Skrivetolknytt. Tema: ECOS Stockholm Informasjon om bruk av tolk. Utgave 10 Tolketjenesten Oslo/Akershus, 2019 v/mali Brevik

Transkript

1 Skrivetolknytt Tema: ECOS Stockholm Informasjon om bruk av tolk Utgave 10 Tolketjenesten Oslo/Akershus, 2019 v/mali Brevik

2 Denne utgaven ECOS august 2018 ble European Conference of Speech to Text Reporters (ECOS) arrangert i Stockholm. I denne utgaven finner du en oppsummering av høydepunktene herfra. Informasjon om bruk av tolk (gjelder tolker i O/A) På Tolketjenesten i Oslo og Akershus har skrivetolkenes faggruppe og Tolkefagrådet utarbeidet en tekst med informasjon om skrivetolking. Denne kan brukes på oppdrag der det anses som nødvendig for tolken å informere om sitt arbeid. Dette gjelder i f.eks. i rettsak, hos barnevernet, politiet, ved eksamen osv. Teksten finner du på siste side. Lokalnytt På slutten av denne utgaven finner du lokalnytt for Oslo og Akershus.

3 ECOS august 2018 ble den fjerde konferansen for europeiske skrivetolker avholdt. Denne gangen var arrangementet i Stockholm, og vi var 63 deltakere fra ni land. Representert fra Tolketjenesten i Oslo og Akershus var Birgitte Ørstad, Solfrid Rudningen og Mali Brevik. Det var også representanter fra Tolketjenesten i Rogaland, Hordaland, Trøndelag og Troms og Finnmark. På programmet stod temaene skrivetolking i Frankrike, teksting med talegjenkjenning, bildetolking i ulike land og Artificial Intelligence. I denne utgaven presenterer jeg to av foredragene på konferansen. Det første er om European Federation of Hard of Hearing People (EFHOH) ved Aïda Regel Poulsen og det andre er Ulf Norbergs innlegg om skrivetolking og forskning. EFHOH Aïda Regel Poulsen er generalsekretær i European Federation of Hard of Hearing People. Hun holdt et innlegg om EFHOHs arbeid for hørselshemmede. EFHOH representerer 52 millioner hørselshemmede i respektive hørselsorganisasjoner, og de anslår at det er omtrent 80 millioner hørselshemmede i Europa. De samarbeider med Europaparlamentet, og den europeiske strukturen er bygget opp på følgende måte: 1. Europaparlamentet 2. Europakommisjonen 3. European Disability Forum

4 4. Platform on Deafness, Hard of Hearing and Deafblindness 5. European Federation of Hard of Hearing 6. Nasjonale foreninger for hørselshemmede og døvblitte (bl.a. HLF) EFHOH samarbeider med produsenter av høreapparater, samt personer som jobber med høreapparater, f.eks. audiografer. De arrangerer en hørselsdag i Europaparlamentet på Word Hearing Day den 03.03, for å skape «hearing awareness». Forbundsleder i HLF er for øvrig styremedlem i EFHOH. Poulsen la frem følgende tall: Av hørselshemmede har behov for teksting på TV, kino og «text access», har behov for teleslynge, høreapparat og teknisk støtte, har behov for rehabilitering, munnavlesning og støtte i kommunikasjon (skrivetolk), har behov for tegnspråktolk, og barn har behov for spesialtilpasset undervisning for døve/hørselshemmede. EFHOH mener at flere trenger skrivetolk enn tegnspråktolk, men at det er mindre fokus på skrivetolking da det er et mer usynlig behov. Poulsen nevnte at skrivetolking er et ukjent område som ofte ikke er anerkjent. Skrivetolking og teksting er for mange en foretrukket form for kommunikasjonstilgjengelighet, likevel gis det ikke midler til området til for eksempel forskning. EFHOH har fokus på dette og ønsker en positiv endring på området. Skrivetolking og forskning Ulf Norberg jobber på universitetet i Stockholm som førsteamaneuensis i tolking og oversettelse. Han har skrevet seks forskningsartikler om skrivetolking siden 2011, og jobbet med to nye artikler om skrivetolking da konferansen fant sted. Tema var «Research into speech-to-text interpreting. Current approaches and future perspectives». Norberg stiller spørsmål ved hvorfor det er så lite forskning på skrivetolking sammenlignet med andre former for tolking. Han antar at skrivetolking ikke er så «interessant» for forskerne fordi det er intra-lingual: det tolkes fra samme språk til samme språk. Norberg forteller dog at i det siste er forskning på intra-lingual oversettelse blitt mer

