Handlingsprogram. Klimaplan for Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram. Klimaplan for Hordaland 2010-2020"

Transkript

1 Handlingsprogram Klimaplan for Hordaland

2

3 Innleiing Handlingsprogram 2012 er det andre handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland ( ) 1, og er ei revidert utgåve av handlingsprogram Handlingsprogrammet gjeld for Fylkesrådmannen skal årleg rapportere om aktivitetane i handlingsprogrammet. Fylkestinget oppmoder statlege styresmakter og etatar om å iverksetje dei statlege oppgåvene som står i handlingsprogrammet. Fylkestinget føreset også at kommunane i Hordaland aktivt medverkar på sine område. Dei fleste tiltaka i handlingsprogrammet er det fylkeskommunen som har hovudansvaret for, og fylkestinget vil leggje til rette for at desse tiltaka skal kunne gjennomførast i tråd med plan for framdrift. I fylkesbudsjettet 2012 er det skissert ei langsiktig satsing på energieffektivisering av eksisterande fylkeskommunale bygningar. Fylkestinget vedtok følgjande visjon og hovudmål for klimaarbeidet i Hordaland: Visjon: Klimafylket Hordaland tar ansvar og skapar berekraftige løysingar. Hovudmål klimagassutslepp: Utslepp av klimagassar i Hordaland skal reduserast med 22 % innan 2020 i høve til 1991 (30 % i høve til 2007) og 30 % innan 2030 i høve til Hovudmål energi: Energibruken skal reduserast og gjerast berekraftig gjennom effektivisering og bruk av ny fornybar energi. Innan 2030 skal energibehovet til alle føremål i hovudsak dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Hovudmål klimatilpassing: Hordaland skal vere best mogleg budd på klimaendringane, og klimatilpassing skal baserast på føre-var-prinsippet, forsking og kunnskap om lokale tilhøve. TEMA I HANDLINGSPROGRAM 2012: 1) Samarbeid og verkemidlar (8 tiltak) 2) Energi (1 tiltak) 3) Forbruk og avfall (3 tiltak) 4) Bygningar (11 tiltak) 5) Arealbruk og transport (17 tiltak og 5 retningsliner) 6) Næringsliv (8 tiltak) 7) Teknologi og klimautfordringar (7 tiltak) 8) Klimatilpassing (8 tiltak) Det er til saman 63 tiltak og 5 retningsliner i handlingsprogram Kvar einskild av desse tiltaka og retningslinene blir nærmare omtala seinare i dokumentet, men først følgjer ei kort oversikt over alle tiltaka i Klimaplan for Hordaland ( ) vart vedteken av fylkestinget 8. juni 2010 (sak 23/10). 1 av 36

4 Den 14. desember 2011 fatta fylkestinget følgjande vedtak i sak 72/11 Klimaplanens handlingsprogram 2012: 1. Fylkestinget vedtek Klimaplanens handlingsprogram for 2012 slik det går fram av saka. 2. Økonomiske rammer for gjennomføring av tiltak i 2012 vert å ta stilling til i samband med handsaming av fylkesbudsjettet for Olje skal ikkje vere førstevalet for oppvarming av fylkeskommunale bygg, sjølv om det i periodar kan vere det billegaste alternativet. Vi må likevel behalde oljefyringsanlegg som beredskap og for topplast. 4. Bruk av restriktive tiltak så som tidsdifferensierte bompengar eller køpris er vedtatt i fylkeskommunen og er eit av dei tiltaka som er dokumentert å ha størst effekt på miljø og luftkvaliteten spesielt i byar. Dette må innarbeidast som eitt av dei viktigaste tiltaka i klimaplanen. 5. Fortetting må skje langs alle typar kollektivårer. 6. Følgjande endringar vert innarbeidd i sluttdokumentet: a) Det vert oppretta eit nytt tiltakspunkt under tema 5 som lyder Framlagt ein fagrapport (moglegheitsstudie) for overgang frå fossil til fornybare og berekraftige drivstoff for rutebussar i Hordaland med oppstart Ein skal ta med seg det føregåande arbeidet på dette feltet. b) Hordaland fylkeskommune bør bidra til at ZEB sitt forskingsprosjekt med bygging av framtidsretta bustader vert lokalisert i Hordaland. c) Hordaland fylkeskommune vil prioritere utvikling av ytterlegare miljøteknologibedrifter i tilknyting til den nye teknologien med Testsenteret på Mongstad og (p.7.1 i HP). d) Få på plass eit sjøareal som kan fungere som testsenter for utvikling av havvindmøller (p.7.5). e) Samla plan for klimatiltak i landbruket. 7. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere nødvendige justeringar i handlingsprogrammet. Vedtaket er innarbeida i handlingsprogrammet. 2 av 36

5 TILTAKSOVERSIKT 2012: TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Tiltak 1.3 Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Tiltak 1.4 Indikatorar, evaluering og rapporteringssystem for klimatiltak Tiltak 1.5 Kursing om klimaplan og klimatiltak for politikarar Tiltak 1.6 Statleg kjøp av lokale klimakvotar Tiltak 1.7 Klimafond for Hordaland vurdere Tiltak 1.8 Opplæring av ungdom i klima og miljø TEMA 2 Energi Tiltak 2.1 Smart nett forstudie TEMA 3 Forbruk og avfall Tiltak 3.1 Miljøsertifisering av Hordaland fylkeskommune Tiltak 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland Tiltak 3.3 Samarbeid om betre regional avfallshandtering TEMA 4 Bygningar Tiltak 4.1 Oljefri.no Tiltak 4.2 Tre i sentrum Tiltak 4.3 Kartleggje ENØK-potensialet i Hordaland Tiltak 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring Tiltak 4.5 Styrkje fagspesifikk etterutdanning for handverkarar i Hordaland innanfor temaet energisparing Tiltak 4.6 Kompetansesenter for energieffektivisering Tiltak 4.7 Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg Tiltak % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Tiltak 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg Tiltak 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og HFK. Tiltak 4.11 ZEB-prosjektet TEMA 5 Arealbruk og transport Tiltak 5.1 Kartlegging av jordressursane i Hordaland Tiltak 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane. Eksempelsamling. Tiltak 5.3 Lokalisering av utbyggingsområde i høve til kollektivtilbod. Rettleiar Tiltak 5.4 Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet Tiltak 5.5 Tilrettelegging for digitale møte i fylkeskommunale bygg Tiltak 5.6 Klimavenleg transport i Regional transportplan (RTP) Tiltak 5.7 Forsøk med sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen Tiltak 5.8 Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen - Oslo Tiltak 5.9 Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar Tiltak 5.10 Sikker sykkelparkering ved fylkeskommunale verksemder Tiltak 5.11 Pilotprosjekt Gangbar tettstad Tiltak 5.12 Moglegheitsstudie mobilitetsrådgjeving i Hordaland Tiltak 5.13 Rettleiar for parkeringsnormer i kommunane Tiltak 5.14 Differensierte bompengar Tiltak 5.15 Utbygging av hurtigladestasjonar for elbilar 3 av 36

