Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Fuglen 3 Referanse: Høitomt G Naturverdier for lokalitet Fuglen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Bindal Inventør: GHØ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% (1030 daa) Areal: 1029 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Lokaliteten Fuglen inngår i myndighetenes systematiske temakartlegging av kalkskog i Nordland i Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt, med innslag av bart fjell i brattskrentene (ngu.no). Undersøkelsesområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone (100 %) og i vegetasjonsseksjon O2 klart oseanisk seksjon. Undersøkelsesområdet ligger på Austra (mellom fjordarmene Valen og Horsfjordbotnet), rundt den nokså markerte fjelltoppen Fuglen (291 m.o.h.). Området omfatter også den bratte sør-østvendte lia ned mot fjordarmen Valen, og halvøya videre ut mot Sørhusfjord. Lokaliteten dekker høydeintervallet fra ca. 50 m.o.h opp til Fuglen med toppunkt på 291 m.o.h. Fuglen ligger sentralt på halvøya og har nokså bratte lisider på alle kanter, men mest markert er lia sør-østover ut mot fjordarmen Valen. Noen mindre myrer inngår i området, bl.a. rundt Svartåstjønna på vestsida av Fuglen. Vegetasjonstypen er varierende i lokaliteten, men området samlet sett må karakteriseres som relativt rikt. I de tre avgrensede kjerneområdene er det innslag (og delvis en mosaikk) av både kalklågurtskog (T4-C-4), lågurtskog (T4-C-3) og svak lågurtskog (T4-C-2), som samlet vurderes å dekke 50 % av arealet innenfor kjerneområdene. Ren kalklågurtskog (med bl.a. innslag av rødflangre og vårerteknapp) opptrer imidlertid kun på begrensede arealer. Utenfor kjerneområdene inngår også mye grunnlendt mark med glissen lyng-furuskog, samt bjørkeblandet blåbærgranskog. Høgstaudeskog (T4-C-18) opptrer frekvent og med stedvis glidende (og uklare) overganger mot lågurt- og kalklågurtskog (spesielt oppleves overgangen mot kalkskog som vanskelig å vurdere). Her vokser bl.a. turt, tyrihjelm og skogsvinerot rikelig, stedvis også med mer krevende arter som gulsildre og sumphaukeskjegg. Skogen i området er ikke utpreget gammel, men trealderen varierer mye. Granskogen i lia sør for Fuglen er stedvis gammel og ganske kompakt, og her forekommer død ved i alle nedbrytingsklasser (men sterkt nedbrutte læger meget sparsomt). Hogstsporene her er nokså gamle, og flere grantrær med vurdert trealder 100 år ble sett. De bratte skrentene i denne delen av området har innslag av rasmark med forekomst av sterkt nedbrutte læger av lauvtrær. Deler av området har nøysom vegetasjon, men totalt sett er karplantefloraen likevel nokså variert som følge av forekomst av rikere skogtyper (høgstaude- og lågurtarter) samt varierende fuktighetsforhold. Dette inkluderer næringskrevende arter som liljekonvall, firblad, vendelrot, trollbær, tyrihjelm, turt, hvitbladtistel, enghumleblom, skogsvinerot, fjellfiol, myskegras og hengeaks. Elementet av kalkkrevende arter opptrer sparsomt og er begrenset til mindre områder der kalkstein ligger opp mot dagen. Av slike arter nevnes funn av gulsildre, dvergsnelle, bergveronika, brudespore, rødflangre, stortveblad, junkerbregne og vårerteknapp. I området med boreal gran-regnskog vokste regnskogsarten gullprikklav (VU) sparsomt på rogn. Lungeneversamfunnet på løvtrær som rogn, selje og alm er nokså artsrikt om omfatter arter som sølvnever, skrubbnever, lungenever, vanlig blåfiltlav, og kystårenever. Lungenever og skrubbnever ble også sett (nokså sparsomt) på grankvister. I den nokså gamle granskogen i øst ble svartsonekjuke (NT) påvist på ett gammelt læger, mens gammelgranlav og gubbeskjegg (NT) begge ble sett på stående trær. Vasskjuke og gammelgranskål ble sett på grov høgstubbe av gran. Gubbeskjegg ble for øvrig sett sparsomt også i øvrige deler av området. Det ble totalt registrert 4 rødlistearter (2VU, 2NT) i området. Samlet sett har lokaliteten nokså