Vegetasjonsone: nordboreal 60% (ca 410daa) mellomboreal 40% (ca 270daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 iddagstuva 1 Referanse: Høitomt G Naturverdier for lokalitet iddagstuva, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. FU, BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Bindal Inventør: GHØ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 60% (ca 410daa) mellomboreal 40% (ca 270daa) Areal: 686 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Lokaliteten iddagstuva inngår i myndighetenes systematiske temakartlegging av kalkskog i Nordland i Undersøkelsesområdet ligger i Årsanddalen (på sør-østsida av fjordarmen Djupvikvågen), på nord-vestsida av iddagstuva (276 m.o.h.). Området omfatter den nokså markerte elvedalen langs Litle Grønlandselva, og dessuten lisida ut mot hoveddalføret. Lokaliteten dekker høydeintervallet fra ca. 80 m.o.h opp til skoggrensa (ca. 260 m.o.h.) under iddagstuva. Undersøkelsesområdet har nokså bratte lisider som omfatter elvedalen innover Litle Grønlandselva, og dessuten lisida ut mot hoveddalføret. Innenfor undersøkelsesområdet ligger også Grønlandsvatna i ei lita dalgryte på vestsida av iddagsfjellet. Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt, og med bart fjell i bergskrenter og opplendte partier (ngu.no). Eksposisjonen er mot vest.undersøkelsesområdet ligger i nordboreal vegetasjonssone (60 %)/ mellomboreal vegetasjonssone (40 %), og i vegetasjonsseksjon O2 klart oseanisk seksjon. Vegetasjonstypen er varierende i lokaliteten, men området samlet sett må karakteriseres som middels rikt. I det avgrensede kjerneområdet er det innslag av storbregneskog (T4-C-17), med overgang mot høgstaudeskog (T4-C-18) i partier. Lokaliteten består ellers av svak lyng- lågurtskog (T4-C-10) /lyngskog (T4-C-9) oppover langs Litle Grønlandselva. Enkelte mindre partier med basekrevende vegetasjon ble sett innover dalføret mot Grønlandsvatna, med forekomst av bl.a. gulsildre, jåblom, flekkmarihand, fjelltistel og svarttopp. I lia ned mot hoveddalføret lå det noen mindre kildeframspring, og i tilknytning til disse var det utviklet små lokaliteter med sumpskog der bl.a. firblad, sumphaukeskjegg og kranskonvall ble påvist. I den bratte lia langs nedre deler av Litle Grønlandselva ble det søkt etter fossesprøytsamfunn. Fossestrykene her er imidlertid nokså beskjedne og epyfittfloraen var ikke spesielt rik. På løvtrær nær fossefallet ble likevel arter som lungenever, skrubbnever, sølvnever, vanlig blåfiltlav, skorpefiltlav (NT), kystvrenge og filthinnelav påvist (men i beskjedne mengder). Skrubbnever, lungenever og skrukkelav ble også sett sparsomt på grankvister. I vestre del er skogen dominert av gran, og er i lia ut mot Årsanddalen nokså enerådende. Av boreale lauvtrær forekommer både bjørk, osp, rogn og selje jevnt, og bjørkeinnblanding øker opp mot tregrensa under iddagsfjellet. Varmekjær edellauvskog ble ikke sett, men alm kan forekomme i lia ovenfor Årsandelva (bratt og ulendt terreng ga dårlig oversikt). På opplendte steder er tresjiktet preget av furu. Dette gjelder de høyestliggende partiene, men også nedover langs Litle Grønlandselva (på sva langs elva). Granskogen er tydelig preget av gammel hogstpåvirkning i form av plukkhogst og