Skrivetolknytt. Tema: Myter om skrivetolking Del 2. Utgave 8 Tolketjenesten Oslo/Akershus, 2017 v/mali Brevik

Transkript

1 Skrivetolknytt Tema: Myter om skrivetolking Del 2 Utgave 8 Tolketjenesten Oslo/Akershus, 2017 v/mali Brevik

2 Myter om skrivetolking del 2? Denne utgaven av Skrivetolknytt følger opp forrige utgave: Myter om skrivetolking. Begge utgavene tar utgangspunkt i diskusjoner fra faglig forum som ble arrangert på Tolketjenesten i Oslo/Akershus 06. og 07.12, Under diskusjonene kom det, som nevnt i forrige utgave, frem at skrivetolkene ønsket at kunnskapsnivået om deres fag og arbeid ble hevet blant brukere, hørende, tolketjenester og organisasjoner. Det ble også diskutert at skrivetolkenes status og anerkjennelse som kvalifiserte fagpersoner må heves. Siden det foreligger mange myter om skrivetolking, kan disse ligge til hinder for nettopp dette. Derfor har disse to utgavene som mål å øke kunnskapen om skrivetolking hos andre enn skrivetolker: hørende, formidling, brukere, tolketjenester, tegnspråktolker og de som tar skrivetolkoppdrag en sjelden gang. På de siste sidene av denne utgaven finner du lokalnytt for Oslo/Akershus. Her kan du blant annet lese om HLF Oslos 100-årsjubileum, tekniske problemer i Velonote, mobilbruk på oppdrag, nytt utstyr til utlån til frilanstolker m.m.

3 Myter om skrivetolking del 2 Tastatur Så lenge tolkene har et tastatur kan de gjøre en god jobb, det spiller ingen rolle hvilket tastatur Et tastatur er et personlig arbeidsverktøy som tolken har opparbeidet seg god tastaturkontroll på. Bruk av nytt tastatur kan forsinke hastigheten og/eller føre til mye skrivefeil, da fingrene har best førlighet på det tastaturet tolken er vant med. Det hender at noen tar på seg skrivetolkoppdrag uten å eie eget tastatur. Dette kan sammenlignes med en fotograf som møter opp på jobb uten kamera. Skriftlig materiale Vi kan få tilsendt det skrivetolkene har skrevet etter møtet I dag forestiller vi oss at alt som dokumenteres er tilgjengelig; dersom noe produseres i skriftform, kan en tenke at dette vil være noe som er tilgjengelig senere. Skrivetolker kan oppleve at denne oppfatningen også gjelder for deres arbeid. Allikevel kan skrivetolket materiale bare utleveres dersom bruker har signert skjema for utlevering av tolket materiale hos sin tolketjeneste. I forkant av hvert aktuelle oppdrag må bruker informere tolketjenesten om at det er ønskelig at materialet skal utleveres, slik at tolken får beskjed om dette før oppdraget. I tillegg må bruker opplyse foredragsholder/møtedeltakerne om lagringen av materialet, og få godkjenning fra disse. Materialet er kun til personlig bruk og kan ikke brukes for å skrive referat, eller distribueres videre. Tolkene kan ikke holdes ansvarlige for eventuelle feil i teksten, og det kan heller ikke brukes for å holde foreleser ansvarlig for feil i teksten. Akkurat nå arbeider NAV med utformingen av nye retningslinjer for utlevering av lagret materiale, på bakgrunn av EUs nye personvernlov som trer i kraft i januar 2018.

4 Overlevering av det tolkede materialet Skrivetolkene kan sende meg lagret materiale på e-post, eller skrive det ut til meg Overføring av taushetsbelagt, lagret materiale kan aldri sendes på e-post, i posten eller utleveres i papirform. Materialet skal overføres fra tolkens PC til brukers medbrakte USB på stedet etter endt oppdrag. Tolken skal ikke forlate oppdraget med det taushetsbelagte materialet på sin PC. Overføring kan derfor ikke skje ved en senere anledning, dersom bruker har glemt USB. Kommunikasjonsbruk Jeg ønsker skrivetolk fordi det er bra å ha teksten til senere Dersom skrivetolkingen kun utføres på grunn av et ønske om tilgang på materialet i ettertid, og skrivetolkingen i situasjonen har liten verdi, så er ikke skrivetolkingen lenger brukt til kommunikasjon. Da er skrivetolkens funksjon endret til transkribent, notathjelp, sekretær, etc. Tekstproduksjon/tekstformidling og kommunikasjon har to ulike mål. Skrivetolking er kun for simultantolking av kommunikasjon. Gjengivelse av tekst Skrivetolkene kan skrolle/gå opp i teksten, hvis det var noe jeg ikke fikk med meg Skrivetolking er simultantolking. Ytringene forsvinner på lik linje med det som nettopp er blitt sagt muntlig. Det kan kanskje være fristende å be tolken om å gå tilbake i teksten for å dobbeltsjekke det som nettopp ble sagt, eller fordi man gikk glipp av det som ble sagt. På samme måte som at tolken i etterkant av et oppdrag ikke kan gjengi muntlig hva som er blitt sagt i tolkesituasjonen, gjelder det samme i tekstform. Du er aldri garantert at tolkingen er en korrekt gjengivelse av det som ble sagt. I noen skrivetolkprogram er det ikke mulig å gå tilbake i teksten, mens i andre program er det mulig. Uavhengig av mulighetene, så tilsier simultantolking at det som er sagt allerede er ytret. Henvendelser om å gå tilbake i teksten sidestiller tolkens arbeid og rolle med en referent. Dersom

