Vestvågøy kommune Strategi for omsorgstjenestene

Transkript

1 Vestvågøy kommune Strategi for omsorgstjenestene Utarbeidet av: Cato Hansen, Villy Angelsen, Lars Pleym Ludvigsen

2 Innholdsfortegnelse 0. Bakgrunn: Befolkningssammensetning Dagens tjenestetilbud «Omsorgstrappa» Dekningsgrader og bruk av tilbudet Strategier videre Arbeidskraft, kompetanse og kultur Økonomi Forslag til strategi for perioden frem til 2040: : Kildehenvisninger:

3 0. Bakgrunn: 1. I Utfordringsdokumentet lagt fram i mai 2017 ser en på utvikling i antall eldre fram mot Framskriving antyder en vekst i antall innbyggere over 80 år med vel 90 %. Vi må allerede nå avklare hvordan en skal møte veksten i den eldre delen av befolkningen, og ta stilling til hvordan en skal yte tjenester framover. 2. En ser behov for å se nærmere på den situasjon en har i dag, samt dra noen linjer inn i fremtiden og spørre hva slags strategi en bør ha for å forberede fremtidens omsorgstjeneste. 3. En ser ei vedvarende utfordring med stadig overbelegg i institusjonene, og samtidig ser en at Leknes bo- og service burde vært vesentlig større. Spørsmål er om kapasiteten innenfor heldøgns omsorg er tilstrekkelig. Vi mener å ha belegg for å hevde at kapasiteten er for lav. Hvis en ser hvordan utviklingen i velferdssamfunnet har vært de siste årene, er det skjedd veldig mye i forhold til hvilke tjenester en som innbygger kan få, hvordan de er organisert, kapasiteten, fagligheten, og hvor stort rom og fokus de tar i forhold til andre oppgaver. Omsorgssektoren tok neppe 32 % av kommunens samlede utgifter i Utviklingen har gått i takt med utviklingen på de enkelte fagområdene, økt forståelse for brukernes behov, i en slags glidende og gradvis tilpasning over tid. Det vi ser i dag, er at tilpasning til det vi ser er utfordringer i dag, gjør at løsningene kommer sent, og at en alltid har et utviklings-etterslep. Dette fordi det tar tid og ressurser å endre, og fordi utviklingen har akselerert. Det kan også gi en situasjon hvor det er mye man «bare må gjøre», men som ikke er optimalt i forhold til det vi vet kommer. Denne måten å drive utvikling på, har kanskje vært standarden over lang tid. Men i forhold til at vi nå står foran en dramatisk endret befolkningssammensetning om få år, så bør perspektivet endres når det gjelder langsiktig endring og omstilling for omsorgssektoren. Dette er kanskje ikke «nytt», men det har vært lite synlig i kommunal planlegging. Det vi vet nå om 2040, bør vi forberede nå. Det tok 18 år fra en startet diskusjonen om Leknes Bo- og service trinn 2, og til det sto ferdig. I et utviklingsperspektiv er det for lang tid, særlig når LBS2 som isolert tiltak allerede nå, etter 3 års drift, er for lite. Uansett, så er poenget her at en allerede nå må ta inn over seg 2040-samfunnets utfordringer, og fokusere på morgendagens løsninger, i stedet for å fokusere alt på å løse dagens problemer. 2

4 1. Befolkningssammensetning Kapasiteten i alle omsorgstjenestene må ses i sammenheng med befolkningens sammensetning. Det er da viktig å ha kunnskap om befolkningens størrelse, sammensetning og tjenesteforbruk, for å kunne etablere et fremtidsbilde. Figur 1: Befolkningsprognose Vestvågøy, kilde SSB - Normalalternativet år år år år 6-19 år 0-5 år Som det fremgår av figuren ovenfor, er det noen grunnleggende utviklingstrekk som en må forholde seg til: Aldersgruppene 0-66 år er nærmest uforandret i perioden, mens 67+ øker mye. o Det betyr at det er eldre som står for befolkningsøkningen. Med økt befolkning innebærer det at gruppen 0-66 år blir mindre som andel av total befolkning. Gruppen 67+ øker jevnt i hele perioden frem mot o gruppen øker med 45 %, gruppen øker med 77 %, gruppen 90+ øker med 146 % 2. Dagens tjenestetilbud «Omsorgstrappa» Det vises til rapport Omstillingsprosjektet arbeidsgruppe 1 Omsorg 2014, side 9. Presentasjon av omsorgstrappa med forklaring. «Oversikt over hvilke tjenester kommunen har ansvar for innenfor eldreomsorgen, utfra lovverk mv. 3

