Nordmenn og billig alkohol

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordmenn og billig alkohol"

Transkript

1 GEORG H0YER & ODD NILSSEN & TORMOD BRENN & HELGE SCHIRMER Nordmenn og billig alkohol Alkoholkonsum i et norsk lavprisområde* Georg Høyer & Odd Nilssen & Tormod Brenn & Helge Schirmer: Norwegians and cheap alcohol: Consumption in a low price area Although the archipelago of Svalbard is a part of Norway (situated 78 degrees north), the area is subject to a different aleohol policy than on the Norwegian main land. In Svalbard, the prices of aleohol are low (in comparison to those on the mainland): however, personal quotas are in force in order to control sales. This study compares the levelof alcohol consumption on Svalbard and on the Norwegian mainland. The comparison is based on selfreports of aleohol consumption. In Svalbard all of the residents eighteen years or older were screened by a selfadministered questionnaire: alcohol consumption was recorded as an intake of alcohol measured in units during the last week before filling in the questionnaire. On the mainland, the recording was carried out through personal interviews in which respondents were asked about the frequency of alcohol intake and the average amount of intake for each episode in representative periods. The results showed that men in Svalbard consumed 1.7 times more alcohol then the men consumed on the mainland: women, la times more. The increased levelof aleohol consumption can primarily be explained by the lower prices of alcohol in Svalbard. Thus this study strongly confirms the results of other studies which stress the impact of prices on the levels of aleohol consumption. Georg Høyer & Odd Nilssen & Tormod Brenn & Helge Schirmer: Nordmenn og billig alkohol: Alkoholkonsum i et norsk lavprisområde Trots att ogruppen Svalbard ar en del av Norge, bel aget på 78:e nordliga breddgraden, ar området foremål for en annan alkoholpolitik an fastlandet. Alkoholpriserna på Svalbard ar låga jamfort med norska fastlandet. Samtidigt ar alkoholforsaljningen reglerad genom ett system med personliga inkopskvoter. Denna studie jamfor alkoholkonsumtionens nivå på Svalbard med nivån på det norska fastlandet. Jamforelsen bygger på sjalvrapporterad alkoholkonsumtion. På Svalbard undersoktes alia invånare som var arton år eller mer med ett frågeformular, som de sjalva fyllde i. Alkoholkonsumtionen mattes som antal konsumerade alkoholenheter veckan innan frågeformularet fylldes i. For fastlandet anvande man data från en intervjuundersokning dar informanterna tillfrågades om frekvensen av dryckesepisoder och genomsnittlig konsumerad mangd per episod under representativa perioder. Resultaten visade att mannen på Svalbard konsumerade 1,7 gånger mer alkohol an mannen på fastlandet och kvinnorna 1,4 gånger mer an fastlandskvinnorna. Den hogre konsumtionsnivån kan framst forklaras med de lagre priserna på Svalbard. Dormed ger studien ett starkt stod åt resultaten från andra undersokningar, som betonar prisets bet ydelse for alkoholkonsumtionsnivån. Key words: aleohol policy, alcohol consumption, drinking patterns, pricing policy, Norway, Svalbard Få er klar over at Norge i realiteten fører to ulike alkoholpolitiske linjer, den ene på fastlands Norge og den andre på øygruppa Svalbard. På Svalbard er alkohol unntatt skatter og avgifter, og prisene på alkohol er tilsvarende lave. Samtidig er alkoholsalget på Svalbard regulert gjennom personlige kvoteordninger. I tabell 1 er det gitt en sammenligning mellom prisnivået på Svalbard og på det norske fastlandet for enkelte utvalgte alkoholtyper. Som det fremgår av denne tabellen er prisene på Svalbard gjennomsnittlig 72 % lavere * Arbeidet er støttet av Norsk Forskningsråd, avdeling NORAS: Rusrniddelforskningsprogrammet, Store Norske Spitsbergen Kullkompani, Hjerte-kar rådet og Sosialdepartementet. Vi takker også Sturla Nordlund ved Statens Institutt for Alkoholforskning for verdifull assistanse. Nordisk AlkoholtidskriFt Vol. II, 1994:3-139-