stedvis harde gjennomhogster, og gamle stubber ble sett i hele området. Furuskogen er gjennomgående småvokst, men noen av furuene hadde høy alder (bl.a. med grov sprekkbark). Deler av området har nøysom vegetasjon, og totalt sett har karplantefloraen beskjeden variasjon. Innslaget av rikere skogtyper (høgstaude- og lågurtarter) samt noe varierende fuktighetsforhold gjør likevel at noen næringskrevende arter forekommer. I den bratte lia langs nedre deler av Litle Grønlandselva ble det søkt etter fossesprøytsamfunn. Fossestrykene her er imidlertid nokså beskjedne og epyfittfloraen var ikke spesielt rik. På løvtrær nær fossefallet ble likevel arter som lungenever, skrubbnever, sølvnever, vanlig blåfiltlav, kystvrenge og filthinnelav påvist (men i beskjedne mengder). Skrubbnever, lungenever og skrukkelav ble også sett meget sparsomt på grankvister. I granskogen ned mot hovedelva ble gubbeskjegg (NT) sett, og svartsonekjuke (NT) påvist på ett læger. Signalarten gammelgranlav ble sett på ei gran oppe i lia langs Litle Grønlandselva. Det ble totalt registrert 2 rødlistearter (NT) i området. Ett kjerneområde ble avgrenset i undersøkelsesområdet (gammel granskog). Området oppnår lav mangeloppfyllelse som følge av små skogverdier, lavt restaureringspotensiale for rike skogtyper, samt fravær av skogtyper som står høyt på mangellisten i fylket. Området vurderes samlet sett som lokalt verneverdig. Feltarbeid Området ble kartlagt den 21. august 2018 av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as og med bistand av Astri. Aadnes. Det ble brukt 7 timer i området. Værforholdene var noe hemmende med til dels kraftige regnbyger, men vindstille og mildt. Området ble kartlagt fra vest, og det ble gått inn fra Årsanddalen, opp langs Grønlandselva og inn langs vestre sida av iddagsfjellet. På retur ble det lagt inn en sveip i lia på vestsida av iddagstuva. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var gunstig for å fange opp de fleste artsgruppene. Eventuelle ornitologiske kvaliteter lar seg vanskelig fange opp på denne årstida, men vurderes som mindre relevant i dette området.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten iddagstuva inngår i myndighetenes systematiske temakartlegging av kalkskog i Nordland i Undersøkelsesområdet er på 1135 dekar. Tidligere undersøkelser Det er ikke avgrenset naturtypefigurer eller is-figurer i nær tilknytning til undersøkelsesområdet. Det foreligger ellers få kjente artsfunn fra lokaliteten og de tilgrensende områdene. Foreliggende funn begrenser seg til spredte observasjoner av fuglearter som er forventet i dette området, bl.a. lirype (NT), bergirisk (NT), blåstrupe (NT), sivspurv (NT) og kongeørn (Artskart 2019). Tor Tønsberg gjorde flere artsfunn ved Engshatten vest for undersøkelsesområdet 1. juni 1982, bl.a. kystfiltlav, gammelgranlav, brun tusselav og brun dråpelav (Artskart 2019). I tillegg foreligger funn av jerv (EN) og gaupe (EN) i nærområdet (Artskart 2019). Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger i Årsanddalen (på sør-østsida av fjordarmen Djupvikvågen), på nord-vestsida av iddagstuva (276 m.o.h.). Området omfatter den nokså markerte elvedalen langs Litle Grønlandselva, og dessuten lisida ut mot hoveddalføret. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten dekker høydeintervallet fra ca. 80 m.o.h opp til skoggrensa (ca. 260 m.o.h.) under iddagstuva. Undersøkelsesområdet har nokså bratte lisider som omfatter elvedalen innover Litle Grønlandselva, og dessuten lisida ut mot hoveddalføret. Innenfor undersøkelsesområdet ligger også Grønlandsvatna i ei lita dalgryte på vestsida av iddagsfjellet. Geologi Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt, og med bart fjell i bergskrenter og opplendte partier (ngu.no). Eksposisjonen er mot vest. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 60% (ca 410daa) mellomboreal 40% (ca 270daa). Undersøkelsesområdet ligger i nordboreal vegetasjonssone (60 %)/mellomboreal vegetasjonssone (40 %), og i vegetasjonsseksjon O2 klart oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypen er varierende i lokaliteten, men området samlet sett må karakteriseres som middels rikt. I det avgrensede kjerneområdet er det innslag av storbregneskog (T4-C-17), med overgang mot høgstaudeskog (T4-C-18) i partier. Lokaliteten består ellers av svak lyng- lågurtskog (T4-C-10) /lyngskog (T4-C-9) oppover langs Litle Grønlandselva. Enkelte mindre partier med basekrevende vegetasjon ble sett innover dalføret mot Grønlandsvatna, med forekomst av bl.a. gulsildre, jåblom, flekkmarihand, fjelltistel og svarttopp. I lia ned mot hoveddalføret lå det noen mindre kildeframspring, og i tilknytning til disse var det utviklet små lokaliteter med sumpskog der bl.a. firblad, sumphaukeskjegg og kranskonvall ble påvist. I den bratte lia langs nedre deler av Litle Grønlandselva ble det søkt etter fossesprøytsamfunn. Fossestrykene her er imidlertid nokså beskjedne og epyfittfloraen var ikke spesielt rik. På løvtrær nær fossefallet ble likevel arter som lungenever, skrubbnever, sølvnever, vanlig blåfiltlav, skorpefiltlav (NT), kystvrenge og filthinnelav påvist (men i beskjedne mengder). Skrubbnever, lungenever og skrukkelav ble også sett sparsomt på grankvister. I vestre del er skogen dominert av gran, og er i lia ut mot Årsanddalen nokså enerådende. Av boreale lauvtrær forekommer både bjørk, osp, rogn og selje jevnt, og bjørkeinnblanding øker opp mot tregrensa under iddagsfjellet. Varmekjær edellauvskog ble ikke sett, men alm kan forekomme i lia ovenfor Årsandelva (bratt og ulendt terreng ga dårlig oversikt). På opplendte steder er tresjiktet preget av furu. Dette gjelder de høyestliggende partiene, men også nedover langs Litle Grønlandselva (på sva langs elva). Skogstruktur og påvirkning harde gjennomhogster, og gamle stubber ble sett i hele området. Det er også noen nyere småflatehogster (hogstklasse I-III) i denne lia, delvis innenfor undersøkelsesområdet. Skogen i området er derfor ikke utpreget gammel, men trealderen varierer likevel noe. Granskogen i lia ut mot Årsanddalen er gjennomgående ung, og her forekommer død kun spredt (og delvis forårsaket av ras/steinsprang). Alle nedbrytingsklasser ble sett, men sterkt nedbrutte læger meget sparsomt. Noen av de få gamle grantrærne var grove, med vurdert trealder 150 år. De brattest skrentene i området har innslag av rasmark med forekomst av læger av lauvtrær. Furuskogen er gjennomgående småvokst, men noen av furuene hadde høy alder (bl.a. med grov sprekkbark).

