Fossilsensasionen. De døde for flere hundre millioner år siden, men sørger likevel for at det ikke blir noe av en planlagt fotballtribune i Røyken.

Transkript

1 KAMRE OG RØR: Blekksprutenes skall var delt inn i kamre bundet sammen med et hult, gassfylt rør, en sifo. Her fossiler sammen med en av Naturhistorisk museums blekksprutmodeller. TRILOBITT:Ved Slemmestad finnes også de treleddede trilobittene, som hører med til de aller første dyregruppene med et hardt ytre skall. Denne karen hører med til arten Asaphus expansus. Fossilsensasionen De døde for flere hundre millioner år siden, men sørger likevel for at det ikke blir noe av en planlagt fotballtribune i Røyken. Tekst og foto:nalfdan CARSTENS DESEMBER

2 Mill. år siden KVARTÆR Isbdene begynner 2.6 TERTIÆR Dmosaurene - 65,5 dor ut KRITT Det aller meste av oljen som er funnet på norsk sokkel dannes gjennom en periode på 15 milhoner år. 145 JURA 200 TRIAS 251 PERM Vulkanisme i Oslofeltet 299 Slemmestad Havnivået stiger og Oslofeltet blir oversvommet. «Den kambriske eksplosjon.: Livet pa Jorden begynner a utvikle seg med flercellede organismer og dyr med kalkskall. KARBON 359 DEVON 416 SILUR 444 ORDO- VICIUM 488 ; KAMBRIUM 11> 542 ENESTÅENDE FUNN Ikke noe sted i Norge finnes det en tilsvar- ' ende fossil-lokalitet. ETTER STORdugnadsinnsats har fotballbanen i Slemmestad i Røyken kommune sør for Oslo fått kunstgress og garderober. Men et slikt praktfullt anlegg krever selvsagt en tribune, og på sorsiden har naturen lagt forholdene til rette. Her er det en bratt, naturlig skråning som vender mot banen. Det var bare å røske vekk lyng. busker og tner. Lederne i idrettslaget er bandlekraftige menn. Sommeren 2009 ble skraningen raskt rensket for vegetasjon. Frem kom en steinflate med grahvit farge. Tribunen var for sa vidt klar. Riktignok manglet benker, så inntil noen stiller opp med de nødvendige pengene, må tilskuerne balansere i skraningen. Så går det et helt år. Pieter de Rue og Ragnar Husum, som begge var pådrivere i arbeidet med fotballbanen, står på det naturlige amfiet og kikker ut over den nydelige gressmatten. Godt fornoyd med det de har skapt. Litt vel bratt, denne skråningen, javel, men det er til å leve med; herfra er det jo t, oodt overblikk. Da er det at Pieter kikker ned. Det var da noen merkelige former i denne steinen? Nysgjerrigheten tar overhand, og straks kryper de begge rundt på alle fire. Sapass skjønner de, at det er fossiler. men så mange det er. og sa rare fonner de har! Tidligere havbunn. Det flate landskapet på vestsiden av Indre Oslofiord har siden midten av 1800-tallet vært godt kjent blant geologer i inn- og utland. Det er skifere og kalkstein som ble avsatt for mer enn 400 millioner år siden, som påkaller interessen deres. Også badegjestene langs Oslofiorden kjenner disse lagene godt. Vekslingen mellom gråsvart, blot skifer og melkehvit, hard kalkstein gjor at de ikke er særlig gode a ligge på. Steinene forteller om den tiden da landet vårt var paddeflat havbunn og la et stykke sor for ekvator. orntrent like langt sør som Madagaskar ligger i dag. Det er nemlig forst de siste to-tre ininknier arene at Norge har ratt den ffirmen det har ica. tned hoye fjell og spisse tinder satnt en kystlinje mot ve,t,ent er gjennomska DESEMBER 2010

