Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013"

Transkript

1 Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013 pr 02.november 2012 TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Tiltak 1.3 Kommunikasjonsstrategi Tiltak 1.4 Effekt av ulike klimatiltak Tiltak 1.5 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar Tiltak 1.8 Miljødag i vidaregåande skular TEMA 2 Energi er fellesnemnar for flesteparten av tiltaka lista opp under andre tema. TEMA 3 Forbruk og avfall Tiltak 3.1 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune Tiltak 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland TEMA 4 Bygningar Tiltak 4.1 Oljefri.no Tiltak 4.3 Regionalt samarbeid om energileiing i kommunane Tiltak 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring Tiltak 4.5 Frokostmøte i Bergen og kompetansetilbod i samarbeid med regionråda Tiltak 4.6 Kompetansesenter for energieffektiv og miljøvenleg bygging Tiltak 4.7 Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg Tiltak % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Tiltak 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg Tiltak 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og HFK. Tiltak 4.11 ZEB-prosjektet Tiltak 4.12 Miljøinfrastruktur ved fylkeskommunale verksemder TEMA 5 Arealbruk og transport Tiltak 5.1 Kartlegging av jordressursane i Hordaland Tiltak 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane. Eksempelsamling. Tiltak 5.4 Energi som lokaliseringsfaktor for bustader i Bergensområdet Tiltak 5.5 Tilrettelegging for digitale møte i fylkeskommunale bygg Tiltak 5.7 Forsøk med sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen Tiltak 5.8 Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen Oslo Tiltak 5.9 Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar Tiltak 5.11 Pilotprosjekt Gangbar tettstad Tiltak 5.12 Mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet Tiltak 5.14 Differensierte bompengar Tiltak 5.15 Infrastruktur for elbilar Tiltak 5.16 Biogassbussar i Hordaland Tiltak 5.17 Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar Tiltak 5.18 Sykkelbyavtale Bergen og Stord Tiltak 5.19 Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder Tiltak 5.20 Miljøeffekt av kollektivtrafikk

2 TEMA 6 Næringsliv Tiltak 6.1 Miljøsertifisering av bedrifter Tiltak 6.2 Fôr til oppdrettslaks Tiltak 6.3 Klimaforbetringar i fiskeflåten Tiltak 6.4 Meir balansert gjødsling med nitrogen Tiltak 6.5 Meir fôr frå utmark redusert nitrogenbehov Tiltak 6.7 Biogassproduksjon frå gjødsel Tiltak 6.8 Klimaeffektar av landbruket i Hordaland - utgreiing Tiltak 6.9 Klimapartnar Tiltak 6.10 Betre drenering og mindre jordpakking Tiltak 6.11 Hordaland Bioenergiforum TEMA 7 Teknologi og klimautfordringar Tiltak 7.1 Satsing på teknologiutvikling ved Mongstad Tiltak 7.2 Bruk av naturressursar til fornybar energiproduksjon Tiltak 7.3 Kraftverkskip basert på brenselcelle Tiltak 7.6 LED teknologi i fylkeskommunal regi Tiltak 7.7 Vil Vite - klimateknologi for ungdom Tiltak 7.8 Clean North Sea Shipping TEMA 8 Klimatilpassing Tiltak 8.1 Fagmøte om kartlegging og overvaking av naturmangfald på Vestlandet Tiltak 8.3 FoU-prosjekt plan, beredskap og klimatilpassing Tiltak 8.7 Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på Vestlandet med utgangspunkt i Hordaland og fagmøte om klimatilpassing i etterkant. Tiltak 8.8 Klimautfordringar og klimatilpassing i regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland.

3 TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Strategi 1A: Gjennomføring av Klimaplan for Hordaland Delmål 1.1: Effektivt samarbeid om oppfølging og gjennomføring av handlingsprogrammet for Klimaplan for Hordaland Strategi 1B: Utvikle og ta i bruk nye verkemidlar Delmål 1.2: Utvikle og ta i bruk nye verkemidlar for å nå klimamåla Strategi 1C: Kunnskap, kompetanse og samarbeid med særleg vekt på ungdom Delmål 1.3: Ungdom i Hordaland skal ha nødvendig informasjon, kunnskap og kompetanse til å gjere miljøvenlege val som forbrukarar og framtidige produsentar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Klimarådet skal medverke til å nå nasjonale og globale klimamål, måla i Klimaplan for Hordaland og måla i dei kommunale klima- og energiplanane. Klimarådet skal vere ein møteplass for politikarar i Hordaland og ein stad for utveksling av idear og erfaringar med klimaarbeid. Det skal medverke til synergieffektar på tvers av kommunegrenser og forvaltingsnivå og gjere klimafylket Hordaland endå meir synleg, slagkraftig og resultatretta i klimaarbeidet. Klimarådet skal ta opp klimasaker generelt, og spesielt saker av politisk interesse for Hordaland og hordalandskommunane. Det skal ta opp tiltak i Klimaplanens handlingsprogram og kommunale klima- og energiplanar der politisk initiativ kan medverke til betre måloppnåing og resultat. Det kan samarbeide med andre nettverk og fora med tilsvarande føremål Klimarådet er sett saman av politiske leiarar frå: Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Kommunane i Hordaland representert ved dei interkommunale regionråda Kommunar som ikkje deltek i eit interkommunalt råd i Hordaland Kvart organ peiker ut ein fast representant og ein vararepresentant til å delta i Klimarådet. Fylkeskommunen leiar Klimarådet. Hordaland fylkeskommune Kommunane i Hordaland Klimabudsjettet 2013: Sjå 1.2. Klimanettverk Oppfylle behova som kommunar (og andre) har til å ta opp konkrete problemstillingar og kome med løysingar. Oppstart/ framdrift Starta våren 2011 Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Klimanettverk Hordaland skal medverke til å nå nasjonale og globale klimamål, måla i Klimaplan Hordaland og måla i dei kommunale klima- og energiplanane. Klimanettverket skal medverke til auka kunnskap og kompetanse, utveksling av praktiske erfaringar, utvikling av førebileteprosjekt og beste praksis. Dessutan prøve å dra nytte av synergieffektar på tvers av kommunegrenser og forvaltingsnivå og gjere klimafylket Hordaland endå meir synleg, slagkraftig og resultatretta i klimaarbeidet. Klimanettverket er for fagfolk og administrasjon i Hordaland frå desse organa: Hordaland fylkeskommune, Kommunane i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Kvar kommune peiker ut ein fast, administrativ kontaktperson, dei ordførarane

4 som evt ønskjer å delta er også velkomne. Hordaland fylkeskommune Kommunane og Fylkesmannen i Hordaland Kr per år. Hordaland fylkeskommune, klimaplanens budsjett. Oppfylle behova som kommunar (og andre) har til å ta opp konkrete problemstillingar og kome med løysingar. Oppstart/ framdrift Starta våren 2011 Tiltak 1.3 Kommunikasjonsstrategi Klimaplanens handlingsprogram inneheld ei lang rekke tiltak som vedkjem nær sagt alle samfunnsområde. Ein kommunikasjonsstrategi bør særleg ta for seg sektorar der fylkeskommunen har sterk påverknad over politikkutforminga. To område peiker seg særleg ut: transport og miljøsertifisering. På samferdselsfeltet har fylkeskommunen ei viktig rolle og kan, viss ein får ulike aktørar til å trekke i same lei, oppnå svært mykje både på kort og lang sikt. Miljøsertifisering er ein arena der fylkeskommunen kan ha stor påverknadskraft. Miljøsertifisering kan vere eit godt verktøy for å oppnå både utslippsreduksjonar, energisparing og økonomiske vinster, men føreset at ein klarer å oppnå at data som vert samla inn legg grunnlag for handling. Måla for kommunikasjonsarbeidet bør i hovudsak vere knytt til at ein faktisk oppnår iverksetting av gode tiltak som gir CO2-reduksjon. Tiltak for å sikre at arbeidet vert synleg i det offentlege rommet må kome som eit resultat av det konkrete arbeidet som gjerast. Målgruppene for kommunikasjonstiltaka vil soleis i hovudsak vere beslutningstakarar i verksemder, både offentlege og private, som må spele ei rolle i gjennomføring av tiltaka. Utforming, konkretisering og iverksetting av ein strategi for kommunikasjon om Klimaplan for Hordaland og klimatiltak må halde fram. Hordaland fylkeskommune Norsk Klimastiftelse Kr i 2013, frå klimaplanens budsjett Oppstart/ framdrift Oppstart h-2012 Tiltak 1.4 Effekt av ulike klimatiltak Tiltaka i handlingsprogrammet har ulike tidsperspektiv og verkar direkte eller indirekte. Det er krevjande å finne system for å prioritere og rapportere. Arealplantiltak som skal redusere transportbehovet og tiltak for å redusere forbruk er minst like viktige som tiltak som gir raske utslippsreduksjonar. Er dei mest kostnadseffektive tiltaka viktigast eller er det dei med største, raske kutt? Korleis kan vi få dei viktigaste tiltaka på menyen til klimaplanens handlingsprogram? Vi treng ei fagleg solid utgreiing som tek omsyn til både klimafotavtrykk, kostnadseffektivitet, styringseffektivitet og naturmangfald. Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga v/klima- og naturressursseksjonen, AUD Lyse ut anbod for å sjå kven som kan gjere den beste jobben Kr frå klimaplanens budsjett Eit realistisk ambisjonsnivå i høve til kva som er mogleg å måle Oppstart/ framdrift Arbeidet skal gå i 2013