5 det er ønskelig å se hva som er blitt sagt, må en be den som produserte ytringen, om å gjenta det den tidligere sa, så vil skrivetolken tolke det på nytt, og teksten er igjen tilgjengelig. Talegjenkjenning Talegjenkjenning vil erstatte skrivetolking i fremtiden Talegjenkjenningsprogram brukes allerede som skrivetolkprogram i f.eks. Tyskland og Italia. Bruk av talegjenkjenning til skrivetolking kalles Respeaking. Den ene skrivetolken sitter med en talemaske på og gjentar alt foreleser/taleren sier, med klar og tydelig uttale. Den andre tolken redigerer fortløpende skrivefeil, tegnsetting, feil uttalte ord og lignende. Norsk har mange sammensatte ord, noe som er krevende for talegjenkjenningsprogrammer, eksempel: tale-gjenkjennings-programmer. Engelsk har derimot få sammensatte ord, og utviklingen er mye større på det området. Det vil nok gå noen år før norske skrivetolker blir erstattet av maskiner Pause Vi må ta pause fordi skrivetolkene trenger pause Skrivetolker behøver pause for å opprettholde kapasitet gjennom et oppdrag, koble av hjernen og kanskje ta seg en luftepause. Pause gjør at kapasiteten kan vare mye lenger på tyngre eller lengre oppdrag, eller oppdrag med andre kildespråk: engelsk/dansk/svensk. Skrivetolkene er vant til å jobbe med høy kapasitet og arbeidsintensitet over lengre tid, så pausebehov varierer fra oppdrag til oppdrag. De fleste som er deltakere på kurs eller seminar, bør ifølge forskning også ha pause etter en time for å kunne opprettholde konsentrasjonskapasiteten sin hele dagen. En pause gagner derfor alle i forsamlingen, og alle deltakerne har like godt av en pause som tolkene. Bestilling av oppdrag Vi må avslutte nå fordi tolkene må gå

6 Hvis tolkene er bestilt til klokken 16:00, men møtet drøyer og tolkene informerer kl. 16:15 om at de må gå, så må man ikke avslutte fordi tolkene må gå. Da må man avslutte fordi møteansvarlige har feilberegnet tiden, og tolkene er bestilt til kortere tid enn det som viste seg å være nødvendig. Mange skrivetolker jobber mye kveld og helg, noen tolker kanskje fast på universitet/høgskole på hverdagene, og tar ekstra oppdrag i helger og på kvelden. Mange jobber nok utover den bestilte tiden på en stor andel av oppdragene, og har av og til mulighet til å være mer fleksible på tiden. Men av og til må også tolkene rekke hjem før rushen, hente i barnehagen, har ikke lagt på nok parkering, er sliten, må spare energien til resten av den travle uka, har en avtale med en venn, har hodepine eller rett og slett vil hjem til den avtalte arbeidstiden som står på oppdragskortet. Reparering stopper En skrivetolk som stopper ofte, er en treig og dårlig skrivetolk Noen oppdrag er mer krevende enn andre, eller det hender av og til at en tolk har tatt på seg, eller fått tildelt, et oppdrag som er utenfor sitt kompetansenivå. Men en skrivetolk som stopper, er en skrivetolk som kvalitetssikrer arbeidet sitt. Noen situasjoner krever mer reparasjon enn andre. F.eks. oppdrag der det er større behov for å sikre at det som ble sagt er riktig, komplisert fagterminologi, noen snakker på en måte som ikke kan komprimeres, ikke tilrettelagt tempo, fremmedord, co-tolk har ikke mulighet til å støtte den som skriver, intern sjargong, tall av eldre talemåte, lange tall, medisiner, negasjon, tvetydighet av ord, mumling, snøvling, navn, oppklaring av navn, lesing og så videre. Noen ganger lar man være å stoppe; tolken så ikke hva de ikke fikk med seg, eller de anser det de mistet som uvesentlig. Andre ganger stopper man oftere fordi tolken anser informasjonen som viktig, og må derfor stoppe for å sikre at alt kommer med. Noen ganger ønsker ikke bruker at man stopper, andre situasjoner er det ikke mulig å stoppe og da må tolken sørge selv for at den har kompetanse, hastighet og kapasitet til å henge på. Alltid beredt

