NOTAT - MASSEHÅNDTERING

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Fv 44 Bussvei Kvadrat - Ruten. Reguleringsplan Dato: Skrevet av: Kristoffer Dørheim Kvalitetskontroll: Martin Mitchell - MASSEHÅNDTERING INNHOLD Generelt... 2 Beskrivelse av plan og planområdet Anleggsgjennomføring Masser i planområdet Vegetasjonsdekke, toppjord Inerte masser Forurenset masse Vegoverbygning Øvrige masser Massebalanse... 5 Deponier... 6 Oppsummering... 7

2 Side 2 av 7 GENERELT Notatet har til hensikt å presentere en strategi for hvordan massehåndteringen i anlegget kan tenkes gjennomført, hvilke masser som finnes i anlegget og hvordan disse kan håndteres og hvilket behov det er for tilføring av nye masser. Målet er å bidra til en bærekraftig bruk og håndtering av overskuddsmasser i samsvar med retningslinjene for Regionalplan for massehåndtering på Jæren BESKRIVELSE AV PLAN OG PLANOMRÅDET Tiltaket skal legge til rette for Bussvei fra Kvadrat til Elvegata kryss med Julie Eges gate øst for Ruten. Traséen er lagt langs eksisterende vegnett fra Forussletta via Stavangerveien, Strandgata, Jernbaneveien, Olav V gate og Elvegata. Bussveien søkes lagt i separat trasé atskilt fra øvrig biltrafikk, eller, der dette ikke er mulig, i eksisterende gate med liten eller ingen øvrig biltrafikk. Det etableres også separat sykkeltrasé, hovedsakelig som separat sykkelveg. Vegens profil blir i Forussletta / Stavangerveien på 30,9 m mot dagens m. Gjennom Strandgatas nordre del ønskes gateprofilet i størst mulig grad beholdt av vernehensyn, men profilet utvides noe til mellom 11 og 14,5m. Søndre delen av Strandgata får et profil på 16,4m, mens Jernbaneveien og Elvegata får et profil 2 felts profil med bredder mellom 19 og 23 meter. Tiltaket ligger i sin helhet innenfor bebygget område og berører ikke landbruksjord. Langs traséen er det en blanding av bolig- og næringsbebyggelse og flere områder vil bli transformert. Tiltaket vil, utover eksisterende veggrunn, beslaglegge areal fra de nærliggende eiendommer. 2.1 Anleggsgjennomføring. Langs store deler av traséen må dagens trafikk opprettholdes gjennom anleggsperioden. Grunnet bebyggelsen ligger tett på vegen er det i liten grad mulig å legge trafikken utenfor vegtraséen. Det medfører at trafikken i hovedsak må avvikles innenfor regulert vegtrasé på denne ene siden mens anlegget pågår på andre siden. Tilsvarende som ble gjort ved bygging av Bussveien på Forussletta og Hillevåg/Vaulen. En konsekvens av dette er at masseuttak vil foregå etappevis gjennom hele anleggsperioden, og at mulighetene for å legge masse fra skjæring direkte til fylling er begrenset. For detaljer angående anleggsgjennomføring vises det til prosjektets notat Anleggsgjennomføring for Bussveien datert

3 Side 3 av 7 MASSER I PLANOMRÅDET Nedenfor vises NGU sitt kvartærgeologiske kart fra området. Figur 3-1 Kvartærgeologisk kart fra Markert område med rødt viser aktuelt område for Bussveien. 3.1 Vegetasjonsdekke, toppjord Tiltaket berører ikke dyrket mark eller større sammenhengende naturområder, jordmassene langs anlegget er derfor ikke å anse som matjord (jamfør definisjon vegvesenets håndbok V271 Vegetasjon i veg- og gatemiljø). Jord knyttet til vegskråninger og rabatter langs vegen og til hager og plantefelt på berørte eiendommer kan, utfra veilederen, betegnes som vegetasjonsdekke eller toppjord. Herkomsten av denne jorden er trolig en blanding av stedegen jord og tilkjørte masser. Jord innenfor vegarealene vil kunne være infisert av vegstøv og annen forurensing fra biltrafikken. I prosjektets temanotat Naturmangfold verdivurdering (AV datert ) er det redegjort for fremmede arter registrert i artsdatabanken. Av disse er det Hestehamp som er vurdert til å har størst spredningsrisiko. Det er derfor foreslått at alle lokaliteter av arten fjernes for deretter å destruere dem. Denne er påvist ved Sandnes rør, Stavangerveien 25, som er eiendom som skal innløses. De nødvendige tiltak for forskriftsmessig håndtering av denne må ivaretas. Det er ikke registrert potetcystenematoder (PCN) i Mattilsynets register for dette, omfanget av registreringer i området er ikke kjent. Entreprenør bør derfor ivareta Mattilsynets rutiner for flytting av jord fra eiendommene, men det må gjennomføres en risikovurdering i hvert enkelt tilfelle.

