Kapittel 15 Grøntarealer

Transkript

1 Foredrag til kurs i Drift og vedlikehold 2. novemberl 2016 Hanne Mørch, Statens vegvesen Region midt Kapittel 15 Grøntarealer

2 Hva skal jeg snakke om? Hvem er jeg? Hva står i læreboka? Hva ved årets sesong synes du var bra eller fikk du til bra? Hva er skjøtsel egentlig og hva krever det? Litt om kontrakt Artige arter både ønska og uønska 2 nye forskrifter hvilke konsekvenser har de? Kantslått og skogrydding er en mulighet til å vise oss fram? Litt om oppfølging og trær Andre ting dere ønsker å ta opp 2

3 Hvem er jeg? Hanne Mørch Grøntanleggs-forvalter SVV siden 2000 Region midt, Plan og prosjektering (Ressurs) Mest på driftskontrakter Byggeleder på park Planlegger (reg.-/ byggeplan) Kontroller (plan/ anlegg/ drift) Rådgiver på vegetasjon og landskap 3

4 Kapittel 15 Grøntarealer Innhold Innledning Planmessig etablering av vegetasjon Drift og vedlikehold av grøntarealer, definisjoner Formål med drift og vedlikehold av vegetasjon Kartlegging av vegetasjon langs trafikkårer Kartlegging av parklike anlegg Kartlegging av naturlike anlegg Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser Naboforhold og vegetasjon Rydding av skog, busker og kratt Beskjæring av trær Kantslått Miljøvennlig drift av grøntarealer Referanser Skjøtsel er et eget fag og skal utføres av fagpersoner. Rett vekst/vegetasjon på rett sted bidrar til enklere skjøtsel Hva er viktig? Parkarealer krever fagmessig riktig skjøtsel og må utføres av gode fagfolk. Kartlegging er nødvendig for å vite hva man har hvor, og hva det krever av (skjøtsel) Rydding av skog, busker og kratt er noe annet enn tynning og beskjæring. Beskjæring av trær krever kunnskap om trær. Dialog med naboer er nyttig og viktig ved tiltak som gjelder vegetasjon i grenser eller uønskede arter. 4

5 Hva ved årets sesong synes du var bra eller fikk du til bra? 5

6 Noe spesielt dere ønsker å snakke om? Kommer til å si noe om: Fremmede skadelige arter ny forskrift Artsrike vegkanter Sprøyting ny forskrift Kantslått Parklike arealer Dialogmøter kontrakter VIKTIGSTE PÅ HUSKE PÅ: Ring en venn (fagperson på vegetasjon) når du lurer på noe som har med vegetasjon eller skjøtsel å gjøre. Vi har tid til diskusjoner i 2. time 6

7 Hva er skjøtsel egentlig og hva krever det? Skjøtsel = Drift og vedlikehold av vegetasjon Skjøtselstiltak og rutiner som er nødvendige for at anlegget skal fungere som planlagt og tiltak som er nødvendige for at anlegget skal opprettholde en fastsatt kvalitet. Det er like mye under bakken som over. Det krever rett person på rett sted til rett tid. Hvorfor klipper vi gresset? 7

8 Hvorfor er skjøtsel viktig? For å: gi grøntarealer en god kvalitet til glede for trafikantene (positiv reiseopplevelse) ivareta økosystemer og bidra til bedre lokalklima bidra til å ta ivareta sikkerheten langs veg sikre vannavrenning fra vegbanen ta vare på kulturminner og biologisk mangfold og verdifull natur ta vare på og videreutvikle ønsket vegetasjon (naturlig og plantet) hemme og bekjemper uønsket vegetasjon 8