2 TabelI l. Priser (i norske kroner per liter) for utvalgte alkoholtyper og merker på Svalbard og på det norske fastlandet (Vinmonopolet), januar-mars 1989 Alkoholtype/merke Svalbard- Fastlandspris pris Brennevin: Cognac: Hennessy VSOP MartelI VSOP Whisky: Black Label Ballantines 12 år White horse Vodka: Smirnoff Finlandia Gjennomsnitt brennevin Sterkvin: Portvin: Sandeman Sherry: Dry Sack Gjennomsnitt sterkvin Bordvin: Rødvin: Mouton Cadet Patriarch Hvitvin: Liebfraumilch Mad K6nigsmosel Gjennomsnitt bordvin (pils) Gjennomsnitt for alle alkoholtyper som inngår i denne tabellen (Alkoholfri vin 47 45) enn prisene på fastlandet for tilsvarende alkoholtyper og merker. På Svalbard finnes det en stabil norsk bosetning på rundt mennesker. I foretok Universitetet i Tromsø i samarbeid med Statens Helseundersøkelser og Longyearbyen sykehus en helseundersøkelse på Svalbard som primært var rettet inn mot risiko for hjerte-kar sykdommer. På grunn av alkoholens generelle betydning for sykdomsutvikling og de spesielle alkoholpolitiske forhold på Svalbard, ble det også samlet inn omfattende alkoholdata ved denne undersøkelsen. Tidligere vurderinger av nordmenns alkoholkonsum i områder der prisnivået er betydelig lavere enn på det norske fastlandet er stort sett knyttet til kortvarige ferieopphold i Syd-Europa (Reinås 1991). På Svalbard derimot finner vi et relativt stabilt norsk lokalsamfunn der innbyggerne i sin normale livssituasjon har permanent tilgang på alkohol til lave priser. Selvom inntektsnivået på Svalbard er det samme som på det norske fastlandet, er kjøpekraften større fordi skattenivået er lavere (fire prosent inntektsskatt pluss folketrygdavgift, forutsatt at man oppholder seg på øygruppa mer enn en måned). Det var naturlig å forvente at det lave prisnivået for alkohol på Svalbard, kombinert med høy kjøpekraft, ville føre til et høyere alkoholkonsum enn hva vi finner på det norske fastlandet. Samtidig er det på Svalbard etablert restriksjoner for salg av alkohol i form av kvoter som må antas å ha betydning for alkoholkonsumet. Fastboende over 20 år har en kvote på to flasker brennevin og en halv liter hetvin per måned, mens salg av bordvin er fritt. For øl er kvoten 24 flasker (35 cl) per måned. I aldersgruppen år er kvoten to flasker bordvin, en halv flaske hetvin og 24 flasker øl per måned. Hensikten med denne artikkelen er å vurdere alkoholkonsumpsjonen på Svalbard sammenlignet med konsumpsjonen på det norske fastlandet, i lys av de spesielle alkoholpolitiske forhold som råder på Svalbard. Svalbardundersøkelsen, metode og materiale Alle innbyggere 18 år eller eldre med oppholdstid på Svalbard på minimum seks måneder, ble høsten 1988 invitert til å delta i en helseundersøkelse. Undersøkelsen inkluderte blodprøvetaking, og disse prøvene ble (blant annet) analysert for biologiske markører for alkoholkonsumpsjon (Gamma-glutamyltransferase (GGT) og carbodeficient-transferin (CDT)). Deltagerne ble bedt om å fylle ut et spørreskjema, der en rekke spørsmål om alkoholbruk inngikk. De som anga ikke å være totalavholdende ble spurt om frekvens av drikking for ulike alkoholslag samt hvor stort volum målt i alkoholenheter som ble konsumert siste uke før utfylling av spørreskjemaet. En alkoholenhet ble definert som 15 gram ren alkohol, og i spørreskjemaet ble det ved hjelp av illustrasjoner og tekst klargjort hvor mange alkoholenheter de vanligste alkoholdrikkene representerer. Det ble Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:3-140-

