Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/ / HØRING AV RAPPORT FRA EKSPERTUTVALGET SOM HAR VURDERT NYE OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/ / Borghild Bråtveit / tlf HØRING AV RAPPORT FRA EKSPERTUTVALGET SOM HAR VURDERT NYE OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE Innledning Da Stortinget behandlet regionreformen 8. juni 2016, ba de regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skulle foreslå ytterligere oppgaver til regionene. Ekspertutvalget, ledet av professor Terje P. Hagen, leverte sin rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1. februar. Fagforbundets høringsuttalelse følger rapportens struktur, og følger i stor grad kapittelinndelingen i denne. Det er ikke alle tema/områder Fagforbundet har kommentert. Fagforbundets syn på fylkeskommunene, og generelle merknader til rapporten, behandles først. Ved eventuelle omorganiseringer og overføring av oppgaver fra statlig til fylkesnivå må en bestrebe seg på å skape nødvendig identitet og legitimitet i befolkningen, og bred medvirkning fra de som direkte berøres. Forslagene vil få konsekvenser for flere tusen ansatte. Gode samarbeidsformer som sikrer de ansattes interesser, vil være avgjørende for å lykkes. Generelle merknader I mandatet fra regjeringen heter det blant annet at ekspertutvalgets forslag skal bidra til «å styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, en bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv.» De siste årene er fylkeskommunenes innhold blitt kraftig redusert, og ekspertutvalgets forslag til flere oppgaver til fylkene er mottatt positivt fra mange hold. Fagforbundet Telefon Postboks 7003 St. Olavs plass Organisasjonsnr Faks NO-0130 Oslo Bankgironummer

2 I Stortingsmelding 22 ( ) skriver regjeringen at den «ønsker å fremme en samfunnsutvikling hvor samfunnet utvikles mer nedenifra. Det innebærer mindre statlig detaljstyring og større rom for lokaldemokrati.» Flere av oppgavene som ekspertutvalget foreslår overført, og foreslår nye vurderinger av om skal overføres til det regionale nivået, vil til sammen gi en ny og positiv giv for både samfunnsutviklerrollen og for lokaldemokratiet, noe Fagforbundet slutter seg til. Det er likevel nødvendig å bemerke at i de prosesser som skal følge av ekspertutvalgets vurderinger og forslag vil det være behov for å bruke den tid som trengs for å sørge for gode prosesser for alle berørte parter. Fagforbundet ønsker å styrke det folkevalgte regionale nivået. En sterk fylkeskommune, med ansvar for større oppgaver enn i dag, vil kunne gi et løft til regional utvikling, og bidra positivt til målet om å opprettholde et spredt bosettingsmønster. Det er bred enighet på Stortinget om å opprettholde tre forvaltningsnivåer. Fylkeskommunens rolle som samfunnsbygger må styrkes og videreutvikles, blant annet for å ivareta og videreutvikle våre demokratiske tradisjoner. Det er behov for en desentralisering av makt og myndighet fra statlig nivå. Fagforbundet er positive til ekspertutvalgets tilnærming med nye oppgaver i en retning som vil styrke det folkevalgte regionale nivået. Særlig positivt er det at ekspertutvalget foreslår å rendyrke fylkesmennenes rolle som tilsyns- og kontrollorgan, og at oppgaver av politisk karakter legges til fylkeskommunene. Dette er i tråd med Fagforbundets syn på fylkesmannens rolle. Fagforbundet er likevel i tvil om oppgavene ekspertutvalget foreslår overført til fylkeskommunene er store nok til å styrke det regionale nivået. De fleste oppgavene er forholdsvis små, og selv om det dreier seg om betydelige økonomiske midler som foreslås overført til fylkeskommunene, er dette i stor grad tilskuddsordninger. Fagforbundet mener på denne