3 ,.TRIBUNE VEGGEN: Den 3000 kvadratmeter store kalksteinsflaten på sørsiden av idrettsanlegget rett utenfor Slemmestad sentrum i Røyken viste seg inneholde tusenvis av fossiler. I internasjonal sammenheng vil dette nye funnet vekke stor interesse. ret av trange daler og dype florder. Steinene er fra den geologiske perioden ordovicium ( millioner ar sidem. Landomradene var den gang ode, gra og kjedelige. nesten uten tegn til levende organismer. Men i havet var det et yrende liv. P bunnen og i vanntuassene krup og svomte mange dyr som er helt forskjellige fra dem som lever i havet i dag. Men tilbake til fotballforeldrenes merkelige funn. Tilfellet vil at Ragnars forlover, Anders Finstad. er geolog. Ragnar ringer Anders: Har du lyst til a se hva vi har funnet? Anders lar seg ikke be to ganger. I lan kaster seg i bilen og kjører de tre milene ut til Slemmestad. Han skal fa seg en kraftig overraskelse. Jeg ble nesten mållos over det store antallet fossiler, forteller Anders. Det han fikk se, var en stor flate med kalkstein som var overstrødd med fossiler fra Jordens oldtid. Aldri før hadde han sett noc lignende rundt Oslo, og heller ikke noe annet sted, for den saks skyld. Nysgerrig på stein. Men Anders jobber ikke med fossiler til daglig. Han innser at han ikke er oppdatert pa dette fagfeltet. Derfor blir det tvingende nødvendig kontakte ekspertisen, og den fmnes, for det er flere geologer som har spesialisert seg pa stein fra denne tiden i Jordens geologiske historic. På et kontor inne i Oslo sitter Fredrik

4 FINNERNE: Fotbaliforeldrene Pieter de Rue (til høyre) og Ragnar Husum var de første som ble oppmerksom på fossilene da de sto på sin naturlige tribune og skuet ut over anlegget de hadde vært med på å bygge,geolog Anders G. Finstad (lengst til venstre) ble deretter kontaktet. Bockelie. Han er kjent som en Varmt hav. Havet som for kunnskapsrik og grundig geolog millionerår siden dekket landområdet med spesialkunnskaper om den lo- Norgeskulle bli en del av,var stort. Og kale geologien. Har han allerede vært mange rare og fargerike skapninger på stedet? Vet han om alle disse fos- krøp rundt på bunnen eller svømte i silene? det varme vannet. Fredrik er en nøktern mann. Han Da dyrene døde, sank de ned i har sett mye stein og lar seg ikke vip- kalkslarnmet. Havbunnen ble altså pe av pinnen sa lett. Men allerede på en gravplass for planter og dyr som telefonen kan han bekrefteat han ikke hadde levd i det tropiske klimaet. har sett disse fossilene. Han skjønner Gjennom tusener og millioner av år likevel godt hvor de ligger. For ifølge falt milliarder på milliarder av srnå hans egne kart skal det være kalkstein dyr ned, og lag på lag ble avsatt. Etter nettopp der hvor Anders har vært, hvert bygget det seg opp tykke lag av avsatt på et spesielt tidspunkt i den kalkskall, og de dypere lagene ble til geologiske historien (i ordovicium), hard kalkstein. men han har aldri sett noe av denne Stein fra denne perioden er blitt kalksteinsflaten, fordi den har vært kartlagt over store deler av landet, godt skjult av vegetasjon. men det er bare i en smal stripe på Han blir selvsagt nysgjerrig. Det Østlandet kalksteinen ikke er omdanender med at Anders og Fredrik av- net til marmor. Og derfor er det bare taler å møtes i Slemmes;tad samme her fossilene ikke er blitt ødefagt. ettermiddag. Hele vestsiden av Oslofjorden, in46 17 DE E 2 kludert alle øyene innerst i fiorden, er nøye kartlagt gjennom generasjoners geologiskestudier i felten. Mange studenter har fått sin første innføring i geologiens mysterier nettopp her, og geologer fra hele verden kommer til Oslo-området for å lære om denne spennende tiden i vårt lands geologiske historie. Kanskjefossilenei fotballskråningen bare bekrefter det vi allerede vet? Et sensasjonett funn. Anders og Fredrik møtes en kveldtidlig i august. Pieter og Ragnar er også med. De er selysagt spent på hva eksperten sier. Kveldssolen skinner, og kalksteinsflaten ønsker velkommen i all sin prakt. - Jeg har aldri sett maken, prokla merer Fredrik etter å ha gått og kropet opp og ned i skråningen. - Ikkenoen steder her i landet fmnes det en til-