7 En skrivetolk er alltid parat til å settes på skrivetolkoppdrag Skrivetolkene som også tegnspråktolker, går ikke rundt med PC og tastatur i sekken til enhver tid. Diktering Skrivetolkene skal ordrett skrive slik jeg leser dokumentet høyt Skrivetolkene er ikke referenter. Dersom det er avsnitt i dokumentet, så vil ikke skrivetolkene skrive et avsnitt. Sier du avsnitt, så vil skrivetolkene skrive ordet avsnitt, og ikke lage et avsnitt. Bruk av tolk Skrivetolkene kan legge opp dokumentene vi skal bruke på møtet, på sin PC slik at vi kan få opp dokumentene på storskjerm Skrivetolkene har med seg PC og kanskje lerret og projektor, men det betyr ikke at skrivetolkenes PC dermed kan brukes til å vise frem dokumenter som møteholderne har med seg. En skrivetolk-pc brukes kun til skrivetolking. Det er alltid noen som snakker under gjennomgang av slike dokumenter, og det er ikke mulig for tolkene å veksle mellom dokumentet samtidig som de skrivetolker. Neste utgave Jeg har permisjon fra tiden rundt utsending av denne utgaven, og er tilbake i mai Det blir ikke publisert Skrivetolknytt i løpet av mitt fravær. Neste Skrivetolknytt kommer rundt sommeren Se Lokalnytt på neste side for mer informasjon.

8 Lokalnytt Permisjon Jeg går ut i permisjon og er tilbake i mai Det vil ikke være en stedfortreder for skrivetolkkoordinator for frilanstolker i O/A, men har du en sak som angår skrivetolking, kan du kontakte Solfrid Rudningen. Solfrid er skrivetolkkoordinator for ansatte/internt på Tolketjenesten i O/A. Vi jobber tett sammen på skrivetolkområdet, og Solfrid kan kontaktes om det meste: Solfrid.hauger.rudningen@nav.no HLF Oslo 100 år 6. november 2017 var det 100 år siden det første lokallaget for hørselshemmede ble startet. Jubileet ble markert med en jubileumsfest i Oslo Rådhus den 17. november. Veteranene innen skrivetolking var bestilt for kvelden: Rita Ertzgaard, Lise Nergård og Karen Olsen. Skrivetolker i Norge ble gitt rosende oppmerksomhet i siste tale, og Rita, Lise og Karen fikk en velfortjent honnør i form av overrekkelse av blomster på scenen. Tolketjenesten i Oslo/Akershus gratulerer HLF Oslo så mye med jubileet! Mobilbruk på oppdrag Denne oppfordringen er på bakgrunn av tilbakemeldinger om co-tolkers mobilbruk: Å være støttetolk betyr ikke at det er tid for å sjekke mobilen og sosiale medier. Vær en god kollega! God kutyme er at mobilen kan sjekkes om du har avklart dette med co-tolk, fordi du venter på en viktig melding eller

9 lignende. Tenk på hvilket signal mobilbruk under tolkingen sender til brukerne. Ha gjerne et reflektert forhold til hva slags co-tolk du er i pausene med tanke på mobilbruk. Du har kanskje ikke behov for å prate om oppdraget med kollegaen din, men kanskje kollegaen din har det? Sosiale medier og taushetsplikt Minner om at all dokumentasjon fra oppdrag i sosiale medier bryter med taushetsplikten. Husk på at dette også gjelder Snapchat. Nytt utstyr til utlån til frilanstolker Dersom du ikke har fått mail fra meg med informasjon om oppgradert utstyr til utlån, kan du kontakte Solfrid og be om å få videresendt e-posten. Samtidig kan du kontakte formidler Anne (anne.osthus.halvorsen@nav.no) og be henne sette deg opp på e-postlisten for skrivetolker. Velonote Det er kommet tilbakemeldinger om lagging i Velonote. Det er vanskelig å finne en konkret årsak til problemet, da flere tolker og tolketjenester ikke opplever dette, mens hos andre er det mer utbredt. Jeg har kontaktet Sander som har utviklet Velonote, men han mener dette er kun et norsk eller skandinavisk problem, og har heller ingen forslag til løsning. Et tips som har hjulpet flere, er å holde listene ryddige: slett oppdragsbaserte lister etter hvert oppdrag, med mindre det er faste oppdrag. Ha maks 3-5 lister på Short forms, og kun én liste på Auto correction for generelle autokorrekturer. Etter opprydning eksporterer du forkortelsene du vil beholde, sletter Velonote og laster det ned på nytt. Et annet tips som har hjulpet noen, er at rammene ikke dras helt ut i sidene. Det er uansett bedre ergonomisk (nakken) å ikke ha nedre ramme helt ned mot kanten, så ta den litt opp og se om det hjelper, i tillegg til å minke skriftstørrelsen. Gi gjerne tilbakemeldinger om dere har noen tips til hva som fungerer, så får vi kommet nærmere en felles løsning.

10 Kilde: bilde fra Google Tusen takk til Marthe Olsen på Tolketjenesten i O/A for god hjelp til korrekturlesning, samt innspill på denne og forrige utgave. Takk til tolkene som har sendt mail med forslag til myter om skrivetolking!