.

102 102 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Fanen Abonnement Når abonnementsfunksjonen på webområdet er aktivert og besøkende har registrert seg for abonnement, sendes det en e-postmelding til abonnentene med jevne mellomrom. De besøkende velger selv hva de vil abonnere på og hvor ofte de vil ha melding om endringer. Under fanen Abonnement kan du styre innholdet i e-postmeldingen som går ut til alle abonnenter. 1. I feltet Avsenderadresse for e-post angir du adressen som skal stå som avsender på e- postmeldinger som sendes. 2. I feltet Emnefelt i e-postmelding angir du den teksten som skal vises når meldingen vises i abonnentens innboks. 3. I feltet Tekst i e-post for koblinger til sider angir du den teksten som skal utgjøre koblingen til webområdet. 4. I feltet Introduksjonstekst til e-postmelding angir du den teksten som skal vises øverst i abonnementsbrevet. 5. Lagre og publiser siden.

103 Arbeide med ulike sidemaler 103 Søk Med sidemalen Søk kan du opprette en søkeside der besøkende kan søke gjennom alle informasjonssider i EPiServer. De besøkende angir et søkeord, og resultatet listes opp med koblinger til de sidene som stemmer med søkeordet. De besøkende kan også velge om det skal søkes i innholdet på websidene eller om det også skal søkes i dokumenter som er koblet til sidene. Hvis du vil gi de besøkende mulighet til å søke i dokumenter, må indeksserveren på webserveren din være aktivert. Systemansvarlig for webområdet kan angi hvilke felt i en sidemal som skal være søkbare. 1. Merk siden du vil plassere søkesiden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Søk. 3. Gi siden et navn, og skriv inn nyttig informasjon om hvordan søkingen foregår, i redigeringsprogrammet. 4. I feltet Startside for søk merker du siden der du vil at søket skal starte hvis du ikke vil at hele webområdet skal søkes gjennom. 5. Velg fanen Avansert informasjon og angi en katalog i feltet Område for indeksserver hvis du vil begrense søket til en bestemt katalog på webområdet. Hvis du vil at det skal søkes gjennom alle kataloger, lar du feltet stå tomt. 6. I feltet Katalog for indeksserver angir du navnet på den katalogen som er angitt i indeksserveren. Kontakt systemansvarlig hvis du ikke vet navnet. 7. Lagre og publiser siden.

104 104 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Registrer bruker Sidemalen Registrer bruker brukes til å opprette en registreringsfunksjon på webområdet. Hvis du for eksempel vil benytte deg av abonnementsfunksjonen på webområdet, kreves det at de besøkende er logget på webområdet på en eller annen måte. Ved hjelp av sidemalen Registrer bruker kan besøkende registrere seg og deretter logge på webområdet. 1. Merk siden du vil plassere den nye siden under. 2. Opprett en ny side, og velg sidemalen Registrer bruker. 3. Gi siden et navn, og skriv inn nyttig informasjon om hva siden inneholder, i redigeringsprogrammet. 4. Lagre og publiser siden. For at denne funksjonen skal fungere, er det viktig at du i administratormodus har aktivert selvregistrering og angitt innstillinger for registreringen under Innstillinger for ekstranettbrukere.

105 Arbeide med ulike sidemaler 105 Mobile enheter EPiServer har støtte for visning av informasjon fra webområdet på mobile enheter, som WAP-telefoner, PDA o.l. Denne støtten er basert på Microsoft Mobile Internet Toolkit, men enheten aktiveres ikke automatisk. Følg instruksjonene nedenfor hvis du vil aktivere støtte for mobile enheter. 1. Last ned og installer Microsoft Mobile Internet Toolkit på webserveren. Filene kan hentes på 2. I administratormodus velger du å endre sidetypen Mobile enheter. 3. Velg Innstillinger. 4. Endre deretter filnavn for malen fra templates/mobileinfo.aspx til templates/mobile.aspx. 5. Lagre endringene. 6. Legg en referanse til System.Web.Mobile (installert med Mobile Internet Toolkit) til EPiServerprosjektet. 7. Inkluder filen /templates/mobile.aspx i EPiServer-prosjektet. 8. Kompiler EPiServer-prosjektet på nytt. 9. Opprett deretter sidene for mobile enheter på malen Mobile enheter på et egnet sted i EPiServer. På den første siden du oppretter, bør du angi en Enkel adresse slik at det blir enkelt å besøke siden via en mobil enhet. Hvis du for eksempel gir siden den enkle adressen /wap, kan man surfe til siden ved hjelp av webområdets adresse og den enkle adressen, for eksempel

