LEGO. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge. Nr 23/ De nye embedsmennene med Stor Sire og Storembedsmenn.

Transkript

1 LEGO Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Nr 23/ De nye embedsmennene med Stor Sire og Storembedsmenn. Nye patriarker av Den Kongelige Purpurgrad. 1

2 Gode Patriarker La meg ønske hjertelig velkommen til en ny Embedsperiode i Leir 1 Norge! Det er med en viss spenning jeg har tatt fatt på mitt arbeid som HP, det er også med en stor porsjon ærefrykt for embede og en viss prestasjonsangst som har vært tilstedeværende denne sommeren. Men et felles helgekurs for alle HM/HP i juni og god veiledning fra det avtroppende kollegiet har gjort starten myk og overgangen så god som mulig. La meg først få takke de avtroppende embedsmenn for et vel utført arbeid de siste 2 år, og de har laget en meget god plattform for videre drift av Leiren. Både "administrativt" og ikke minst rituelt! Vi har innledningsvis hatt et arbeidsmøte og en gradspassering så langt denne høsten. Mitt mål med Leirslagningen er at vi alle skal ta med oss noe hjem fra denne kvelden. Helst i form av en tanke, en ide eller visjon om at denne kvelden har vært en start på noe, gjerne et ønske om å bli et bedre medmenneske! På høstens første møte tok jeg for meg en tekst av Phil Collins, ikke ukjent vokalist i gruppen Genesis, om det å være hjemløs på gaten i en by, og kontrasten til "oss andre" i "Another day in Paradise". I det andre møte tok jeg ut essensen i løftet i Patriarkgraden, og forsøkte å sette det inn i dagens kontekst. Slike innslag vil jeg ha som innledning på alle møter, etterfulgt av gode musikkstykker som gir oss mulighet til å fordøye og tenke igjennom de ord som blir fremført. Enten av meg som HP eller av andre som ønsker å dele noe med oss. Vi har også "debutert" i gradspill med nye aktører, jeg mener helt objektivt, at dette var en meget god gjennomføring av DKP, med Fører og 2. HM i spissen som solide bærebjelker, TAKK til dere alle! Vi hadde besøk fra 2 andre Leirer denne kvelden og tilbakemeldinger fra disse har utelukkende vært positive og rosende, og det er meget hyggelig for oss alle. Vi ser nå frem til et hyggelig Julemøte den 9.desember, med et tilpasset program inne i Leiren, tradisjonen tro med kunstneriske innslag av høy kvalitet på ettermøtet og et hyggelig Brodermåltid og dertil koselig prat før høytiden tar overhånd. Jeg ønsker Dere alle hjertelig velkommen til dette møtet, og har et lite håp om at DU også kommer! Ta med deg en Patriark og ta inn det vi har å by på denne kvelden! Og har du ikke mulighet, vil jeg her og nå ønske deg en Riktig God Jul, med ønske om å sees på nyåret! Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Runar Pettersen HP Leir 1 Norge 2

