Nettverk for koordinert næringsutvikling. Tiltaksplan for hummer

Transkript

1 Nettverk for koordinert næringsutvikling Tiltaksplan for hummer Havforskningsinstituttet Norsk Sjømatsenter

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING BESTANDSUTVIKLING I NORGE FOU PROSJEKTER I NORGE Norwegian Lobster Farm AS Norsk Hummer AS Aegir Havbruk AS POTENSIAL FOR HUMMEROPPDRETT MARKEDSPOTENSIAL NÆRINGSSTATUS STRUKTUR KUNNSKAPSSTATUS KRITERIER FOR EN VELLYKKET KOMMERSIALISERING NÆRINGSMESSIGE UTFORDRINGER PRODUKSJONSVILKÅR MARKEDSFØRING OG DISTRIBUSJON TEKNOLOGI FÔR UTSETTINGER GENETIKK ERFARINGSDATA FRA ANDRE MARINE NETTVERK ØKONOMISKE BEREGNINGER FOR HUMMEROPPDRETT OFFENTLIG BESTANDSOPPBYGGING UTSETTING I PRIVAT REGI (HAVBEITE) LANDBASERT PRODUKSJON RESPONS FRA MEDLEMSBEDRIFTENE PRODUKSJONSKVANTUM OG ETTERSPØRSEL KOMPETANSE NETTVERK TILTAKSPLAN OG KONKLUSJON STYRINGSGRUPPE KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG Nettverksrapport Side 2

3 Forord Klyngedannelser og nettverksvirksomhet har i den senere tid fått en stadig mer sentral rolle i oppdrettsnæringen i Norge generelt, og utviklingen av nye marine arter spesielt. Også innenfor oppdrett av hummer vil det være behov for å fremme synergier gjennom samarbeid for å nå felles mål. Norske Hummeroppdretteres Interesseorganisasjon (NHI) initierte derfor i 2002 et prosjekt med målsetning om å bygge opp et nasjonalt nettverk for eksisterende og fremtidige hummeroppdrettere. Det overordnede formål med prosjektet var å starte prosessen med å etablere en felles arena hvor oppdretterne kan utveksle erfaringer, søke løsninger og muligheter, samt identifisere fremtidens utfordringer som forventes å komme i hummeroppdrettsnæringen. Prosjektet skulle også legge grunnlaget for å kunne utarbeide en strategisk utviklings- og tiltaksplan for hvordan næringen, FoUinstitusjoner og det offentlige virkemiddelapparat i fellesskap kan bidra til å utvikle oppdrett av hummer til en lønnsom næringsvirksomhet. Dette arbeidet vil forhåpentligvis bidra til å sikre en koordinert næringsutvikling og fremme de nødvendige synergieffekter. Herværende rapport presenterer resultater fra en spørreundersøkelse som ble sendt til næringsaktører som planlegger oppstart av kommersiell produksjon når rammevilkårene for næringen er på plass. Responsen fra oppdretterne bekrefter at næringen søker et nettverkssamarbeid for å koordinere tilgjengelige ressurser (kompetanse, kapital, innkjøpsordninger, markedsføring, distribusjon, FoU arbeid, kurs, konferanser, erfaringsutveksling etc.) og for å videreutvikle næringen slik at den samlet vil få gode vilkår i en kommersialiseringsfase. Rapporten beskriver også kort dagens kunnskapsstatus, næringsmessige utfordringer og legger frem kriterier som må ligge på plass før en vellykket kommersialisering er realiserbar. Prosjektgruppen legger til slutt frem et forslag til styringsgruppe som skal ivareta en kontinuerlig fremdrift i det videre arbeidet. Rapporten danner grunnlag for et videre samarbeid mellom næringsaktørene, og er et arbeidsdokument for videre drift av Norske Hummeroppdretteres Interesseorganisasjon. Prosjektet var støttet av SND-Rogaland. Rapporten skal refereres som: Drengstig, A., J. Borthen, T. S. Kristiansen & P. Jacobsen (2003). Nettverk for koordinert næringsutvikling Tiltaksplan for hummer. Norsk Sjømatsenter, Bergen desember s. Norske Hummeroppdretteres Interesseorganisasjon, Stavanger Asbjørn Drengstig Styreleder Nettverksrapport Side 3

4 Sammendrag Et offentlig støttet nettverk for den nye hummernæringen bør oppfylle noen sentrale forutsetninger før det iverksettes. De tre viktigste faktorene er at: Markedet for hummer er synliggjort, og er stort nok i forhold til produksjonsplanene Kunnskap rundt biologi, teknologi og fôr er på et grunnleggende godt nivå, og at FoU- miljøene er sentrale i arbeidet Næringsaktørene er aktiv i nettverket Hummernæringen innfrir i dag de to første forutsetningene, men NHI må jobbe med å få flere av aktørene til aktivt å bidra i nettverksarbeidet. For å starte dette arbeidet ble det sendt ut et spørreskjema (Vedlegg) hvor den sentrale målsetningen var å avdekke felles utfordringer og muligheter for kompetanseutveksling mellom aktørene. Det er flere faktorer som underbygger behovet for å etablere et nettverk i hummernæringen. De viktigste faktorene er som følger: Skape en felles arena for målrettet utvikling av en hummernæring, hvor næringsaktører og FoUmiljøer kan diskutere fremtidsplaner, flaskehalser, løsningsforslag, dokumentasjon og evaluering av erfaringer Skape en arena hvor nødvendige offentlige virkemidler kan kanaliseres til bedrifter som kan gjennomføre kvalitetssikret FoU arbeid i nært samarbeid med forskningsmiljøer og omsette resultatene i praktiske tiltak Skape en felles plattform for næringen som kan øke sjansene for en politisk satsning på hummeroppdrett hvor nettverket skal bidra til et mer systematisk og velstrukturert samarbeid mellom virkemiddelapparatet og privat kapital Fremskaffe prioritert rekkefølge av hvilke utfordringer som må løses - behovet for FoU må ikke undervurderes Skape forutsigbare rammevilkår for næringen Etablere gode logistikkløsninger knyttet til tid, transport (levende frakt), redusere antall ledd i forsendelser, etc (gjelder både yngel og mathummer) Stimulere til flere etableringer i startfasen (0-8 år) slik at underdekningen i markedet kan imøtekommes. Det vil bidra positivt dersom flere produksjonsanlegg blir etablert for å sikre en stor nok leveringskapasitet fra norske produsenter til nasjonale og internasjonale markeder Skape balanse i tilbud og etterspørsel etter hummeryngel på produksjonssiden, samt bidra til en koordinert markedstilpasning og salg av konsumhummer hvor aktørenes interesser ivaretas Få verdiskapning i alle ledd. Sikre at det er driftsgrunnlag for yngelprodusenter, mathummerprodusenter, foredlingsbedrifter og eksportører Skissere en bransjestandard for hummer. På fellesområder som miljø og kvalitet kan bransjestandarder være viktige for næringen. En bransjestandard kan også bidra til positive føringer i forhold til å få innspill til de kommende juridisk fastsatte standardene i EU og Norge Nettverkets rolle skal være en møteplass for aktørene for initiering og koordinering av forsøk, kursvirksomhet og utveksling av erfaringer. Nettverket skal også bidra med å søke kapital til utvalgte kunnskapshevende prosjekter, samt bidra til å strukturere en lønnsom hummernæring og en strategisk riktig politisk posisjonering. I tillegg skal nettverket bidra i markedsføring, salg og merkevarebygging av den norske hummeren nasjonalt og internasjonalt. Nettverksrapport Side 4