3 TabelI 2. Personer 18 år eller mer med bopel på Svalbard 1988, samt antall personer som deltok i Svalbardundersøkelsen og antall personer som besvarte spørsmål om alkoholkonsum etter kjønn og alder TabelI 3. Gjennomsnittlig selvrapportert årlig konsum i liter ren alkohol per capita etter kjønn og aldersgrupper på Svalbard og på det norske fastlandet. Avholdende er ikke inkludert kvinner men n total Svalbard Fastlandsnorge N gj.sn. N gj.sn. N gj.sn. ald. ald. ald. Innbyggere på Svalbard Antall fremmøtte til Svalbardundersøkelsen Antall personer som besvarte alkoholspørsmålene Alder Kjønn Gj.snittl. (N) Gj.snittl. (N) konsum konsum Menn 3.34 (7) 7.17 (47) Kvinner 2.99 (7) 4.10 (44) Menn 9.25 (73) 5.51 (209) Kvinner 3.60 (52) 2.30 (186) Menn 8.92 (187) 4.79 (332) Kvinner 3.04 (107) 1.93 (291) Menn 8.69 (267) 5.25 (588) Kvinner 3.17 (166) 2.24 (521) også spurt om endringer i eget alkohohorbruk etter flytting til Svalbard sammenlignet med fastlandsforbruket. I samme periode som undersøkelsen pågikk ble det også foretatt en grundig registrering av alt alkoholsalg på Svalbard. Fremgangsmåten for denne registreringen er det gjort rede for annet sted (Høyer et al. 1994). Til å sammenligne konsumet på Svalbard med konsumet på det norske fastlandet benyttet vi data fra den siste landsdekkende intervjuundersøkelsen i regi av Statens Institutt for Alkoholforskning (SIFA) fra Denne undersøkelsen bygger på et representativt utvalg av i alt informanter fra 15 år og oppover. I SIFA:s undersøkeiser beregnes selvrapportert konsum på bakgrunn av spørsmål om frekvens av drikkeepisoder og gjennomsnittlig drikkemengde per episode i representative perioder. Vi har også sammenlignet frekvens av drikkeepisoder på Svalbard med tilsvarende data fra en tverrsnittsundersøkelse av befolkningen i Tromsø kommune på fastlands-norge fra I denne undersøkelsen deltok personer i alderen år hvorav besvarte alkoholspørsmålene. Da Svalbardundersøkelsen ble gjennomført var det registrert 818 personer over 17 år bosatt på Svalbard. Befolkningens kjønns- og aldersfordeling er gjengitt i tabe1l2, som også viser hvor mange som møtte fram til Svalbardundersøkelsen og hvor mange som svarte på alkoholspørsmålene. Som det fremgår av denne tabellen er befolknin- gen på Svalbard yngre og mer mannsdominert enn den norske fastlandsbefolkningen. Gjennomsnittsalderen på Svalbard er 36.4 år, og 64.8 % av befolkningen er menn. Alderspensjonister og uføre finnes i praksis ikke på Svalbard. Den skjeve sammensetningen av befolkningen på Svalbard gjør at en sammenligning mellom konsumpsjonsnivået på Svalbard og på fastlandet må presenteres som kjønns- og aldersspesifikke rater. Vi har valgt å bruke den samme aldersgruppering som SIFA benytter i sine landsomfattende undersøkelser av alkoholkonsumet i Norge. Alle sammenligninger gjelder ikke-avholdende respondenter i alderen år. Resultatene er statistisk testet ved kji-kvadrattester og multippel regresjonsanalyse. Alle oppgaver om mengde alkohol er omregnet til antallliter ren alkohol per capita per år. Resultater Totalt representerte det selvrapporterte konsumet på Svalbard et gjennomsnittlig forbruk på 6.57 liter ren alkohol per innbygger per år i aldersgruppen år (avholdende ikke inkludert). For menn og kvinner lå gjennomsnittlig selvrapportert forbruk på henholdsvis 8.69 og 3.17 liter. I tabell 3 er selvrapportert konsum oppgitt for ulike aldersgrupper og kjønn både for Svalbard og fastlands-norge. For hele utvalget (18-50 år) var selv- Nordisk Alkoholtidskrift Vol. II, 1994:

4 Tabell4. Frekvens av drikkeepisoder av ulike alkoholtyper i prosent, Svalbord og Tromsø. Menn år ØL* VIN* SPRIT* Sval- Tromsø Sval- Tromsø Sval- Tromsø bard bard bard N = 271 N =7364 N=273 N=7317 N=274 N =7374 Aldri! sjelden ggr! mnd l gang! uke ggr! uke Daglig 2 O O O Totalt * p<0.05 TabelI 5. Frekvens av drikkeepisoder av ulike alkoholtyper i prosent, Svalbard og Tromsø. Kvinner år ØL 1 VIN* SPRIT* Sval- Tromsø Sval- Tromsø Sval- Tromsø bard bard bord N=168 N=760S N=168 N=7691 N=168 N=7686 Aldri! sjelden ggr! mnd l gang! uke ggr! uke l Daglig O O O O Totalt l) Ikke signifikant *) p<0.05 rapportert konsum henholdsvis 1.7 og 1.4 ganger høyere for menn respektive kvinner på Svalbard sammenlignet med fastlandet. I de ulike aldersgruppene finner vi at konsumet på Svalbard ligger høyere for begge kjønn i alderen år (fra 1.6 til 1.9 ganger høyere for de ulike gruppene), mens konsumet for aldersgruppen år er lavere på Svalbard sammenlignet med fastlandet for begge kjønn (ca. 53 % lavere for menn og 27 % lavere for kvinner). Kjønnsforskjellene i konsum var store for alle aldersgruppene (p < 0.001). På Svalbard rapporterte menn et konsum som lå 2.7 ganger høyere enn kvinner, mens menn på fastlandet konsumerte 2.3 ganger mer i forhold til kvinnene. Drikkefrekvensen var signifikant hyppigere på Svalbard sammenlignet med Tromsø for alle alkoholtyper og for begge kjønn (p < 0.05), med unntak av øldrikking hos kvinner der forskjellen i hyppighet på Svalbard og i Tromsø ikke var signifikant (tabell 4 og 5) % av mennene på Svalbard oppga at de drakk mer nå enn de hadde gjort på fastlandet, mens bare 15.0 % svarte de drakk mindre. Tilsvarende prosenter for kvinner var henholdsvis 37.4 og På spørsmålet om hvordan de trodde alkoholkonsumet had de vært om de hadde bodd på fastlandet på undersøkelsestidspunktet svarte 32.9 % av mennene og 41.0 % av kvinnene at det hadde vært mindre, mens 4.3 % av mennene og 1.7 % av kvinnene mente de ville drukket mer (tabell 6 og 7) (neste side). Gjennomsnittlig oppholdstid på Svalbard var 5.2 år for kvinner og 7.6 år for menn, og alkoholkonsumet var ikke avhengig av oppholdets lengde. Heller ikke alder var signifikant korrelert med alkoholkonsumet på Svalbard. For å forklare variasjonen i alkoholkonsumet ble ulike psykososiale variabler tatt inn i en multippel regresjonsmodell. På grunn av alkoholforbrukets skjevfordeling ble den avhengige variabelen (alkoholkonsumet) logaritmisk transformert. Ved denne analysen var det bare selvrapportert depresjon og irritabilitet som var signifikant korrelert til alkoholkonsumet hos menn (p < 0.05). For kvinner var ingen av de psykososiale forklaringsvariablene som var tatt inn i regresjonsanalysen signifikante, selvom depresjon hos kvinner var nær signifikansgrensen (p=0.0553). Diskusjon Ikke uventet fant vi et høyere alkoholkonsum på Svalbard enn på det norske fastlandet for sammenlignbare grupper med hensyn til alder og Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:3-142-