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området iddagstuva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 iddagstuva vest Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: C Areal: 144daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as i februar 2019, basert på eget feltarbeid sammen med Astri. Aadnes Undersøkelsene er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag fra iljødirektoratet. Det er ikke kjent tidligere registreringer på lokaliteten. Verdisetting av lokaliteten følger fakta-ark for gammel granskog fra 2014 (Hofton 2014). Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), mens rødlistestatus for naturtyper følger tilsvarende rødliste fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Årsanddalen, i lia vest for iddagstuva. Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt, og med bart fjell i bergskrenter og opplendte partier (ngu.no). Eksposisjonen er mot vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog, med utforming gammel høyereliggende granskog. Det er innslag av lauvtrær (selje, rogn, bjørk) men i nokså beskjeden grad. Furu forekommer hyppig i opplendte partier oppover langs Litle Grønlandselva. Lokaliteten har markert helling mot vest, og Litle Grønlandselva danner små fossefall ut mot Årsanddalen. Vegetasjonstyper (etter NiN 2.0) i nedre del (mot dalbotn) er storbregneskog (T4-C-17), med overgang mot høgstaudeskog (T4-C-18) i partier. Lokaliteten består ellers av svak lyng- lågurtskog (T4-C-10) /lyngskog (T4-C-9) oppover langs Litle Grønlandselva. Bruk, tilstand og påvirkning: : Granskogen er tydelig preget av gammel hogstpåvirkning i form av plukkhogst, og gamle stubber ble sett i nedre del av lia (granskogen). Skogen er ikke utpreget gammel, men er noe flersjiktet. Spredt står noen grove grantrær med anslått alder over 150 år, og flere av disse har skader etter steinsprang. Død ved forekommer som ferske og middels nedbrutte læger, mens sterkt nedbrutte læger var sparsomt forekommende. Nærområdet er preget av barblandingsskog som stedvis er nokså påvirket av nyere hogster. Artsmangfold: Karplantefloraen er ikke spesielt artsrik, men kildeframspring nederst i lia bidrar likevel til noe variasjon. Av påviste arter nevnes liljekonvall, kranskovall, trollbær, firblad, markjordbær, sumphaukeskjegg, hvitbladtistel og enghumleblom. Selv om fossen i Litle Grønlandselva har et nokså konsentrert fall var ikke epyfittfloraen spesielt rik. På løvtrær nær fossefallet ble likevel arter som lungenever, skrubbnever, sølvnever, vanlig blåfiltlav, kystvrenge og filthinnelav påvist (men i beskjedne mengder). Skrubbnever, lungenever og skrukkelav ble også sett sparsomt på grankvister. I granskogen ned mot hovedelva ble gubbeskjegg (NT) sett, og svartsonekjuke (NT) påvist på ett læger. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: - Verdivurdering: Lokaliteten er gammel granskog, men inneholder likevel nokså beskjedne kvaliteter knyttet til skogsturktur og artsmangfold. Kun spredte funn av signalarter foreligger. Langs Litle Grønlandselva (fossestryk) er det svakt utviklete epifyttsamfunn på løvtrær og gran. I henhold til verdisettingstabell i fakta-ark for gammel granskog (Hofton 2014) får lokaliteten verdien Lokalt viktig-c. Skjøtsel og hensyn: Skogen på lokaliteten er nokså gammel, og nærheten til Litle Grønlandselva og Årsandelva bidrar til en noe varierte epifyttflora på lauvtrærne nærmest vannstrengen. Ingen konkrete skjøtselstiltak vurderes å være aktuelle på lokaliteten. Artsmangfold I vestre del er skogen dominert av gran, og er i lia ut mot Årsanddalen nokså enerådende. Av boreale lauvtrær forekommer både bjørk, osp, rogn og selje jevnt, og bjørkeinnblanding øker opp mot tregrensa under iddagsfjellet. Varmekjær edellauvskog ble ikke sett, men alm kan forekomme i lia ovenfor Årsandelva (bratt og ulendt terreng ga dårlig oversikt). På opplendte steder er tresjiktet preget av furu. Dette gjelder de høyestliggende partiene, men også nedover langs Litle Grønlandselva (på sva langs elva). Deler av området har nøysom vegetasjon, og totalt sett har karplantefloraen beskjeden variasjon. Innslaget av rikere skogtyper (høgstaude- og lågurtarter) samt noe varierende fuktighetsforhold gjør likevel at arter som liljekonvall, kranskonvall, firblad, vendelrot, trollbær, tyrihjelm, turt, hvitbladtistel, enghumleblom, markjordbær og hengeaks ble påvist. I fuktsig og noe rikere myrkanter forekommer arter som gulsildre, jåblom, flekkmarihand, fjelltistel og svarttopp. I den bratte lia langs nedre deler av Litle Grønlandselva ble det søkt etter fossesprøytsamfunn. Fossestrykene her er imidlertid nokså beskjedne og epyfittfloraen var ikke spesielt rik. På løvtrær nær fossefallet ble likevel arter som lungenever, skrubbnever, sølvnever, vanlig blåfiltlav, kystvrenge og filthinnelav påvist (men i beskjedne mengder). Skrubbnever, lungenever og skrukkelav ble også sett meget sparsomt på grankvister. I granskogen ned mot hovedelva ble gubbeskjegg (NT) sett, og svartsonekjuke (NT) påvist på ett læger. Signalarten gammelgranlav ble sett på ei gran oppe i lia langs Litle Grønlandselva. Det ble totalt registrert 2 rødlistearter (2 NT) i området.