3 Sekretærens hjørne Det var en rar følelse å stå foran Stor Sire å bli fortalt hvor viktig arbeidet som Sekretær var. Hans formaninger om å ta oppgaven på alvor sank inn, og jeg tenkte; Gjorde jeg det i de to årene som hadde gått? To års aktivitet i embetet snurret rundt i hodet mitt. Det var som å spille hurtigfilm uten start og slutt. Enkeltepisoder dukket opp, og jeg ble ganske ør i hodet. Tilbake på stolen tok det tid før jeg var i rollen som Sekretær. Tanker som; Hva har gått galt? Hva kunne jeg gjort bedre? Har jeg bidratt til at embetskollegiet har fungert bra? Har jeg gjort nok? Jeg fikk ikke noe svar på spørsmålene mine, og slik må det kanskje være. Jeg ble raskt hentet inn av det som skjedde i leirmøtet. Men da jeg kom hjem, begynte tankene igjen å løpe. De samme spørsmålene og mange flere kom. Det ble en intern evaluering uten mening, men likevel viktig. Og det slo meg: I grunn er jeg ganske heldig. Jeg slipper en hektisk opplæring og innføring i dette og hint. Selv om jeg ikke er utlært på noen som helst måte, har jeg tross alt fått litt erfaring. Og det kan komme til nytte. Jeg ville vel kanskje ikke bli spurt om en runde til hvis jeg hadde gjort en dårlig jobb. Konklusjonen min ble at å ha et og samme verv i 4 år kanskje ikke er noen dårlig idé. Det høres mye ut, men du verden som tiden løper av sted. Trygghet i oppgaven man gjør, er også en del av opplæringen. Etter hvert har jeg kommet til at sekretærjobben er - til tross for en god del skrivearbeid en takknemlig jobb, og jeg har et privilegium. På godt og vondt skriver jeg leirens historie. Jeg kan fordele oppgavene over mange dager, så sant det ikke er tidspress. Og jeg kommer i tett kontakt med de aller fleste. Min forgjenger hadde lagt opp gode rutiner, som var lette å overta, både i form av et meget utførlig oppslagsverk i bruk av Fokus, men også i måten informasjon var systematisert på. Noen forbedringer er det blitt underveis. Det tar jeg som et tegn på at min innsikt har økt. Jeg tror ikke ny Sekretær i 2017 har noe å frykte. En liten bønn på slutten. Fremmøteprotokollen er et viktig redskap for leiren. Både for å se hvorledes fremmøtet er over tid, men like viktig hvorledes den enkelte patriark utviser interesse for leiren. Det har liten mening å føre på fremmøte for måneden i forveien. Registreringen er allerede gjort. Gjør det derfor til en vane å krysse av i boka når du kommer. Når dette leses er vi på god vei mot jul og julefeiring. Jeg ønsker derfor hver enkelt patriark en riktig fredfull og God Jul. Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Tore Staver Sekretær 3

4 Hvorfor fikk vi leiren? I dag er det bred enighet om at mennesket vandret ut fra Afrika. Det er svært interessant å følge nyere forskning både angående vandringsrutene og på den menneskelige utvikling. For fem år siden var jeg i Nasjonalmuseet i Addis Ababa - navnet betyr Vakker blomst - og sto foran skjelettet av Lucy. Jeg ble stående litt og tenke at her står jeg foran en av mine mange formødre. Hennes alder er anslått til vel fire millioner år. Men hva har dette med leiren å gjøre? Jo leiren vil gripe tilbake til de opprinnelig livsvilkår for mennesket. Den første loge i vår Ordensgren ble stiftet 26. april 1819, altså snart 200 år side. For Thomas Wildey var logen «hjemmet» hvor man lærer om det nære og varme etiske forpliktelser som hersker i et godt familieliv. Det er langt mer enn et retorisk spørsmål når man spør: «Hvordan det kunne det ha seg at amerikanske Odd Fellows åtte år etter opprettelsen av en loge, gikk til det skritt å etablere en leir - an Encampment»? Dette skjedde 6. juli 1827 og i samme by som loge Washington ble opprettet åtte år før. Grunnen var selvfølgelig fordi man ville få frem en helt annen dimensjon i leiren en den man konsentrerte seg om i logen. I leiren er det ikke «hjemmet», men «den evige vandring mot det forjettede land». Mens logens fire katetre nærmeste er boltet fast, er leirens lette telt satt fast med plugger som kan rives opp i en håndvending for å slås ned et nytt sted. Leirens grunnleggende metafor er menneskes evige vandring både som art og individ. Da leirinstitusjonen kom til Europa i 1870, videre til Danmark og så til Norge i 1919, glemte europeerne leirens opprinnelige «vandringsperspektiv» og plasserte den i en logesal hvor den definitivt ikke hørte hjemme. Tenk litt på dette neste gang du synger: «Patriarker, leierbålet flammer høyt og viser målet for den trette vandringsmann gjennom ørkenens hete sand.» Sovereign Grand Secretary James Lot Ridgely - han hadde dette embedet i mer enn 41 år - skiver at leirkarakteren er mer militant, mer mistenksom og alltid på vandring. Gjennom begrepene Tro, Håp og Barmhjertighet får vi også nye etiske impulser. Det er en glede å registrere at vi nå er i ferd med å bringe leiren tilbake til sin opprinnelse. Dermed favner logens og leirens metaforer og etikk om hele menneskelivet i all dets mangfoldighet. Med linjer tilbake til menneskets opprinnelse, minner leirens ritualer oss allikevel hele tiden om at livet alltid ligger foran. Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs 4