5 Tabel/ 6. Sammenligning mel lom konsumnivå på Svalbard med konsumnivå på fastlandet før flytting til Svalbard. Svalbardundersøkelsen 1988 Drikker mer Drikker det Drikker mindre enn på samme som enn på fastlandet på fastlandet fastlandet Menn Kvin- Menn Kvin- Menn Kvinner ner ner O l Totalt Tabel/ 7. Hypotetiske endringer i alkoholkonsumet blant deltakere i Svalbardundersøkelsen etter kjønn og alder. (Svar på spørsmålet om hvorledes respondentene tror konsumnivået av alkohol ville ha vært om de på det aktuelle tidspunkt hadde bodd på fastlandet og ikke på Svalbard) Ville ha Ville ha Ville ha drukket mer drukket det drukket mindenn på samme som re enn på Svalbard på Svalbard Svalbard Menn Kvin- Menn Kvin- Menn Kvinner ner ner O O O O Totalt kjønn. Med et prisnivå som ligger mer enn 70 % under fastlandsnivået, er en konsumøkning på ca. 70 % for menn og ca. 40 % for kvinner ikke overraskende. Faktisk kunne man forvente et end a større konsum ut fra rene økonomiske betraktninger på grunn av den høyere kjøpekraften på Svalbard. Funnene harmonerer godt med den dokumentasjon som finnes vedrørende prisnivåets betydning for konsumets omfang (Horverak 1979; Tigerstedt 1990; Reuter & Tigerstedt 1992). I en oversikt over forskning om betydningen av pris og inntekt for alkoholbruk konkluderer Olsson med at prisen er den viktigste forklaringsvariabel for variasjoner i konsumet (Olsson 1992). Imidlertid er det en rekke andre forhold som påvirker konsumpsjonsnivået. Ikke minst er det grunn til å se kritisk på forhold av metodologisk art, særlig med hensyn til grunnlaget for sammenligningen mellom Svalbard og fastlandet. Først kan man spørre om de ulike måtene å beregne volum på som ble benyttet i Svalbard- og SIFA-undersøkelsen, kan bidra til at sammenligningen blir feilaktig. Det er ikke gjort metodestudier der de to aktuelle tilnærminger sammenlignes, men det finnes belegg for å hevde at man ved å spørre om konsum siste uke får en mer nøyaktig angivelse (mindre underrapportering) enn om man retrospektivt spør om konsumet over lengre tidsrom (Jacobsen 1989). På denne bakgrunn er det rimelig å anta at man vil få et høyere estimat av årskonsumet om man tar utgangspunkt i selvrapportert konsum siste uke, enn om man for eksempel hadde spurt om konsumet siste måned, forutsatt at alkohohorbruket er noenlunde likt uke for uke. På den annen side kan det tenkes at "siste uke" i liten grad er representativ for respondentens drikkemønster. At man blir innkalt til en helseundersøkelse, der mange etterhvert vet at det blir spurt om alkoholvaner, kan føre til en bevisst reduksjon i konsumet i tiden fra innkallelse til man møter til undersøkelsen. Dessuten foregikk Svalbardundersøkelsen i oktobernovember som blir regnet for en rolig periode sosialt sett, uten store topper i alkoholkonsumet. Disse forhold kan bidra til at årskonsumet basert på "siste uke" bli for lavt. SIFA har forsøkt å unngå disse problemene ved å spørre om forbruket i en ikke tidfestet "lengre periode", men samtidig kan hukommelsesfeil ("Recall bias") øke ved å spørre på denne måten. Feilkildene ved de ulike måtene å spørre på tenderer derfor til å balansere hverandre, slik at spørsmålsformuleringene ved de to undersøkelsene neppe bidrar til vesentlige feil ved sammenligningen meliom Svalbard og fastlandet. Dette støttes ved at de estimatene som er gjort for dekningsgraden av selvrapportert konsum er svært lik i de to undersøkelsene. På bakgrunn av SIF A-data beregnet Nordlund en dekningsgrad på 42 % (Nordlund 1992), mens det i Svalbardundersøkelsen ble funnet en dekningsgrad på ca. 40 % (Høyer et al. 1994). At man Nordisk Alkoholtidskrift Vol. I l, 1994:3-143-