5 Tiltak 1.5 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar Det offentlege bør nytte aktivt si eigarmakt slik at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra til å redusere klimautfordringane. Fylkestingspolitikarar som er oppnemnte styrerepresentantar i bedrifter må få ein gjennomgang av klimaplanen, kva dei kan medverke til i den aktuelle verksemda gjennom å foreslå miljøsertifisering og liknande. Fylkesordførar og varaordførar planlegg eit opplegg der desse perspektiva kan inngå Fylkeskommunen v/regionalavdelinga Internt Oppstart/ framdrift Oppstart våren Tiltak 1.8 Oppstart/ framdrift Miljødag i vidaregåande skular Undervisning om klima og miljø er ein integrert del av miljøsertifisering av skulane. Ein tar sikte på å arrangere ein miljødag på alle dei vidaregåande skulane med fokus på klima, som ein del av internasjonal uke i Oppdraget med å planlegge og gjennomføre dagen skal lysast ut på anbod. Hordaland fylkeskommune v/opplæringsavdelinga Hordaland fylkeskommune v/ Klima og naturressursseksjonen. Miljolære.no Kr til konsulent som lager eit opplegg. Klimaplanens budsjett Tilstrekkeleg engasjement hos leiarar i fagutvala, rektorar og lærarar.

6 TEMA 2 Energi Hovudmål for energi: Energibruken skal reduserast og gjerast berekraftig gjennom effektivisering og bruk av ny fornybar energi. Innan 2030 skal energibehovet til alle føremål i størst mogleg grad dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Energirelaterte tiltak inngår i dei ulike deltema. Tiltak retta mot stasjonær energibruk inngår i Tema 4 Bygningar. Tiltak retta mot mobil energibruk inngår i Tema 5 Areal og transport. Bioenergi inngår i Tema 6 Næringsliv. Tiltak som gjeld energiteknologi inngår i Tema 7 Teknologi. Strategi 2A: Energibruken i Hordaland skal endrast slik at energibruken vert berekraftig og klimavennleg Delmål 2.1: Bruken av energi i hushald, offentleg verksemd og tenesteyting skal vere minst 20% lågare i 2020 enn i Energieffektivisering skal vere førstevalet. Delmål 2.2: Bruken av energi i industrien skal effektiviserast. Energibruk til kvar produsert eining bør i gjennomsnitt reduserast med minst 20 % i 2020 i høve til Delmål 2.3: Spillvarme frå industri skal gjerast tilgjengeleg som energikjelde for anna verksemd. Strategi 2B: Hordaland sin energibruk skal i størst mogeleg grad komme frå fornybare energikjelder Delmål 2.4: Hordaland skal bruke rett energiform til rett føremål. I nybygg over 500m2 skal minst 60% av behovet til oppvarming dekkjast av annan energi enn direkte bruk av elektrisitet og fossile brensel, og innan 2020 skal det aukast til 80%. Delmål 2.5: Bruk av olje og naturgass til stasjonære føremål skal reduserast med 80% innan utgangen av 2013 (i høve til 2007) og vere heilt utfasa i Delmål 2.6: Biobrenselanlegget i Rådalen er viktig i arbeidet med å sanere oljefyringsanlegg i den tettast befolka delen av Hordaland. Fylkeskommunen vil derfor arbeide aktivt for at meir avfall vert tilført anlegget til BIR Delmål 2.7: Det offentlege bør nytte aktivt si eigarmakt slik at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra til å redusere klimautfordringane. Strategi 2C: Hordaland skal vere ein føregangsregion i produksjon av fornybar energi Delmål 2.8: Hordaland vil stimulere til utvikling, produksjon og bruk av nye fornybare energikjelder. Kompetanse, forsking og utdanning på energifeltet skal styrkjast. Verkemidlar må sikre utvikling, produksjon og tilgang til marknad/ sluttbrukar. Delmål 2.9: Hordaland skal produsere energi frå fornybare kjelder og med minst mogleg arealkonfliktar. Ein skal ta omsyn til naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Jf. Fylkesdelplan for små vasskraftverk. Delmål 2.10: Effektivisering og modernisering av eksisterande vasskraftverk Strategi 2D: Hordaland skal ha ei robust, stabil og fleksibel energiforsyning Delmål 2.11: Kraftnettet må ha kapasitet og drift som sikrar høg leveringstryggleik av elektrisitet i Hordaland. Effekttoppane i straumnettet må også kunne dempast på etterspurnadssida for å redusere fare for straumstans i høglastperiodar. Delmål 2.12 : Alle nybygg over 500 m2 skal vere lågenergihus eller passivhus og bør ha vassbåren varme. Delmål 2.13 : Det skal stimulerast til forsøksprosjekt med bygging av lågenergihus og passivhus i område der dette er eigna Strategi 2E: Energioverføring frå produsent til forbruk må skje på ein måte som minimerer energitapet. 1 1 Det er ingen delmål eller tiltak knytt til strategi 2E.

7 TEMA 3 Forbruk og avfall Mål for forbruk: Forbruket i Hordaland skal vere dominert av varer og tenester med lågast mogleg miljøpåverknad, energibruk og klimagassutslepp. Innan 2013 skal veksten i forbruket av klimaskadelege produkt vere relativt lågare enn folketalsveksten i fylket. Frå og med 2020 skal samla forbruk av klimaskadelege produkt gå ned. Mål for forbruk Hordaland fylkeskommune: Hordaland fylkeskommune skal vere i front, stimulere til og bruke varer og tenester som har lågast mogleg miljøpåverknad, energibruk og klimagassutslepp. Mål for avfall: Utviklinga i generert mengde avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Mengda avfall til gjenvinning skal aukast til 80 % i Mål for avfall Hordaland fylkeskommune: Innan 2012 skal alle fylkeskommunale verksemder oppfylle krava til miljøfyrtårnsertifisering: kontorverksemder skal kjeldesortere 75 %, tannhelseklinikkar 70 % og skular 60 % av alt avfall. Har vi nådd dette målet? Nytt mål? Strategi 3A: Miljømerking av varer og tenester Delmål: 3.1 Alle varer og tenester med betydelege karbonfotavtrykk som er produserte i Hordaland skal vere miljømerka innan Minst 50 % av importerte produkt og varer skal vere miljømerka i medhald av internasjonal standard innan Alle importerte varer og tenester skal ha klimagassrekneskap for transportfasen innan utgangen av Strategi 3B: Miljøsertifisering av verksemder Delmål: 3.4 Alle offentlege og private verksemder i Hordaland med minst 10 tilsette skal vere miljøsertifiserte innan Minst 25 % skal vere miljøsertifiserte innan utgangen av 2013.Minst 50 % av importerte produkt og varer skal vere miljømerka i medhald av internasjonal standard innan Strategi 3C: Redusere avfallsmengdene Delmål: 3.5 Utviklinga i generert mengde avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Frå og med 2020 skal produksjonen av avfall gå ned Strategi 3D: Auke grad av materialgjenvinning og energigjenvinning av restavfall Delmål: 3.6 Mengda avfall til gjenvinning skal aukast til 80 % i Restavfall frå biogassanlegget vert brukt til gjødsel og skal i den grad det er mogleg erstatta kunstgjødsel Strategi 3E: Oppfølging av eksisterande verkemiddel

