Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn virksomheter med ansatte i bredden av næringslivet og frivillig sektor.

Transkript

1 KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Oslo, Vår ref: Camilla Skjelsbæk Gramstad/ Høringssvar Ekspertutvalg - nye oppgaver til fylkeskommunene Vi viser til høringsbrev av 6. april 2018 om rapporten «Regionreformen - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene» fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene. Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn virksomheter med ansatte i bredden av næringslivet og frivillig sektor. Vi vil her påpeke noen områder av særlig interesser for våre medlemsbransjer, og der vi mener det må sees nærmere på konsekvensene av utvalgets forslag. Flere av Virkes bransjer vil også sende egne høringssvar. Oppsummering Her oppsummeres Virkes viktigste innspill til ekspertutvalgets rapport. Reformen skal styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, og gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester. Virke er enig i formålet, og vi har samtidig en klar forventning om at forvaltningen effektiviseres og digitaliseres, og at brukervennligheten forbedres. Fylkeskommunene har en viktig rolle i å mobilisere til forskning og utvikling, men Virke mener nasjonale FoU-utlysninger sikrer bredde og muligheter for alle. Merkurprogrammet har bidratt til distriktsutvikling og bosetting, og Virke mener ordningen må bestå slik den er i dag. Virke deler utvalgets beskrivelse av at det ligger et stort potensial for å samordne og styrke den regionale kompetansepolitikken. Dette må, som utvalget også skriver, skje som en regional tilpasning innenfor nasjonale rammer. Virke støtter ikke forslagene ekspertutvalget fremmer, blant annet på bakgrunn av manglende konsekvensutredning. Hovedorganisasjonen Virke Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel Fax E-post info@virke.no Bankgiro Org nr MVA

2 Virke mener at forvaltningsansvaret for tilskuddet til studieforbund opprettholdes på statlig nivå, og at midlene fortsatt bevilges som en egen post på statsbudsjettet. Voksenopplæringsforbundet og studieforbundenes nasjonale tilskudd over statsbudsjettet bør opprettholdes. Det er viktig å sikre en helhetlig og nasjonal kulturpolitikk også etter regionreformen, og Kulturmeldingen bør behandles før beslutning om utflytting av oppgaver innen kulturfeltet besluttes i Stortinget. Virke er kritiske til en oppsplitting av Kulturrådet. Vi er opptatt av at det opprettholdes sterke kunnskapsmiljøer og et nasjonalt blikk på kulturpolitikken. Utvalget foreslår å legge ned Statped, overføre ansvar for spesialpedagogiske støttetjenester til fylkeskommunene og overføre ansvar for læremidler og forskning til Utdanningsdirektoratet. Virke vil i denne sammenhengen understreke behovet for sentralisert kompetanse på lavfrekvente grupper. Utvalget foreslår også å legge ned Bufetat og gi fylkeskommunene ansvaret for blant annet institusjonsbarnevern og familievern. Dersom dette forslaget tas til følge, er Virke opptatt av at Bufdir får tilstrekkelig myndighet. Reformens formål Reformen skal styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, og gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester. Virke er enig i formålet, og vi har en klar forventning om at forvaltningen effektiviseres og brukervennligheten forbedres. Effektivisering kan skje på flere måter, blant annet som et resultat av at større kommuner og regioner har bedre forutsetninger for å tilby gode tjenester gjennom bedre kompetanse og bestillinger av ulike varer og tjenester. Det bør også skje ved å holde trykket på avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for forvaltningen, som ble startet i statsbudsjettet for Det er særlig lagt vekt på å gjennomføre digitaliseringsprosjekter for å oppnå målet om en mer effektiv forvaltning og bedre samhandling med privat sektor. Virke mener dette målet også må være retningsgivende for regionreformen. Utvalget viser til at det har blitt flere ansatte i statlige etater siden Dette til tross for digitaliseringsgevinster og andre effektiviseringsgevinster. Virke mener det er helt nødvendig å snu denne trenden, men det bør først og fremst skje gjennom effektiviseringstiltak, ikke minst gjennom digitalisering av oppgaver og samhandling, og ikke gjennom en ren overføring av byråkrati fra ett nivå (stat) til et annet (region)