6 i SIFA-undersøkelsen benyttet personlige intervju, mens vi på Svalbard baserte oss på selvutfyllende spørreskjema, fører antakelig heller ikke til systematiske feil når det gjelder kartlegging av alkoholmengde (Nordlund 1992). Et annet spørsmål er hvorledes de som ikke deltar i undersøkelsen (non-responders) påvirker beregningene. Betydningen av konsumpsjonen hos non-responders er omdiskutert (Jakobsen 1989; Nordlund 1979 og 1992; Popham 1981; Reinås 1991; Ojesjo 1980), men selvom non-responders har et annet drikkemønster enn dem som svarer i survey-undersøkelser, spiller ikke denne feilkilden noen vesentlig rolle i den aktuelle undersøkelsen, da denne eventuelle feilen antas å slå likt ut i de to data-sett som inngår i sammenligningen. Våre funn styrkes også om man legger salgstall til grunn for en sammenligning mellom Svalbard og fastlandet. På bakgrunn av de registreringer vi har gjort fant vi at salgstallene for Svalbard i 1988 (Høyer et al. 1994) var 2.0 ganger høyere enn beregnet volum for fastlandet 1989 (Reinås 1991). Uregistrert alkoholbruk er inkludert i volumet for fastlandet, mens uregistrert alkohol i praksis ikke eksisterer på Svalbard. Tar man i betraktning den skjeve kjønnsfordelingen på Svalbard, harmonerer en faktor på 2.0 for salgstallene godt med faktorene basert på selvrapportert konsum på henholdsvis 1.4 for kvinner og 1.7 for menn. På denne bakgrunn er det grunn til å konkludere med at forholdet mellom selvrapportert konsum på Svalbard og på fastlandet, slik vi har beregnet det, gir et korrekt bilde av forholdet mellom konsumpsjonsnivåene på de to stedene. Det gjenstår da å vurdere de faktorer som kan ha betydning for det høyere konsumpsjonsnivået på Svalbard. Foruten prisnivået som allerede er kommentert, er som alltid tilgjengeligheten av betydning. Tilgjengeligheten av alkohol på Svalbard må sies å være god. Longyearbyen, der de aller fleste nordmenn på Svalbard bor, er liten og alle har kort vei til salgssteder for alkohol. Spesielt for Svalbard er imidlertid kvoteordningen som er innført for salg til privat forbruk. Kvoten gjelder som nevnt for alle alkoholsorter unntatt bordvin som selges fritt (unntak gjelder for ungdom år som har kvote på bordvin, men som ikke kan kjøpe brennevin). Dersom man tar ut full kvote tilsvarer dette 7.2 liter ren alkohol årlig for aldersgruppen år og 15.6 liter for dem som er 20 år eller eldre. For den siste gruppen (20 år eller eldre) vil således fullt uttak og forbruk av kvoten tilsvare et alkoholkonsum som ligger godt over gjennomsnittlig totalkonsum på fastlandet for tilsvarende aldersgrupper. Man kan derfor spørre hvorvidt kvoteordningen virker dempende på konsumet gjennom å begrense tilgjengeligheten, eller om ordningen tvert om kan virke drivende på konsumet ved at folk synes de "ma' ta ut kvoten når ordningen først eksisterer. For aldersgruppen år er det imidlertid nærliggende å tillegge kvoteordningen vekt for å forklare at ungdommen på Svalbard drikker vesentlig mindre enn jevnaldrende på fastlandet. Kvoteordningen representerer en effektiv kontroll med alkoholomsetningen som dels skyldes selve ordningen med personlige kvoter, men også dels at samfunnet er lite og oversiktlig, slik at det neppe er mulig å jukse med kvotene. Et annet spørsmål er hvorvidt det eksisterer spesielle miljø- eller livsstilsfaktorer som bidrar til et høyt alkoholkonsum på Svalbard. Det kan også reises spørsmål om høykonsumenter er overrepresentert i befolkningen som bos etter seg på Svalbard. Øvrige funn fra Svalbardundersøkelsen tyder på at seleksjonsmekanismer gjør seg gjeldende når det gjelder rekrutteringen til Svalbard, men disse slår klart ut i gunstig retning. Svalbardbefolkningen har meget god både fysisk og psykisk helse, med en klart lavere rate av psykisk stress sammenlignet med befolkningen på fastlandet målt ved Goldbergs General Health Questionnaire (GHQ) (Jacobsen et al. 1993). De er aktive, trimmer mye og prioriterer friluftsliv høyt. Tradisjonelt vil slike trekk være assosiert med lavere alkoholkonsum (Sagli 1993), slik at vi ikke finner støtte for at det er en seleksjon av storkonsumenter til Svalbard. Dette harmonerer godt med våre funn der respondentene rapporterer et økt forbruk etter at de flytter til Svalbard, og at de drikker mer på Svalbard enn de ville ha gjort om de had de bodd på fastlandet. Det er videre lite sannsynlig at det er øvrige miljøfaktorer på Svalbard som skulle befordre et stort alkoholkonsum. I de siste 10 til 15 årene har Svalbardsamfunnet utviklet seg til å bli mer og mer likt et norsk lokalsamfunn på fastlandet. Riktignok lever befolkningen under ekstreme klimatiske forhold og med en ekstrem variasjon i lysforhold Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:3-144-