8 Tiltak 3.1 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune Dei fleste einingane i fylkeskommunen er miljøfyrtårnsertifiserte innan utgangen av Vidare oppfølging og styring med miljø inngår som ei driftsoppgåve som gjeld alle avdelingar og einingar, på linje med økonomistyring og personalarbeid. Einingane skal resertifiserast kvart 3. år blir det første året med heilårsverknad av denne nye oppgåva, og mykje av innsatsen vil gå med til å skape forståing, utvikle gode rutinar og innarbeide miljø som eit sentralt tema i heile organisasjonen. Regionaldirektøren. Klima- og naturressursseksjonen har det operative ansvaret Stiftinga Miljøfyrtårn kvart 3. år. Drift. Særlege utlegg: Klimaplanens budsjett kr i 2013 Forankring på alle leiarnivå i organisasjonen Oppstart/ framdrift Når Miljøsertifiseringa er fullført. Permanent driftsoppgåve Tiltak 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland 31 av 33 kommunar er med i Miljøfyrtårnordninga. Dei fleste kommunar har miljøsertifisering som tiltak i sine klima- og energiplanar. Oppstart/ framdrift Starta februar Voss kommune er i pilot for ny Miljøfyrtårn sertifiseringsordning for kommunar, og samstundes pilot for Hordaland fylkeskommune for å gjere sertifisering av kommunar mindre tidkrevjande og rimelegare. I 2013 vil HFK invitere andre kommunar til systematisk Miljøfyrtårn sertifisering av kommuneadministrasjonen/rådhuset, og at dei går vidare med ytre einingar i Hordaland fylkeskommune, kommunane. Stiftinga Miljøfyrtårn Medfinansiering Hfk, klimabudsjett 2011: Kr : kr : kr Politiske vedtak i kommunane. Knappe ressursar i kommunane. Hordaland fylkeskommune må ha kapasitet til å vere pådrivar.

9 TEMA 4 Bygningar Mål for bygningar: Energibruken i bygningsmassen i Hordaland skal reduserast med 20 % innan 2020 i høve til energibruken i Mål for bygningar Hordaland fylkeskommune: Energibruken i fylkeskommunen sin bygningsmasse skal reduserast med 12 % (om lag 2 GWh) innan 2020 i høve til energibruken i 2007 og minst 80 % av varmebehovet skal innan 2013 dekkast av annan energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel. Fossile brensel skal vere heilt utfasa innan 2020 Strategi 4A: Energieffektivisering, energikonvertering, meir miljøvenleg materialbruk Delmål: 4.1 Bruk av fossile brensel i bygningar skal reduserast med 80 % innan utgangen av 2013 og vere utfasa innan Bruk av elektrisitet til å dekke varmebehov i eksisterande bygningar skal reduserast med 10 % innan 2013 og med 20 % innan I nye bygg skal minst 60 % av varmebehovet dekkast av anna enn direkte verkande elektrisitet eller fossile brensel 4.4 Bustadmassen i Hordaland skal ha ein reduksjon i energibehov på 350 GWh fram til Fremje bruk og utvikling av miljøvenlege materiale, produkt og tekniske løysingar med låge klimagassutslepp 4.6 Stimulere til bygging av fleire passivhus og lågenergihus og at eigna bustadområde/tomter vert sette av til dette Strategi 4B: Auka kompetanse og rådgjeving Delmål 4.7 Hordaland skal ha eit komplett og operativt kompetansemiljø på energivenlege bygg og gi råd om energieffektive løysingar til huseigarar, entreprenørar, kommunar 4.8 Hordaland skal verte den fremste regionen innan energi og miljøriktig bustadbygging innan Strategi 4C: Fylkeskommunale bygg Delmål: 4.9 Fylkeskommunale bygg skal vere førebilete på miljø- og klimavenleg bygging og rehabilitering. 1. januar 2010 trådde forskrifta om energimerking av bygningar i kraft. Plikta til å merke bustader og yrkesbygg som skal seljast eller leigast ut gjeld frå 1. juli Energimerking er eit tiltak for å auke bevisstheit om energibruk i bygningar. Fylkeskommunen er i gang med implementering i eigne bygg. Retningsliner for det vidare arbeidet med bygningar i klimaplan for Hordaland 1. Energieffektivisering bør ha førsteprioritet 2. Energikonvertering bør sjåast i samanheng med energieffektivisering. På grunn av forsyningstryggleik knytt til elektrisitet kan det vere lurt å ha behalde oljefyr for spisslast. 3. Bioenergi er ikkje avklart som den optimale framtidige løysinga, men meir som ein overgang, m.a. pga store klimautfordringar knytt til råvara. For tida er leveringstryggleik ei utfordring i Hordaland. 4. Offentlege og private aktørar bør etterspørje teknologi som gir klimavenleg retning. 5. Viktig å sjå energibruken innanfor eit område under eitt og fasilitere kjøp og sal av overskotsenergi (kulde/varme) mellom ulike bygg i nærmarknaden, t.d. ved hjelp av lokale varmesentralar. 6. Viktig kva utstyr ein har inne i bygga. For å senke kjølebehovet i passivhus og andre bygg, treng ein lågenergiutstyr inne i bygget.

10 7. Komfort og verdistigning er ofte viktige faktorar når private skal vurdere tiltak i eigen bustad. Viktig med info til denne gruppa også. 8. Auke bruken av energimålarar til kvar eining kan motivere til energieffektivisering eller andre tiltak. Tiltak 4.1 Oppstart/ framdrift Oljefri.no Naturvernforbundet Hordaland har utvikla klimaprosjektet oljefri.no som gjer det enklare for huseigarar å erstatte parafin og oljefyr med klimavenleg varme og spare energi. Med støtte frå SFT, Miljøverndep. og Olje- og energidep. har Naturvernforbundet Hordaland utvikla ei nettside som listar opp leverandørar. I 2012 vil skal prosjektet kome med spesialtilbod til fleire kommunar i Hordaland. Naturvernforbundet Hordaland Bergen kommune, BKK, Hordaland fylkeskommune, Fjell kommune og nye kommunar som kjem til Totalkostnad kr pr år. Medfinansiering frå Hordaland fylkeskommune, klimabudsjettet:kr i 2009, kr i 2010, kr i 2011, kr i 2012, kr i Er i gong Tiltak 4.3 Oppstart/ framdrift Oppstart 2012 Regionalt samarbeid om energileiing i kommunane Mange kommunar ønskjer seg betre oppfølging av energibruken i eksisterande bygningar og burde kanskje gjere energieffektiviseringstiltak når dei rehabiliterar. Det vil ofte krevje litt ekstra planlegging og investeringskostnadane blir litt høgare, men på sikt løner det seg fordi ein får lågare driftskostnader. Imidlertid kan det vere vanskeleg, spesielt for mindre kommunar, å få tatt tak i slike mulegheiter på eigenhand og drive aktive energileiing. Difor vert det no jobba for å få eit eller fleire regionråd til å fremje slikt samarbeid, noko a la kommunalt samarbeid om innkjøp Regionråd Hordaland fylkeskommune Regionråd/kommunar/Klimaplan for Hordaland/Enova? Kr frå Klimaplanens budsjett Tiltak 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring Fagutvalet for byggfag er involvert for å få til eit opplegg der lærarane på byggfag i vidaregåande skular får kompetanseheving og påfyll når det gjeld klimautfordringar. Høgskolen i Bergen (tiltak 4.6) vil vere ein bidragsytar, t.d. i samband med planleggingsdagar. Det blir jobba med samarbeidsprosjekt mellom HiB og yrkesfag for å heve kompetanse på miljøvenleg bygging og motivasjon for dette. HiB vil legge til rette for klassebesøk frå VGS på Høgskolen i Bergen. Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga Høgskolen i Bergen Kr frå Klimaplanen, Hordaland fylkeskommune Oppstart/ framdrift Oppstart 2012