3 Innspill til del II 5 Næring, forskning og innovasjon Forskning og utvikling er et sentralt virkemiddel for regional utvikling. God kopling, arbeidsdeling og samvirke mellom regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå er en forutsetning for å lykkes med en bærekraftig utvikling av arbeidsplasser og økt konkurransekraft. Fylkeskommunenes primære rolle bør være å mobilisere til forskning og utvikling på områder av betydning for regionen. Tettere strategisk samarbeid mellom fylkeskommunene og Forskningsrådet, der de regionale forskingsfondenes budsjettformål tas inn som en integrert del av Forskningsrådets porteføljestyring kan være en løsning på dette. Virke mener nasjonale FoU-utlysninger sikrer bredde og gir like muligheter til alle. Søkere i hele landet kan vinne frem i en nasjonal konkurranse, men vil være ekskludert dersom konkurransearenaen er avgrenset regionalt. Gjennom nasjonale utlysninger sikrer man at de mest konkurransedyktige prosjektene blir gjennomført. 7 Distriktssenteret Virke viser til at Distriktssenteret skal overta ansvaret for Merkur-programmet for utvikling av distriktsbutikker i Ekspertutvalget foreslår at Distriktssenteret legges ned, og at Merkur-programmets oppgaver overføres til fylkeskommunene. Virke deler Merkur-programmets bekymring for at dette vil føre til at distriktsbutikker vil miste både faglig hjelp og økonomisk støtte. Overføring til fylkeskommunene blir i praksis en oppstykking av det som i dag er et samlet og godt fagmiljø. Forslaget innebærer at fagmiljøet brytes opp, programmet mister den overordnete og samlende styringen de har i dag, og tilbudet for små dagligvarebutikker og bokhandlere i distriktene blir ulikt avhengig av hvor i landet de ligger. Merkur-programmet har vært evaluert en rekke ganger, med svært gode resultater. Arbeidet til Merkur-programmet bidrar til at distriktsbutikkene, og dermed også bosettingen, kan bestå. Videre har distriktsbutikkene viktige ringvirkninger for alt fra turisme til lokalsamfunnsutvikling. Virke mener at selv om distriktssentrene vedtas nedlagt, bør Merkur-ordningen opprettholdes i den form det har i dag. 8 Kompetansepolitikk Kompetansepolitikken ligger i skjæringspunktet mellom mange politikkområder og skal sørge for at et stort mangfold av aktører samarbeider og bidrar til å utvikle og anvende befolkningens kompetanse på best mulig måte. Virke viser til ekspertutvalgets vurderinger, og er uenige i to av premissene som ligger i utvalgets vurderinger:

4 Utvalget skriver for det første at «Kompetansepolitikken krever ikke først og fremst et landsdekkende perspektiv for prioritering og tilrettelegging». Virke mener «Nasjonal kompetansepolitisk strategi » gir en helt nødvendig ramme og perspektiv for kompetansepolitikken. En vellykket regional kompetansepolitikk utvikles innenfor et tydelig nasjonalt politisk rammeverk. Vi deler derfor ikke utvalgets oppfatning av at en flytting av ansvar til fylkeskommunene/regionalt nivå vil gi et bedre helhetsperspektiv. Vår erfaring er at sammenheng og helhet krever en nasjonal omforent strategi, standarder og tiltak. Utvalget legger for det andre for stor vekt på utdanningssystemets rolle og betydning for arbeidslivets kompetanseforsyning. Det kommer tydelig frem i den nasjonale kompetansepolitiske strategien at gode systemer og strategier for læring i arbeidslivet er helt avgjørende for at virksomhetene kan ha rett kompetanse til rett tid. Virke deler utvalgets beskrivelse av at det ligger et stort potensial i å samordne og styrke den regionale kompetansepolitikken. Dette må, som utvalget også skriver, skje som en regional tilpasning innenfor nasjonale rammer. Kompetansepolitikken må kunne se sammenhengen mellom ulike sektorer i arbeidslivet og de forskjellige typene arbeidsmarkeder. Partene i arbeidslivet representerer i fellesskap denne helheten, men har valgt forskjellige måter å organisere sin virksomhet. Det betyr at ikke alle hovedorganisasjoner har regional representasjon, og at drøftinger mellom myndigheter og partene må skje på nasjonalt nivå. På bakgrunn av disse hovedsynspunktene, og det faktum at utvalget ikke har konsekvensutredet sine forslag, støtter ikke Virke de forslagene ekspertutvalget fremmer. Vi mener det er avgjørende å ha et nasjonalt organ for å sikre det nasjonale kompetansepolitiske rammeverket. Kompetanse Norge har i dag denne funksjonen. Det kan diskuteres forbedringer i deres måte å håndtere sine oppgaver, men vi mener tiden ikke er riktig for å vurdere å opprette et alternativt organ på nasjonalt nivå. Vi ser at utvalget peker på Utdanningsdirektoratet som et alternativt organ med ansvar for nasjonale oppgaver innenfor kompetansepolitikken, men vi kan ikke se at dette er en god løsning. Et nasjonalt organ for kompetansepolitikk må ha en tydelig forankring i arbeidslivet og ha like god kompetanse på læring i arbeidslivet som på opplæring i utdanningssystemet. Tilskuddsordningen for studieforbundene Virke er overrasket over at utvalget foreslår å overføre tilskuddsordningen for studieforbundene til fylkeskommunene. Den statlige forvaltningen av tilskuddet utgjør i dag et særdeles begrenset omfang av oppgaver, og innebærer i all hovedsak å fordele tilskuddet mellom de 14 godkjente studieforbundene og føre tilsyn med studieforbundenes virksomhet. Det er studieforbundene selv som