6 Tiltak 5.16 Tiltak 5.17 Moglegheitsstudie frå fossile til fornybare drivstoff i rutebussane Pilotprosjekt batteriferje TEMA 6 Næringsliv Tiltak 6.1 Miljøsertifisering av bedrifter Tiltak 6.2 Fôr til oppdrettslaks Tiltak 6.3 Klimaforbetringar i fiskeflåten Tiltak 6.4 Meir effektiv utnytting av nitrongen (N) Tiltak 6.5 Meir fôr frå utmark redusert nitrogenbehov Tiltak 6.6 Auke motivasjonen og kunnskapen i landbruksnæringa Tiltak 6.7 Biogassproduksjon ved anaerob nedbryting av gjødsel Tiltak 6.8 Samla plan for klimatiltak i landbruket TEMA 7 Teknologi og klimautfordringar Tiltak 7.1 Satsing på teknologiutvikling ved Mongstad Tiltak 7.2 Bruk av naturressursar til fornybar energiproduksjon Tiltak 7.3 Kraftverkskip basert på brenselcelle Tiltak 7.4 Bruk av utviklingskontraktar for miljøvenleg teknologi Tiltak 7.5 Identifisering av gode lokalitetar for vindkraft og småkraft Tiltak 7.6 LED teknologi i fylkeskommunal regi Tiltak 7.7 Oppbygging av kunnskap om klima og klimateknologi hjå ungdom TEMA 8 Klimatilpassing Tiltak 8.1 Fagmøte om kartlegging og overvaking av naturmangfald på Vestlandet Tiltak 8.2 Erfaringar frå MARE-prosjektet Tiltak 8.3 FoU-prosjekt plan, beredskap og klimatilpassing Tiltak 8.4 Klimaendringar som tema i kommunale arealplanar Tiltak 8.5 Betre oversikt over skred- og flaumfare i kommunane Tiltak 8.6 Fagmøte om klimatilpassing av landbruket på Vestlandet med utgangspunkt i Hordaland. Tiltak 8.7 Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på Vestlandet med utgangspunkt i Hordaland Tiltak 8.8 Klimautfordringar og klimatilpassing i regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. 4 av 36

7 TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Strategi 1A: Gjennomføring av Klimaplan for Hordaland Delmål 1.1: Effektivt samarbeid om oppfølging og gjennomføring av handlingsprogrammet for Klimaplan for Hordaland Strategi 1B: Utvikle og ta i bruk nye verkemidlar Delmål 1.2: Utvikle og ta i bruk nye verkemidlar for å nå klimamåla Strategi 1C: Kunnskap, kompetanse og samarbeid med særleg vekt på ungdom Delmål 1.3: Ungdom i Hordaland skal ha nødvendig informasjon, kunnskap og kompetanse til å gjere miljøvenlege val som forbrukarar og framtidige produsentar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Klimaråd Hordaland vart etablert januar Mandat: Klimarådet skal medverke til å nå nasjonale og globale klimamål, måla i Klimaplan for Hordaland og måla i dei kommunale klima- og energiplanane. Klimarådet skal vere ein møteplass for politikarar i Hordaland og ein stad for utveksling av idear og erfaringar med klimaarbeid. Det skal medverke til synergieffektar på tvers av kommunegrenser og forvaltingsnivå og gjere klimafylket Hordaland endå meir synleg, slagkraftig og resultatretta i klimaarbeidet. Klimarådet skal ta opp klimasaker generelt, og spesielt saker av politisk interesse for Hordaland og hordalandskommunane. Det skal ta opp tiltak i Klimaplanens handlingsprogram og kommunale klima- og energiplanar der politisk initiativ kan medverke til betre måloppnåing og resultat. Det kan samarbeide med andre nettverk og fora med tilsvarande føremål Klimarådet er sett saman av politiske leiarar frå desse organa: Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Kommunane i Hordaland representert ved dei interkommunale regionråda Kommunar som ikkje deltek i eit interkommunalt råd i Hordaland Kvart organ peiker ut ein fast representant og ein vararepresentant til å delta i Klimarådet. Fylkeskommunen leiar Klimarådet. Hordaland fylkeskommune Kommunane og Fylkesmannen i Hordaland Klimabudsjettet 2012: kr Sjå også 1.2. Klimanettverk. Oppfylle behova som kommunar (og andre) har til å ta opp konkrete problemstillingar og kome med løysingar. Oppstart/ framdrift Starta våren 2011 Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Klimanettverk Hordaland skal medverke til å nå nasjonale og globale klimamål, måla i Klimaplan Hordaland og måla i dei kommunale klima- og energiplanane. Klimanettverket skal medverke til auka kunnskap og kompetanse, utveksling av praktiske erfaringar, utvikling av førebileteprosjekt og beste praksis. Dessutan prøve å dra nytte av synergieffektar på tvers av kommunegrenser og forvaltingsnivå og gjere klimafylket Hordaland endå meir synleg, slagkraftig og resultatretta i klimaarbeidet. Klimanettverket er for fagfolk og administrasjon i Hordaland frå desse organa: Hordaland fylkeskommune, Kommunane i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Kvar kommune peiker ut ein fast, administrativ kontaktperson, dei ordførarane som evt ønskjer å delta er også velkomne. 5 av 36

8 Hordaland fylkeskommune Kommunane og Fylkesmannen i Hordaland per år frå Hordaland fylkeskommune, klimabudsjettet. Oppfylle behova som kommunar (og andre) har til å ta opp konkrete problemstillingar og kome med løysingar. Oppstart/ framdrift Starta våren 2011 Tiltak 1.3 Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Merksemd om klimautfordringane er avhengig av at sentrale aktørar set dagsorden. Erfaringane viser at det druknar lett i andre dagsaktuelle saker og problem. Klima skal vere premissgivar og integrerast i det vanlege arbeidet. Ein må heile tida løfte fram temaet, synleggjera det og arbeide for å skape entusiasme om gode tiltak. Det er behov for å utforme ein strategi for informasjon og kommunikasjon om Klimaplan for Hordaland og skape merksemd og interesse for gode klimatiltak. Kontakt, erfaringsutveksling og samarbeid med institusjonar, nettverk og samarbeidspartnarar er sentralt i dette. Hordaland fylkeskommune over klimabudsjettet i 2012 Oppstart/ framdrift Oppstart 2011/2012 Tiltak 1.4 Indikatorar, evaluering og rapporteringssystem for klimatiltak Del A Tiltak i Klimaplanen: Eininga Analyse, Utgreiing Dokumentasjon (AUD) i Hordaland fylkeskommune har gått gjennom hovudmål og delmål i klimaplanen og vurdert mulegheitene for å nytte eksisterande statistikk for å rapportere på dette. Det er ikkje konkludert enno, men ein ser for seg at rapportering på delmålsnivå ikkje blir aktuelt før ved revidering av klimaplanen etter fire år. Rapportering på tiltaksnivå vil ha stor variasjon, frå reduserte klimagassutslepp og redusert energibruk til tilrettelegging for auka kunnskap på klimafeltet, planar og ulike utviklingsarbeid. Ikkje berre HFK treng å samle meir informasjon i høve til klimafeltet. T.d. utviklar KS i KLOKT-prosjektet klimarekneskap knytt til KOSTRA (sjå tiltak 1.6). Vestregionen (Vest for Oslo) har eit større prosjekt for å utvikle oppfølgingsverktøy for kommunale klimaplanar med vekt på intern drift. Interne klimatiltak i fylkeskommunen blir også samla og rapportert i den årlege miljørapporten og i samband med miljøfyrtårnsertifiseringa. Rapporten frå første års handlingsprogram må sjåast på som eit steg på vegen til eit rapporteringssystem for årleg, effektiv statusgjennomgang av korleis tiltaka i klimaplanen verkar. Med utgangspunkt i sluttrapportane frå KS og Vestregionen, vil administrasjonen gå vidare med dette utviklingsarbeidet i Del B Tiltak i Regionalt utviklingsprogram: Verktøy for Klimaevaluering av søknader til Regionalt Utviklingsprogram (RUP). For å kunne evaluere nytteverdien av midlar brukt til delfinansiering av prosjekt bør det utarbeidast eit betre verktøy med indikatorar i høve til t.d. positiv klimaeffekt (reduserte klimautslepp, redusert energibruk), auka kunnskap, samarbeid og klimatilpassing. Hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga KS, Vestregionen Del A: Inntil kr i Hordaland fylkeskommune, Klimaplanbudsjettet. Del B: Uavklart 6 av 36