11 Tiltak 4.5 Oppstart/ framdrift Oppstart 2012 Frokostmøte i Bergen og kompetansetilbod i samarbeid med regionråda Å heve kompetanse på miljø- og klimavenleg bygging og motivere for dette har vore målet med Frokostmøta. Møta starta som ein del av Framtidens byer i Bergen. Dei blir haldne i kantina i Bergen Rådhus, ein onsdag pr månad frå kl til kl Talet på frammøtte varierer frå 40 til 100. Etter ønskje frå Klimaråd Hordaland, skal HFK medverke til at det blir tilbudt liknande uformell samlingar for kompetanseheving i ein eller fleire regionar i fylket i Bergen kommune arrangerer saman med Husbanken, Høgskolen i Bergen, Bergen Arkitektskole, Fylkesmannen og Hordaland fylkeskommune. Regionråda Kostnader med frokostmøta i Bergen blir delt mellom arrangørane. For HFK blir det truleg om lag kr for HFK i 2013 Andre aktivitetar i regionane kr Tiltak 4.6 Kompetansesenter for energieffektiv og miljøvennleg bygging Skal medverke til ei bærekraftig utvikling og utbreiing av energieffektive og miljøvenlege bygningar ved å formidle kjennskap til og kunnskap om desse (m.a. passivhus) og formidle grunnleggande kompetanse til byggherrar, prosjekterande, driftspersonell og utførande. Kompetansesenteret skal vere bindeledd mellom forsking og praksis. Kompetansesenteret skal vere eit regionalt supplement til Enova si sentrale rolle. Kompetansesenteret skal vere sentrum for utvikling av eit solid nettverk av offentlege og private aktørar i byggebransjen og på sikt bli ei arbeidsgruppe med spesialkompetanse på energieffektive og miljøvenlege bygningar. Høgskolen i Bergen har tilsett ein prosjektleiar på feltet. Ho skal fungere som ei energipatrulje som aktivt søkjer mulegheiter for å spare energi i bygningar og medverkar til å initiere pilotprosjekt. Oppstart/ framdrift Prosjektleiar starta i Prosjektet er tredelt 1. Utvikling og drift av energi- og klimateknisk laboratorium ved Høgskolen i Bergen 2. Undervisning, forsking og utvikling 3. Informasjonsspreiing og kompetansebygging. Høgskolen i Bergen Bergen kommune, Husbanken, Hordaland fylkeskommune. Har fått midlar frå Husbanken, Bergen kommune og HFk til oppstart. Vidare finansiering er planlagt. 2012: frå klimabudsjettet. 2013: kr Tiltak 4.7 Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg Alle nye, eigne bygg skal frå og med 2013 vurderast bygd med passivhusstandard, tilsvarande eller betre. Alternative energikjelder som solenergi m.m. skal også vurderast. Eigedomsseksjonen peiker i eit notat på at energiforsyning er den store utfordringa:

12 Bygg med vassbårne anlegg: energiforsyning i hovudsak av oljekjel og elektro kjel basert på uprioritert kraft. I bergensområde er ein del skular og fylkesbygget tilkopla fjernvarmenettet til BKK-varme. Det er teknisk muleg å tilkopla bioanlegg til eksisterande varmeanlegg. Bygg utan vassbåren varme. i hovudsak varma opp via panelomnar og dermed utan oljeforbruk. Kan erstattast med vassbårne system som er energiforsynt via varmepumpe, biomasse, fjernvarme eller ev. varme frå solfangar. Følgjande alternativ er aktuelle for å fase ut olje: Fjernvarme førebels berre aktuelt i Bergen. Varmepumper frå luft, sjø, jord. God investering god lønnsemd viss den fungerer optimalt, krev stor kunnskap hos leverandør og driftar. Bioanlegg krev mykje oppfølging. Direkteverkande elektrisitet bør ikkje vere hovudenergikjelda for oppvarming. Solfangarar - Må vurderast på noko lengre sikt. Eigedomsseksjonen må vere trygg på at installasjonane fungerer, få full kontroll på dei som er gjort til no og hauste erfaring med systemløysingar og drift. Framlegg til prinsipp: På kort sikt sikra god verknadsgrad på dei oljekjelane som nødvendigvis må nyttast ennå ein del år både som grunnlast og back-up. Vurdera å få installert ennå eit bio-anlegg på nye skulen på Voss, for om muleg å få etablert eit miljø for bio-anlegg. Som prioritet 1, auke aktiviteten med energieffektivisering gjennom opplæring/kompetanse og iverksetting av Enøk-tiltak i stor stil. Gjerne med mål som er høgare enn i klimaplanen. Aktiv bruk av energioppfølgingssystemet opp mot brukar er viktig for å få henta ut den innsparinga som ligg i den haldningsmessige delen. Når vi på noko lengre sikt ser at dei investeringane vi gjer i varmepumper og bio-anlegg er som forventa, auke investeringstakten i utfasing av olje. Tilknytte mot fjernvarmeanlegg der dette er muleg. Kontinuerleg vurdering av solfangaranlegg og eventuelt sette i gang eit prøveprosjekt på dette. Vere aktiv mot Enova for å hente ut tilgjengeleg hjelp i Enøk-arbeidet. Oppstart/ framdrift Fylkeskommunen, ved Eigedomsseksjonen Involverte partar i programmering, prosjektering og utføring av byggeprosjekt Politisk tilslutnad til prinsippa Snarast Tiltak % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Energieffektivisering skal vere ein viktig del av rehabiliteringsprosjekta til fylkeskommunen. Eigedomsseksjonen fekk i 2012 påplussing i budsjettet for å ta med energiomsyn ved rehabilitering av eksisterande bygg. Frå 2013 omfattar rehabiliteringsarbeidet både inneklima, energi og universell utforming. Fylkeskommunen v/eigedomsseksjonen Frå tiltak til tiltak vil ein søkje Enova om tilskott. Budsjett for 2013 blir trappa opp. Prioritering i budsjettprosessen i komande år Oppstart/ framdrift Startar 2012

13 Tiltak 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg Hordaland fylkeskommune skal fremje bruk av miljøvenlege materiale og produkt med låge klimagassutslepp i eigne bygg. Bruk av helse- og miljøfarlege stoff skal avgrensast til eit minimum. Hordaland fylkeskommune v/eigedomsseksjonen Prosjekteringsgruppa knytt til kvart einskild prosjekt. Uavklart. Oppstart/ framdrift Starta i 2012 Tiltak 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og HFK. Vidareutvikle arbeidet med energisparing i eksisterande bygningar i Hordaland. Tre store offentlege eigedomsinnehavarar vil samle erfaringar og vidareutvikle kompetansen i sine driftsorganisasjonar. Med planleggjing og gjennomføring av konkrete tiltak skal energibruken reduserast med 3 MWh til Formidling til andre aktørar i Hordaland. Fylkeskommunen v/eigedomsseksjonen. Universitetet i Bergen (UiB), Bergen kommune Totalt 1 mill over to år. Husbanken og Enova i tillegg til samarbeidspartane. Nok ressursar internt å dei tre organisasjonane til å gjennomføre kompetanseheving og optimalisere energibruken via SD-anlegga Oppstart/ framdrift Starta juni 2011 Tiltak 4.11 ZEB-prosjektet Zero Emission Buildings (ZEB) er eit forskingssenter for miljøvenleg energi (FME), etablert av OED i 2009 som eit 8-årig forskingsprogram leia av NTNU i samarbeid med Sintef Byggforsk. Senteret består av aktørar frå heile bransjen og skal utvikle produkt og løysingar for eksisterande og nye bygningar som vil føre til marknadsgjennombrot for bygningar med null klimautslepp knytt til produksjon, drift og avhending. ByBo er partnar i ZEB og skal gjennomføre pilotbygging. ByBo var utbyggar for Noregs største passivhusprosjekt til no, Løvåshagen Burettslag i Fyllingsdalen. I ZEB skal ByBo vidareføre pilotbygginga med ambisjonar som gradvis strekk seg frå passivhus mot nullutsleppshus. ZEB vil bygge ut eit pilotområde for 500 nullutsleppsbustader i Bergen. Planlegging er starta for eit område på Ådland i Ytrebygda. Zero Emission Buildings, ByBo. Konsortiet bak ZEB: NTNU, SINTEF, Statsbygg, Husbanken, Statens Byggtekniske Etat, Norsk Teknologi, Byggenæringens landsforbund m.fl. Forskingsdelen: Norges Forskingsråd. At tomtevalet vert endeleg avklart i Kommuneplan for Bergen Oppstart/ framdrift Reguleringsplan er klar for innsending h-2012

