INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side1

2 SAKSLISTE: Saksnr 11/2014 Godkjenning av protokoll 12/2014 Meldinger 4/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 13/ /6 Lier - Søknad om fornyelse av midlertidig omdisponering av jordbruksareal 14/ /3 Lier - Søknad om fradeling av jordteig 15/ /3 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven Side2

3 11/2014Godkjenningavprotokoll Side3

4 12/2014Meldinger Side4

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 4/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte i Miljøutvalget Protokoll fra møte Side5

6 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/401 Arkiv: 17/6 Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 17/6 Lier - Søknad om fornyelse av midlertidig omdisponering av jordbruksareal Rådmannens forslag til vedtak: Midlertidig omdisponering av inntil 5 dekar dyrka mark på Høvik nordre, gbnr. 17/6 i Lier kommune, godkjennes for 10 nye år frem til på følgende vilkår: - Matjorda fra arealet skal taes vare på og deponeres på et sikkert sted. - Matjord fra arealet, eller fra annen del av eiendommen, må ikke fjernes fra eiendommen. - Arealet skal settes i stand med tilbake legging av matjord etter avsluttet anleggsvirksomhet og senest innen Anleggsveier fjernes ved avsluttet anlegg. Vedtaket hjemles i jordloven 1 og 9, og begrunnes med at tiltaket er midlertidig og at bruken av omsøkt areal ikke vil forhindre fremtidig jordbruksproduksjon. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Knut Eilert Sørnes, eier av landbrukseiendommen med gbnr. 17/6 i Lier, søker om forlengelse av midlertidig omdisponering av 5 dekar jordbruksareal i 10 nye år. Formålet med omdisponeringen er å fortsette bruken av arealet til oppstilling av harpeverk og transittlager av jord og sandmasser. Bearbeiding av tilkjørte masser for produksjon og salg av matjord gir gårdsbruket en forutsigbar inntektskilde. Midlertidig omdisponeringstillatelse ble gitt første gang i mai 1994 med gyldighet frem til mai I mars 2004 ble tillatelsen til omdisponering av samme areal forlenget med 10 nye år, frem til Side6

7 Landbrukseiendommen med gbnr. 17/6, Høvik nordre, er på totalt 150 dekar hvor 129 dekar er fulldyrka jord, 18 dekar er jorddekt fastmark (tun området og oppstillingsplass for harpeverk og transittlager for jord og sandmasser) og resten er annet areal. Bygningsmassen består av våningshus, 2 eneboliger, driftsbygning, stabbur og lagerbygning. Det drives fruktproduksjon av epler og plommer på gården. Vedlegg: Trykte: Søknad av om midlertidig omdisponering Gårdskart med inntegnet areal som søkes omdisponert (kart utarbeidet av landbrukskontoret basert på kartmateriale fra tidligere behandlinger av omdisponeringssøknad) Utrykte: Søknad om omdisponering, datert Møtebok fra Formannskapet, Søknad om omdisponering, datert Møtebok fra Teknisk utvalg, Utredning: Bakgrunn: Knut Eilert Sørnes, eier av landbrukseiendommen med gbnr. 17/6 i Lier, søker i brev av om forlengelse av midlertidig omdisponering av 5 dekar jordbruksareal i 10 nye år. Formålet med omdisponeringen er å fortsette bruken av arealet til oppstilling av harpeverk og transittlager av jord og sandmasser. I mai 1994 fikk søker tillatelse til å omdisponere inntil 5 dekar dyrka mark til transittlager for jord og sandmasser samt oppstillingsplass for harpeverk, i 10 år med gyldighet frem til mai Knut Eilert Sørnes søkte i januar 2004 om forlengelse av omdisponeringstillatelsen og fikk godkjent dette i Teknisk utvalg den hvor det ble fattet følgende vedtak; «Midlertidig omdisponering av inntil 5 daa dyrka mark på Høvik Nordre, gnr 17 bnr 6 innvilges for nye for 10 år, fram til , med mulighet til å søke om forlengelse av omdisponeringen når tillatelsen utløper. Det knyttes følgende vilkår til godkjenningen: - Matjord fra arealet skal tas vare på og deponeres på sikkert sted. - Matjord fra arealet, eller fra annen del av eiendommen, må ikke fjernes fra eiendommen. - Arealet settes i stand, og matjorda legges på plass, straks etter avsluttet anleggsvirksomhet. - Anleggsveier fjernes ved avsluttet anlegg. - Krav om økonomisk sikkerhet på min. kr ,- for å sikre tilbakeføring av arealene ved endt drift, jfr. vedtak i formannskap i sak 94/69, videreføres. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9.» Side7

8 Landbrukseiendommen med gbnr. 17/6 i Lier er på totalt 150 dekar hvor 129 dekar er fulldyrka jord, 18 dekar er jorddekt fastmark (tun området og oppstillingsplass for harpeverk og transittlager for jord og sandmasser) og resten er annet areal. Bygningsmassen består av våningshus, 2 eneboliger, driftsbygning, stabbur og lagerbygning. Av de tidligere omdisponeringssøknadene skriver søker at han har satset på produksjon av matjord gjennom bearbeiding av tilkjørte masser på det omdisponerte arealet. Dette ble startet etter kommunens godkjenning i 1994 for å skape forutsigbar inntekt til gårdsbruket. På det øvrige jordbruksarealet driver søker produksjon av frukt (epler og plommer). Regelverk: JORDLOVEN 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.» NATURMANGFOLDLOVEN I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig Side8