bakgrunn at oppgavene som foreslås overført, ikke vil være tilstrekkelige til å styrke interessen og engasjementet for det folkevalgte regionale nivået. Som ekspertutvalget skriver i sin rapport: Skal fylkeskommunen oppnå økt politisk oppmerksomhet, må de nye oppgavene i større grad enn tidligere reflektere sentrale politiske konfliktdimensjoner og ha betydning for innbyggerne. ( ) Regionreformen og ny fylkesstruktur gir anledning til å gi fylkeskommunene flere oppgaver som igjen er nødvendig for å styrke fylkesdemokratiet. Den nye fylkesstrukturen gir anledning til å desentralisere makt i samfunnet og tydeliggjøre politisk ansvar. Fagforbundet mener at det på denne bakgrunn er viktig å fortsette arbeidet med å tilføre det regionale folkevalgte nivået større oppgaver. Fagforbundet støtter derfor utvalgets forslag om at sykehussektoren også bør vurderes flyttet til fylkeskommunene. 2

3 En stor svakhet ved ekspertutvalgets rapport, er at partene i arbeidslivet så å si ikke er omtalt. Det som står, er kort og uforpliktende, og i det videre arbeidet med regionreformen må de ansatte sikres medbestemmelse. Omorganiseringer og omstillingsprosesser som følger av eventuelle endringer vil berøre mange, og få store konsekvenser for de ansatte. Som ekspertutvalget selv skriver i rapporten: «Om lag 4760 årsverk blir direkte berørt av forslagene.» Da er det spesielt at de ansattes medvirkning og medbestemmelse nesten er fraværende. I det videre arbeidet med regionreformen og overføring av oppgaver til fylkeskommunen, forutsetter Fagforbundet at departementet legger opp til en bred og god involvering av arbeidstakerne og deres organisasjoner. 1. Næring, kompetanse og integrering Utvalgets hovedtilnærming om at «virkemidler til næringsutvikling, innovasjon og forskning i større grad enn i dag bør utvikles i et regionalt perspektiv.» (s. 61 i utvalgsrapporten) er en oppfatning som Fagforbundet slutter seg til. Fylkeskommunen har ansvar for å sette mål for næringsutviklingen i sitt fylke, men når virkemidlene i stor grad er kontrollert av statlig aktører, slik det er i dag, er det vanskelig å stille fylkeskommunen til ansvar for vedtatt politikk. En overføring av ansvaret for virkemidler til næringsutvikling, innovasjon og forskning er derfor fornuftig og ønskelig. Nordområdepolitikken Utvalget tar utgangspunkt i regjeringens Nordområdestrategi, blant annet gjelder dette regjeringens helhetlige tilnærming basert på FNs bærekraftmål om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Denne tilnærmingen er også i tråd med Arktis Råds Ottawaerklæring fra Med utgangspunkt i denne tilnærmingen, mener utvalget at nordområdepolitikken vil virke «bedre og mer effektivt hvis den i større grad ses i sammenheng med øvrige fylkeskommunale oppgaver». Dette støtter Fagforbundet. Det samme gjelder utvalgets fokus på betydningen av nordnorske perspektiver i nordområdepolitikken, og at regional kunnskap er viktige byggesteiner for dette. Nordområdepolitikkens forskningsmidler har til nå i stor grad vært naturvitenskap. Det er behov for et økt samfunnsvitenskapelig fokus på den sosiale dimensjonen nord. I Nord- Norge er det et betydelig gap mellom en sterk privat sektor og en rekke sosiale utfordringer knyttet til fraflytting, utdanning og helse. Dette krever økt sosialt fokus i nordområdepolitikken. På denne bakgrunn, og for å sikre mer demokrati og legitimitet i nordområdepolitikken, støtter Fagforbundet derfor forslaget om at: Staten bør vurdere å gi fylkeskommunene i Nord-Norge et mer aktivt og formelt ansvar for å delta og forberede møter i Arktisk Råd som er av relevans for samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Dette kan gjøres gjennom å jobbe for å få på plass en regional struktur i Arktisk Råd etter modell av Barentssamarbeidet. 3