5 populært, for eksempel at man forklarer Bibelen for barn, dokumenter for likemenn, tilgjengeliggjør språket for nye grupper og så videre. Ved skrivetolking er det alltid et komponent av «forklaring», mener Norberg, og skriftlige oversettelser kan være mer eksplisitte enn originalteksten fordi man legger til ord som «fordi» og «siden», for å forklare hvordan ulike setninger hører sammen. Norberg mener at det å forklare, oppklare og tydeliggjøre er universalt. Norberg snakket om hvordan forskning kan bidra til fagområdet skrivetolking. For eksempel kan forskning vise til ulike problemstillinger som yrket i sin helhet må ta stilling til, og vise kompleksiteten i skrivetolking. Etter hvert kan dette heve fagområdets prestisje, og bidra til internasjonal utveksling av erfaringer og ideer. En sentral utfordring for fagområdet er at det er ulike navn på yrkestittelen. Noen sier speech-to-text interpreter, mens andre sier speech-to-text reporter. Det at det heter reporter kan ha mye å si for at det ikke er så interessant å forske på for de som forsker på tolking, mener Norberg. Manglende forskning kan igjen gjøre mye med undervisningen og hvordan arbeidsgivere ser på skrivetolking. I noen land kalles skrivetolking real time captioning, CART, print interpreting eller text interpreting. Er det tolking? Og hvis det er det, bør det ikke reflekteres i yrkestittelen? Bør det være en felles yrkestittel i de ulike språkene? Mange oppfatter skrivetolking som «teksttolking» hvis de ikke kjenner til profesjonen. Noen forskere kalte det

6 for «print interpreting» uten å vite hvilken yrkestittel som ble brukt av profesjonsutøverne selv, forteller Norberg. Forskningsmiljøer er ofte forankret på universitetsnivå, og skrivetolkutdanningen ligger sjeldent i disse systemene. Noen av deltakerne spekulerte i om skrivetolking kan ha høyere status i Sverige fordi det undervises på samme skoler som tegnspråktolkene, noe som resulterer seg i at fokuset blir på tolking. Norberg sa at oppfattelsen av at skrivetolken er som en maskin som skriver alle ord passer ikke sammen med hva en tolk er. Forskning av Wadensjö har vist at tolken ER synlig og påvirker møtene. Tar tolken for mye plass, kan dette påvirke situasjonen og samtalen mellom partene, men hvor du sitter og har øyekontakt påvirker også. Disse tingene er passiv kunnskap som studenter og nyutdannede må lære seg og internalisere, og de erfarne tolkene har mye passiv kunnskap på hvordan man håndterer ulike situasjoner. Dersom man filmer dette og forsker på det, kan man vise at skrivetolking også er kompleks tolking. Norberg kom med flere eksempler til modeller som kan brukes når man skal forske på skrivetolking, og tolkene diskuterte hva vi kunne tenke oss at det forskes på. Ett eksempel var forskning som baserte seg på å se på øynene til tolken: hvor ser tolken, hvilke ord må rettes opp, eller kan man bare rette opp skrivefeil ved muskelfølelse? Et annet eksempel var toneleie: pitchen går ned på slutten av setninger, tolken hører det og trykker enter og lager nytt avsnitt. Eller setningsmarkører ved endring av toneleie hos taler; punktum, komma etc. Norberg sa at det er forskjell på de som tekster og de som tolker. Tekstere ser aldri brukerne, og de har andre regler og normer for rettskriving og setningsmarkører. De kan ikke på samme måte som skrivetolker be om gjentakelser av en ytring, be om at deltakerne i samtalen snakker roligere eller be om prosesstid. Han mente at det kan være interessant for folk utenfor å se hvor ulike arbeidene er, for når man ser det utenfra så virker det ikke så ulikt som det faktisk er. Noen deltakere sa at det har vært gjennomført en sammenligning mellom skrivetolking i Finland, Sverige og Østerrike. En ting som kom frem var at