9 forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Vurdering: Etter jordloven: Jordloven 9 sier at dyrka mark ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Departementet har gitt kommunene myndighet til å avgjøre søknader om omdisponering. Kommunen kan gi samtykke til omdisponering dersom «særlege høve» foreligger. Ved avgjørelse av en slik skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet omdisponeringen gir og om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Eiendommen ligger i sin helhet i landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen, og det er dette formålet som bestemmer bruken av arealet. Omsøkt areal ligger nordvest på eiendommen (se kartvedlegg) med adkomstvei som også brukes i forbindelse med fruktproduksjonen på eiendommen. Rådmannen kan ikke se at omdisponeringen av arealet fører til driftsmessige ulemper for jordbruksproduksjonen som drives på gården eller for annen landbruksdrift i nærområdet. Arealet for oppstilling av harpeverk og transittlager av jord og sandmasser ligger et godt stykke unna annen boligbebyggelse. Nærmeste bolighus ligger ca meter målt i luftlinje fra omsøkt areal. Med bakgrunn i dette vurderer rådmannen at det er lite sannsynlig med konflikter mellom boligeiendommene i området og arbeidet på landbrukseiendommen som foregår på omsøkt areal. Rådmannen kan heller ikke se at omsøkt tiltak påvirker kulturlandskapet i negativ retning. Om omdisponeringen er «samfunnsgagnet» skal vurderes ved avgjørelse om omdisponering skal gis. I denne saken har søker drevet produksjon av matjord gjennom bearbeiding av tilkjørte masser. Både håndteringen og salg av matjord har sikret søker en jevn og forutsigbar Side9

10 inntekt ved siden av fruktproduksjonen på gården. Andre har i tillegg hatt god nytte av å kunne kjøpe matjord som produseres på gården. I tillegg til overnevnte momenter skal det i avgjørelsen vurderes om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Rådmannen kan ikke se at omsøkt omdisponering vil hindre en fremtidig utnyttelse av arealet til jordbruksformål. For å sikre at arealet skal kunne utnyttes til jordbruksproduksjon i fremtiden settes det vilkår at omdisponeringen er midlertidig slik at arealet kan tilbakeføres. Jordloven gir i 9 tredje ledd, hjemmel til å sette vilkår som er nødvendig av hensyn til lovens formål. I omdisponeringstillatelsen som ble gitt i 2004, med henvisning til tillatelsen fra 1994, ble det satt vilkår om at søker måtte stille med økonomisk sikkerhet på minimum kr ,- for å sikre tilbakeføringen av arealet ved endt drift. Dagens jordlov gir ikke hjemmel til å kreve at søker stiller med økonomisk sikkerhet slik det ble satt som vilkår i forrige omdisponeringstillatelse. Rådmannen gjør oppmerksom på at det likevel kan kreves et tvangsgebyr etter jordloven 20 for å sikre at vedtak etter jordlovens 9 blir fulgt. Det er fylkesmannen som har myndighet til å fatte vedtak om tvangsgebyr etter jordloven 20, jf. forskrift om overføring av myndighet til kommunene. Etter naturmangfoldloven: 8. om kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdatabasen Kilden til Norsk Institutt for Skog og Landskap har blitt brukt til å søke i naturbasen, artsdatabanken og MiS-basen (miljøregistreringer i skog). Det ble ikke funnet noen registreringer av naturverdier eller registrerte arter i forannevnte baser. Rådmannen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens Føre-var-prinsippet. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Rådmannen vurderer at omsøkt tiltak ikke vil belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge omdisponeringen ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller MiS figurer, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Omdisponering som omsøkt anses som forsvarlig i en slik grad at søknaden ikke bør avlåes. Etter rådmannens vurdering kommer ikke omsøkt omdisponering i konflikt med registrerte arter eller naturforekomster. Omdisponering som omsøkt vurderes til å ikke ha noen betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Konklusjon: I denne saken ser rådmannen søkers argument om at omsøkt bruk av arealet vil gi en forutsigbar inntekt til gårdsbruket. Rådmannen legger vekt på at omsøkt tiltak er midlertidig, og at bruken av arealet ikke vil forhindre fremtidig jordbruksproduksjon på arealet. Rådmannen går inn for at omdisponeringstillatelsen som ble gitt i Teknisk utvalg i vedtak av forlenges med 10 nye år frem til Rådmannen anbefaler at de fleste vilkårene som er satt i tidligere tillatelse videreføres. Side10

11 Knut Eilert Sørnes Tensvoldv Lier org.nr: Landbrukskontoret Drammen,Lier,Røyken,Hurum Lier 13/ Postboks Lier Søknad om midlertidig omdisponering av landbruksareal Eier av gnr.17 brn.6 Lier kommune Knut Eilert Sørnes, ønsker å benytte seg av muligheten til å søke om forlengelse av omdisponeringen av 5 dekar til oppstilling av harpeverk og transittlager av jord og sandmasser i nye 10 år etter vedtaket i teknisk utvalg i Gårdsbruket driver med eple og plommeproduksjon på ca 130 dekar, + leid 10 da epleproduksjon på nabogård. Arealet som søkes midlertidig omdisp. brukes i dag til mottak av rene jord og sandmasser for videreforedling til matjord som selges til anleggsgartnere og entrepenører. Denne produksjonen gir gårdsbruket en mer forutsigbar inntekt. mvh Knut Eilert Sørnes - Side11