9 Eit realistisk ambisjonsnivå i høve til kva som er mogleg å måle Oppstart/ framdrift Arbeidet er starta og blir vidareført i 2012 Tiltak 1.5 Kursing om klimaplan og klimatiltak for politikarar Det offentlege bør nytte aktivt si eigarmakt slik at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra til å redusere klimautfordringane. Nye fylkestingspolitikarar og andre offentleg oppnemnte representantar i bedrifter og selskap må få ein gjennomgang av klimaplanen, kva den inneber og kva føringar den gir for anna politisk aktivitet og styring. Fylkeskommunen v/regionalavdelinga Internt Drift Å få tid til ein gjennomgang Oppstart/ framdrift Oppstart våren Tiltak 1.6 Statleg kjøp av lokale klimakvotar Frå FT-vedtaket 8. juni 2010: Fylkestinget går inn for at det vert etablert ei ordning der staten kjøper klimakvotar frå kommunesektoren for å finansiere tiltak som gir effekt i form av utsleppsreduksjon av CO 2. KS sitt hovudstyre vedtok hausten 2010 Klokt-modellen (Klimakutt lokalt med kommunale tiltak), som likner internasjonale kvoteordningar: Ein eller fleire kommunar lagar eit klimaprogram med ei liste tiltak. Reduksjonen i klimagassutslipp vert berekna for alle tiltaka, etter ein standardisert metode. Ein uavhengig tredjepart verifiserer klimaeffekten. Fylkeskommunen samordnar forhandlingar mellom kommunane og staten om å kjøpe lokale utslepp, basert på den internasjonale kvoteprisen. Staten vel kva for tiltak den vil kjøpe. Klokt er omtalt i Klimakur KS har i samarbeid med Civitas utvikla eit dataverktøy for å berekne klimagassutslepp av standardiserte tiltak. Klimaråd Hordaland fekk ein presentasjon av dette på møte våren Effektberekningar av potensielle tiltak vert vert utført seinhaustes 2011, med siktemål å tatt opp i klimameldinga, som er utsett til Hordaland fylkeskommune er beden om å medverke i berekningane Sjå også tiltak 1.4. Tiltaket må leggjast fram som eige politisk sak til fylkesutvalet. Hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga KS og andre fylkeskommunar Eigeninnsats At sentrale politiske miljø og styresmakter forstår kor viktig dette er for kommunesektoren Oppstart/ framdrift Vidareføre utviklingsarbeidet som starta i 2011 med sikte på etablering Tiltak 1.7 Klimafond for Hordaland vurdere Fylkeskommunane Sogn og Fjordane og Oslo har oppretta eigne klimafond. Det må vurderast om vi skal gjere det same i Hordaland. Eit regionalt klimafond kan vere eit viktig signal om at Hordaland fylkeskommune gjer noko konkret med klimautfordringane, og det kan brukast som stimulans for andre, i første rekkje kommunane. Vurdering frå Økonomiavdelinga, september 2011 (sjå også Statusrapport) Før ein går inn på å vurdera å oppretta klimafond, vil ein kort definera kva type fond det kan vera tale om. Eit fond kan opprettast ved at det vert avsett ein etter måten stor sum som vert nytta som grunnkapital. Ut frå grunnkapitalen nyttar ein heile eller delar av den årlege avkastinga til tiltak. Dette er modellen som vert 7 av 36

10 nytta for Statens pensjonsfond og andre statlege font. Ein annan variant av fond er disposisjonsfond i fylkeskommunen sin balanse. i dette tilfellet set ein av unytta budsjettløyving på disposisjonsfond. Storleiken på fondet vil då svinga etter kva tiltak som er gjennomførde. Den økonomiske situasjonen for Hordaland fylkeskommune dei komande åra går fram av fylkesutvalssak 140/11 Årsbudsjett 2012/Økonomiplan Økonomiske føresetnader og rammer. Av saka går det fram at kapitalutgiftene veks meir enn ein kan rekna med i auka driftsinntekter. Dette medfører at driftsrammene for dei ulike sektorane må reduserast dei komande åra samanlikna med Det er difor ikkje funne rom for å byggja opp eit fond for klimatiltak etter modellen nemnt ovanfor som Statens pensjonsfond og tilsvarande. Så lenge fylkeskommunen samla ikkje har rekneskapsunderskot, vil det likevel vera mogeleg å setja av unytta midlar på disposisjonsfond til bruk seinare år. Ei slik avsetjing krev godkjenning i samband med rekneskapsavsluttinga dei einskilde åra. I den nemnde rammesaka er det lagt inn investeringsmidlar som følgje av klimaplanen. Innanfor samleområdet Energiøkonomisering/Klimaplanen er det forslag om å løyva 5 mill. kr i 2012, 10 mill. kr i 2013, 15 mill. kr i 2014 og 20 mill. kr i Fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag vert lagt fram om lag 1. oktober. Då vert dei årlege summane gjennomgått på nytt og forslag til bruk av midlane må konkretiserast nærare. Det må utgreiast nærare kva eit eventuelt fylkeskommunalt klimafond skal brukast til, og kva krav ein skal stille til prosjekt som kan få støtte. Oppstart/ framdrift Eit framlegg må handsamast som eiga politisk sak. Hordaland fylkeskommune, Økonomiavd. Andre fylke som har (eller har planar om å etablere) klimafond Finansiering av fondet uavklart Tiltak 1.8 Opplæring av ungdom i klima og miljø Undervisning om klima og miljø er ein integrert del av miljøsertifisering av skulane. I 2012 tar ein sikte på å arrangere ein miljødag på alle dei vidaregåande skulane med fokus på klima, som ein del av internasjonal uke. Det er også eit mål at ein i 2012 får fagutvala til å integrere undervisning om klima i fagområda, og å lage oversikt over ressursar, undervisningsopplegg og anna som lærarane kan nytte. Hordaland fylkeskommune v/opplæringsavdelinga Hordaland fylkeskommune v/ Klima og naturressursseksjonen. Miljolære.no Drift. Hordaland fylkeskommune v/opplæringsavdelinga Tilstrekkeleg engasjement hos leiarar i fagutvala, rektorar og lærarar. Oppstart/ framdrift Tiltaket er i gang og blir vidareført i av 36

