Innhold. Forord... 11

Transkript

1 Forord DEL 1 Barnevernspedagogens utgangspunkt og kunnskapsgrunnlag Kapittel 1 Til deg som skal jobbe i barnevernet Velkommen fra Landsforeningen for barnevernsbarn Velkommen fra Erfaringsformidlergruppa i Stavanger Velkommen fra bokas redaktører Bokas innhold Del 1: Barnevernspedagogens utgangspunkt og kunnskapsgrunnlag Del 2: Barnevernspedagogens forståelseshorisonter Del 3: Barnevernspedagogen som profesjonsutøver Referanser Kapittel 2 Barnet i sentrum for barnevernspedagogens yrkesutøvelse.. 25 Veronika Paulsen og Ingunn Studsrød Ulike barneperspektiver Barn som becomings og som beings Barn som subjekter og rettighetsinnehavere Utenfra- og innenfrakunnskap om og fra barn Medvirkning en forutsetning for å jobbe med barnet i sentrum Juridisk forståelse og positive virkninger av medvirkning Ulike nivåer av barns medvirkning Medvirkning og barnets beste Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 3 Barnevernspedagogutdanningen og profesjonsutøvelsen i historisk perspektiv Eva Berthling Herberg og Inge Kvaran Barnevernlovens historie Vergerådsloven av Barnevernloven av Barnevernloven av Utdanning til barnevernsfeltet Felles faglige rammeverk for utdanningene Separate faglige rammeverk for barnevernspedagogutdanningen Barnevernspedagogens yrkesutøvelse og framtidige kompetansebehov Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 4 Sosialpedagogiske teorier og barnevernets praksis Randi Juul Hva er sosialpedagogikk? Sosialpedagogikkens historiske røtter og teoretiske bidragsytere... 55

2 6 Johann Heinrich Pestalozzi ( ) Paul Natorp ( ) Gertrud Bäumer ( ) Herman Nohl ( ) Paulo Freire ( ) Roger Mathiesen (1952 ) Sosialpedagogikk og sosialpolitikk Omsorg og oppdragelse i institusjon Sosialpedagogisk praksis Hode, hjerte, hender og «det felles tredje» Selvbevissthet Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 5 Etikk i barnevernet Solveig Botnen Eide Barnevernet som verdibasert og moralsk felt To tilnærminger i etikken En erfaringsbasert tilnærming En prinsippbasert tilnærming Det biologiske prinsippet Det mildeste inngreps prinsipp Tre prinsipper Erfaringsbasert og prinsippbasert tilnærming Etisk arbeid Med et åpent sinn Refleksjon og handling Avsluttende kommentar Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 6 Refleksjon kan være så mangt om barnevernspedagogen som reflektert profesjonsutøver Sigrid Nordstoga Hvorfor er refleksjon viktig? Barnevernspedagogen binder sammen mange kunnskapskilder Refleksjon og reflekterende prosesser Refleksjon i tre steg Teknisk refleksjon Praktisk refleksjon Kritisk refleksjon Profesjonell eksistensiell refleksjon Barnevernspedagogen i en reflekterende og refleksiv praksis Mentorordning for nytilsatte Faste refleksjonsmøter i etterkant av handling Kritisk refleksjon i grupper Skriving i reflekterende og refleksive prosesser Refleksiv praksis som del av barnevernspedagogens profesjonelle utvikling Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 7 Barnevernspedagogens emosjonelle arbeid å bruke seg selv Hulda Mjöll Gunnarsdottir og Ingunn Studsrød Den emosjonelle dimensjonen ved barnevernspedagogens arbeid Yrkesrollen, rolleforventninger og følelsesregler Følelsesregler og rollekonflikter Emosjonell dissonans og emosjonelt arbeid Emosjonelt arbeid og kjærlighet Om å bli oppbrukt: utbrent og overbelastet Mestringsstrategier i emosjonelt barnevernsfaglig arbeid Mestring på individnivå Mestring på kollektivt nivå Metoder for mestring Ledelsesansvar og rammer for mestring Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser

3 7 DEL 2 Barnevernspedagogens forståelseshorisonter Kapittel 8 Risiko, svev og tilhørighet. Hvilken betydning har ordene vi bruker i en barnevernsfaglig sammenheng? Reidun Follesø Teoretisk fundament Hva betyr risiko? Oppmerksomhet om det som går dårlig? Den unges eget ansvar? Beskrivelser av de andre? Har ord betydning for handling? Mot utenforskap og svev alternative begreper, alternative forståelser? Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 9 Barn, hverdagsliv og sosial deltakelse tenkeredskaper fra en sosiokulturell teoritradisjon Oddbjørg Skjær Ulvik Barn som sosiale deltakere Hvordan kan vi forstå Franks fortelling? Kulturelle redskaper Hverdagsliv og kontekst Et konstekstualiserende blikk versus et individualiserende blikk Barnefellesskap som ressurs Barn som meningsskapende subjekter og samhandlingspartnere Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 10 Helhetlig forståelse av barn og familier i en barnevernsfaglig kontekst Anita Skårstad Storhaug og Inge Kvaran Barn og familier i Norge Forståelse av familie Barnevernets familier Familier med lav sosioøkonomisk status Etniske minoritetsfamilier Enslige forsørgere og fokus på fedre Interseksjonalitet Komplekse problemstillinger krever en helhetlig tilnærming Sosialøkologisk tilnærming Et helhetlig blikk Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 11 Barnevern og migrasjon: barnevernspedagogen i møte med familier med kort botid i Norge Marte Knag Fylkesnes og Veronika Paulsen Hvem er «de andre» i møte med barnevernet? Konsekvenser av sosiale kategorier Familieliv i en ny kontekst Møtet med barnevernet: utfordringer og muligheter Frykt og mistillit Kommunikasjon og språk Tjenestenes egnethet Kompetanse i møte med familier med minoritetsbakgrunn Hvordan kan god praksis se ut? God praksis på strukturelt nivå Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 12 Samene i Norge: Hvordan kan barnevernet ta hensyn til samenes rettigheter som urfolk? Merete Saus Samene et urfolk i Norge Kritikk av barnevern i samiske områder Samenes rettigheter som urfolk

4 8 Diskriminering og usynliggjøring av samer i dag Fire R-er som grunnlag for barnevernets samarbeid med samene Respekt Relevans Gjensidighet Ansvarliggjøring Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 13 Makt og tvang skjult maktutøvelse i barnevernsinstitusjon Lena Catherine Lossius Westby Barns og unges rettigheter under opphold i barnevernsinstitusjon Ulike teoretiske perspektiver på maktutøvelse i barnevernsinstitusjoner Kasuseksempel fra praksis Objektivering som skjult maktbruk Barns medvirkning som katalysator for objektivering og skjult makt Relasjonskompetanse som buffer mot unødvendig tvangsbruk Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser DEL 3 Barnevernspedagogen som profesjonsutøver Kapittel 14 Barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver Joakim Caspersen og Veronika Paulsen Hva er skjønn? Det problematiske skjønnet Medvirkning Ettervern Akuttplassering Skjønnets kjennetegn og problemene med skjønn Det uungåelige skjønnet Det nødvendige skjønnet Skjønnets vilkår i barnevernet Styrking av det individuelle arbeidet Styrking av barnevernstjenestene som organisasjoner Sikkerhetsventiler og transparens Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 15 Barnevernspedagogen som rettsanvender Karsten Brynildsrud Om rettsanvenderrollen Hva betyr det at noe er rett? Forholdet mellom det normative og deskriptive nivået i retten Subsumsjonen hva blir rettsfølgen? Hvilke normer og verdier styrer rettsanvendelsen i barnevernssaker? Lovgrunnlaget Legalitetsprinsippet Lovens formål Forsvarlighetskravet Retten til nødvendige tiltak Barnets beste-prinsippet Det biologiske prinsippet Det mildeste inngreps prinsipp Medvirkningsprinsippet Hvordan skal de ulike normene og verdiene veies i forhold til hverandre? Menneskerettighetenes betydning Om skjønnsutøvelse og handlingsrom i barnevernssaker Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser

5 9 Kapittel 16 Samtaler og samvær med barn og unge Kate Mevik og Randi Juul Barnet i lovverket Anerkjennelse som kunnskapsramme Å etablere kontakt med barn Samtale i samarbeid med barnet Ulike samtalesituasjoner med ulike formål Undersøkende samtaler Støttesamtaler Veiledningssamtaler «motiverende samtaler» Tilrettelegging og støtteverktøy Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 17 Foreldresamarbeid muligheter og utfordringer Ingunn Studsrød og Kate Mevik Hva vet vi? Forskningsgjennomgang om foreldresamarbeid i barnevernet Hvorfor skal barnevernet samarbeide med foreldre? Det juridiske grunnlaget for samarbeid mellom foreldre og barnevernet Å gjøre samarbeid Sjenerøsitet og nysgjerrighet Opplevelse av sammenheng Partnerskap som ramme for samarbeid mellom foreldre og fagfolk i barnevernet Særlige samarbeidsutfordringer Metoder og/eller tilnærminger som kan motvirke samarbeid Når foreldre ikke vil eller mestrer å samarbeide med barnevernet Når barn ikke bor sammen med foreldrene Avslutning Refleksjonsspørsmål Referanser Kapittel 18 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid til besvær og til barns og unges beste Elisabeth Backe-Hansen Innledning Hvordan forstå samarbeid «Wicked problems» og «tame problems» Overordnet forståelse av tjenesteapparatet er viktig Samarbeid på tvers av sektorer kan være en viktig betingelse for godt barnevernsarbeid i mange saker Forutsetninger for godt samarbeid mellom tjenester Barnevernet som premissleverandør eller bestiller av tjenester? Kjennetegn ved godt samarbeid Tilstrekkelig med ressurser Hvor vanlig er det med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid? Til besvær eller til barnets beste? Refleksjonsspørsmål Referanser Forfattere Stikkord