12 5 daa m Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /6 Tilknyttede grunneiendommer: 17/6 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 0.0 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 18.4 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 2.6 Ikke klassifisert Sum: Side12 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/507 Arkiv: 68/3/V61 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 68/3 Lier - Søknad om fradeling av jordteig Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 godkjennes fradeling av gbnr 68/3 fra landbrukseiendommen Udengen gbnr 74/3 i Lier på følgende vilkår. Teigen gbnr 68/3 skal overføres til gbnr. 65/6 i Lier. Vedtaket begrunnes med at omsøkte fradeling ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen Udengen gbnr 74/3 da arealet allerede har vært leid ut i flere år. Fradeling er en driftsmessig god løsning som vil styrke driftsgrunnlaget på landbrukseiendommen gbnr. 65/6 i Lier. Vedlegg: 1. Søknad om deling av grunneiendom 2. Søknad om fradeling av jordteig 3. Nabovarsel 4. Situasjonskart 5. Gårdskart 6. Kart over kjøpers leide teiger i området Sammendrag: Det søkes om fradeling av gbnr 68/3 fra Udengen Gård gbnr 74/3 i Lier. Udengen gbnr 74/3 og 68/3 er på totalt 308 dekar hvorav 92 dekar fulldyrka jord, 12 dekar innmarksbeite, 179 dekar produktiv skog, 20 dekar annet markslag og 5 dekar bebygd areal. Det er teigen gbnr 68/3 som søkes fradelt. Denne teigen er på 29 dekar fulldyrka jord, 7 dekar innmarksbeite, 13 dekar produktiv skog og 1 dekar annet areal. På gården Udengen drives det i da grønnsaksproduksjon, men den omsøkte teigen på 29 dekar leies ut til Sigmund Waaler som han bruker som beite i sin saueproduksjon. Side13

14 Rådmannen er positiv til fradeling av gbnr 68/3 i Lier, under forutsetning at fradelingsarealet innlemmes i gbnr. 65/6 i Lier. Utredning: Bakgrunn: Det søkes om fradeling av gbnr 68/3 fra Udengen Gård gbnr 74/3 i Lier. Udengen gbnr 74/3 og 68/3 er på totalt 308 dekar hvorav 92 dekar fulldyrka jord, 12 dekar innmarksbeite, 179 dekar produktiv skog, 20 dekar annet markslag og 5 dekar bebygd areal. Det er teigen gbnr 68/3 som søkes fradelt. Denne teigen er på 29 dekar fulldyrka jord, 7 dekar innmarksbeite, 13 dekar produktiv skog og 1 dekar annet areal. Figur 1. Teigene med dyrka mark på eiendommen gbnr 74/3. teigen gbnr 68/3 ses i den røde ringen. Foruten skogteigene, fordeler landbrukseiendommen seg over 5 teiger (se fig.1). Disse ligger noe spredt, men den omsøkte teigen gbnr 68/3 ligger noe lengre sør enn de andre teigene. Eier Vivian Udengen skriver i søknaden at: «Bakgrunnen for salget er at jordstykket ikke ligger i direkte tilknytning til gårdens øvrige landbruksarealer, som per i dag brukes til grønsaksproduksjon. Jorden på denne teigen er også av noe dårligere kvalitet og derfor mindre egnet for grønnsaksproduksjon enn øvrig dyrket mark på gråden.» ( ) «Området er i ferd med å gro igjen så av hensyn til kulturlandskapet vil det være ønskelig med bruk til beite.» På gården Udengen drives det i da grønnsaksproduksjon, men den omsøkte teigen på 29 dekar leies ut til Sigmund Waaler som han bruker som beite i sin saueproduksjon. Sigmund Waaler leier også en rekke teiger i området (se figur 2). Sigmund Waaler driver i dag gården som moren Marit Waaler formelt eier. Marit Waaler ønsker å kjøpe den fradelte teigen. Side14

15 Figur 2. Det røde omrisset omkring teigene viser de teigene kjøper i dag leier, inkludert gbnr 68/3. Rådmannen er positiv til fradeling av gbnr 68/3 i Lier, under forutsetning at fradelingsarealet innlemmes i gbnr. 65/6 i Lier. Regelverk: Jordloven 1, formål: 12, deling: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov... «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Side15

16 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.» Naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, Side16

17 nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Rådmannens vurdering: Jordloven Når en skal avgjøre deling skal en legge vekt på om delinga vil føre til en god og variert bruksstruktur i landbruket. Å dele fra og selge den aktuelle teigen til en saueprodusent vil være gunstig da det omsøkte området egner seg meget godt til beite for sau. I stedet for at gbnr 68/3 leies ut er det nå mulighet for leier å kjøpe arealet. Dette vil være en driftsmessig god løsning. Området er også i ferd med å gro igjen og beiting vil derfor vedlikeholde kulturlandskapet. Aktuell kjøper av teig gbnr 68/3 leier fra før også en rekke teiger i området, også tilgrensede teiger (se fig. 2). Rådmannen kan ikke se at fradeling som omsøkt vil føre til negative konsekvenser for miljøet eller kulturlandskapet. Naturmangfoldloven Det er ikke gjort noen registreringer i MIS-basen, artsdatabanken eller naturbasen for det omsøkte arealet. Fradeling av teigen vil ikke føre til noen nye forutsetninger for landbruksdriften av teigen og har derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven. Konklusjon Etter en landbruksfaglig vurdering er det er flere forhold som taler for å fradele gbnr. 68/3 i Lier som omsøkt. Formålet med fradelinga er å styrke ressursgrunnlaget på gbnr. 65/6 i Lier. Formålet med fradelingen gjør at rådmannen ikke kan se at omsøkt fradeling vil føre til konflikter eller driftsmessige ulemper i forhold til landbruksdrifta, og anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannen er positiv til fradeling av teigen gbnr 68/3 i Lier, under forutsetning at teigen innlemmes i gbnr. 65/6. Side17

18 Rekvisisjon av kartforretning nr. CSISøknad om deling av grunneiendom jf kap. 2 og 3 i delingsloven av 23. juni 1978 med tilhørende forskrifter og ledd h) jf 63 og 66 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 Lierkommune Arkivtjenesten Til oppmålingsmyndigheten i Gnr Bnr Festenr Seksjonsnr 71-/ Eiendom før deling Bruksnavn/ resse Skrk ntfrebed Det rekvireres/ søkes om az/7 g'a 325 Kartforretning over - hele grunnelendommen uten deling B -festegrunn C - enkelte grenselinjer, grensejusteringer t: bd'a Deling I h t Godklent, pb, 63 RegulefingsPlan Bebyggelsesplan tomtedelingsplan Søknad om -1 7, ra aeri: vedtekt dispensasj. Olan-09 by9n-lov forsisitt kommuneptan Grensepåvisning etter måtebrev Deling av grunnelendom med kartforretning over parsell Privat forstag regulenngsplan bebyggelsesplan 9,. - I. Elendommen FØR delinglbortfesting Gnr, b. nr f tenr.74 3 ø øø ø ø øø ø Annet Fullefyrka oyrke Produktiv Produktiv Annet Myr ubebygcl Bebygd Sum DytichEut are areal barskog lauvskog skogareal areal areal areal (2-7),3 4 /2/ / (3,ag Areal som ønskes fradewbortfestet (I alt) * jf 7 - beskri arealet FQP et. Andre opplysninger (f eks andre rettighetshavere av betydning) 17el,&fe Hjemmelshaver(e) Underskrift ted 1/1://?ll.?9n,-2v 15sdjie,' < 1 0,5,- 77/ lb379)7,77 Dato Un ers n Uivt&,/,\ Side18

19 OPPLYSNINGERTILREKVISISJON/SØKNADfylles ut av søker Det må legges ved kart/orienterende riss og andre dokumenter som viser grenser og naboforhold. Nabooppgaven nedenfor må fylles ut. Ved søknad om deling må det legges ved gienpart av nabovarsel og kvittering for at varsel er gitt/sendt. Gnr 6 Bnr Festenr Eiers/festers navn og adresse 68 z " /32_,Z Parsellen(e) skal benyttes bl Selvetendig bruksenhet Tilleggsarealtil: Gnr nr Bokthue Landbruk/fiske Fritidshus Naturvern Industriibergverk Oft friluftsområde Varehandellbank/forsikfing/botell/restaurant Off veg Off virksomhet Annet kommunikasjonsarealfteknisk antegg SktivNdt Atkomst pb vegloven Ftlics-/tylkesveg Kommunalveg Privatveg Ny avkjørselfra offveg Utvidetbrukav eksisterendeavkjørsel Avkjørsels- Søknadom avkj.- tillatefsegitt tillatelsevedlegges Atkornstsikretifølgevedlagtedokument Vann- Privatfellesvannverk forsyning pb1 65 Offentligvannverk Tilknytningsttftatelse v es Annet: Privat enkeitanlegg - es nv Asløp Off avløpsantegg Privatfellesanlegg pb Ittslkaps- Søknad om utsfippstillatelse gitt tglatelse vedl es Avkapsikret ifølge vedlagte dokument. - Parsell nr. ArealParsell skalnavn på avt ca m2benyttes tilkjøperifester PostadresseJnr Side19

20 DENNESIDEER RESERVERTOFFENTLIGEMYNDIGHETERFORBEHANDLINGAVSØKNADEN 3 Planstatus FylkesplanReguleringsplan KommuneptanBebyggelsesplan Ingen plan Uttalelser fra/vedtak av Saken sendt Uttalelse/vedtak datert Merknader jordlovsmyndighet vegmyndighet helsemyndighet Uttaletser friluftsmyndighet forurensningsmyndighat Behandling Adm etter delegasion Av planutvalget/det faste utvalget ato a nr Notater Vedtak Oversendes til videre behandling ato n ers ri Side20

21 Vivian Udengen Baneveien 93A 3405 LIER Landbrukskontoret i Lier Lier, 14. januar 2014 SØKNADOM FRADELINGAV JORDTEIG- GNR 68 BNR 3 I LIERKOMMUNE Jeg søker med dette om fradeling av jordteig gnr 68 bnr 3 i Lier kommune. Jordteigen er i dag en del av min landbrukseiendom med «hovednummer» gnr 74 bnr 3. Bakgrunnen for salget er at jordstykket ikke ligger i direkte tilknytning til gårdens øvrige landbruksarealer, som per i dag brukes til grønnsaksproduksjon. Jorden på denne teigen er også av noe dårligere kvalitet og derfor mindre egnet for grønnsaksproduksjon enn øvrig dyrket mark på gården. Det aktuelle jordstykket består av 7,8 daa fulldyrket jord, 7,6 daa innmarksbeite og ca 13 daa lauvskog. Arealet benyttes i dag delvis av Sigmund Røed Waaler i hans saueprodusjon, noe som omsøkt areal er meget godt egnet til. Området er i ferd med å gro igjen så av hensyn til kulturlandskapet vil det være ønskelig med bruk til beite. I og med at Sigmund Røed ikke har overtatt landbrukseiendommen gnr 65 bnr 6 fra sin mor Marit Waaler, er kjøper av jordstykket Marit Waaler. Etter fradelingen blir arealet tilleggsareal til hennes landbrukseiendom gnr 65 bnr 6 i Lier kommune. Sigmund Røed leier i dag denne landbrukseiendommen til saueproduksjon. På bakgrunn av dette søker jeg derfor om samtykke til å fradele nevnte jordteig. Dersom ytterligere på epost viv-bea opplysninger skulle behøves kan jeg treffes på telefon eventuelt online.no. Med vennlig hilsen 1L16,41 L;c7,t(P1 Vivian Udengen Vedlegg: Kjøpekontrakt, skjema for søknad om deling av grunneiendom Side21

22 Vedlegg nr. C Opplysninger gitt i nabovarsel (Gjenpart av nabovarsel) plan - og bygningsloven av 27. juni 2008 nr sendes kommunen sammen med søknaden DIRENTORATET FOR BYGCKVALFTET Tlitak på eiendommen: Eier./fester V, V- C Festenr. Seksjonsnr. Eiendommens adresse r3q,19.-e- en ei Kommune 7, I Postnr. Posts2ed Det varsles herved om Nybygg Anlegg Endring av fasade Riving Påbygg/tilbygg Skilt/reklame Midlertidig bygning, konstruksjon eller anlegg Innhegning mot veg Antennesystem Bruksendring Oppretting/endring av matrikkelenhet (eiendomsdeling) eller bortfeste Annet Dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19 Plan- og bygningsloven med forskrifter Kommunale vedtekter Arealplaner Vedlegg nr. Vegloven B Arealdisponering Sett kryss for gjeldende plan Arealdel av kommuneplan Regulenngsplan Bebyggelsesplan Navn på plan Beskriv nærmere hva nabovarslet gjelder Fc I "hc\ (iaiv 3 Vedleggnr. Q Spørsmål vedrørende Foretak/tiltakshaver viv nabovarsel rettes til t7 Kontaktperson, navn E-post Telefon Mobil tta e hc Y63 cl3 7. Søknaden kan ses på hjemmesid (ikke obligatorisk) Merknader sendes tll Eventuelle merknader skal være mottatt innen 2 uker etter at dette varsel er sendt. Ansvarlig søker/tiltakshaver skal sammen med søknad sende innkomne merknader og redegjøre for ev. endringer. Navn Postnr.Poststed Postadresse E-post a/n e bet,, C:/ 011 Ihe n Følgende vedlegg er sendt med nabovarselet Dispensasjonssøknad/vedtak Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr fra til Ikke relevant Situasjonsplan Tegninger snitt, fasade Andre vedlegg UnderskrIft Tilsvarende opplysninger med vedlegg er sendt i nabovarsel til berørte naboer og gjenboere Mottagere av nabovarsel fremgår av kvittering for nabovarsel Sted Dato Underskrift ansvarlig søker eller tiltakshaver Gjentas \irritar med blokkbokstaver u P6a\.1 Blankett 5155 Utgitt av DIrektoratet for byggkvalitet Side 1 av 1 Side22

23 Vedlegg Side - av C - Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sammen med søknaden DIREKTORATFT FOR SYCCKVALITET Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending eller overleveres personlig mot kvittering. Ved personlig overlevering vil signatur gjelde som bekreftelse på at varslet er mottatt. Det kan også signeres på at man gir samtykke til tiltaket. Tiltaket gjelder Eiendom/ byggested Gnr. Bnr. Agsse (( ve Festenr. 93 Seksjonsnr, Bygningsnr. Bolignr. Postnr. Poststed 3 '(o(:) Følgende naboer har mottatt eller fått rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhørende vedlegg: Nabo4gjenboereiendom Gnr. C34 Adresse 0 Bnr. /5 Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Adresse Kommune. t7k -'/, Poststed ' Postnr, Poststed I._ Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato mottatt varsel Lf Nabo-Igjenboereiendom G Bnr. Adresse Si. Festenr. Personlig kvittering for Dato samtykke til tiltaket / Eier/fester av nabo4gjenboereiendom Seksjonsnr. Eiers/festers navn ; rrl e Adresse Postnrni. Poststed Postnn, Poststed, Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for D Si n. mottatt varsel Personlig kvittering for D samtykke til tiltaket /(r Si. Nabo-Igjenboerelendom Gnr. Bnr. ", 3 Adresse Poststed, L i Festenr. Personlig kvittering for Dat Sig Seksjonsnr. Eiers/festers navn Eierlfester av nabo-/gjenboereiendom Adresse(i Er I Postnr.3 PoststedL tt")(ct Personlig kvittering for Dato Sign. Poststedets reg.nr. ' mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Gnr., Bnr. Festenr. Seksjonsnr. (2/ Adresse I r L/C 'si tile Postnr _ Poststed - Personlig kvittering for Dato Sig mottatt varsel Nabo4gjenboereiendom Gnr Bnr Festenr. Adresse! I 1" f j iii Eler/fester av nabo-/gjenboereiendom Eiers/festers navn Adresse Postnr. Poststed j j itle4re Personlig kvittering for D samtykke til tittaket / // Eierlfester av nabo-/gjenboereiendom. Seksjonsnr. Eiers/festers navn" 1 / j.,i s,'", rl --;44rl C-I'' Adresse j - _, L/ ez ''' /) f,l'e ' C i 1 1 Postny7v1l Poststed nr., Poststed -t Personlig kvittering for Dato Personlig kvittering fordat, Siq Poststedets reg.nr. Poststedets reg.nr. mottatt varsel samtykke til tiltaket Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger: Sign. Blankett 5156 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 1 Side23

24 Vedlegg Side - av C - Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sammen med søknaden DIREKTOPATET FOR BYGCKVALITET Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending eller overleveres personlig mot kvittering. Ved personlig overlevering vil signatur gjelde som bekreftelse på at varslet er mottatt. Det kan også signeres på at man gir samtykke til tiltaket. Tiltaket glelder Eiendom/ byggested Gn Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kopmune Adresseir-7 (It1-4 firl (34.5stnr. Poststed `-1( Følgende naboer har mottatt eller fått rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhørende vedlegg: Nabo-Igjenboereiendom Gnr Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Eier/fester av nabo - /gjenboereiendom Adresse F Postrw3 itt Postste t.re ic Adresse Postnrp, Poststet _;-«t Poststedets reg.nr. 1 Personlig kvittering for Dato,r, yl mottatt varsel Nabo-/gjenboereiendom Gnr.Bnr. Festenr. Personlig kvittering for Datm /(4 Sign. samtykke til tiltaket Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Seksjonsnr.Eiers/festers navn, 141k Adresse Postnr.Poststed/ (.5 f ' Ad res se Postnr.Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Daig.. mottatt varsel Sign."/, r. P1/ ( Personlig kvittering for samtykke til tiltaket Sign. ' Nabo-Igjenboereiendom Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-Igjenboereiendom Eierlfester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Eierlfester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger: Sign. Blankett 5156 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 1 Side24

25 Utskrift Page 1 of 1 SITUASJONSKART Eiendom: Hjemmelshaver: Gnr: 68 Bnr: 3 Adresse: Fnr: 0 Snr: 0 LIER Dato: 4/ Sign: KOMMUNE 9,c Målestokk 1:3000 \ 74/3 75/ /3 ' 132/268/3865/21129/4148/ /3, Enga al68/ / /28 68/15 68/2068/15 ' (.r1 u-i ul u-1 u-i cn cr) crn cr) oo co OD CO vi cd -.,\ oo o o o o o Tegnforklaring Vannledning - Avløp, felles Spillvannsledning Eiendomsgrense Overvannsledning Usikre eiendomsgrenser Godkjent tiltak Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersakes nærmere. 12/4/2013 Side25

26 ::) m Målestokk 1 : 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 68/3-74/3 skog+ landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 91,5 type gårdskart for valgt eiendom Overflatedyrka jord 0,0 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. 111 Innmarksbeite fissiskog av særs høg bonitet 0,0 Arealstatistikken viser arealer i dekar H Skog av høg bonitet 170,2 av de ulike arealklassene for eiendommen. M Skog av middels bonitet 8,1 Det kan forekomme avrundingsforskjeller L Skog av lav bonitet 1,1 i arealtallene. Uproduktiv skog Myr 0,9 Apen jorddekt fastmark 8,4 Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 5,2 Ikke klassffisert Sum: Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser Side26

27 Skog og landskap øksnebekken økspekollen '.' sis I 1' f RinMåde _.lazp , 4-110k -, 8 VestMk L... ; ; m landskap Side27

28 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/362 Arkiv: 68/3/V62 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 68/3 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Marit Waaler på gbnr. 68/3 i Lier kommune med følgende vilkår: Vilkår: - Eiendommen gbnr 68/3 skal slås sammen med landbrukseiendommen gbnr 65/6. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Marit Waaler søker konsesjon på en teig gbnr 68/3 på landbrukseiendommen gbnr 74/3. Marit Waaler eier fra før landbrukseiendommen gbnr 65/6 med tilhørende gbnr 65/56 og 65/57. Eiendommen er på til sammen 39 dekar hvorav 19 dekar fulldyrka jord, 7 dekar produktiv skog, 11 dekar annet markslag og 1,5 dekar bebygd areal. Det er Marit Waalers sønn Sigmund som i dag driver gården med sau. Han har pr i dag ca. 100 vinterfôra sau og leier betydelige areal til beiter og forproduksjon. Det omsøkte arealet gbnr 68/3 har de leid som beite i flere år og har vært en integrert del av drifta. Ved fornyelse av leieavtale ble det gjort kjent at eier ønsker å selge. Kjøpesummen er satt til kr Rådmannen er positiv til omsøkt erverv. Side28