11 TEMA 2 Energi Hovudmål for energi: Energibruken skal reduserast og gjerast berekraftig gjennom effektivisering og bruk av ny fornybar energi. Innan 2030 skal energibehovet til alle føremål i størst mogleg grad dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Energirelaterte tiltak inngår i dei ulike deltema. Tiltak retta mot stasjonær energibruk inngår i Tema 4 Bygningar. Tiltak retta mot mobil energibruk inngår i Tema 5 Areal og transport. Bioenergi inngår i Tema 6 Næringsliv. Tiltak som gjeld energiteknologi inngår i Tema 7 Teknologi. Strategi 2A: Energibruken i Hordaland skal endrast slik at energibruken vert berekraftig og klimavennleg Delmål 2.1: Bruken av energi i hushald, offentleg verksemd og tenesteyting skal vere minst 20% lågare i 2020 enn i Energieffektivisering skal vere førstevalet. Delmål 2.2: Bruken av energi i industrien skal effektiviserast. Energibruk til kvar produsert eining bør i gjennomsnitt reduserast med minst 20 % i 2020 i høve til Delmål 2.3: Spillvarme frå industri skal gjerast tilgjengeleg som energikjelde for anna verksemd. Strategi 2B: Hordaland sin energibruk skal i størst mogeleg grad komme frå fornybare energikjelder Delmål 2.4: Hordaland skal bruke rett energiform til rett føremål. I nybygg over 500m2 skal minst 60% av behovet til oppvarming dekkjast av annan energi enn direkte bruk av elektrisitet og fossile brensel, og innan 2020 skal det aukast til 80%. Delmål 2.5: Bruk av olje og naturgass til stasjonære føremål skal reduserast med 80% innan utgangen av 2013 (i høve til 2007) og vere heilt utfasa i Delmål 2.6: Biobrenselanlegget i Rådalen er viktig i arbeidet med å sanere oljefyringsanlegg i den tettast befolka delen av Hordaland. Fylkeskommunen vil derfor arbeide aktivt for at meir avfall vert tilført anlegget til BIR Delmål 2.7: Det offentlege bør nytte aktivt si eigarmakt slik at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra til å redusere klimautfordringane. Strategi 2C: Hordaland skal vere ein føregangsregion i produksjon av fornybar energi Delmål 2.8: Hordaland vil stimulere til utvikling, produksjon og bruk av nye fornybare energikjelder. Kompetanse, forsking og utdanning på energifeltet skal styrkjast. Verkemidlar må sikre utvikling, produksjon og tilgang til marknad/ sluttbrukar. Delmål 2.9: Hordaland skal produsere energi frå fornybare kjelder og med minst mogleg arealkonfliktar. Ein skal ta omsyn til naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Jf. Fylkesdelplan for små vasskraftverk. Delmål 2.10: Effektivisering og modernisering av eksisterande vasskraftverk Strategi 2D: Hordaland skal ha ei robust, stabil og fleksibel energiforsyning Delmål 2.11: Kraftnettet må ha kapasitet og drift som sikrar høg leveringstryggleik av elektrisitet i Hordaland. Effekttoppane i straumnettet må også kunne dempast på etterspurnadssida for å redusere fare for straumstans i høglastperiodar. Delmål 2.12 : Alle nybygg over 500 m2 skal vere lågenergihus eller passivhus og bør ha vassbåren varme. Delmål 2.13 : Det skal stimulerast til forsøksprosjekt med bygging av lågenergihus og passivhus i område der dette er eigna Strategi 2E: Energioverføring frå produsent til forbruk må skje på ein måte som minimerer energitapet. 2 2 Det er ingen delmål eller tiltak knytt til strategi 2E. 9 av 36

12 Tiltak 2.1 Smart nett forstudie Hordaland er landets største energifylke. Kraftoverføringar er eit stort tema på overordna nivå. Det har også stor betyding innanfor utbyggingsfelt og i det enkelte bygget. Kva for potensial har vi for ein meir klimavenleg og effektiv overføring av elektrisk kraft i Hordaland? Smart nett vil seie smart produksjon, overføring, lagring og forbruk av elektrisk kraft. Smarte nett kan gi ein overgang frå dagens sentraliserte og produsentfokuserte nettverk til eitt som er mindre sentralisert og meir kundeorientert. Eit smart nett er eit automatisert og distribuert energinettverk som er karakterisert av ein 2-vegs flyt av elektrisitet og informasjon og som gjer det mogleg med monitorering og kontroll av alt frå produksjon til kundebehov og individuelle maskinar. Det er no utarbeidd eit lite notat som utdjupar og konkretiserer kva Smart nett er for noko. Det vil gi grunnlag for å vurdere om / korleis vi bør arbeide vidare. Hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga i 2011, klimaplanbudsjettet Oppstart/ framdrift Oppstart hausten Mogleg vidareføring i av 36

13 TEMA 3 Forbruk og avfall Mål for forbruk: Forbruket i Hordaland skal vere dominert av varer og tenester med lågast mogleg miljøpåverknad, energibruk og klimagassutslepp. Innan 2013 skal veksten i forbruket av klimaskadelege produkt vere relativt lågare enn folketalsveksten i fylket. Frå og med 2020 skal samla forbruk av klimaskadelege produkt gå ned. Mål for forbruk Hordaland fylkeskommune: Hordaland fylkeskommune skal vere i front, stimulere til og bruke varer og tenester som har lågast mogleg miljøpåverknad, energibruk og klimagassutslepp. Mål for avfall: Utviklinga i generert mengde avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Mengda avfall til gjenvinning skal aukast til 80 % i Mål for avfall Hordaland fylkeskommune: Innan 2012 skal alle fylkeskommunale verksemder oppfylle krava til miljøfyrtårnsertifisering: kontorverksemder skal kjeldesortere 75 %, tannhelseklinikkar 70 % og skular 60 % av alt avfall. Strategi 3A: Miljømerking av varer og tenester Delmål: 3.1 Alle varer og tenester med betydelege karbonfotavtrykk som er produserte i Hordaland skal vere miljømerka innan Minst 50 % av importerte produkt og varer skal vere miljømerka i medhald av internasjonal standard innan Alle importerte varer og tenester skal ha klimagassrekneskap for transportfasen innan utgangen av Strategi 3B: Miljøsertifisering av verksemder Delmål: 3.4 Alle offentlege og private verksemder i Hordaland med minst 10 tilsette skal vere miljøsertifiserte innan Minst 25 % skal vere miljøsertifiserte innan utgangen av 2013.Minst 50 % av importerte produkt og varer skal vere miljømerka i medhald av internasjonal standard innan Strategi 3C: Redusere avfallsmengdene Delmål: 3.5 Utviklinga i generert mengde avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Frå og med 2020 skal produksjonen av avfall gå ned 3 Strategi 3D: Auke grad av materialgjenvinning og energigjenvinning av restavfall Delmål: 3.6 Mengda avfall til gjenvinning skal aukast til 80 % i Restavfall frå biogassanlegget vert brukt til gjødsel og skal i den grad det er mogleg erstatta kunstgjødsel Strategi 3E: Oppfølging av eksisterande verkemiddel 4 Tiltak 3.1 Miljøsertifisering av Hordaland fylkeskommune Fase 1 Miljøsertifisering av alle einingane i fylkeskommunen Miljøsertifisering er eit samansett tiltak som gir auka fokus på miljø og klima i dagleg drift og som skal engasjere dei tilsette i organisasjonen. Innkjøpsseksjonen og Eigedomsseksjonen er sentrale i arbeidet, mellom anna fordi sertifiseringa set krav til at varer og tenester skal vere miljømerka, og leverandørar skal vere sertifiserte. Dette gjeld også ved kjøp av transport- 3 Delmål 3.5 blir følgt opp gjennom miljøsertifisering av offentlege og private verksemder. Bergen kommune vil i samarbeid med HFK arrangere miljøfyrtårndag 2012 for å få private verksemder i Bergen kommune til å miljøsertifisere seg. Arrangementet er ope for bedrifter også frå andre kommunar. 4 blir handtert under tiltak i tema 1 Samarbeid og verkemidlar 11 av 36