5 UTDØDDE:Orthocer kalk er betegnelsen på en t ipe kalkstem i Oslofeltet. Navnet skyldes store forekomster av orthoceratitter utdødde blekkspruter med et rett ytre skall. Modellen av skallet tilhører Naturhistorisk museum. ÅRRINGE12»:Blekksprut med et rett ytre, hardt skall. Karnrene. som hver for seg representerer et vekststadium, vises tydelig. svarende fossil-lokalitet. Dette er uten tvil den største kjente sammenhengende flaten med orthocerkalk i hele Nord-Europa. I tillegg har jeg allerede funnet en mengde fossiler som aldri er blitt beskrevet i Norge. Spenningen er utløst. Dette er et sensasjonelt funn. Det Fredrik og de andre star pa. er en stor kalksteinsbenk full av fossiler fra ordovicium. Den kalles orthocerkalk fordi hlekkspruter (orthoceras) er de anligste fossilene. Ellers ogsa trilobitter (en utdødd clregruppe). graptolitter (ogsa en utdødd dyregruppe) og brachiopoder (ligner pa musl n- ger) svært vanlige. Andre fossilgrupper som er funnet, er snegler, koraller, svamper og stromatoporoider (kalksvamper). Sammen med kalkalgene bygget korallene og svampene rev. Det som gjør denne nye fossil-lokaliteten sa spennende. er det store antallet blekkspruter. Det er mange typer, og de har mange forskjellige størrelser. Flere av dem kan være hittil ukjente arter. Dessuten er maten de er avsatt på. av stor forskningsmessig interesse, og de vil gi oss helt ny informasjon. Det er uhyre sjelden å finne så store fiater. og de gir oss et unikt innsyn i hvordan havbunnen så ut pa et gitt tidspunkt. forklarer Eredrik. Det betyr at det her er nok materiale til interessante forskningsoppgaver i

6 Et utstillingsvindu over livet i havet for 465 millioner år siden UKJENTGRUNN:Fredrik Boekelie er paleontolog og geolog. Han kjenner steinene rundt Slemmestad som sin egen bukselomme, men akkurat dette stedet var en hvit flekk på kartet hans fordi flaten inntil nylig var tildekket med lyng og skog. mange år fremover.veldigmange år. Vikan få svar på en rekke problemstillinger. Dette er et svært nyttig funn for forskerne, konstaterer den erfarne geologen, som har «gått mange turer» i ordoviciummed lupe, hammer, kart, blyant og kompass, og brukt mye av sin fritid på å kartlegge disse eldgamle lagene innerst i Oslofjorden. - Dette er helt fantastisk,sier Hans Arne. - Den er knallfin. Dette er et unikt naturminne, istemmer Sven umiddelbart. Hans Ame har tråkketi ordoviciske bergarter i en årrekke, og i mer saklige vendinger utdyper han sine observasjoner slik: - Orthocerkalken er synlig flere steder i Oslofeltet, ikke minst her i Arven må forvattes. Dette må bli tatt Slemmestad-området.Mensom oftest vare på, fastslår Fredrik. ser vi bare tverrsnittet av laget. Et par Og med det mener han at ingen må store flater er kjent fra Slemrnestad, komme og hamre ut fossiler, tråkke men disse er betraktelig fattigere på rundt eller på annen måte bidra til fossilerog til dels også mer overgrodd at lokaliteten i løpet av få år blir øde- av lav og mose. Denne nye lokaliteten lagt. er både kvalitativtog kvantitativtvelaltså må enda mer ekspertise kob- dig mye bedre enn noen av de andre les inn; de som kjenner regelverketog lokalitetene jeg kjenner til. vet hvordan man går frem for å sikre Det tar derfor ikke lang tid for de to unike naturverdier. er enige om at det er nødvendig med Det