29 Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 2. Søknad om konsesjon 3. Søknad om kjøp om tilleggsjord 4. Kart over leid areal i området 5. Gårdskart Utredning: Bakgrunn: Marit Waaler søker konsesjon på en teig, gbnr 68/3 i Lier som er søkt fradelt landbrukseiendommen gbnr 74/3 som eies av Vivian Udengen. Marit Waaler eier fra før landbrukseiendommen gbnr 65/6 med tilhørende gbnr 65/56 og 65/57, se fig 1. Eiendommen er på til sammen 39 dekar hvorav 19 dekar fulldyrka jord, 7 dekar produktiv skog, 11 dekar annet markslag og 1,5 dekar bebygd areal. Det er Marit Waalers sønn Sigmund Waaler som i dag driver gården med saueproduksjon. Han har pr i dag ca. 100 vinterfôra sau og leier betydelige areal til beiter og forproduksjon. Det omsøkte arealet gbnr 68/3 har de leid som beite i flere år og har vært en integrert del av drifta. Ved fornyelse av leieavtale på gbnr 68/3 ble det gjort kjent at eier ønsker å selge. Kjøpesummen er satt til kr Figur 1. Plassering av søkers eiendom sammen med den omsøkte teigen øverst på kartet. Teigen gbnr 68/3 i Lier ligger i umiddelbar nærhet til annet areal som leies og drives av søkers sønn Sigmund Waaler Side29

30 Figur 2. Arealer med rødt omriss leies i dag av Sigmund Waaler Regelverk: Konsesjonsloven: I henhold til konsesjonsloven 4 må det søkes konsesjon på ubebygd eiendom når eiendommen er over 2 dekar. Erverv av overnevnte eiendom krever derfor konsesjon. Konsesjonslovens formålsparagraf ( 1) lyder som følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. I 9, som omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 11, om vilkår for konsesjon; Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Side30

31 Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig plikt for eier. Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det refereres til Naturmangfoldslovens bestemmelser i 8 til 12 under; 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: KONSESJONSLOVEN: Konsesjonssøknaden vurderes etter konsesjonslovens formålsparagraf ( 1) og avgjøres etter forholdene som gjelder spesielt for landbrukseiendommer ( 9). 1. Pris Den avtalte kjøpesummen er på kr Side31

32 Tabell 1. Viser arealfordeling, kjøpesum og kjøpesum pr dekar. Gbnr 68/3 Antall dekar Kjøpesum Kjøpesum/dekar Jordbruksareal 15,4 Skogbruksareal 12,8 Annet areal 1,1 SUM 29,3 kr kr Rådmannen har vurdert landbrukseiendommens opp i mot den avtalte kjøpesummen. Jordbruksarealet ligger i et godt jordbruksområde. Prisen på jord og skog er ikke spesifisert, men den avtalte kjøpesummen er på hele teigen med både jord og skog. Rådmannen anser at kr per dekar jord og skog som rimelig ut i fra jordas avkastning. Samlet sett er verdien som er satt på jord- og skogsarealer i tråd med hva tilsvarende arealer i kommunen og nabokommuner har blitt verdivurdert til. Kjøpesummen på kr er innenfor den akseptable prisrammen i forhold til konsesjonslovens bestemmelser. 2. Hensyn til bosetting Den aktuelle teigen er tenkt slått sammen med den søkers landbrukseiendom gbnr 65/6 i Lier. Erverv av teigen vil ikke endre bosetningen i området. 3. Driftsmessig god løsning Den omsøkte teigen ble tidligere leid av søker. Nå er det mulighet for å kjøpe. Erverver ønsker å fortsette å bruke teigen til sauebeite slik som tidligere. Å eie teigen fremfor å leie den anses som en driftsmessig god løsning og som vil skape mer langsiktighet i drifta. Erververes planer er i tråd med LNF-formålet på landbrukseiendommen. Jordloven krever leiekontrakt på minst 10 år om gangen, dersom eier ikke skal drive arealet selv. I denne konsesjonssøknaden har søker ønske om å drive jorda selv. Dersom nye eier ikke velger å drive jorda, skal det sendes inn skriftlig jordleieavtale til kommunen v/landbrukskontoret for godkjenning. Slik sikrer kommunen at jorda blir drevet uten opphold. Rådmannen mener omsøkt erverv gir en driftsmessig god løsning. 4. Skikket til å drive eiendommen Erverver eier i dag en landbrukseiendom som drives av sønnen. Det er i dag småfeproduksjon samt grasproduksjon, mye på leid areal. På bakgrunn av opplysningene som er oppgitt i søknaden anser rådmannen at erverver er skikket til å drive det ervervede areal. 5. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Gbnr 68/3 er planlagt slått sammen med den eiendommen de i dag driver (gbnr. 65/6), til sammen vil disse gjøre saueproduksjonen mer forutsigbar. Dette gir en helhetlig god ressursforvaltning. Omsøkt erverv ser ikke ut til å ha noen negative konsekvenser for kulturlandskapet. NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkt erverv medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldsloven. Side32