4 Kompetanse Fagforbundet er kritisk til forslaget om å legge ned den spesialpedagogiske støttekjede (Statped), samtidig som opplæringsloven gjennomgås av annet utvalg, og samtidig som et ekspertutvalg utreder både PPT og Statped og barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole (de som har behov for spesialpedagogiske tiltak). Denne utredningen skal foreligge i begynnelsen av april 2018, og vil kunne komme med forslag til nettopp Statped og PPT, men da ut fra et helt annet mandat enn ny oppgavefordeling. Det virker forhastet å vedta endringer i Statped før denne utredningen foreligger. Det er mye spesialisert kompetanse i Statped, og denne vil ikke uten videre gjenoppstå regionalt ved at det flyttes dit. Når det gjelder kompetansepolitikk mer generelt, er Fagforbundet opptatt av at arbeidslivet er mer enn næringslivet. Offentlig sektors rolle i kompetanseutvikling er viktig, og Fagforbundet skulle ønske at dette kom tydeligere fram i ekspertutvalgets rapport. Regional utvikling gjelder også offentlig sektor. Kompetanse Norge har etter hvert blitt en institusjon som arbeider tett på regjeringen og partene i arbeidslivet, både med den nasjonale kompetansestrategien og med utviklingen av et helhetlig system for karriereveiledning. Det sistnevnte er ikke helt på plass enda, og må ha et nasjonalt grep, i hvert fall fram til det er oppe og står. Det bør ikke samlokaliseres eller være en del av NAV-systemet, men en tjeneste NAV kan samarbeide med og benytte kompetanse og tjenester hos. Grunnen til dette er at karriereveiledningstjenesten skal være et lavterskeltilbud for alle. Regionene må sterkere inn i dette og få flere midler til tjenestene. Miljøet rundt utdanning.no i Tromsø skal styrkes. Noen må likevel ha et nasjonalt ansvar for tjenesten og tilbudet, altså et helhetlig system for karriereveiledning. Fagforbundet er derfor ikke enig med ekspertutvalget i at Kompetanse Norge bør legges ned. Arbeidslivet kommer sterkere og sterkere fram som en læringsarena, og her kan Kompetanse Norge fortsatt spille en rolle, med tanke på å se framtidige kompetansebehov i et nasjonalt perspektiv (jfr. Kompetansebehovsutvalget som oppnevnes for tre år om gangen). Kompetanse Norge er også den instansen som kan mest om realkompetansevurdering. Utdanningsdirektoratet er, og skal være, mer utdannings-systemorientert fordi de forvalter opplæringsloven. Integrering Ekspertutvalget foreslår å legge ned Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og overføre store deler av deres oppgaver til fylkeskommunene, herunder veiledning av kommunene i integreringsarbeidet, utbetaling av tilskudd til kommunene, samt kompetanseutvikling og bosetting. Dette er basert på en vurdering Fagforbundet støtter. Ekspertutvalget skriver blant annet: 4

5 Utvalget mener at fylkeskommunene på en bedre måte enn IMDi kan ivareta veiledningsrollen overfor kommunene og understøtte kommunene i deres arbeid. Fylkeskommunene er nær kommunene, de vil kunne se tilbudet på tvers av kommunene i fylket, og bidra til at kommunene i større grad lærer av hverandre og dermed oppnår målene for integreringsarbeidet. Begrunnelsen for dette synet er at fylkeskommunene har bedre lokalkunnskap enn et statlig direktorat. ( ) Fylkeskommunene kjenner kommunene i fylket, vil kunne ha nær dialog om kommunenes behov, og vil kunne ivareta rollen som både pådriver og veileder i integreringsarbeidet. Forslaget er basert på en anmodning fra Stortinget, og har dermed også politisk støtte. Fagforbundet mener en overføring av ansvaret for integrering fra IMDi til fylkeskommunene er fornuftig fordi kunnskap om regionale