14 tenester og meir klimavenleg teknologi. Arbeidet med miljøsertifisering i Hordaland fylkeskommune starta i 2009 og alle einingar deltek. Meir omfattande status må leggjast fram i eiga politisk sak. Fase 2 Oppfølging og drift er ei permanent oppgåve og må inngå som del av kvalitetssystemet. Miljøstyring er også eit krav i Miljøfyrtårnordninga. Hordaland fylkeskommune. Pådrivar, koordinering fase 1: Regionalavdelinga. for driftsfasen må avklarast. Stiftinga Miljøfyrtårn. 1,9 mill kr per år, eigen budsjettpost t.o.m F.o.m. 2012: Klimabudsjettet med kr Koordinator som driv prosessen. Oppfølging i avdelingar og i driftsfasen. Oppstart/ framdrift Starta hausten Første fase ferdig innan utgangen av Tiltak 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland 31 av 33 kommunar er med i Miljøfyrtårnordninga. Neste steg er at rådhus, skular og institusjonar m. v. vert miljøsertifisert og at kommunane bidreg med informasjon, stimulering og opplæring for å utbreie miljøsertifisering sine kommunar. På samling i klimanettverk Hordaland i september 2011 var det semje om desse prosjekta i 2012 for å gjennomføre tiltaket: - Fylkeskommunen får fram ein rammeavtale som kommunane kan nytte seg av for Miljøfyrtårn sertifisørar og konsulenttenester. - Samarbeid om sertifisering av rådhusa i Hordaland. - Fylkeskommunen som pådrivar for sertifisering av kommunale einingar i samarbeid med kommunen. Fyrst ut vert antakeleg Voss kommune. - Pilotprosjekt med samarbeid med Hardangerrådet om å gjere miljøfyrtårnsamarbeidet proaktivt overfor kommunar og næringsliv. - Spreie Hardangerrådet sin modell for miljøfyrtårnsamarbeid til andre regionråd. Fyrst ut vert antakeleg Regionrådet i Nordhordland. Hordaland fylkeskommune, kommunane. Stiftinga Miljøfyrtårn Medfinansiering Hfk, klimabudsjett 2011: Kr : kr Politiske vedtak i kommunane. Knappe ressursar i kommunane. Hordaland fylkeskommune må ha kapasitet til å vere pådrivar. Oppstart/ framdrift Starta februar Miljøsertifisering av private verksemder: Sjå kapittel 6 Næringsliv. Tiltak på delmål 3.7 er ført opp under landbruk i kapittel 6 Næringsliv. Tiltak 3.3 Oppstart/ framdrift Oppstart 2011 Samarbeid om betre regional avfallshandtering Auka regionalt samarbeid om avfallshandteringa i fylket. - Stimulere og leggje til rette for sortering av avfall frå hushald, næringsverksemder, bygg og det offentlege i eit optimalt tal på fraksjonar. - Betre ordningar for ombruk og gjenbruk av byggevarer frå riving og forbruksvarer generelt. - Stimulere til utvikling av nye metodar for energiutnytting av restavfall og distribusjon av energien fram til brukar. - Stimulere til betre regionalt samarbeid om levering og behandling av avfall i eigen region. - Påverke nasjonale rammar slik at dei fremmer gode løysingar regionalt. - Vurdere å utarbeide ein regional avfallsplan. Arbeidet bør starte med kartlegging og brukarundersøking. Hordaland fylkeskommune, kommunar, miljøverka. Kommunalt Avfallsforum Vest SIM, Fjellvar, BIR m.fl. Kommunale avfallselskap i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, drift Få satt dette på dagsorden for Kommunalt Avfallsforum Vest. På lengre sikt: Utarbeide ein regional avfallsplan som fylgjer opp Klimaplan for Hordaland. 12 av 36

15 TEMA 4 Bygningar Mål for bygningar: Energibruken i bygningsmassen i Hordaland skal reduserast med 20 % innan 2020 i høve til energibruken i Mål for bygningar Hordaland fylkeskommune: Energibruken i fylkeskommunen sin bygningsmasse skal reduserast med 12 % (om lag 2 GWh) innan 2020 i høve til energibruken i 2007 og minst 80 % av varmebehovet skal innan 2013 dekkast av annan energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel. Fossile brensel skal vere heilt utfasa innan 2020 Strategi 4A: Energieffektivisering, energikonvertering, meir miljøvenleg materialbruk Delmål: 4.1 Bruk av fossile brensel i bygningar skal reduserast med 80 % innan utgangen av 2013 og vere utfasa innan Bruk av elektrisitet til å dekke varmebehov i eksisterande bygningar skal reduserast med 10 % innan 2013 og med 20 % innan I nye bygg skal minst 60 % av varmebehovet dekkast av anna enn direkte verkande elektrisitet eller fossile brensel 4.4 Bustadmassen i Hordaland skal ha ein reduksjon i energibehov på 350 GWh fram til Fremje bruk og utvikling av miljøvenlege materiale, produkt og tekniske løysingar med låge klimagassutslepp 4.6 Stimulere til bygging av fleire passivhus og lågenergihus og at eigna bustadområde/tomter vert sette av til dette Strategi 4B: Auka kompetanse og rådgjeving Delmål 4.7 Hordaland skal ha eit komplett og operativt kompetansemiljø på energivenlege bygg og gi råd om energieffektive løysingar til huseigarar, entreprenørar, kommunar 4.8 Hordaland skal verte den fremste regionen innan energi og miljøriktig bustadbygging innan Strategi 4C: Fylkeskommunale bygg Delmål: 4.9 Fylkeskommunale bygg skal vere førebilete på miljø- og klimavenleg bygging og rehabilitering. 1. januar 2010 trådde forskrifta om energimerking av bygningar i kraft. Plikta til å merke bustader og yrkesbygg som skal seljast eller leigast ut gjeld frå 1. juli Energimerking er eit tiltak for å auke bevisstheit om energibruk i bygningar. Fylkeskommunen er i gang med implementering i eigne bygg. Framlegg til retningsliner for det vidare arbeidet med bygningar i klimaplan for Hordaland 1. Energieffektivisering bør ha førsteprioritet 2. Energikonvertering bør sjåast i samanheng med energieffektivisering. På grunn av forsyningstryggleik knytt til elektrisitet kan det vere lurt å ha behalde oljefyr for spisslast. 3. Bioenergi er ikkje avklart som den optimale framtidige løysinga, men meir som ein overgang, m.a. pga store klimautfordringar knytt til råvara. For tida er leveringstryggleik ei utfordring i Hordaland. 4. Offentlege og private aktørar bør etterspørje teknologi som gir klimavenleg retning. 5. Viktig å sjå energibruken innanfor eit område under eitt og fasilitere kjøp og sal av overskotsenergi (kulde/varme) mellom ulike bygg i nærmarknaden, t.d. ved hjelp av lokale varmesentralar. 6. Viktig kva utstyr ein har inne i bygga. For å senke kjølebehovet i passivhus og andre bygg, treng ein lågenergiutstyr inne i bygget. 13 av 36

16 7. Komfort og verdistigning er ofte viktige faktorar når private skal vurdere tiltak i eigen bustad. Viktig med info til denne gruppa også. 8. Auke bruken av energimålarar til kvar eining kan motivere til energieffektivisering eller andre tiltak. Tiltak 4.1 Oppstart/ framdrift Oljefri.no Naturvernforbundet Hordaland har utvikla klimaprosjektet oljefri.no som gjer det enklare for huslydane å erstatte parafin og oljefyr med klimavenleg varme og spare energi. Med støtte frå SFT, Miljøverndep. og Olje- og energidep. har Naturvernforbundet Hordaland utvikla ei oppgradering som også skal gjere det enklare for eigarar av større bygg å blir oljefri og energi-effektiv. Vidareføring av arbeidet med informasjon og rettleiing om energieffektivisering og energikonvertering til husstandar og bedrifter/større aktørar. Naturvernforbundet Hordaland Bergen kommune, BKK, Hordaland fylkeskommune, Fjell kommune og nye kommunar som kjem til Totalkostnad kr pr år. Medfinansiering frå Hordaland fylkeskommune, klimabudsjettet: i 2009, i 2010, i 2011, i Utvikle samarbeid med fleire kommunar. Er i gong. Venteleg vil 2012 bli siste år med delfinansiering frå HFK Tiltak 4.2 Tre i sentrum Prosjektet har i fleire år vore pådrivar for å forankre bruk av tre i bygningar i kommunane, spesielt i Bergen. Målet er å medverke til førebileteprosjekt som viser miljøvenleg arkitektur, med auka bruk av norsk trevirke og verdiskaping lokalt frå skog til produksjon. Prosjektet skal formidle kunnskap til alle ledd i verdikjeda og skape møtepunkt for produsentar, leverandørar og kundar. Fylkesmannen, landbruksavdelinga Innovasjon Norge, Vestskog BA, Granvin Bruk AS, Trefokus AS, Fylkeskommunen Totalkostnad: Kr medfinansiering frå Hordaland fylkeskommune, klimabudsjettet: kr i Det er ei utfordring å få gjennomslag for trebruk i moderne bygg hjå aktørane i verdikjeda. Det kommunale leddet har ein viktig pådrivarfunksjon, skal prosjektet lukkast. Dette krev høg trekompetanse hos kommunalt tilsette. Det må undervisast meir trerelatert stoff i utdanningsinstitusjonane. Leverandørane må tilpasse produksjonen til ein krevjande marknad. Oppstart/ framdrift Prosjektet er i gong og skal vere ferdig i Tiltak 4.3 Kartleggje ENØK-potensialet i Hordaland Kartleggje ENØK-potensialet i større bygg og bustadar i Hordaland for å medverke til å hente ut energigevinsten i etterkant. Tilsvarande er gjort i Trøndelag, og ENOVA har laga Potensial og barrierestudien. Klimasekretariatet må kome med framlegg til ev. kva ein kan gjere i Hordaland. 2012: Kr frå klimabudsjettet Få på plass finansiering Oppstart/ framdrift Vår 2012 Tiltak 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring Vidaregåande skular (VGS) byggliner, energi, vvs. Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga Relevante faginstitusjonar Hordaland fylkeskommune v/opplæring (drift) 14 av 36