7 det å si at man skriver «ord for ord» kan gi feil signaler til de utenfor. For år siden strebet man etter å skrive absolutt alt, men nå streber man etter å være rett tolk. Det ble sagt at det er ulike syn på dette, men det er dette som er hovedfokuset blant mange tolker nå. Kort oppsummert: forskning på skrivetolking behøves! Generelt fra konferansen På skrivetolkstudiet i Sverige bruker de ikke Text on Top. Dette er fordi de har erfaring med at ord faller ut på brukersiden, og mener dette kan i verste tilfelle handle om liv og helse. For eksempel ved tokling av et helseoppdrag, så sier legen «ikke ta denne medisinen», men så faller ordet «ikke» ut. Studentene ved det 1-årige skrivetolkstudiet i Stockholm må ha minimum 500 anslag i minuttet for å kvalifisere til å bli skrivetolk. Ved inntaksprøven må de kvalifisere til 300 anslag i minuttet. De har 6 ukers praksis. Til sammenligning må man ha 350 anslag i minuttet for å bestå skrivetolkeksamen ved tegnspråk- og tolkestudiet i Norge, og det er ingen obligatorisk praksis. I Nederland er det en toårig utdanning for å bli skrivetolk. De lærer seg å bruke tastaturet VeloType i løpet av utdanningen. I Tyskland kan tolkene få forespørsel fra brukerne om å redigere teksten i ettertid og gjøre den om til et «notat/referat». Denne praksisen utføres da tolkene er selvstendig næringsdrivende og de kan ta seg betalt en viss sum for å gjøre dette. I Sverige slettes all tekst etter oppdrag. I Norge kan tolket materiale som utleveres kun brukes til privat bruk for å ta notater, og må slettes etter bruk.

8 Lokalnytt Faglig forum for skrivetolker ble det arrangert Faglig forum for skrivetolker her på Tolketjenesten i Oslo og Akershus. Tema var «Skrivetolking i Utopia». Vi ønsket å ha en kveld der vi snakket om hvordan en ideell arbeidssituasjon og arbeidshverdag ser ut for skrivetolkene. Det var ca 30 skrivetolker fra Oslo/Akershus og nærliggende fylker, og det var en kveld med engasjert debatt. Oppsummering av faglig forum kommer i neste utgave. Bruk av tolk Skrivetolkenes faggruppe og Tolkefagrådet har utarbeidet en tekst som skrivetolker kan bruke ved tolking på oppdrag der det anses nødvendig for tolken å informere om sitt arbeid. Dette gjelder f.eks. i rettsak, hos barnevernet, politiet, ved eksamen osv. Stusser du over siste setningen «all tekst slettes etter oppdrag»? Det er ikke tillatt å lagre skrivetolket materiale i rettsaker etter Domstolloven, i barnevernssaker etter Barnevernloven, og ved tolking hos politiet må bruker innhente samtykke fra politet for ulevering av tolket materiale. Det er for øvrig heller ikke lov å utlevere tolket materiale i situasjoner der sensitive opplysninger om en tredjeperson kommer frem. Kort informasjon om bruk av tolk på oppdrag Tolkene ønsker å komme med kort informasjon om bruk av tolk: I skrivetolking tolkes det fra norsk talespråk til norsk skriftspråk. Det som vises på skjermen er en tolket versjon av det som blir sagt. - Tolkene har taushetsplikt og opplysningsplikt (jfr. Forvaltningsloven paragraf 13) - Tolkene tolker alt som blir sagt og annen auditiv informasjon - Tolkene kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle feil i teksten - Tolkene kan avbryte partene dersom noe er uklart for tolken, tolken ikke hørte hva som ble sagt, eller tolken ønsker å sikre seg at hen har oppfattet riktig - Partene har selv ansvar for å rydde opp i eventuelle misforståelser - Tolkene er ikke referenter - Skrivetolking foregår simultant. Tolkene går ikke tilbake i teksten etter brukernes ønske. - All tekst slettes etter oppdrag

9 Takk til Marthe Olsen for trofast korrektur av Skrivetolknytt, og Solfrid Rudningen for bilder fra ECOS.