og lokale forhold, så som opplæringstilbud og arbeidsmarkedsbehov, er en stor styrke i arbeidet med integrering. Det er bred enighet om at noe av grunnlaget for vellykket integrering legges gjennom rask bosetting og at en kommer tidlig i gang med opplæring, skole og arbeid. Det er fylkeskommunene som har mest kontakt med kommunene og best oversikt over de regionale arbeidsmarkedene, i tillegg til ansvaret for videregående opplæring, fagskoler og regional kompetansepolitikk. Fagforbundet mener derfor at fylkeskommunene er godt egnet til å ta over oppgaver fra IMDi, slik ekspertutvalget foreslår. 2. Samferdsel Kjøp av fylkesinterne togruter Ekspertutvalget foreslår at ansvar for kjøp av fylkesinterne togruter og togruter mellom Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo overføres fra Jernbarnedirektoratet til fylkeskommunene. Videre mener utvalget ansvaret for kjøp av togruter som går mellom landsdelene, fortsatt skal ivaretas av staten. All togtrafikk i Norge henger sammen i et stjerneformet jernbanenett, med et nav i midten (Oslo). 94 prosent av strekningene er enkeltsporet. Dette er lite fleksibelt, og skal systemet fungere, er det helt avhengig av et nasjonalt samspill når det gjelder ruteplanlegging og kjøp. Jernbanenettet henger sammen i strekninger som er både fylkes- og landsdelsoverskridende. Fagforbundet anser det dermed som lite fornuftig å overføre ansvaret for kjøp av fylkesinterne togruter og togruter mellom Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo fra nasjonalt til fylkeskommunalt nivå. 3. Klima, miljø og naturressurser Rapporten understreker viktigheten av å gi fylkeskommunene et større ansvar for å følge opp nasjonale målsettinger når det gjelder klima og miljø. Utvalget mener det vil være relevant å gi fylkeskommunene et regionalt samordningsansvar på klimaområdet i oppfølgingen av klimaloven og de nasjonale målsettingene. Problemet er at de nasjonale 5

6 målsetningene, særlig på klimaområdet, er uklare. Konkret foreslår utvalget å overføre Fylkesmannens ansvar innen naturforvaltning, friluftsliv og klima/klimatilpasning i sin helhet til fylkeskommunen. «Relevante tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Miljødirektoratet» foreslås også overført til fylkeskommunen. Når det gjelder ressursforvaltningen foreslås det å gi konsesjonsmyndighet for små vannkraftverk og stor vindkraft til fylkeskommunene. Oppgavefordelingen innen akvakultur og mineralutvinning foreslås beholdt som i dag, bortsett fra koordinering og behandling av søknader om akvakultur for tare, som fylkeskommunen foreslås å ta over ansvaret for. Utover dette mener utvalget at fylkeskommunene må bli flinkere til å lage planer for bærekraftig utnytting av naturresurser, og at staten må bli flinkere til å vektlegge disse planene. Fagforbundet er i utgangspunktet ikke imot å overføre disse oppgavene til fylkeskommunene, men er kritiske til at utvalget beveger seg i overflaten. Rapporten preges at man i for liten grad forsøker å komme med selvstendige vurderinger av hvilke ressurser som må følge med om fylkeskommunene skal gis mer ansvar for å nå de nasjonale målsettingene, som i mange tilfeller er uklare. Når det gjelder utvalgets advarsel mot regjeringens forslag om å frakoble de regionale vannforvaltningsplanene fra plan og bygningsloven, og å flytte ansvaret som regional vann-myndighet fra fylkeskommunen til statlig nivå, er dette noe Fagforbundet stiller seg bak. 4. Kultur og kulturminnevern Når det gjelder ekspertutvalgets vurderinger og forslag på kulturområdet, mener Fagforbundet det er spesielt å gå såpass langt i å definere hovedstadsinstitusjonene som et nasjonalt ansvar, mens ansvaret for de fleste andre institusjoner