5 1. Innledning Oppdrett av hummer frem til matstørrelse ble første gang forsøkt i USA tidlig på 1900 tallet med nye forsøk på 1960 tallet. Forsøkene viste at det var mulig å oppdrette amerikansk hummer til 400g i løpet av 2 år ved bruk av riktig vanntemperatur, miljø og fôr. På bakgrunn av dette ble et omfattende forskningsprogram satt i gang i USA og Canada på 1970 tallet for å utvikle kommersielt hummeroppdrett (Nicosia & Lavalli 1999). Teknologien ble imidlertid ikke godt nok utviklet til at overføring fra småskala forsøk til kommersiell skala lyktes. En viktig grunn var at finansieringen av forskningen stoppet opp, og at den videre satsing ble overlatt til private aktører. I tillegg økte fangstene av vill hummer kraftig fra , noe som reduserte prisene og gjorde hummeroppdrett mindre aktuelt i USA. I dag eksisterer det praktisk talt ingen kommersiell produksjon av mathummer noe sted i verden. Noen få hummerklekkerier finnes imidlertid i Irland og Storbritannia som produserer yngel for utsetting i sjøen. I Norge er det kun ett hummerklekkeri som er i drift i dag (Kvitsøy i Rogaland), og anlegget brukes primært til FoU aktiviteter for å utvikle egnede metoder for yngelproduksjon, porsjonshummerproduksjon og utsettingsmetoder for havbeite. 1.1 Bestandsutvikling i Norge Hummerfiske har tradisjonelt vært et svært viktig sesongfiske for kystfiskere spesielt på Sør-Vestlandet, og før 1960 varierte fangstene mellom tonn per år med en topp på tonn i 1932 (Agnalt et al. 1999; Figur 1). I 1950 årene var Norge det fremste landet i Europa når det gjelder fangst av hummer og stod helt klart for de største årlige uttakene (Borthen et al. 2001). 1500? Fangst i tonn Satsing Figur 1. Utvikling i hummerbestanden fra hvor den fremtidige ønskede utvikling er indikert (Borthen et al. 2001). Som et resultat av nedfisket gytebestand og ugunstige klimaforhold sviktet rekrutteringen i årene og bestanden fikk en kraftig nedgang i størrelse og fangster (Tveite 1991). De registrerte fangstene er i dag mindre enn 10 % av før 1960 nivå, og på tross av økt minstemål som ble innført i 1992/1993, er det foreløpig få tegn som tyder på gjenoppbygging av bestanden (Borthen et al. 1998). Det er derfor ikke lenger tvil om at hummerbestanden(e) i Norge er i en kritisk situasjon og det laveste År Nettverksrapport Side 5

6 fangstuttaket ble registrert i 1992 med bare 25 tonn (Figur 2). Fangsttallene på slutten av 1990 årene viser imidlertid en antydning til økning i fangstuttaket med en total fangst i 1999 og 2000 på henholdsvis 59 tonn og 51 tonn (Figur 1) Fangst i tonn År Figur 2. Total fangst (i tonn) av Europeisk hummer (Homarus gammarus L.) i Norge fra 1923 til 1996 (data hentet fra Fiskeridirektoratets fiskeristatistikk). 1.2 FoU prosjekter i Norge I Norge er det gjennomført flere FoU prosjekter på hummer de siste 20 årene. Alle disse prosjektene har fokusert på oppdrett av yngel for bestandsstyrking og/eller kommersielt havbeite, samt forvaltningsstrategier. På begynnelsen av 1980 tallet bygget Tiedemanns AS et storskala hummerklekkeri på Kyrksæterøra for produksjon av småhummer til lokale havbeitere. I perioden 1981 til 1986 ble det satt ut over hummeryngel flere steder langs norskekysten. Hummeren var ikke merket, men en stor andel av denne hummeren hadde to sakseklør, noe som er uvanlig i naturen. Det ble rapportert om store innslag av Tiedemannshummer med to sakseklør i flere utsettingsområder, men gjenfangstprosenten ble ikke kvantifisert. Manglende lovgiving som ga enerett på gjenfangst av utsatt hummer, gjorde at denne forretningsideen ble forlatt og klekkeriet ble gitt til Havforskningsinstituttet. I 1990 ble Program for Utvikling og Stimulering av Havbeite (PUSH) startet opp, og gjennom dette programmet ble det klekket hummeryngel som ble merket og satt ut på utvalgte lokaliteter på Kvitsøy i Rogaland (Borthen et al. 1998). Målet var å studere hvorvidt slike stimuleringer kunne øke utbytte i det kommersielle hummerfiske og bygge opp gytebestanden. De utsatte hummerne utgjorde etter få år en stor andel i fangstene på Kvitsøy, og per 2001 var ca 7 % gjenfanget. Det ble videre satt i gang et forvaltningsprosjekt i 1998 hvor Havforskningsinstituttet, Norsk Sjømatsenter og Fiskeridirektoratet Region Rogaland deltok. Prosjektet hadde som målsetning å finne tiltak for å verne og øke bestanden gjennom nye forvaltningsordninger, og dermed styrke det kommersielle hummerfisket (Borthen et al. 2001). Prosjektet som gikk over 3 år ble gjennomført i tett samarbeid med lokale fiskere. I dag er det hovedsakelig tre større prosjekter som er i drift eller planlegges iverksatt/kommersialisert innen kort tid, og disse prosjektene drives av Norwegian Lobster Farm AS, Norsk Hummer AS og Aegir Havbruk AS Norwegian Lobster Farm AS I 2000 initierte Norwegian Lobster Farm AS et brukerstyrt prosjekt (Porsjonshummerprosjektet) hvor målsetningen er å teste ut potensialet for oppdrett av porsjonshummer (300 g/21 cm) i resirkulert sjøvann. Prosjektet inkluderer FoU aktiviteter på biologi, teknologi, fôr, marked, vannkvalitet, sporingssystemer og helsestatus. Resirkuleringsprinsippet, som er vist i Figur 3, har vist seg å være velegnet for produksjon av hummeryngel og porsjonshummer. Systemet er stabilt, krever lite vedlikehold og Nettverksrapport Side 6