7 (ca. 4 måneders mørketid og en like lang periode med midnattssol), men betydningen av slike forhold på alkoholkonsum er ikke utforsket. I forhold til prismekanismene er det likevel liten grunn til å tro at miljøfaktorene på Svalbard skulle spille noen vesentlig rolle for konsumpsjonsnivået. Konklusjon Konsumpsjonsnivået for alkohol ble i denne undersøkelsen funnet å være høyere på Svalbard enn på det norske fastlandet. For menn fant vi at konsumet lå 1.7 ganger høyere, mens det for kvinner var 1.4 ganger høyere sammenlignet med fastlandsnivået. Med et prisnivå som ligger over 70 prosent lavere på Svalbard enn på det norske fastland, er den påviste forskjell i konsum ikke overraskende. Bortsett fra pris er det ikke andre enkeltfaktorer som kan forklare forskjellene i konsumpsjon mellom Svalbard og det norske fastlandet. LITTERATUR Horverak, 0: Norsk AlkoholpoJitikk Statens Institutt for Alkoholforskning. Oslo 1979 Høyer, G. & Nilssen, O. & Brenn, T. & Schirmer, H.: The Svalbard Study : A Unique Setting for Validation of Self-Reported Alcohol Consumption. In press. Addiction 1994 Jacobsen, B.K: The use of self-administered questionnaires about food habits. 15M skriftserie nr. 11. Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Tromsø 1988 Jacobsen B.K.: Frequency of alcohol use and the levelof education. Journal of Internal Medicine (1989): 225, Jacobsen, B.K & Høyer, G. & Hasvold, T. & Hansen, v.: The General Health Questionnaire: How many items are really necessary in population surveys? Paper submitted to British Medical Journal 1993 Nordlund, S.: Data om alkohol og andre stoffer SIFArapport nr Statens Institutt for Alkoholforskning. Oslo 1987 Nordlund, S.: Metoder og metodeproblemer ved estimering av alkoholforbruk. SIF A-rapport nr. 3/92. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning. Oslo 1992 Olsson, O.: Prisets och inkomstens bet ydelse for alkoholbruk, missbruk och skador. En forskningsoversikt. CAN:s rapportserie nr. 15. Stockholm 1992 Popham, R.E. & Schmidt, W.: Words and deeds: The validity of self-report data on a1cohol consumption. J. Stud. A1cohol 42 (1981): Reinås, KT.: Alkoholens kilder. Nordmenns totale alkoholforbruk i Rusmiddeldirektoratet. Oslo 1991 ReuteJ; S. & Tigerstedt, C.: AlkoholpoJitiken i Norden sedan Nordisk Alkoholtidskrift 9 (1992): 2, Sagli, J.: Norske alkoholvaner: geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet. Manuskript SIFA 1993 Tigerstedt, C. (red.): EG, alkohol och Norden. NAD-pubJikasjon nr.19. Helsingfors 1990 Ojesjo, L. & Hagnell, O.: Prevalence of male a1cohojism in a cohort observed for 25 years. Scand. J. of Soc. Med. (1980): 8, Nordisk Alkoholtidskrift Vol. II, 1994:3-145-

8 ENGLISH SUMMARY Georg Høyer & Odd Nilssen & Tormod Brenn & Helge Schirmer: Norwegians and cheap alcohol: Consumption in a low price area (Nordmenn og billig alkohol: Alkoholkonsum i et norsk lavprisområde) Although the archipelago of Svalbard is a part of Norway (situated 78 degrees north), the area is subject to a different alcohol policy than on the Norwegian main land. In Svalbard, the prices of alcohol are low (in comparison to those on the mainland) (see Table 1.). However, personal quotas are in force in order to control sales. Persons 20 years old or older living in Svalbard have a quota of 2 liters of spirits and 1/2 litre of fortified wine per month. The sale of table wine is without quotas. For beer, the quota is 24 bottles (a 35 cl) per month. For persons 18 or 19 years old, the quota is 2 bottles of table wine, 1/2 bottle of fortified wine and 24 bottles of beer per month. This study compares the levelof alcohol consumption in Svalbard and on the Norwegian mainland. The comparison is based on self-reports of alcohol consumption. In 1988 in Svalbard, all residents who were eighteen years or older were screened by a self-administered questionnaire. Out of a total number of 818 persons, 485 filled out the alcohol questions included in a larger health questionnaire (Table 2). Alcohol consumption was recorded as an intake of alcohol measured in units during the week prior to filling in the questionnaire. One unit was defined as 15 grams absolute alcohol. On the mainland, the study used data from the most recent country-wide study (1991) using personal interviews. A representative sample of persons who were 15 years old or older was asked about the frequency of alcohol intake and the average amount of intake for each episode in representative periods. All comparisons are presented as age- anc! sex-specific rates. Table 3 shows the self-reported average consumption in Svalbard and on the mainland: abstainers were not included. The results show that men in Svalbard reported that they consumed 1.7 times more alcohol than the men consumed on the main land; women la times more. Frequency of drinking was significantly higher in Svalbord for all types of alcohol and for both men (Table 4) and women (Table 5), except beer drinking among women. One third of the men on Svalbard reported that they drank more now than when they lived on the mainland; only 15 % said that they drank less. For women the percentages were 37A and 11.7 respectively (Table 6). Most respondents believed that their consumption would have been lower had they stayed on the mainland (Table 7). The increased levelof alcohol consumption con primarily be explained by the lower prices of alcohol in Svalbord. Thus this study strongly confirms the results of other studies which stress the impact of prices on the levels of alcohol consumption. Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:3-146-

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Påliteligheten av selvrapportert alkoholkonsum

Påliteligheten av selvrapportert alkoholkonsum Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 109-113 109 Påliteligheten av selvrapportert alkoholkonsum Svalbardstudien 1988-89 Georg Høyer 1, Odd Nilssen 1, Tormod Brenn 1 og Helge Schirmer 2 1 Institutt for Samfunnsmedisin,

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Innvirker økt tilgjengelighet på bruk

Innvirker økt tilgjengelighet på bruk RAGNAR HAUGE & ARVID AMUNDSEN Innvirker økt tilgjengelighet på bruk av uregistrerte alkoholdrikker? Ragnar Hauge & Arvid Amundsen: Does increased availability of lieit alcohol influence the use of unrecorded

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser SIRUS-Rapport nr. 4/2009 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2009 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Olav Irgens-Jensen BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Resultater av en spørreskjemaundersøkelse høsten 1991 t. # e BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE 1 FORSVARET Resultater

Detaljer

Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I -

Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I - Ak 11 Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I - Alkohol og narkotika i Oslo Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

Detaljer

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen Ungdoms etterspørsel etter alkohol En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004 Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS rapport nr. 6/2005 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Rusmiddelbruk i Norge

Rusmiddelbruk i Norge Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 3-12 3 Rusmiddelbruk i Norge Sturla Nordlund Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Alkohol er, og har alltid vært,

Detaljer

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge 1 Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge København 31.08.2012 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger

Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger Knut T. Reinås Hjemmeproduksjon av alkohol har lange tradisjoner i Norge. Produksjonen nådde sannsynligvis toppen rundt 1835, før ind u stribrenninga

Detaljer

Den kollektive drikkekulturen. i et kjønnsperspektiv. Sosial integrasjon, sosialt nettverk. og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn

Den kollektive drikkekulturen. i et kjønnsperspektiv. Sosial integrasjon, sosialt nettverk. og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn TORILD HAMMER Den kollektive drikkekulturen i et kjønnsperspektiv Sosial integrasjon, sosialt nettverk og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn Det har blitt hevdet at kvinners lave alkoholforbruk

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet

Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet A Jo Saglie NORSKE DRIKKEKULTURER: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet NORSKE DRIKKEKULTURER: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet Jo Saglie Statens institutt for alkohol-

Detaljer

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012 SIRUS SIRUS RAPPORT 6/213 Elin K. Bye, Ellen J. Amundsen og Marianne Lund Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 212 Statens institutt

Detaljer

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina AGENDA Konsumentinnsikt Hvem spiser laks Hvor spises laks Hvordan spises laks Hvordan henger laksekonsumet sammen med den makroøkonomiske

Detaljer

Alkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner

Alkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner Alkohol, helse og folkehelse Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr med, Universitetet i Oslo Oppdraget Sammenhengen mellom

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Denne presentasjonen:

Denne presentasjonen: Denne presentasjonen: Mor, far og alkohol drikkemønster før, under og etter svangerskapet. Har det betydning for samlivskvaliteten? Sonja Mellingen Psykologspesialist KoRUS Vest Bergen Prosjektets sammenheng

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Fuktig ungdomskultur på Svalbard

Fuktig ungdomskultur på Svalbard Fuktig ungdomskultur på Svalbard Av: Trude Aalmen, Kent-Ronny Karoliussen og Marit Andreassen, KoRus-Nord (2014) Ungdom på Svalbard drikker mer alkohol og snuser mer enn ungdom på fastlandet. Det viser

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Særavgifter på alkohol

Særavgifter på alkohol Særavgifter på alkohol Høring med Finanskomiteen St.prp.nr.1 2006-2007 kap.5526 post 70 Om oss Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) ble stiftet i 1905 Foreningen organiserer de norske importørene

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering Eldre, alkohol og legemiddelbruk 79 Rusfag nr. 1 2012 Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no Av: Runa Frydenlund, KoRus - Oslo Eldre mennesker, definert som de over 65 år, er en av målgruppene i KoRus-Oslos

Detaljer

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Bergen 11. november 2015 Alkoholbruk,

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Alkohol og rus skader og ulykker

Alkohol og rus skader og ulykker Alkohol og rus skader og ulykker årskonferansen Oslo, 25. april 2012 Avdelingsdirektør Per Trygve Normann, PhD Avd rusmiddelforskning Nasjonalt folkehelseinstitutt Alkoholrelaterte skader og ulykker -

Detaljer

Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling

Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling Tore Scheistrøen INNLEDNING Høsten 1982 førte en streik ved Vinmonopolet til at utsalgene i Trondheim stengte i noe over seks

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Murmansk County Birth registry The Northwest Public Health

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10.

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10. 1 Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Ko-rus samling H-dir Bergen

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON3710/4710 - Demography of developing countries Exam: ECON3710/4710 Demography of developing countries Eksamensdag: Tirsdag 7. juni 2011 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom

Detaljer

Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge 1993 2000 2849 53

Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge 1993 2000 2849 53 Medisin og vitenskap Originalartikkel Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge 1993 2000 2849 53 Originalartikkel MEDISIN OG VITENSKAP Sammendrag Bakgrunn. Vi undersøkte alkoholkonsumet i perioden 1993

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Forbruk av spa tjenester analyse av data fra SIFO-surveyen 2008

Forbruk av spa tjenester analyse av data fra SIFO-surveyen 2008 Prosjektnotat nr. 5-2009 Gun Roos analyse av data fra SIFO-surveyen 2008 SIFO 2009 Prosjektnotat nr. 5-2009 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405

Detaljer

Fuktig ungdomskultur på Svalbard

Fuktig ungdomskultur på Svalbard Fuktig ungdomskultur på Svalbard 15 Rusfag nr. 1 2014 Av: Trude Aalmen, Kent-Ronny Karoliussen og Marit Andreassen, KoRus - Nord Ungdom på Svalbard drikker mer alkohol og snuser mer enn ungdom på fastlandet.

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende

Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende Fagrapport nr. 5 - Annechen Bahr Bugge Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende SIFO Fagrapport

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 6. desember 2012 Eksamenstid:

Detaljer

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge

Detaljer

METODISKE PROBLEMER.I FORBINDELSE MED ESTIMERING AV DET UREGISTRERTE ALKOHOLKONSUMET I NORGE

METODISKE PROBLEMER.I FORBINDELSE MED ESTIMERING AV DET UREGISTRERTE ALKOHOLKONSUMET I NORGE A Ole Fugleberg METODISKE PROBLEMER.I FORBINDELSE MED ESTIMERING AV DET UREGISTRERTE ALKOHOLKONSUMET I NORGE Bruk av aggregerte data fra vinmonopolets salg og oppgitt konsum fra survey-undersøkelser 91.

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Ingeborg Rossow Bente Træen. PA KAFE I NORGE Om kafebruk, alkoholbruk og livsstil

Ingeborg Rossow Bente Træen. PA KAFE I NORGE Om kafebruk, alkoholbruk og livsstil A Ingeborg Rossow Bente Træen O PA KAFE I NORGE Om kafebruk, alkoholbruk og livsstil På kafe i Norge Om kafebruk, alkoholbruk og livsstil Ingeborg Rossow & Bente Træen Statens institutt for alkohol og

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer