Politiske rammer og satsinger for industriell vekst i Nordland

Transkript

1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på konferansen om marint vern i Tysfjord Tysfjord, 26. april 2013 Politiske rammer og satsinger for industriell vekst i Nordland Innledning Kjære venner - god dag, og takk for invitasjonen til å si noe om fylkeskommunen sine visjoner og strategier for industriell vekst i Nordland. Det kan være en utfordrende, men samtidig takknemlig oppgave å skal si noe om dette når konteksten er marint vern i Tysfjord. Utfordrende fordi mange tror at det kanskje ikke er forenlig å drive industri og biologisk produksjon i fjorden og samtidig tilfredsstille kravene til miljømessig bærekraft og nasjonale målsettinger for vern av viktige naturtyper. At jeg ser på oppgaven som også takknemlig, ligger i de muligheter vi har til både å realisere visjoner om arbeidsplasser, lokalsamfunnsutvikling og ny næringsutvikling basert på våre komparative fortrinn, enten det er tilgang til naturressurser, rent og produktivt hav eller teknologi og kompetanse i skjønn forening. I fylkesplan for Nordland som ble vedtatt av fylkestinget i februar i år og som skal være vår ledetråd fram mot 2025, er det i innledningen tatt inn et bidrag fra en ung nordlending som gir visjonen innhold. Ida Solhaug fra Bodø brukte slagordet «Mitt Nordland mi framtid». Jeg kan godt gjøre hennes slagord til mitt slagord for Nordland, jeg siterer: 1

2 «Nordland bør være et sted å tilbringe framtida si. Hvis jeg skal føle tilhørighet og oppnå selvrealisering, er det avgjørende at Nordland vokser i takt med framtida. Jeg må kunne bygge karriere her, mine barn må få gode oppvekstkår, og mine foreldre må få den omsorgen de fortjener». Disse formuleringene tror jeg alle kan slutte seg til. Vi ønsker at Nordlandssamfunnet skal utvikle seg og vokse i takt med framtida. Vi skal ta vare på befolkningen, mangfoldet, miljøet og bygge trygge og framtidsrettede arbeidsplasser. Vi ønsker å tilby ungdom som tar høyere utdanning tilbud om jobb og et miljø de kan trives i, enten de er tilflyttere eller oppvokst i Nordland. Fylkesplan for Nordland har tre målområder; Livskvalitet Livskraftige lokalsamfunn og regioner Verdiskaping og kompetanse De tre målområdene skal favne et stort spekter av fag, sektorer, interesser og muligheter. For hvert målområde er det utarbeidet mål, strategier og tiltak. De fleste strategier og tiltak vil være med å bidra til utvikling innen mer enn ett målområde. Slik vi definerer innholdet i disse tre målområdene ligger det ingen konflikt mellom de og det er en forpliktelse til å realisere alle tre visjonene samtidig. Når jeg derfor nå skal si noe om rammer og satsinger for industriell vekst og utvikling, forutsetter jeg at vi kan realisere en industripolitikk i Nordland uten at noen av de andre målene svekkes eller blir mindre prioritert. Nordland har på grunnlag av rike naturressurser og tilgang på kraft, maktet å ta en posisjon som et viktig industrifylke i Norge. PLANSJE 1 2

3 Vi er landets største fiskeri- og havbruksfylke, vi har store mineralforekomster og er landets 3.største bergverksfylke. Vi er nest største el.kraftprodusent og landets største eksportør av kraft. Vi har stort potensial for ny fornybar kraft og vi har rike olje- og gassforekomster på sokkelen utenfor Nordland. Tysfjorden som marint produksjonsområde Tysfjord er Nordland i miniatyr. Tysfjord har etnisk norsk og samisk befolkning. Tysfjord er rik på mineraler og har et fjordsystem som er unikt både i forhold til fisk og muligheter for oppdrett. Tysfjord lokaliserer også konkurranseutsatt industri som foredler mineraler og bearbeidede industriprodukter som verden har behov for. Tysfjord har vakker natur og verdens nordligste bestand av hummer. Tysfjord har tradisjonelt vært en industrikommune og fjorden har bundet folk og næringer sammen. Det er i denne konteksten man også bør vurder om det er behov for særskilt marint vern, slik begrunnelsen om å lansere Tysfjord som mulig kandidatområde til marint vern i Norge. Jeg skal komme tilbake til dette. La meg først si litt om Tysfjorden som marint produksjonsområde. På 1980 tallet og begynnelsen av 1990 tallet, da bestanden av norsk vårgytende sild var i ferd med å vokse til historisk nivå, var det i Tysfjorden en bestand av overvintrende sild på over 1 mill tonn. Denne enorme mengden av sild trakk torsk, sei og andre predatorer til seg. Ikke på noe tidspunkt hadde man indikasjoner på at fjorden ikke tålte denne biomassen. Tvert imot utgjorde Tysfjorden et reservoar av stor betydning og ga grunnlag for rike fiskerier etter både sild og torskefisk. I dag har silda blitt en oceanisk bestand og er ute av fjorden. PLANSJE 2 3

4 Beregninger foretatt av Akvaplan Niva viser at fjorden har en vannutskifting og resipientkapasitet som kan bære om lag tonn laks i oppdrett over tid. I dag produseres om lag en tyvendedel av denne biomassen fordelt på lokaliteter, se kart. De to oppdrettsselskapene som i dag driver med lakseoppdrett i Tysfjorden har en stående biomasse på under laks, men vil i årene som kommer sannsynligvis ha behov for det dobbelte. Dette anses å være forsvarlig og ligge godt innenfor fjordens bærekapasitet. Tysfjorden synes å være en god fjord for fiskeoppdrett. Terskelen ved utløpet er dyp, kombinasjonen med tidevannsdrevet strøm og naturlig avrenning fra elver uten større vannkraftutbygging er kraftige drivere for vannutskifting og gir god resipientkapasitet. Det er heller ikke nevneverdige problemer med lakselus. Lokalitetene er lite eksponert og dette medfører at de mekaniske påkjenningene er moderate og gir lav risiko for rømming. PLANSJE 3 Som allerede nevnt er Nordland landets største fiskeri- og havbruksfylke. Hver femte oppdrettslaks som blir produsert i Norge kommer fra Nordland. Fylkestinget har nettopp uttalt at lakseoppdrett vil være en prioritert og viktig næring for Nordland i årene som kommer og kommunene må være villig til å avsette tilstrekkelig arealer til akvakultur. Tysfjorden vil og bør være et viktig produksjonsområde for oppdrettslaks i årene som kommer. Jeg er glad for at kommunen har satt av arealer til nettopp akvakultur i det nye planforslaget og foretatt en avveining mellom bruk og vern som etter mitt skjønn er balansert og fornuftig. Ved å skjerme de innerste fjordene for akvakultur, unngår man belastning på resipienter som kanskje ikke har så god bæreevne. Man prioriterer natur, ferdsel og friluftsliv og de oppdrettsfrie sonene vil kunne fungere som en naturlig buffer mot en eventuell framtidig nasjonalpark. 4

5 Jeg er ikke kjent med at det i Tysfjorden finnes et marint miljø som fordrer et eksklusivt marint vern. Sett i forhold til fjordens betydning som lokalisering for akvakultur, fiske og fangst og ferdsel, så ser jeg ikke noe behov for at miljøvernmyndighetene skal introdusere marint vern i Tysfjord. Den eneste arten som trolig krever spesiell oppmerksomhet er hummeren. Over tid har denne gått tilbake på grunn av fiskepress og naturlig predasjon, først og fremst av oter. Forsøk på å fiske rognhummer til å produsere yngel og drive utsett etter ordningen med havbeite, viser at det er lite rognhummer tilgjengelig. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere å frede hummeren i Tysfjord for noen år framover. Slike tiltak har vist å ha god effekt lenger sør i landet, spesielt i tilknytning til at det samtidig har vært gjennomført utsetting av hummeryngel. Her bør etter mitt skjønn Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet komme på banen og vurdere om det er behov for særskilte tiltak for hummerbestanden. Industri og mineralnæringene PLANSJE 4 Jeg vil nå si litt om industri- og mineralnæringene. Gjennom de siste 30 årene har blant annet et samarbeid mellom myndighetene og bedriftene utviklet prosessindustrien til å bli ledende i verden når det gjelder miljø- og energieffektiv produksjon. Dette har vært avgjørende for at denne industrien i dag framstår som den beste i sitt slag i hele verden, der kunnskap, effektivitet og lave klimautslipp er de fremste konkurransefortrinn. I saken «Industristrategi for Nordland», som fylkestinget nettopp har behandlet og sluttet seg til, la fylkestinget klare føringer for hvordan prosess-, mineral- og 5