17 Oppstart/ framdrift Oppstart 2012 Tiltak 4.5 Styrkje fagspesifikk etterutdanning for handverkarar i Hordaland innanfor temaet energisparing Medverke til etablering av tilbod om etterutdanning i energisparing. Bergen Tekniske fagskole tilbyr Fagteknikerstudium i Klima, Energi og Miljø (KEM). Dette studiet blir arrangert i samarbeid med Noregs Rørleggerforening, Ventilasjon, Kulde og Energi-foreningen og med Ventilasjon- Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Det er eit nettstøtta studium som går over tre år og gir 120 studiepoeng. Mange andre tilbod finst allereie via bransjeforeiningar. Ein må avklare kva behov det er for fleire tilbod. Alle som søkte KEM kom inn i 2010, 40 personar. Hordaland fylkeskommune v/opplæringsavdelinga Mulegvis Bergen Tekniske Fagskole, Høgskolen I Bergen (Ingeniørutdanninga) og Høgskulen Stord Haugesund, BAS, samt bransjeorganisasjonar, eventuelt kursverksemd ved VGS Uavklart Oppstart/ framdrift 2012 Tiltak 4.6 Kompetansesenter for energieffektivisering Skal medverke til ei bærekraftig utvikling og utbreiing av energieffektive og miljøvenlege bygningar ved å formidle kjennskap til og kunnskap om desse (m.a. passivhus) og formidle grunnleggande kompetanse byggherrar, prosjekterande, driftspersonell og utførande. Kompetansesenteret skal vere bindeledd begge vegar mellom forsking og praksis. Kompetansesenteret skal vere eit regionalt supplement til Enova si sentrale rolle. Kompetansesenteret skal vere sentrum for utvikling av eit solid nettverk av offentlege og private aktørar i byggebransjen og på sikt bli ei arbeidsgruppe med spesialkompetanse på energieffektive og miljøvenlege bygningar. Ho vil kunne fungere som ei energipatrulje som aktivt søkjer mulegheiter for å spare energi i bygningar og medverkar til å initiere pilotprosjekt. Prosjektet er tredelt 1. Utvikling og drift av energi- og klimateknisk laboratorium ved Høgskolen i Bergen 2. Undervisning, forsking og utvikling 3. Informasjonsspreiing og kompetansebygging. Når prosjektet er kome lenger må det leggjast fram eiga politisk sak. Høgskolen i Bergen, HiB Bergen kommune, Husbanken, Hordaland fylkeskommune. Har fått midlar frå Husbanken, Bergen kommune og HFk til oppstart. Vidare finansiering er planlagt. 2012: frå klimabudsjettet. Oppstart/ framdrift HiB skal utlyse stillinga hausten 2011 Tiltak 4.7 Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg Alle nye, eigne bygg skal frå og med 2013 vurderast bygd med passivhusstandard, tilsvarande eller betre. Alternative energikjelder som solenergi m.m. skal også vurderast. Eigedomsseksjonen peiker i eit notat på at energiforsyning er den store utfordringa: Bygg med vassbårne anlegg: energiforsyning i hovudsak av oljekjel og elektro kjel basert på uprioritert kraft. I bergensområde er ein del skular og fylkesbygget tilkopla fjernvarmenettet til BKK-varme. Det er teknisk muleg å tilkopla bioanlegg til eksisterande varmeanlegg. 15 av 36

18 Bygg utan vassbåren varme. i hovudsak varma opp via panelomnar og dermed utan oljeforbruk. Kan erstattast med vassbårne system som er energiforsynt via varmepumpe, biomasse, fjernvarme eller ev. varme frå solfangar. Følgjande alternativ er aktuelle for å fase ut olje: Fjernvarme førebels berre aktuelt i Bergen. Varmepumper frå luft, sjø, jord. God investering god lønnsemd viss den fungerer optimalt, krev stor kunnskap hos leverandør og driftar. Bioanlegg krev mykje oppfølging. Elektrisitet - Bruk til oppvarming er sløsing av ein svært ettertrakta energikjelde, skal fasast ut på lik linje med olje/gass. Solfangarar - Må vurderast på noko lengre sikt. Eigedomsseksjonen må vere trygg på at installasjonane fungerer, få full kontroll på dei som er gjort til no og hauste erfaring med systemløysingar og drift. Framlegg til prinsipp: På kort sikt sikra god verknadsgrad på dei oljekjelane som nødvendigvis må nyttast ennå ein del år både som grunnlast og back-up. Vurdera å få installert ennå eit bio-anlegg på nye skulen på Voss, for om muleg å få etablert eit miljø for bio-anlegg. Som prioritet 1, auke aktiviteten med energieffektivisering gjennom opplæring/kompetanse og iverksetting av Enøk-tiltak i stor stil. Gjerne med mål som er høgare enn i klimaplanen. Aktiv bruk av energioppfølgingssystemet opp mot brukar er viktig for å få henta ut den innsparinga som ligg i den haldningsmessige delen. Når vi på noko lengre sikt ser at dei investeringane vi gjer i varmepumper og bio-anlegg er som forventa, auke investeringstakten i utfasing av olje. Tilknytte mot fjernvarmeanlegg der dette er muleg. Kontinuerleg vurdering av solfangaranlegg og eventuelt sette i gang eit prøveprosjekt på dette. Vere aktiv mot Enova for å hente ut tilgjengeleg hjelp i Enøk-arbeidet. Oppstart/ framdrift Det bør leggjast fram ei politisk sak om energibruk i fylkeskommunale bygg. Fylkesrådmannen fremjer innstilling i denne saka om at olje ikkje skal vere førsteval ved oppvarming av fylkeskommunale bygg. Fylkeskommunen, ved Eigedomsseksjonen Mogleg støtte frå Enova må undersøkjast Politisk tilslutnad til prinsippa Snarast Tiltak % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Eigedomsseksjonen har fått monalag påplussing i budsjettet for rehabilitering av eksisterande bygningar deri inkludert å finne klimavenlege løysingar. Eigedomsseksjonen må utvikle ein framdriftsplan. Fylkeskommunen v/eigedomsseksjonen Frå tiltak til tiltak vil ein søkje Enova om tilskott. Budsjettforslag for 2012 og dei neste fire åra er på kr 5,10, 15 og 20 mill til føremålet. Prioritering i budsjettprosessen i komande år Oppstart/ framdrift Startar 2012 Tiltak 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg Hordaland fylkeskommune skal fremje bruk og utvikling av miljøvenlege materiale og produkt med låge klimagassutslepp i eigne bygg. Bruk av helse- og miljøfarlege stoff skal avgrensast til eit minimum 16 av 36