varierte skogverdier knyttet til boreal regnskog, kalkskog og eldre granskog. Kalkgranskog har status sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018), mens høgstaudegranskog har status som nær truet (NT). Ingen av skogtypene er spesielt velutviklet, men bidrar likevel til styrking av regional mangeoppnåelse. Lokaliteten har et nokså kompakt skogbilde, men uten at store gammelskogskvaliteter ble sett. Det var likevel spredt innslag av signalarter og et visst restaureringspotensiale er derfor til stede. Det ble gjort få funn av krevende jordboende sopp, men potensialet for slike artsforekomster vurderes som nokså høyt. Arts-mangfoldet er samlet sett relativt variert grunnet skiftende topografi og rikhet. Området scorer også nokså høyt på variasjon i topografi og vegetasjon. Lokaliteten vurderes som regionalt verneverdig (3). Feltarbeid Området ble kartlagt den 23. august 2018 av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as og med bistand av Astri. Aadnes. Det ble brukt 15 timer i området. Værforholdene var hemmende med til dels svært kraftig regnvær (men vindstille og mildt). Området ble kartlagt fra øst, og det ble gått opp fra Jordfallet og gjennom vestre del over mot Fagerstrand. Videre ble det tatt en tur inn langs Aksla i østre del.

2 Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var gunstig for å fange opp de fleste artsgruppene. Det ble gjort få interessante funn av marklevende sopp og dette kan skyldes generelt dårlig fruktifisering (vårt inntrykk etter gjennomført feltarbeid i regionen). Potensialet for slike funn vurderes likevel som nokså gode. Eventuelle ornitologiske kvaliteter lar seg vanskelig fange opp på denne årstida, men vurderes som mindre relevant i dette området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten Fuglen inngår i myndighetenes systematiske temakartlegging av kalkskog i Nordland i Undersøkelsesområdet er på 2931 dekar. Tidligere undersøkelser Området ble besøkt av Arnold Håpnes i i forbindelse med kartlegging av boreal regnskog på Austra og i Bindal (Direktoratet for naturforvaltning 1997). Han avgrenset da en naturtypefigur (viktig B) med kystgranskog sørvest for Fuglen (BN ). På grove lauvtrær, bl.a. alm (VU), ble det da gjort funn av sølvnever, kystårenever, skrubbenever, lungenever og vanlig blåfiltlav. Krevende arter som turt, tyrihjelm, gulsildre, rødflangre og vårerteknapp ble også påvist innenfor naturtypefiguren. Håpnes avgrenset også en mindre naturtypefigur (svært viktig A) med kystgranskog ved Kjærstadvatnet vest for undersøkelsesområdet (BN ). Her ble gulprikklav (VU) funnet (på ei rogn), sammen med arter som skorpefiltlav (NT), skrukkelav, skrubbenever, lungenever og kystfiltlav. Det foreligger ellers få kjente artsfunn fra lokaliteten og de tilgrensende områdene. Foreliggende funn begrenser seg til spredte observasjoner av fuglearter som er forventet i dette landskapet, bl.a. gulspurv (NT), fiskemåke (NT) og havørn (Artskart 2019). Knut Rydgren gjorde noen artsfunn rundt Blåfjellet vest for undersøkelsesområdet 24. juli 1994 og 29. juli 2001, bl.a. klokkelyng, storfrytle og gulprikklav (VU), sistnevnte ved Kjærstadvatnet (Artskart 2019). I tillegg foreligger funn av gaupe (EN) i nærområdet (Artskart 2019). Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger på Austra (mellom fjordarmene Valen og Horsfjordbotnet), rundt den nokså markerte fjelltoppen Fuglen (291 m.o.h.). Området omfatter også den bratte sør-østvendte lia ned mot fjordarmen Valen, og halvøya videre ut mot Sørhusfjord. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten dekker høydeintervallet fra ca. 50 m.o.h opp til Fuglen med toppunkt på 291 m.o.h. Fuglen ligger sentralt på halvøya og har nokså bratte lisider på alle kanter, men mest markert er lia sør-østover ut mot fjordarmen Valen. Noen mindre myrer inngår i området, bl.a. rundt Svartåstjønna på vestsida av Fuglen. Geologi Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt, med innslag av bart fjell i brattskrentene (ngu.no). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (1030 daa). Undersøkelsesområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone (100 %) og i vegetasjonsseksjon O2 klart oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypen er varierende i lokaliteten, men området samlet sett må karakteriseres som relativt rikt. I de tre avgrensede kjerneområdene er det innslag (og delvis en mosaikk) av både kalklågurtskog (T4-C-4), lågurtskog (T4-C-3) og svak lågurtskog (T4-C-2), som samlet vurderes å dekke 50 % av arealet innenfor kjerneområdene. Ren kalklågurtskog (med bl.a. innslag av rødflangre og vårerteknapp) opptrer imidlertid kun på begrensede arealer. Utenfor kjerneområdene inngår også mye grunnlendt mark med glissen lyng-furuskog, samt bjørkeblandet blåbærgranskog. Høgstaudeskog (T4-C-18) opptrer frekvent og med stedvis glidende (og uklare) overganger mot lågurt- og kalklågurtskog (spesielt oppleves overgangen mot kalkskog som vanskelig å vurdere). Her vokser bl.a. turt, tyrihjelm og skogsvinerot rikelig, stedvis også med mer krevende arter som gulsildre og sumphaukeskjegg. Kalkgranskog har status sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018), mens høgstaudegranskog har status som nær truet (NT). yr dekker lite areal men finnes særlig rundt Svartåstjønna, og som langstrakte drag i lia ut mot Sørhusfjord. Langs bekker (bl.a. i lia vest for Fuglen) inngår mindre områder med sumpskog med forekomst av gamle grantrær. Flere av myrdragene er intermediære og har innslag av bl.a. jåblom, blåtopp, rome og fagermosearter. Ved Svatåstjønna vokste takrør i løs-

3 bunnmyr ut mot tjernet. I søndre del er skogen dominert av gran, og er i flere av de små dalgangene nokså enerådende. Av boreale lauvtrær forekommer bjørk, rogn og selje jevnt, mens osp kun ble sett mer sporadisk (bl.a. i lia vest for Fuglen). Varmekjær edellauvskog var kun representert ved spredt alm enkelte steder. På grunnlendte steder er tresjiktet preget av furu. Dette gjelder de høyestliggende partiene, men også lavereliggende områder nord for Svartåstjønna. Skogstruktur og påvirkning Granskogen er tydelig preget av gammel hogstpåvirkning i form av plukkhogst og stedvis harde gjennomhogster, og gamle stubber ble sett i hele området. I lia på østsida av Fuglen gikk det gamle ferdselsveger/hesteveger som nok hadde en funksjon i forbindelse med tidligere skogsdrift. Enkelte nyere flatehogster (hogstklasse II) ligger ved Svartåstjønna, og det går en delvis gjengrodd traktorveg inn mot Svartåsen. Skogen i området er derfor ikke utpreget gammel, men trealderen varierer mye. Granskogen i lia sør for Fuglen er stedvis gammel og ganske kompakt, og her forekommer død ved i alle nedbrytingsklasser (men sterkt nedbrutte læger meget sparsomt). Hogstsporene her er nokså gamle, og flere grantrær med vurdert trealder 100 år ble sett. De bratte skrentene i denne delen av området har innslag av rasmark med forekomst av sterkt nedbrutte læger av lauvtrær. Død ved forekommer ellers som ferske og middels nedbrutte læger, mens sterkt nedbrutte læger kun var sparsomt forekommende. Grangadd opptrer også i beskjeden grad. Av utpreget gamle trær ble grove gamle furutrær sett i lia vest for Fuglen, og noen av granene i fuktdragene i samme område hadde høy alder. Furuskogen som står spredt på grunnlendte områder har gjennomgående små dimensjoner, men trealder på noen av disse trærne kan likevel være høy. Husdyrbeiting har trolig påvirket disse skogene i eldre tid, men beitepreget er nå lite framtredende. Tilsynelatende er eksisterende utmarksbeiting begrenset til et nokså beskjedent sauebeite. Ut mot Jordfallet grenser utmarka mot mer intensivt utnyttet areal, og her ble flere gamle styvingstrær av rogn og selje, samt tidligere stubbelauva hassel og alm sett. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fuglen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sør for Fuglen Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BVERDI: B Areal: 137daa Innledning: : Lokaliteten er beskrevet av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as i februar 2019, basert på eget feltarbeid sammen med Astri. Aadnes Undersøkelsene er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag fra iljødirektoratet. Lokaliteten ble første gang kartlagt av Arnold Håpnes i i forbindelse med kartlegging av boreal regnskog på Austra og i Bindal (Direktoratet for naturforvaltning 1997). Ny oppdatert beskrivelse og endret avgrensning (grunnet nye artsfunn) erstatter tidligere naturtypefigur i området som ble innlagt (BN ). Verdisetting av lokaliteten følger fakta-ark for regnskog fra 2014 (Gaarder 2014). Naturtypeverdien er beholdt som viktig (B). Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), mens rødlistestatus for naturtyper følger tilsvarende rødliste fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for Fuglen, mellom fjordarmene Valen og Horsfjordbotnet, på østsida av Austra. Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt, med innslag av bart fjell i brattskrentene (ngu.no). Eksposisjonen er hovedsakelig mot nord, men terrenget er kupert og gir dermed noe småskalavariasjon. ed utvidet areal fanges en markert bekkedal i øst opp i lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kystgranskog, med utforming boreal gran-regnskog. Boreal regnskog har status som sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018). Innslaget av lauvtrær er stedvis stor, men gran må likevel sies å være dominerende treslag (særlig høyt graninnslag i utvidet areal mot øst). Vegetasjonstypen (etter NiN 2.0) er varierende i lokaliteten, men vurderes hovedsakelig som en mosaikk av svak lågurtskog (T4-C-2) og lågurtskog (T4-C-3), som samlet vurderes å dekke 50 %. I skrentene opptrer også sparsomt mer kalkrike utforminger (kalklågurtskog T4-C-4) med bl.a. innslag av rødflangre og vårerteknapp. Flere fuktige områder med høgstaudeskog (T4-C-18) inngår i lokaliteten. Her vokser bl.a. turt, tyrihjelm og skogsvinerot rikelig, stedvis også med mer krevende arter som gulsildre og sumphaukeskjegg. Bekkedalen i øst består av gammel granskog i oppløsningsfase. Noen av grantrærne er grove og svært høyvokste. Av lauvtrær forekommer selje, rogn og spredt alm (VU). Flere av lauvtrærne er grove, og noen har gått over ende i de ustabile skråningene. Bruk, tilstand og påvirkning: : I granskogen forekommer død ved i alle nedbrytingsklasser, men sterkt nedbrutte læger var nesten fraværende. Området er tydelig preget av gammel hogstpåvirkning, og gamle hesteveger ble sett i dalsida ut mot øst. Hogstsporene er imidlertid nokså gamle, og flere grantrær med vurdert trealder 100 år ble sett. De bratte skrentene med innslag av rasmark er mindre påvirket, og har forekomst av sterkt nedbrutte læger av lauvtrær. Artsmangfold: Karplantefloraen er variert som følge av nokså stort spenn i rikhet og fuktighetsforhold. Krevende arter som trollbær, myske, rødflangre, trollbær, junkerbregne og vårerteknapp er eksempler på dette. I granskogen i bekkedalen i øst ble svartsonekjuke (NT) påvist på ett gammelt læger, mens gammelgranlav og gubbeskjegg (NT) ble sett på stående trær. Vasskjuke og gammelgranskål ble sett på grov høgstubbe av gran. Størst interesse er knyttet til lavfloraen på flere av lauvtrærne. Her forekom til dels rike forekomster av lungenever, skrubbnever, sølvnever, vanlig blåfiltlav, skorpefiltlav (NT) og kystårenever. Lungenever og skrubbnever ble også sett (nokså sparsomt) på grankvister. Gullprikklav (VU) vokste på gammel rogn i bekkedalen, og det er potensiale for flere funn av arten innenfor lokaliteten. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et skogområde hvor det også er avgrenset andre naturtypefigurer, og kan derfor sies å være del av et noe større helhetlig landskap.