5 Sommermøtet mai var det siste møtet for terminen, vårt Sommermøte. I leirmøtet var det valg av nytt Embedskollegie, og på ettermøtet gratulerte DSS Espen Rud dem og så fram til embedsinnstallasjon med Stor Sire og hans Storembedsmenn. Han takket alle embedsmennene som nå går av for en god jobb i perioden. HP Bjørn Arve Sømhovd takket for det gode samarbeidet han hadde hatt med embedskollegiet og patriarkene, og det har vært to hyggelige år. Han takket for et godt LEGO i perioden samt en takk til Nominasjonsnevnda. De må ha gjort en god jobb, da det ikke kom noen benkeforslag. Han ønsket alle en riktig god sommer. Nyvalgt HP Runar Pettersen takket for tilliten som ble vist han og det øvrige Embedskollegiet som nå var valgt. Han håpet at alle ville møte oftere og også få med flere i leiren. Han håpet å få til å videreformidle tankene som nå er i Leiren. Tradisjonen tro var det underholdning i lobbyen. Patriark Jan Helge Østerhagen introduserte Morten Gunnar Larsen og Bjarne Magnus Jensen som spilte ragtime-musikk av ypperste klasse for oss. 5

6 Embedsinnstallasjon 9. september var det Embedsinstallasjon i Leir nr. 1 Norge, og tradisjonene tro var det Stor Sire og hans Storembedsmenn som forestod installasjonen. Foran fra v: Eks HP Bjørn Arve Sømhovd, HP Runar Pettersen, Storrepresentant Arild Persson, Bak fra v: 2. HM Espen Næss Larsen, YP Einar Mortensen, Sekr Tore Staver, Skm Geir-Are Berg, 1. HM Bjørn Victor Bøttger Stor Sire Morten Buan med Hovedpatriark Runar Pettersen Stor Sire Morten Buan sa at dette er en høytidsdag, og at det hadde vært høytid og stil i leirmøtet. Han orienterte om Storlogens arbeid med å få frem egenarten til leiren. Leiren skal være «litt spesiell». Leir nr. 1 Norge viste frem gradspasseringen for Patriarkgraden under HP møtet i høst. Han hadde fått mye skryt for fremføringen leiren hadde da. Til ny HP sa han at lista ligger høyt, og målet er at patriarkene skal tenke «dette var en fin leirslagning», og vi skal få med oss noen verdier som vi kan bruke i livet. Det viktigste i dag er å markere at det er ny skipper på skuta og nye embedsmenn. Han ønsket dem lykke til og ønsket HP god ferd, og markerte dette ved å overrekke Storlogens vin. 6

7 HP Runar Pettersen takket Stor Sire og Storembedsmennene for en fin installasjon. Det er en flott tradisjon som vi er meget takknemlige for og setter stor pris på. Han rettet en takk til avtroppende embedsmenn og så fram til et godt samarbeid med Storlogen, embedsmenn og patriarker. Han takket alle valgte og utnevnte embedsmenn som har tatt på seg en ny jobb. Hva skal han så gjøre; lede leiren. Se Tro, Håp og Barmhjertighet fra våre ståsteder og våre tanker og hele tiden ha trykk på ritualene. Jeg ønsker tilbakemelding dersom det er noe dere ønsker, det skal være åpenhet i leiren. Vi skal legge lista høyt, og jeg har gode embedsmenn med meg. Møt opp vær en aktiv Patriark slik at vi får det bra i leiren. Eks HP Bjørn Arve Sømhovd sa at det er litt vemodig å gå av. Han har hatt gode embedsmenn med seg og Privatnevnden har gjort en fin jobb. Han ønsket det nye embedskollegiet lykke til, og avsluttet med å overrekke leirens kjede til den nye HP. Eks HP Tor Olsen sa at det var rart å stå her nå og se en fra samme loge bli ny HP. Det var nå 20 år siden han gikk av som HP, og Runar var en liten gutt da de møttes første gangen. Han er kjent som en veldig «all right» fyr, og han gratulerte så mye med dagen. Foto: Tommy Strøm 7

