Skrivetolknytt. Tema: kompetansevurdering. Nr Tolketjenesten i Oslo/Akershus v/mali Brevik

Transkript

1 Skrivetolknytt Tema: kompetansevurdering Nr Tolketjenesten i Oslo/Akershus v/mali Brevik

2 Skrivetolknytt? Dette er den første av fire årlige utgaver av Skrivetolknytt. Skrivetolknytt blir laget av Tolketjenesten i Oslo/Akershus. Hensikten er å oppdatere skrivetolkene om hva som rører seg på fagfeltet vårt; lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For hvert nummer vil det være fokus på et bestemt tema som er aktuelt for oss som skrivetolker. I tillegg vil det være en «Visste du at?» og noe til ettertanke, som kan være nyttig å ha i bakhodet ved oppdrag. For noen er stoffet kjent, mens for andre vil det være nytt. Kan jeg bidra? Ja! Send gjerne inn forslag til tema, eller tema du ønsker å ha fokus på, til mali.brevik@nav.no. Hvis du ønsker å dele noe som du tenker bør spres til flere tolker, så send meg en mail. Hvem er du? Mali Brevik, skrivetolkkoordinator ved Tolketjenesten i Oslo/Akershus. Jobbet som skrivetolk siden 2010.

3 Kompetanse Skrivetolking defineres som et eget fagområde innen tolking for hørselshemmede og døve, der kompetansen kan defineres ut ifra nivå og grader av ferdigheter hos den bestemte tolken. Kompetanse Kompetanse (av lat.); oppveie, berettigelse, skikkethet, dyktighet,; fagområde; kompetent, skikket (Aschehough og Gyldendals, 2002) Kompetanse; kvalifikasjon, dyktighet til noe (språkrådet.no/bokmålsordboka) Kompetent Kompetent (gjennom fr., fra lat. av competere 'treffe sammen, svare til') tilstrekkelig dyktig, kvalifisert (språkrådet.no/bokmålsordboka) Vurdere egen kompetanse Hvilke kriterier ligger til grunn for vurdering av egen kompetanse ved påmelding til oppdrag? Er det hastighet? Komprimerings-/tolkeevne? Hyppig bruk av autokorrektur? Sosiale ferdigheter? God forberedelse? Lite skrivefeil? Hvordan kan vi vurdere om vi er kompetent, «tilstrekkelig dyktig», til å ta på oss bestemte skrivetolkoppdrag? Den mest effektive måten å kunne vurdere sin kompetanse, kan være å vurdere kompetansen opp mot noe; oppdraget. Hovedgrunnlaget for å vurdere sin egen kompetanse ligger i informasjon om oppdraget. Informasjon som ligger i oppdraget kan være: Skrivetolke på lerret kan det jeg skriver vises til alle, eller har jeg for mye skrivefeil? Sosialtolking har jeg gode sosiale ferdigheter, og forstår hvor jeg bør plassere meg for å gi bruker og de rundt en best mulig opplevelse? Konferanse har jeg godt nok tempo, og tid til å sette meg godt inn i forberedelsen som kreves? Tolking for synshemmet har jeg tempo som kreves for å skrive utfyllende beskrivelser i tolkingen? Oppdrag med mange brukere hvordan håndterer jeg stress? Påvirker det teksten og gjør at jeg ikke klarer tenke komprimering, samt skrive rett?

4 «Møte» Hvis beskrivelsen av oppdraget lyder «Møte», hvilken kompetanse kreves av deg som skrivetolk? Her er fem generelle eksempler på et «møte», som viser spennet i kompetanse som kan kreves fra ett oppdrag til et annet: 1. Møte mellom to personer - Bruker er selv med i samtalen, kun én person skal skrivetolkes - Gode pauser for tolken når bruker prater - Tolken er 1/3 av partene og har derfor større samhandlingsrom - Det kan være gode høreforhold i møtesammenheng, tolkingen brukes som støtte ved hørselsrest 2. Møte med to hørende - Kan være dobbelt så mye skrivetolking, enn hvis sammenlignet med oppdragseksempel 1 - Hyppig dialogbytte, krever mer markeringspråk i teksten - Krever høyere tempo for å sikre turtaking der bruker kan få ordet - Tolken kan oppleve å havne mer i bakgrunn av situasjonen; mindre samhandlingsrom 3.1 Møte med tolking på storskjerm hyggekveld en gang i måneden - Kjent tematikk - Tålmodige eller godt vante brukere gir mer rom for komprimering og variabelt tempo, samt skrivefeil - For eldre brukere kan mer komprimering være behagelig, da de som er eldre enn 60 år leser og prosesserer tekst saktere enn yngre, spesielt ved skrivetolket dialog (forskning.no) - Kan være tilrettelagt med teleslynge/samtaleforsterker - Ved kortere oppdrag kan tolkeoppgavene enklere fordeles mellom den «raske» tolken, og den «ikke fullt så raske» tolken. - Tolk må ha teknisk kunnskap om opprigging av utstyr og tilkobling til projektor 3.2 Møte med tolking på storskjerm - fagrelatert

5 - Kan være tolking for en brukergruppe som er vant til, og forventer, høy kvalitet på tolkingen - Krever en viss hastighet på skrivetolking, samt gode reparasjonsteknikker og evne til komprimering der talertempo varierer - Tolken må være godt forberedt - Systematisk bruk av forkortelser - Tolk må ha teknisk kunnskap om opprigging av utstyr og tilkobling 4. Møte med mange hørende deltagelse i arbeidslivet - Fagbegreper og terminologi - Systematisk bruk av forkortelser - Kan være viktig å være tett på teksten, slik at bruker kan svare på spørsmål likestilt med de andre deltakerne, krever derfor tempo 5. Møte med synshemmet bruker studiemøte - Tolken må ha kapasitet til å skrivetolke beskrivelser i teksten. F.eks. bilder som vises, hendelser i rommet o.l. - Tolken må ha teknisk kunnskap om hvordan man endrer bakgrunn, farger, skriftstørrelse (svart bakgrunn/hvit skrift, svart bakgrunn/gul skrift, blå bakgrunn/hvit skrift) - Tolken må kunne klare å komprimere dersom det er behov for så stor skrift at det kun er plass til noen få ord per linje

6 Til ettertanke I Sverige bruker enkelte tegnspråk- og skrivetolker en refleksjonsmodell etter endt oppdrag, som man gjerne går gjennom sammen co-tolk, slik at man får snakket om oppdraget på en systematisk og faglig måte. Dette gir rom for å gi tilbakemeldinger til hverandre, samt diskutere tiltak som må gjøres for at modellen skal oppfylles Ett eksempel på en refleksjonsmodell: *Återgärder=tiltak

7 Neste utgave: arbeidsmiljø Kilder i denne utgaven: Birgit Nofftz «The Speech Interpreter Scene in Europe», , Helsinki Store ettbinds leksikon, Aschehough og Gyldendals, 2002 Konferanse for Föreningen skriv- och TSS-tolkar, , Stockholm Språkrådet, ( Forsking.no, (