4 Verdivurdering: Lokaliteten scorer høyt på størrelse (høy vekt) og har et nokså variert artsmangfold knyttet til både storvokst eldre granskog og gamle lauvtrær (middels vekt på andre parametere). I henhold til verdisettingstabell i fakta-ark for regnskog (Gaarder 2014) får lokaliteten verdien Viktig-B. Skjøtsel og hensyn: Det karakteristiske artsmangfoldet i denne lokaliteten stiller høye krav til luftfuktigheten. Både beliggenheten (kystnært) og skogbildet (sluttet skog) bidrar i til et stabilt og fuktig klima. Granskogen på lokaliteten er i oppløsningsfase og rekruttering av nye trær skjer i form av naturlig tilvekst. Dette bidrar til at endringene skjer gradvis og at det sluttede skogbildet bevares, og naturverdiene vil øke ved fortsatt fri utvikling. Ingen konkrete skjøtselstiltak vurderes derfor å være aktuelle på lokaliteten. 2 Svartåstjønna vest Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BVERDI: B Areal: 13daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as i februar 2019, basert på eget feltarbeid sammen med Astri. Aadnes Undersøkelsene er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag fra iljødirektoratet. Det er ikke kjent tidligere registreringer på lokaliteten. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for kalkbarskog fra 2014 (Branderud & Bendiksen 2014). Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), mens rødlistestatus for naturtyper følger tilsvarende rødliste fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Svartåstjønna og Kjærstadvatnet, på østsida av Austra. Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt, og med nesten bart fjell i opplendte partier (ngu.no). Eksposisjonen er mot sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkbarskog, med utforming kalkgranskog. Kalkgranskog har status som sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018). Innslaget av lauvtrær er beskjeden, mens furu forekommer i tilgrensende område øst for lokaliteten (et mindre område med nokså gammel furuskog ble sett her). Lokaliteten har markert helling mot sør, og er tydelig sigevannspåvirket. Vegetasjonstypen (etter NiN 2.0) er kalklågurtskog (T4-C-4), men innslaget av høgstauder er stort i delpartier. Det er derfor en viss uklarhet knyttet til overgang mot høgstaudeskog (T4-C-18), og lokaliteten kunne alternativt kartlegges som en mosaikk av disse vegetasjonstypene. Lokaliteten har glidende overganger mot lågurtskog (T4-C-3), og omgis delvis av nokså ferske hogstflater. Bruk, tilstand og påvirkning: Granskogen er tydelig preget av tidligere hogstpåvirkning i form av plukkhogst. Skogen er ikke utpreget gammel, men framstår som noe flersjiktet med glennepreg. Spredt står grantrær med anslått alder opp mot 150 år. Død ved forekommer som ferske og middels nedbrutte læger, og sterkt nedbrutte læger var fraværende. Nærområdet er preget av nokså ferske flatehogster, og en delvis gjengrodd traktorveg (inn mot Svartåsen) ligger rett vest for lokaliteten. Det er ikke kjøreskader som påvirker fuktighetsforholdene på eller nær inntil lokaliteten. Artsmangfold: Karplantefloraen må sies å være rik, og med en variasjon som følger av ulike fuktighetsforhold. Av påviste arter nevnes liljekonvall, kranskonvall, trollbær, myske, rødflangre (sparsom), stortveblad, markjordbær og vårerteknapp. I de fuktigste partiene inngår også sumphaukeskjegg, hvitbladtistel, mjødurt, tyrihjelm og turt. Gulstarr ble også sett i fuktsig (sammen med gullmose, brudespore og fjellfrøstjerne). Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et skogområde hvor det også er avgrenset andre naturtypefigurer, og kan derfor sies å være del av et noe større helhetlig landskap. Verdivurdering: Lokaliteten består av kalkgranskog (VU), og scorer middels høyt på størrelse og artsmangfold. Lokaliteten er nokså godt arrondert og skogbildet har et visst naturskogspreg med sjiktning og åpninger (med naturlig foryngelse). I henhold til verdisettingstabell i fakta-ark for kalkbarskog (Branderud & Bendiksen 2014) får lokaliteten verdien Viktig-B Skjøtsel og hensyn: Skogen på lokaliteten er ikke spesielt gammel, men har en struktur med sjikting og glennepreg. Skogbildet er gunstig for artsmangfoldet og er delvis styrt av de noe varierende fuktighetsforholdene. Ingen konkrete skjøtselstiltak vurderes derfor å være aktuelle på lokaliteten. Det er viktig å unngå kjøreskader som kan endre fuktighetsforholdene i eller rundt lokaliteten. 3 Jordfallet Naturtype: Høstingsskog - Fattig høstingsskog med styvingstrær BVERDI: C Areal: 13daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as i februar 2019, basert på eget feltarbeid sammen med Astri. Aadnes Undersøkelsene er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag fra iljødirektoratet. Det er ikke kjent tidligere registreringer på lokaliteten. Verdisetting av lokaliteten følger fakta-ark for høstingsskog fra 2014 (Norderhaug 2014). Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), mens rødlistestatus for naturtyper følger tilsvarende rødliste fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest for Jordfallbukta i fjordarmene Valen, på østsida av Austra. Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt med innslag av bart fjell og store steinblokker i skrentene, mens på det flatere partiet ut mot fjorden inngår marine avsetninger (ngu.no). Eksposisjonen er mot sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som høstingsskog, med utforming fattig høstingsskog med styvingstrær. Lauvtrær er dominerende, mens gran inngår med spredte gamle enkelttrær (blir gradvis mer bestandsdannende mot øst). Vegetasjonstypen (etter NiN 2.0) vurderes hovedsakelig som lågurtskog (T4-C-3), mens det i skrentene opptrer sparsomt noe mer kalkrike utforminger (kalklågurtskog T4-C-4) med bl.a. innslag av rødflangre og vårerteknapp. Noen vekselfuktige sig med bl.a. tyrihjelm og skogsvinerot forekommer, men arealmessig i beskjeden grad (smale fuktdrag). Store steinblokker fra berget på oversida ligger spredt i terrenget. Bruk, tilstand og påvirkning: Både lia under berget og flata ned mot fjorden er del av et tidligere åpent kulturlandskap. Både gamle styvingstrær av rogn og selje, samt tidligere stubbelauva hassel og alm finnes på lokaliteten. Stubber vitner om uttak av både ved og enkelte større grantrær i noe nyere tid. Trolig foregikk tidligere også husdyrbeiting i lia, samt muligens slått i den flatere delen. Lokaliteten framstår nå som nokså skogspreget, siden det er lang tid tilbake til tradisjonell utnytting foregikk. Artsmangfold: Karplantefloraen er nokså variert med arter som trollbær, myske, rødflangre, trollbær, vårerteknapp, olavstake og knerot.