7 opprettholder meget gunstige miljøforhold under intensive betingelser. Prosjektet er det første i Norge som fokuserer på utvikling av oppdrettsmetoder for konsumhummer, og gjennomføres i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Høgskolen i Stavanger, Fiskeriforskning, Rogalandsforskning, samt Procean Technology AS og HOBAS Tropical Aquaculture AS. Screening filter Ejector Equilibrium tank Biofilter Sea water intake Heating element Figur 3. Prinsippskisse over resirkuleringsanlegget som brukes til hummer på Kvitsøy Norsk Hummer AS Norsk Hummer AS planlegger etableringen av et større anlegg på Tjeldbergodden som skal benytte spillvarme til oppvarming av sjøvann. Anlegget baseres på gjennomstrømming og vil ha en produksjonskapasitet på 2,4 millioner yngel per år. Yngelen skal selges til kommersielle havbeiteaktører. Selskapets gründer er professor emeritus Jens G. Balchen ved SINTEF som også var involvert i Tiedemannsprosjektet fra Norsk Hummer AS sitt anlegg planlegges å være i drift innen Aegir Havbruk AS Aegir Havbruk AS er etablert med formål å sette ut hummeryngel på havbeite, samt salg av havbeiteteknologi. Selskapet har gjennom forsøksanlegget på Kvitsøy klekket yngel for utvikling og uttesting av metoder for kontrollert utsetting av yngel på havbunnen. Selskapet, som skal drive havbeite på en lokalitet utenfor Farsund, planlegger å være i drift i løpet av Potensial for hummeroppdrett Konklusjonen fra disse og tidligere prosjekter er at det eksisterer et uutnyttet potensial i kommersielt havbeite og landbasert oppdrett av hummer, og at en etablering av kommersielt hummeroppdrett kan gi betydelige eksportinntekter for Norge. Næringen vil også kunne bidra til å opprettholde en sysselsetting i distriktsområder. Ved bruk av nyere produksjonsteknologi (Figur 3) kan oppdrett foregå uten tilknytning til spillvarmekilder, og hummeranlegg kan dermed lokaliseres hvor som helst langs norskekysten. Hummeroppdrett (yngel og mathummerproduksjon) er også langt på vei en kunnskapsbasert og høyteknologisk industri, og næringen vil derfor trenge variert arbeidskraft; fra fagbrev til doktorgrad. Dette vil kunne skape interessante arbeidsplasser i en lønnsom næring i mange utkantkommuner. Det er imidlertid viktig å samtidig påpeke at næringen fortsatt er avhengig av utviklingsarbeid og en rask tilrettelegging av FoU-resultater i praktisk virksomhet. Nettverksrapport Side 7

8 2. Markedspotensial Europeisk hummer er ansett som et høystatusprodukt, og er i dag en av de best betalte og mest ettertraktede sjømatproduktene på markedet. Grunnet et svært begrenset ilandført kvantum, er det i dag en reell underdekning i markedet. Videre har etterspørselen etter hummer nasjonalt og globalt vist en jevn stigning de siste 25 år, samtidig som verdien har økt i omtrent samme takt (KPMG 2003). Det er forventet at etterspørselen vil kunne fortsette å øke tilsvarende i fremtiden, men dette forutsetter at tilførselen også økes. For villfiske etter hummer ble det i 2002 innført bestemmelser om vårfredning, og det er tidligere fremlagt forslag om totalfredning i fiske i en lengre periode (ca 10 år). Det er derfor sannsynlig at det vil bli en ytterligere nedgang i tilgjengeligheten av hummer i fremtiden, og behovet for oppdrett er dermed tilstedet. Oppdrett vil også gjøre det mulig å tilby hummer kontinuerlig gjennom året, noe som vil øke gjennomsnittsprisen og markedspotensialet for produktet (Drengstig et al. 2003; KPMG 2003). KPMG (2003) estimerer markedet for norsk hummer til å være relativt stort. KPMG tar utgangspunkt i tre ulike produktkategorier og kvantifiserer markedspotensialet slik: Frossen porsjonshummer tonn per år Fersk større hummer tonn per år Levende hummer til tonn per år Markedsarbeid som er utført av Norwegian Lobster Farm AS gjennom et forskningsprosjekt på Kvitsøy har estimert et globalt markedspotensial for levende porsjonshummer til tonn per år (Drengstig et al. 2003). Disse undersøkelsene var imidlertid rettet mot high-end markedet i et begrenset antall land, og forutsetter at kontinuerlige leveranser er mulig. Det kan derfor konkluderes med at det eksisterer et stort potensielt marked for både havbeitehummer og porsjonshummer i fersk, frossen eller levende tilstand. Markedet for denne type luksusprodukter vil naturligvis svinge med konjunkturene og med tilgjengeligheten av produktet. Dersom oppdrettsnæringen er i stand til å tilby sitt produkt gjennom hele året, vil dette bidra til å ekspandere markedet for hummer. Pris vil ikke være en sensitiv faktor på nåværende stadium da tilførselen av produktet i lengre tid vil være begrenset. Derimot vil kvaliteten være viktig, og det er avgjørende at man klarer å selge produktene i de best betalende markedene og markedssegmentene. Prisnivået på norsk hummer i dag ved all-time-high (snitt førstehåndsverdi på over 200,-kr/kg) og villfangstene ved all-time-low. Derfor har oppstart av kommersielt havbeite og landbasert mathummeroppdrett i dag de beste forutsetninger til å lykkes. Basert på en flerartsanalyse (10 arter) utført av KPMG i 2003, ble hummer rangert som en art med et meget høyt kommersielt potensial. Artene som ble valgt ut ble vurdert ut fra følgende kriterier; Markedspotensial Norske næringsaktørers interesse for artene Det biologiske kunnskapsgrunnlaget, miljø Investerte midler i arten så langt Eventuelle komparative fordeler ved å oppdrette arten i Norge KPMG konkluderte med at hummer er en art som bør prioriteres i det videre arbeidet og som bør satses på å få kommersialisert i Norge. Nettverksrapport Side 8