blir ny tur til Slemmestad noen en strategi for publisering og ivareuker senere. Det er blitt september,og tagelse. Men det må handles raskt. denne gangen er Hans Arne Nakrem Både Fylkesrnannen i Buskerud og fra Naturhistorisk museum i Oslo, Direktoratet for naturforvaltning må paleontolog og ckspert på fossiler fra kobles inn for å sikre verdiene. ordovicium. og Sven Dahlgren, som Hans Arne er professor i geologi er regiongeolog for de tre fylkene og paleontologi ved Universitetet i Vestfold, Telemark og Buskerud, Oslo og slår raskt fast at det er nok også med. vitenskapelig materiale å ta fatt i for De to var selysagt heller ikke kjent studentekskursjoner, feltkurs,hovedmed denne lokaliteten. Med ovede fagsoppgaverog doktorgradsoppgaver. øyne bekrefter de raskt at det her er Som ved et nylleslag har professoren blitt gjort et oppsiktsvekkende funn. fått et nytt og velfylt laboratorium å 48 17, OESEMBER2010 boltre seg i. Det er ikke nok å sikre lokaliteten mot ødeleggelse, påpeker Sven, og er helt enig med Hans Arne. - Vi må også forvalte denne arven slik at studenter og geologer kan komme hit og lære. Men ikkenok med det. Vi må også tilretteleggeslik at menigmann kan komme hit ut og bli forundret over tidligere tiders liv, og på den måten bidra til å fremme interessen for naturvitenskap. Et nytt utstillingavindu. Den nyoppdagede fossil-lokaliteten er uten sammenligning landets flotteste fossilsted. Denkan bli et usedvanlig fint utstillingsvinduover livet i havet for 465 millioner år siden, et øyeblikksbilde inn i en verdensom få av oss har noe skikkeligbegrep om. Fotballspillerevet hva samspill er. Kanskjevildet være mulig å bygge en tribune på den andre siden av banen i stedet, slik at tilskuerne kan se spillerne i aksjon, og innimellom - når spillet går for mye på tvers - kaste et blikk over banen og undre seg over hvordan blekkspruterog andre skapninger har boltretseg i vannmassene på akkurat den samme plassen? En eller annen form for beskyttelse mot hærverk er uansett nødvendig. Men hva slags fredning og hvilken typebeskyttelsedet ender opp med, er det for tidligå si noe om. Byråkratiets grundige kvern må male først. Geologene på sin side drømmer i sitt stillesinn om et besøkssenterhvor skoleungdom, studenter,geologer og andre naturinteresserte kan komme og se fossileneslikde ligger i steinen, men også et lokaltmuseum hvor de kan lære om livetsurviklingpå jorden gjennom en uendelighetav tid. n-rnagasinet@afienposten.no

7 FOSSILFAUNA DOMINERT AV blekksprute En ny, unik geologisk forekomst i Oslofeltet gir uante muligheter for både formidling og forskning. TEKST: Hans Arne Nakrem oq,jyvind Nalurhistorisk museurn Univelstei & Oslofeltets sedimentære lagrekker fra sen prekambrium, kambrium, ordovicium og silur inneholder fossiler i verdensklasse. Lag-flatene er ikke like godt eksponert alle steder, og det er spesielt på øyene i Oslofjorden og langs vestsiden av fjorden at de beste blotningene finnes. Etter hvert som vei- og jernbaneutbygging har økt i omfang, så har mange nye skjæringer blitt tilgjengelige. Samtidig har klassiske lokaliteter blitt fredet. I 2009 foretok ildsjeler i Slemmestad Idrettsforening en opprenskning på en større flate langs den nye kunstgressbanen de hadde bygget. Fjerning av busker og kratt, jord og ugress avdekket enorme mengder av ordoviciske blekkspruter avtypen Cycloencloceras(ofte bare omtalt som kremmerhusformete orthoceratitter). lidsjelene kontaktet geologer, og høsten 2010 ble det foretatt en rekke befaringer, men ingen innsamling av forskningsmateriale etter som vi