9 9

10 10

11 11

12 Vegetasjonsskjøtsel Hva må til for å tilfredsstille plantenes behov og kravene til anleggene våre? Parklike arealer: Fjerning av ugress Klipping (plen og grasbakke) Beskjæring (busker og trær) Fjerning av kratt og skog Fjerne visne plantedeler (stauder) Gjødsling Vanning Refylling av jorddekkemateriale (bark, kompost, grus) Deling av stauder Bekjempe uønska arter Søppelplukking og renhold Steindekker (fjerning av ugress, etterfuging) Arbeidsvarsling og sikring Naturlike arealer: Slått (tilpasset arter på stedet) Beskjæring (trær) Fjerning av kratt og skog Skogrydding for sikt Tynning av skog og kratt Bekjempe uønska arter Søppelplukking og renhold Arbeidsvarsling og sikring 12

13 Parklikvegetasjon og naturlik vegetasjon Hva skal gjøres? Bestemmes av hvordan det ser ut/ forholdene på stedet: Hva - Tiltak gjøres ut i fra forholdet på stedet. Hvordan - Metode velges ut i fra forholdet på stedet. Når - Tidspunktet velges ut i fra forholdet på stedet. HMS for utførende er alltid 1. pri! Hvis du er i tvil = kontakt en grønn venn! 13

14 Driftskontrakt Hvor står det noe om vegetasjon? Kap. C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Punkt 8.3 og 43.3 Kap. D1 Beskrivende del: Generell - og spesiell beskrivelse på prosess 48 (grøftrensk) inkl. underprosessen Kap. D2-S (supplerende dokument) S5 (Grøntanlegg) S7 (Verneområder) S18 (Faunapassasjer) S33 (Kulturminner) S34 (Smitte og uønska arter) S35 (Naturlike arealer: Spesielle ryddeog klippekrav) Kap. D2 V: Objektregistreringer Kap. D2-I (Instrukser) D2-ID7480a(sikt) (D2-ID7480b (sprøyting)) D2-ID7480c(registering) D2-ID7480d (tromsøpalme) D2-ID7480e (springfrø) D2-ID7480f (slirekne) D2-ID7480g (legepestrot) 14

15 «Vi klipper plenen fordi det blir vakkert» 15

16 Hvilken reiseopplevelse ønsker du å gi trafikantene i ditt driftsområde? 16

17 Tidligere kontrakter: Plan og evt. dialog, i C3, pkt , eller dialog i pkt. 48. og møte i pkt Dialog Årlig dialogmøte/ fagmøte på våren før sesongstart om felles forventinger og krav i kontrakt er utrolig positivt. Snakk sammen og sett felles mål om fine vegkanter. Nye kontrakter, se C3 pkt Gamle: Kap C, pkt 43.3 Opplæring og kompetanse Fagmøte prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Årlig før sesongstart skal driftsmannskap hos utførende entreprenør(er) delta på fagmøtet om innholdet i prosess DIALOGMØTE Hva er det? Møte for byggherre og entreprenør, spesielt de som skal gjøre jobben (sitte i maskina, kantklipp, rydde vegetasjon, beskjære trær, gjødsle busker +++) Hensikt: Gå gjennom hva som skal gjøres av vegetasjonsjobber i kontrakten og hvordan. Dele erfaringer med metoder, steder som krever noe spesielt, faglige utfordringer++ Finne løsninger Få en felles forståelse for hva man prioritere og skal ha fokus på. (for eksempel, artsrike vegkanter, fine vegkanter, gi trafikantene noe fint å se på, ta vare på spesielle trær, ) 17

18 Eksempel på spørsmål til entreprenør (og byggherre) som kan tas opp på dialogmøte: Erfaringer fra i fjor: Hvordan var klippesesongen i fjor? (plusser og minuser) Hvordan var din reiseopplevelse i kontraktsområdet i fjor? Hvordan kan vi forbedre den ytterligere i år? Har du spørsmål til utførelse? Er det noe du lurer på? Kjenner dere til andre områder med artsrike/fine vegkanter? Er det noen steder som kan bli potensielle fine vegkanter? 18