8 Et barn av tiden en lignelse Spent og forventningsfull stod han på plassen foran skolebygningen. Han var sammen med mor og far, så han følte seg trygg. 1.skoledag var kommet! Alle stod på rekke pene og skikkelige med ny ransel og rene klær. Solen skinte og alt var som et eventyr. Mange av oss husker godt denne situasjonen vi møtte en skole med mange andre barn. Man fikk nye venner og man skulle lære en masse. Kunnskap er viktig, det fikk vi erfare senere i livet, men der og da var nok leken og alle vennene det som var morsomst ikke lekser og sånn. I dag tenker mange av oss: Tenk om man kunne ha det som barn igjen? Det var en fin tid det. Synd man finner ut det først i voksen alder. Nå er det nok ikke mulig å bli barn igjen eller er det det? Jo, det er mulig! Det finnes en løsning: Bli medlem av Odd Fellow! Her kan du få være barn i mange år om enn på en litt annen måte. Først opptas du i logen gjennom en spennende seremoni. Jeg glemmer aldri min første skoledag her. Det som sitter best er noe så enkelt som melodien som ble spilt: Louis Armstrongs «What a wonderful world». Eller for meg: En vidunderlig dag. Jeg lyttet til musikken, lot skuldrene senkes og følte virkelig å være et sted hvor ingen problemer fantes. Kun ro og stillhet sammen med likesinnede i et rom hvor resten av verden ikke var til stede. For en skolestart! Senere fulgte det man kan kalle barne- og ungdomsskole med nye lærere nye temaer og ikke minst utfordringer. Eksamener (seremonier) ble fullført i denne perioden over 1,5 til 2 år. Jeg følte meg som et lykkelig barn i omgivelser hvor læren om medmenneskelighet, omsorg og nestekjærlighet Vennskap, Kjærlighet og Sannhet sto i fokus. Men livet går videre. Man får DHSG, er blitt eldre, og nye utfordringer skal mestres. Den påfølgende 3 års fase er en folkehøyskole hvor man lærer seg å opptre, delta, påta seg ulike oppgaver og ikke minst utvikle seg som menneske. Det er disse mulighetene man får i logen. 8

9 Ulike engasjement det være seg som embedsmann eller annet, gjør at man oppnår en kontinuerlig utvikling som menneske i videste forstand. Min oppfordring til alle: Si aldri nei til utfordringer. Si JA! Denne skoleperioden har for meg vært utrolig viktig for å forstå Odd Fellow, forstå etikken: Å bli et bedre menneske for seg selv og andre, og derigjennom sette fokus på menneskelighet - omsorg og nestekjærlighet. Har vi forstått dette, melder nye muligheter seg: Universitetet! Det er utfordrende. Dette må man bare si ja til: Leiren. Igjen en første skoledag, men nå på et mer voksent ståsted. Du er mer overlatt til deg selv. Du må selv sørge mye for studieplanen din, men det finnes alltid dyktige lærere rundt deg som står til disposisjon. Leirslagning og det som der tilhører, var noe nytt og annerledes, men likevel virket mye av det kjent. Denne høyskolen viderefører jo det man kjenner til fra logearbeidet. Forskjellen er videreføringen av tro, håp og barmhjertighet. I dette arbeidet er vår samvittighet den beste ledestjerne og følgesvenn. Fortsatt går jeg på universitetet. Har tatt to eksamener (to seremonier), men mangler da den siste. Fullførte studier blir til høsten neste år hvis alt går etter planen. Hva som skjer etter studiene, vet jeg ikke, men en eller annen jobb må jeg vel kunne få. Moralen i dette, var ikke å belære noen, men å få fram budskapet om at det å bli medlem av Odd Fellow Ordenen, er et godt alternativ til alt det vanskelige og krevende som skjer i vårt samfunn. I denne Ordenen kan vi igjen få lov til å være barn, hvilket ikke alle i vår verden får anledning til i våre dager. En riktig God Jul til alle fra et barn av tiden! Inge H. Gjørva 9