først måtte vurdere en plan for vern og skjøtsel. Kalklagflata som er avdekket i Slemmestad tilhører det øversteleddet i Hukformasjonen. Hukformasjonen (tidligere kalt Etasje 3c) kan deles i tre enheter: Øverst har vi Svartoddleddet (tidligere kalt 3cy), den midtre enheten er Lysakerleddet (tidligere kalt 3c(3), og nederst Hukoddenleddet (tidligere kalt 3ca). Lagflaten i Slemmestad, som er rundt 70 m lang og m bred, utgjøres av det øverste leddet av Hukformasjonen, Svartoddenleddet, også omtalt som "orthocerkalken". Dette leddet er her ca 2,5 m tykt. Den underliggende enheten, Lysakerleddet, er representert med flere kvadratmeter lagflate. Trilobitter, bl.a. Asaphus expansus,opptrer her. Den nederste enheten, Hukoddenleddet, er ikke eksponert i denne lokaliteten. Ulikt andre steder i Oslofeltet er også den direkte kontakten med overliggende enhet, Helskjerleddet tilhørende Elnesformasjonen, blottet her. Fossilfaunaen er overveldende dominert av orthoceratitten Cycloendoceras commune. I tillegg opptrer det ganske få spiralsnodde FOSSILE OG NÅLEVENDE BLEKKSPRUTER Orthocerkalk er en betegnelse på denne typen avsetninger i Oslofeltet (og i andre baltoskandiske forekomster). Enheten har fått navnet pga. store forekomster av orthoceratitter, dvs. blekkspruter av typen orthoceratider, som er utdødde blekkspruter med et rett ytre skall. Dagens blekkspruter har stort sett bare en "bløt" kropp uten harde deler. Ett unntak er gruppen som akkar tilhører, inkl. slekta Sepia, som har et indre skall av kalk, som man mener er et tilbakedannet "organ" fra de utdødde belemnittene (som tilhører samme gruppe blekkspruter). Dagens åttearmete blekkspruter har ingen rester av hardt skall eller skjelett. Nautilus (en slekt med fire nålevende arter) er den eneste nålevende blekkspruten med et ytre hardt skall. Nautilus er "prototypen" på de utdødde orthocerene, endocerene og ammonittene. Vi bruker Nautilus, som er et "levende fossil" for å forstå hvordan de utdødde blekksprutene så ut og fungerte. Nautilus er ett av ganske få levende fossiler. Ginkgo (et tre) og Lingula (en brachiopode, på norsk: armføtting) er andre eksempler på levende fossiler. 20 GEODesember 2010

8 463 mill. år 411. '43 MMES AD / St 471 mill. år uctyi OL UC 0 r,ci CC CIII ICLC IC IUI COCIA.CI Uppl/VCl/ UCUWVCI. nautiloideer, sannsynligvis tilhørende slekta Estonioceras.Denne slekta representerer for øvrig en av de tidligst kjente spiralsnodde nautiloideene. Enkelte store trilobitthaler er til stede mellom blekksprutene og det er tydelig at trilobittfragmenter utgjør en stor del av grunnmassen i kalken. Brachiopoder og echinodermer (pigghuder) er også observert. Kalken er tydelig bioturbert (gjennomgravet) av organismer som levde på sjøbunnen mens sedimentet ble avsatt. Fra andre lokaliteter, bl.a. Hukformasjonen på Bygdøy i Oslo, er det rapportert bioero- sjon (boringer) etter at bunnsedimentet ble omdannet til en "hardground" eller "firmground". Delvis begravde blekksprutskall er erodert/oppløst i den øvre (eksponerte) delen. "Rett-vei-opp": Den tyngste delen av blekksprutskallet (der sifoen er, røret som forbinder de enkelte kamrene i blekkspruten og som bidrar til at vann/gass kan diffundere mellom kamrene) orienterer seg ned når det døde dyret blir liggende på sjøbunnen. Dette ses godt i tverrsnitt, og forteller noe om hva som er opp og ned i lagrekka. Dette er et viktig redskap i felt, ettersom Oslofeltets bergarter er foldet og forkastet og enkelte steder ligger lagene av og til opp ned. Opptreden av trilobitter og konodonter gjør det mulig å korrelere denne enheten med enheter i Sverige, Estland og Russland av Darriwil (Kunda) alder. Lagene har ut fra dette en alder på ca 465 millioner år. Fossiler er beskrevet fra Hukformasjonen helt siden W.C. Brøggers monumentale verk "Die silurischen Etagen 2 und 3 im Kristianiagebiet und auf Eker"som han ga ut i Fra Svartoddenleddet påviste han en rekke brachiopode- og trilobittarter. Det er pr dags dato, ut fra tilgjengelige samlinger GEO Desember