19 Til kontraktsansvarlige: Vurder... muligheten for å ha egne kontrakter på grøntanlegg som krever annen skjøtsel en ordinær kantklipp (parkmessige sidearealer kryss/ gater/ rasteplasser, alleer, monumentale trær mm.) Rett person til rett jobb Enklere for entreprenør som har den store driftskontrakten Eklere å følge opp parkmessige arealer Får utført det som standarden som kreves. Finere parkmessige grøntarealer = skryt fra trafikantene 19

20 Driftskontrakt Mange ulike kontraktstrategier for vegetasjon Egne skjøtselskontrakter med 3, 4 eller 5 års varighet = parkmessige arealer er tatt helt ut fra driftskontrakt. Kantklipp og/ eller vegetasjonsrydding tas ut fra driftskontrakt, men lar parkmessige arealer være med. Vegetasjonsrydding tas ut fra D1 og blir regningsarbeid i driftskontrakten. Kan være fint å snakke med entreprenør om deres erfaringer med ulike kontraktstrategier før utarbeidelse av ny kontrakt. Ingen driftskontrakter er helt like! 20

21 Artige arter Ønsket og uønsket vegetasjon Ønsket vegetasjon Høyt biologisk mangfold (mange plante- og insektarter) Truete naturtyper eller områder med arter som er truet og står på Norsk rødliste. Lavtvoksende og dekorativ kantvegetasjon som naturlig opprettholder nødvendig sikt (med minimal skjøtsel). Artsrike vegkanter langs mange veger i Region Midt ble kartlagt 2013, 2014, 2015 og Uønsket vegetasjon Fremmede skadelige arter, f.eks. lupin, slirekne og tromsøpalme. Smittestoffer f.eks floghavre, askeskuddsyke, almesyke, pærebrann. Ugress vegetasjon på uønsket sted, f.eks. i belegg i ledeøyer Arter som er til plage for naboer, f.eks bjørk, hundekjeks, burot Forbudslista 21

22 Artsrike vegkanter/ ønska arter 22

23 Artsrike vegkanter/ Ønska vegetasjon Høyt biologisk mangfold med mange arter og /eller arter som er truet (står på Norsk rødliste.) Kan være høyt opp på fjellet eller langt ut mot havet. Utgjør mange steder siste rest av gamle slåttemarker. Grunnen til at vi har de er ofte at vegkanten er tørr, næringsfattige og slås slik at krattoppkomst unngås. Vegkantene er også viktig for mange insekter bla. sommerfugl, humler og bier. 23

24 24

25 Ønske, naturlig vegetasjon Tiltak mot trusler for å ivareta og videreutvikle ønsket naturlig vegetasjon Kartlegginger legges inn Driftskontraktene (kapittel D1, D2-S5, D2-S35) med beskrivelse av lokalitet og skjøtselskrav: Vegkant ivaretas ved å tilpasse slåtten til plantenes vekst med klippetidspunkt og klippehøyde Hindre spredning og bekjempe uønska arter. Hindre gjengroing. Massehåndtering Ikke sprøyte Ikke gjødsle. 25

26 Uønska arter

27 Fremmede skadelige arter = fremmede arter gjør stor skade i området de sprer seg til = økologisk risiko. Arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Er planter, insekter, dyr, parasitter, fisk fremmede arter påvist i norske områder av disse kan formere seg i norsk natur. 217 fremmede arter vurdert å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko og kan skade landets naturmangfold. (svartelista, 2012) SVV prioriterer karplanter og i noen grad planteskadegjørere. Dyr (f.eks. insekter) prioriteres ikke av hensyn til ressursbruk 27

28 Fremmede, skadelige arter hva gjør de? Fortrenger hjemmehørende og ønskede arter. Hybridiserer med stedegne arter og forringer deres genetiske variasjon Bidrar til monokulturer,- tap av artsmangfold Endrer jordforhold der de står (erosjon, næring, ph). Stor spredningsevne og tilpasningsdyktige Kan gi avlingstap til bønder hensyn til naboene våre. 28