5 Alm (VU) og hassel inngår i de bratteste partiene (noe rasmarkspreget). Vierblodsopp ble sett på kvister av gråor. Størst interesse er knyttet til lavfloraen på enkelte av lauvtrærne. Her forekom bl.a. lungenever, skrubbnever, sølvnever, vanlig blåfiltlav, skorpefiltlav (NT) og kystvrenge. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: - Verdivurdering: Lokaliteten inneholder høstingsskog, men denne er i gjengroing og sporene av tidligere bruk er i ferd med å forsvinne. Størst verdi har enkeltstående styvingstre, men også disse med svært begrenset restaureringspotensiale. I henhold til verdisettingstabell i fakta-ark for høstingsskog (Norderhaug 2014) får lokaliteten verdien Lokalt viktig - C.. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har vært lenge ute av tradisjonell bruk. Gjengroingen er holdt noe i sjakk gjennom uttak av ved, men tilstanden på flere av styvingstrærne tilsier at restaurering er vanskelig (stor krone og grove greiner). Stubbelauving av f.eks. hassel kan gjenopptas, men vil være av mindre verdi hvis ikke helheten i kulturlandskapet restaureres. Styving av nye trær kan imidlertid gjøres med henblikk på en langsiktig restaurering. Artsmangfold Gran og furu er dominerende treslag, men med innslag av boreale løvtrær i form av bjørk, rogn, selje og (noe) osp. er sporadisk forekommer alm (VU), gråor og hegg. Hassel ble sett i lia ned mot Jordfallet. Deler av området har nøysom vegetasjon, men totalt sett er karplantefloraen likevel nokså variert som følge av forekomst av rikere skogtyper (høgstaude- og lågurtarter) samt varierende fuktighetsforhold. Dette inkluderer næringskrevende arter som liljekonvall, firblad, vendelrot, trollbær, tyrihjelm, turt, hvitbladtistel, enghumleblom, skogsvinerot, fjellfiol, myskegras og hengeaks. Elementet av kalkkrevende arter opptrer sparsomt og er begrenset til mindre områder der kalkstein ligger opp mot dagen. Av slike arter nevnes funn av gulsildre, dvergsnelle, bergveronika, brudespore, rødflangre, stortveblad, junkerbregne og vårerteknapp. I fuktsig og noe rikere myrkanter forekommer arter som brudespore, fjelltistel, marigras, sumphaukeskjegg, gulstarr, svarttopp, bjønnbrodd, fjellfrøstjerne og stortveblad. Av marklevende sopp ble noe krevende arter som rødflekket vokssopp, kantarell og duftbrunpigg sett svært spredte, men potensialet for ytterligere funn av kalksopp vurderes som nokså bra (trolig et år med dårlig fruktifisering i området). I området med boreal gran-regnskog vokste regnskogsarten gullprikklav (VU) sparsomt på rogn. Lungeneversamfunnet på løvtrær som rogn, selje og alm er nokså artsrikt om omfatter arter som sølvnever, skrubbnever, lungenever, vanlig blåfiltlav, og kystårenever. Lungenever og skrubbnever ble også sett (nokså sparsomt) på grankvister. I den nokså gamle granskogen i øst ble svartsonekjuke (NT) påvist på ett gammelt låg, mens gammelgranlav og gubbeskjegg (NT) begge ble sett på stående trær. Vasskjuke og gammelgranskål ble sett på grov høgstubbe av gran. Gubbeskjegg ble for øvrig sett sparsomt også i øvrige deler av området. Det ble totalt registrert 4 rødlistearter (2VU, 2NT) i området. Tabell: Artsfunn i Fuglen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Corylus avellana hassel Epipactis atrorubens rødflangre Galium odoratum myske Goodyera repens knerot Gymnadenia conopsea brudespore Lathyrus vernus vårerteknapp Listera ovata stortveblad Ulmus glabra alm VU Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Lecanactis abietina gammelgranlav Lobaria amplissima sølvnever Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Peltigera collina kystårenever Pseudocyphellaria crocata gullprikklav VU oser Tomentypnum nitens gullmose Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr)