9 3. Næringsstatus 3.1 Struktur I dag er det ingen hummerklekkerier er i daglig drift noe sted i verden. I Irland og Storbritannia er det noen få hummerklekkerier som produserer yngel for utsetting i sjøen, men i svært begrenset omfang og i begrensede perioder. Det eneste hummerklekkeriet som er i drift i Norge i dag ligger på Kvitsøy i Rogaland (Figur 4). Klekkeriet brukes til å gjennomføre et større FoU-prosjekt på utvikling av produksjonsmetoder for oppdrett av hummeryngel og porsjonshummer, samt utsettingsmetoder for havbeite. Figur 4. Hummerklekkeriet på Kvitsøy I 2000 ble det vedtatt en havbeitelov som skal sikre rettighetene til gjenfangst av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder innen geografisk avgrensede konsesjonsområder (Ot. prp. Nr. 63). De endelige forskriftene ble godkjent i august 2003 og loven trer i kraft 1. januar Med den nye havbeiteloven har interessen for hummeroppdrett økt kraftig, og utsettinger av hummeryngel er blitt mer aktuelt på kommersiell basis. I løpet av de siste to årene har blant annet et titalls havbeiteselskaper blitt etablert og venter på å søke konsesjon for å starte utsettinger. I tillegg etablerte næringen Norske Hummeroppdretteres Interesseorganisasjon (NHI) i Organisasjonen har 13 medlemsbedrifter og har hovedkontor i Stavanger. Medlemsbedriftene er geografisk spredt fra Nordland til Vestfold, men med en konsentrasjon av bedrifter i Rogaland og Hordaland. Bare to av selskapene satser på en kombinert produksjon av havbeiteyngel og porsjonshummer, og resten satser på utsetting av yngel på havbeite. Fire av bedriftene tar sikte på å etablere et eget klekkeri, og resten skal kjøpe yngel fra etablerte produsenter. Det er derfor en fin fordeling i satsningsområdene og næringsaktørene kan utfylle hverandre rimelig bra allerede fra start. 3.2 Kunnskapsstatus Selv om det gjenstår mye utviklingsarbeid på hummer, har norske FoU-miljøer spisskompetanse på hummer som oppdrettsart i ekstensive system (havbeite). Forskere har også opparbeidet en god kompetanse innenfor intensiv landbasert produksjon av porsjonshummer. I tillegg besitter næringen god kompetanse på de fleste fagfelt som biologi, teknologi, marked, vannkvalitet, helse, automasjon og Nettverksrapport Side 9

10 prosesstyring. Næringen har i dag nødvendig kompetanse og behersker alle ledd i oppdrett av hummer i liten skala, men næringen mangler erfaringer fra fullskalaproduksjon av både yngel og porsjonshummer. Figur 5. Hummer klekket samtidig, men som er oppvokst under ulike miljøbetingelser Biologisk er hummer en relativt enkel art å oppdrette, og man behersker hele livssyklusen (yngel og porsjonshummerproduksjon) i liten skala. Hummer er imidlertid kannibalistisk og har en optimal vekst ved ca 20 C (Figur 5), og arten setter dermed store krav til teknologiske løsninger. Aiken & Waddy (1995) oppsummerer den teknologiske utviklingen innenfor hummerdrett slik: The ideal tank for rearing lobsters individually would be inexpensive to construct and operate and simple to maintain. It would be self-cleaning, use space in three dimensions, conserve water, and permit access to the livestock for inspection and feeding. So far, no one has successfully incorporated all of these features into a single design. Norske aktører har kommet langt i å løse disse utfordringene og det jobbes aktivt med å utvikle landbaserte oppdrettskonsepter som kan kombinere alle disse faktorene og som har et fornuftig investeringsbehov. Siden næringen også mangler kunnskap om optimale utsettingsmetoder og hva som differensierer en egnet fra en uegnet lokalitet for utsetting, jobbes det også på utvikling av relevante og fornuftige utsettingsmetoder for hummeryngel til havbeite. Både utvikling av landbaserte oppdrettskonsepter og utsettingsmetoder bør prioriteres i den neste fasen. Figurer 6 og 7. Hummer som er fôret tørrfôr med innhold av pigmenter (venstre) og uten pigmenter (høyre). Nettverksrapport Side 10

11 For produksjon av porsjonshummer er de foreløpige biologiske resultater lovende, og dokumenterer at det lar seg gjøre å produsere porsjonshummer (300g/21cm) i løpet av måneder (Drengstig et al. 2003; Figur 8). Økonomiske analyser viser også at det er mulig å oppnå svært god lønnsomhet i driften av landbaserte anlegg for produksjon av porsjonshummer. Dette forutsetter imidlertid bruk av teknologi som er arealintensiv og som har et fornuftig investeringsbehov. Videre underbygger alle resultater fra flere markedsundersøkelser, analyser av produktkvalitet og prissensitivitet at kommersielt landbasert hummeroppdrett har et stort potensial i Norge (Drengstig et al. 2003; KPMG 2003). Kunder i de best betalte markedssegmentene er villig til å betale opp mot 350 kr/kg til produsent forutsatt at kontinuerlige leveranser er mulig. Videre har arbeid som ble utført av Drengstig et al. (2003), vist at et relativt enkelt fôr er tilgjengelig som sikrer korrekt pigmentering, akseptabel vekst, høy overlevelse og lav fôrfaktor på både yngelstadiet og for porsjonshummerproduksjon (Figurer 7 og 8). Fôret må imidlertid videreutvikles og tilpasses betingelser for intensiv produksjon. CL (mm) Days from stage IV Figur 8. Gul tjukk linje markerer vekst for hummer klekket sommeren Blå tjukk linje markerer vekst for hummer satt inn i forsøket sommeren 2001, men som er klekket i sommeren Den tynne røde linjen markerer veksten som Wickens & Beard (1991) oppnådde med naturlig fôr. Den horisontale linjen på toppen viser grensen for porsjonshummer størrelse (ca 75 mm carapax lengde; totallengde ca 21 cm). Miljøbetingelser som temperatur og fôr var ikke optimale i våre forsøk (Kristiansen et al. 2002). For havbeitevirksomhet viser foreløpige resultater fra FoU arbeid med nye metoder for kontrollert utsetting av yngel helt klart positive trender (Frøyland pers. medd.). Dette arbeidet er imidlertid i en svært tidlig fase og forsøkene er foretatt i liten skala. Dette arbeidet bør derfor prioriteres i tiden fremover. 3.3 Kriterier for en vellykket kommersialisering Basert på dagens kunnskap har oppdrett av hummer et potensial til å bli en livskraftig og lønnsom næring i Norge, men næringens fremtid er imidlertid preget av usikkerhet i forbindelse med oppskalering av produksjonen. På kort sikt antas det at intensiv landbasert kontrollert produksjon er mest realiserbar grunnet usikkerhet knyttet til gjenfangst ved havbeite. Dersom man imidlertid bruker riktige metoder som gir stabil høy overlevelse i havbeite, vil også denne produksjonsstrategien ha et betydelig potensial for oppskalering. Slik dokumentasjon kan bare fremskaffes gjennom praktiske forsøk i liten og/eller mellomstor skala. Nettverksrapport Side 11