106 106 Redaktørhåndbok for EPiServer 4.30 Nyhetsgrupper Sidemalene for nyhetsgrupper brukes til å lage et lite "bibliotek" bestående av ulike diskusjoner. Her kan du ha mange ulike diskusjonsgrupper i gang samtidig. Du kan dele inn de forskjellige diskusjonsgruppene i ulike kategorier. Den første siden du oppretter når du skal lage "biblioteket", opprettes med malen Nyhetsgruppe, hovedside. Du oppretter kategoriene med malen Nyhetsgruppe, kategori, og selve gruppen oppretter du med Nyhetsgruppe, nyhetsgruppe. Alle sidetyper for nyhetsgruppene ser stort sett like ut, men de brukes som nevnt til ulike ting. Abonnement i nyhetsgruppen I nyhetsgruppen kan man abonnere på det som skjer i nyhetsgruppen. Abonnementsfunksjonen som brukes, er den samme som for andre abonnementer på webområdet. De besøkende skal kunne abonnere på bare det som finnes i nyhetsgruppen. Hvis du vil at de besøkende skal kunne abonnere i nyhetsgruppen, må du aktivere abonnement i sidetypen. Hvis du ikke vil at siden skal kunne velges på "den vanlige abonnementssiden", må du merke av for Ikke vis på abonnementssiden på fanen Avansert informasjon. Nyhetsgruppe, hovedside 1. Merk siden du vil plassere den første siden for nyhetsgruppene under. 2. Opprett en ny side, og velg sidetypen Nyhetsgruppe, hovedside. 3. Gi siden et navn, og skriv inn nyttig informasjon om hva diskusjonen går ut på, i redigeringsprogrammet. 4. Velg hvilken sidetype som skal brukes for at de besøkende skal kunne skrive innlegg. Her skal du alltid velge malen Nyhetsgrupper, innlegg. 5. Velg å Aktivere abonnement. 6. Velg fanen Avansert informasjon, og velg Ikke vis på abonnementssiden. 7. I feltet Hovedside for nyhetsgrupper velger du at denne siden er hovedside. 8. Lagre og publiser siden.

107 Arbeide med ulike sidemaler 107 Nyhetsgrupper, kategori 1. Merk den første siden for nyhetsgruppene. 2. Opprett en ny side, og velg sidetypen Nyhetsgruppe, kategori. 3. Gi siden et navn, og skriv inn nyttig informasjon om hva diskusjonen i denne kategorien går ut på, i redigeringsprogrammet. 4. Velg hvilken sidetype som skal brukes for at de besøkende skal kunne skrive innlegg. Her skal du alltid velge malen Nyhetsgrupper, innlegg. 5. Velg å Aktivere abonnement. 6. Velg fanen Avansert informasjon, og velg Ikke vis på abonnementssiden. 7. Lagre og publiser siden. Nyhetsgrupper, nyhetsgruppe 1. Merk kategorien du vil plassere denne nyhetsgruppen under. 2. Opprett en ny side, og velg sidetypen Nyhetsgruppe, nyhetsgruppe. 3. Gi siden et navn, og skriv inn nyttig informasjon om hva diskusjonen i denne gruppen går ut på, i redigeringsprogrammet. 4. Velg hvilken sidetype som skal brukes for at de besøkende skal kunne skrive innlegg. Her skal du alltid velge malen Nyhetsgrupper, innlegg. 5. Velg å Aktivere abonnement. 6. Velg fanen Avansert informasjon, og velg Ikke vis på abonnementssiden. 7. Lagre og publiser siden.