Skrivetolknytt. Tema: ut i Europa. Nr Tolketjenesten i Oslo/Akershus v/mali Brevik

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skrivetolknytt. Tema: ut i Europa. Nr Tolketjenesten i Oslo/Akershus v/mali Brevik"

Roald Gustavsen
7 år siden
Visninger:

1 Skrivetolknytt Tema: ut i Europa Nr Tolketjenesten i Oslo/Akershus v/mali Brevik

2 Skrivetolknytt? Dette er den første av fire årlige utgaver av Skrivetolknytt. Skrivetolknytt blir laget av Tolketjenesten i Oslo/Akershus. Hensikten er å oppdatere skrivetolkene om hva som rører seg på fagfeltet vårt; lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For hvert nummer vil det være fokus på et bestemt tema, som er aktuelt for oss som skrivetolker. I tillegg vil det være en «Visste du at?» og noe til ettertanke, som kan være nyttig å ha i bakhodet ved oppdrag. For noen er stoffet kjent, mens for andre vil det være nytt. Kan jeg bidra? Ja! Send gjerne inn forslag til tema, eller tema du ønsker å ha fokus på, til mali.brevik@nav.no. Hvis du ønsker å dele noe som du tenker bør spres til flere tolker, så send meg en mail. Hvem er du? Mali Brevik, skrivetolkkoordinator ved Tolketjenesten i Oslo/Akershus. Jobbet som skrivetolk i fem år.

Ut i Europa Speech-to-Text Reporter, Stenograph, Speech-to-Text Interpreter, Respeaker Det finnes ikke ett begrep på engelsk for skrivetolker. Begrepet varierer avhengig av hvilken metode som brukes.

Mest vanlig i de nordiske landene: Skrivetolking på VeloType-tastatur. Her kan man få en hastighet tilnærmet tale, du trykker inn flere taster samtidig, og tastaturet er bedre ergonomisk.

3 Ut i Europa Speech-to-Text Reporter, Stenograph, Speech-to-Text Interpreter, Respeaker Det finnes ikke ett begrep på engelsk for skrivetolker. Begrepet varierer avhengig av hvilken metode som brukes. På konferansen for Europeiske skrivetolker i Helsinki , ble det uoffisielt vedtatt at man skal si Speech-to-Text Interpreter. Metoder Skrivetolking på qwerty-tastatur. Mest vanlig i de nordiske landene: Skrivetolking på VeloType-tastatur. Her kan man få en hastighet tilnærmet tale, du trykker inn flere taster samtidig, og tastaturet er bedre ergonomisk. Brukes mye i Nederland: Stenografi/steno-system fungerer som fonetisk skriving. Tar minst 2 år å lære seg, og opptil 5 år å bli dreven på. Man skriver ord per minutt. Brukes i Storbritannia, Tyskland og Italia. Med denne tolker man som oftest ord for ord:

4 Respeaking/speech recognition; tolken sitter med en «maske» over munnen, og gjentar alt som sies med en monoton stemme, mens maskinen oppfatter talen og genererer tekst. Co-tolken korrigerer eventuelle skrivefeil, setter inn punktum, komma, spørsmålstegn og lignende. Dette er mest vanlig i Tyskland, Italia, Luxemburg, Østerrike. Farten er på ord per minutt, man går på et 10-timers kurs for å lære det, men trenger ca. 1 år for å bli god. Sammenligning av de forskjellige skrivetolk-metodene* VeloType Qwerty/Azerty Stenotype/Palantype Respeaking Nøyaktighet Topphastighet Støy Tid å lære seg ++(+) Språk Ergonomi Pris

5 Utdanning Opplæring av skrivetolker foregår på flere måter i Europa; universitet, offentlige institusjoner, private institusjoner, foreninger og på nett. Tid varierer under 1 år til flere enn 2 år. Gjennomsnittshastighet for å komme inn på skrivetolkstudier rundt om i Europa er omtrent 500 anslag per minutt. Eksamenskrav i Norge Eksamen på tegnspråk- og tolkestudiet i Bergen gjennomføres ved at studentene skrivetolker taletempo tilsvarende en hastighet på 350 anslag i minuttet. I Oslo forventes det 350 anslag i minuttet, men det er fokus på innhold, og hvordan man fungerer som støttetolk. Eksamen er på 2 timer, gjerne en forelesning, og man bytter på å skrive hvert kvarter. I Sør-Trøndelag er eksamen en fiktiv tolkesituasjon med bruker. Her er eksamen lagt til 2.året fordi de anser det som en viktig del av veien til å bli en god tolk, å tenke budskap og hva som er essensielt. Skrivetolkstudiet i Bergen er et pilotprosjekt, og de har satt en forventning på 400 tegn per minutt, men ikke et krav. De ser på flere faktorer enn hastighet for å bestå eksamen. Skrivetolkstudiet i Sverige For å komme inn på skrivetolkutdanningen i Stockholm, må man først gjennom en nettbasert test med fire oppgaver. Disse oppgavene består av: 1. Forkorte en tekst med 1/3. 2. Erstatte ord med synonymer. 3. Rette opp skrivefeil, og endre tekstens struktur. 4. Testing av hastighet (minimumskrav er på 400 anslag i minuttet). Dersom man består disse testene, blir man innkalt til et gruppeintervju. Dette intervjuet legges det mye vekt på, for å komme inn på studiet. Eksamenskravet er på 500 anslag i minuttet.

6 Til ettertanke Transkripsjon? Eller kommunikasjon?

Neste utgave: hvordan vurdere egen kompetanse? Kilder i denne utgaven: Sander Pasveer Text on Top-presentasjon 23.08.

7 Neste utgave: hvordan vurdere egen kompetanse? Kilder i denne utgaven: Sander Pasveer Text on Top-presentasjon , Helsinki *(laget av VeloType-produsentene) Birgit Nofftz «The Speech Interpreter Scene in Europe», , Helsinki Elisabet T. Olsen «Skrivetolking som del av tolkeutdanningen», , Stavanger, og e-post Tine Hjartnes Henjum skrivetolksamling , Stavanger Skrivetolkstudenter i Sverige «Skrivtolkutbildningen berättar om antagningsförfarande,upplägg mm» , Stockholm Mohammed Shakrah e-post, Karen Olsen e-post,

Like dokumenter

Skrivetolknytt. Tema: kompetansevurdering. Nr Tolketjenesten i Oslo/Akershus v/mali Brevik

Skrivetolknytt. Tema: kompetansevurdering. Nr Tolketjenesten i Oslo/Akershus v/mali Brevik Skrivetolknytt Tema: kompetansevurdering Nr. 2 2015 Tolketjenesten i Oslo/Akershus v/mali Brevik Skrivetolknytt? Dette er den første av fire årlige utgaver av Skrivetolknytt. Skrivetolknytt blir laget