5 Beskriver tiltak fra laveste, minst ressurskrevende nivå, til høyeste, mest ressurskrevende nivå. LEON laveste effektive omsorgs-nivå, skal gi bruker tilbud på laveste mulige omsorgs/tjeneste/kostnads-nivå. (NB! Senere endret til «BEON beste effektive ) Oversikten angir områder hvor kommunens tilbud må forbedres. (rød pil) Hvis kommunen mangler ett trinn, vil det oppstå press på nivåene over. Eksempelvis vil mangel på omsorgsbolig med døgnbemanning føre til økt press på institusjonsplass.» Figur 2: Omsorgstrappa Omsorgstrappa i Vestvågøy Mangler trinn i omsorgstrappa Trenger tilbud lavere ned Unngå press oppover Lindrende / palliativ Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Sykehjem langtid, psykogeriatri Sykehjem langtid Sykehjem korttid Omsorgsbolig med heldøgns bemanning Omsorgsbolig / eldrebolig Hjemmesykepleie, fysio/ergoterapi Omsorgslønn for pårørende Dagsenter for demente Hjemmehjelp / praktisk bistand Trygghetsalaramer, hjelpemidler, matombringing Aktivitetssenter for eldre (Leknes Bo- og service, Stamsund Dag og Velferd) Forebyggende tiltak, herunder forebyggende hjemmebesøk Hjemmeboende eldre uten behov for kommunale tjenester Den enkelte bruker kan komme inn på ulike trinn i trappa, etter behov. En må ikke «gå» alle trinnene. Behov for tjenester kan også variere og være av midlertidig karakter. Som rapporten fra arbeidsgruppe 1 peker på, er det pekt på manglende kapasitet på to områder (jf. «rød pil»). Selv om en har åpnet Leknes Bo og servicesenter trinn 2 og dagsenter for demente, er tilbakemeldingen fra omsorgssektoren at tilbudene kom sent, og at de ikke er tilstrekkelig dimensjonert ift. behovet. Blant annet pekes på at dagsenter for demente (DD) ikke kan brukes til opprinnelig tiltenkt målgruppe, tidlig demente: Tilbudet brukes i dag til demente med mer langt kommet demens, og hvor en ikke kan kombinere dette med tilbud til demente i tidlig fase. 4

6 Prosent Det pekes også på at det gradvis blir flere eldre, om en skal unngå press mot institusjonene, må en ha flere boliger med heldøgns bemanning, i tillegg til å se på andre og mer differensierte tilbud lenger «ned» i omsorgstrappa. Etter at rapporten ble behandlet i 2014, er utviklingen gått noe videre. En står nå enda nærmere en situasjon med en vesentlig økt eldre befolkning. Samtidig ser en ikke at kommunens økonomi vil endre seg vesentlig de nærmeste årene i form av økte inntekter og større handlingsrom. En ser også at rekruttering innenfor helse og omsorgsfeltet er en utfordring for Vestvågøy og de fleste andre kommuner. En må stille seg spørsmålet om en er forberedt og rustet til det som kommer? 3. Dekningsgrader og bruk av tilbudet Figur 3: Andel netto utgift pleie/omsorg til institusjon. Kilde KOSTRA 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, VVK 52,3 51,7 51,1 43,7 42,3 Gr 11 44,6 42,8 42,3 42,0 41,7 Norge ex Oslo 45,5 45,0 44,7 44,4 44,4 En ser at andelen av ressurser brukt på institusjon er gått ned i Vestvågøy i perioden, fra 52,3 % til 42,3 %. Kommunen har nå en sammensetning av utgiftene til pleie og omsorg som er mer på linje med både gruppe 11 og landet for øvrig. Dette er i tråd med politiske vedtak i 2014, da en tok noe ned på Lekneshagen og Sykehjemmet, og bygde opp i Åpen omsorg knyttet til døgnbemannede boliger på Leknes Bo- og Service. Byggetrinn 2 ved Leknes Bo- og Service ble åpnet i september Hittil har en både i lovverk og i statistikk gjerne sett på skillet mellom institusjon (sykehjem) og åpen omsorg (omsorgsboliger og eget hjem). Her skjer det nå en endring. I kommende forskrift om rett til langtidsplass i institusjon., har regjeringen i veiledningen sidestilt institusjon med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester», som i Vestvågøy er Leknes Bo- og Service. Dette beskrives nærmere i egen sak. 5

7 prosent I det videre vil en derfor bruke begrepet plasser med heldøgns omsorg, eller bare omsorgsplasser. Dette er da summen av plasser i institusjon (sykehjem) og omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg. Figur 4: Omsorgsplasser i institusjon og døgnbemannet bolig ift innb 80+. Kilde: Kostra VVK Gr Norge ex Oslo Kommunen lå før 2014 betydelig under andre kommuner ift dekningsgrad på omsorgsplasser, sett ift antall innbyggere over 80 år. Etter at LBS åpnet i 2014 ligger en nå omtrent på linje med andre kommuner. En vanlig oppfatning er at det kun er eldre i de øvre aldersklassene som er beboere i institusjon. Utviklingen over mange år viser et mer sammensatt bilde, og som gjør at en må endre oppfatning av institusjonene. Figur 5: Aldersfordeling i institusjon, Vestvågøy, Kilde: SSB Andel av institusjonsplasser

8 Prosent Dette er blant annet tilfelle når 43 % av beboere i institusjon er under 80 år. Det bør gjøre noe med bla hvordan en definerer målgruppe for forebyggende tiltak som hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøk. For sistnevnte gruppe er innsatsalderen satt til 75 år i dag. Er dette tidsnok? Dersom en ser på målgruppen tidlig demente, vil kapasitet i dagsenter for demente være et viktig tiltak for å forebygge og utsette innleggelse i institusjon. Mer om dette lenger ned. Dette er en målgruppe som kan omfatte personer fra 40-årsalderen og oppover. En kan likevel spørre seg om institusjon er det beste tilbudet for det som i dag er regnet som en «godt voksen» del av befolkningen, og ikke egentlig regnet som «gammel». Hvis en får etablert andre bo- og tjenestetilbud til denne gruppen herunder bemannet omsorgsbolig, bokollektiv for demente, dagsenter, mv. så kan sammensetningen i institusjon endres. Figur 6: Andel beboere i institusjon som er under 80 år. Kilde SSB VVK 27,1 26,4 59,0 48,6 43,1 Gr 11 24,4 25,1 27,7 28,1 28,6 Norge ex Oslo 28,4 28,8 29,5 30,3 30,8 Vestvågøy har dermed en annen alderssammensetning i institusjon, med en høyere andel beboere under 80 år. Dette økte markant da Bo- og Service ble utvidet i 2014, og det har tatt, og vil fremdeles ta noe tid å få endret dette. I tillegg tok kommunen fra 2015 over alle utskrivingsklare pasienter fra sykehuset, noe som også endret sammensetningen på institusjonene. 7

9 Antall plasser Snitt timer per uke Figur 7: Tildelte timer til hjemmesykepleie og praktisk bistand. Kilde: SSB VVK 11,6 11,9 11, ,3 Gr 11 13,4 13,4 14, ,3 Norge ex Oslo 12,6 13,2 13,9 14,4 14,7 Tildelte timer ligger noe under i snittet. En ligger noe under for tildelte timer til praktisk bistand, og noe over for hjemmesykepleie. 4. Strategier videre Framskriving av behov for institusjonsplasser og plasser med heldøgns omsorg Med samme dekningsgrader og tjenestetilbud som i dag, og ut fra dagens løsninger, utgjør den økte eldrebefolkningen et behov for endring jf. figuren nedenfor. Beregningene er gjort med utgangspunkt i dekningsgrader for institusjon jf. innbyggere over 80 år. Selv om en har stilt spørsmål ved at en bruker akkurat 80 år, så er det en gjengs indikator for å vurdere kapasitet, foreta sammenligninger med andre, osv. Figur 8: Behov for nye omsorgsplasser, med dagens dekningsgrad Antall plasser Økning fra

10 En ser en relativt beskjeden økning frem mot 2020, og deretter en relativt jevn økning frem mot 2040, som tilsvarer +91 % ift i dag. Det tilsier en økning fra 170 til 326 omsorgsplasser innenfor et tidsrom på 23 år ( ). Har vi råd til å fortsette som i dag? Hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøk Kommunen har ikke innført hverdagsrehabilitering som en integrert del av tjenesten enda. En har innført tiltaket «forebyggende hjemmebesøk» når innbyggere fyller 75 år. Dette avdekker en del behov i tidlige stadier, og kan bidra til forebygging. Likevel er det en betydelig del av brukerne av både hjemmetjenester og institusjonstjenester som er under 75 år, og som en da ikke når med forebyggende tiltak. Eksempelvis er 44 % av beboere i institusjon under 80 år, samtidig som tidlig demens kan oppstå mye tidligere enn 75 år. Dersom en skal tenke forebyggende er spørsmålet om dagens forebyggende tiltak er gode nok? - Når en alle som burde vært omfattet av forebyggende tiltak? - Har en rekruttert inn nok fagpersoner med (spiss)kompetanse på forebyggende tiltak og habilitering/rehabilitering, i åpen omsorg? - Har en definert inn forebyggende tiltak i tjenestene og satt dette i et system med hensikt å forebygge og forhindre senere bruk av omsorgstjenester, i tilstrekkelig grad? Det er under arbeid nå forberedelse til oppstart med hverdagsrehabilitering i Vestvågøy, en vil komme tilbake til disse spørsmålene senere. Alternativer til institusjon «Omsorgstrappa» på side 4 er et begrep som benyttes av mange kommuner som en visualisering av de ulike tjenestetilbudene innen omsorgssektoren. Vanligvis er det inngangskriterier knyttet til hvert «trinn» og da i forhold til forverret helsemessig situasjon dess lengre opp i trappa en kommer. For brukere og som tildelingssystem kan dette være en pedagogisk god modell. En kan likevel diskutere om den er egnet til å beskrive mangler/utfordringer med dagens tjenestestruktur. Det oppleves fra tjenesteapparatet å være noen klare mangler pr i dag: o Lavt omfang av forebyggende tiltak o Kompetanse i åpen omsorg er totalt sett for lav o Kapasitet og omfang, boliger med heldøgns bemanning o Tiltak tilrettelagt demente Dette er forhold som ventes å få økt betydning frem mot 2040 pga flere eldre. Dette er også faktorer som kan bidra til at brukere forflyttes oppover i omsorgstrappa tidligere 9

11 enn nødvendig og ønsket, blant annet pga at en ikke har kompetanse til å håndtere komplekse tilfeller og dermed «må» sende brukeren videre. Hvis vi ser på «Omsorgstrappa» med nye øyne, kan en kanskje tenke at den bør ha flere trinn enn i dag? Mer differensierte tiltak, flere boformer tilpasset ulike situasjoner og brukere, og hvor velferdsteknologi er sømløst integrert i brukernes liv på alle trinn av «trappa». Velferdsteknologi Begrepet omfatter all teknologi som bidrar til at hver enkelt av oss kan bo hjemme lenger, enn om vi ikke hadde slik teknologi. Slik teknologi kan, bør, og må innfases i et mye større tempo enn det gjøres i dag, av flere årsaker: Det vil frigi tid som kan omsettes direkte i mer omsorg, fordi en ikke må fysisk ut og kontrollere/monitorere tilstanden brukeren er i. Det vil føre til færre men bedre kontaktpunkter mellom bruker og tjeneste, og gi mulighet for en opplevd bedre kvalitet. Brukeren får en opplevelse av å være mer selvhjulpen, klarer seg selv lenger. Økt sikkerhet fordi en kan fange opp flere signaler og sette inn hjelp raskere. Tilrettelegger for bedre samarbeid med pårørende og evt. andre frivillige. Velferdsteknologi kan deles inn i 4 former: Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og gis mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse og sykdom. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med psykiske helseutfordringer, personer med behov for rehabilitering og vedlikehold av mobilitet mv. Medisinsk avstandsoppfølging kommer inn under dette teknologiområdet. Utrednings- og behandlingsteknologier som muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet Hospital@home-løsninger. Velværeteknologier som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. En ny omsorgstrapp kan se slik ut: Figur 9: Ny omsorgstrapp (forslag, må bearbeides videre) 10