12 Fremtidig kommersialisering av hummeroppdrett vil være preget av manglende erfaring, og nødvendig FoU må gjennomføres for å redusere risikoen knyttet til investering i innledende faser. For å lykkes på alle områder med arten er det nødvendig med både risikoavlastning i form av tilskudd og forskningsmidler, samt noe langsiktig privat investeringskapital. Frem til i dag har det har vært vanskelig å få midler fra Norges forskningsråd (NFR) siden hummer ikke er en prioritert oppdrettsart. Tilgang på privat kapital er imidlertid avhengig av initiativ fra det offentlige til å finansiere den innledende forsknings- og utviklingsfasen for å dokumentere det økonomiske potensialet i hummeroppdrett. Alle innovasjoner i hummernæringen i dag skjer utelukkende i gründerbedrifter (SMB bedrifter) og det er disse selskapene som genererer verdiskapingen. Forskningsaktiviteter som utvikling, testing og dokumentasjon av nye metoder, teknologier og kunnskap er dermed en naturlig del av driften til disse selskapene. Flere hummerselskap har imidlertid fått tilskudd fra SND for å ivareta kommersialiseringen av selskapene/næringen, men ingen har fått midler direkte til forskningsprosjekter. Det offentlige bør derfor ivareta en bedre koordinering av sine virkemidler overfor bedrifter som ønsker å satse på hummeroppdrett, og fokus bør rettes dit hvor verdiskapningen skjer. NHI mener at noen av de viktigste kriteriene for at hummeroppdrett skal kunne foreta en vellykket kommersialisering er: Et økt og tilstrekkelig statlig engasjement Koordinering av virkemidler Et eget forskningsprogram for hummer Tett relasjon mellom FoU institusjoner og bedrifter Forutsigbarhet i rammebetingelser fra det offentlige Tro på små aktører og deres rolle i innovasjonsprosessen Verdiskapning i alle ledd Småskala kommersialisering Industrialisering når markedet, erfaring og kompetanse tilsier det Nettverksrapport Side 12

13 4. Næringsmessige utfordringer KPMG (2003) ga et forenklet estimat over kapital som er nødvendig for å bygge opp en viss produksjonskapasitet på siste leddet (konsumstørrelse), og estimerte størrelsesorden på kapitalbehovet for 10 nye arter i oppdrett. For å etablere et årlig produksjonsvolum av hummer på tonn, anslår KMPG (2003) et kapitalbehov på ca 450 millioner kroner, hvorav 200 millioner i investeringer, 125 millioner i biomasse og 125 millioner kroner i risikokostnader. KPMG (2003) presiserte at det er et behov for en sterkere grad av offentlig finansiering i utviklingsarbeidet spesielt i pilot- og oppskaleringsfasen. Den viktigste grunnen til dette er at avkastningskravet ikke bør være for høyt i disse fasene, fordi det kan bidra til at selskapenes gjeldsgrad øker i perioder hvor det er vanskelig å generere inntekter. En viktig forutsetning for at nye virksomheter skal få tilgang til kapital, produksjonsutstyr m.v., er at aktørene besitter et troverdig kompetanse- og kunnskapsgrunnlag eller en plan for å skaffe seg et slikt grunnlag. I hummernæringen finnes det allerede et visst erfaringsmateriale av så vel forskningsmessig som av praktisk karakter. Denne kompetansen vil imidlertid ikke fjerne den usikkerhet man står overfor i en innledende plan- og produksjonsfase. Usikkerheten vil knytte seg til de fleste forhold innenfor havbeite og landbasert produksjon, og næringsaktørene vil i denne fasen sannsynligvis tjene på å dele sine kunnskaper i bytte med annen erfaring. Noen aktuelle områder for slikt forretningssamarbeid vil være: Spørsmål om produksjonsvilkår, herunder metoder for oppdrett, utsetting og fangst Markedsføring og distribusjon nasjonalt og internasjonalt Felles innkjøp og felles forhandlinger Kontakt med myndigheter og media Forskning og utvikling Kurs, konferanse og annen informasjonsvirksomhet 4.1 Produksjonsvilkår Utfordringene og problemstillingene knyttet til produksjonsvilkår for en ny næring vil være mange og mangfoldige. Spørsmål knyttet til valg av habitat, utsettingsmetode, størrelse på yngel ved utsett, gjenfangstmetoder, samt troverdige estimater på hvilke gjenfangstprosenter som er realistiske å oppnå i havbeite er sentrale i det videre arbeidet. Når det gjelder tidsforbruk for verifisering og kontroll av slike estimater, vil det typisk ta 3 4 år fra utsett til gjenfangst kan foretas. Det er derfor åpenbart at det må tilstrebes en etablering av et parallelt erfaringssystem basert på alternative driftsformer. For enkeltaktører vil det av kostnadsmessige og tidsmessige grunner være prohibitivt å gjøre noe slikt i egen regi, men innenfor et nettverk kan aktørene enklere, billigere og hurtigere etablere et bedre felles grunnlag for fremtidige produksjonssystemer. 4.2 Markedsføring og distribusjon. Svært mange oppstartsbedrifter stanses eller hemmes betydelig på grunn av manglende markedsføringsinnsats og distribusjonsapparat. For en virksomhet som baserer seg på ferskvare, er det imperativt at det foreligger et distribusjonsnett som på den ene siden er hurtig og effektivt, og som samtidig dekker et marked som er stort nok til å konsumere den produksjon som til enhver tid måtte være tilgjengelig. Enkelte aktører kan kanskje sikre salg av egen produksjon på nasjonal basis, men for å nå målet om en større nasjonal næring, vil det tidlig måtte etableres et fellesskap for å sikre etablering Nettverksrapport Side 13