4 Tabell: Artsfunn i iddagstuva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Lecanactis abietina gammelgranlav Lobaria amplissima sølvnever Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever Nephroma bellum glattvrenge Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Sopper Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering høydegradienten fra dalbotn til snaufjell er fanget opp. De elvenære flate partiene langs Årsandelva er imidlertid ikke innlemmet i undersøkelsesområdet, og dette representerer en svakhet ved lokaliteten. De tilgrensende arealene (bl.a. i dalbotn) er preget av bestandsskogbruk og flere nyere hogstinngrep ble sett. Lokaliteten fanger nokså bra opp kantsoner langs Litle Grønlandselva, men også her mangler nedre del (hogstpåvirket). Arronderingen av området er noe uheldig med bl.a. kun ei noe utilstrekkelig kantsone langs nedre del av Litle Grønlandselva (delvis grunnet tilgrensende flatehogst). Avgrensing og arrondering vurderes totalt sett som lite - middels god. Vurdering og verdisetting Samlet sett har lokaliteten iddagstuva relativt få skogverdier, selv om den nokså gamle granskogen langs Litle Grønlandselva og i brattpartier under iddagstuva har noen kvaliteter knyttet til artsmangfold. Langs Litle Grønlandselva ble det påvist en nokså fattig epifyttflora knyttet til lauvtrær og grankvister, og utpregete fosserøyksamfunn ble ikke sett. angeloppfyllelsen regnes som lav (se eget avsnitt), og området vurderes (under noe tvil) som lokalt verneverdig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for iddagstuva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 iddagstuva vest Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering * * * * * * * * * * - * * * * * * 0 * * * * * * * 1 Samlet verdi angeloppfyllelse Området oppnår lav mangeloppfyllelse som følge av små skogverdier, begrenset restaureringspotensiale for rike skogtyper, samt fravær av skogtyper som står høyt på mangellisten i fylket. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet iddagstuva. angelnaturtyper: Ingen-lav mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Ingen-lav mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ingen-lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ingen-lav mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: Ingen-lav mangeloppfyllelse

5 Figur: Blå sirkel angir området iddagstuva sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6 iddagstuva(bindal, Nordland). Areal 681daa, verdi 1 Årsand R17 et 132 Tjørnmyråsen Grønlandselva l 1 iddagstuva 276 Straumelva iddagsfjellet l nedre Litlgrønlandsvatnan 224 midtre øvre orgrønlandselva Litlgrønlandet Naturfagligeregistreringer avkalkskog 2018 Verneverdig Rødlistet NIN område Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (dir/f2018) Grønlandssætra ålestokk 1:12000 KartgrunnlagN50 Ekvidistanse20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte32±produsert

7 Bilder fra området iddagstuva Litle Grønlandselva danner et nokså markert fossestryk ned mot hoveddalføret. Foto: Geir Høitomt Dødvedforekomsten i kjernelokalitet 1 er dominert av ferske og middels nedbrutte læger. Foto: Geir Høitomt Kildeframspring og sumpskogpartier finnes i nedre del av lia under iddagstuva, fra kjerneområde 1. Foto: Geir Høitomt Sumpskogparti kjernelokalitet 1 i lia under iddagstuva. Foto: Geir Høitomt