29 Uønsket naturlig vegetasjon Hva styrer hvilke arter og hvilke tiltak vi velger? Styrende lovverk: Naturmangfoldloven, (Kap. IV) Forskrift om fremmede organismer Forskrift om plantevernmidler Andre grunnlag: SVV s strategi- og handlingsplaner mot fremmede uønskede arter (ny i anmarsj) Norsk svarteliste (veiledning) Forskrift om floghavre Med flere 29

30 Uønskede arter Hvem gjør vi noe med i driftskontraktene? Bla. disse plantene betrakter vi som uønskede: Parkslirekne, kjempeslirekne Legepestrot Lupin Kjempebjørnekjeks, tromsøpalme Kjempespringfrø Andre uønskede arter (ikke bare planter) Gyrodactulus salaris Floghavre (oppdaterte lister?) Pærebrann Nye forekomster skal registreres og bekjempes/ hindres å spre seg Kart/ oversikt er vedlagt i driftskontrakten i vedlegg D2 S34 30

31 Utfordringer å ta stilling til: Skal vi redde verden for lupiner? Bekjempelse vs. å hindre spredning? Bruk av plantevernmidler eller alternative metoder? Deponering og avfallshåndtering Riktig tiltak på riktig sted,- lokale, geografiske variasjoner Vi skal prioritere fremmede arter, forekomster og tiltak som gir en tydelig gevinst for å sikre naturmangfoldet i omgivelsene. 31

32 Tiltak mot uønska arter: Reguleringsplan/byggeplan: registrering og krav om tiltak, utarbeidelse av YM-plan med føringer for tiltak. Driftsfasen: Registreringer ved hver kontraktsrullering. Kartlegginger legges inn Driftskontraktene (kapittel D1, D2-S5, D2-S34, D2-S36, ID7480a-f) med beskrivelse av lokalitet og tiltakskrav. Hindre spredning og bekjempe uønska arter ved å tilpasse slåtten til plantenes vekst med klippetidspunkt (før frøsetting). Massehåndtering og deponering av avfall Bekjempelse etter plantevernforskriften 32

33 Liten status Hvordan ligger vi an? Til nå: Hvem er jeg? Hva står i læreboka? Hva ved årets sesong synes du var bra eller fikk du til bra? Noe spesielt dere ønsker å snakke om? Hva er skjøtsel egentlig og hva krever det? Litt om kontrakt Artige arter både ønska og uønska? Etter pause 2 nye forskrifter hvilke konsekvenser har de? Kantslått og skogrydding er en mulighet til å vise oss fram Litt om oppfølging og trær Det dere ville snakke om, ut over det andre 33

34 Pause 34

35 En liten øvelse før den siste timen 1. Opp og stå 2. Hendene i været 3. Strekk det så lang du er - hold husk å pust 4. Vær så god å sitt 35

36 To nye forskrifter og interne dokumenter Forskrift om fremmede organismer ( ) Forskrift om plantevernmidler ( ) NA-rundskriv2016/2 «Oppfølging av lovverk om fremmede, skadelige arter i Statens vegvesen» (Ny handlingsplan som har vært på høring) 36

37 Forskrift om fremmede organismer «Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet». Setter krav om skriftlig miljørisikovurdering, 23 og krav om tiltak mot mulige vektorer og spredningsveier, 24. Vedlegg I gir en oversikt over organismer det er forbudt å innføre, omsette og sette ut. Vedlegg V gir en oversikt over organismer som krever tillatelse for utsetting. 37