14 av og tilgang til et internasjonalt marked. Et innledende nettverk mellom aktørene vil både være en forutsetning og begrunnelsen for dannelsen av et slikt opplegg. De to forannevnte faktorene vil videre være en forutsetning for de etterfølgende produksjonsetablerende forhold som fremskaffelse av kapital, for derigjennom å finansiere produksjonsutstyr, arbeidskraft og etterfølgende salgsvirksomhet. Enhver långiver, investor aller andre finansieringskilder vil vurdere kvaliteten og sannsynligheten for at fremsatte planer kan realiseres. Etter at det er tilrettelagt for en finansiering av oppstart av pionerbedrifter, vil behovet for et fortsatt samarbeid være tilstede. Felles innkjøpsordninger, felles opplæring av arbeidskraft og felles kurs er noen områder som peker seg ut som fokusaktiviteter for deltakere i et hummernettverk. I tillegg til dette kommer også oppgaver som kontakt med myndigheter og media, samt fortsatt felles forskning og utvikling. 4.3 Teknologi Siden hummeren må oppdrettes i enkeltrom, stilles det spesielle krav til teknologi og automatisering. Oppdrettsenhetene må ha en utforming og størrelse som gir tilstrekkelig rom for å oppnå god vekst, utvikling og velferd. Det må utvikles roboter som kan fôre ut små og presise mengder fôr til et stort antall enkeltrom. Videre må det utvikles metoder for fjerning av avfall og evt. døde dyr, samt overføring av dyr til større rom etter hvert som de vokser og til slutt høsting av høstingsklare dyr. Det vil også stilles høye krav til vannrensing og hygiene i resirkulerte anlegg, og stabil temperatur (18-20 C) og vannkvalitet i både resirkulerings- og gjennomstrømsanlegg. Dette arbeidet vil kreve høy teknologisk kompetanse. 4.4 Fôr Det må utvikles et pelletert tørrfôr som gir god vekst, normal pigmentering og høy overlevelse. Videre må mathummeren ha den kvalitet, konsistens og farge som markedet krever. Siden fôrkostnadene i hummeroppdrett utgjør en langt mindre del av totalkostnadene enn hos oppdrettsfisk, vil fôrets kvalitet med henblikk på vekst og produktkvalitet være viktigere enn pris. Her må det gjøres en grunnleggende forskning på hovednæringsemner som fettsyrer, fosfolipider, aminosyrer, vitaminer, pigmenter, m.m. Også faktorer som smaklighet og konsistens, samt relasjoner mellom fôr og produktkvalitet vil være viktige forskningsområder. Dette er en oppgave som må gjøres av forskningsinstitutter og fôrprodusenter, i samarbeid med oppdrettsselskaper som har de nødvendige forsøksfasiliteter. 4.5 Utsettinger Når, hvor, hvor mange og hvor store hummeryngel som skal settes på havbeite er avgjørende spørsmål. Relasjoner mellom størrelse ved utsetting og overlevelse, mellom utsettingshabitat og overlevelse, samt mellom årstid og overlevelse vil være nøkkelfaktorer i en evaluering. Også relasjoner mellom oppdrettsmiljø og egnethet for utsetting bør undersøkes. I hvilken grad en kan overføre erfaringer mellom ulike havbeiteområder er usikkert. Det vil være viktig at erfaringene fra de ulike havbeiteområdene dokumenteres og evalueres. Videre bør forsøkene designes på en måte som gir sammenlignbare og statistisk holdbare resultater og som gir raskest mulig oppbygging av avgjørende kunnskap. 4.6 Genetikk Hummer som skal settes ut på havbeite bør ha samme genetiske variasjon og sammensetning som lokal hummer, for å unngå uforutsigbare genetiske endringer. Her må det utvikles retningslinjer for opphavsted og tilstrekkelig antall stamdyr for å unngå genetisk drift. For hummer som oppdrettes til konsum, vil målrettet avl generere hummer som vokser og trives bedre under kommersielle oppdrettsbetingelser. Dette er kostbart og langsiktig arbeid, som krever at en behersker hele reproduksjonssyklusen i fangenskap og at det investeres tilstrekkelige ressurser. Dette er derfor en nasjonal oppgave, hvor resultatene bør komme alle til gode. Nettverksrapport Side 14

15 5. Erfaringsdata fra andre marine nettverk I den fremtidige satsingen på hummer bør man trekke inn erfaringer fra andre arter i Norge. I starten på lakseoppdrettseventyret var erfaringsutveksling svært viktig i en tidlig fase før kunnskapen ble institusjonalisert og videreført gjennom utdanningssystemene og næringens organisasjoner. Dette var en viktig årsak til at næringen utviklet seg så raskt som den gjorde på 1980 tallet. Et nettverk skal fungere både som informasjonssentral og som læringsanstalt. Videre gjør en organisering av utviklingsarbeid i nettverk det mulig å samle erfaringer som deretter spres til alle deltakerne, for å unngå at samme feilen gjøres flere ganger. Kostnaden for den enkelte er imidlertid at deltakerne avgir muligheten til å utvikle egne løsninger (autonomi) og å oppnå konkurransefortrinn basert på dette ved at de stiller egne produksjonsdata til rådighet for sine konkurrenter. Dette er data som i en annen sammenheng ville blitt betraktet som sensitiv informasjon. Fortrinnet med nettverksmodellen er at læringen og løsningene kommer raskere og at dette kommer alle næringsaktørene til gode. I nettverket Sats på torsk deltar både oppdrettere, eksportører, produsenter, forskningsinstitusjoner samt Fiskeridepartementet, NFR og SND. Oppstartsplanene for kommersiell produksjon av oppdrettstorsk ble forsinket i 2003 grunnet tilbakeholdne banker og manglende finansiering blant investorer generelt i fiskerinæringen. Nettverket jobber derfor for å stimulere til at flere anlegg kommer i gang. Dette vil gjøre at den totale verdikjeden vil gi overskudd til gode prosjekter i matfisksektoren fordi oppdrettstorsk allerede har en sterk stilling og bevissthet i mange delmarkeder. Erfaringer fra dette nettverket er derfor verdifull for en videre utvikling av hummernæringen. Også skjellnæringen har i flere år hatt et nettverk som har drevet med innformasjon, opplæringsvirksomhet, forskningsformidling, og innhenting av erfaringer fra prøvedyrking. Dette har gitt en rask spredning av kompetanse, men utviklingen har vært sterkt hemmet av for langsom kunnskapsoppbygging på grunn av utilstrekkelig nivå på FoU-virksomheten og manglende langsiktig og forutsigbar offentlig og privat satsing. Et gjensidig forpliktende FoU samarbeid, med en riktig rollefordeling, har derfor avgjørende betydning for at et nettverk skal fungere over lengre perioder for å oppnå den ønskede effekt. Skjellnettverket er nå videreført i FRESA nettverket ( hvor aktive næringsaktører og FoU-miljøer samarbeider om videre FoU og informasjonsutveksling.. Nettverket som skal initieres for hummernæringen skal driftes ut fra en styringsgruppe. En av arbeidsoppgavene til denne styringsgruppen vil være å aktivt søke erfaringsutveksling med andre aktører som har vært med i nettverk for laks, kveite, skjell og/eller torsk, samt aktører som har erfaringer fra drift av andre nettverk (for eksempel BioMarinVekst). Nettverksrapport Side 15

16 6. Økonomiske beregninger for hummeroppdrett Vår felles nasjonalformue består av en rekke faktorer knyttet til arbeid og kapital der tilgangen på naturressurser og tilstanden i miljøet kan regnes som to av de viktigste. Ulike økonomiske og politiske miljøer vil antakelig kunne samle seg om at arbeid for å bevare ressurser og et godt miljø er så avgjørende for vår felles framtid at det bør iverksettes incentiver og reguleringer for å nå dette mål. Bærekraftig ressursforvaltning kan defineres som at nålevende generasjoner forvalter resursgrunnlaget slik at valgmulighetene for kommende generasjoner ikke reduseres. I dag er hummerbestanden dessverre så redusert at en nasjonal innsats er nødvendig dersom bestanden skal gjenoppbygges. Utvikling av bestandsoppbygging vil kreve medvirkning fra samfunnsinstitusjoner på mange nivåer både når det gjelder ressurser og kompetanse. Ettersom det dreier seg om manipulering av økologisk sammenhengende natursystemer, hvor utvikling på en art determineres av utviklingen for andre arter, vil samfunnsinstitusjoner på høyt nivå måtte stå ansvarlig for de inngrep de gjør på enkelte arter. Bestandsoppbygging og havbeite er med nødvendighet samfunnsmessige prosjekter med stor grad av interaksjon, og som krever en behandling som er i overensstemmelse med dette. Det avgjørende spørsmål for offentlig medvirkning til et finansieringstilbud vil være om det kan påvises samfunnsøkonomiske gevinster ved slik satsing. Fastsettelse av hvilke elementer som kan påregnes i en totalgevinst ved offentlig medfinansiering krever betydelig analyse for å tallfeste. Det kan også være vanskelig (uavhengig av analysemetode- og mengde) å kvantifisere gevinstene for flere viktige variabler som for eksempel genetisk påvirkning. Oppgaven blir å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet, ved å inkludere ved å beregne verdier både for konsumenter og produsenter (f.eks. fiskere) i tillegg til å diskutere alternative produksjons- og bestandsstrategier ut fra en økonomisk plattform. Virkemiddelets effektivitet, målt som virkning i forhold til kostnad over en viss tid, bør være målestokken. 6.1 Offentlig bestandsoppbygging Fra et økonomisk ståsted vil utsetting av hummeryngel i offentlig regi for bygge opp bestanden måtte kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Konklusjonen fra PUSH programmet var at gjenfangsten måtte være 25 % for å få igjen like stor samfunnsmessig verdi som kostnadene ved utsetting (Borthen et al. 1998). Da er kun 1. generasjon inkludert, og det er ikke inkludert ekstra verdi av reddet bestand. Dersom fangst fra 2. generasjon inkluderes, er det balanse i regnskapet ved ca. 17 % gjenfangst. Tar man i tillegg med en verdi for bestandsoppbygging generelt, en såkalt ikke-bruks-verdi, er konklusjonen at den første utsettingsgruppe i PUSH- programmet (1989-årgang, utsatt i 1990), bør komme opp i samfunnsmessig økonomisk balanse. Tall for turistinntekter, redskapsinntekter og genetikk/miljøforhold var ikke inkludert dette i regnestykket. Det er imidlertid ikke nødvendig at det offentlige har regien i en slik modell. I praksis kan en se på tilskudd til utsetting av havbeitehummer som en støtte fra det offentlige uten at det offentlige bærer ansvaret for prosjektet. I økonomisk teori kan slik støtte benyttes for å fremme kommersielle aktiviteter med klart positive eksterne effekter. Støtte for bestandsøkning, eller kanskje utvikling av ny teknologi, kan være et egnet virkemiddel, fordi ny teknologi kan utnyttes av andre enn den som direkte bærer utviklingskostnaden. 6.2 Utsetting i privat regi (havbeite) Kriteriet for havbeite er at næringen må være bedriftsøkonomisk lønnsom (positiv nåverdi) i samsvar med nasjonale og internasjonale rammebetingelser. Det ble foretatt en del modellberegninger for utsettinger i PUSH regi (Borthen et al. 1998). Det ble bl.a. utviklet en modell (LOBST.ECO) som gjør det mulig å gjennomføre repeterbare simuleringer hvor mange variabler er inkludert. Modellen blir brukt som et verktøy til å evaluere biologi, økonomi og forvalting av et dynamisk system. Modellen viser at havbeite Nettverksrapport Side 16

17 må ha en gjenfangstprosent på 23 % for at dette skal være økonomisk bærekraftig sett fra et bedriftsøkonomisk synspunkt. I dag er den største usikkerheten i havbeite knyttet til gjenfangstraten på den utsatte hummeren. Erfaringer hentet fra Kvitøyprosjektet gir ikke tilfredsstillende resultater for økonomisk drift. Det er imidlertid rapportert om at metodene som ble benyttet under utsetting har ført til stort svinn knyttet til predasjon, og at de ikke er representative for kommersiell drift med dagens metoder. Utsettingsmetoder og overleving etter utsetting kan derfor trolig forbedres betydelig. Det gjenstår imidlertid å dokumentere metoder som kan sikre stabil, høy overlevelse og gjenfangst ved drift i stor skala. Det vil i en innledende fase være behov for betydelige offentlige tilskudd for å få verifisert at drift i stor skala kan gjennomføres med akseptabel gjenfangst. Erfaringer fra andre arter viser at det trolig vil være lite klokt å oppskalere produksjonen før slike flaskehalser er løst, slik at næringen ikke pådrar seg et stempel som ikke-økonomisk-levedyktig i en tidlig fase. Hummer i havbeite er imidlertid svært interessant grunnet høy salgspris og at arten er relativt stedegen. 6.3 Landbasert produksjon Ut fra beregninger gjennomført av KPMG (2003), vil landbasert oppdrett av porsjonshummer kunne gi et positivt økonomisk resultat. Videre beskriver KPMG-rapporten at lønnsomheten til landbasert hummeroppdrett vil være følsomt for relativt små endringer i salgspris, svinn og pris på settehummer. Økonomiske beregninger som er foretatt av næringsaktører med førstehåndskunnskap viser imidlertid at god lønnsomhet utelukkende er betinget av den teknologiske løsningen som velges i produksjonen (Drengstig & Drengstig upubliserte data). Som nevnt innledningsvis var det teknologiske faktorer som gjorde at forsøkene i USA på midten av 1980 tallet ikke ble kommersielt levedyktige. Til tross for å være en biologisk robust og relativt enkel art i oppdrett, krever hummer et optimalt og stabilt oppdrettsmiljø (vannkvalitet, vanntemperatur, fôr etc) for å oppnå god vekst. Hummer setter derfor store krav til teknologisk design på oppdrettskonseptet. Landbasert oppdrett av hummer har tidligere vært ansett som en kapitalintensiv virksomhet med svært høy risiko. Resultater fra den senere tids utviklingsarbeid indikerer imidlertid at en kommersiell oppstart kan bli foretatt med en betydelig lavere biologisk og økonomisk risiko. Men dette forutsetter at de næringsmessige og forskningsmessige utfordringer i hele verdikjeden blir løst i en naturlig rekkefølge. Landbasert oppdrett av hummer forutsetter en høyest mulig produksjon innenfor en gitt investeringsramme for faste eiendeler. Å satse på rett anleggsløsning og en god produksjonsplan vil derfor være avgjørende i en innledende fase for å lykkes med oppskaleringen av produksjonen. Tall fra forskningsprosjektet på Kvitsøy viser at oppdrettere selv med en begrenset produksjon kan økonomisk lønnsomhet. Næringen behøver imidlertid offentlig risikoavlastning for å teste ut prototyper av ulike teknologiske konsepter, og i overgangen fra FoU fasen til kommersiell produksjon. Nettverksrapport Side 17