19 Hordaland fylkeskommune v/eigedomsseksjonen har sett ned ei arbeidsgruppe Det vil vise seg i arbeidsgruppa sitt arbeid kvar ein evt vil finne samarbeidspartnarar Uavklart. Oppstart/ framdrift Startar førebuing i 2012 Tiltak 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og HFK. Vidareutvikle arbeidet med energisparing i eksisterande bygningar i Hordaland. Tre store offentlege eigedomsinnehavarar vil samle erfaringar og vidareutvikle kompetansen i sine driftsorganisasjonar. Med planleggjing og gjennomføring av konkrete tiltak skal energibruken reduserast med 3 mill kwh til Formidling til andre aktørar i Hordaland. Fylkeskommunen v/eigedomsseksjonen. Universitetet i Bergen (UiB), Bergen kommune Totalt 1 mill over to år. Husbanken og Enova i tillegg til samarbeidspartane. Nok ressursar internt å dei tre organisasjonane til å gjennomføre kompetanseheving og optimalisere energibruken via SD-anlegga Oppstart/ framdrift Starta juni 2011 Tiltak 4.11 Oppstart/ framdrift ZEB-prosjektet HFK bør bidra til at ZEB sitt forskingsprosjekt med bygging av framtidsretta bustader vert lokalisert i Hordaland. ZEB skal ha møte og vi følgjer opp etter det. 17 av 36

20 TEMA 5 Arealbruk og transport Mål for arealbruk: Hordaland skal ha ein effektiv arealbruk som reduserer behovet for reising, stimulerer til meir miljøvenleg transport og unngår nedbygging av verdifulle areal. Mål for transport: Utslepp frå mobile kjelder i Hordaland skal reduserast med 20% i 2020 i høve til Utslepp frå vegtrafikk i Hordaland skal reduserast med 20% i 2020 i høve til 1991, og 30% innan Strategi 5A: Meir effektiv arealbruk Delmål: 5.1: Jordressursar: Jordressursane har ei viktig rolle som naturleg karbonlager og buffer mot flaum, og må i størst mogleg grad vernast mot omdisponering. 5.2: Senterstruktur: Stø opp om Hordaland sin senterstruktur. 5.3: Arealplanlegging: Hordaland sine utfordringar på arealbruk skal løysast gjennom kunnskap og samarbeid på tvers Strategi 5B: Digital kommunkasjon Delmål: 5.4: Digitale møte: Innan 2020 skal digitale møte erstatte minst 20 % av arbeidsreisene til offentleg verksemd i Hordaland. Minst 20 % av arbeidsreisene i fylkeskommunen skal innan 2013 erstattast av digitale møte. Strategi 5C: Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport Delmål: 5.5: Talet på reisande med kollektivtransport i Bergensområdet skal auke med 50 % frå 2007 til Det må utviklast strategiar og delmål for å oppnå auke i talet på kollektivreisande i resten av fylket. 5.6: Tog skal vere det mest attraktive reisemiddelet mellom Bergen, Voss og Oslo for personar og godstransport. 5.7: Innan 2020 skal godstransport som går på bane doblast, godstransport på sjø skal aukast med 20 % og godstransport på veg skal reduserast tilsvarande : Innan 2020 skal minst 20 % av persontransport ut av fylket til resten av Sør-Noreg over frå fly til buss og bane. 5.9: Innan utgangen av 2020 skal talet på reiser til fots i Bergensområdet aukast med 50 % (frå 19 % i 2008). I resten av fylket skal det aukast monaleg. 5.10: Delen av reiser med sykkel i Bergensområdet skal auke frå 3 % i 2008 til minst 10 % av alle reiser i I resten av fylket skal det aukast monaleg. Strategi 5D Avgrense biltrafikken Delmål: 5.11: Minst 70 % av alle personreiser i Bergensregionen skal i 2030 skje anten gjennom bruk av kollektivtransport eller vere basert på bruk av fornybar energi. I resten av fylket skal biltrafikken reduserast monaleg. Strategi 5E Redusere utslepp frå køyretøy og fartøy Delmål lette køyretøy: 5.12: Innan 2020 skal minst 20 % av alle lette køyretøy vere ladbare motorvogner. Resterande skal i størst mogleg grad gå på ikkje-fossile drivstoff. 5.13: Alle fylkeskommunale køyretøy skal gå på drivstoff som er mest optimalt i forhold til klima. Delmål tunge køyretøy: 5 I tillegg til fleire tiltak i handlingsprogrammet er følgjande politisk vedtekne satsingar og pågåande arbeid sentrale for å oppfylle delmål 5.7: - Vidare utbygging av Bybanen i Bergen - Fylkesutvalet vedtek på prinsipielt grunnlag å innføre tidsdifferensierte bompengar i Bergen frå (vedtak i FUV-sak 138/10) - Ny rutestruktur på kollektivtransporten som grunnlag for eit meir effektivt og attraktivt rutetilbod - Opprusting av større bussterminalar som t.d. ombygging av Bystasjonen, samt utvikling og oppgradering av terminalar, knutepunkt og haldeplassar til universell utforming - Informasjon til dei reisande og styrking av salskanalar knytt til billettering, som t.d. internett - Etablering av innfartsparkering 18 av 36

21 5.14: Alle tunge køyretøy skal over på meir klimavenlege drivstoffløysingar innan : Ved framtidige anbod på kollektivtrafikk i fylkeskommunen skal det stillast krav til bruk av fornybar energi. 5.16: Det skal innførast ei fylkeskommunal/statleg tiltakspakke med gode intensivordningar for å få fart på satsingar på klimanøytralt drivstoff som elektrisitet og biogass. 5.17: Sjøfartsnæringa i Hordaland skal ta i bruk den mest klimavenlege sjøfartsteknologien, og skal innan 2020 vere den meste berekraftige sjøtransporten i verda. Retningsline 1 Attbruk av jord Krav til forsvarleg attbruk av jord i reguleringsplanar som legg opp til omdisponering/nedbygging. Dette kan gjerast gjennom føresegner i kvar konkrete plan Retningsline 2 Lokal senterstruktur fastsetjast i kommuneplan Lokal senterstruktur med kommunesenter, kommunedelsenter og lokalsenter fastsetjast i kommuneplan. Retningsline 3 Retningsline 4 Retningsline 5 Fortetting Langsiktig utbyggingsgrense mot LNF-områda bør fastsetjast i kommuneplan, og fortetting må skje langs alle typar kollektivårer. Lokalisering Ved lokalisering av bustadutbygging og næringsområde bør nærleik til kollektivakse vektleggast. Sikre areal for sykkelvegar i kommuneplanens arealdel Gjennom kommunal planlegging skal det sikrast areal for separate og samanhengande sykkelvegar i ein avstand på minst 5 km ut frå lokalsenter og kommunesenter Tiltak 5.1 Kartlegging av jordressursane i Hordaland For å få oversikt over jordressursane i Hordaland er det trong for ei heilskapleg kartlegging av dyrka mark. Fleire kommunar har gjennomført kjerneområdekartlegging av dyrka jord og kulturlandskap i kommunen, men det er ikkje eit samla ressurskart for jordressursane i Hordaland. Med ei samla oversikt er det mogleg å følgje med på utviklinga i omdisponering av avgang av dyrka mark. Oversikten må vere tilgjengeleg på internett og er naturleg å integrera i etablerte kartbasar som til dømes kartivest.no. Kartlegginga vil også vere relevant for komande regionale planar, mellom anna regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga Fylkesmannen i Hordaland, Statens Kartverk, m.fl. 2012: Kr ,- klimabudsjettet Oppstart/ framdrift Oppstart 2012 Tiltak 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane. Eksempelsamling. Vi treng gode eksempel på fortettingsprosjekt utanom byane som stør opp under senterstruktur og effektiv arealbruk, for å visa kommunane korleis dette kan gjerast på ein god måte. Tiltaket vert sett i samanheng med Det finst eksempel på gode fortettingsprosjekt. Desse eksempla bør vidareformidlast til andre kommunar og konsulentar og vil vere ein viktig del av 19 av 36