14 Tiltak 4.12 Miljøinfrastruktur ved fylkeskommunale verksemder Tiltaket har samanheng med tiltak 3.1 Miljøsertifisering av alle einingar i Hordaland fylkeskommune. Tiltaket omfattar trygg sykkelparkering under tak (tiltak 5.10 i handlingsprogram 2012), elbilparkering, sentral miljøstasjon (bossrom/skur/plass), lokale miljøstasjonar i bygga (bossbøtter) og teknologi for handtørk. I 2012 har Knarvik vgs vore pilot for lokale miljøstasjonar og Langhaugen vgs for sykkelparkering under tak. I 2012 og 2013 er dette eit forprosjekt med behovsundersøking ved skulane og utarbeiding av ein heilskapleg plan. Gjennomføring av planen vil vere under føresetnad om naudsynt finansiering. Hordaland fylkeskommune v/eigedomsseksjonen Klima og naturressursseksjonen Hordaland fylkeskommune. Kr frå klimaplanens budsjett i 2013 Finansiering Oppstart/ framdrift Planlegging starta i 2012

15 TEMA 5 Arealbruk og transport Mål for arealbruk: Hordaland skal ha ein effektiv arealbruk som reduserer behovet for reising, stimulerer til meir miljøvenleg transport og unngår nedbygging av verdifulle areal. Mål for transport: Utslepp frå mobile kjelder i Hordaland skal reduserast med 20% i 2020 i høve til Utslepp frå vegtrafikk i Hordaland skal reduserast med 20% i 2020 i høve til 1991, og 30% innan Strategi 5A: Meir effektiv arealbruk Delmål: 5.1: Jordressursar: Jordressursane har ei viktig rolle som naturleg karbonlager og buffer mot flaum, og må i størst mogleg grad vernast mot omdisponering. 5.2: Senterstruktur: Stø opp om Hordaland sin senterstruktur. 5.3: Arealplanlegging: Hordaland sine utfordringar på arealbruk skal løysast gjennom kunnskap og samarbeid på tvers Strategi 5B: Digital kommunkasjon Delmål: 5.4: Digitale møte: Innan 2020 skal digitale møte erstatte minst 20 % av arbeidsreisene til offentleg verksemd i Hordaland. Minst 20 % av arbeidsreisene i fylkeskommunen skal innan 2013 erstattast av digitale møte. Strategi 5C: Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport Delmål: 5.5: Talet på reisande med kollektivtransport i Bergensområdet skal auke med 50 % frå 2007 til Det må utviklast strategiar og delmål for å oppnå auke i talet på kollektivreisande i resten av fylket. 5.6: Tog skal vere det mest attraktive reisemiddelet mellom Bergen, Voss og Oslo for personar og godstransport. 5.7: Innan 2020 skal godstransport som går på bane doblast, godstransport på sjø skal aukast med 20 % og godstransport på veg skal reduserast tilsvarande : Innan 2020 skal minst 20 % av persontransport ut av fylket til resten av Sør-Noreg over frå fly til buss og bane. 5.9: Innan utgangen av 2020 skal talet på reiser til fots i Bergensområdet aukast med 50 % (frå 19 % i 2008). I resten av fylket skal det aukast monaleg. 5.10: Delen av reiser med sykkel i Bergensområdet skal auke frå 3 % i 2008 til minst 10 % av alle reiser i I resten av fylket skal det aukast monaleg. Strategi 5D Avgrense biltrafikken Delmål: 5.11: Minst 70 % av alle personreiser i Bergensregionen skal i 2030 skje anten gjennom bruk av kollektivtransport eller vere basert på bruk av fornybar energi. I resten av fylket skal biltrafikken reduserast monaleg. Strategi 5E Redusere utslepp frå køyretøy og fartøy Delmål lette køyretøy: 5.12: Innan 2020 skal minst 20 % av alle lette køyretøy vere ladbare motorvogner. Resterande skal i størst mogleg grad gå på ikkje-fossile drivstoff. 5.13: Alle fylkeskommunale køyretøy skal gå på drivstoff som er mest optimalt i forhold til klima. Delmål tunge køyretøy: 2 I tillegg til fleire tiltak i handlingsprogrammet er følgjande politisk vedtekne satsingar og pågåande arbeid sentrale for å oppfylle delmål 5.7: - Vidare utbygging av Bybanen i Bergen - Fylkesutvalet vedtek på prinsipielt grunnlag å innføre tidsdifferensierte bompengar i Bergen frå (vedtak i FUV-sak 138/10) - Ny rutestruktur på kollektivtransporten som grunnlag for eit meir effektivt og attraktivt rutetilbod - Opprusting av større bussterminalar som t.d. ombygging av Bystasjonen, samt utvikling og oppgradering av terminalar, knutepunkt og haldeplassar til universell utforming - Informasjon til dei reisande og styrking av salskanalar knytt til billettering, som t.d. internett - Etablering av innfartsparkering

16 5.14: Alle tunge køyretøy skal over på meir klimavenlege drivstoffløysingar innan : Ved framtidige anbod på kollektivtrafikk i fylkeskommunen skal det stillast krav til bruk av fornybar energi. 5.16: Det skal innførast ei fylkeskommunal/statleg tiltakspakke med gode intensivordningar for å få fart på satsingar på klimanøytralt drivstoff som elektrisitet og biogass. 5.17: Sjøfartsnæringa i Hordaland skal ta i bruk den mest klimavenlege sjøfartsteknologien, og skal innan 2020 vere den meste berekraftige sjøtransporten i verda. Retningsline 1 Attbruk av jord Krav til forsvarleg attbruk av jord i reguleringsplanar som legg opp til omdisponering/nedbygging. Dette kan gjerast gjennom føresegner i kvar konkrete plan Retningsline 2 Lokal senterstruktur fastsetjast i kommuneplan Lokal senterstruktur med kommunesenter, kommunedelsenter og lokalsenter fastsetjast i kommuneplan. Retningsline 3 Retningsline 4 Retningsline 5 Fortetting Langsiktig utbyggingsgrense mot LNF-områda bør fastsetjast i kommuneplan, og fortetting må skje langs alle typar kollektivårer. Lokalisering Ved lokalisering av bustadutbygging og næringsområde bør nærleik til kollektivakse vektleggast. Sikre areal for sykkelvegar i kommuneplanens arealdel Gjennom kommunal planlegging skal det sikrast areal for separate og samanhengande sykkelvegar i ein avstand på minst 5 km ut frå lokalsenter og kommunesenter Tiltak 5.1 Kartlegging av jordressursane i Hordaland For å få oversikt over jordressursane i Hordaland er det trong for ei heilskapleg kartlegging av dyrka mark. Vi har i dag AR5 (ArealRessurskart i målestokk 1:5 000) som det mest nøyaktige datasettet for å angi og dokumentere arealbruken i landet, dette er kart over dyrka mark, overflatedyrka mark og skog. Det er ikkje eit godt nok verktøy for registrering av jordressursane då dyrkbar jord, bonitet kjem ikkje fram på desse karta. Det er trong for eit informasjonsverktøy for t.d. planlegging og beredskap innanfor utfordringar knytt til matproduksjon, klima og energi. Med eit samla oversyn er det mogleg å følgje med på utviklinga i omdisponering og avgang av dyrka mark. Oversynet må vere tilgjengeleg på internett og er naturleg å integrera i etablerte kartbasar som til dømes kartivest.no. Kartlegginga vil også vere relevant for komande regionale planar, mellom anna regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Det er sett ned ei arbeidsgruppe som skal finne ut kva informasjon som er tilgjengeleg i dag og kva som evt trengst meir og korleis ein kan samarbeide framover slik at alle får best mogeleg tilgjenge til relevant informasjon. Ein heilskapleg kartlegging av dyrka mark, er det mogleg å få gjort av Skog og landskap. Dei kan gje ei klassifisering ift vegetasjonstypar, jordsmonn, jordkvalitet, miljøregistreringer i skog (MiS). Felles for dei fleste slike delprosjekt som er gjennomført andre stader i landet (sentrale austland) er at dei er ressurskrevjande. Til no har dette arbeidet vore nedprioritert på Vestlandet.

17 Fylkesmannen i Hordaland HFK, Statens Kartverk, m.fl. Nasjonale løyvingar, Klimabudsjettet m.m? Oppstart/ framdrift Oppstart 2012 Tiltak 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane. Eksempelsamling. Vi treng gode eksempel på fortettingsprosjekt utanom byane som stør opp under senterstruktur og effektiv arealbruk, for å visa kommunane korleis dette kan gjerast på ein god måte. Det finst eksempel på gode fortettingsprosjekt. Hordaland fylkeskommune vil innhenta relevante eksempel m.a. ved å ta kontakt med utvalde eksterne etatar / kommunar, og utarbeide ei eksempelsamling i form av eit hefte / PDF-dokument. Samlinga skal vere tilgjengeleg på fylkeskommunen sine nettsider og bør vidareformidlast til andre kommunar og konsulentar. Samlinga vil vere ein viktig del av rettleiingsarbeidet. Hordaland fylkeskommune, Planseksjonen Kr ,- frå klimabudsjettet 2012 Oppstart/ framdrift Oppstart hausten Ferdigstilling våren 2013 Tiltak 5.4 Energi som lokaliseringsfaktor for bustader i Bergensområdet Oppvarmingsbehovet i bustader vert påverka m.a. av orientering og soltilhøve, topografi og lokalklima. Lokale fornybare kjelder til oppvarming er m.a. geovarme, varme frå fjord eller innsjø, solfangarar, biovarme (t.d. frå skog eller avfall). Energiomsyn har tradisjonelt vore ein viktig faktor for kor menneske har busett seg. Kunnskapen om lokalklima og tilgang på oppvarmingskjelder har vore naudsynt, men som regel uuttalt eller «taus» kunnskap. Bergensområdet står framfor ein kraftig befolkningsvekst. Det skal m.a. handterast i Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. I samband med planarbeidet er det ønskeleg med ei kartlegging av energimessige eigenskapar/ kvalitetar ved ulike areal og potensielle utbyggingsområde. Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Fylkesmannen, Statens kartverk, UiB/ Bjerknessenteret, kommunane, med fleire Hordaland fylkeskommune v/regionalavd.. Kr klimabudsjettet i 2013 Oppstart/ framdrift KVU for Bergensområdet vil vere eit sentralt grunnlag for planarbeidet. Tiltak 5.5 Tilrettelegging for digitale møte i fylkeskommunale bygg 18 skular og 5 OT/PPT har videokonferanseutstyr. Fylkeshuset har tre møterom med videokonferanseutstyr. Videokonferanse kan arrangerast på tvers av ped.nett, adm.nett og PPT-nett. Berbart streaminutstyr er anskaffa. Utstyret vert oppgradert i 2012 med Smart Boards. I 2013 vil hovudvekta vere på opplæring og tilvenning i kvardagen for å få auka

18 bruk av utstyret og mindre reising. Det kan vere aktuelt med ei særskild kampanje med dette formålet. Tiltaket er i samsvar med den nye IT-strategien for Hordaland fylkeskommune. Undersøke i kva grad kommunane i Hordaland har videokonferansemulegheiter og vurdere tiltak. Hordaland fylkeskommune v/organisasjonsavdelinga, IT-seksjonen over klimabudsjettet i 2012 til oppgraderinga. Interne kostnader i Hordaland fylkeskommune i Tilgang til videokonferanseutstyr og aktiv opplæring og påverknad for å ta utstyret i bruk. Oppstart/ framdrift Starta i Held fram i 2011 og Vidareførast 2013 Tiltak 5.7 Oppstart/framdrift Forsøk med sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen For å betre framkomsten for kollektivtransport er sambruksfelt på hovudinnfartsårene eit viktig tiltak. Fylkesutvalet og Bergen bystyre har vedteke at det skal gjennomførast forsøk med sambruksfelt, og sambruksfelt er også omtala (på side 9) i byrådserklæring av Arbeidet med innføring av sambruksfelt på dei fire hovudinnfartsårene har vara i fleire år. Med bakgrunn i omsyn til trafikktryggleik er det i fyrste omgang berre aktuelt med eit forsøk med sambruksfelt på søndre innfartsåre (Fjøsangerveien). Det ligg no føre kartleggingsarbeid og analyser av moglege konsekvensar av innføring av sambruksfelt. Per hausten 2012 er Hordaland politidistrikt negativ til innføring av forsøk med sambruksfelt på søndre innfartsåre. Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune arbeider framleis med å få godkjenning for innføring av ei prøveordning med sambruksfelt. Statens vegvesen og Politiet. Vegdirektoratet, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune. Søndre innfartsåre er eit statleg ansvar og finansieringa må vere statlege midlar Det er avgjerande for iverksetjing av tiltaket at politiet vurderer trafikktryggleiken som tilfredsstillande. Igangverande prosess for å få godkjenning for innføring av forsøk. Tiltak 5.8 Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen - Oslo Flyruta mellom Bergen og Oslo er Europas 3. mest trafikkerte, og kjelde til store inntekter for Avinor. Flytrafikk er også ei stor kjelde til utslepp av klimagassar. For at tog skal kunne erstatte fly som førstevalet for reiser mellom Bergen og Oslo, må reisetida reduserast kraftig. I 2012 kom det fortgang i arbeidet med dobbeltspor på strekninga Arna-Bergen. Det må i 2013 arbeidast for at andre vedtekne tiltak på Bergensbanen blir realiserte: Ringeriksbanen, fleire kryssingsspor, fjerning av plankryss og opprusting av skinnegangen. Dette krev eit kontinuerleg politisk press på sentrale statlege styresmakter, slik at Bergensbanen ikkje vert nedprioritert i høve til det sentrale austlandsområdet. Fylkeskommunen er medlem i Forum Nye Bergensbanen. For å styrka aktiviteten inn mot sentrale styresmakter har forumet no tilsett dagleg leiar. Hordaland fylkeskommune

19 Oppstart/ framdrift Tiltak 5.9 Forum Nye Bergensbanen, Business Region Bergen, Bergen kommune, Bergen Næringsråd m.fl. Drift Starta i 2011, held fram. Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar Gjennom Bergensprogrammet vert det arbeidd for etablering av sikker sykkelparkering ved kollektivterminalar og andre viktige målpunkt innanfor kommunen. Sikker sykkelparkering er i dag etablert på jernbanestasjonane i sentrum og i Arna i regi av Jernbaneverket, samt ved kollektivterminalen på Nesttun, i regi av Bergen kommune. Det vert også arbeidd med å få etablert sikker sykkelparkering ved Bygarasjen, på Nøstet og ved Lagunen storsenter. Det vert arbeidd med fleire ulike løysingar for sikker sykkelparkering i Bergen sentrum. I resten av fylket vil sikker sykkelparkering i hovudsak vera retta mot regionsentra, som ei oppfølging av Regional transportplan sitt tiltak Utvikling av regionsentra som trafikale knutepunkt. Utover dette skal det alltid leggast til rette for sikker sykkelparkering ved etablering av innfartsparkering og ved opprusting av kollektivterminalar. Tiltaket bør sjåast i samanheng med tiltak Hordaland fylkeskommune v/samferdselsavdelinga og Eigedomsseksjonen Bergensprogrammet, Kommunane, Statens Vegvesen, Jernbaneverket Klimabudsjettet: i 2013 Tilstrekkeleg areal må sikrast i planar og i prosjektering Oppstart/ framdrift Oppstart 2012 Tiltak 5.11 Pilotprosjekt Gangbar tettstad For å nå målet om auking av reiser til fots må det rettast fokus på god planlegging og tilrettelegging for å oppnå tettstader som er så kompakte at det vert naturleg å gå. Opparbeiding av gangvegar og snarvegar vil vere sentralt. Gjennom pilotprosjekt retta mot ein eller to konkrete tettstader, vil ein få konkrete resultat, gode døme og retta fokus mot meir miljøvenleg transport.. Aktuelle tettstader er Vossevangen og Leirvik, med Granvin som mini-døme. Planseksjonen opprettar kontakt med aktuelle kommunar og utarbeidar prosjektplan i tett samarbeid med kommunen. Kommunen med aktuelle støttespelarar står for den praktiske gjennomføringa på kommunenivå. Planseksjonen vil med støtte frå kommunen vidareformidle erfaringane i frå prosjektet slik at prosjektet kan fungere som døme på korleis tettstadar kan bli meir gangbare. Hordaland fylkeskommune ved planseksjonen for prosjektet på overordna nivå. Pilotkommunane for praktisk gjennomføring på kommunenivå. Pilotkommunane. Statens vegvesen om relevant for pilotkommunane. 2013: Kr ,-. Hordaland fylkeskommune, klimabudsjettet Kritisk suksessfaktor Kommunar som ynskjer å vere med i prosjektet, har prosjekt av god nok kvalitet til å kvalifisere for støtte og har kapasitet til praktisk gjennomføring. Interne personalressursar på planseksjonen til oppfølgingsarbeidet. Midlar over klimabudsjettet for å finansiere prosjektet også i Oppstart/ framdrift Oppstart h Held fram i heile 2013

20 Tiltak 5.12 Mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet Mobilitetsrådgjeving har som målsetting å påverke reisa før den starter ved bruk av «mjuke» verkemiddel. Mobilitetsrådgjeving skal ved bruk av informasjon, kampanjar og andre tiltak bidra til overgang frå bilbruk til meir miljøvenleg transport. Arbeidet med å etablere mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet er i sluttfasen. Arbeidsgruppa har utarbeidd eit notat der organisering og finansiering av mobilitetsrådgjeving vert drøfta. Klimarådet har fått orientering om arbeidet. Det vil bli lagt fram ei politisk sak. Hordaland fylkeskommune v/samferdselsavdelinga Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga, Statens vegvesen, m.fl. Kr frå Klimaplanen At det vert avsett tilstrekkeleg med ressursar/kompetent personell frå dei involverte etatane. Oppstart / framdrift 2013 Tiltak 5.14 Differensierte bompengar Køprising og tidsdifferensierte bompengar er moglege tiltak for å redusera bilbruken i rushtida, men som det ikkje er lokalpolitisk oppslutnad om å nytta i Bergen. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har i tiltaksplanen knytt til belønningsavtalen gått inn for å bruke prismekanismen meir direkte mot bruken av køyretøy med høge NO 2 utslepp - ved hjelp av lågutsleppssoner og ev. ved å miljødifferensiera bompengetakstane. Vegdirektoratet har i brev til Samferdselsdepartementet argumentert for at lågutsleppssoner er ei betre ordning enn miljødifferensierte bompengar. Samferdselsdepartementet har avvist Vegdirektoratet sitt forslag til ein heimel for lågutsleppssoner, og har gått i mot å differensiera takstar basert på miljøeigenskapane til køyretøya, implisitt også mot miljødifferensierte bompengar. I St. Prp. nr er det køprising og tidsdifferensierte bompengar som er nemnt som lokale tiltak mot NO 2 utslepp. Det er naudsynt med konsistens mellom bruk av verkemiddel, miljømål og klimamål. Framtidig takstnivå for trafikantbetaling må vurderast kontinuerleg i høve til trafikkutviklinga. Oppstart/ framdrift Bergensprogrammet (Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen) Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif), TØI, m.fl. Politiske vedtak. Kontinuerleg. Tiltak 5.15 Infrastruktur for elbilar Med hurtiglading kan elbilar køyre om lag som ein vanleg bil, berre med 30 minutt stopp kvar tiande mil. Hordaland fylkeskommune, BKK, SKL, Voss Energi, grunneigarar og kommunar har samarbeidd om å bygge hurtigladestasjonar i Bergen, Halhjem ferjekai, Leirvik, Dale, Voss og Knarvik i 2011/2012. Transnova har gitt støtte til 5 av dei 6 hurtigladepunkta. Fylkesutvalget har vedtatt utbygging av hurtiglading i Norheimsund, Eidfjord, Odda, Etne, Straume og Matre. Planen er å få dette gjennomført i 2013, slik at

21 den grunnleggande infrastrukturen for elbilar i Hordaland kjem på plass. På initiativ frå Hordaland fylkeskommune har AU i Vestlandsrådet vedteken hurtiglading om lag kvar tiande mil langs E39 frå Stavanger til Kristandsund. Dette er fullført i 2012 frå Stavanger til Bergen. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommunar har i 2012 starta arbeidet med sikte på å få etablert dette i sine fylke i Med hurtigladestasjon på Eidfjord i 2013, vert det mogleg å køyre elbil frå Bergen til Oslo over riksvei 7, med hurtiglading om lag kvar tiande mil. Det er også trong for auka utbygging av normalladepunkt og P-plassar for el-bil i samsvar med FUV-vedtak 24.mai Hordaland fylkeskommune BKK og Vestlandsalliansen (energiselskap i BKK-gruppen), andre kraftselskap, fylkeskommunar på Vestlandet, Transnova, Statens vegvesen, private aktørar Finansiering: Spleiselag etter avtale. Kostnad for HFK 2012: Fylkeskommunal finansiering 2012: Klimabudsjettet 2012 kr FUV-120/12 sak kr f Frå FT-tilleggsløyving til klimaplanen kr Finansiering frå klimaplanen i 2013: kr Pådriv frå HFK Oppstart/ framdrift Er i gang frå Tiltak 5.16 Biogassbussar i Hordaland Skyss har starta opp eit prosjekt som har til hensikt å leggje til rette for at gassbussar kan driftast med biogass. Den 29. august 2012 fatta fylkesutvalet følgjande vedtak i sak 194/12: «Fylkesutvalet ber administrasjonen initiere eit samarbeid med Bergen kommune med det føremål at biogass frå Rådalen kan leverast til gassbussane i Bergen i tråd med reglane om eigenregi». Det skal gjennomførast forhandlingar med Bergen kommune. Hordaland fylkeskommune v/samferdselsavdelinga/skyss Bergen kommune Uavklart. Transnova kan vere ei kjelde til finansiering. Om biogassanlegget vert realisert og at HFK og BK kan einast om vilkåra. Oppstart/ framdrift 2014 Tiltak 5.17 Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar Fylkesutvalet vedtok i mai 2012 å starta opp hovudprosjekt for implementering av miljøvenleg framdriftsteknologi i ferje- og snøggbåtdrifta i fylket. Snøggbåtsambandet Kleppestø-Nøstet skal ha prioritet i framdrifta av prosjektet. For snøggbåtruta Kleppestø-Nøstet legg fylkesutvalet til grunn at det skal nyttast forhandla prosedyre som konkurranseform. Fylkesutvalet ber òg fylkesrådmannen gå i dialog med næringsklynga Marin Clean Tech West på korleis eit demonstrasjonsprosjekt for snøggbåtar kan gjennomførast som eit utviklings- og demonstrasjonsprosjekt delfinansiert gjennom det offentlege verkemiddelapparatet. Erfaringane frå prosjektet bør nyttast i utarbeiding av framtidige anbod. På denne måten er dette prosjektet ei konkretisering av tidlegare tiltak 7.4 «Bruk av utviklingskontraktar for

Handlingsprogram. Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Handlingsprogram. Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Handlingsprogram Klimaplan for Hordaland 2010-2020 2012 Innleiing Handlingsprogram 2012 er det andre handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1, og er ei revidert utgåve av handlingsprogram

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 1 2 Tema i planen 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Energi 5. Forbruk og avfall 6. Bygningar 7. Arealbruk og transport 8. Næringsutvikling 9. Klimatilpassing

Detaljer

Handlingsprogram 2013. Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Handlingsprogram 2013. Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Handlingsprogram 2013 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Forord Handlingsprogram til klimaplan for Hordaland vart vedteken første gong i oktober 2010, og gjaldt for 2010-2011. Handlingsprogram for 2012

Detaljer

Handlingsprogram 2014. Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Handlingsprogram 2014. Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Handlingsprogram 2014 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Framsidefoto: «Hunter» Fotograf: Pål Hoff Klimaplan for Hordaland 2010-2020: Handlingsprogram 2014 3 Forord Handlingsprogram til klimaplan for Hordaland

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Fylkesvaraordførar Tom-Christer Nilsen, 1.nov. 2010 1 2 Innhald Samandrag 1. Innleiing 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Samarbeid og verkemidlar

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Klimaplan for Hordaland 2010-2020 v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Hordaland fylkeskommune - organisering Administrativ hovudstruktur i Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Regional plan Plan-

Detaljer

KLIMAPLAN FOR HORDALAND FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014. Forord

KLIMAPLAN FOR HORDALAND FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014. Forord KLIMAPLAN FOR HORDALAND FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014 Forord Tiltak som er fullført eller utgår er strøket av lista. Difor manglar nokre numre innimellom.. Dette utkastet til handlingsprogram 2014

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK Miljømessig bakgrunn for klimaplanen Miljøbelastning Grense for hva naturen

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

1 av 40. Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Versjon 19.09. 2011)

1 av 40. Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Versjon 19.09. 2011) 1 av 40 Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Innleiing Handlingsprogram 2012 er det andre handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1, og er ei revidert utgåve av handlingsprogram

Detaljer

Infrastruktur for elbilar i Hordaland

Infrastruktur for elbilar i Hordaland Infrastruktur for elbilar i Hordaland Klimarådet 8.6.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen Nokre elbilfakta Status 2012: Fins elbilar som er jamgode med fossilbilar på pris, kvalitet og tryggleik.

Detaljer

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

«El 39» og erfaringar frå Hordaland

«El 39» og erfaringar frå Hordaland «El 39» og erfaringar frå Hordaland Infrastruktur for elbilar, Molde 25.10.2012 Per Svae Klima og naturressursseksjonen, Hordaland fylkeskommune Elbilar og lading Hordaland fase 1: Normallading: Omlag

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Kollektivseminar Kollektivstrategi for Hordaland Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Dagsorden 10:00 Velkomen Skyss og kollektivtrafikken i Hordaland Oddmund Sylta 12:00 Lunsj Brukervennlig og forenklet

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Verbalforslag budsjett 2016

Verbalforslag budsjett 2016 : - Side 1 av 6 Verbalforslag budsjett Opplæring og helse Auka gjennomførings grad i den vidaregåande skulen Auke gjennomføringsgraden frå 70% til 80% Dette skal reflekterast i årsbudsjettet Notat som

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 21 Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOPI AV VEDTAK: Komite for miljø og samferdsel 21.02.00 Ottar Tangen og Cathrin Rustøen (FRP) sette fram slikt alternativt forslag til

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)...

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... Handlingsprogram for klima og energi 2016 Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... 4 Gjennomføring i partnarskap... 5

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Mobilitetsplan for fylkeshuset v/spesialrådgjevar klima Magnar Bjerga

Mobilitetsplan for fylkeshuset v/spesialrådgjevar klima Magnar Bjerga Mobilitetsplan for fylkeshuset v/spesialrådgjevar klima Magnar Bjerga Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplanen hovudkapittel 1. Samarbeid og verkemidlar 2. Energi 3. Forbruk og avfall 4. Bygningar

Detaljer

Regionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet

Regionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet Regionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet - Føringar - Regionale roller og oppgåver - Føresetnader i Sogn og Fjordane Synnøve Stalheim fylkeskommunen Føringar -Statlige planretningslinjer

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan Oppdragsgivar: Oppdrag: Hordaland fylkeskommune 518660 Arbeid med klimaplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddny Grete Råd, Ole Gaute Hovstad Astrid Rongen KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK INNHALD

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/11270-1 Saksbehandlar: Gudrun Mathisen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.02.2014 Klimaplan for Hordaland 2014-2030. Høyringsutkast Samandrag Klimaplan

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Handlingsprogram 2010-2011. Forslag til. Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1 av 37

Handlingsprogram 2010-2011. Forslag til. Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1 av 37 Klimaplan for Hordaland (2010-2020) Forslag til Handlingsprogram 2010-2011 1 av 37 Innleiing Dette er første generasjons handlingsprogram til Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1. Handlingsprogrammet

Detaljer

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om .. Det andre jeg skal si noe om Miljømerking og miljøsertifisering Kvifor? Tiltaket treff vanlege folk, på ein positiv måte. Når mange gjer litt, monnar det til saman. Strakstiltak - Ikkje lang planlegging

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Arbeidsverkstad 1 Gruppe A

Arbeidsverkstad 1 Gruppe A Arbeidsverkstad 1 Gruppe A Beslutningsgrunnlag i gode prosessar Introduksjon: 1. Deltakarane presenterer seg kort og informerer samtidig om dei har eit konkret prosjekt enten i gang eller under planlegging

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302651-1 Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.03.2013 SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

INFRASTRUKTUR FOR ELBILAR

INFRASTRUKTUR FOR ELBILAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201208674-3 Arkivnr. 734 Saksh. Gudrun Mathisen, Tale Halsør, Per Svae Saksgang Fylkesutvalet Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Kostnader for bussar i kø i Bergensområdet

Kostnader for bussar i kø i Bergensområdet SKYSS Arkivnr: 2014/278-34 Saksbehandlar: Gudrun Einbu Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 06.09.2016 Fylkesutvalet 21.09.2016 Fylkestinget 04.10.2016 Kostnader for

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: 14.03.2017 Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Klimatilpasning - en ny type utfordring eller nok et krav

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi. Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima og energi. INNHALDSLISTE. 1.0 BAKGRUNN...3 planprogram...3 2.0 RAMMER FOR PLANARBEIDET....3 Lovgrunnlag og overordna føringar....3 3.0 PLANOMFANG...4

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD 1. Mål og rammer 1.1 BAKGRUNN Stord kommune signerte 22.januar 2013 avtale om Stord som sykkelby. Avtalen er mellom Vegvesenet, Hordaland Fylkeskommune og Stord kommune.

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201007745-19 Arkivnr. 831 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.10.2011 13.10.2011 TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Kor tversjon av Klimaplan for Hordaland 2010-2020. Du finn heile plandokumentet og annan informasjon på: w w w.hordaland.no/ klima Foto: Øystein Klakegg Vi må tore å satse

Detaljer

Arkivsak: 201112853-2 FYLKESRÅDMANNEN: 12. JANUAR 2012

Arkivsak: 201112853-2 FYLKESRÅDMANNEN: 12. JANUAR 2012 Arkivsak: 201112853-2 FYLKESRÅDMANNEN: 12. JANUAR 2012 Kultur- og ressursutvalet ba i møte 11.02.12 om rapport om bruk av Miljøposten i Fylkesbudsjettet. Denne posten har gått under namnet Lokal Agenda

Detaljer

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste Valnemnda Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Valnemnda... 2 Grieghallen IKS - skiping av selskap, kjøp og

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEREFERAT. Kultur- og idrettsavdelinga. Styremøte 29. april 2011: Godkjenning av referat frå sist møte. Møteinnkalling.

HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEREFERAT. Kultur- og idrettsavdelinga. Styremøte 29. april 2011: Godkjenning av referat frå sist møte. Møteinnkalling. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga MØTEREFERAT Referat frå: styremøte i Vestkystparken Møtedato: 29. april 2011 Tid: 0900-1100 Møteleiar: Hilde Gunn Bjelde Møtestad: Preikestolhytta Arkivsak:

Detaljer