anbefales flyttet til fylkeskommunene. Bergen Filharmoniske Orkester, Hålogaland Teater, Kilden Teater- og Konserthus, Trøndelag Teater og Trondheim symfoniorkester er blant institusjonene som utvalget foreslår å overføre finansieringsansvaret for til fylkeskommunene. Forslaget er basert på at utvalget mener at disse institusjonene ikke primært ivaretar et nasjonalt oppdrag, og at tilskuddsforvaltningen av disse ikke krever et landsdekkende perspektiv eller nasjonalt forankrede prioriteringer. Fagforbundet støtter ikke ekspertutvalgets vurderinger av dette, og kan ikke se at det å konsentrere det statlige ansvaret til utvalgte Oslo-institusjoner er god maktfordelingspolitikk. Det er en reell fare for at forslagene, dersom de blir vedtatt, devaluerer de kulturinstitusjonene som ikke er lokalisert i Oslo. En slik utvikling vil Fagforbundet advare mot. 6

7 5. Helse og levekår Spesialisthelsetjenesten Som ekspertutvalget skriver, er det ikke dokumentert at omorganiseringen av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene til staten i 2002 har ført til mindre ulikhet. Dette var noe av intensjonen med denne reformen. Foretaksorganiseringen i spesialisthelsetjenesten ble i 2005 evaluert i flere rapporter. Evalueringsrapportene er ikke entydige, men en av konklusjonene er at forretningsorganiseringen ikke har ført i retning av hva som var hensikten. Evalueringsrapporten Belyse helseforetaksmodellens funksjonalitet 1, var kritisk til økt privatisering, til organisering etter bestiller-utførermodell og til å etablere liksommarkeder i offentlig sektor, og etterlyste mer politisk styring. Evalueringsrapporten gav en analyse av utviklingen i den norske spesialisthelsetjenesten etter at sykehusreformen ble innført , med særlig vekt på om helseforetaksmodellen på en hensiktsmessig måte har bidratt til at målene for sykehusreformen blir realisert. Med fylkeskommunen som sykehuseier var utviklingen underlagt fylkeskommunale/regionale folkevalgte organer. Prinsippet om lokalt politisk ansvar for viktige velferdstjenester, har vært en sentral verdi i utviklingen av den norske velferdsstaten i hele etterkrigstiden. Velgerne har kunnet stille de folkevalgte til ansvar dersom tilbudet ikke har utviklet seg i tråd med befolkningens behov og ønsker. Fagforbundet støtter et nytt utvalg som skal vurdere også fylkeskommunal organisering. Kritikerne av sykehusreformen i 2002 har fått rett på mange punkt når det gjelder konsekvenser av å omorganisere sykehus og øvrig spesialisthelsetjeneste til fristilte foretak. Vi beveger oss i retning av et helsevesen med manglende demokratisk styring over utviklingen. Mange spesialisthelsetjenester er både sentralisert og privatisert i årene siden Et offentlig utvalg, Kvinnslandsutvalget, som drøftet organisering og nye modeller i 2016, hadde den store svakhet at fylkeskommunal organisering ikke lå inne som et alternativ i mandatet for utvalget. Fagforbundet vil derfor trekke fram hovedpunktene i Fagforbundets innspill til Kvinnslandsutvalgets NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten fra februar 2017: at eierskapet og styringen må tilpasses virksomhetens formål og baseres på folkevalgt legitimitet på tre nivåer. at erfaringer har vist at dagens finansieringssystem ikke er tilpasset oppdraget til sykehusene og at det bør startes et arbeid med å endre dette. Anbefalingene til ekspertutvalget er interessante og ser ut til å samsvare med Fagforbundets syn på styring av sykehusene på vesentlige områder. 1 Agenda Muusmann (2005), Belyse helseforetaksmodellens funksjonalitet. 7