4 Side 4 av 7 For øvrig er det ikke utført kartlegging i felten, men hager og plantefelt er beplantet med ulike plantearter og en må anta at noen av disse typiske hagevekstene er svartlistede arter som ikke ønskes spredd i naturen. Disse må håndteres på forskriftsmessig måte. Da tilgangen på rigg- og deponeringsområder er begrenset er det i liten grad mulighet for å lagre jorden innenfor anleggsområdet for senere gjenbruk i anlegget. Kvaliteten på jorden vil i tillegg være varierende og lite hensiktsmessig for gjenvinning til ny vekstjord i henhold til vegvesenets krav, vegvesenets beskrivelse i R761, prosesskode 1. På eiendommer hvor toppdekket midlertidig tas vekk under anlegget, kan disse massene lagres på den aktuelle eiendom og tilbakeføres der. For øvrig bør all toppjord deponeres i ordinære massedeponi. Eventuell forurenset masse må sendes til godkjent behandling og deponering. 3.2 Inerte masser Eksisterende veggrunn og tilliggende areal vil inneholde en del inerte masser, det vil i hovedsak si betongprodukter som kant- og belegningsstein, stolpe- og gjerdefundament samt murer og sokler. Disse kan, avhengig av sammensetningen av andre stoff, rengjøres og knuses, for deretter gjenbrukes som rene masser. 3.3 Forurenset masse Eksisterende veggrunn og parkeringsplasser gir store mengder med asfalt som kan sendes til materialgjenvinning, enten ved at det freses direkte på plassen, eller at det kjøres i flak til godkjente mottak hos asfaltleverandørene. Erfaring fra tilsvarende bussveganlegg har vist til dels tykke lag med asfalt på eksisterende veg, opptil cm. Det må kunne påregnes forurensa masser langs strekningen. Området har vært preget av forskjellig type næringsvirksomhet over lang tid, små og store virksomheter med ulikt syn på behandling av forurensning. Det foreligger ingen oversikt over type virksomheter og potensiale for forurensing. Det må derfor utarbeides kart med oversikt over kjente områder med forurenset grunn. Disse må behandles i tråd med Forurensingsforskriften. Omfanget av disse massene er også gunstig å kartlegge, av hensyn til kostnadene, da behandling- og deponikostnadene for slike masser er vesentlig høyere enn annen masse. Aktuelle områder hvor vi kan anta det kan forekomme forurensa masser. Lura bydelssenter. Her ble det kjørt vekk forurensa masser ved utbygging av bydelsenteret på de deler av tomta hvor det har vært drevet bilverksted. Om alle masser her er fjernet er ikke kjent. Ved kryss Håholen har det drevet bilverksted. Langs Stavangerveien fra Lura Turistheim drives en bensinstasjon på sørsiden (Shell) og en i kryss Gamleveien Uno X), i tillegg har det vært bensinstasjon med bilverksted på sørsiden ved kryss Roald Amundsens gate (Trones sykkel). Strandgata, her har det vært variert næringsvirksomhet i lang tid, mindre virksomheter i nord, større i sør (bl.a O.C Østrått AS). Potensial for å finne forurensede masser.