10 Møte 7. oktober. 1 HM Bjørn Bøttger ønsket velkommen til ettermøtet. DSS Espen Rud gratulerte HP med sitt første møte, og det var et fint møte. HP takket for et fint møte og refererte kommende jubilanter. ETTERLYSNING Leir nr. 1 Norge ble stiftet den , noe som betyr at vi i 2019 er 100 år. I den anledning er det etablert en Jubileumskomite. Komiteen trenger flere medlemmer, og HP ber patriarker som kan tenke seg å være med i denne komiteen om å gi beskjed til han eller Sekretær. Tanker En tanke jeg sendte hvor fløy den hen? Du fikk den akkurat min gode venn. En tanke jeg mottok hvor kom den fra? Den kom fra deg, og gjorde meg glad, tankene du ga og fikk, det er livet i et øyeblikk. Konrad Martin Henriksen Redaksjonen oppfordrer alle lesere til å komme med innlegg til avisen vår. Kom gjerne med ytringer som provoserer, informerer, opplyser eller annet som kan være av interesse. Redaksjonen: Redaktør Jan Arne Flattun. Redaksjonsmedlem: Tore Staver. Foto: Tommy Strøm og Jan Arne Flattun Stoff til LEGO: jana.fla@online.no Ordet LEGO slik de fleste av oss kjenner det stammer fra den danske leketøysfabrikken, og har sin opprinnelse i en sammenslåing av ordene LEg GOdt. I vår navngiving av bladet har vi tatt utgangspunkt i den latinske uttrykket, der LEGO betyr jeg leser 10

11 OM Å SETTE SPOR Vi har bak oss både Alle Helgens Dag og Minneloge. To dager der vi skulle minnes de som gikk foran oss, enten det er et familiemedlem eller en logebror. Alle Helgens Dag ble i år en dag fylt med store kontraster, en dag med masse følelser og tanker. Først barnedåp, senere minnegudstjeneste. Å være gudfar for mitt yngste barnebarn var i seg selv stort og mektig. Men å sitte i den samme kirken på kvelden og minnes min avdøde bror, ble mye håndtere. Det var da tanken om at vi setter spor kom. Vi setter alle spor i kontakt med andre mennesker. Jeg har kommer til at det er to typer spor jeg setter. De gode sporene der jeg har gjort en positiv forskjell for det mennesket jeg har kommet i kontakt med. Kan hende den lille samtalen var det som skulle til for å redde dagen. Og jeg tenker på ordtaket Den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad. Det gir gjensidig glede og ønsket om å pleie denne kontakten blir skapt. De vonde sporene, og dem er det gjennom årene blitt noen av, er dem der jeg bevisst eller ubevisst har krenket, fornærmet, såret eller på annen måte gjort en person urett. Den bevisste handlingen er den tyngste. Da har jeg gått inn for å gjøre et annet menneskes noe vondt. Selv om jeg i etterkant ber om unnskyldning, er skaden allerede skjedd. Den ubevisste handlingen opplever jeg som den vanskeligste. Da er jeg ikke klar over hva som har skjedd, og jeg får ikke anledning til å rette opp. Jeg får ingen korrigeringer. Det er da jeg minnes en dansk forfatter som sa: Livet er som en tegnebok foruten viskelær. Jeg undrer meg over hvorledes vi som mennesker gjennom hele livet har kontaktflater med andre mennesker og hva de betyr for oss. Noen er en kort tur innom vårt liv, andre kan bli der gjennom mange år kanskje hele livet. Og sporene de etterlater seg er med på å prege meg som person. Da jeg satt i kirken den kvelden og navnene på avdøde ble lest, hørte jeg navnet på et barn som bare ble en dag gammel. I den andre enden av skalaen var det en mann som ble 100. Og jeg tenkte, den lille babyen satte spor etter seg såre og vonde spor som det tar lang tid å bearbeide. Den gamle mannen hadde et langt og sikkert innholdsrikt liv bak seg, mye livserfaring og kanskje et stort nettverk og stor familie. Han satte mange spor etter seg. Du og jeg setter spor etter oss i leiren. Vi møtes til en hyggelig leirslagning, og et hyggelig ettermøte. Men grad av hygge er avhengig av egen innstilling til å ha eller skape kontakt. Våre edle idealer tilsier at vi skal bry oss om hverandre og utvikle oss som medmennesker. Da er et godt håndtrykk og ordentlig øyekontakt en god start. På siste leirslagning ble det kommentert fra gjestende patriarker at de satte stor pris på å bli ønsket velkommen med et godt håndtrykk og et Velkommen skal du være. Derfor kjære patriark; Velkommen til neste leirslagning og sett et godt spor. Tore S. 11