9 I I II - II. - : " " : : : I. I '. Skallet fra blekksprutene faller ned til sjøbunnen etter at blekkspruten har dødd. Sannsynligvis driver skallene rundt i vannmassene en god stund ettersom de er fylt av gass. Mer gass vil også dannes når bløtdelene råtner. A: Tverrsnitt av et skall som ligger på sjøbunnen, med sifoen ned B: Skallet er delvis begravet C: Den øvre, eksponerte delen av skallet løser seg opp etter hvert D: Et innleiret skall løsner fra sjobunnen og ruller rundt i strømmen E: Et resedimentert skall har havnet opp-ned på sjøbunnen Basert på en figur i Seilacher (1963, Neues Jahrbuch Geologie und Paläontologie, Monatshefte 11) den "reneste" kalksedimentasjonen, mens områdene mot vest også hadde et visst (25 %) innhold av silisiklastisk materiale. Osloområdet, som en del av det baltiske kontinentet, var for øvrig plassert rundt sør for ekvator på denne tiden. I Sverige er det sensasjonelt nok funnet en rekke meteoritter kittet sa m men i orthocerkalken. Det er her også påvist enkelt blekksprut med ødelagt skall inntil en meteoritt, men det er neppe sannsynlig at den ble drept av et fallende himmellegeme. Kanskje kan vi finne noe lignende på Slemmestad etter hvert som vi begynner å få lokaliteter med lagflater av betydelig størrelse? Utvalgte grupper av blekkspruter og deres evolusjon. ved Naturhistorisk museum, systematisk beskrevet 9 brachiopodearter, 24 conodontarter, 1 pigghudart og 13 trilobittarter fra Svartoddenleddet. Det er ikke publisert systematiske beskrivelser av blekksprutene, men Brøgger lister opp Orthoceras duplex, Orthoceras commune, Orthoceras vaginatum, Orthoceras scabridum, Orthoceras egulare og Lituites kierulfi. De fleste av Brøggers "Orthoceras" er egentlig "endoceratitter" og bør ganske sikkert gjennomgås på nytt. Brøgger nevner også to sneglerarter. Den ordoviciske lagrekka i Oslofeltet er dominert av skifre. Enkelte enheter inneholder kalkknoller og tynne kalkbenker i skiferen, men det er bare Hukformasjonen som kan sies å være en massiv kalkenhet. De øverste lagene i ordovicium er også kalkdominerte. Dette er en utvikling vi generelt kan observere i andre baltoskandiske lokaliteter. På denne tiden var deler av dette kontinentet dekket av et vidt utbredt epikontinentalt hav som strakte seg fra Moskvabassenget i øst via de baltiske områdene til Osloområdet i sørvest. De grunneste områdene i øst hadde FRAMTIDIGE FORSKNINGSPROSJEKTER Nærmere undersøkelser av denne nye lokaliteten i Slemmestad kan kanskje gi bedre innsikt i en rekke problemstillinger: Avsetningsmiljø (vanndyp, periodevise opphold i sedimentasjonen ("omission surfaces"), perioder med erosjon eller oppløsning, strømforhold (orientering av blekksprutskallene), geokjemiske forhold med pyritt- og fosfatisering. Fossiler, spesielt blekkspruter og trilobitter, systematiske beskrivelse av disse, spiralsnodde blekkspruter; er disse de tidligste spiralsnodde nautiloideene? Sporfossiler og borende organismer, trilobitter som gravende organismer, sammenligne med gravegangtypen Thalassinoides. Tynnslipstudier (mikrofacies) vil avsløre fossilgrupper og mineraler som ikke er synlige i felt. 22 GEO Desember 2010