38 Hva vil dette si for oss? Forbudslista (vedlegg 1) og søknadsliste (vedlegg 5) Forbud mot innførsel, omsetning og utsetting av noen arterikke forbud mot å beholde eksisterende arter som står på forbudslista. Kan fortsatt bruke arter på søknadslista. Må da vurdere om de utgjør en risiko. Hvis ikke risiko SØK! Eksisterende arter som står på forbudslista og søknadslista skal vurderes om de har en spredningsfare til omgivelsene omkring («føre-var-prinsippet» Hvis eksisterende fremmede arter kan spre seg skal man gjøre tiltak for å unngå at de sprer seg, evt. fjerne de helt. Alle andre fremmede arter (i parkområder, transport og nærringsområder 23)) kan brukes (og beholdes), men det må gjøres en skriftlig miljørisikovurdering først som sier at dette er ok. (vurdering av spredningsfare med bla. vann, dyr, flytting av masser, spredning med maskiner/ biler). 38

39 Forskrift om fremmede organismer Forbudsliste (31 planter) Amerikahummer Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Kanadagullris Kjempegullris Kjempespringfrø Høstberberis Prydstorklokke Sølvarve Filtarve Alaskakornell Alpegullregn Gullregn Hagelupin Sandlupin Jærlupin Vasspest Smal vasspest; Parkslirekne Kjempeslirekne Vasspest Smal Vasspest vasspest; Parkslirekne Smal vasspest; Kjempeslirekne Parkslirekne Hybridslirekne Kjempeslirekne Dielsmispel Hybridslirekne Sprikemispel Dielsmispel Blomstermispel Sprikemispel Rynkerose; Blomstermispel Japanese Rose Rynkerose; Balsampoppel Japanese Rose Berlinerpoppel Balsampoppel Berlinerpoppel Skjørpil Grønnpil Skjørpil Sibirbergknapp Grønnpil * Gravbergknapp Sibirbergknapp ** * Gravbergknapp ** Hybridslirekne Dielsmispel Sprikemispel Blomstermispel Rynkerose; Japanese Rose Balsampoppel Berlinerpoppel Skjørpil Grønnpil Sibirbergknapp * Gravbergknapp ** 39

40 Fra «Oppfølging av lovverk» Hvordan vurdere om en foreslått plante kan brukes: *Norsk herkomst kan brukes, men det oppfordres allikevel til å gjøre vurderinger av arten er egnet i den landsdelen den skal brukes. 40

41 Fra «Oppfølging av lovverk» Vurdering av vektorer og spredningsveier: 41

42 Forskrift om plantevernmidler Forskriften gjelder krav til godkjenning, omsetning og bruk av plantevernmidler, aktive stoffer inkludert mikroorganismer og andre innholdsstoffer i plantevernmidler. 42

43 19 Plikt til å redusere risikoen for vannforurensing 21 Forbud mot spredning av plantevernmidler som er åpne for allmenn ferdsel Forskrift om plantevernmidler Forbudt å bruke plantevernmidler: på rasteplasser (med lekeutstyr) nærmere enn 3 meter fra overflatevann nærmere enn 50 meter fra drikkevannsbasseng ved drenssystem som slipper ut vann nær overflatevann på arealer med nærføring til naturvernarealer, utvalgte naturtyper og prioriterte arter (=grøfter med åpent vann) Restriktiv bruk på: langs gang-/sykkelveg i barns nærområder kantsoner (langs bekker/elver og tilsvarende) Langs veger i barns nærområder 43

44 Forskrift plantevernmidler Konsekvenser for oss Må gjennomføre skriftlig vurdering av alternative bekjempelsesmetoder før sprøyting utførers. Kun plantevernmidler som er godkjent til bruk for samferdselsanlegg (oversikt i Elrapp) kan brukes. Alle andre plantevernmidler er forbudt til bruk langs offentlig veg! Den som utfører sprøyting må ha gyldig norsk autoriasjonsbevis. 44

