Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer".

Transkript

1 Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer". Hva er de reelle utfordringene? Figur 1: Innovasjonskjede og kapitalbehov: Prosjektets fokusområde: Test - og demonstrasjon & Kommersialisering 1.1 Innledning og bakgrunn Fremtidens verdiskaping innenfor energiområdet krever flerfaglige innovasjoner og samarbeid mellom myndigheter, forskningsmiljøer og næringsliv innen forskning og utdanning, demonstrasjon samt kommersialisering av nye teknologier og løsninger. Innovasjonsløpet strekker seg fra grunnforskning frem til marked. Suksessrik innovasjon er avhengig av bidrag fra flere aktører, som teknologiutviklere, teknologibrukere, myndigheter og finansieringskilder. I tillegg spiller forskningsinfrastrukturen en vesentlig rolle for utnyttelse av muligheter til test- og demonstrasjon samt verifisering av nye teknologiske løsninger. Interaksjon og samarbeid er viktig for en effektiv innovasjonsprosess, og realisering av produkter og tjenester. Prosessen frem mot kommersialisering består ofte av flere faser og vil ofte være avhengig av privat kapital og engasjement fra næringslivet for å lykkes. Mye innovasjon og nyskaping skjer innenfor eksisterende næringsliv, og det er som regel enklere å realisere nye løsninger når disse blir tatt opp i et eksisterende marked. I andre tilfeller vil det være mer aktuelt å etablere nye bedrifter basert på forskningsresultater fra universiteter og forskningsinstitutt. En del teknologiutviklingsprosjekter avsluttes før de når kommersiell anvendelse. Dette er naturlig. Samtidig hevdes det fra relevante aktører at det er et problem at gode prosjekter med potensial også må stanses. Påstander som trekkes frem fra disse aktørene er: Manglende investeringsvilje og evne (hos teknologiutviklerne, teknologibrukere eller eierne). Vanskeligheter med å få offentlig finansiering til test- og demonstrasjonsfasen 1

2 (For) Liten risikovillighet (hos eiere og investorer). Kortsiktig lønnsomhetsfokus og usikre markedsutsikter Usikkerhet knyttet til teknologisk robusthet Mange prosjekter skal og bør stanses før de går videre til en fase med markedsintroduksjon. Dette kan være prosjekter, som ikke har en reell mulighet til å hevde seg i markedet, p.ga. bl.a. teknologisk svakhet, høyt kostnadsnivå, dårlige utsikter for fremtidig lønnsomhet. Samtidig har det vist seg at det også kan være krevende å etablere finansiering til gode prosjekter. Prosjekter som har et reelt markedspotensial og forutsetninger for lønnsomhet. Prosjektenes suksess og en "strømlinjet" vei fra forskning til marked er avhengig av flere faktorer som, teknologi, aktør, marked og bransje. Det offentlige har tilgjengelige risikoavlastende virkemidler for test- og demonstrasjonsfasen, og i tillegg ordninger for å bidra til kommersialisering av nye teknologier og produkter i markedet. Privat engasjement og finansiering er imidlertid avgjørende for gjennomførbarheten til prosjektene, samt et viktig kriterium for offentlig støtte. For å finne relevante løsninger til innovasjonsutfordringene, er det behov for å etablere et kvalifisert bilde og faktaorientert kunnskap med høyere presisjon enn det som har vært gjort frem til nå. Med bakgrunn i dette, ønsker Energi21 i samarbeid med Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge å gjennomføre en analyse /utredningsprosjekt med mål om å få konkretisert hvilke flaskehalser som prosjektene møter og hva som er de reelle årsakene til at prosjekter stoppes. 1.2 Om prosjektet Det skal gjennomføres et utrednings- og analyse prosjekt med mål om å belyse de faktiske utfordringene knyttet til kommersialisering og introduksjon av teknologi- og produkter i markedet for klimavennlig energiteknologi og fornybar kraft. En del av dette vil være å avdekke i hvilken grad manglende mulighet for gjennomføring av test- og demonstrasjonsprosjekter er en barriere. Prosjektet vil omfatte teknologiutvikling og innovasjoner i små, mellomstore og store selskaper. I tillegg vil prosjektet vurdere teknologiutvikling og kommersialisering av produkter i både etablert og ikke-etablert industri. Energi21 strategiens prioriterte teknologimarkeder vil vektlegges i analysen. Videre følger en beskrivelse av relevante hovedspørsmål og tilhørende problemstillinger prosjektet skal vektlegge. 1.3 Hovedproblemstillinger Følgende hovedproblemstillinger ønskes belyst gjennom prosjektet: Er andelen prosjektet som aldri kommer videre fra forskning til kommersiell anvendelse større eller mindre på energiområdet enn for andre bransjer Hvilke årsaker er de mest fremtredende til at aktører ikke kommer videre i innovasjonsløpet og evner å få kommersialisert forskningsresultater? o Er prosjektene for dårlige i utgangspunktet? o Fins det et betalingsvillig marked? o Er prosjektene gode, men investorene er ikke tilstrekkelig villige? o Andre årsaker? 2

3 Hva er årsakene til at aktører ikke gjennomfører test- og demonstrasjonsfasen der hvor dette er et naturlig ledd i innovasjonsløpet? Hvilke utfordringer er det de facto aktørene møter? Videre følger et sett relevante problemstillinger som både støtter og kompletterer hovedspørsmålene Kommersialisering av teknologiprodukter er kapitalkrevende og tidkrevende. Har aktørene og eksterne investorer tilstrekkelig investeringsvilje og risikovillighet? Investerings- og risikovillighet til teknologiutviklingsprosjekterer er knyttet både til aktørene selv og eksterne investorer. I den siste kategorien kan man se for seg både teknologibrukere (Energiselskap eller andre) samt rene investeringsmiljøer (ventureselskap, fond etc.). Relevante problemstillinger som krever kunnskapsinnhenting: Det er fremkommet en påstand fra flere bedrifter og forskningsmiljøer under arbeidet med strategien til Energi21 om at det er manglende interesse og investeringsvilje hos investorer og eiere for klimavennlig energiteknologi? Det er viktig å få mer kunnskap om dette er tilfellet og eller om det kan være andre grunner i de tilfellene der det viser seg vanskelig å reise kapital til videre kommersialisering. Med dette som utgangspunkt stilles spørsmålene: Er det lavere investeringsvilje og risikovillighet blant norske næringsaktører og investorer på energiområdet enn på andre områder? Hva oppgir bedriftene selv som grunn for at de ikke går videre? Hva tenker investorene? o Hva oppgir investorer og potensielle partnere som grunn for at de ikke vil gå videre? o Hvordan vurderer investorene disse markedene? o Hva karakteriserer de aktuelle investringsalternativene? o Hvordan vurderer disse norske aktørers styrker kan man si noe generelt om disse? o Hvor mener investorene at skoen trykker. Hvilke roller kan virkemiddelaktørene innta for å løse disse barrierene? Eksisterer det andre finansieringskilder som er mer relevant for kapitalintensive teknologier med lange tidsforløp? Hvordan er mulighetene for å gjennomføre test- og demonstrasjonsprosjekter i de casene hvor dette fordres? Lite hjemmemarked, ingen nasjonale investeringsprosjekter, samt manglende infrastruktur for storskala test- og demonstrasjonsaktiviteter er noen av flere barrierer som ble trukket frem av aktører under Energi21 strategiprosessen. Vurderingene rundt behovet for samt de reelle utfordringene knyttet til gjennomføring av test- og demonstrasjonsprosjekter varierer mellom teknologier, aktører og markedets modenhet og om næringen er etablert eller ikke. For områdene solkraft, flytende vindkraft, vannkraft og fleksible energisystemer kan disse spørsmålene reises: Er test- og demoprosjekter en avgjørende fase for teknologiutviklingen og kommersialisering av løsningen i markedet? 3

4 Er det riktig at manglende muligheter og tilgang til test- og demonstrasjonsprosjekter er reelle barrierer? o Hvis ja hvorfor? Manglende finansiering? Manglende instrumenter? Problematikk knyttet til nasjonal / internasjonal lokalisering? Hvordan er initiativ, engasjement og prosjektforslag fra aktører i energibransjen sammenlignet med andre bransjer? Til tross for gode markedsutsikter, nasjonalt og internasjonalt, en solid kompetanse- og teknologibase hevdes det at det er få initiativ for innovasjon og etablering av ny virksomhet med basis i energibransjen. Dette er spesielt relevant for nettvirksomheten og vannkraftbransjen. Hva er årsaken til at ikke flere nettselskap deltar i FoU prosjekter og ønsker å teste og demonstrere nye smartgrid teknologi- og løsninger? I hvilken grad er vannkraftaktørene opptatt av å integrere nye teknologiske løsninger og systemer i fremtidens reinvesterings- og vedlikeholdsplaner? 1.4 Tilnærming og metode Med utgangspunkt i prosjektets omfang kan det være hensiktsmessig med flere tilnærmingsmetoder for å søke svar på de aktuelle problemstillingene. Det bør etableres en representativ oversikt over prosjekter og aktører, som har erfaring med aktiviteter i test- og demonstrasjons samt kommersialiseringsfasen. I tillegg bør det gjennomføres spørreundersøkelse og intervju med utvalgte aktører, for å øke kvaliteten og tyngden til kunnskapsgrunnlaget for analysen og drøftingen. Prosjektet kan eventuelt deles i 4 faser: Fase 1: Etablering av datagrunnlag for videre analyse og drøfting Datakilder: Prosjektdatabase til Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Eventuelt andre som Norsk Eksportkreditt, SSB, Datagrunnlaget til Multiconsult rapporten etc. Fase 2: Case- studier basert på datagrunnlag fra Fase 1 Velge ut relevante case (prosjekter) fra databasen fremskaffet i Fase 1. Det skal gjennomføres enkle vurderinger av noen prosjekter og bedrifter som har lykkes i overgangen fra vellykket forskning til kommersiell aktivitet, men også tilfeller som har feilet. Det bør vektlegges et representativt utvalg av aktørene som: små, mellomstore, store bedrifter, selskaper som "er prosjektet" og selskaper som har prosjektet som en aktivitet i virksomheten. Det skal fremskaffe kompletterende informasjon gjennom intervju og spørreundersøkelse. Fase 3: Investor analyse Intervjue utvalgte investorer om deres vurderinger knyttet til investeringer i klimavennlig energiteknologi. Disse bør eksemplifiseres med case, både der det er gjort investeringer og der det er besluttet ikke å investere. Fase 4: Helhetlig analyse og vurdering av resultater fra Fase 3 og Fase 4. Sammenstille resultater fra Fase 2 og Fase 3 og utarbeide en helhetlig vurdering basert på relevante problemstillinger. 4

5 1.5 Prosjektgjennomføring og dokumentasjon Prosjektet skal ledes og gjennomføres av utførende konsulentmiljø i tett samarbeid med Energi21s administrasjon. Prosjektet skal følges opp av en egen styringsgruppe. Styringsgruppen vil ha representanter fra Energi21, Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og OED. Utførende konsulentmiljø skal ta initiativ til prosjektmøter og være ansvarlig for planlegging og tilrettelegging av møtene. Det skal legges opp til prosjektmøter hvor styringsgruppen får anledning til å bidra med innspill til prosjektgjennomføringen, få kunnskap om prosessen og informasjon om foreløpige prosjekt resultater. Det er viktig at resultatet av prosjektet får relevans og verdi for samtlige deltakere i styringsgruppen. Prosjektresultatene skal dokumenteres i form av en rapport og en Power- Point presentasjon. Disposisjon for rapport og presentasjon avklares nærmere med styringsgruppen, men prosjektets hovedmål med tilhørende problemstillinger vil være hovedtemaene i rapporten og presentasjonen. Anskaffelsen av utførende konsulentressurser skal gjennomføres i henhold til regler om offentlig innkjøp. 5