10 I I. :" ø f" ø: 4. I 11# A: Tverrsnitt av flere Cycloendoceras.Sifoen ses tydelig i nedre del av alle skallene. B: Lengdesnitt av to Cycloendoceras.Kamrene i den nederste er innfylt i varierende grad av sement (sparitt og et mer brunlig mineral, sannsynligvis fosfat) og sediment (kalkslam). C: En løst spiralsnodd blekksprut, sannsynligvis av slekta Estonioceras. D: En liten, spiralsnodd blekksprut, samt tverrsnittet av en stor Cycloendoceras.Tverrsnittet er sannsynligvis av beboelseskammeret (ingen sifo er synlig) da en blekksprut traff bunnen i vertikal posisjon og knakk. E: Trilobitten Asaphus expansusfra lagene like under blekkspruten (fra Hukoddenleddet). F: Horisontale gravespor på sjøbunnen mellom blekksprutene. Sporene er delvis fosfatiserte. Diagenetiske prosesser, bl.a. opptreden av stylolitter Strukturgeologiske forhold (deformasjoner, oppsprekking etc). Kan vi bedre forklare hvorfor denne kalksteinen, med enorme mengder blekkspruter, opptrer over et så stort område, i en ellers skiferdominert kambrisk-ordovicisk sekvens? Hvorfor er konsentrasjonen av blekkspruter så høy her? FORVALTNING Oslofeltet er berømt for dets avsetninger og fossiler fra kambrium, ordovicium og silur. Mange naturlige blotninger forekommer langs kysten, på øyene i fjorden og innover i landet, men det er også gjennom mange år skapt flotte blotninger i forbindelse med veiutbygging og annen menneskelig virksomhet. Mange lokaliteter er vernet, og det viser seg ofte at disse gror igjen eller "forsvinner" på andre måter, oftest som en mangel på skjøtsel. Myndighetene har fredet, men de har ikke satt av midler til vedlikehold og skjøtsel dette truer både leg og lærds forståelse og velvillighet i forhold til fredningstanken. Man kan se for seg mulige konflikter ved at en slik forekomst dukker opp slik denne gjorde. Sannsynligvis vil den lokale idrettsforeningen, lokalbefolkningen, forskerne og forvalterne ha forskjellig syn på hvordan en slik forekomst bør ivaretas. De forskjellige "brukergruppene" må komme sammen og diskutere utfordringene som vil oppstå, og myndighetene må bidra slik at bruk og skjøtsel blir til felles beste. FORMIDLING Formidling av geologi til samfunnet rundt foregår på forskjellige arenaer og gjennom en rekke kanaler. "Samfunnet rundt" omfatter skoleelever, interesserte amatører, beslutningstakere, politikere m.fl. og kan skje gjennom museer, media (radio, fjernsyn, aviser), publikumsaktiviteter (kåserier, ekskursjoner, demonstrasjoner) og ikke minst gjennom Geologiens Dag. Formidlingen må nødvendigvis skje på forskjellige nivåer det er stor forskjell på hva en femteklassing, en universitetsstudent og en industripolitiker ønsker (og klarer!) å oppfatte av vårt budskap. Dette er en utfordring for oss som skal lage utstillinger i et museum og tekster til naturstier; hvordan kan de forskjellige nivåene formidles? Innendørs i museer kan publikum velge nivået på informasjonen gjennom interaktive utstillinger (berøringsskjermer). Dette er også en utfordring når man holder foredrag og arrangerer ekskursjoner og lager informasjonsskilter til geologiske attraksjoner. På Slem mestad, i Røyken komm une, finnes en rekke flotte forekomster av Oslofeltets kambro-silurbergarter. Området benyttes flittig til undervisning av studenter fra inn- og utland, og skolene i området nyter godt av merkete stier og Slemmestad bibliotek og geologisenters innsats. Det er laget flere geologiske førere (guider) og man kan finne noen av disse på internett: Geologisenteret/Geologiturer/ 24 GEO Desember 2010