5 sørger for å videreformidle tilskuddet til sine lokale kursarrangører i alle Norges kommuner. Vi kan ikke se at det ligger noen effektiviseringsgevinst i å overføre ansvar til fylkeskommunene for denne tilskuddsordningen. En desentralisering av tilskuddsordningen vil føre til at studieforbundene må forholde seg til 11 forskjellige forvaltningsorganer. En slik forvaltningsstruktur med ulike vilkår og praksis kan medføre store forskjeller på opplæringstilbudet på ulike steder i Norge, - både i omfang og kvalitet. Dette vil være svært krevende, og det er grunn til å tro at studieforbundene, organisasjonene og fylkeskommunene vil måtte bruke betydelig større administrative ressurser på alle oppgavene knyttet til tilskuddsordningen enn de gjør i dag. Dette vil skape mer byråkrati og gi mindre ressurser til opplæring. Virke mener derfor at forslaget vil medføre en svekkelse av voksenopplæringslovens måloppnåelse. Virke mener at forvaltningsansvaret for tilskuddet til studieforbund opprettholdes på statlig nivå, og at midlene fortsatt bevilges som en egen post på statsbudsjettet. Støttefunksjoner og utviklingstiltak Virke støtter utvalgets forslag om at staten fortsatt bør ha ansvar for nasjonale støttefunksjoner og utviklingstiltak, samt spesialiserte og/eller standardiserte funksjoner. Voksenopplæringsforbundet og studieforbundenes nasjonale tilskudd over statsbudsjettet bør opprettholdes slik at de fortsatt kan ha landsdekkende faglig og administrativ virksomhet i tråd med lov om voksenopplæring. Innspill til del V - Kultur og kulturminnevern. Virke mener det er viktig å sikre en helhetlig og nasjonal kulturpolitikk også etter regionreformen. Dette for å sikre sterke kompetansemiljøer, aktivitet i hele landet og for å gi mulighet til å sette i gang større nasjonale satsninger der det er behov. Ekspertutvalgets vurderinger reduserer kulturlivet til å være instrumentell. Virke mener dette er et skritt bort fra en allmenn oppfatning av at kulturen har en selvstendig egenverdi og en reduserer kulturlivet til å kun bli et redskap for andre formål. Det er viktig at de kulturpolitiske vurderingene også hensyntas, og vi mener derfor det er svært viktig at dette diskuteres i Kulturmeldingen og at denne behandles før beslutning om utflytting av oppgaver innen kulturfeltet besluttes i Stortinget. Kulturrådet Virke er kritiske til en oppsplitting av Kulturrådet. Vi er opptatt av at det opprettholdes sterke kunnskapsmiljøer og et nasjonalt blikk på kulturpolitikken. Det må sikres at de nasjonale nettverkene som i dag bidrar til samhandling på tvers av fylkesgrensene ikke pulveriseres i regionreformen. Kulturarven er vårt felles kollektive minne. Hvem som skal ha ansvar for innsamling, ivaretakelse og formidling må tydelig defineres nasjonalt. Det kan

6 ikke overlates til regionene å selv vurdere hva som er viktig og vi mener det derfor er avgjørende med en statlig kulturpolitikk der det nasjonale ansvaret ikke kun innebærer «hovedstadsoppgaver». Innspill til del VI Helse og levekår Utvalget foreslår å legge ned Statped, overføre ansvar for spesialpedagogiske støttetjenester til fylkeskommunene og overføre ansvar for læremidler og forskning til Utdanningsdirektoratet. Virke vil i denne sammenhengen understreke behovet for sentralisert kompetanse på lavfrekvente grupper, slik som dem Stiftelsen Signo har tilbud til, og viser til eget høringssvar fra Virke ideell og frivillighet. Dersom ansvaret for denne typen virksomhet legges til fylkeskommunene, er det viktig å sørge for at det finnes en instans som beholder et overordnet blikk. Utvalget foreslår også å legge ned Bufetat og gi fylkeskommunene ansvaret for blant annet institusjonsbarnevern og familievern. Dersom dette forslaget tas til følge, er Virke opptatt av at Bufdir får tilstrekkelig myndighet. 2. linjebarnevernet har gjennomgått betydelige omstillinger i nyere tid, blant annet med hensyn til rammevilkårene for samarbeid med ideell sektor. Dersom nye administrative strukturer skal etableres bør disse være godt utredet, slik at det legges til rette for kontinuitet i samarbeidsflaten med ideelle aktører. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Inger Lise Blyverket Direktør for politikk og forhandlinger Camilla S. Gramstad Seniorrådgiver