18 7. Respons fra medlemsbedriftene Alle bedriftene som var med i undersøkelsen var gründerbedrifter i startfasen utenom en bedrift som var en blanding av gründerbedrift og større selskap. Alle selskapene hadde konkrete planer om valg av lokalitet, kjøp/produksjon av yngel og hvilken størrelse utsettene skal ha. Lokalitetene befinner seg langs hele kystlinjen fra Nordland til sørlandskysten. Det er derfor viktig å koordinere bedriftenes vekstsyklus, siden det er naturlig å anta at flere bedrifter vil ha samme behov til samme tid (etablering, konsesjonssøknad, SND/NFR-søknader, finansiering, investorer etc.). Bare to av bedriftene hadde erfaring med konsesjonssøknader for etablering av oppdrettsanlegg, og fem hadde erfaring med søknader til virkemiddelapparatet. 7.1 Produksjonskvantum og etterspørsel Det vil også være formålstjenlig å koordinere produksjon av yngel til havbeite og landbasert produksjon av porsjonshummer, samt markedsføring og salg av konsumhummer. Dermed kan produksjonsbedriftene planlegge sin produksjon etter den etterspørselen som til enhver tid er i markedet. Det planlegges å sette ut ca hummeryngel i snitt per år per bedrift. De to bedriftene som planlegger en større produksjon av yngel vil levere mellom og 1,8 millioner per år. Det planlagte tilbud og etterspørsel etter yngel er dermed i god overensstemmelse. Det er bare to bedrifter som planlegger en produksjon av porsjonshummer, og disse skal produsere mellom og stk per år. 7.2 Kompetanse Tilbakemeldingene viser helt klart at næringsaktørene har et behov for å få tilført kompetanse og/eller delta i opplæringskurs med en teoretisk og en praktisk tilnærming av problemstillingene knyttet til lønnsom drift av hummerklekkeri. Bare tre av selskapene hadde teknologisk og/eller biologisk kompetanse innenfor hummeroppdrett, og det vil være naturlig at disse selskapene knyttes opp mot arbeidet med å utarbeide kursplaner som innfrir havbeitelovens krav til relevant akvakulturkompetanse. NHI vil derfor jobbe med å utarbeide et opplæringskurs rettet mot produksjon av hummer i ekstensive og intensive systemer. Det vil være naturlig at både Havforskningsinstituttet og Rogalandsforskning deltar i dette arbeidet. 7.3 Nettverk Alle næringsaktørene så på en nettverksdannelse som positivt under forutsetning av at det ville utløse et større statlig engasjement i form av offentlige penger til forskningsprosjekter. Gjennom forskningsprosjekter vil næringen søke å løse felles utfordringer og dermed jobbe sammen mot et felles mål. Offentlig kapital vil dermed direkte bidra til et tettere samarbeid i næringen og gjøre det enklere for de enkelte aktørene å dele sine resultater og erfaringer med andre. Dersom næringen fortsatt skal bygges opp med privat kapital, vil barrierene for utveksling bare øke i fremtiden. Dette vil resultere i en større diversitet og spredning mellom aktørene, samt forsinke utviklingen av næringen totalt sett. Nettverksrapport Side 18

19 8. Tiltaksplan og konklusjon Den samlede kompetansen innenfor hummeroppdrett har i de siste årene økt betraktelig, og man behersker hele livssyklusen (yngel, havbeite og porsjonshummer) i liten skala. Næringen mangler imidlertid erfaring fra produksjon i større skala, og mangler offentlige midler til å utvikle ny teknologi, nytt fôr, nye utsettingsmetoder, samt gjennomføre habitatsundersøkelser, undersøkelser av vannkvalitet/ miljø og markedsstudier nasjonalt og internasjonalt. Disse erfaringene vil bedre rammebetingelsene for næringen i en kommersialiseringsfase samtidig som at de vil redusere risikoen for investorer og bidra til privat og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette arbeidet er FoU oppgaver som kan løses på relativt kort tid av norske forskningsinstitusjoner i samarbeid med næringen dersom det blir bevilget midler til dette. Hummernæringen ønsker å jobbe systematisk med utfordringene som gjenstår og testing og dokumentasjon av teknologier og koordinering av markedsarbeidet vil stå sentralt. Det viktigste målet blir å få hummer opp som prioritert oppdrettsart hos det offentlige slik at næringen kan få definert et eget forskningsprogram for hummer. Ved å etablere et nasjonalt forskningsprogram for hummer vil næringen også kunne fokusere på tiltak som kan styrke den ville bestanden, samt utvikle og systematisere yngelproduksjon, havbeite og landbasert oppdrett av porsjonshummer til en samlet ny og lønnsom kystnæring. Resultatet av et slikt forskningsprogram vil gi betydelig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk gevinst for Norge, blant annet gjennom økt sysselsetting og økte eksportinntekter. NHI arbeider nå sammen med Havforskningsinstituttet, Norsk Sjømatsenter, Rogalandsforskning og sentrale medlemsbedrifter om oppbygging, innhold, kostnadsramme og hvordan et slikt forskningsprogram kan gjennomføres. 8.1 Styringsgruppe Norske Hummeroppdretteres Interesseorganisasjon ønsker å etablere en styringsgruppe for å koordinere det videre nettverksarbeidet. Et forslag til styringsgruppe er gitt nedenfor, og i den videre driftsfasen av nettverket vil styringsgruppen og dens mandat bli utredet og fastsatt. NHI planlegger også å ansette en daglig leder som skal videreutvikle organisasjonen, og for å ivareta en kontinuerlig drift. Fra næringen: Fra FoU institusjoner: Fra SND: Fra FHL: Fra Norsk Sjømatsenter: Fra NFR: Fra FID (observatør): Sekretær: Per Jacobsen (Aegir Havbruk AS) Asbjørn Drengstig (Norwegian Lobster Farm AS) Frank Balchen (Norsk Hummer AS) Jan Atle Knudsen (Havforskningsinstituttet) Tore Kristiansen (Havforskningsinstituttet) Asbjørn Bergheim (Rogalandsforskning) Hartvig Christie (NINA) Knut N. Nilsen Representant bes utnevnt Jørgen Borthen Rolf Giskeødegaard Magnor Nerheim Prosjektleder med høy faglig kompetanse som står for innhenting av informasjon, bearbeiding og formidling, samt drifting av gruppen Nettverksrapport Side 19

20 8.2 Konklusjon For at hummernæringen skal få den nødvendige forutsigbarhet som kreves i den videre utviklingen, er det påkrevd med et økt og tilstrekkelig offentlig engasjement og direkte tilskuddordninger for nødvendig risikoavlastning. Nettverket bør derfor aktivt jobbe med prosessen for å få hummer inn som prioritert oppdrettsart hos Fiskeridepartementet, Norges forskningsråd og SND. I denne prosessen må også det økonomiske potensialet som ligger i næringen synliggjøres, noe som sannsynligvis vil utløse de virkemidlene som kreves av både ressurser og kompetanse. Nødvendig offentlig kapital i en tidlig utviklingsfase vil også være med å utløse privat investeringskapital i en kommersialiseringsfase. En forutsetning for dette arbeidet er imidlertid at alle næringsaktørene er aktive i nettverket. Nettverksrapport Side 20