12 Velferdsteknologi Ny o mso rgstrapp, Vestvågøy Lindrende/palliativ omsorg Mangler noen trinn Kommunale KAD plasser Kapasitet for lav i noen trinn Institusjon korttid Må styrke tiltak lengst ned Heldøgns omsorg (institusjon, bo- og service) Bofellesskap demente Omsorgsbolig, eldrebolig Hjemmesykepleie, fysio/ergo Omsorgslønn for pårørende Dagsenter for demente (senere i forløpet) Dagsenter for demente (tidlig fase) Hjemmehjelp, praktisk bistand Trygghetsalarm, matombringing, hjelpemidler Aktivitetstilbud for eldre Forebyggende tiltak, herunder forebyggende hjemmebesøk, hverdagsrehabilitering Hjemmeboende eldre uten behov for kommunale tjenester 5. Arbeidskraft, kompetanse og kultur Fra Omstillingsprosjektet analyserapport fra PwC er det beregnet en økning av antall tjenestemottakere i perioden som ser slik ut: Figur 10: Antall tjenestemottakere i Kilde: PWC og regjeringen.no år år 80+ over I alt En ser at endringen fra ikke er dramatisk, men at økningen er det. 11

13 Antall årsverk Fra Omstillingsprosjektet rapport fra Arbeidsgruppe 1 Omsorg er det beregnet en økning av antall årsverk i omsorgstjenestene fra 332 i 2011 til 540 i Det er en økning på 62 %. Figur 10: Antall årsverk i omsorgssektoren. Kilde: PWC og regjeringen.no Anslått behov for årsverk innen pleie/omsorg Anslått behov Dette er beregninger foretatt med utgangspunkt i fremskrevet befolkning og med fremskrevne behov for omsorgstjenester. Framskrivingen er gjort ut fra slik tjenestene drives pr i dag, og representerer et «null-alternativ». Beregningen er opprinnelig hentet fra regjeringen.no, basert på en framskriving av tjenestebehov foretatt i 2011, det er ikke laget nye anslag etter dette. En ser at dette må ses i sammenheng med at det blir flere eldre og relativt sett færre i yrkesaktiv alder pr tjenestemottaker. Færre yrkesaktive i forhold til eldre innbygger betyr følgende: o Om en skal opprettholde dagens nivå på omsorgstjenester så må flere velge utdanning innenfor omsorg o Kommunen må prioritere omsorg enda høyere enn i dag. o En må også lykkes med rekruttering i et større omfang enn i dag, i et enda mer utfordrende arbeidsmarked. 12

14 Figur 11: Antall i yrkesaktiv alder (20-66 år) per eldre over 80 år 14,0 12,0 10,0 11,5 11,6 10,3 8,0 6,0 4,0 8,2 7,0 6,3 2,0 0, Det er allerede utfordrende å rekruttere og beholde ansatte innenfor omsorgssektoren. Kommunen må ha en strategi for hvordan en skal håndtere en endret befolkning, ikke bare fag og tjeneste, men også som arbeidsgiver. Alternativer kan være å Rekruttere fra utlandet i større grad, eksempelvis gjennom eures-samarbeidet Finne bedre/smartere måter å yte tjenester på Benytte pensjonisters restarbeidsevne i større grad enn i dag Utforske om frivillighet kan bidra til å løse noen av utfordringene Kompetanse Jf. SSB har åpen omsorg i Vestvågøy følgende kompetansesammensetning, sammenlignet: 13

15 Figur 12: Kompetansesammensetning i hjemmetjenesten (åpen omsorg). Kilde: SSB Figuren viser blant annet at Vestvågøy har en lavere andel ansatte i høyskolegruppen enn de andre. Dette er en faktor som kan ha innvirkning ift press mot og overbelegg i institusjonene. Det kan blant annet handle om kunnskaper ift å se-vurdere-håndtere utfordringer som oppstår når hjemmeboende tjenestemottakere opplever en forverret situasjon. At Vestvågøy har den laveste andelen ansatte i høyskolegruppa, vurderes å potensielt være uheldig, og en mulig medvirkende årsak til press mot institusjonene. En utfordring er å øke kompetansen lenger ned i «omsorgstrappa» for på den måten å forebygge og forhindre innleggelse i institusjon. Da må en også styrke kompetansen i disse tjenestene. En del av samme utfordring kan være å tenke annerledes ift innretning av tjenestene innenfor åpen omsorg hvordan oppnå en større grad av forebygging, målrettet innsats mot utsatte grupper, hverdagsrehabilitering, mv.? Kulturendring jf. velferdsteknologi? «Vellykket bruk av velferdsteknologi forutsetter opplæring, endring av arbeidsrutiner og vilje til å gi tjenester på nye måter». (Kilde: Helsedirektoratet 12/2015: Gevinstrealiserings-rapport nr. 1). Velferdsteknologi kan være uvant for både brukere og ansatte i tjenestene. Samtidig er dette rundt oss og med oss overalt i dagens samfunn. Dette selv om det ikke er innført 14

16 som pensum i utdanningene, er det viktig at dette får fokus i den praktiske hverdagen, og at alle må utfordres på hvordan dette kan innføres slik at det understøtter og integreres i tjenestene. Hvordan kan en bidra til å endre arbeidsmåter og kulturer for å få til dette? Kan «Kontinuerlig forbedring» og «Pasientsikkerhetskampanjen 24/7» være verktøy som drar i riktig retning? 6. Økonomi I følge SSB utgjorde omsorgstjenestene i Vestvågøy 33 % av totale driftsutgifter i Med «null-alternativet» vil dette økes til 52 % i Dette er utregnet med en den befolkningsendringen SSB beregner, og tilsvarende økning innenfor brukergruppene. En forutsetter da at tjenestene drives som i dag med tanke på tildeling av og praksis i tjenestene, og med dagens omfang, kvalitet og nivå på forebyggende tiltak. Dagens inntektssystem for kommunene gir økte inntekter når en får flere eldre. Beregninger fra KS fra 2015 viser følgende enhetsbeløp per innbygger i ulike kategorier: Innbyggere kr Innbyggere 90 år og over kr En har flere utfordringer ift dette: Kostnadsvektene som beregner hvor mye en får per person i ulike aldergrupper er fra 1990-tallet. Det har etter dette vært en stor faglig utvikling innen omsorgen, som ikke er fanget opp av disse. En får dermed ikke fullt ut kompensert for endret alderssammensetning. Dette gapet forventes å vokse viss ikke vektene endres. Med økende antall eldre i hele landet, vil nasjonen da ha mulighet til å opprettholde dette inntektssystemet? Det vises her til signaler i alle kommuneproposisjoner, om at kommunene må effektivisere sin tjenesteproduksjon (anslagsvis med 0,5 % hvert år, eller ca. 4,5 mill i 2017). Kommunen har ved inngangen til 2017 akkurat er kommet i en slags balanse: - Kommunen er ikke i ROBEK lenger - Driftsresultatet var fr 2015 og 2016 over 3 % - En bygger nå opp en buffer til å kunne håndtere uforutsette hendelser. En vesentlig økning i eldre aldersklasser i befolkningen kan endre på dette, dersom en ikke klarer å kompensere på en eller annen måte: 15