45 Konsekvenser for oss Det er ikke lenger fritak for merking under/etter sprøyting,- merking av behandlet av areal i minimum 7 dager, maks 3 uker (plakater ihht godkjent mal). De som har spesielle interesser (f.eks. bonde e.l.) i eller inntil sprøytefeltet skal informeres. Tiltakene må journalføres (mer omfattende enn tidligere) Må føre journal over integrert plantevern og tiltak for beskyttelse av vannmiljø. All bruk må innrapporteres i Elrapp. 45

46 46

47 YM-plan hva må inn her? I YM-planen må det konkretiseres hvor entreprenøren kan bruke plantevernmidler eller om byggherren har bestemt at plantevernmidler ikke kan brukes. Byggherre må vurdere andre metoder enn bruk av plantevernmidler og om det er hensiktsmessig å kombinere metoder for bekjempelse av ugress, sopp og liknende. Der det ikke finnes mulighet for å benytte alternative metoder, kan (godkjente) plantevernmidler brukes. OBS: På nevnte forbudsarealer MÅ andre metoder benyttes. 47

48 Kantslått og skogrydding er en mulighet til å vise oss fram 48

49 Botngård, Bjugn Kommune Kratt er tatt bort og man har åpnet vegen og landskapet 49

50 Kantslått Det er plantene som bestemmer klippetidspunktet, ikke kalenderen eller ressursene. Viktig å tilpasse kantslåttidspunkt, -høyde og - bredde til vekst, årsvariasjoner og sted. Snakk sammen og sett felles mål om fine vegkanter. Vær bevisst på ønska og uønska arter i vegkanter og vær klar over hvor disse er. 50

51 Forskjell på høytvoksende og lavtvoksende vegetasjon Kantslått 51

52 Sikkerheten til den som skal utføre jobben skal ivaretas! 52

53 53

54 54

55 55

56 Parklik vegetasjon Bidra til å ta vare på og videreutvikle plantet vegetasjon Ikke unnlate å utføre skjøtsel for å spare penger. Det blir fort dyrt, pga reetablering. Still krav til fagkompetanse til den som utfører skjøtselen. Bruk kun fagfolk med dokumenterbar kompetanse. Følg opp plantet vegetasjon (busker, trær, stauder, sommerblomster, roser, løkplanter og gress) i garantitiden (3-5 første år etter planting). Følg opp med jevnlig og riktig skjøtsel etter garantitiden. Følg intensjonsbeskrivelsen for anlegget. Ha jevnlig (minst 2 årlige) befaringer med anleggsgartner. Unngå forfall! 56

57 Alleer Skal ha egen skjøtselsplan (S5), Skjøtsel utføres av arborist/ trepleier57 «Vegens frie rom»-krav gjelder ikke her!

58 TRÆR Sjekk ut om de er kartlagt og er verdifulle Graving i trærs rotsone skal unngås! Tenk på at det er like mye av treet under bakken som over bakken. Ikke grav nærmere enn kronens dryppsone (kroneomfang) Treet på bildet er et av mange i en trerekke der en kabeletat har lagt kabel. Konsekvens: 50 % av røttene er kappet treet mistet forankring og mulighet for næringsopptak redusert vekst for tidlig død = hærverk! 58

59 Det dere ville snakke om ut over alt det andre _? _? _? 59

60 Avslutning Husk at skjøtsel er et eget fag på lik linje med f.eks. asfaltering og vegoppmerking. Still spørsmål til planløsninger der du ser at skjøtsel eller vegetasjon ikke er ivaretatt eller kan bli et problem. Viktig at entreprenør også gjør det. Unngå planting der du ser at HMS til utførende ikke er ivaretatt. Ta vare på trær, parklik- og naturlik vegetasjon og artsrike vegkanter. Gjør noe med uønskede arter. Ny forskrift til Naturmangfoldloven og om plantevern! Ring en venn (fagperson på vegetasjon) når du lurer på noe som har ved vegetasjon eller skjøtsel å gjøre. 60

61 Takk for meg 61