22 rettleiingsarbeidet. Hordaland fylkeskommune Kr ,- frå klimabudsjettet Oppstart/ framdrift 2012 Tiltak 5.3 Lokalisering av utbyggingsområde i høve til kollektivtilbod. Rettleiar For å følgje opp delmålet i klimaplanen er det trong for rettleiingsmateriell retta mot kommunane og kommunal planlegging på korleis bustadbygging, næringsområde samt teneste- og servicefunksjonar bør lokaliserast i høve til kollektivtilbodet. Definering og konkretisering av omgrep og omgrep/kvalitet vil og vere ein del av dette. Rettleiingsmateriellet må utarbeidast av konsulent. Vi har allereie mange mål og delmål i regionale planar i Hordaland innanfor temaet senterstruktur. Det er kommunane gjennom si planlegging som er viktige aktørar her. Dette temaet har potensiale for betre oppfølging i kommunale planar. Temaet er stort og krevjande og det er trong for godt rettleiingsmateriell slik at dei kommunale planleggjarane får hjelp i korleis dette kan integrerast i planarbeidet på ein god måte. Det finst erfaringsmateriell frå andre delar av landet som kan nyttast, samt hos sentrale aktørar som til dømes Transportøkonomisk Institutt (TØI). Lokalisering og senterstruktur vil vere sentrale element. Rettleiingsmateriellet skal ikkje lage ny politikk, men visa korleis vedtatt politikk kan gjennomførast. Det er ikkje kapasitet på planseksjonen til å utarbeida dette, det må gjerast gjennom konsulentfirma. Oppstart/ framdrift Hordaland fylkeskommune Kr ,- frå klimabudsjettet Tiltak 5.4 Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet Planstartmøte i mai 2011, og arbeidet vil starte opp hausten Sjå eiga politisk sak. Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland, Statens vegvesen, kommunane, med fleire Oppstart/ framdrift Finansiering v/hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga. Delutgreiingar: kr over klimabudsjettet KVU for Bergensområdet vil vere eit sentralt grunnlag for planarbeidet. Tiltak 5.5 Tilrettelegging for digitale møte i fylkeskommunale bygg 18 skolar og 5 OT/PPT har videokonferanseutstyr. Fylkeshuset har tre møterom med videokonferanseutstyr. Infrastruktur er komen på plass slik at videokonferanse kan arrangerast på tvers av ped.nett, adm.nett og PPT-nett. Berbart streaminutstyr er anskaffa. Hovudvekten vidare er på opplæring og tilvenning i kvardagen for å få auka bruk av utstyret og mindre reising. Tiltaket er i samsvar med den nye IT-strategien for Hordaland fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune v/organisasjonsavdelinga, IT-seksjonen 20 av 36

Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013

Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013 Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013 pr 02.november 2012 TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Tiltak 1.3 Kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 1 2 Tema i planen 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Energi 5. Forbruk og avfall 6. Bygningar 7. Arealbruk og transport 8. Næringsutvikling 9. Klimatilpassing

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK Miljømessig bakgrunn for klimaplanen Miljøbelastning Grense for hva naturen

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Klimaplan for Hordaland 2010-2020 v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Hordaland fylkeskommune - organisering Administrativ hovudstruktur i Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Regional plan Plan-

Detaljer

1 av 40. Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Versjon 19.09. 2011)

1 av 40. Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Versjon 19.09. 2011) 1 av 40 Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Innleiing Handlingsprogram 2012 er det andre handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1, og er ei revidert utgåve av handlingsprogram

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Fylkesvaraordførar Tom-Christer Nilsen, 1.nov. 2010 1 2 Innhald Samandrag 1. Innleiing 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Samarbeid og verkemidlar

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/11270-1 Saksbehandlar: Gudrun Mathisen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.02.2014 Klimaplan for Hordaland 2014-2030. Høyringsutkast Samandrag Klimaplan

Detaljer

Handlingsprogram 2013. Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Handlingsprogram 2013. Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Handlingsprogram 2013 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Forord Handlingsprogram til klimaplan for Hordaland vart vedteken første gong i oktober 2010, og gjaldt for 2010-2011. Handlingsprogram for 2012

Detaljer

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)...

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... Handlingsprogram for klima og energi 2016 Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... 4 Gjennomføring i partnarskap... 5

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Kollektivseminar Kollektivstrategi for Hordaland Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Dagsorden 10:00 Velkomen Skyss og kollektivtrafikken i Hordaland Oddmund Sylta 12:00 Lunsj Brukervennlig og forenklet

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Handlingsprogram 2014. Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Handlingsprogram 2014. Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Handlingsprogram 2014 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Framsidefoto: «Hunter» Fotograf: Pål Hoff Klimaplan for Hordaland 2010-2020: Handlingsprogram 2014 3 Forord Handlingsprogram til klimaplan for Hordaland

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Handlingsprogram 2010-2011. Forslag til. Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1 av 37

Handlingsprogram 2010-2011. Forslag til. Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1 av 37 Klimaplan for Hordaland (2010-2020) Forslag til Handlingsprogram 2010-2011 1 av 37 Innleiing Dette er første generasjons handlingsprogram til Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1. Handlingsprogrammet

Detaljer

Arbeidsverkstad 1 Gruppe A

Arbeidsverkstad 1 Gruppe A Arbeidsverkstad 1 Gruppe A Beslutningsgrunnlag i gode prosessar Introduksjon: 1. Deltakarane presenterer seg kort og informerer samtidig om dei har eit konkret prosjekt enten i gang eller under planlegging

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Regionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet

Regionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet Regionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet - Føringar - Regionale roller og oppgåver - Føresetnader i Sogn og Fjordane Synnøve Stalheim fylkeskommunen Føringar -Statlige planretningslinjer

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

KLIMAPLAN FOR HORDALAND FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014. Forord

KLIMAPLAN FOR HORDALAND FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014. Forord KLIMAPLAN FOR HORDALAND FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014 Forord Tiltak som er fullført eller utgår er strøket av lista. Difor manglar nokre numre innimellom.. Dette utkastet til handlingsprogram 2014

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 03.09.04 013/04 SILA Kvam formannskap 07.09.04 178/04 SILA Kvam heradsstyre 21.09.04 100/04 SILA Avgjerd

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: 14.03.2017 Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Klimatilpasning - en ny type utfordring eller nok et krav

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan Oppdragsgivar: Oppdrag: Hordaland fylkeskommune 518660 Arbeid med klimaplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddny Grete Råd, Ole Gaute Hovstad Astrid Rongen KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK INNHALD

Detaljer

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

KLIMAPLANENS HANDLINGSPROGRAM 2012

KLIMAPLANENS HANDLINGSPROGRAM 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201009656-30 Arkivnr. 71 Saksh. Nybø, Karen Louise; Mathisen, Gudrun; Bjerga, Magnar; Svae, Per; Omdahl, Lene Saksgang

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Innkalling av Kraftfondsstyret

Innkalling av Kraftfondsstyret Masfjorden kommune Innkalling av Kraftfondsstyret Møtedato: 02.12.2014 Møtestad: Matre Møtetid: 15:00 Eventuelle forfall må meldast til Aina Isdal Haugland per tlf. 56166222, sms til 90717615 eller per

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Kor tversjon av Klimaplan for Hordaland 2010-2020. Du finn heile plandokumentet og annan informasjon på: w w w.hordaland.no/ klima Foto: Øystein Klakegg Vi må tore å satse

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland Eigarskapspolitisk plattform for Aurland AURLAND KOMMUNE Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire a dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING

Detaljer

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 21 Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOPI AV VEDTAK: Komite for miljø og samferdsel 21.02.00 Ottar Tangen og Cathrin Rustøen (FRP) sette fram slikt alternativt forslag til

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302651-1 Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.03.2013 SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Vår grøne. kyrkjelyd

Vår grøne. kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd ønskjer å medverke til glede, takksemd og undring i kyrkjelydane over å vere ein del av skaparverket, og å forløyse engasjement og kreativitet til å ta vare på den

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2016 3743/2016 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer