Kapittel 15 Grøntarealer

Transkript

1 Foredrag til kurs i Drift og vedlikehold Hanne Mørch, Statens vegvesen Region midt Kapittel 15 Grøntarealer 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

2 Kapittel 15 Grøntarealer i læreboka Innhold Innledning Planmessig etablering av vegetasjon Drift og vedlikehold av grøntarealer, definisjoner Formål med drift og vedlikehold av vegetasjon Kartlegging av vegetasjon langs trafikkårer Kartlegging av parklike anlegg Kartlegging av naturlike anlegg Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser Naboforhold og vegetasjon Rydding av skog, busker og kratt Beskjæring av trær Kantslått Miljøvennlig drift av grøntarealer Referanser Skjøtsel er et eget fag og skal utføres av fagpersoner. Rett vekst/vegetasjon på rett sted bidrar til enklere skjøtsel Hva er viktig? Parkarealer krever fagmessig riktig skjøtsel og må utføres av gode fagfolk. Kartlegging er nødvendig for å vite hva man har hvor, og hva det krever av (skjøtsel) Rydding av skog, busker og kratt er noe annet enn tynning og beskjæring. Beskjæring av trær krever kunnskap om trær. Dialog med naboer er nyttig og viktig ved tiltak som gjelder vegetasjon i grenser eller uønskede arter.

3 Hva skal vi gjennom de neste 2 timene? Hva er det vi har med å gjøre? Begrep Planter- litt om de Hvor finner jeg hva om vegetasjon? Planter - behov (parklik, naturlik) Den viktige dialogen grøntmøte. Kantslått krav og sikkerhet DET VIKTIGSTE HUSKE PÅ Ring en venn (fagperson på vegetasjon) når du lurer på noe som har med vegetasjon eller skjøtsel å gjøre. Uønskede hendelser hva kan vi gjøre for å redusere risiko for hendelser? Sammenhengen mellom prosesser (48, og 74.8).

4

5 Begreper Drift: Skjøtselstiltak og rutiner som er nødvendige for at anlegget skal fungere som planlagt, eksempelvis plenklipping, kantslått, gjødsling tilføring av kompost og oppbyggingsbeskjæring. Vedlikehold: Tiltak som er nødvendige for at anlegget skal opprettholde en fastsatt kvalitet. Eksempler på dette er utskifting av døde planter. Skjøtsel: Pleie av levende organisme. Drift og vedlikehold av vegetasjon Kapping: Hogge, skjære, sage tvers av. «Vilkårlig» fjerning av greiner, kvister og trær/buskas Beskjæring: Klippe for å gi en bestemt form eller for å gjøre kraftigere. Fagmessig fjerning av greiner med rene snitt inntil greinkragen

6

7 Skjøtsel viktig fordi det: tar vare på og videreutvikler ønsket vegetasjon (naturlig og plantet). gir grøntarealer en god kvalitet til glede for trafikantene (positiv reiseopplevelse). bidrar til å ivareta sikkerheten langs veg. sikrer vannavrenning fra vegbanen. tar vare på kulturminner og biologisk mangfold og verdifull natur. hemmer og bekjemper uønsket vegetasjon.

8 Skjøtsel er et fag Den som utfører skjøtsel må ha fagkompetanse. Utførelse av drift og vedlikehold av parklik vegetasjon er et fagområde underlagt anleggsgartnerfaget/ trepleiefaget. Still spesifikke krav til fagkompetansen til den som skal utføre det. For eksempel: Beskjæring skal utføres av arborist eller annen trefagligperson med dokumentert kompetanse på beskjæring av parktrær.) Krav kan stå i konkurransegrunnlaget, bla. A3, C3. Hvis du er usikker på hva som bør gjøres med en vegetasjonssak, - ring en grønn venn :-) 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

9 Den levende planten Hva er det vi har med å gjøre? Det er noe over bakken og samtidig (like) mye under bakken Det er levende Endrer seg/ utvikler seg over tid - Alt dette er annerledes enn alt annet i driftskontrakten

10 Den levende planten Eksempel med graving og trær Sjekk ut om de er kartlagt og er verdifull vegetasjon før du graver og vurder konsekvens av gravingen. Graving i trærs rotsone skal unngås fordi: Tenk på at det er like mye av treet under bakken som over bakken. Ikke grav nærmere enn kronens dryppsone (kroneomfang) fordi der er det flest røtter både store (feste) og små (næringsopptak). Treet på bildet er et av mange i en trerekke der en kabeletat har lagt kabel. Konsekvens: 50 % av røttene er kappet treet mistet forankring og mulighet for næringsopptak redusert vekst for tidlig død = risikotre og hærverk! (Ok) Ikke grav her!!

11 Artsrike vegkanter - hvorfor har vi fokus på de? Dette er naturtyper som har høyt biologisk mangfold (mange plante- og insektarter). De kan ha arter som er truet og står på Norsk rødliste. Omfatter både lavtvoksende og høytvoksende vegetasjon. INFO Kartlagte forekomster kan finnes på: Mange av naturtypene ligger på eller Artsrike vegkanter er kartlagt av Statens vegvesen i din region siden Sjekk ut De lavtvoksende kantene vil naturlig opprettholde nødvendig sikt. De krever riktig skjøtsel for å overleve må ha slått til rett tid! (ofte tidlig 1. slått (ca 1. juni) og sen 2. andre slått) 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

12 Vegkart artsrik vegkant

13 Uønska arter - hvorfor har vi fokus på de? Fortrenger hjemmehørende og ønskede arter. Endrer jordforhold der de står (erosjon, næring, ph) Kan gi avlingstap til bønder hensyn til naboene. Er pålagt gjennom bla. Lov om floghavre, div forskrifter, bransjestandard med fremmede invaderende arter, SVV strategi og handlingsplaner mot fremmede uønskede arter. 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

14 Lupin må kjennes igjen på dette stadiet og helst klippes da. 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

15 Slirekne-artene skal ikke klippes med kantklipperen! 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

16 Kan vi redde verden for lupiner eller andre uønska arter? Hindre spredning av alle. Bekjempelse av enkelte. Bruk rett bekjempelsesmetode plantevernmidler, kokende vann, luking, klipping, oppgraving. Deponering og avfallshåndtering Riktig tiltak på riktig sted det er lokale, geografiske variasjoner Vi skal prioritere fremmede arter, forekomster og tiltak som gir en tydelig gevinst for å sikre naturmangfoldet i omgivelsene.

17 Disse artene er forbudt å innføre og plante (Forbudslista pr (vedlegg1 i Forskrift om fremmede arter)) Rynkerose Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Hagelupin, sandlupin og jærlupin Kjempespringfrø Gullregn og alpegullregn Parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne Grønnpil og skjørpil Berlinerpoppel og balsampoppel Kanadagullris og kjempegullris (høstris) Dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel Alaskakornell Høstberberis Prydstorklokke Sølvarve og filtarve Gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak.

18 Disse plantene må man søke om å bruke: Kanadablåhegg, blåhegg (junisøtmispel) og taggblåhegg Gravbergknapp og sibirbergknapp Sibirkornell Alpeasal Gravmyrt Platanlønn, med unntak av sentrumssoner Krypmispel, blankmispel, filtmispel og mørkmispel Tatarleddved og skjermleddved Marsfiol (utsetting i enkelte fylker er unntatt fra søknadsplikten) Alperanke/alpeklematis (søknadsplikt kun i Øyer kommune) Hagelerkespore Mongolspringfrø Europalerk, sitkagran, vestamerikansk hemlokk og buskfuru (kun søknadsplikt der det finnes kyslynghei og sanddynemark) Praktmarikåpe Kjempemjødurt Legepestrot og "japanpestrot" Romhegg Robinia Rødhyll

19 Uønskede arter Hvem gjør vi noe med i driftskontraktene? Bla. disse plantene betrakter vi som uønskede: Slirekneartene (park-, kjempe- og hybridslirekne) Lupin Legepestrot Kjempebjørnekjeks, tromsøpalme Kjempespringfrø Andre uønskede arter (ikke bare planter) Gyrodactulus salaris Floghavre Pærebrann Askeskuddsyke Phytophterera (psaudosopp) Nye forekomster skal registreres og bekjempes/ hindres å spre seg. Kart/ oversikt er vedlagt i driftskontrakten i vedlegg D2 S34

20 Vegkart fremmede arter

21 Kantslåttplanlegging Vegkart artsrik vegkant og fremmede arter

22 Plantenes behov

23 Vegetasjonsskjøtsel Hva må til for å tilfredsstille plantenes behov og intensjonsbeskrivelsen til anleggene våre? Parklike arealer: Fjerning av ugress Klipping (plen og grasbakke) Beskjæring (busker og trær) Fjerning av kratt og skog Fjerne visne plantedeler (stauder) Deling av stauder Gjødsling Vanning Refylling av fuktbevarende lag (bark, kompost, grus) Bekjempe uønska arter Søppelplukking og renhold Steindekker (fjerning av ugress, etterfuging) Arbeidsvarsling Naturlike arealer: Slått (naturlike arealer) Beskjæring (trær) Fjerning av kratt og skog Skogrydding for sikt Tynning av skog og kratt Bekjempe uønska arter Søppelplukking og renhold Steindekker (fjerning av ugress, etterfuging) Arbeidsvarsling 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

24 Enkle tiltak for å lette skjøtsel

25

26 Enkel å skjøtte, men litt mere plunder.

27 Suksesskritereiet ligger i plantehullet som her er en stor grøft med vekstsjord.

28 Tanken var god, men det hjelper ikke når forholdene ikke tillater det. Reg.plan hadde bestemt trær/allè i denne rabatten. 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

29 Buskene tålte ikke vegmiljøet. Nå er det plen. 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

30 Forsøk å opprettholde intensjonene med sideanleggene når opprinnelig plan ikke fungerer. Intensjon om en grønn stripe mellom veg og sykkelveg kan løses på mange måter.

31 Grønt for enhver pris?

32 Plantene varsler når noe ikke er ok. «Leggiser» et tegn på misstrivsel

33 Etter beskjæring Men årsak til mistrivsel er ikke løst.

34 Alleer og trerekker Skal ha egen skjøtselsplan (S5), Skjøtsel skal utføres av arborist/ trepleier «Vegens frie rom»-krav gjelder ikke her! Ikke salte vegen om vinteren!

35 Steindekker de glemte arealene? Fjerning av mose og ugress Rengjøring Etterfylling i fuger Er Renholdsprosessen god nok? 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

36 Underganger - utrolig hva en klipp og rydding kan gjøre for å øke trygghetsfølelsen og reiseopplevelsen.

37 Hvilken reiseopplevelse ønsker du å gi trafikantene i ditt driftsområde? 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

38 Pause 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

39 Kontrakt Vi har mange ulike kontraktstrategier for vegetasjon All skjøtsel av både parklik og naturlik vegetasjon er i driftskontrakten. Egne skjøtselskontrakter med 3, 4 eller 5 års varighet = parkmessige arealer er tatt helt ut fra driftskontrakt. Egne kontrakter for kantklipp og/ eller vegetasjonsrydding og tas ut fra driftskontrakt, men lar parkmessige arealer være med i driftskontrakt. Vegetasjonsrydding tas ut fra D1 og blir regningsarbeid i driftskontrakten. Ingen driftskontrakter er helt like.

40 Driftskontrakt Hvor står det noe om vegetasjon? Kap. C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Punkt 8.3 og 43.3 Kap. D1 Beskrivende del: Generell - og spesiell beskrivelse på prosess 48 Grøftrensk Murer-grunnpakke Renhold Stabilitetssikring i dagengrunnpakke Rensk og sikring Skjøtsel av grøntarealer og skråninger inkl. underprosessen Kap. D2 V: 4. april 2019 Objektregistreringer Kap. D2-S (supplerende dokument) S5 (Grøntanlegg) S7 (Verneområder) S18 (Faunapassasjer) S33 (Kulturminner) S34 (Smitte og uønska arter) S35 (Naturlike arealer: Spesielle rydde- og klippekrav) Kap. D2-I (Instrukser) D2-ID7480a(sikt) D2-ID7480b (sprøyting) D2-ID7480c(registering) D2-ID7480d (tromsøpalme) D2-ID7480e (springfrø) D2-ID7480f (slirekne) Andre (D2-ID7480g (legepestrot)) Kapittel 15 Grøntarealer

41 Hvem avgjør hvordan resultatet blir? Maskinfører Entreprenørens byggeleder Byggherrens byggeleder De som lager kontraktstekst

42 Gi maskinførerne mer ros for jobben de gjør 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

43 Vinterdrifta påvirker sommerdrifta

44

45 2 måneder senere 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

46 Gresset svies når salt kommer ut i grøntrabatten 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

47 Vegetasjon dør pga. salt og påvirker omgivelsene. Noen konsekvenser hvis vegetasjon dør: Lufta renses ikke Mindre biologisk mangfold inkl. insekt og fugler forsvinner Dårligere drenering og grunnen tiner saktere fordi røtter tar opp vann og øker jordtempereturen. Mindre opplevelse og trivsel pga. ingen blomster eller grønt Dårligere helse for beboere/ trafikanter Saltavleiring på trær etter vinterdrift av sykkelveger. (Kostebil med saltbeholder bak)

48 Saltpåvirkning på vegetasjon på Moholt i juni 2017

49 Fra 2017-mal Kap C3, pkt 8.3 Møte for drift og vedlikehold av grøntarealer Hver vår skal entreprenøren arrangere et møte med de som arbeider med drift og vedlikehold av grøntarealer, inkl. ledere og reservepersonell. Møtet skal holdes etter planmøtet for drift og vedlikehold av grøntarealer. Byggherren skal inviteres til møtet. Møte for byggherre og entreprenør, spesielt de som skal gjøre jobben (sitter i maskina, kantklipp, rydde vegetasjon, beskjære trær, gjødsle busker +++) Hensikt: Gå gjennom hva som skal gjøres av vegetasjonsjobber i kontrakten og hvordan. Dele erfaringer med metoder, steder som krever noe spesielt, faglige utfordringer++ Finne løsninger Få en felles forståelse for hva man prioritere og skal ha fokus på. (for eksempel, artsrike vegkanter, fine vegkanter, gi trafikantene noe fint å se på, ta vare på spesielle trær, )

50 Møte for drift og vedlikehold av grøntarealer Grønne dialogmøtene ikke bør være ren klargjøring av teksten i D1, det kan gjøres på byggemøter. Dialogmøtet må være samspill og samarbeid om å finne gode løsninger.

51 Eksempel på spørsmål på grønt dialogmøte: Hvordan var klippesesongen i fjor? (plusser og minuser) (Hvordan var oppstarttidspunkt, prioritering av strekninger, mye eller lite vekst, starta veksten tidligere enn forventa, hva ble skikkelig bra?) Hvilke strekninger synes dere er fine stekninger og det noen strekninger som kan bli potensielle fine vegkanter? Har vi erfaringer som vi kan dra nytte av inn i årets sesong? Hvordan opplever dere trafikken og trafikantene når dere utfører skjøtsel langs vegen? Fikk dere tilbakemeldinger fra trafikanter eller andre på arbeidet som ble utført? Hvordan er risikovurderinger for arbeidene knyttet til kantslått og andre skjøtselsoppgaver? Er det behov for opprydding etter vinteren, merking av farlige/viktige arealer og eventuelt behov for oppussing av sidearealer mht. kantslått? Rapportering av alle uønskede hendelser - Hva er gjentakende i rapportene? Hva kan vi lære av dem?

52 Hvilken erfaring har du med grønne dialogmøter? 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

53 Kantslått 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

54 Forskjell på høytvoksende og lavtvoksende vegetasjon Kantslått 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

55

56 Kantslått og dialog Viktig å tilpasse kantslåttidspunkt, -høyde og -bredde til vekst, årsvariasjoner, sted. Det er plantene som bestemmer klippetidspunktet ikke kalenderen. Årlig dialog-/ fagmøte på våren før sesongstart om felles forventinger og krav i kontrakt er utrolig positivt. Snakk sammen og sett felles mål om fine vegkanter Kap C, pkt 43.3 Opplæring og kompetanse Fagmøte prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Årlig før sesongstart skal driftsmannskap hos utførende entreprenør(er) delta på fagmøtet om innholdet i prosess 74.8.

57 Uønskede hendelser

58 15.August 2018

59 Klippet ned hekk i hage. Uønskede hendelser Oljelekkasje fra kantklippeaggregat, under klipping. Farlig forbikjøring i kurve Arbeidsskilt lå igjen i grøfta etter avsluttet vegarbeid. Kantklipper kjørte Fikk not i klippehode. seg inn i skiltene. Not lå nedgrodd i gresset Klippekjetting på kantklipperagregat løsnet og kom inn gjennom vinduet på lasteren under klipping. Traff umerket bardun under kantklipp, lysstolpe knakk. Stein ble kastet fra kantklipper og knuste bakrute på arbeidsbil/ traff bil som kom i motsatt retning. Ble truffet av en stein like under sideruten under kantklipp. Oppkappede trær og mengdevis av gjerder ligger i grøftene. Dette hindrer kantklippingen. Lagerbrudd på knivaksel på kantklipper. Slitasjeskade. Publikum stiller seg opp for nær vegkant / på vegkant for å se på kantklippingen. Utgjør en potensiell risiko for å få sprut og maskindeler på seg. Under kantklipping løsnet en kjettinglenke å traff et kjellervindu. Knuste lokk på kumme under kantklipp. Sammenrullet strømgjerde som lå i veigrøft havnet i slagkraften under kantklipp. 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

60 Se sammenhengen mellom renhold, kantrensk, kantklipp og skogrydding

61 Se sammenhengen mellom renhold, kantrensk, kantklipp og skogrydding Fjern farlige stubber, greiner, kvister, stein og annet som utgjør en risiko for uønsket hendelse ved kantklipp eller utforkjøring. Fjern løs pukk som kan bli prosjektil ved kantslått eller dekk det til med jord og evt. tilså med gress/ engfrø. Rett opp brøyteskader i god til før det blir gjemt i gresset (dvs straks etter at snøen er borte) og før arealene skal klippes. Kantrenskmasser kan brukes til å forbedre sideterrenget der det er mulig.* *OBS! -Hvis det er uønska arter i kantrenskmasser, gjør tiltak for å bekjempe artene før det graves på stedet.

62 Risikovegkanter

63 Gressklipperdødaren 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

64

65

66 Prosjekteksempel fra Oppdal, E6 hp03 m før rydding

67 2007 under rydding

68 Oppdal, E6 hp03 m år etter Skogen er ryddet Stubber og oppstikkende store steiner er fjernet Sideterreng er slakket ut med masser, tilsådd med gress og gjort klippbart.

69 Risikovegkant?

70 Plen på små øyer hvordan ivareta sikkerhet?

71 Kløver fin og lav og enkel å skjøtte, men er glatt i bratte skråninger.

72 an vi lære av RUH ene våre og hva vi for å redusere hendelsene? 4. april 2019 Kapittel 15 Grøntarealer

73 Oppsummering Plei og skjøtte de parklike arealene og gjør de hyggelige for folk å ferdes og oppholde seg i. Ta vare på artsrike vegkanter og biologiske og historiske verdier. Bekjemp uønska arter der de utgjør en trussel for omgivelsene. Klipp vegkantene i tide på første slått. Se kantklipp, kantrensk, renhold og skogrydding i sammenheng. Gjør noe med risikomomentene som rapporteres inn for å redusere risiko for de som jobber på vegen og de som ferdes eller bor langs vegen.

74 Positiv avslutning Det skal så lite til for å lyse opp en grå dag på våren. Plant krokus på høsten. De er ferdigblomstret når gresset klippes første gang = null skjøtsel = billig moro.

75 4. april 2019 Takk for Kapittel meg 15 Grøntarealer