17 - Dersom en ikke foretar noen endringer i måten å organisere/tildele/yte omsorgstjenester på, vil den relative økningen for institusjoner være ca. 34 % frem mot 2040 (forutsetning at samme andel eldre er beboere i institusjon). - Omregnet utgjør dette en økning på 35 plasser i institusjon, anslagsvis millioner i økte utgifter, med dagens utgiftsnivå. - Åpen omsorg kommer i tillegg. Utgiftene innenfor omsorgssektoren er fordelt med 41 % til institusjonene og 56 % til åpen omsorg. - I sum gir dette en økonomisk mer- belastning på ca. 100 millioner pr år i økte utgifter (null-alternativet) i Sett i dette perspektivet, blir effekten av omstillingsprosjektet, ca millioner pr år i 2015 og 2016, småpenger. Selv om en teknisk sett har et fond på ca. 60 mill pr nå, har en også en ikke-realisert pensjonsforpliktelse på rundt 80 mill, slik at en egentlig har en marginal økonomisk situasjon med en buffer som reelt sett ikke er tilstrekkelig for å kunne håndtere fremtidens omsorgstjenester. I forhold til økonomi har en liten tro på at kommunen vil få økte inntekter i størrelsesorden 100 mill/år frem mot Den befolkningsutviklingen Vestvågøy får de nærmeste årene, er nokså lik det andre kommuner også vil få. Det er ikke sikkert at dette kan kompenseres med økte statlige overføringer. Kommunen har dermed ikke råd til ikke å gjøre noe det såkalte 0-alternativet. Dette er årsaken til at en er bekymret i forhold til økonomi. Forskjeller økonomi for kommunen mellom institusjon og heldøgnsbemannet bolig: En ser på kostnader mellom institusjonene og LBS, oppdatert med 2016-tall, for å vise differansen mellom institusjon og heldøgnsbemannet bolig. Beboer enten på Leknes Bo- og servicesenter eller på Lekneshagen/VVS Har brukt gjennomsnitt av pleiekostnader på Bo- og Servicesentret og på Lekneshagen for 2016 Bruker er minstepensjonist, har ,- per måned Resultatene nedenfor viser klart at dersom en kan enten utsette innleggelse i institusjon, eller gi et annet tilbud, er dette av stor økonomisk betydning. Dagsenter for demente, hverdagsrehabilitering, praktisk bistand, hjemmesykepleie, og heldøgns omsorg utenfor institusjon - dette er alle tjenester som kan bidra til utsettelse, og som er vesentlig rimeligere enn institusjon. Figur 13: Dette koster en omsorgsplass (2016) 16

18 1.000 kroner kroner Bolig med heldøgns pleie Sykehjem Klær, renhold, div Mat Pleie og helse Lokaler Figur 14: Dette betaler for omsorgsplassen (2016) Bolig med heldøgns pleie Sykehjem Kommunen Staten Brukeren