5 Side 5 av 7 Jernbanegata, også har det vært drevet ulik næringsvirksomhet over lengre tid. Dette er ikke en utfyllende liste, temaet må følges opp i den videre planlegging. 3.4 Vegoverbygning Vegoverbygningen i dagens veger forutsettes skiftet ut. De fleste vegene er gamle vegtraséer hvor en, ut fra erfaring fra tidligere bussveganlegg, kan anta meget varierende kvalitet i oppbygging av vegoverbygning. En stor del av utgravingsmassene vil derfor være vegoverbygning. Men denne er trolig av slik kvalitet at den i liten grad gjenvinnes som høyverdig råstoff for ny overbygning i henhold til Vegnormalene Håndbok N200 Vegbygging. Massene må derfor sendes ordinært massedeponi. 3.5 Øvrige masser I forbindelse med forprosjektet er det utført grunnundersøkelser av Grunnteknikk AS presentert Geoteknisk vurderingsrapport datert Det er ikke påvist fjell innenfor tiltaksområdet. Massene består av løsmasser av ulik kvalitet. Fastere sandige/siltige/grusige masser over antatt morenemasser i nord, mot Strandgata er det overgang til løsere lagrede sand- og siltmasser. I Strandgata er det registrert siltig leire, lenger sør domineres massene av sandig materiale med varierende innhold av silt, grus leire. Bortsett fra noe av morenemassene i nord, er ikke massene egnet til bruk i vegfylling. De må derfor sendes til ordinært massedeponi. 3.6 Massebalanse Foreløpige beregninger, inkludert sideveger og GS-veger, viser følgende massebalanse Masser som må graves ut fra anlegget Ca m 3 Masser som må fylles opp (underbygning) Ca m 3 Beregningene omfatter alle typer masser, toppdekke, vegoverbygning og øvrige masser. Utfra massens antatte kvalitet og hensynet til anleggsdrift vil kun en liten del av massene kunne nyttes som fyllmasse for vegoverbygning. I tillegg kan dårligere masser nyttes til landskapsoppfylling i nærområdet, for eksempel til oppbygging av den planlagte Altona park. Dette kan samlet sett dreie seg om maksimalt 5000 m 3. Det vil si at ca m 3 masser må transporteres vekk. Eventuelle områder hvor det er behov for masseutskifting kan gi en ytterligere økning. For oppbygging av ny vegoverbygning kreves det tilkjørt høyverdig telefri masse (knust fjell, pukk og kult). Mye av masseutgravingen er for å tilrettelegge for denne nye vegoverbygningen. Toppnivå på denne blir i all hovedsak liggende på dagens vegnivå. Det trengs cirka m 3 masse for vegoverbygning og fundamentering/ oppfylling rundt konstruksjoner.

6 Side 6 av 7 DEPONIER Grunnet massenes beskaffenhet og mangelen på deponeringsmuligheter innenfor anlegget eller i umiddelbar nærhet av anlegget, må en stor del av massene transporteres til eksisterende deponi. Transport av masser langs hovedvegnettet har erfaringsmessig vist seg å medfører forurensning som støv, nedsatt luftkvalitet, trafikkfarlig grus i vegbanen mm. Renhold av dette vil ikke kunne ivaretas av dagens driftsrutiner og er dermed et viktig moment å ta hensyn til av anlegget. Avhengig av omfang bør det inngå i VegROS. Aktuelle områder angitt i Regionalplan for massehåndtering på Jæren Røyneberg, Sola. (Norstone) Kjøreavstand fra nordlige del av anlegget 7 km Kylles, Sandnes. (Velde) Kjøreavstand fra sørlige del av anlegget 8 km Hogstad, Sandnes. Kjøreavstand fra sørlige del av anlegget 11 km Figur 4-1 Illustrasjon av mottaksapparat for masse fra Regionalplan for massehåndtering på Jæren Kjøreavstand er beregnet langs hovedvegnettet. For den nordlige delen av anleggsområdet vil det gi minst transportarbeid å deponere massene på Røyneberg mens for den sørlige delen av anlegget kan det gi minst transportarbeid å deponere på Kylles.

7 Side 7 av 7 Deponiene på Røyneberg og Kylles er i tillegg leverandører av høyverdig masse. Det vil gi en god miljøgevinst og en kostnadsgevinst hvis bilene med deponimasser kunne ta med høyverdig masse tilbake. OPPSUMMERING Tiltaket medfører et masseoverskudd på om lag m 3, men grunnet massenes beskaffenhet og kravene til anleggsgjennomføring er de lite egnet for bruk i anlegget. Grunnet bystrukturen rundt anlegget er det også meget begrenset med deponeringsmuligheter i eller umiddelbar nærhet av anlegget. Det må tilføres om lag m 3 høyverdig masse for overbygning veg og fundamentering/ oppfylling rundt konstruksjoner. Tiltaket inneholder ikke matjord/ landbruksjord. Toppdekket innenfor anlegget er kun egnet for deponering. Utifra eksisterende og tidligere virksomhet langs anlegget, kan det forventes forurensede masser i grunnen, disse må behandles etter forurensingsforskriften. Hovedmengden av masser fra anlegget må derfor deponeres på godkjent deponi. De åpne deponiene på Røyneberg og Kylles kan begge nås innenfor en transportavstand av om lag 10 km.