6 leverandørindustri fortsatt skal danne ryggraden for sysselsetting og verdiskaping i fylket. Jeg nevner her noen momenter som fylkestinget er opptatt av og som vil bli tatt opp med sentrale myndigheter: Forbruk av kraft lokalisert nær kraftproduksjon («kortreist kraft») må få fordel av sin beliggenhet. Dette vil redusere behovet for overføringsnett og redusere energitapet i overføringsnettet. For de må ha forutsigbare og konkurransedyktige energikostnader. I årene som kommer må naturgass tas i bruk som energibærer og råstoff i industrien. Den politiske og industrielle interesse vi nå ser for mineraler og metaller vil ytterligere styrke denne muligheten. Fylkestinget i Nordland vil ha en politikk som styrker norsk konkurranseevne og fremmer investeringer og fornyelse av industrien i Norge og Nordland. Vi vil derfor at Regjeringen snarest skal ta initiativ til å utarbeide en nasjonal industrimelding for å hindre nedbygging av landbasert norsk industri PLANSJE 5 Nordland ønsker å være nøkkelen til en «grønn industrirevolusjon», og fylkestinget ønsker å ta en ledende rolle. Næringslivet kan, med støtte og hjelp fra det offentlige, utnytte klima- og verdiskapingspotensialet som ligger i energieffektivisering for å skape miljøledende bedrifter og arbeidsplasser. 6

7 Dermed kan vi legge grunnlaget for å utnytte et enormt markedspotensial for kompetanse og teknologi som finnes internasjonalt. På Drag ligger en av de mest høyteknologiske bedriftene i mineralnæringen i Norge. Quartz Corp (tidl. Norwegian Crystallites), som eksporterer superrein kvarts i verdensklasse, og som brukes til produksjon av miljøvennlige sol- og elektronikkprodukter. Norcem i Kjøpsvik er en av to sementfabrikker i Norge. Konkurransefortrinnet er nærhet til elektrisk kraft, kalkstein og god havn. Begge disse bedriftene er lokalisert her på grunn av nærhet til naturressurser som kraft og mineraler. Over tid har de bygd seg opp til å bli nasjonale og internasjonale bedrifter som har svært stor betydning for lokalsamfunnet. Disse bedriftene sysselsetter også et betydelig antall personer innen service- og leverandørindustrien. Nordland fylkeskommune jobber nå sammen med Norges geologiske undersøkelse for å kartlegge nye mineralressurser i Nordland. Dette området har et betydelig potensial for funn av mineraler som kan gi stor verdiskaping i likhet med det Norcem og Quartz Corp gjør. Det er viktig for Nordland at naturressurser blir kartlagt og utnyttet. Dette må også omfatte ikke fornybare ressurser som mineraler og olje og gass. Vi ønsker ikke å være et museum, men skape arbeidsplasser i utnyttelse og bearbeiding av kommersielt utnyttbare ressurser. Offentlige planprosesser må ta innover seg dette også de som drives fram av miljøvernmyndighetene og som har 7

8 som mål å bevare naturmangfold og kulturlandskap. Men vi må i dette arbeidet ikke bli helligere enn paven. Det er viktig at slike planprosesser ikke tar av, ikke inkluderer og lytter til lokalbefolkningen, kommuner og næringslivet. Folk skal tross alt bo og virke i fylket vårt. Det er grunn til å stille spørsmål ved disse planprosessene. Forslagene fra utvalget som i 2003 foreslo 36 nye marine verneområder i Norge, forekommer meg å være svært omfattende. Jeg kan forstå behovet for et bedre vern av natur og fauna i poller, strømrike områder og grunnvannsområder som kanskje har stor betydning for fiskeyngel og fugl. Men jeg har problemer med å forstå at det skal være behov for å verne fjorder og store kystområder hvor det foregår utstrakt næringsvirksomhet og hvor vi vet at introduksjon av «stramme verneforskrifter» utløser konflikt med lokalbefolkning og brukere av områdene. Selv om utvalget fra den gang uttalte at fiskeoppdrett bør kunne foregå dersom det ikke kommer i konflikt med verneformålet, er jeg redd for at det i praksis vil innebære bom stopp for videre ekspansjon av fiskeoppdrett i slike områder. Bevisbyrden vil bli lagt på selskapene og de vil bli underlagt en rigid kontroll og overvåkingskrav. Jeg vil anta at landbasert industri med utslipp til sjø, vil bli vurdert som særdeles problematisk i tilknytning til et eventuelt marint vern i Tysfjord. Det må derfor være lov å spørre om det er så maktpåliggende vernebehov for de marine habitatene i Tysfjord at det krever et særskilt vern etter naturmangfoldloven. Jeg tviler på det. Takk for oppmerksomheten. 8