33 Konklusjon: Etter en total vurdering av søknaden mener rådmannen at konsesjon bør innvilges på de vilkår som er satt. Side33

34 Skog og landskap øksnebekken økspekollen '.' sis I 1' f RinMåde _.lazp , 4-110k -, 8 VestMk L... ; ; m landskap Side34

35 Side35

36 Side36

37 Marit Waaler Snøplogsvingen LIER LANDBRUKSSJEFEN I LIER SØKNAD OM KONSESJON Det arealet det er skrevet kjøpekontrakt på er på 29 da og har gnr 68, bnr 3 og har tilhørt Egge gårdene i tidligere tider. Min sønn Sigmund har drevet med sau i 6 år og har ca 100 vinterforede. Han ønsker å fortsette med sauehold. Vår eiendom 65/6 er liten og han leier betydelige areal til beite og forproduksjon. Gnr 68 bnr 3 har han benyttet som beite i flere år og er en integrert del av hans drift. Det var under fornyelse av leieavtale sist høst det kom frem at eier ønsket å selge. Vi ønsker å kjøpe for å sikre et etablert ressursgrunnlag i vår driftsenhet. Dessuten ligger teigen i tilknytning til annet areal som benyttes av Sigmund både i vest, nord og nordøst. Sigmund benytter i dag jord på et stort antall eiendommer. Dette er jord som pga arrondering, størrelse, raviner og kanter er vanskelig å utnytte regningsvarende til annet enn gras og dyrehold. Noen av disse arealene har ligget ubenyttet i flere år og det har vært lagt ned betydelig innsats for å reetablere disse som beitemark. Med.venniig hilsen ilec: Lk-) Marit Waaler Side37

38 Marit Waaler Snøplogsvingen LIER LANDBRUKSSJEFEN I LIER SØKNAD OM KJØP OM TILEGGSJORD Det arealet det er skrevet kjøpekontrakt på er på 29 da og har gnr 68, bnr 3 og har tilhørt Egge gårdene i tidligere tider. Min sønn Sigmund har drevet med sau i 6 år og har ca 100 vinterforede. Han ønsker å fortsette med sauehold. Vår eiendom 65/6 er liten og han leier betydelige areal til beite og forproduksjon. Gnr 68 bnr 3 har han benyttet som beite i flere år og er en integrert del av hans drift. Det var under fornyelse av leieavtale sist høst det kom frem at eier ønsket å selge. Vi ønsker å kjøpe for å sikre et etablert ressursgrunnlag i vår driftsenhet. Dessuten ligger teigen i tilknytning til annet areal som benyttes av Sigmund både i vest, nord og nordøst. Sigmund benytter i dag jord på et stort antall eiendommer. Dette er jord som pga arrondering, størrelse, raviner og kanter er vanskelig å utnytte regningsvarende til annet enn gras og dyrehold. Noen av disse arealene har ligget ubenyttet i flere år og det har vært lagt ned betydelig innsats for å reetablere disse som beitemark. Vedlagt ligger oversiktskart som viser de leide arealene som ligger i tilknytning til det omsøkte areal. Me vennlig hilsen k( LUC, Marit Waaler Side38

39 Landbrukseiendom /6 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1:7500 ved A4 stående utskrift Side39 Dato: :19:41 - Side 1 av 4

40 Tegnforklaring arealstatistikk Eiendomsgrenser Erosjonsrisiko Beskrivelse Fargekode Beskrivelse Fargekode Grense Liten erosjonsrisiko Uregistrert jordsameie Middels erosjonsrisiko Uavklart eierforhold Stor erosjonsrisiko Tvisteteig Svært stor erosjonsrisiko Ikke kartlagt AR5-13 klasser Jordressurser Beskrivelse Fargekode Symbol Beskrivelse Fargekode Fulldyrka jord = Ingen begrensninger Overflatedyrka jord 5 Små begrensninger Innmarksbeite 6 Moderate begrensninger Skog, særs høg bonitet s Store begrensninger Skog, høg bonitet h Ikke kartlagt Skog, middels bonitet m Skog, lav bonitet l Endring markslag (AR5) Uproduktiv skog i Beskrivelse Fargekode Myr 1 Til jordbruksareal Jorddekt fastmark Fra jordbruksareal Skrinn fastmark Endringer innen jordbruksareal Bebygd, samf, vann, bre Andre endringer Ikke klassifisert Ingen endringer AR5-7 klasser Helling jordbruksareal Beskrivelse Fargekode Symbol Beskrivelse Fargekode Fulldyrka jord = Større enn 1:3 Overflatedyrka jord 5 Mellom 1:5 og 1:3 Innmarksbeite 6 Mindre helling, samt andre areal Produktiv skog S Bebygd, samf, vann, bre Grenser for arealressurser Annet markslag På kart Ikke klassifisert På flybilde Side40 Dato: :19:41 - Side 2 av 4