8 Utvalgets gjennomgang viser at det ikke er vesentlige forskjeller mellom de nordiske landene i lav sykelighet og høy levealder, tross ulik organisering av spesialisthelsetjenestene. En kan altså oppnå liknende resultater ved organisering av spesialisthelsetjenestene på regionalt folkevalgt nivå. Det er utvalgets syn at fylkeskommunene som etableres fra 2020 har en tilstrekkelig størrelse til å ivareta spesialisthelsetjenestene. Videre er det grunn til å framheve utvalgets begrunnelse for en overføring av eierskapet til fylkeskommunene med tanke på folkevalgt representasjon: En eventuell overføring av eierskapet til fylkeskommunene vil ikke endre dette, men vil kunne gi økt innslag av regionalpolitisk skjønn særlig i lokaliseringsspørsmål. Dette vil ha to effekter. For det første vil lokaliseringsbeslutninger reflektere regionale areal- og transportplaner. For det andre vil beslutningene bli fattet av organer som debatterer alternativene i åpne fora og av politikere som kan stilles til ansvar for valgene som gjøres. Utvalget betrakter begge disse endringene som ønskelige. Dette oppsummer på mange måter Fagforbundets argumentasjon for en klarere folkevalgt styring av sykehusene. Fagforbundet støtter derfor utvalgets anbefaling om å utrede organiseringen av spesialisthelsetjenesten: Utvalget ser klart behovet for en nærmere diskusjon av dette spørsmålet og anbefaler at organiseringen av sykehusene vurderes på nytt. En fylkeskommunal modell bør da inngå i vurderingene. Inntil da bør en ha utredet finansieringsordninger som gir stabilitet til finansieringen av universitetssykehusene. Barnevern Ekspertutvalget foreslår at Bufetats ansvar for institusjoner og fosterhjem overføres fra staten til fylkeskommunene. Videre foreslås det at overføring av ansvaret fra kommunene til fylkeskommunene utredes, slik at fylkeskommunene kan se hele tiltakskjeden i barnevernet under ett. Utvalget begrunner dette med at Dette vil kunne styrke og samle de små fagmiljøene i barnevernet. Ved å samle kommunene og statens ansvar hos fylkeskommunene vil dagens samhandlingsutfordringer mellom 1. og 2. linjetjenesten i barnevernet opphøre. En vil også unngå konkurransen om kvalifiserte arbeidstakere mellom stat/fylkeskommune og kommunene. Fagforbundet er positive til å utrede en overføring av Bufetats ansvar for institusjoner og fosterhjem fra staten til fylkeskommunene. Da disse oppgavene ble tatt fra fylkeskommunene i 2004, var dette mot Fagforbundets anbefalinger, og det er positivt at 8

9 det nå foreslås å vurdere en tilbakeføring. Fagforbundet mener at oppgaver bør legges så nært innbyggerne som mulig, og at det er fylkeskommunene som best kjenner kommunenes behov og utfordringer. Som utvalget skriver i sin rapport, viste evalueringen av barnevernsreformen i 2011 at en av de største utfordringene har vært samhandlingen mellom stat og kommune. Fagforbundet mener at dette er mulig å løse ved å tilbakeføre ansvaret for barnevernet til fylkeskommunene, da fylkeskommunene og kommunene har et utstrakt og tett samarbeid. Fagforbundet stiller seg ikke bak utvalgets forslag om å overføre kommunenes ansvar for barnevernet til fylkeskommunen, slik at fylkeskommunene får ansvar for hele tiltakskjeden i barnevernet. I rapporten skriver utvalget at å samle hele tiltaksrekka under fylkeskommunen vil kunne løse samhandlingsutfordringene mellom første- og andrelinjetjenesten. Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvordan dette skal skje, og Fagforbundet mener det er grunn til å tro at utfordringen vil vedvare, ikke minst i den strukturen som barnevernet er bygd opp etter i dag med bestiller og utfører. Det er også grunn til bekymring for at en slik organisering bryter med nærhetsprinsippet, som er gjennomgående i tjenesteutformingen. Dette er et sentralt prinsipp for Fagforbundet. Det er gode faglige argumenter for at kommunene skal ivareta barnevernets oppgaver. Godt forebyggende arbeid forutsetter tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene og enhetene i kommunene, og ma omfatte alle tjenester og livsomra der som barn pa virkes av. Kommunale tjenester i NAV har en viktig rolle i a forebygge fattigdom i familier og a fange opp utfordringer pa et tidlig tidspunkt. Skole, barnehager og helsestasjon er sentrale arenaer i de fleste barns liv. Disse instansene er derfor særlig viktige i forebyggende arbeid. Med kommunal forankring av hjelpetiltak, kan kommunen internt samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, jobbe mer fleksibelt og bygge opp helhetlige tiltakskjeder. Ofte vil barn som trenger hjelp fra barnevernet ha behov for tiltak fra flere kommunale tjenester. Dette kan bli særlig problematisk i store regioner, som for eksempel Viken og Troms og Finnmark. Derfor mener Fagforbundet at førstelinjetjenestene i barnevernet fortsatt skal ligge hos kommunene. Selv om Fagforbundet er positive til å utrede en overføring av Bufetats oppgaver til fylkeskommunene, er det grunn til å minne om de omfattende omstillinger barnevernet har vært gjennom de siste 20 årene. Hvert barns og hver families behov må være førende for omsorgstilbudet barnet får. Det forutsetter en helhetlig vurdering av hvordan ulike hjelpetiltak kan utfylle hverandre i en sammenhengende tiltakskjede for å sikre at barnets beste ivaretas. Vi vil derfor understreke at det er avgjørende å bruke den tid som trengs, og foreta en grundig vurdering og utredning av hvordan barnevernet best kan organiseres på lang sikt som gir et best mulig tilbud til barn og unge i barnevernet og deres familier, og 9

10 som gir de som jobber i barnevernet forutsigbarhet og muligheten til å utføre jobben sin på en best mulig måte. Det kan ikke være sånn at man foretar slike store omorganiseringer for omorganiseringens egen skyld, og Fagforbundet ønsker derfor at organiseringen av barnevernet sees nærmere på før en eventuelt overfører Bufetats oppgaver til fylkeskommunene. Det er avgjørende å styrke det kommunale barnevernet og å få kontroll med turnover i barnevernet generelt før en setter i gang neste omfattende reform. Det er dessuten avgjørende, dersom man skal overføre Bufetats ansvar for institusjoner og fosterhjem til fylkeskommunene, å ta med seg det som fungerer godt i Bufetat i dag, å sikre at kompetansen ivaretas og å lære av det som har vært utfordrende den tiden Bufetat har eksistert. Når det gjelder Bufdir, skriver utvalget at Det bør videre utredes om Bufdir skal beholde rollen som et fagdirektorat, på linje med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Barnevernet vil fortsatt være en liten tjeneste som har behov for mer kunnskapsbasert praksis. Å beholde et fagdirektorat kan bidra til en mer samlet og målrettet kunnskapsutvikling på feltet. Dette er en vurdering Fagforbundet støtter. Direktoratets rolle med å formidle forskning og utvikle faglige anbefalinger på barnevernområdet, samt gi faglige råd og veiledning til første- og andrelinjen, er svært viktig, og Fagforbundet mener derfor at det bør vurderes å beholde Bufdir som fagdirektorat. Fagforbundets syn på økende bruk av kommersielle i barnevernstjenestene Mesteparten av barnevernet skjer i kommunene. I 2015 ble det brukt totalt 11,8 milliarder kroner på området. Av dette brukte kommunene 450 millioner kroner til kjøp fra private (kommersielle og ideelle). Det statlige barnevernet brukte i 2015 brutto 6.3 milliarder kroner, hvorav 2.3 milliarder var kjøp fra private (kommersielle og ideelle). 