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopper Climacocystis borealis vasskjuke Hydnellum suaveolens duftbrunpigg Hygrophorus erubescens rødflekkvokssopp Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Pseudographis pinicola gammelgranskål Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Lokaliteten omfatter vesentlige deler av høydegradienten fra kulturlandskapet langs Valen (havnivå) og opp til Fuglen. I vest (mot Kjærstadvatnet) grenser undersøkelsesområdet mot skog med ferske flatehogster og impedimentsarealer. Avgrensingen vurderes derfor som god. Skogsmiljøene utover langs Aksla er mer trivielle og er derfor utelatt fra forvaltningsarealet, men ville ha styrket avgrensingen ytterligere gjennom å dekke høgdegradienten på begge sider av Fuglen. I vest grenser lokaliteten mot flere mindre flatehogster, og arronderingen dermed mindre gunstig på grunn av faren for kanteffekter. Utover dette betraktes arronderingen som god, med bl.a. et nokså kompakt skogbilde langs hele høgdegradienten i lia mot Valen. Avgrensing og arronderingen av lokaliteten vurderes samlet som middels god. Vurdering og verdisetting Samlet sett har lokaliteten nokså varierte skogverdier knyttet til boreal regnskog, kalkskog og eldre granskog. Kalkgranskog har status sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018), mens høgstaudegranskog har status som nær truet (NT). Ingen av skogtypene er spesielt velutviklet, men bidrar likevel til styrking av regional mangeoppnåelse. Lokaliteten har et nokså kompakt skogbilde, men uten at store gammelskogskvaliteter ble sett. Det var likevel spredt innslag av signalarter og et visst restaureringspotensiale er derfor til stede. Det ble gjort få funn av krevende jordboende sopp, men potensialet for slike artsforekomster vurderes som nokså høyt. Artsmangfoldet er samlet sett relativt variert grunnet skiftende topografi og rikhet. Området scorer også nokså høyt på variasjon i topografi og vegetasjon. Det ble totalt registrert 4 rødlistearter (2VU, 2NT) i området, hvorav funn av gulprikklav vurderes som mest interessant (men forekomsten var sparsom). Lokaliteten vurderes som regionalt verneverdig (3). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fuglen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Sør for Fuglen 2 Svartåstjønna vest Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** * * * * ** * ** * ** - * * * * * ** ** * - * 3 Jordfallet * * 0 * * * ** ** * ** * - * Samlet verdi Samlet vurdering * * * * * * ** ** ** ** * ** * 3 angeloppfyllelse Lokaliteten oppnår som følge av forekomst av både boreal regnskog og kalkskog som bidrar til styrking av regional mangeoppnåelse, et noe variert artsmangfold og forekomst av eldre granskog med et visst restaureringspotensiale. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Fuglen. angelnaturtyper: iddels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): iddels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ingen-lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ingen-lav mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: iddels mangeloppfyllelse Referanser Gaarder, G., Håpnes, A., Tønsberg, T. & Holien, H Boreal regnskog i idt-norge. DN-rapport s.

7 Figur: Blå sirkel angir området Fuglen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

8 Fuglen(Bindal, Nordland). Areal 1.029daa, verdi Støvelmyra 1 Nordli Storenget Horsfjordbotnet R771 Fagerstrand Lone Kjellvang yrvoll Sørhorsfjord Bryggodden Skjevelne Skjevelnese Furuåsen < < Blåfjellet 73 Heimly Sagelva Svartåsen Storskavåsen Kjærstadvatnet l Svartåstjørna Fuglen ålestokk 1:15000 KartgrunnlagN50 Ekvidistanse20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte32±produsert Kjærstad < Jordfallet Valen Aksla Naturfagligeregistreringer avkalkskog 2018 Verneverdig Rødlistet NIN område Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (dir/f2018) E E 3 Nordaune Geitlia Bakken l R Valvika Sørtjørnan 64 < < Sa <

9 Bilder fra området Fuglen Utsikt opp mot Fuglen fra vest, med innslag av gamle furutrær på kollen i venstre bildekant. Foto: Geir Høitomt Tidligere stubbelauva alm (VU) i kjerneområde 3. Foto: Geir Høitomt Kalkskogen i kjerneområde 2 er ikke spesielt gammel, og i hovedsak forekommer død ved i form av ferske læger. Foto: Geir Høitomt Kalkskog med innslag av rødflangre, brudespore og stortveblad i kjerneområde 2. Foto: Geir Høitomt