19 En ser tydelig at kostnaden for kommunen er vesentlig lavere i heldøgnsbemannet omsorgstilbud utenfor institusjon (dvs Leknes Bo- og service). Oppsummering Kommunen har en fordeling av pleie- og omsorgsutgifter mellom institusjon og hjemmebaserte tjenester som nå er mer på linje med andre kommuner. Kommunen har en dekningsgrad på institusjon og heldøgnsbemannet bolig som er på linje med andre kommuner. En større andel av plassene brukes til personer under 80 år. En bør framover se nærmere på hvordan plassene brukes, herunder utrede om det er behov for andre boligtilbud til personer i de aktuelle målgruppene. En større andel innbyggere får hjemmetjenester, mens tildeling per person er noe lavere enn i andre kommuner. Praktisk bistand er lavt ift tildeling, mens hjemmesykepleie ligger høyt. En vet ikke årsak pr i dag, men er noe som bør ses på. Kompetansen i åpen omsorg må økes for å kunne forebygge og utsette innleggelse i institusjon. Vil framover ha behov for flere heldøgns omsorgsplasser utfra økt antall eldre. Bør satse på omsorgsboliger med heldøgns bemanning. En god andel av disse omsorgsboligene bør tilpasses til demente, og organiseres som bokollektiv. Plassering, driftsmodell og kompetansebehov må utredes. Innenfor omsorgssektoren må velferdsteknologi tas i bruk for å møte økning i behov. 7. Forslag til strategi for perioden frem til 2040: Hvordan skal en anvende denne kunnskapen om en stadig økt andel eldre i Vestvågøys befolkning? Vårt utgangspunkt er at dette må føre til ei dreining ift innstilling når det gjelder hva som er omsorgstjenester og hvordan de best kan løses. Kommunen har ikke økonomi eller personellressurser til å skulle fortsette i samme spor som i dag, det må grunnleggende endringer til for å stake ut en ny kurs videre. Vi tar derfor sjansen på å foreslå en annen kurs, basert på følgende elementer: 1. Økt satsing på forebyggende tiltak: o Tidlig inn med hverdagsrehabilitering. o Tilby trening og trivselstiltak i mye større grad enn i dag. 2. Økt satsing på demensomsorg i tidlig fase: o Folkehelseinstituttet mener forekomst av demens vil øke i takt med økende levealder. En av fem utvikler demens. Flere eldre i befolkningen gir større utfordringer lift kapasitet og tjenestetilbud til denne målgruppen. o Må starte oppfølging mye tidligere enn i dag for å forebygge langvarige opphold i institusjon. 18

20 Økt satsing på dagtilbud og avlastning, samt kortvarige/rullerende opphold i institusjon. Bygge omsorgsboliger spesielt tilrettelagt for demente (bokollektiv og lignende) Stort behov for å øke kompetanse og kapasitet i åpen omsorg lift demens. o Fortsatt behov for skjermede plasser i fremtiden, innrettet mot demens og psykiatri. 3. Boliger og bomiljø: o Økt antall omsorgsboliger med heldøgns bemanning, som kan erstatte opphold i institusjon. Pr i dag innsparing ca pr år pr beboer. o Større grad av livsfasetilpasning i boligområder og sentrum, for å gjøre det enklere å bo hjemme så lenge som mulig. o Stimulere til nye typer næringer eller tjenestetilbud som kan bidra til å bo hjemme lenger: 4. Ta i bruk velferdsteknologi i hele sektoren: o Herunder helsemonitorering, trygghetsalarmer, mv. 5. Større brukerfokus o De fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig, og ønsker også å få lov å dø hjemme: o Øke opplevelsen av trygghet i hjemmesituasjonen, for å forebygge opphold i institusjon. Flere oppgir utrygghet som årsak til søknad om sykehjemsplass. o Økt bruk av avtaler med pårørende, nettverk og frivillige utforske hvordan disse kan komplementere og eventuelt erstatte deler av den offentlige omsorg. o Mulighet for bruker å disponere tildelte ressurser selv, bla leie inn eget personell, ansette BPA, og andre løsninger. Fleksibilitet og brukermedvirkning er stikkord her. 6. Kompetanse og kultur i tjenestene: o Satsing lift heltidskultur oppnå at ansatte er på jobb hel tid. Vil føre til bedre anvendelse av ansattes fagkunnskaper, bidra til kontinuitet, og også lavere sykefravær. Det antas også å bli en bedre situasjon ift rekruttering. o Øke kompetanse lift kompleksitet og en økende eldre befolkning, i hele tjenesten. o Økt kompetanse og kultur ift å ta i bruk velferdsteknologi. o Oppnå en situasjon hvor institusjonsplass er SISTE utvei, og der ALT annet er prøvd før dette velges. En ser for seg at hver enkelt av punktene 1-6 ovenfor til sammen danner en strategi for dreining mot mer omsorg i hjemmet i stedet for i institusjon. En ser videre for seg at hvert enkelt punkt må innarbeides i Handlingsprogram, og utredes i så nær fremtid som mulig. 19

21 8: Kildehenvisninger: SSB: F. Pleie og omsorg - nøkkeltall, Ureviderte tall per : 00&std=checked&t=2016&type= ikostra, nøkkeltall for Vestvågøy 2015 og 2016: Egne statistikker og utregninger, utarbeidet