2 Det statlige barnevernet har økt sine innkjøp fra private leverandører med prosent i løpet av de siste fire-fem årene. Anslagsvis 70 prosent av de statlige kjøpene i 2015 skjedde fra kommersielle selskaper 3. Det var en kraftig økning fra året før. Nærmere 90 prosent av kommersielle barnevernstjenester leveres av fem store konsern, som har gjort barnevern til en særdeles lukrativ næring. I alle de fem (tre svenske og to norske) har eierne hatt en avkastning på investert kapital på prosent de siste årene 4. Ifølge 2 Årsrapport 2015 fra Bufdir, tabell 15, s Anslaget bygger på at det er samme fordeling for fosterhjem mellom ideelle og kommersielle tiltak som dert er mellom bruk av ideelle og kommersielle institusjonsplasser. 4 Tall fra regnskapstall.no. Gjennomsnitt for årene for konsernenes datterselskap. 10

11 Statistisk sentralbyrås oversikter finnes det ingen andre næringer som er så lønnsomme 5. Det pågår med andre ord en systematisk privatisering av sektoren. Rasering av fagmiljøene De ansatte i barnevernsektoren er bekymret for rasering av det solide fagmiljøet på grunn av den økte kommersialiseringen. Barnevernet er et offentlig ansvar, og regjeringens syn om at «produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester» bryter med hele grunnlaget for offentlig skattefinansierte tjenester, som har helt andre formål enn privat virksomhet. God anledning til å snu utviklingen En ansvarsoverføring av Bufetats virksomhet til fylkeskommunen, er en god anledning til en grundig gjennomgang av hva som ikke virker etter hensikten, og hva det vil være verdifullt å ta vare på og videreutvikle. Fagforbundet mener at offentlige tjenester i hovedsak skal være i offentlig regi. Dette er avgjørende for å sikre stabilitet, kvalitet og forutsigbarhet. Anbudssystemet som benyttes i institusjonsbarnevernet (4 + 2 års kontrakter), sikrer verken gode rammevilkår eller stabilitet. Det må derfor etableres alternative måter å tildele oppdrag på. Bestemmelser som sikrer et forbud mot profitt på barneverntjenester, tilsvarende for private skoler må vedtas. Kontrakter med ideelle aktører må være av langvarig karakter med solide kvalitetskriterier. Fagforbundet mener videre at like arbeidsvilkår for ansatte innenfor offentlige, ideelle og private barneverntjenester må sikres. Utvidet egenregi må benyttes Utvidet egenregi må benyttes i større utstrekning. Lønns- og arbeidsvilkår må være like offentlige tjenester. I det nye EU-direktivet for offentlige anskaffelser er det en rekke muligheter for å ta hensyn til de ideelle organisasjonene, selv om det er noen begrensninger både i tid og omfang 6. I Danmark har de brukt et regelverk som langt på vei fortsatt kan brukes under det nye EU-direktivet. Regjeringen har også fulgt opp dette nylig når det gjelder barnevern, og det er bra. 6. Regional planlegging Plan og bygningsloven gir fylkene hjemmel til byggeforbud i inntil ti år dersom kommunene ikke endrer på planene. Fylkeskommunene benytter ikke denne hjemmelen, noe utvalget mener må endres. Utvalget vil at fylkene skal benytte hjemmelen til å legge ned forbud mot for eksempel store nye boligområder, nye næringsområder, større forretninger eller nye oppdrettsanlegg, dersom plasseringen er i konflikt med regional plan. Dette er en vurdering Fagforbundet støtter. Det er på tide at fylkeskommunene får den myndighet de var tiltenkt. Gjennom dette endres ikke kommunenes planmyndighet, men de 5 SSB, Tabell 07371, Totalrentabilitet alle aksjeselskap, alle næringer. 6 Christoffer C. Eriksen (2015): Kommuner og egenregi, Fagforbundet. 11

12 regionale grepene kan forsterkes. Regional planlegging er et verktøy for å løse sammensatte problemstillinger, og Fagforbundet mener at det er positivt at dette verktøyet styrkes. Med hilsen FAGFORBUNDET Mette Nord (s) forbundsleder 12