12 Den Kongelige Purpurgrad 4. november var det igjen gradspassering i leiren, og 5 patriarker ble opphøyet til Den Kongelige Purpurgradrad. Vi hadde besøk av Leir nr. 8 Vestfold og Leir nr. 10 Østerlen. De hadde med to patriarker som fikk graden hos oss. Fra v: Michael Kimbell loge nr. 48 Færder, Arild Kristensen loge nr. 132 Albert 132 Schweitzer, Pål Sørdal loge nr. 2 Eidsvold, HP Runar Pettersen, Petter Karlsen loge nr. 1 Norvegia, Ole Michael Michaelsen loge nr 35 Heidmork. HP Runar Pettersen sa at det var en stor glede å være vert med så mange gjester, og med 5 patriarker som ble opphøyet til Den Kongelige Purpurgrad. Våre gjester har reist langt for å komme til dette møtet, noe som kan være målet med en leir. Han gratulere de 5 med DKP, og ba dem tenke igjennom det som var sagt. Den Kongelige Purpurgrad er et flott navn, og de har nå fulle rettigheter og valgmuligheter. Leiren er avhengig av patriarker som yter til leiren, og de får også mest igjen dersom de er delaktige. Veldig hyggelig med besøk, det er noe som skaper relasjoner mellom logene. HP Kjell Aas fra Leir nr. 8 Vestfold gratulerte de nye med DKP. Hyggelig å være på besøk, spesielt når patriark Kimbell fra dem fikk graden. De skal ha DKP om 14 dager, og fått god inspirasjon. Han overrakte en blomst til HP i Leir nr. 1 Norge. Patriark Pål Sørdal takket på vegne av de nye patriarkene av DKP HP og embedsmennene for en fin seremoni, og 1. HM med Privatnevnden for et flott bord. Vi er nå ferdig med gradsarbeidet og det minner meg om da vi var russ, man blir klokere med alderen. Vi er ikke utlært, men kan nå begynne å gjøre en jobb i leiren. Jeg føler meg mer klar nå enn da jeg ble tatt opp i logen, og er klar til å gjøre en innsats. 12

13 Fung Eks OM Per Lillehaug fra loge nr. 35 Heidmork takket for en fin seremoni og gratulerte sin nye patriark av DKP Ole Michael Michaelsen på vegne av logen. 1. HM Bjørn Bøttger hadde full styring på kveldens ettermøte. Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs trakterte pianoet. Patriarker fra tre leirer koser seg på ettermøtet. Foto: Tommy Strøm 13

14 Vårterminen 2016 Redaksjonen ønsker alle Patriarker og deres familie en riktig god jul og et godt nytt år. 14